Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série IX) Rekke IX. Trykt 1939. Nr.154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937 38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Første hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. I. Données détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) - 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 160. Sjømannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'etat contre les accidents des marins. Assurances de l'etat contre les accidents des marins pé- cheurs.) - 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes et téléphones de l'etat.) - 162. Fagskolestatistikk 1935/36-4937/38. (Ecoles professionnelles.) - 163. Norges postverk 1938. (Statistique postale.) - 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrøk. Særoppgaver over hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recense- ment d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938/39. (Repartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civile.) -- 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'etat contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bois sur les - 169. fermes 1936/37.) Arbeidstiden m. v. i jordb ruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dans - 170. l'agriculture et les entreprises horticoles.),- 171. Folkemengdene be vegelse 1937. (Mouvement de la populat io n.) - 172. Norges fiskerier 1937. (Grandes pêches maritimes.) - 173. Norges handel 1938. (Commerce.) - 174. Norges private aksjebanker og sparebanker 1938. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne 1988.) - 175. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De Økonomiske enheter. (Recensement d'établissements III. Aperçu général. Lea unités économiques.) 176. Norges bergverksdrift 1938. (Mines et usines.) - 177. Norske skip i utenriksfart 1987. (Navigation extérieure de la marine nwohande -- norvégienne en 1937.) - - 178. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1987. (Rapport sur d'état sanitaire et médical 1937.) 179. Det sivile veterinærvesen 1938. (Service vétérinaire civil.) 180. Meieribruket i Norge 1938. (L'industrie laitière de la Norvège 1938.) 181. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1939. (Dette etc. des communes.) 182. Forsikringsselskaper 1938. (Sociétés d'assurances.) 183. Rekruttering 1937. (Recrutement.) 184. Syketrygden 1938. (Assuran ceøladie nationale.)
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. 4. NORGES BERGVERKSDRIFT 1939 OPPGAVER OVER BERGVERKSDRIFTEN PÅ SVALBARD FOR ÅRENE 1938 og 1939 Statistique des mines et usines en Norvège en 1939 UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMM ISJ ON.HQS,H. A SC HEHOUG; & CO. 1941
For årene 1883-1898 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. -- 1899-1903 -- IV. - -- 1904 1911 --- t) - -- 1912-1917 --- - VI. - - 191.8-1924 VII. For året 1925 VIII, nr. 3. - --- -- -- VIII, 35. 1927 If VIII, 78. 1928,, fl 105. -- 1929 - - VIII, 137. - - 1930 - VIII, 155. - - 1931,, VIII, 193. er---1932 -- IX, I) 15. - --- 1933 -a - fl IX, 42. -,, - 1934 --- -- I X, f) 69. - - 19,,5 -- -- fl I X, fl 55. - 1936 IX 121. -- -- - IX, 147. - --- 1938 - - IX, 176. Oslo 1941 Nasjonal Samlings Rikstrykkeri
Innhold. Side Innledning 1-6 Oversikt over bergverksdriften på Svalbard i 1938 og 1939 4 Bilag. Gruredrift og metallproduksjon 1920-1939 7-10 Tabeller 1939 ii -18 Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen i 1939 11 2. Gjennomsnittlig antall arbeidere og funksjonwrer og utbetalte lønninger ved malmutvinningen i 1939 11 3. Forbruk av brensel og hjelpestoff veid malmutvinningen i 1939 11 4. Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i 1939 12 5. Detaljerte oppgaver over malmutvinningen i 1939 14 6. Metallproduksjonen 1939 16 7. Antall arbeidere i året 1939 ved utgangen av hver måned 18 Bergmestrenes beretninger om bergverksdriften i dret 1939 19-55 Østlandske bergdistrikt 19 Vestlandske 24 Trondhelmske 29 N o rd la nd ske 43 Finnmark 48 Svalbard i årene 1938 og 1939 50, 52 Table des matières. Pages Introduction 1-6 Statistique des mines et usines de Svalvard 1938 et 1939. Aperçu 4 Appendice. L'industrie minière et la production des métaux 1920-1939 7-10 Tableaux pour 1939 11-18 Tableau n 1. Aperçu général de l'industrie minière pour l'année 1939 11 «2. Nombre et salaires des ouvriers et fonctionnaires dans l'industrie minière 1939 11 3. Consommation des combustibles et de la matière auxiliaire 1939 11 «4. L'industrie minière par préfectures 1939 12 «5. Données détaillées sur l'industrie minière 1939 14 6. La production des métaux 1939 16 7. Nombre des ouvriers en 1939 à la fin de chaque mois 18 I?,apports des inspecteurs des mines pour l'année 1939 (rapport (le l'inspecteur de Svalbard pour l'année 1938 et 1939)
Register til bergmestrenes beretninger. Side Alta Skiferbrudd 49 Altermark Kleberstensgrube 47 Arktik Ugol, Barentsburg 51, 54 Arktik Ugol, Grumantbyeri 52, 54 Bamble Apatitgruber Beråverks.aktie selskapet Norge A.s Bjølvefossen B jør ;lase.n Gruber BjØrnØen A Bleka Gruber A s I31å.rud Flusspatgrube Bogen Gruber 21.. 19 28 44 52, 55 21 19 43 Dale Gruber As Dale Malmfelter A..s Dalen Portland Cementfkabriks K...rlksten.sbrudd Den Ankerske Marmorforretning Det Norske Zink:kompani A.s Drag og lluriidholmen Feltspatbrud d I)unclerlancl Iron Ore Company Ltd. T, dswoll. Gullverk 14,ngze1i Kromgrube 26 20 23 47 27 47 44 Falconbridge Nikkelvers. 25 Feltspa.tkonipa.Ida A.s 23 1! elmsgrubene 20 Folldal Verk A.s 29 Fos dalen Gruber... 39 14:eØ Gruber 26 G.t.rnniel,srud Feltspatgrube 22 Gloinsrukdkollen Zinkgruber 19 G rinisrud Rutilgrube 21 Fla.dela unds Bergverk 19 IIa.rmnerfiall Dolomittbrudcl 47 I.Iurnblen Kalkstensgrube 42 JOnsknuten Flusspatgrube 20 A.s. Kalksten Killingdal Grube Kings Bay Ku+ll Comp. A.s 52, KjØde, Jacob (Kalrp Schultz, Skandsbtlkta ) 52, Kjøli Grube KjØrholt Kalks^tensbrudd As Knaben Molybdængruber Kongsberg SØlvverk A.s Kvina Gruber Laksådalen Molybdlengruber A.s... 46 La snedalen Mineralgruber 20 Side Le Talkumgrube 42 Leivset Aktiekalkbrenneri 47 Lilleberg Verk 43 Lindvikkollens Itutilgrube 21 LØkken Verk 37 Middavarre Gruber 50 As. Mineral 46 Mårnes Kvartsittbrott (Jac. Kjøde) 47 Nordland Portland Cementfabriks. Kalkstensbrudd 47 Norsk Magnesltindusktri A.s 22 Nonske Kulfelter A.s 52, 54 Ntps+ Jernverk 24 N.es MineralrnØlle 24 Orkla Grube-Akt:iebolag 37 Orkla Smelteverk 38 Porsanger Malmfelter 49 Baffineri.ngsverket A.s. Avd. Evje.. 24 Do. Avd. Bosanger 27 19 Itingeri.kes Nikkelverk 19 36 ItØds,and Gruber 40 I:tØros Kobberverk 31 23 34 55 54 35 23 25 19 25 Sella a.nninbis `Volf 'lung rub er 26 Simonsta,d Rutilgrube 24 Sjåen Jerngrube 21 S j Øflot Kalkstensgrube 41 Skaftun Kalkstensbrudd 28 Skaland Grafittverk A.s 46 StorhdØ Kisgruber A 27 Store Norske Spitsbergen Ku1- kompa,ni A.s 50, 53 Stryker Grube 22 A..s Sulitjelma Gruber 44 A.s. Sycdvarlanger 48 A.is SØftesrtad Gruber 20 A.s Tangen Bruk 42 1.8 Titania. 25 A..s. Trengereidbergets Ka1k,stensfelt 28 Tveitestå Flu sspa.tgrube 20 A.s Va.ddas Gruber 50 Vadtvedt Feltspat- og Kvartsgrube 22 Valdres Skiferbrudd 21 A.s Vigsnes Kobberverk 26 A.s VågsØy Kalkverk 42 Østlandske Steneksport 22 A.:s. Aamdals Verk 21 Årnes Kttlk:stensgrube 41
Innledning. «Norges bergverksdirift» 1939 inneholder statistikk over malmutvinningen og metallproduksjonen, beretninger fra bergmestrene og en del oppgaver over bergverksdriften på Svalbard i 1938 og 1939 foruten bergmester Gunnar Aasgaards beretning om denne. Statistikken over malmutvinningen o mfatter bare bergverk som har wept i drift i 1939. For verk hvor det utelukkende har vert vakthold, finner en nærmere opplysninger i bergmestrenes beretninger. Fra og med 1929 er bergverksskjemaet utvidet til å omfatte en del flere oppgaver enn tidligere. Av disse liar en her tatt med oppgaver over brukt hjelpestoff. I innledningen til bergverksstaitistikken 1929 er gjort nce+rmere rode for disse forandringer. Som nevnt omfatter denne statistikk også metallfremstillingen, til tross for at denne hare i mindre utstreknnig bruker norsk råstoff og således i få tilfelle er knyttet til,gruvedriften. Av metallene blir således bare selv, kobber og nikkelkobbermatte fremstilt i hytte ved gruvene. Til fremstillingen av aluminium brukes utenlandsk råstoff, og produksjonen eiv sink og ferrolegeringer bygger også vesentlig på innført råstoff. Til jern- og stålproduksjonen brukes både norsk og innført malm foruten en del skrap- og avfallsjern. seg. c..,. I dot følgende blir malmutvinningen og metallproduksjonen omtalt hver for Malmutvinningen. Pergverkene som både i 1937 og 1938 arbeidde under meget gunstige forhold. hadde også i 1939 et relativt godt ar med stigende priser fra vårmånedene r t v. Verdien av de utbrutte malmer var i alt 56.4 mill. kr. mot 57.4 mill. i 1938 og 45.0 mill. i 1937. Av de to malmer son' spiller hovedrollen i norsk bergverksdrift, svovelkis og jernmalm, ble det i 1939 utbrutt henholdsvis 1 025 000 og 1 395 000 tonn. eller litt mindre enn i 1938. På grunn ;av de h.øyere priser var dog verdien av svovelki.sproduksjonen,større i 1939 enn i 1938. Tilsammen utgjorde verdien av utbrott jernm atm og svovelkis 45.5 mill. kr., eller 80.8 pst. av den hele produksjonsverdi ved malmgruvene.
2 Også av de fleste andre m;almer (ble det utvunnet noe mindre i 1939 enn Aret før - således av kobbermalm, nikkelmalm,, sinkmalm og blyerts. FØlgende oversikt viser mengde og verdi av utvunnet malm i de tre siste år: 1937 1938 1939 Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Verdi Tonn 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. SØlvertser 14 816 458 Kobbermalm 30 687 4 436 Svovelkis, også kobberholdig 1 048 300 17 626 1 Nikkelmalm 22 147 1 208 Jernmalm og titanjernstein 1 075 658 17 862 1 Sinkmalm og blyerts 18 006 1 275 Rutil (malm og konsentrat) 187 132 Molybdenglans 573 2 006 Andre 1 ) 249 33 14 907 35!105 027 776 34 220 474 478 15 089 124 775 525 387 5 017 18 167 1 521 28 252 679 89 3 210 110 14 516 32 169 1 024 953 29 070 1 395 435 11 823 166 722 398 451 5 571 19 770 1 346 25 759 394 108 2 863 106 I alt 45 035 57 432 56 368 1 Omfatter gullkonsentrat, kromjernstein, og wolfram. På grunnlag av oppgaver fra de enkelte gruver (se tabell 5) har en regnet ut innholdet av svovel og viktigere metaller i de brutte malmer i årene 1935-1938. Malmenes innhold. Sølv Kobber Nikkel Sink Jern Svovel 1935.. 1936.. 1937.. 1938.. 1939.. Tonn 8.3 7.1 8.8 7.8 9.2 Tonn Tonn 20 514 1 235 22 607 1 270 20 744 877 21 627 1 246 20 357 1 106 Tonn 6 703 7 703 8 838 7 708 6 768 Tonn Tonn 497 297 406 273 598 686 467 265 718 238 462 590 972 089 458 090 930 213 456 817 Gruvene beskjeftiget gjennomsnittlig 6 151 arbeidere i 1939 mot 6 418 i 1938 og 5 470 i 1937. Bilagstabellene side 7 gir en oversikt over produksjon, arbeidertall etc. for en rekke år. En gjør merksam på at oppgavene til og med året 1929 også omfatter kraftverkene ved bergverkene. En viser ellers til anmerkningene under tabellene. Iden utbetalte (arbeiderlønn ved malmutvinningen var i 1939 20.60 mill. kr. mot 21.29 mill. kr. i 1938, eller henholdsvis 36.7 og 37.1 pst. av,produksjonsverdien. Til funksjonærene ble utbetalt i lønn 2.51 mill. kr. mot 2.71 mill. kr. året før. Det hele kvantum brensel og hjelpes off som ble brukt i 1939 hadde en verdi av 5.64 mill. kr., og det ble betalt i alt 3.97 mill. kr. i leie for elektrisk kraft. Tilsa m n utgjorde,disse to poster 17 pst. gav produk.sjonsver dier.
3 En viser ellers til tabellene 1, 2 og 3. Tabell 4 gir en fylkesvis oversikt over malmutvinningen, eg tabell 5 inneholder en del viktigere oppgaver for de enkelte gruver. I bilagstabellene 1, 2 og 3 vil en finne oppgaver over arbeiderantall, produksjonsmengde og -verdi i årene bakover til 1913. Metallproduksjonen. I motsetning til bergverkene har den elektrometallumiske industri Økt produksjonen i 1939. Verdien av den samlede produksjon var således 194.4 mill. kr. mot 180.7 mill. kr. i 1938. Det svarer til en stigning på 7.6 pst. Kobber- og sinkproduksjonen hadde omtrent samme omfang som i 1938, men for de fleste andre metaller og legeringer Økte produksjonen mere eller mindre. Det ble således produsert vel 31 000 tonn aluminium i 1939 mot 29 000 tonn diet Or, og fremstillin.gen av ferrolegeringer Økte fra 135 600 til 147 200 tonn. Rujerns- Produksjonen var også betydelig storre i 1939, nemlig 43 600 tonn mot 38 100 tonn året NI.. Fremstillingen Jay sølv, bly og tinn Økte også litt, mens verdien av andre produkter som bl. a. omfatter svovel, nikkelkobbermatte, kobberkonsentrat og forskjellige metallegeringer avtok fra 35.4 mill, kr. i 1938 til 34.1 mill. kr. i 1939. Dette skyldtes en nedgang i svovelproduksjonen - fra 110 800 tonn i 1938 til 90 700 tonn i 1939. I tabellen nedenfor har en stilt sammen mengde og verdi av produksjonen ved den elektrometallurgiske industri i de siste 3 år. 1937 1938 1939 Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 10(0 kr. SOlv 8 6 501 7.3 390 11.1' Kobber 8 302 8 985 10 547 8 997 10 458 Nikkel 6 740 20 149 8 467 27 705 9 121 Aluminium 23 043 36 244 29 035 45 179 31 130 Ferrolegeringer 145 154 43 256 135 627 41 561 147 186 Rujern 36 084 4 876 38 121 5 357 43 599 Sink 41 276 19 645 46 523 15 237 45 917 Bly og tinn 481 1 118 581 945 609 Svovel Andre produkter 1 ) 107 358 36 702 110 846 35 370 90 696 620 9 771 29 187 48 441 48 695 6 345 16 232 1 088 k 34 050 I alt - 171 476 180 741 104 429 Omfatter bl. a. gull, platina, palladium, kadmium, slagg og avfall, typemetall, lagermetall, kobberkonsentrat, stål, forskjellige silisiums- og metallegeringer, forskjellige mellomprodukter, karborundum, aluminiumoksyd, elektroder og elektrodemasse, og nikkelkobbermatte, et mellomprodukt ved kobber- og nikkelfremstillingen. Prisutviklingen var i 1939 gunstig og noteringene like før krigsutbruddet it til dels betydelig høyere enn i begynnelsen av året. I tabellen nedenfor gir en gjennomsnittspriser for de 9 siste år. Prisene som bygger på noteringer i London (aluminium - New York), er for rujern tatt fra K.-olninersiella Meddelanden» og
4 for de andre metaller fra den amerikanske publikasjon «The Mineral In:dustry». De priser som er føiit opp for kobber, sink og bly for 1939 er gjennomsnittspriser for de 8 første anåneder i året da det ikke foreligger noteringer etter august måned. Prisene steg imidlertid ytterligere etter krigsutbruddet. Gjennomsnittspriser. nth ern-foundry 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 Cleveland nr. 1 L 3.05 3.05 3.25 3.47 3.52 3.78 4.72 5.58 5.17 Robber, standard pr. 38.34 31 68 32.52 30.28 31.87 38.44 54.47 40.71 1 ) 42.69 Sink long 12.22 13.55 15.67 13.66 14.08 14.92 22.26 13.99 1) 13.87 Bly ton 12.96 11.91 11.67 10.94 14.24 17.60 23.33 15.27 1) 14.71 Tinn, standard 118.38 135.85 194.51 230.27 225.47 204.45 242.13 189.46 226.30 Aluminium, cents pr. pound 23.30 23.30 23.30 21.58 20.50 20.50 20.08 20.00 20.00 SØly, fence pr. standard ounce 14 60 17.84 18.14 21.23 28.95 20.07 20,06 19.53 20.57 1) Ikke notert etter august 1939. 8 måneders gjennomsnitt. Den elektrometallurgiske industri beskjeftiget gjennomsnittlig 6 072 arbeidere i 1939. mot 5 962 og 5 718 i 1938 og 1937. ArbeiderlØnnen utgjorde 24.4 mill. kr., som representerte en landel i densamlede produksjonsverdi på 12.6 pst. Utenom arbeiderne beskjeftiget denne industri 758 funksjonærer som fikk utbetalt i lønn 5.12 mill. kr. Den største utgiftspost for denne industri er råstoffene som i 1939. hadde en verdi av tilsammen 104.4 mill. kr., eller 53.7 pst. av produksjonsverdien. Videre ble det brukt elektrisk kraft til en verdi av 13.93 mill. kr. og brensel og hjelpestoff for 1.92 mill. kr. Tilsammen utgjorde disse to poster 8.2 pst. av den sli mlede produksjonsverdi. En viser ellers til tabellene 6 og 7 hvor antall arbeidere, utførte timeverk, Utbetalt arbeider- og funksjonærlønn og spesifiserte oppgaver over produksjonen og forbruk av råstoff, brensel eg hjelpestoff er gitt særskilt for kobber- og nikkelverk, aluminiumsfabrikker, ferrolegeringsfabrikker og andre metal.tprroduserende bedrift er. I bilag 5 er arbeiderantallet for årene 1913-1939 og i bilagene 6 og 7 produksjonstallene ved den elektrometallurgiske industri for årene bakover stilt sammen. Bergverksdriften på Svalbard 1938 og 1939. IfØlge bergmesterens beretning var tre kullgruver i drift i 1938 og 1939,. nemlig Store Norske Spitsbergen Kullkompani og det russiske selskap Arktik-Ugol',s gruver ved Barentsburg og Grumantbyen. Dessuten ble drift påbegynt ved A.s Norske Kullfelters Anlegg i Moskushavn hvor det ble utvunnet ca. 1 500 tonn kull i 1939. Store Norske Spitsbergen Rullkompanis. produksjon var i 1939 311 592 tonn, og ved de russiske gruver ble det brutt i alt ca. 313 000 tonn, tilsammen ca. 625 000 tonn. I 1938 var kullproduksjonen ph Svalbard 625 518 tonn og i 1937 766 135 tonn.
5 Etter bergmesterens beretning ble det i 1939 skipet i alt 611 685 tonn mat 606 000 tonn i 1938. Av den norske produksjon gikk i 1939 10 080 tonn til bruk ved gruvene, mens 298 439 tonn ble skipet til Norge. I denne oppgave over utførselen er bunkers til egne og leide skip regnet med - 17 697 tonn i 1939. I følgende tabell gir en noen viktigere oppgaver for det norske selskap i Arene 1934-1939. For dot rassiske selskap mangler en tilsvarende oppgaver. Utvinning av kull 1934 I 1935 I 1936 I 1937 I 1938 1939 Antall bedrifter Antall arbeidere i driftstiden.. Herav i gruva i dagen - ved andre arbeider Gjennomsnittl. ant. arb. i året Herav kvinner Ant. funksj. (i driftstiden) Utbetalt arbeider- og funksjonærlønn 1000 kroner Produksjon: Mengde, tonn Eget forbruk av kull, tonn Skipet i årets løp: Mengde, tonn Herav bunkers til egne og fremmede skip, tonn. 454 483 505 537 575 623 287 216 328 342 381 408 100 31 30 30 28 33 67 136 147 165 166 182 454 483 505 537 575 623 25 26 28 31 36 50 12 12 13 12 12 13 2 295 2 433 2 576 2 710 3 067 3 522 313 853 309 022 308 586 296 654 298 740 311 502 8 908 9 903 9 608 9 362 9 876 10 080 304 841 316 951 297 506 290 876 287 425 298 439 13 393 15 729 13 198 17 874 17 525 17 697 Tabellen på neste side inneholder oppgaver over produksjon og utførsel a v kull og antall personer beskjeftiget på Svalbard i en årrekke. En gjør merksain på at arbeiderantallet omfatter alle personer knyttet til bedriftene, eller personer soin står på bedriftenes lønningslister. Anleggsarbeidere er også tatt med, likesii vaktmannskaper ved gruver som ikke bar vært i drift.
6 Produksjon og utførsel av kull, personer beskjeftiget ved kulldriften. År. Utførsel av kull I alt. Herav fra norske gruver Antall personer beskjeftiget. Sommersesong Vintersesong År. Produksjon av kull i alt Utførsel av kull I alt Flerav fra norske gruver Antall personer beskjeftiget Sommersesong Vintersesong 2 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1000 kg. 1000 kg. 1 500 130 6 000 120 4 000 82 4 600 128 22 000 184 23 520 150 32 800 275 38 440 300 17 830 200 19 245 19 245 260 24 860 24 860 500 414 62 729 55 229 831 695 99 307 68 447 885 716 130.794 76 880 1 417 103.5 172 370 109 186 1 398 924 326 041 208 363 1 166 913 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1029 1930 1931 1932 1933 1934 1035 1936 1937 1938 1939 1000 kg. 1000 kg. 100 kg.? 340 942 229 596 1 522 1 194? 460 000 266 202 1 741 1 499? 413 000 286 000 1 431 578 293 904 290 340 281 340 969 753 325 425 295 729 295 729 760 615 275 019 278 849 278 849 695 606 251 186 239 719 239 719 736 439 188 419 195 530 195 530 464 441 243 095 216 103 216 103 647 671 265 705 257 120 246 960 781 1 942 426 107 353 943 280 104 2 198 1 838 532 808 453 841 304 841 2211 2260 708 801 634 819 315 951 2 260 2 300 783 851 703 676 297 506 2 320 2 353 766 135 745 000 290 876 2 545 2 470 626 518 606 000 287 425 2 350 2 316 625 000 611 685 298 439 2 665 2 459 1 1917/18, 1918/19. 2 1923/24, 1924/25 osv. En viser ellers til bergmestrenes beretninger. Statistisk Sentralbyrå i februar 1041. Gunnar Jahn. A. SkØien.
7 Bergverksdrift 1939 Ar Années År Années Bilag 1. Antall arbeidere beskjeftiget ved malmutvinningen 1920--1939. 1 Nombre d'ouvriers des mines pendant les années 1920 1939. Sølvertsen Minerai d'argent Kobbermalm og svovelkis Nikkelmalm JernmalmJ Minerai Minerai Minerai de cuivre et pyrites de nickel de fer Andre produkter 2 produits p Tond. Tunn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. 1920 1921 1922 1923 1924 1926 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 8 018 8 832 11 764 12 521 19 868 19 931 16 314 14 422 14 267 13 922 14 616 14 803 16 926 14 663 14 046 14 791 16 026 14 816 14 907 14 516 6 809 14 136 1 069 2 352 2 032 4 297 3 903 2 524 15 285 28 569 25 045 14 604 18 376 22 093 23 374 26 821 27 229 30 687 36 105 32 169 333 011 231 123 396 411 375 161 403 411 624 375 634 836 617 044 738 636 739 597 730 951 359 951 727 020 864 676 960 898 893 513 1 031 825 1 048 300 1 02.7 776 1 024 953 12 482 2 141 3 060 7 612 21 246 23 473 29 084 15 242 23 363 23 614 29 213 31 471 33 311 22 147 34 220 29 070 79 208 54 975 258 816 386 836 622 124 425 424 212 661 328 134 530 508 746 112 772 423 574 887 373 907 473 863 567 414 765 152 846 809 2 1 076 668 2 1 474 478 21 395 435 3 676 3 662 12 489 17 010 19 073 16 418 13 226 14 963 17 077 12 891 19 422 18 899 31 912 42 798 40 077 60 946 84 325 19 016 16 513 13 109 443 104 314 868 683 688 792 880 966 508 1 090 446 880 940 984 699 1 336 918 1 664 664 1 691 540 998 386 1 190 503 1 441 597 1 635 022 1 781 694 2 039 525 2 210 523 2 602 999 2 609 252 i Oppgavene omfatter til 1929 også talk og apatitt, til 1930 magnesitt og til og med 1936 titanjernstein. 2 Omfatter også titanjernstein som i tidligere år har vært tatt med under andre produkter". I alt Total 1920 267 3 030 211 755 164 4 427 1921 233 1 692 24 559 94 2 602 1922 236 1 683 20 939 137 3 015 1923 265 1 779 16 1 305 268 3 633 1924 289 1 885 15 1 569 230 3 988 1925 282 2 284 6 1 363 338 4 273 1926 237 2 213 5 461 195 3 111 1927 220 2 235 152 754 206 3 567 1928 229 2 465 154 1 069 208 4 126 1929 231 2 608 150 1 425 257 4 671 1930 233 2 523 148 1 516 271 4 691 1931 231 1 666 97 1 067 244 3 204 1932 220 2 095 176 815 321 3 627 1933 215 2 380 203 812 419 4 029 1934 223 2 688 233 899 360 4 293 1935 235 2 670 219 1 045 676 4 745 1936 242 2 750 216 1 227 787 6 222 1937 253 2 901 171 3 2 020 429 5 774 1938 242 2 849 193 3 2 624 610 6 418 1939 234 2 850 188 3 2 449 430 6 151 i Til og med 1927 er angitt gjennomsnittet i driftstiden, for de senere år gjennomsnittet i året. 2 Oppgavene omfatter også arbeiderantallet ved magnesittfremstillingen til og med 1929 og ved produksjonen av titanjernstein til og med 1936. 3 Omfatter også arbeiderne ved utvinningen av titanjernstein. Bilag 2. Produksjonsmengden ved malmutvinningen 1920-1939. Quantités des produits minéraux pendant les années 1920 --1939. Sølvertser Minerai d'argent Kobbermalm Minerai de cuivre Svovelkis Pyrites Nikkelmalm Minerai de nickel Jernmalm Minerai de fer Andre produkter i Autres produits I alt Total
Bergverksdrift 1939 8 Bilag 3. Produksjonsverdien av malmutvinningen 1920-1939. Valeurs des produits minéraux pendant les années 1920-1939. Ar. Années. Sølvertser. Minerai d'argent. Kobbermalm. Minerai de cuivre. Svovelkis. Pyrites. Nikkelmalm. Minerai de nickel. Jernmalm. Minerai de fer. Andre produkter 1 Autres produits. I alt. Total. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1920 1 819 310 16 376 299 1921 1 440 869 10 341 118 1922 629 84 12 631 91 1923 1 000 149 13 478 1924 1 333 193 14 610 1926 1 261 322 19 100 1926 631 234 17 562 1927 460 133 12 976 137 1928 617 1 466 15 840 605 1929 345 4 814 16 556 463 1930 276 3 809 12 602 816 1931 182 1 484 5 087 494 1932 352 1 437 9 251 990 1933 251 1 926 11 341 1 134 1934 256 2 210 10 992 1 156 1936 500 3 144 12 499 1 402 1936 350 3 780 16 914 1 401 1937 458 4 436 17 626 1 208 2 1938 387 5 017 18 167 1 521 2 1939 451 6 671 19 770 1 346 2 1 000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 2 1 6 11 14 9 3 4 7 10 11 7 6 6 7 10 12 17 28 26 110 376 20 290 403 211 14 382 726 616 20 677 086 1 246 26 968 709 1 624 32 369 553 1 536 31 772 619 1 030 22 976 838 981 19 624 643 1 251 27 322 748 1 186 34 111 092 1 749 30 343 882 1 719 16 848 644 2 942 20 616 507 3 620 24 779 958 2 424 24 996 603 3 929 31 977 039 5 407 39 891 862 3 445 46 036 262 4 088 67 432 769 3 471 66 368 Oppgaven omfatter til 1929 også talk og apatitt, til 1930 magnesitt og til og med 1936 titanjernstein. Omfatter også titanjernstein som i tidligere år er ført under andre produkter". Bilag 4. Utførsel av svovelkis og jernmalm 1920 1939. Exportation de pyrites et minerai de fer 1920-1939. År. Svovelkis. Jernmalm. Ar. Svovelkis. Jernmalm. Années. Pyrites. Minerai de fer. Années. Pyrites. Minerai de fer. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. 1920 273 499 226 737 1930 639 640 631 829 1921 193 677 179 636 1931 391 765 347 903 1922 443 748 285 297 1932 474 701 343 032 1923 361 743 368 821 1933 676 917 481 188 1924 388 906 624 662 1934 656 785 682 897 1925 538 671 424 662 1936 601 354 786 288 1926 682 771 128 423 1936 746 064 995 265 1927 603 167 379 759 1937 676 535 1 025 894 1928 646 217 646 315 1938 654 966 1 497 140 1929 656 632 734 946 1930 653 962 1 182 125
Tonn. 422 71 Bergverksdrift 1939 Bilag 5. Arbeiderantallet ved metallproduksjonen 1920 1939. Nombre d'ouvriers dans la production des métaux 1920-1939. ////10/ Ferro- Sink, bly Stål og År. Sølv. Kobber. Nikkel. legeringer.) Aluminium, Rujern. og tinn. ' annet.' Acier et Années. Argent fin. Cuivre. Nickel. Alliages de fer. Aluminium. Fer en fonte. Zinc, plomb et étain. autres produits. 1920 17 35 268 82 1921 17 87 5 36 1922 20 19 1 31 1923 13 4 8 630 1 241 46 263 1924 13 3 5 820 1 540 29 302 251 1925 14 48 1 037 1 423 56 318 253 1926 11 71 941 1 616 37 247 200 1927 15 935 1 576 527 1928 300 1 160 1 656 312 1929 304 1 285 1 810 781 1930 438 1 413 1 711 1 004 1931 367 1 265 1 363 743 1932 406 966 1 163 1 064 1933 504 962 1 055 1 221 1934 609 1 360 1 064 1 279 1935 523 1 381 1 043 1 419 1936 614 1 506 1 133 1 695 1937 663 1 549 1 646 1 861 1938 762 1 613 1 753 1 844 1939 778 1 687 1 845 1 764 9 For ferrolegeringer, aluminium, sink og bly har en ikke fullstendige oppgaver før 1923. For stål og andre metaller ikke før 1924, for tinn ikke før i 1927. Pour alliages de fer, aluminium, zinc et plomb on n'a pas de données complètes antérieurement à 1923. Pour acier et autres métaux il n'y a pas de données antérieurement à 1924, et pour étain il n'y a pas de données antérieurement à 1927. Bilag 6. Produksjonen av sølv, kobber, nikkel og rujern 1920-1939. Production d'argent, de cuivre, de nickel et de fer en fonte 1920-1939. Produksjonsmengde. Quantité de production. Produksjonsverdi. Valeur de production. Ar. Sølv i barrer. Kobber. Nikkel. Rujern. Sølv i barrer. Kobber. Nikkel. Rujern. Années. Argent fin Cuivre. Nickel. Fer en fonte. Argent fin. Cuivre. Nickel. Fer en fonte 1920 1921 1922 1923 1924 1926 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 Tonn. 10.1 6.1 6.4 9.3 13.2 16.7 9.6 9.8 12.4 8.8 10.6 9.6 9.0 7.6 6.5 8.4 6.7 8.6 7.3 11.1 Tonn. 656 1 348 80 67 61 251 192 13 788 2 400 6 149 4 352 5 416 6 694 7 989 8 438 8365 8 302 10 647 10 458 30 591 438 1 077 2 939 3 131 4168 5 304 5 892 6 108 6 740 8 467 9 121 Tonn. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 2 852 1 772 1 175 1 862 1 006 1 706 880 2 157 379 1 970 823 136 262 4 094 1 206 136 250 635 1 477 1 980 143 208 3 436 1 848 423 366 3 256 819 250 317 3 362 689 15 88 335 4 365 868 981 1 677 440 19 883 530 3 266 1 204 1 855 22 160 411 4 778 2 962 2 014 12 862 422 2 946 8 600 1 224 19 111 447 2 976 11 561 1 539 29 251 397 3 873 16 004 2 606 29 769 347 4 672 18 084 2 767 32 419 593 5 519 20 799 2 884 32 710 393 6 541 21 637 3 066 36 084 601 8 985 20 149 4876 38 121 390 8 997 27 705 5 357 43 599 620 9 771 29 187 6 345
Bergverksdrift 1939 10 Bilag 7. Produksjonen av ferrolegeringer, aluminium etc. fra 1923-1939. Production d' alliages de fer, d'aluminium, etc., 1923-1939. År Années. Produksjonsmengde. Quantité de production. Alliages de fer. Aluminium. Aluminium. Sink, bly og tinn. 1 Zinc, plomb et étain. Produksjonsverdi. Valeur de production. Ferrolegeringer. Ferrolegeringer. Alliages de fer. Aluminium. Aluminium. Sink, bly og tinn. Zinc, plomb et étain. Tonn. Tonn. Tonn. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1923 1924 1926 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1936 1936 1937 1938 1939 22 301 13 319 4 025 7 830 33 930 3 694 63 478 19 963 5 666 24 639 56 666 6 844 84 495 21 304 7 213 33 909 64 716 6 160 94 056 24 429 6 744 27 024 46 907 3 963 107 054 20 847 6 137 23 108 34 333 4 292 122 233 24 779 382 30 031 37 602 1 008 133 612 29 142 6 433 33 661 44 013 3 266 122 686 27 367 35 411 30 893 39 551 11 163 106 975 21 420 40 018 21 479 29 741 9 509 83 981 17 787 40 054 14 005 29 591 11 906 83 402 16 384 46 476 17 676 27 526 16 702 97 163 15 346 46 637 26 496 27 310 14 319 98 332 14 987 46 057 26 294 25 008 14591 134 647 15 406 45 492 31 466 25 114 15 110 145 154 23 043 41 757 43 256 36 244 20 763 136 627 29 036 47 104 41 661 45 179 16 182 147 186 31 130 46 526 48 695 48 441 17 320 1 Se Bote 1 til bilag 5. Voir note 1 table 5. Bilag 8. Utførsel av aluminium og ferrolegeringer 1920-1939. Exportation d'aluminium et d' alliages de fer 1920-1939. Ar. Aluminium. Ferrolegeringer. Ar. Aluminium. Ferrolegeringer. Années. Aluminium. Alliages de fer. Années. Aluminium. Alliages de fer. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. 1920 6 617 13 600 1930 23 676 84 834 1921 6 310 6 362 1931 24 351 67 768 1922 6 318 11 172 1932 13 595 58 692 1923 12 902 19 334 1933 15 178 88 348 1924 19 337 60 998 1934 14 079 91 181 1925 20 648 74 667 1936 14 622 107 676 1926 22 132 99 124 1936 15 086 130 691 1927 22 076 104 629 1937 21 558 147 161 1928 16 843 113 668 1938 28 579 101 236 1029 29 584 121 006 1939 24 084. 146 725 1 Korrigerte tall
11 Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen i 1939. Bergverksdrift 1939 ^^ r^- J Utbetalt funksjonærlønn. Gj.snitt- Utbetalt Verdi av Antall lig antall Antall Utbetalt Produk- Produkfunk- brensel og be- arbeiarbeidersjovs- sjovsfunksjosjonær- hjelpedrifter. dere i lønn. mengde. verdi. året. nærer. lønn. stoff. 1 000 kr. 1 COO kr. Tonn. 1 000 kr. 1 000 kr. SØlvertser 1 234 11 709 77 14 516 451 68.8 Kobbermalm 4 1 089 75 3 523 524 32 169 5 571 372.8 Svovelkis, også kobberholdig 7 1 761 119 6 007 870 1 024 953 19 770 897.8 Nikkelmalm..., 2 188 9 603 43 29 070 1 346 83.7 Jernmalm og titanjernstein 10 2 449 180 8 386 875 1 396 435 25 759 3 880.2 Sinkmalm 11 823 394 Rutil 4 17 2 41 4 166 108 0.1 Molybdenglans 2 399 21 1 370 111 722 2 863 275.8 Andre 2 14 1 29 2 398 106 2.9 I alt 32 6 151 418 20 668 2 506 2 609 252 56 368 5 582.1 Tabell 2. Gjennomsnittlig antall arbeidere og funksjonærer og utbetalte lønninger ved malmutvinningen i 1939. Oj.snittlig antall arbeidere i året. Ved gruvedri ft, skeidning og opberedning. I gruva II dagen. Ved andre arbei der. 1 alt. An tall funksjonærer. Utbetalt arbeiderlønn. Ved gruvedrift. Ved andre arbeider. I alt. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. SØlvertser t 129 Kobbermalm 492 Svovelkis, også kobberholdig 864 Nikkelmalm.. 110 Jernmalm og titanjernstein.. 346 Rutil.. 11 Molybdenglans Andre 294 11 I alt 2 257 89 286 478 64 1 515 6 29 2 2 459 16 234 11 669 50 709 77 311 1 089 75 2 726 798 3 523 524 419 1 761 119 4 737 1 270 6 007 870 24 188 9 493 110 603 43 588 2 449 180 6 501 1 885 8 386 876 17 2 41 41 4 76 399 21 1 163 207 1 370 111 1 14 1 28 1 29 2 1 435 6 1511 418 16 347 4 321 20 668 2 606 Tabell 3. Forbruk av brensel og hjelpestoff ved malmutvinningen i 1939. Sølvertser Kobbermalm Svovelkis Jernmalm Andre I alt Mengde. Verdi. 1000 kr. Mengde. Verdi 1 COO kr. Mengde. Verdi. 1000 kr. Mengde. Verdi. 1000 kr. Mengde. Verdi. 1000 kr. Mengde. Verdi. 1000 kr. i-ull tonn 26.8 1.1 2 684.8 80.8 1 069.2 29.6 63155.7 1 622.6 90.2 4.2 67026.7 1738.3 çoks «15.6 0.8 329.8 17.0 629.2 47.0 2526.0 134.9 243.0 12.7 3743.6 212.4 red favner 344 5.2 272 5.6 451 9.7 440 6.4 415 11.3 1922 38.1 3ensin tonn 19.8 6.4 L7 0.7 46.5 15.7 23.7 9.5 21.0 8.0 112.7 40.3 Innen brennolje«10.7 1.3 57.7 7.5 280.7 46.6 1686.6 160.1 377.1 39.6 2411.7 245.1 '3mØreol je «8.8 4.8 40.6 28.9 81.0 44.6 243.0 160.9 56.9 42.1 430.3 281.2 'ussegarn.. «0.9 0.6 6.8 3.4 7.9 6.9 16.8 11.3 2.6 2.1 34.0 23.3 sprengstoff. «32.9 48.6 164.8 212.9 400.3 660.1 743.2 1182.3 162.7 234.1 1493.9 2238.0 indre - - - 16.1-138.7-602.2-8.4-765.4 I alt - 68.8-372.8-897.8-3880.2-362.5-6582.1 Anm. til tabell 1, 2 og 3. Ved gruver som produserer flere forskjellige malmer, er antall bedrifter, antall arbeidere og funksjonærer, arbeider- og funks j onærlønn og verdien av brukt brensel og hjelpestoff ført under den malm som spiller hovedrollen i produksjonen ved vedkommende gruve. Se de detaljerte oppgaver i tabell 5.
Bergverksdrift 1939 12 Tabell 4. Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i 1939. Produksjonsmengde Produksionsverdi Gj.snittlig antall arbeidere i året Utbetalt arbeiderlønn Utbetalt funksjonærlønn Brukt brensel og hjelpestoff Østlandske bergdistrikt. Buskerud fylke. Tonn. 1 COO kr. 1 OCO kr. 1 000 kr. 1 000 kr. SØlvertser 14 516 451 234 709 77 69 Telemark fylke. Kobbermalm (konsentrat) 304 72 44 71 12 8 Jernmalm 7 737 126 22 48 5 13 Rutilmalm 1) 1 1 ) 1 7 17 - - I alt 8 042 199 73 136 17 21 Østl. bergdistrikt i alt 22 558 650 307 845 94 90 Vestlandske bergdistrikt. Aust-Agder fylke. Nikkelmalm og -konsentrat 22 447 871 129 Rutilkonsentrat og 420-61 -malm 158 107 10 24 4 - I alt 22 605 978 139 444 4 61 Vest-Agder fylke. Molybdenglans 647 2 621 342 1 214 98 217 Rogaland fylke. Svovelkis, jernmalm og titanjernstein 133 728 3 014 234 805 257 145 Kobberkonsentrat 1 613 210 2) - 2) - 2) - 2) - Sinkkonsentrat 1 818 73 2) - 2) - 2) - 2) - Wolfram 28 81 5 11-2 I alt 137 187 3 378 239 816 257 147 Hordaland fylke. Svovelkis 130 308 2 410 296 964 211 167 Nikkelkonsentrat 6 623 475 59 183 43 23 I alt 136 931 2 885 355 1 147 254 190 Vestl. bergdistrikt i alt 297 370 9 862 1 075 3 621 613 615 Trondheimsko bergdistr. Hedmark fylke. Svovelkis 48 303 962 214 704 102 63 Kobberkonsentrat 2 407 385 2) - 2) - 2) - 2) - Sinkkonsentrat 2 435 97 2 ) - 2) - 2) - 2) - I alt 53 145 1 444 214 704 102 63 MØre og Romsdal fylke. Jernmalm 45 982 736 127 379 43 85 1) Hertil kommer rutilmalm som er videte foredlet i Næs Mineralmølle, Aust-Agder fylke. 2) Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3.
13Bergverksdrift 1939 \\r 11.11 1 SN, " OMN-^^ Tabell 4 (forts.). Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i 1939. S.-TrØndelag fylke. Kobbermalm og -konsentrat Svovelkis Kromjernstein I alt Produksjonsverdi Produksjonsmengde Tonn. 5 166 558 151 371 563 688 Utbetalt funksjonærlønn l 000 kr. 309 11 165 25 11 409 Gj.snittlig antall arbeidere i året 173 809 9 991 I Utbetalt arbeiderlønn 1 000 kr. l 000 kr. 376 16 2 813 329 17 2 3 206 347 Brukt brensel og hjelpestoff 1 000 kr. 35 492 1 528 N.-Tr ndelag fylke Jernmalm Svovelkis I alt 225 658 4 573 230 231 4 061 101 1) 4 162 317-317 1 210 122 1) 1) 1 210 122 1) 885 885 Tr.h. bergdistrikt i alt 893 046 17 841 1 649 I 5 499 614 1 561 Nordlandske bergdistrikt. Nordland fylke. Kobberkonsentrat og kobberslip Svovelkis Jernmalm Sinkkonsentrat og sinkslig Molybdenkonsentrat I alt 22 670 219 583 149 965 7 570 75 399 872 4 596 3 979 2 597 223 242 11 637 1) 869 316 434-57 1 676 3 069 496 1 111 132 1 267 184 1) 1) 156 14 5 603 826 1) 328 132 266 59 785 Nordl. bergdistr. i alt 399 872 11 637 1 676 1 5 603 826 785 Finnmark bergdistrikt. Finnmark fylke. Jernmalm Finnm. bergdistr. i alt 896 400 806 400 16 377 16 377 1 441 1 441 6 092 360 b 092 360 2 532 2 532 1 Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3.
I3Ørgverksdrift 1939 14 Tabell 5. Detaljerte oppgaver over malmutvinningen i 1939. 1) Antall. -arbeids- Utbrtxtt Gruve, art, navn og beliggenhet. dager i fast virk- fjell. somhet. Gj.sn. Av PrØuk- antall gruva sjons- Prosentinnhold. arbei- - mengde. dere i fordret. året. 2) I. Sølvertser. Kongsberg SØlvverk, Kongsberg.. a. Gedigent sølv.. b. Sølvsliger c. jernsliger d. Fattige sliger II. Kobbermalm. Åmdals Verk, Mo, Telemark Bleka Gruber, Seljord RØros. Kobberverks Gruber, RØros Storvarts og Solskinns Gruber Rødalen, Kongens og Sextus Gruber.. Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes Foll-dal Verk, Folldal Bjørkåsen Gruber, Ballangen... Sulitjelma Gruber, Fauske 239 294 94 342 335 298 m 3 13 687 3 716 260 12 230 585 11 645 120 216 Tonn 41 677 3 10 567 70 474 4 41 241 29 233 348 000 Tonn 14 516 6,152 22,554 2,117 14 485 304 5 166 2 551 229 2 386 1 613 2 407 1 200 21 479 60.42 Ag 13.10 Ag 2.00 Ag 0.017 Ag 30.5 Cu 14.86 Cu 5.05 Cu 16.41 Cu 19 51 Cu 20.03 Cu 19.12 Cu 24.34 Cu, 36.5 S, 2.33 Zn 234 44 3 173 66 } 107 869 III. Svovelkis. StordØ Kisgruber, Stord a. Skeidet kis b. Vasket kis Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes a. Finkis b. Kiskonsentrat Folldal Verk, Folldal Folldal Grube a. Skeidet svovelkis b. Kis konsentrat Nordre Grube Kis-konsentrat RØros Kobberverks. Gruber, RØros Rødalen, Kongens og Sextus gruber LØkken Verk, Meldal a. Stykkis b. Finkis c. Smeltekis Killingdal Grube, Alen a. Highgrade furn. size b. - - fines c. Fines washore KjØli Grube, Alen Fosdalens Gruber, Malm BjØrkåsen Gruber, Ballangen a. Vaskekis h. Flottasjonskis. 283 288 295 282 285 270 274 79 914 19 465 20 177 7 600 12 577 182 814 10 810 5 875 78 068 301 444 5 102 869 88 454 40 942 47 512 625 860 6 45 181 18 166 7 254 757 130 308 20 149 110 159 64 035 34 422 29 613 48 303 21 976 14 808 7 167 26 328 26 328 41 509 048 29 716 202 195 277 137 42 608 1 169 40 627 912 6 454 4 573 132 025 119 425 12 600 42.1 S 39.7 S 0.9 Cu, 48.38 S 49.83 S 1.48 Cu, 44.16 S 47.42 S 47.42 S 44 S, 2.1 Cu 41.76 S. 2.12 Cu 41.41 5, 2.10 Cu 40.46 S, 2.08 Cu 46.57 S, 2.10 Cu 45.6 S, 2.04 Cu 41.7 S, 0.91 Cu 39.8 S, 2.2 Cu ' 48.0 S 48.15 S 48.58 S r Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3. 2 I bergmestrenes beretninger er til dels angitt det gjennomsnittlige antall arbeidere i driftstiden. For de gruver som har egne elektrisitetsverk har en skilt ut driftsoppgavene for disse og tatt dem med blant de oppgaver som meddeles for elektrisitetsverkene. Hyttedriften er likeledes skilt ut og tatt med under metallproduksjonen. Se tabell 6. Av disse grunner stemmer ikke alltid oppgavene over det gjennomsnittlige arbeiderantall med de tilsvarende oppgaver i bergmestrenes beretninger. 3 Herav fra eldre beholdning 5 534 tonn. 4 Alt fra gamle berghaller. 5 Herav fra eldre beholdning 12 000 tonn. 6 Fra berghaller 912 tonn. 7 Herav fra eldre beholdning 5 137 tonn. 296 126 214 657 79 73 316
15 Bergverksdrift 1939...,, ' Tabell 5 (forts.). Detaljerte oppgaver over malmutvinningen i 1939. 1) Gruve, art, navn og beliggenhet Antall arbeidsdager i virksomhet Utbrutt fast fjell. Av gruva utfordret. Produksjonsmengde. Prosentinnhold. Oj.sn. antall at bei - dere i året. 2 m. 3 Tonn Tonn Sulitjelma Gruber, Fauske Svovelki Magnetkis IV. Jernmalm. Sjåen Grube, SkåtØy Faehnsgruberne, Holla SØftestad Gruber, Nissedal A/S Titania, Sokndal Dale Gruber, Hjelmeland RØdsand Gruber, Nesset Fosdalens Gruber, Malm Ofoten Jernmalmgruber, Evenes Dunderlandsgrubene, Nord-Rana Sydvaranger Gruber, Kirkenes... a. Silikaslig b. Normalslig c. Briketter d. Stykkmalm... V. Sink- og blymalm. Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes Folldal Verk, Folldal BjØrkåsen Gruber, Ballangen.. Sulitjelma Gruber, Fauske VI. Nikkelmalm Raffineringsverket A/S, avd. Evje, Evje a. Smeltemalm og grus b. Flottasionskonsentrat....... Raffineringsverket A/S, avd. Hosanger, Hosanger, Lien -<c--- Litland VII. Andre malmer. Lindvigkollen Rutilgrube, SkåtØy.. Grimsrud Rutilgruber, Bamble Nees MineralmØlle, Dypvåg Simonstad Rutilgruber, Vegårshei Schaannings Wolframgruber, Bjerkreim Knaben Molybdengruber, Fjotl.{ I II Engzeli Kromgruber, Brekken Malin Vaskemalm L.aksådalen Molybdengruber 300 171 72 219 131 287 286 188 192 300 307 302 302 300 120 300 300 189 51 292 270 288 500 690 1 863 86 990 1 000 45 720 110 883 61 683 79 334 628 000 55 698 8 774 9 483 800 48 140 1 000 1 902 139 662 723 8'400 1 340 2 760 6 409 189 088 1 487 146 373 3 443 661 4 168 897 276 840 1982 846 154 182 28 213 30 201 2 250 120 70 133 4 755 349 156 3 386 20 834 { 87 558 83 000 4 558 1 242 1 955 4 540 55 027 13 179 1 487 45 982 225 658 35 192 114 773 896 400 60 650 357 815 418 500 59 435 1 818 2 435 1 515 6 055 22 447 607 21 940 6 623 7 i 88 70 28 9 638 371 332 39 75 0.22 Cu, 49.9 S, 44.9 Fe 0.22 Cu, 41..4 S. 51.8 Fe 18 Fe 46 Fe 58.7 Fe, 1.8P 44.07 Ti02, 35.3 Fe 65.4 Fe 40 Fe, 2 P 61.8 Fe 65.8 Fe, 0.02 P, 0.6 S 69.9 Fe 67.65 Fe 59.49 Fe 65.89 Fe 65.89 Fe 52.87 Fe 46.17 Zn 46.04 Z n 48.70 Zn 234 Cu, 36 2 S, 42.43 Zn 1.478 Ni, 0.509 Cu 3.293 Ni, 2.588 Cu 5.68 Ni, 2.278 Cu 7 Ti '2 30 TiO2 90.5 TiO2 18 TiO2 66.2 Wo3 3) 100 -MoS2 100 MoS2 42 Cr203 40 Cr203 85 Mo C2 } 7 6 20 102 6 127 317 116 318 1441 129 1 15 1 44 6 } 1 6 4 5 7 335 9 57 1 Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3. 2 Se note 2 på side 14. 3 Herav fra eldre beholdning 28 916 tonn. 4 Herav fra eldre beholdning 3 200 tonn. 5 Analyse foreligge - bare for 5 tonn..
Bergverksdrift 1939 16 Sølv-, kobber- og nikkelverk. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr Antall funksjonærer Utbet. funksjonærlønn 1000 kr Produksjon: Barresølv Kobber Nikkel Nikkel-kobberniatte Andre produkter i Tabell 6. Metallproduksjonen 1939. I alt Brukt råstoff : Gedigent sølv og,solvsliger Sølvsulfid Kobberkonsentrat Nikkel-kobbermatte Kobberholdig nikkelmalm. Kull Koks og sinders Kvarts og kvartsmel Kalkstein og kalk Elektroder og elektrodemasse Annet råstoff I alt Emballasje 1000 kr. Brukt bren sel: Kull tonn Koks og sinders Ved favner Bensin tonn Andre brensel ol j er «I alt Brukt hjelpestoff : Smøreoljer Pussegarn Annet hjelpestoff I alt Bet, for leid elektr. kraft 1000 kr. Aluminiumsfabrikker. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr. Tonn. 11.1 10 458 9 121 2 466 Tonn. 28.7 3.0 26 908 16 507 36 846 3 153 6 020 5 056 115 176 5 430 1 180 259 4 438 Tonn. 16.8 4.0 6 778 1 720 2 807 96 575 1 000 kr. 164.2 67.8 2.4 1.4 41.4 277.2 1 000 kr. 14.9 3.8 13.4 32.1 Produksjon: Aluminium Andre produkter 2 Produksjon: Ferrosilisium Andre ferrolegeringer 4 Andre produkter 5 I alt Brukt råstoff: Alumina og leirjord Kryolitt 1 000 kr. Bauksitt 620 Aluminiumfluorid 9 771 Kalkstein 29 187 Elektroder og elektrodemasse 2 542 Tjære 1 334 Bek 43 454 Soda Kull Koks og sinders 1000 kr. Annet råstoff 3 332 112 I alt 4 356 27 765 Emballasje 1000 kr. 1 589 126 Brukt brensel: 317 67 Kull tonn 2 Koks og sinders 22 Ved favner 40 Bensin tonn Andre brenseloljer. «34 728 I alt 96 864 6 1 845 4 362 7 647 233 1 818 Brukt hjelpestoff Smøreoljer Pussegarn Annet hjelpestoff I alt Bet. for leid elektr. kraft 1000 kr. Fremstilling av ferrolegeringer. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr. Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr. I alt Tonn. 31 130 Tonn. 45 013 2 042 30 460 163 26 976 4 206 2 308 2 101 811 1 743 20 633 2 345 1 970 77 21 4 465 Tonn. 61.6 5.9 Tonn. 39 538 107 648 1000 kr. 48 441 1 874 50 315 1000 kr. 15 823 1 253 1 064 171 257 1 309 269 222 101 91 2 122 193 22 876 102 1000 kr. 92.8 114.1 2.1 8.6 287.1 504.7 1 000 kr. 27.7 5.6 29.3 62.6 5 054 9 1 687 3 874 6 975 219 1 381 1000 kr. 9 677 39 018 4 599 53 294 i Omfatter edelmetallslam, gull, platina, palladium og sølvnitrat. 2 Omfatter rujern, aluminiumoksyd, elektroderog elektrodemasse. 3 Omfatter bl. a. jernkatoder, silisium, forings- og stampemasse. 4 Omfatter bl. a. ferromangan, fer. rosilicomangan og ferrokrom. 5 Omfatter bl. a. forskjellige silisium- og metallegeringer, mellomprodukter og elektrodemasse
Tabell 6 (forts.). 17 Bergverksdrift 1939 Metallproduksjonen 1939. \: \,.., Brukt råstoff: Krommalm Jernmalm og -slagg Jernskrap Kvarts og kvartsmel Kalkstein og kalk Steinkull Koks og sinders Koksgrus Trekull Elektroder og elektrodemasse Annet råstoff' Emballasje Brukt brensel: Kull Koks og sinders Bensin Andre brenseloljer I alt 1060 kr Brukt hjelpestoff: Smøreoljer Pussegarn Annet hjelpestoff I alt I alt Bet. for leid elektr. kraft 1000 kr. Andre metallproduserende bedrifter. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr. Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr Tonn. 32 384 39 090 21 793 96 419 29 690 33 342 23 738 46 840 1 967 7 643 Tonn 1 364 591 16 59 Tonn. 50.4 6.2 1 000 kr. Produksjon: Tonn. 100 kr. 3 272 Rujern 2 36 563 5 625 881 Sink 45 917 16 232 931 Bly 321 171 780 Tinn 288 017 920 Andre produkter 3 24 421 1 056 I alt 47 366 917 961 162 2 080 11 945 Brukt råstoff: Jernmalm og jernslig Jern- og blikkskrap Ferrolegeringer Tonn. 51 740 15 046 1 648 1 000 kr. 1 191 875 1 441 23 905 Sinkmalm 83 837 8 382 Blyaske og blyavfall 664 208 642 Kvarts og kvartsmel 55 331 570 Kalkstein og kalk 44 280 358 1 000 kr. Steinkull 1 976 93 Koks og sinders 53 348 37.5 2 180 Koksgrus 18 326 28.1 306 Trekull 498 7.4 49 Elektroder og elektrodemasse. 1 960 7.7 208 Annet råstoff 4 7 062 80.7 I alt 22 923 1 000 kr. Emballasje 1000 kr. 204 22.3 4.2 Brukt brensel: 1 000 kr. 32.8 Kull tonn 3 075 94.9 59.3 Koks og sinders 400 21.9 Ved favner 593 16.1 5 460 Bensin tonn 7 2.6 Andre brenseloljer. 4 418 294.3 I alt 429.8 Brukt hjelpestoff : Tonn. 1 000 kr. 9 Smøreoljer 24.7 19.2 1 764 Pussegarn 3.9 3.5 4 116 Annet hjelpestoff 5 453.5 6 981 I alt 476.2 210 1 346 Bet. for leid elektr. kraft 1000 kr. 2 549 i Omfatter bl. a. manganmalm, bek, tjære og ferrolegeringer. 2 Det fremstilles også litt rujern i de andre grupper. Den samlede produksjon var 43 599 tonn. 3 Omfatter jernslagg, avtinnet jern, stål, lagermetall, typemetall, kadmium, kobberkonsentrat, kobbermatte, sinklegering, bly- og kobbersulfat, svovel, vanadiumslagg, kaliumklorat og natriumklorat. 4 Omfatter bl a. svovelkis, manganmalm, dolomitt og magnesitt, tinnaske og tinnmateriell, soda, salt, sinkavfall, sagmugg og sand. Uspesifisert.
Tabell 7. Antall arbeidere i året 1939 ved utgangen av hver måned. 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septbr. Oktbr. Novbr. Desbr. I. Malmutvinning. 234 SØlvertser 233 227 228 232 234 235 242 242 239 230 230 Kobbermalm 1 089 1 090 1 024 1 071 1 133 1 162 978 1 006 1 144 1 160 1 122 1 090 Svovelkis, også kobberholdig 1 738 1 712 1 734 1 685 1 725 1 772 1 786 1 802 1 799 1 807 1 793 1 778 Nikkelmalm 190 190 190 189 187 179 178 192 190 194 190 186 Jernmalm og titanmalm 2 535 2 552 2 623 2 676 2 731 2 773 2 700 2 758 2 229 1 906 1 961 1 939 Rutil 16 15 11 17 16 18 18 18 17 18 20 20 Molybden 402 404 392 431 414 408 316 441 397 401 401 382 Krommalm 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 Wolfram - - - - 9 5 7 9 10 10 3 - Gruvedrift i alt 6 213 6 205 6 210 6 306 6 466 6 664 6 227 6 477 6 037 6 744 5 729 5 634 li. Metallproduksjon SØly, kobber og nikkel Aluminium Lerro?egeringer Andre metaller 792 796 809 807 712 766 766 758 765 760 807 819 1 783 1 813 1 863 1 760 1 891 1 891 1 943 1 902 1 868 1 805 1 816 1 799 1 456 1 517 1 556 1 689 1 751 1 798 1 823 1 759 1 721 1 727 1 735 1 712 1 672 1 654 1 636 1 664 1 764 1 856 1 816 1 840 1 849 1 824 1 814 1 774 Metallproduksjon i alt 6 703 6 779 5 864 6 920 6 118 6 299 6 338 6 259 6 203 6 116 6 172 6 104 Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3.
Bergmestrenes beretninger om bergverksdriften i året 1939. Beretning om bergverksdriften i Østlandske bergdistrikt i året 1939. (Gitt av bergrnes.ter H. M e r e k o 11 20. juni 1940.) 1. Kongsberg S 9l l v v e r k. Ved Kongsberg Sølvverk.som omfat ter gruve- og hyttedrift, var t--irksoin heten i gang i 239 dager i året 1939, ved and re arbeider i alt 286 dager. Det gjennomsnittlige belegg ved gruvedriften var i,alt. 218 kroppsarbeidere, derav 128 mann i gruva. Ved gruvedriften var videre ansatt 11 funksjonærer. Det samlede antall arbeidstimer var 473 038,5 og arbeidslønnen kr. 659 381.19. Ved hyttedriften var det gjennomsnittlige belegg 12 kroppsarbeidere og 2-3 funksjonærer. Av krappsarbeidernee ble utfort 25 417 arbeidstimer for en kontant lønn kr. 34 902.67. Ved andre arbeider var beskjeftiget 16 personer soin. i.itfvsrte 36 378 timeverk for en kontant arbei.dsl.ønn kr. 50 109.94. De samlede funksjonærlønninger utgjorde kr. 92 910.50. I gruvene er i alt utbrutt 13 687.24 m. 3 fjell og utfordret 22 767,5 tonn malmholdig gods og 18 809,5 tonn gråberg. Ved behandling i anrikningsverket ble det av det malmholdige gods produsert 6,152 tonn sølv à. 60,42 pst. Ag, 22,554 tonn kis-s+liger it 13,10 rkst. 2,117 tonn jernsliger a 2 pst. og 14 485 tonn ekstraksjonssliger it 0,017 pst. soan i alt utbrakte 9679,15 kg. barres.thlv à 998/1000. Det fra gruva utfordrede malmholdige gods inneholder således 235 gr. sølv pr. tonn. 2. E idsv o11 Gull ver k. Intet arbeid utført i 1939. 3. Ringerikes N i k k e 1 v e r k, Tyristrand. Driften er fremdeles innstilt ; bergrettighetene holdes av Raffineringsverket A.s. 4. G 10 s r ud k o 11 e n Z i n k g r ub er, Modum. Innehaveren, Gruber & Malm A:s, Oslo, meddeler at arbeider ikke har funnet sted i årets l0p. 5. B ergvergsakt i es. elskapet «Norge». Driften var helt innstilt i 1939. 6. Fladelands Bergverk A.s. Driften var helt innstilt i 1.939. 7. B 1 å r ud Flusspat grub e, Meheia. Ved I31Arud.flusspatbrub.e i Jondalen har arbeidet vart fortsatt av O. Fredriksen, Kongsberg. Arbeidet var i gang
20 i 250 dager med et belegg tri 7 personer hvorav 3 mai n i gruva. I alt er det pro- (f.4egrt 335 tonn knust flusspat merl 80-85 pst. CaF2. 8. L a s^ s ei d.a 1e n I\I i n e r a1 g r u b e r, Meheia. I Lassedalen liar Sverre.T. Fess, Skollenborg, arbeidet på en stor 'brøciegang som fører kalkspat og flussspat. Arbeidet har foregått det hele år med et belegg varierende mellom 3 og 5 mann, hvorav 1 til 2 i gruva, samt 1 funksjonær. I alt er det arbeidet 7763,5 timer for en kontantlønn kr. 5150,95. I)et ble utbrott 137 m. 3 fast fjell hvorav er produsert 140 tonn kalkspat og 128 tonn flusspat (med 82 pst. Cal', Det meddeles at etterspørselen er god med stigende priser. 9. J o It knuten Flusspat gruv e. Jonsoknuten Flusspatgruve sont eies av Kongsberg SØlvverk, drives for regning av H. BjØrum., Oslo. Arbeidet har vert. i gang hele aret sned et belegg på 5 mann som har utført 11 464 timeverk for en kontantlønn på kr. 12 251,29. I alt er det produsert 1 03S tonn flusspat med So pst. Cali'2, 10. Tv eit e s 't å F 1 u s.s p a t ;gruv e, Dalen i Telemark. Virksomheten nonl omfatter gruvedrift på flusspat har i 1939 vart i gang det hele år med et gjennomsittlig belegg på 7 personer hvorav 3 i gruva. I alt er det av kroppsarbeidere utført 13 952 arbeidstimer for en kontant arbeidslønn på kr. 12 808,00. I gruva er i alt 111milft 326 rn. 3 fast fjell som er fordret ut til dagen og hvorav er produsert 471 tonn,stykkfifiusspat med 85 pst. CaF 2 og 395 tonn finsingel med 75 pst. Cal', 11. F se h n s g r u b e n e i Holl a. Virksomheten omfatter gruvedrift pa jernmalm og har i 1939 vart i drift i 171 dager, idet driften ble innstilt på grunn a v krigsforholdene. Inntil utgangen av august var belegget 11 personer hvorav 3 mann i dagen. I alt ble det utført 11 912 arbeidstimer for on samlet lønn kr. 1.6 462.63. I grava ble utbrutt 600 m. 3 fjell ag utfordret 2760 tonn gods nont ved handskeiding ga 1955 tonn malm med 40 pst. jern. 12. A.s S Ø f testad G r u b e r, Nissedal. Ved SØftestad Gruber som omfatter gruvedrift lri jernmalm ble det valren 1939 satt i gang forberedende arbeider og u :tpr( htm$sten pabegyntes utfagning av den i tidligere driftsperioder oppfarte malm. I rllt ble det av kroppsarbeidere utført 42 713.5timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 45 878,39 foruten naturalier verdsatt til kr. 5 100.00. Til anlegget nmedrgikle 25 568,5 arbeidstimer, mens resten faller på den egentlige gruvedrift. Driften beskjeftiges i alt 36 personer, hvorav 2 funksjonærer; antall arbeidere i gruva utgjør 17. Regelmessig produksjon var i gang på 72 arbeidsdager og det ble i alt utel,rutt 1803,1 ni. 3 fast fjell hvorav 188,5 m. 3 graberg. Av gruva bie utfordret 5937,5 tonn,malmholdig go(1s som vevd skeiding ga 45-10 tonn malm med 58,7 pst. Fe og 1.8 pst. P. Vel halvparten a v Imalmen best(r av hedmatitt, resten avmagnetitt. Til driften er jkj,øpt og montert en dieselmotor på 150 kva. 13. A.s Dale M al :m f. e 1 t e r. Intet arbeid utført i 1939.
21 14. S j å en J e r n g r u b e, SkåtØy pr. Tiragere. Sylen Jerngrube p<<. SkAtØy drives for regning av H. Bjørum, Oslo, og har i 1939 vart i drift hele året et belegg på 7 mann. I alt e.r det produsert 1339,5 tonn jernglans. 15. A.s A a. in d a 1 s Ver k, Skafs5. Gruvedriften var i 1939 i gang i 294 dager med et gjennomsnittlig belegg i å 44 personer hvorav 22 mann i gruva. Videre var det ved bedriften ansatt 2 funksjonærer. Av kroppsaiteidere ble i ait. utført 81 809 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 71 1.46,99 ; funksjonærløilninger utgjorde kr. 11 630,00 iberegnet naturalier. I gruva ble utbrutt 3 716 m. 3 fjell og utfordret 1.0 567 tonn malmholdig fjoll hvorav 5 534 toner av eldre beholdninger. I flotasjonsverket ble produsert 304,366 tonn sølvholdig konsentrat med over 30 pst. kobber. Bedriften meddeler at avsetningsforholdene er vanskelige og prisene lave. samtidig snom arbeidsutgiftene er stigende. 16. B 1 e k a Gruber A.s, Svartdal i Telemark. Virksomheten som omfatter prøvedrift av Blekg graver, var innstilt inntil september mtined, da driften ble gjenopptatt med offentlig støtte for å klarlegge drivverdigheten av gruvefeltet. I årets siste måneder var det beskjeftiget i alt 11 personer hvorav 1 funksjon gir. Belegget i gruva utgjorde 7 mann. I alt ble det utført 5 760 arbeidstimer for elg kontantl;ølln på kr. 6 263.70, foruten kr. 2 500.00 i funksjonierlønn. I gruva ble utbrutt i alt 260 m. 3 fjell soin ble utfordret av grluva. Sjakten ble avsenket fra. 42 m. til 71 m.'s dyp og feltorter etter gangens strøk påsatt på 2 etasjer-. Vaskeriet ; har ikke vart i drift og det malmholdige berg er opplagt for senere behandling. 17. Lin(1vikkollens Ruti1grube, KragerØ. Virksomheten som omfatter gruvedrift på rutilmalm som behandles videre i Nas Mineralm,ØØlle i I)ypv< g var i 1939.i gang i 300 arbeidsdager med et belegg på 6 mann sogn alle var beskjeftiget i gruva. Av kroppsarbeidere ble det utført 14:000 timeverk for en kontant.arbekcs.lønn pu kr. 16 525.00. I grava - Storgi. irbefn - ble utbrutt ca. 800 m. 3 fast fjell og utfordret ca. 2 250 tonn malmholdig gods. Beeclriften meddeler at avsetningen på, rufil har vært jevnt god hvorfor belegget i årets siste del er Øket til 7 personer. 18. G rim.s, r u d R u t i 1 g r u b e, `idegården pr. :Brevik. "I G rim ^srud Rut i l- grube som drives for regning av Arthur Gromstad er det i 120 dager utført 960 timeverk hovedsakelig ved ortdrift for å konstatere forekomstens drivverdiglict. Det er produsert S tonn rotilgods og utsiktene anses for gode da det moddeles at (let er påtruffet drivverdig malm. 19. Bamble Apatitgruber. Intet arbeid er utført i 1939. 20. Valdres Skiferbrudd, Øystre Slidre. Virksomheten som omfatter gruvedrift og,tilvirkning av skifer har i 1939 vert i gang i 265 arbeidsdager n.ed et gjennomsnittlig belegg på 57 personer hvorav 20 tmann i gruva. De samlede kontantlønrinxger utgjør kr. 98 346.00 samt kr. 5760.00 i naturalier. Det ble brutt 870 in. 3,skiferberg og utfordret 2900 tonn gods som er behandlet til ferdig vare.
22 21. Ost l a n d.s k e St e n e k s p or t, Sel i Gudbrandsdalen. Virksomheten soin omfatter gruvedrift, talkummølle og.separasjonsverk har i 1939 vært i drift -278 tarbeidsdager med et samlet belegg på 43 mann hvorav 19 i gruva. Videre er det ved bedriften ansatt 3 funksjonærer. Av kroppsarbeidere er i alt utført 83 648 timeverk for en kontant arbeidslønn kr. 87452.00; i.funks on;erlønniiiger er utbetalt kr. 15 450.00. I gruva er utbrutt 4000 m. 3 fjell og utfordret 12 000 tonn hvorav er produsort 10 fø tonn talkum. samt 263 tonïi jernslig. Selskapet har videre hatt arbeid i gang i Fredheimbri,ldd-et. hvor steinen sages opp for bestemte formål. Denne del av bedriften går ikke inn under bergmesterens tilsyn. 22. Norsk Magnesitindustri A.s, Morud. Virksomheten som omfatter gruvedrift på magnesitt og serpentin samt bearbeiding av råvarene i anleggets fabrikk har vært i gang i 300 dager med et belegg på 23 personer hvorav 7 mann i griiva. Videre var det ved bedriften iansatt 3 funksjonærer. Av kroppsarbeiderne er i alt utført 50 325 timeverk for en kontant arbeidslønn kr. 54 311.93 ; til funksjonærene er utbetalt kr. 21 600.00. I.gruvene er utbrutt 1. 583 in. 3 fjell og utfordret 4 749 tonn råm+ag rnesitt og serpentin som utbral:te 2 766.5 tonn råmagne:sitit å 86 pst. MgCO3 samt 65.9 tonn serpentin. Ved hyttedriften er behandlet 3 243 tonn.magnesitt og 286.2 tonn serpentin soin utbrakte 1 075.9 tonn brent magnesitt, 390.1 tonn magnesittegi med ca. 74 pst. magnesia, 7 pst. leirjord og 19 pst. kiselsyre samt 171,3 tonn knust serpentin. 23. G a m in e i s r u d F e 1 d s p atg r u be, Degernes. Virksomheten var i 1939 i gang med et belegg på 3 mann da driften ble innstilt.. I alt ble diet arbeidet 2 856 timeverk for en konta.ntlønn på kr. 1 787.00. Det produsertes 477 tonn feltspatt og 91 tonn kvarts. Driftsstansen skyldes ulønnsom drift. 24. S t r y k e r Grube n r, 1, Degernes. Virksomheten som omfitter gruvedrift på feltspatt og kvarts, drives for regning av et fransk selskap. Bedriften var i.gang i alt 181 arbeidsdager. Antallet av kroppsarbeidere har variert mellom 10 ag 12 mann hvorav 6 til 9 i brottet. I alt ble det utført 14 995.5 arbeidstimer for en kontant lønn p h kr. 17 128.00. Det ble produsert 2 540.8 tonn feltspatt og 1 086 tonn kvarts. Bedriften.meddeler.at avsetningen var bra til utgangen av august, men krigcri og de stigende frakter har medført store vanskeligheter. 25. Vadtvedt Feldspat og Kvartsgrube, Degernes. Virksom Beton soin omfatter gruvedrift og maling av kvarts var i 1939 i gang med et belegg på 5 mann. Den gamle gruve ble nedlagt våren 1939 og dagbrottet var da nådd et dyp av 50 m. hvor kvartsgangen knep seg sterkt sammen. Nytt brott ble anlagt på en nærliggende kvarts-feltspatgang like ved den gamle gruve ; denne gang fører atskillig glimmer. Sortert knust kvartsgryn leveres i stor utstrekning som inineralittilsats.
23 26. A.s Felts p a tk ompanie t, Kragerø. Virksomheten som omfatter bryting og formaling av feltspat og kvarts var i 1939 i 'gang det "wile år med et belegg på 13 arbeidere og 1 funksjonær. I brottet ble det arbeidet i 168 dager med et belegg på 5 mann som utelukkende arbeidet på akkord. M011a var i gang i 282 arbeidsdager med et belegg på 8 personer. I lønninger utbetaltesi alt kr. 29 177.00. Det ble utbrutt 1 000 m. 3 fjell og utfordret 54 tonn prima feltspat, 62 toxin tint og 1 770 tonn kvartsitt og kvarts. I imølla ble produsert 822 tonn tintmel, 178 'tom" prima kvartsmel og 268 tonn.kvartsittmel. Fra andre graver formaltes i alt 44 tonn flusspatmel, 97.5 pst. CaF2. 27. A.s, Da len Portland Cementfab rikks kalksteinsbrott ved Brevik. I A.s Dalen Portland Cementfabrikks kalksteinsbrott har arbeidet vert i gang hele året med et samlet belegg i brottet på 26 mann. I alt er det av disse utført 60 330 timeverk for en kontantlønn på kr. 151 866.36.. I sommermånedene er det med et belegg på inntil 13 mann utført jordavdekningsarbeider, i alt 11 500 timeverk for en kontantlønn på kr. 19 144.00. I alt er det utbrutt 95 100.m. 3 fjell og produsert 183 750 tonn kalkstein med SO pst..kulsur kalk samt 54 004 tonn. hornfels. Bedriften meddeler at arbeidsforholdene har welt gode med rekordproduksjon og aysetning. I årets løp er de nye anlegg tatt i bruk ; det er blant annet installert en.steintygger på 120 x 150 cm., en 8 ' Simms D-knuser og nytt tørkeri for den knuste stein hvorved kapasiteten er øket. 28. A.s Ka lkst e n, Bamble. Ek Kalkstensbrudd har i 1939 vært. i virksomhet i 249 dager med et belegg på 5 personer foruten 1 funksjonær. I alt er (let av kroppsarbeidere utført 10 372 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 13 157.65. I brottet er utbrutt ca. 3 800 m.3 fjell som er utfordret og hvorav er produsert 9 586.8 tonn kaikstein it 94 pat. CaCO 3. 29. K j ørholt Kalks tens b rud d, Eidanger. I KjØrholt Kalkstensbrudd som drives for regning av A.s Rjukanfos har arbeidet.vvert, i gang det hele år i 303 arbeidsdager med et samlet belegg på 65 arbeidere hvorav 53 i gruva. Ved bedriften er dessuten ansatt 4 funksjonærer. Av kroppsarbeidere er i alt utført 159 879 arbeidstimer og utbetiaat kr. 366 187.00 i lønninger. I funksjonferløn-. 'ringer er utbetalt kr. 32 832.00. I alt er dot utbrutt 107 324 m. 3 kalkstein og utfordret 268 309 tonn. herav er 69 373 tonn produsert i dagbrottet, resten fra gruva. Angående gruvedriften kan meddeles at transportstollen er inndrevet til eiendomsgrensen og hele den overliggende etasje under forberedende arbeid for den planlagte avbygging. Av,byggin,gen foregår ved magasiner og skraperorter og det hele.arrangement er ay sådan art at det bør studeres. av alle som arbeider' Plied avbygging av mektige forekomster. I Østlandske Bergdistrikt er det i året 1939 utstedt 80 mutingsbrev og med-. deft 351 fristbevillinger, hvorav 8 til Den Norske Stat. Fra lensmennene korn inn i alt 267 anmeldelser.
24 Beretning om bergverksdriften i Vestlandske bergdistrikt i et 1939. (Gitt av bergmester H. M e r c k o 1 1 15. mai 1940.) Arets 1Øp...1.LT ST-.AG I)ER, FYLKI; 1. N s J e r n v e r k. Ingen gruve- eller hyttedrift har funnet sted i 2. N s i n e r a 1 m Ø 1 1 e, Sagesund. Virksomheten som omfatter anrikning av rutilmalin fra egen og fra andre gruver har i året :1939 vært i gang i 300 arbeidsdager med et gjennomsnittlig belegg på 6 mann som har utført 13 000 timeverk for en kontant arbeidslønn kr. 13 600.00. I mølla er påsatt 1 480 tonn rutilmalm fra Linclvikkollen grube (5 pst. TiO2) ', som har u,tbrakt 75 tonn konsentrat pa. 90/91 pst. :1`i0_) og 68 tonii malin à 18.5 pst. TiO 2 fra andre gruver soni har utbral:t 12.6 tonn konsentrat. Bedriften meddeler at avsetningen har v.ert jevnt god. 3. Si in o n s t a d R u t i 1g r u b e, Vegårshei. I Simonstk:id Rutilgrube har arbeidet vært i gang i 300 arbeidsdager med et belegg på 4 mann, som i alt har utført 8 600 timeverk for en kontant arbeidslønn kr. 10 500.00. Produksjonen har utgjort 70 tonn mal,rnholdig.gods à 18 pst. rutil. 4. Raffinering sv e r 1. et A.,S, Avd. Evje. Virksomheten omfatter grua e- drift, flotasjon og hyttedrift. Gruvedrift med flota,sjon var iglang,hole aret; hyttedrift med sintring og smelting var.som vanlig innstilt i,sommerhalvåret. Sintring fant sted fra nyttår til tut i april og fra oktober til årets utgang. Smelting fant sted i samme, tidsrom` med Unntagelse av ca. 1 måneds senere 'igangsetting om høsten. Under sommerstansen utførtes vanlige reparasjons- og vedlikeholdsarbeider. Foruten 17 fastlønnede funksjonærer var det i vintersesongen gjennomsnittlig beskjeftiget 273 personer hvorav 111 ved hyttedriften; i sommersesongen var l eskjeftiget 174 -bersoner. Tilsani,nien ble det av kroppsarbeidere utført 544 585,5 timeverk ined (n kontant arbéi.dsutgift: på kr. 763 121.54. I funksjonærlønninger utbeta.ltes kr. 123 120.21 iberegnet naturalier. I gruva,ble i alt ùtbrutt 55 698 m. 3 hvorav 925 m. 3 i orter og synker, resten i strosser. Utfordret ble 153 450 tonn. Produksjonen av flotasjonskonsentrat utgjorde 21 940 tonn it 3.3 pst Ni og 2.6 pist. Cu. Den overveiende del av konsentratet sintres hvorved avrøsting finner sted. Foruten Flåtgrubens produksjon er det smeltet alt konsentrat fra Avd. Hosanger hvorved i alt ble produsert 2 466 000 kg. nikrel-kobbermatte med 47.44 pst. nikkel og 34 pst. kobber. Videre er det smeltet 166 tonn anoder for regning av Falcon- 1 ridge Nikkelverk i Kristiansand. Bedriften meddeler at grunnet brekasje på steintyggeren ble det forarsa _ket henved en manleds produksjonstap ved gruva. Ellers hat driften gatt normalt.
25 VE ST-A.GI)EII. FYLKE 5. As Kna. ben M o l y b d n g r u be r, Fjotland. I selskapets gruve, hm-abcn I, har on ;mindre drift vært i gang i juli og august nyed et belegg i grt.tvfi på 20 mann, 10--12,mann i dagen og vaskeriet foruten 1 funksjonær. I alt ble det utbrultt 1 902 ini. 3 og utfordret 4 755 tonn.malmholdig berg som ved flot.astjonen utbrakte 9.4 tonn molybdren,gl :ans it 100 pst. "MoS2. Forekomsten anses ikke for drivverdig under de nåværende konjunkturer og er besluttet nedlagt. Knaben II. Drift liar foregått det hele år i alt 292 arbeidsdager ined et samlet belegg på 335 personer hvorav 256. mann i gruva. Videre var det ved bedriften beskjeftiget 17 funksjonærer. I alt ble det av kroppsarbeidere utført 780 767 timeverk for en kontantlønn på kr... 1.185 424.38 samt kr. 92 578.00 i funksjomerlønninger hvorav en del naturalier. I gruva ble det utbrutt i alt 139 662 m. 3,fjaoig utfordret 349 156 tonn malmholdig gods som er påsatt vaskeriet og som utbrakte 638 019 tonn inolybdenglan5 a 100 pst. MoS 2. Angående gruvedriften kan meddeles at det i årets løp er utført et ganske betydelig oppfaringsarbeid, i alt 1 400 lp:m. ort, synk og stigorter, samt undersøkelser ved diamantboringer sà vel i gruva.som i dagen. Den nye hovedsjakt med skippfordrin.g er tatt i bruk hvorved malmen leveres direkte i knuseravdelingen; for ;drift i gruva er anskaffet 3-tromlede skraperheiser av Ingersolls fabrikat av hensyn ti1 den tidligere ^ påbegynte omlea^,iur^, omleggingbrytingssystemet.' av ^ y ^ t^r/ `7 cbm., ^ 5^ kompressor er anskaffet og montert. -., Av anlegg i dagen er det oppført store arbeiderbarakker med sentraloppvarming sa,nit. arbeiderboliger. 6. K vina Grub e r, Fjotland. Jngeri virksomhet liar funnet sted i årets løp. 7. Falconbridge Nikkel v`erk. Kristian.sand S. Virksomheten som r_. omfatter raffinering av nikkel og kobber, har i året 1939 vært i' drift i 365 dager. I)et gjennomsnittlige belegg utgjorde 526 arbeidere og 64 funksjonærer. Av kroppsarbeidere ble i alt utf.ørt 1 151 485 timeverk for en kontant 1Ønn kr. 2 034 390.00. I funksjonærlønninger utbetaltes kr. 381 019.00 inklusive en del naturalier. I rffineringsverket ble behandlet 16 507 tonn nil;kelkobbermatte med et innhold på 51.8 pst. nikkel og 27.1 pst. kobber hvoi.ài-'`14 175 tonn nititte fra Canada. I alt ble det. produsert 9121.421 tonn nikkel og 4 568.252 tonn kobber., Yedriften meddeler at raffineringen er utført for fremmed regning (leieforedling). IIOGALA.ND FVLKE 8. A.s Tit a ii i a, Sokndal. Virksomheten som omfatter gruvedrift på titanjernmalm reed anrikningsverk, har i året 1939 væit, i drift det hele Ar med varierende belegg. I gruva er arbeidet 219 arbeidsdag* pmed 40 manns belegg, i vaskeriet og i dagen i alt 270 arbeidsdager med 80 manns belegg. 4
26 I gruva ble utbrutt 86 990 m 3 og utfordret 189 088 tonn hvorav 1 908 tonn gråberg, hvilket utbrakte 55 027 tonn ilmenittkonsentrat og 13 179 tonn magnetittkonsentrat med 65.4 pst. jern. I grava har alt arbeid foregitt over grunnstollens nivå med oppfaring videre i feltet og med nye tverrslag i malmen. I dag,strossene hvorfra malmen tappes ned til istollniviiet er brutt og fordret 62 854 tonn. I alt er det i trosser utbrutt ca. 300 000 tonn malm hvorved beholdningene i gruva er betraktelig Øket. Ingen nyanlegg av betydning har funnet sted i firets løp. 9. S channin gs Wolframgruber, Bjerkreim. Prøvedrift pii Wolframgruvene i Bjerkreim har vært fortsatt i 6 sommermåneder med et gjennomsnittlig belegg på 9 mann. Ved g,tuvearbeider ble utført 10 176 timeverk for en kontant arbeidslønn kr. 10 811.00 og ved andre arbeider 591 timeverk for en kontantlønn kr. 651.00. I alt ble det utbrutt ca. 1 000 rn. 3 fast fjell og produsert i alt 27 714 tonn wolfram og scheelittmalm samt 105 tonn malmholdig berg og subus. Ved Windskeiding er utsortert 4.9 tonn malm h 66.2 pst. W03. 10. Dale Gru b e r, JØsenfjorden i Ryfylke. PrØvedrift på jernmalmfettet i JØsenfjorden fortsatte til ut i juni mined med avtagende arbeidsstyrke grunnet vanskeligheter med avskipningen hvilken helt stanset opp ved krigens begynnelse. Den gjennomsnittlige arbeidsstyrke utgjorde 12 mann soin utførte 5 417 timeverk for en kontantlønn på kr. 7 584.00. Det ble i alt utbrutt eta. 1 000 m. 3 fast fjell hvorav ble utskeidet 1 487 tonn malm med 40 pst. Fe og 2 pst. P soin Me eksportert. 11. A.s V i gs nes K o b b e r v e r k, Avaldsnes pr. Haugesund. Arbeidet i Rødklev Grube med tilhøremle anrikningsverk har foregått uten stans i hele året 1939 med et belegg på i alt 126 personer, hvorav 59 mann i gruva. Videre var det ved bedriften beskjeftiget 10 funksjonærer. I alt ble det av kropps,arbeidere utført 284 311 timeverk for en kontantlønn I)å kr. 415 904.52 foruten kr. 96 589.40 i funksjanærlønninger hvorav en del i naturaller. I gruva ble det i alt utbrutt 19 465 m. 3 fjell og utfordret 102 869 tonn kisgods hvorav 12 000 tonn av eldre beholdninger, hvilket utbrakte 34 422 tonn finkis, 29 613 tonn kiskonsentrat, 1 613 tonn kobberkonsentrat og 1 818 tonn sinkkonsentrat. Angående gruvedriften kan meddeles at laddsjakten på Ostkisen er aysenket ned til 300 meters etasjen ag det er på denne etasje drevet 22.5 m. ort. I flotasjonsverket er over alt innsatt Fagergrens flotasjonseeller. Len.sningen av den gamle Vigsnes Grube har vært fortsatt hele året og er man ved årets utgang kommet ned til 121 in. under dagen. 12. F æ Ø G r u be r, Freøen pr. Haugesund.,Gruvedriften er innstilt og intet arbeid er utført i årets løp.
27 HORDALAND FYLKE 13. St or d Ø K isgr 'tub e r A.s, Litlabø, Stord. Arbeidet ved LillebØ Gruber med tilliggende anrikningsverk har foregått jevnt hele iiret. Det samlede arbeiderbelegg ved bedriften utgjorde i alt 296 personer hvorav 143 mann i gruva ; videre var det beskjeftiget 27 funksjomerer. I alt ble det av kroppsarbeidere utført 676 076 timeverk for en kontant arbeidslønn 963 881 kroner. Til funksjonærene utbetaltes kr. 210 948.00 iberegnet en del naturalier. I gruva ble det i alt utbrutt 79 914.1 m. 3 fjell, og utfordret 282 306 tonn råkis samt 19 137.9 tonn gråberg. Ved råkisens behandfling ble produsert 20 149.3 tonn skeidet kis it 42.1 pst. S og 110 158.5 tonn vasket kis it 39.7 pst. S. Angående gruvedriften kan bemerkes at sjakten er aysenket til 8. etasje og oppfaringsarbeider drevet på dette nivå i HØgåsen. Av åpningsarbeider ble i alt drevet 2 566.4 1p.m. orter, tverrslag og stigorter saint boret 3 135.9 1p.m. borhull i gruva og på Knorøen. 14. R a f f i n e r in g s v e r k e t A.s, avd. Hosanger. Virksomheten som amfatter gruvedrift og anrikning av nikkelkobbermalm har i 1939 vært i drift hele ftret med unntagelse av 12 dagers stans grunnet fellesferie. Det samlede belegg utgjorde i alt 59 personer hvorav 28 mann i gruvene foruten 9 funksjonærer. I alt ble det av kroppsarbeidere utført 141 822 arbeidstimer for ein kontant arbeidslønn kr. 182 708.13 samt kr. 43 456.00 i funksjonærlønninger iberegnet en del naturalier. 2 gruver var under belegg. nemlig Lien og Utland Gruver: Lien G r u v e : Gruva ble drevet hele året med et belegg på 13 mann. I alt ble det utbrutt 8 774 m. 3 fjell som ble utfordret og utbrakte 27 240 tonn flotasjonsmalm, samt 973 tonn gråberg. Li t la n d G ruv e: Belegget utgjorde 15 mann i gruva. I alt ble det utbrutt 9 483 m. 3 fjell som ble utfordret og utbrakte 28 861 tonn flotasjonsmalm samt 1 340 tonn gråberg. Malmen fra begge gruver ble behandlet i et felles anrikningsverk hvor det produsertes 6 623 tonn flotasjonskonsentrat med 5.68 pst. nikkel og 2.28 pst. kobber. 15. D et N orsk e Z ink k ompa n i A..s, Eitrheim, pr. Odda. Bedriften var i gang i 365 dager i året 1939 og i alt ble det behandlet 84 818 tonn rågods, vesentlig bestående av sinkmalm, en del sinkoksyd og sinkstøv av utenlandsk opprinnelse. I alt ble det produsert 45 832 tonn sink, 138 tonn cadmium, 722 tonn sinklegeringer foruten 4 058 tonn sølvholdig kobbermatte som i sin helhet er eksportert. Det gjennomsnittlige arbeiderbelegg utgjorde 685 personer som i alt utførte 1 531 829 timeverk for en kontant arbeldslønn på kr. 2 700 565.84. Illedriften meddeler at den gjennomsnittlige notering for sink i 1.939 var ze 13.98 for 1 016 kg. inntil Londonnoteringen ble suspendert den 1. september.
28 Til.sammenligning kan anføres at gjennomsnittsprisen for sink i 1935 var :L 14.05 for 1 016 kg. 16. A.s B j Ø 1 v e f o sei, Ålvik. Selskapet meddeler at det. i Aret 1939 ikke har foregitt noen drift i kvartsbrottet. 17. Skaftun Kalk stensbrudd, skaftrå, Bruvik. Ved Skaftun Kalkstensbrudd sola drivers for regning av Odda Smelteverk A.s ble det i iset 1939 arbeidet i 296 dagermed et gjennomsnittlig belegg på 50 mann hvorav 46 i gruva. Ved bedriften var dessuten ansatt 3 funksjona'rer. I alt ble (let av kroppsarbeidere utført 119 759 timeverk for en kontantlønn på kr. 230 656.00 ; i funksjonaer1ønninger utbetaltes kr. 16 650.00. I gruva ble brutt 30 259 m. 3 og utfordret 75 647 tonn kalkstein med rentitt 97.5 pst. kulsur kalk. Skipet ble 74 960 tonn kalkstein hvorav 70 211 tonn til egen fabrikk i Odda. Angående gruvedriften kan meddeles at driften har foregått regelmessig på de 2 dypetasjer nied bryting etter strøket. Over grunnstollens nivå er foregått utfagning av såler og gjenstående partier i ;ruvas indre del. 18. A..s Trengereidbergets Kalkstensfelt, Trengereid. Arbeidet i A.s Trengereidberge,ts Kalkstein,s.brott har foregått uten stans i 1939. med et samlet belegg på 15 arbeidere og 1 funksjonîer. I gruva er i alt utført 34 856 timeverk for en kontantlønn på kr. 44 342.15. I ialt ble idet utbrutt 39 962 m. 3 og utfordret 72 710.8 tonn kalkstein samt 2 716.5 tonngråberg. Ved steinens videre behandling er produsert 57 075 tonn,sortert kalkstein som er 'anvendt i bedriftens fabrikker på stedet. Angående gruvedriften kan imeddeles at stoll 5 i årets løp er fremdrevet 260 in. og stoll 8 ca.. 23 meter. Av spesiell interesse er den store etasjelloyde over stoll 8 idet tak-,trossene i de 3 rnaasiner drives helt opp i dagen, hvorved etasjehøyden blir ca. 100 m.; tapping fra magasinene går jevnt uten setninger. I Vestlandske Berg-distrikt er det i året 1939 utstedt 46 mutingsbrev og meddelt 733 fristbevilliitger. :rr.a, lensmennene er innkommet 176 anmeldelser.
29 Beretning om bergverksdriften i Trondheimske distrikt i året 1939. (Gitt av bergmester A. Kvalheim 30. mai 1940.) HEDMARK FYLKE Folldal Verk A.s overtok anleggene og gruvene pr. 12. september 1938 og fortsatte driften i 1939 bade i Hovedgrnben og i Nordre Gjetryggen grube. Liste fellesliste over arbeidere og funksjonærer ved Hovedgruben og Nordre Gjetryggen grube 1939. Arbeidere Gruva IDagen Diverse Sum Funksjonærer Ifovedgruben N. Gjetryggen ) 72-112 38-51 58-115 183 273 23-25 Liste over ntørte timeverk. Hovedgruben N. Gjetryggen Arbeidere Gruva Dagen Diverse Sum 243 590 106 103 154 972 504 665 Funksjonærer 56 750 Utbetalte lønninger i kroner. Gruva og dagen DiverseI Sum Til funksjonærer Hovedgruben N. Gjetryggen } 525 656.49 178 251.39 703 907.88 101 795.04 Det er arbeidet hele året, i alt 295 dager i gruva og dagen, 295 dager ved diverse arbeider og 300 dager for funksjonærenes vedkommende. Produksjonsliste. Rågods fra gruva Fordret fra gruvene Innhold Hovedgruben.. 7600 m. 3 Sum 28855 tonn råmalm 1 12087 «mellomgods 40942 tonn 37.07 pst. S, 1.29 pst. Cu. 34.04 ««1.16 ««2.3 «Zn. N. Gjetryggen 12577 m. 3 47512 tonn råmalm til Votering 32.09 ««1.09 «Cu. 3.51 «Zn. Sum 20177 m. 3 88454 tonn riimalm og mellomgods.
30 Av dette er produsert: Hovedgruben 14808 tomi skeidet kis t. S, 1.48 pst. Cu. 7167 «kiskonsentrat 47.42 «S, 516 «Cu-kiskonsentrat 2.03 Cu, 351 «Zn-kiskonsentrat 46.04 «Zn. N. Gjetryggen 26328 «flotasjonskons. 47.42 «S. 1891 ««Cu-kons. 20.03 «Cu. 2084 «Zn-kons. 46.04 «Zn. Liste over de viktigste materialer. Hovedgruben N. Gjetryggen Mengde I Verdi kr. Mengde I Verdi kr. Kull tonn 18.86 1 350.00 3.5 250.00 Koks «15.90 1 350.00 1.3 120.00 Ved favn 324 6 400.00 16 300.00 Bensin, parafin tonn 11.385 3 361.00 4.150 1 324.00 SmØreolje, grease kg. 12 006 5 209.00 2 600 1 442.00 Pussegarn «890 534.00 130 78.00 Sprengstoff «9 491 15 586.00 14 920 25 697.00 Materialer tilsammen i begge gruver kr. 63 001.00. Sum.. 33 790.00 29 211.00 Ved gruvedriften er utført. Forberedende arb. Oppfaring Avbygging Sjakt Stoll Synk Orter og tverrslag Ort Synk Strosse Borstål kg. Hovedgruben: L. m. 96.10 634.85 INT 3 384.00 2 640 4 676 Gangflate m. 2. 1 270 2 206 Arbeidstimer. 1 624 11 477 23 879 Arbeidslønn kr. 2 649.94 21 191.95 42 606.87 Forbrukt 1 000 N. Gjetryggen: L. m. 33.60 341.15 14.8 697.6 M.3 202.0 1 370.0 75 2 850 8 080 Gangflate m. 2 - - 573 3 022 Arbeidstimer. 1 552 7 898 520 15 255 45 116 Arbeidslønn kr. 2 541.24 13 889.11 595.76 26 815.79 78 894.25 Forbrukt 1 500
31 Fordret: Diverse arbeid: jakthauer, vannlensing, gjenfylling: I Hovedgruben.. 7 600 111. 3 Hovedgruben: Arbeidstimer... 14 630 t Arbeidstimer 21 200 Arbeidslønn.. kr. 20 168.36 Ambeild1s Ønn kr. 27 682.34 M. 3 vann pumpet ca. 20 000 111. 3 berg gjensatt til fylling 384 m. 3 N. Gjetryggen: I N. Gjetryggen.. 12 677 m. 3 Arbeidstimer 65 440 Arbeidstimer.... 34 572 t. ArbeidsilØnll kr. 73 986.99 Arbti,dslØnn.. kr. 49 532.86 M. 3 vann pumpet 25 000 M. 3 berg gjensatt til fylling 3 800 Behandlet Fra Hovedgruben er skeidet Flotje+rt Fra N. Gjetryggen er flotert Taubanen Folldal-Alvdal har transportert Utbrakt tonn Rågods, mellomferdig gods ( malm Tonn 28 855 11 982 46 689 67 025 Tonn 14808 Vaskmalm Tonn 12087 24 16 65 452 922 129 29 21 224 A rbeidstimer Arbeidslønn Kr. 113.63 273.12 446.39 76 905 106 332.84 Moltkes grube er lenset for vann (4 000 m. 3). Det er drevet 47.7 m. ort og tverrslag samt 10.5 an. diamantborhull. Heis og kompressor er satt i stand. I GrinLSdal grube er boret 4 idianlantborhull i dagen med. en samlet lengde pil. 320 m. SØR-TRØNDELAG FYLKE A.s RØros, Kobberverk har drevet gruvedrift og notasjon ved Storvarts og Solskinsfeltene,samt ved RØdalen, Kongens og Sextus gruver. Dessuten har Smeltehytta vært i virksomhet. Ved Storvarts har en hovedsakelig drevet i de gamle malmtipper, som har levert gods til fl'ota.sjonen. I Solskinsgruva er der foretatt oppfarångs- og undersøkelseoarbeid. I RØdalen, Kongens og Sextus gruver har det foregått bryting av flotasjonsgods, 'smel+temalm, og kis, samt oppfaringsarbeider. I Smeltehytta er smeltet kobberkonsentrat fra flotasjonene. Oversikt over arbeidere og funksjonærer, timer og fortjeneste. Antall arbeidere I gruvene Dagen Diverse Sum Antall funksjonærer Storvarts Solskin RØdalen Kongeas Sextus Sntieltehy{tta. } 2-21 ( 20-60 48-56 53-62 3 11-16 61-74 88-121 Ikke oppgitt 2 2
32 Arbeidstimer. Arbeidere I gruvene Dagen Diverse Su m Funksjonærer Storvart;s. S olaskiu RØdsalen Kongens Sextus Smeltehytta 23 297 102 690 6 159 96 262 99 126 29 350 Ikke oppgitt 132 146 224 738 4-800 5 016 Sum.. 119 559 201 816 35 509 356 884 9 816 Arbeidslønn. Arbeidere Gruvene a og dagen Diverse Kr. Kr. Sum Kr. Funksjonærer Kr. Storvarts Solskin.. RØdalen.. Kongens.. Sextus Smeltehytta kont. naturalytelse 130 631.89 207 048.62 150.00 5 460.32 136 092.21 32 236.94 240 185.56 150.00 Ikke oppgitt 6 100.00 9 640.00 200.00 Sum.. 338 730.51 37 697.26 376 427.77 15 940.00 ProduksjoiLsliste. M. 3 rågods utbrutt Utfordret Produsert Solskinsgruva : 146.2 1. m, ort 2 X 2 = 584.8 m. 3 0 Nye Storvarts: 41240.6 t. til fl,otas,j on ^t 1.28 pst. Cu. 2550.65 Cu-konsentrat il 14.86 tyst. Cu. Nordgruvene: 11644.98 m. 3 29233.20 t. 40.95 t. istykk-,kis. 229.17 t. ist.ykkmalm. 2385.90 t. Cu-kons. i f_lota.sjonen.
33 Liste over de viktigste materialer ved gruvedriften. Ved Nordgruvene Mengde I Verdi kr. Storvarts og Solskinn Mengde I Verdi kr. Kull tonn 9.84 480.72 i 76 291.08 Koks 16.43 977.60 21.58 1 325.88 Ved favn 95.95 1 591.30 95.51 1 767.16 Bensin tonn 1.25 489.55 0.408 160.59 Brenselolje «0.27 54.80 - - Smøreolje og fett... kg. 2 023 1 108.57 6 872 2 712.27 Sprengstoff «8 399.5 14 748.10 4 278 6 989.52 Pussegarn 237 215.75 357 232.05 Karbid «3 144 1 021.80 1 147 372.77 Sum.. - 20 697.19-13 851.32 1) Hl. Ved Storvarts gruve er det ikke gjort noe i gruva unntatt vannlensing. Det er her pumpet 165 500 m. 3 vann. Det er gått med 2 649 arbeidstimer og kr. 2 128.80 i larbeidslønn. Fiotasjonsanlegget på Storvarts har behandlet 41 240.6 tonn veltegods à 1.28 pst. Cu. og produsert 2 550.65 tonn Cu-konsentrat à 14.86 pst. Cu. i 93 142 arbeidstimer og mod kr. 102 059.74 i arbeidslønn. I Rødalen, Kongens og Sextus gruver er utført: Ordinær oppfaring Ort - tverrslag Avbygging Ort - synk Strosse L M.3 Arbeidstimer Arbeidslønn Forbrukt borstill Forbrukt sprengstoff Fordret m 3 Med arbeidstimer Med arbeidslønn kr, kg. kr. Div. arb. som vannlensing t. Utbetalt lønn kr. Gjensatt fylling m.3 550 8 229 10 794.98 62 873 71 518.30 6 477 6 383.64 850 337 1 348 3 254 4 496.42 10 296.98 22 720.00 25 376.M Ved skelding er behandlet 29 233.2 tonn rågods, som har gitt 229.17 tonn stykkmalm og 40.95 tonn stykk-kis. Det er gått med 3 380 timer og utbetalt. kr. 3 324.45 i arbeidslønn. Ved notasjon på Kongens gruve er behandlet 38 018.15 tonn råmalm og veltegods, hvorav 626.26 tonn fra Sextus og 9 844.8 tonn fila Kongens. Illotasjonsanlegget lar produsert 2 385.9 tonn Cu-konsentrat. Hertil er gått med 40 840 arbeidstimer og kr. 41 720.53 i arbeidslønn.
34 h i 11 i n g d a.1 grube r, Alen herred, drives på royalty basis av The Bede Metal & Chemical Co. Ltd. Det er arbeidet i 285 dager i året med 75-82 mann fordelt således: I gruva I I dagen Arbeidere Andre arbeider I Sum Funksjonærer Antall 48-50 17-24 Arbeidstimer 117 533 27 820 Arbeidsl,Ønn kr. 185 070.00 Naturalytelse.... «200.00 39 110.00 8-11 28 999 38 182.00 75-82 8 174 352-262 362.00 54 876 00 200.00 2 850.00 Produksjonsliste, Utbrutt fra gruva ca. 10 000 m. 3 råkis -{-- ca. 870 m. 3 gråfjell. Utfordret fra gruva Produsert 45181 tonn råkis à ca. 45 pst. S, 2 pst. Cu. 1169 t. Highgr. furn.,size it 46.57 pst. S, 2.10 pst. Cu. 40527 t. High. fines à 45.6 pst-. S, 2.04 pst.. Cu. 912 t. washore fra berghaller it 41.7 pst. S, 0.91 pst. Cu. Liste over de viktigste materialer for gruvedriften. Mengde Verdi kr. Kull hl. Koks «Ved favn S.mØreolje kg. Pussegarn «Sprengstoff «Borstål «Bormaskiner, slanger VerktØy Sum.. 145 13 15 615.88 45.98 434.42 4 333 1 990.44 199 134.79 10 845 18 762.62 2 383 1 921.62 20 117.07 124 51 44 147.33 Liste over utførte arbeider igruva. Forberedende arbeider Sjakter Stoller Ordinær oppfaring Synker Orter - tverrslag L M.3 70.25 400 189.1 500 93.05 310 Det fordret ca. 10 810 m. 3 masse og gjensett til fylling 810 m. 3. Det er pumpet ea. 210 m. 3 vann. Det er skeidet 47 283 tonn rågods som har gitt 44 377 tonn ferdig vare. Det er knust 43 465 tonn og vasket 2 102 tonn kis. På taubanen er transportert 44 377 tonn kis. Med Statsbanene er fraktet. 43 7.54 tonn kis.
35 UndersØkelsesarbeiidet er fortsatt i noe,større utstrekning enn tidligere. Oppfaringssynken er idrevet ned 189.10 m., så gruvas hele lengde nri pr. 31. desember 1939 er nådd et dyp av 1716 im. etter fallet. Det er anskaffet ny elektrisk skraper i gruva. Kjøli g r u b e r, Ålen herred, tilhører A. Huitfeldt & Co.'s konkursbo og drives med statsstøtte på leiebasis kav Alen kommune for å avhjelpe arbeidsløysa. Det har vært beskjeftiget 69-80 mann og 2 funksjonrerer i 270 arbeidsdager i året. Belegget fordeler igeg på 41-46 mann i gruva, 13-24 maim i dagen og 11-16 mann ved taubanen og knuseanlegget, ialt 69-80 mann. Liste over arbeidstimer og lønn. Arbeidere GruvaIDagenIDiverseI Sum Funksjonærer Arbeidstimer Arbeidslønn kr. 93 780 35 640 114 528.93 29 160 23 321.02 158 580 137 849.95 4 800 7 800.00 I gruva er utbrutt 5 875 m. 3 fast fjell. Det er utfordret fra gruva 11 711.4 tonn gråberg og subus og 6 454.1 tonn kobberholdig svovelkis med 39.8 pst. S. og 2.2 pst. Cu. Ved skeiding i gruva er utskeidet 6 454.1 tonn kis à 39.8 pst. S. og 2.2 Pst. Cu. Det er,drevet 2.5 1.m. synk og 246 1.m. ort og tverrslag og utbrutt i ort og tverrslag og synk 994 m. 3, samt i strosser 4 881 m. 3 fast fjell, tilsammen 5 875 m.3. Den samlede avibygde gangflate er 1 800 m. 2. Liste over de viktigste materialer ved gruvedriften. Mengde Verdi kr. Smikull hl. 70 280.00 Koks 750 2 640.00 Ved favn 75 1 960.00 Bensin ltr. 150 60.00 Brennolje tonn 50 6 000.00 Smøreolje kg. 1 600 1 300.00 Pussegarn 160 120.00 Sprengstoff 6 025 11 748.75 Tilsammen 24 098.75 Det er forbrukt 548.4 kg. borstål. Det er fordret 5 775 m. 3 fast fjell i 14 488 arbeidstimer med kr. 13 764.42 i arbeidslønn. Til diverse arbeider (sjakthauerarbeid, vannlensing, gjenfylling) er gått med 4 652 arbeidstimer og kr. 3 985.59 i arbeidslønn. Det er pumpet 25 500 m. 3 mann og gjensatt 100 m. 3 berg i gruva til Ved skeiding er behandlet 18 165.5 tonn rågods, hvorav fremstilt 6 454.1 tonn ferdig kis og 5 000 tonn vaskmalm som er lagt på malrntipperi. Hertil er gått med 110 280 arbeidstimer og kr. 96 778.92 i arbeidslønn.
36 Taubanen har transportert 3 378 tonn gods i 29 160 arbeidstimer og med kr. 23 321.02 i arbeidslønn. I gruva er den største del a,v produksjonen kommet fra. nivå 980, ca. 80 m. syd for.synk II. Feltorten mot bunnen tv synk V på nivå 980 ble drevet helt fram til synkeir, så det bare stod igjen et kort gjennomslag. E n g z e l i Kr o m g r u b e (Skardgruben) i Feragen, Brekken herred, tilhører bergingeniør Joh. A. Engzelius, RØros. Gruva er drevet på krommalm i 270 dager av året med et belegg av 9 mann hvorav 7 i gruva og 2 i dagen, samt 1 funksjonær. Det er utført 14 525 timeverk i gruva og 4 260 i dagen, tilsammen 18 785 timeverk. I a.rbeid.slønn er utbetalt ved driften i gruva og i dagen. kr. 17 332.37, samt kr. 1560.00 i funksjonaerlønn. I gruva er utbrutt 723 m. 3 tast fjell. Det er utfordret av gruva ialt 335 tonn malm å 42 pst. Cr,03, 90 tonn tvilsmalm og 2 961 tonn gråfjell. Ved skeiding er produsert 331.5 tonn,malm med 42 pst. Cr.,03 og 39.25 tonn vaskmalm med 40 pst. Cr.203. Liste over de viktigste materialer for gruvedriften. Mengde Verdi kr. Smikull tonn 0.2 8.40 Ved favn 2.6 56.75 Brennolje tonn 1.6 227.00 S.mØreolje kg. 90 47.50 Pussegarn «1.6 2.60 Sprengstoff K 266.5 533.00 Tilsammen.. 875.25. I gruva er,drevet 15.65 1.m. synk og 78.50 1.m. ort som ordinært oppfaringsog apningsarbeid. I)et er utbrutt 78 m. 3 i synk, 392 m. 3 i orter og tverrslag ved ordinær oppfaring. Videre er det utstrosset 253 m. 3 ved avbyggingsarbeid i strosser. Det er medgått 1 865 arbeidstimer til synkdrift, 4 610 arbeidstimer til orter og tverrslag, samt 6 029 arbeidstimer til strossedrift. Arbeidslønn til synkedrift er kr. 11.17.50, til orter og tverrslag kr. 2 762.50 og til strossearbeid kr. 7 870.39. Det er forbrukt 266.5 kg. sprengstoff og 20 kg. borstål. Det er fordret 1 450 m.3 løsskatt masse i 3 845 arbeidstimer med kr. 3 256.00 i arbeidslønn. Til diverse arbeider (sjakbhauerarhei,d, viannlensing m. m.) er gått med 2 336 arbeidstimer og kr. 1773.30 i arbeidslønn. Det er heist 150 m. 3 vann ut av gruva. Ved skeiding er behandlet 885 tonn rågods, som har utbrakt 331.5 tonn ferdig malm og 39.25 tonn vaskmalm. Gruva er i året avsenket til 86 m. under hengbenken. De tre mialmslirer som en har drevet på gikk ut mot en stor sjøl med øst-vestlig strøk eg nordlig fall.
37 På nederste nivå, ort nr. 12, kern der en malmslire igjen noen meter nordenfor sjølen. Denne malmslire likner malmen i en av de tidligere slirer, men er morkere og mere oppblandet med sidestein enn de andre. En av de to andre malmganger Ran dog ennå følges og går helt inn til sjølen. Det gjenstår en del små partier av god malm lenger oppe i gruva. Driften i gruva ble innstilt til jul 1939. L Ø k k e n Ver k, Meldal herred, eies av Orkla Grube-Aktiebolag. Det er arbeidet i 282 dager i året. Liste over arbeidere og funksjonærer. I gruva I I dagen Arbeidere Diverse Sum Funksjonærer Antall 284-295 Arbeidstimer 620 079 185-208 395 432 159-194 639-679 30-31 408 465 1 423 976 LØnn i kontanter. kr. 1 789 151.00 I naturalytelse.. kr. 13 900.00 Sum kr.. 1 803 051.00 603 945.00 2 393 096.00 246 325.00 6 100.00 19 000.00 16 900.00 609 045.00 2 412 096.00 263 225.00 Produksjonsliste. M. utbrutt Utfordret fra gruva Produsert 182814 m. 3... 540989 t. kis 84871 1. berg Sum.. 29716 t. stykk-kis, 20 40 m/m. à 41.76 pst. S., 2.12 pst. Cu. 202195 t. finkis. 0-6 mim. it 41.41 pst. S, 2.1 pst. Cu. 277137 t. smeltekis à 40.46 pst. S. 2.08 pst. Cu. 509048 tonn it 40.91 pst. S, 2.09 pst. Cu. i gj.sn. Liste over ide viktigste medgåtte materialer ved gruvedriften. Mengde Verdi kr. Kull Koks Bensin Annen brennolje SmØreolje Pussegarn Sprengstoff Borstill tonn «179.77 437.40 9 682.00 34 992 00 «28.144 10 132.00 «280.454 24 175.00 kg. 30 770 16 732.00 «3 423 2 639.00 «201 642 266 934.00 88 571 78 733.00 Sum.. - 444 019.00 For leid elektrisk kraft til gruvedriften er utbetalt kr. 410 000.00.
38 Bergbryting i gruva. Oppfaringsarbeider Avbyggingsarbeider Stigorter Orter og tverrslag Orter og - synker Strosser LAU 797.0 3 769.8 722.1 11.3 3 090 25 290 2 380 152 046 Arbeidstimer 15 128 68 818 13 447 148 777 ArbeidsiOnn kr. 29 100.92 130 955.94 23 715.41 281 132.44 Fordret er 163 934 m. 3, hvortil er gått med 180 402 arbeidstimer og kr. 313 376.09 i arbeidslønn. Til diverse arbeider (sjakthauerarbeid, vannlensing, gjenfylling) er medgått 401 680 arbeidstimer og kr. 679 293.38 i arbeidslønn.. Det er pumpet 146 561 m. 3 vann ut av gruva og gjensatt til fylling 998 m.3 berg. Behandlet Arbeidstimer Arbeidslønn Det er skeidet 509 048 28 160 34 497.68 Knust og vasket 60 971 98 190.53 Reparasjonsarbeid 64 450 110 601.80 Hjelpearbeid 4 136 5 974.57 Tonn Sum.. 509 048 157 717 249 264.58 Kr. Orkla Metal-Aktieselska Ltøkken Verk, eier og driver Orkla Sinel.teverk i Tha mis ha v n. Orka siger. Det er arbeidet i ilrets 365 dager, hvorav 113 ager med hel drift og 252 dager med innskrenket drift. Liste over arbeidsstyrken, arbeidstid og lønn ved Orkla Smelteverk. A rd eidere Funksjonærer Antall Arbeidstimer Arbeidslønn Naturalytelse kr. 167 249 510 360 830 390.00 24-27 52 900 159 103.00 8 610.00 Produksjonslist e. Smeltet Innhold Produsert Tonn 275 620 Cu-holdig S-kis 2.078 pst. Cu. 36.724 «Fe. 40.431 «S. 52.59 411 kisbriketter «Cu. 29.64 «S. 52 655 kvarts 94 pst. SiO2 90696 t. S. 99.96 pst. S. 12368 t. sadversiten à 37.6 pst. Cu. 124343 t. eksportslagg à 39.5 pst. Fe.
39 Smeltet Innhold Produsert 24361 tonn,katk±stei n 241 tonn brent kalk 98 pst. CaCo3 93 pst. CaO. 68 tonn sinkoksyd it 65 pst. Zn. NORD-TRØNDELAG FYLKE F os da e n gr ub e r i Malm tilhører Fosdalens Bergverks-Aktieselskab, Malm. Det er arbeidet 286 dager ia,v året. Liste over arbeider og funksjonwrer, arbeidstid og -1,Ønn. Arbeidere Ved gruvedriften Andre arbeider I gruva I I dagen Sum Funksjonærer 148-202 Antall 88 116 Arbeidstimer 438 280 241 114 ArbeidslØnal kr. 1 112 605.86 Naturalytelse «11--53 55 993.5 97 980.09 255-355 735 387.5 1 210 485.95 12--13 120 307.68 2 000.00 111.1.1.11. I gruva er utbrutt fast fjell 110 883 m. 3. Utfordret I anrikningsverket er produsert med innhold 383874 tonn rilgads IIe+rnv er 28916 tonn eldre beholdning 59787 tonn gråberg 225658 t. Fe-slig 4573 t. S-kis 65.8 pst. Fe. 0.02 «P 0.6 «S. 48 «S. Liste over de viktigste materialer for gruvedriften. Mengde Verdi kr. hull hoks.ii ens!in Brennolje SmØreolje Pussegarn Spren.b stoff Øvrige driftsmaterialer tonn 196 8 319.00 «9 1048.00 K 3 1 020.00 «11 1 470.00 kg. 29 405 16 309.00 «2 134 2 006.00 «192 900.5 289 361.25 565 874.07 Tilsammen.. 885 397.32 Til leid elektrisk kraft er gåta med kr. 166 185.18.
40 Gruvedriften. Forberedende arbeider Sjakter Stoller Synker Orter Stigorter Magasin strosser L. m. 111.3 Arbeidstimer Arbeidslønn.. kr. 460.3 5 566 17 475 35 324.37 831.8 8 587 7 339 14 795.17 260.5 2 547.4 864.6 2 492 24 483 2 874 66 881 6 144 23 846 6 542 66 939 13 846.75 49 379.00 17 259 127 140.50 Det er fordret 118 112 m. 3 i 207 770.arbeidstimer med kr. 332 698.11 i arbeids lønn. Diverse arbeider, som sjakthauerarbeid, vannlensing, gjenfylling osv. har brukt 284 605 +arbeidstigrer og arbeidalønn kr. 438 428.93. Borstålforbruket i året er 27 700 kg. Ved separering er behrcndlet 383 874,tonn rågods soin har utbrakt 355 783 tonn vaskmalm i 16 006 arbeidstimer med kr. 25 555.98 i arbeidslønn. Ved finsepareringen er behandlet 355 783 tonn gods i 42 728 arbeidstimer med kr. 58 085.78 i arbeidslønn. På transportbanen er transportert 438 673 tonn med 20 32G arbeidstimer og kr. 36 154.67 i arbeidslønn. I båtlastingen er gått med 35 667.5 arbeidstimer med kr. 61 875.42 i 'arbeîdslønn. MØRE OG ROMSDAL FYLKE Rødsand gruber i Nesset herred tilhører A.s RØdsand Gruber, Oslo. Det er arbeidet 287 dager i året. Liste over arbeidere, funksjonærer, arbeidstimer og lønn. Arbeidere Ved gruvedrifta I gruva I dagen Diverse Sum Funksjonærer Antall 82-105 20-26 2-15 118-132 8-11 Arbeidstimer 201 422 61 121 16 495 279 038 19 421 ArbeidsiØnn kr. 364 779.70 24 557.40 379 337.10 43 185.34 I gruva er utbrutt 45 720 m. 3 fast fjell. Utfordret Produsert 146373 tonn rå nalm à 36 pst. Fe. 45982 tonn jern,malzn,s lig ^t ca. 61.8 pst. Fe. Gruvedriften. Forberedende arbeider Sjakter Stoller Ordinær Synker oppfaring I Stigorter Avbygging Orter og synker Strosser L. an. 77.2 178.7 250.5 M. 3 384 716 1002 Arbeidstimer 2 140 1 724 3 112 ArbeidslØnn... kr. 2 934.24 2 407.16 4 759.82 743.8 2 975 10 252 13 348.12 469 1 876 6 670 2 821.16 38 768 33 625 51 120.94
41 Det er fordret 146 373 tonn svarende til 41 820 m. 3 med arbeidstid 80 954 timer og kr. 106 219.94 i arbeidslønn. Diverse sjakthauerarbeld, vannlensing, gjenfylling har tatt 75 077 arbeidstimer og kr. 89 738.85 i arbeidslønn. Ved magnetisk separasjon er behandlet 135 935 tonn rågods i 19481 arbeidstimer med kr. 26 238.67 i arbeidslønn. Til diverse vedlikehold og separasjonsarbeid vedkommende,separasjonen er gått med 18 150 arbeidstimer og kr. 23 099.96 i arbeidslønn. Ved beltetransport av konsentratet er transportert 45 015 tonn konsentrat i 1 639 arbeidstimer med kr. 3 265.13 i arbeidslønn. Det er diamlantboret 431.88 m. i 1 724.5 timer og med kr. 2 147.29 i arbeidslønn. Liste over de viktigste materialer for gruvedriften. Mengde Verdi kr. Smikull hl. 161 680.00 Koks, sinders 318 1 060.00 Bensin tonn 7.5 3 076.00 Annen brenselolje 17.3 2 100 00 Smøreolje og fett kg. 7 616 6 250.00 Pussegarn «803 460.00 Sprengstoff «35 623 61 500.00 Karbid 9 500 3 350.00 Lunte og fenghetter - 7 700.00 Sum.. - 86 165.00 er 600 kw. Det er leid 150 kw. elektrisk kraft for kr. 4 800.00. Egen elektrisk kraft Årnes K a l k s t e n s g r u b e i Surnadalen tilhører Electric Furnace Products Co. Ltd., Sauda, Ryfylke. Driften har vært i gang i 290 dager i året med 6-22 mann og 1 funksjonær. Det er utført 33 737 timeverk og utbetalt kr. 40 968.00 i arbeidslønn, kr. 5 400.04) i funksjonærlønn. Det er utbrutt 6 600 m. 3 fast fjell og utfordret 9 400 tonn kalkstein it 98 pst. CaCo3, som er skipet. Det er for driften anvendt ialt 128 kw. fra oljefyrte motorer. N y e A.s Sj0flo t, Surnadal, Glæren, Nordmøre, driver kalksteinsgruve og omsetning av kalkstein. 7 til 27 mann har arbeidet i gruv:a og 1 til 3 mann i dagen, samt 1 funksjonær. Det er utført 34 308 timeverk av arbeidere og 1 200 timeverk av funksjonærer. Det er utbetalt kr. 38 106.59 i arbeidslønn og kr. 2 400.00 -I- naturalia kr. 450.00 i funksjonærlønn.
42 Det er drevet 60 1.m. stoll og 25 l.in.,ort, men det er ikke drevet strossebrott. Fra gruva er utfordret 25 032 tonn kalkstein à 97-98 pst. Ca03. Herav er 23 524 tonn av eldrebeholdning. Tangen Bruk i Skatval herred, Stjørdal, Nord-Trøndelag fylke, driver Holan Kalkstensbrudd i Skatval. Det er arbeidet hele året, 50 uker, med 3-11 mann. Det er utført ialt 18 767 timeverk og utbetalt. kr. 26 155.21 i arbeidslønn. Det er brutt 9 622 tonn kalkstein à 97.56 pst. CaCo3. A. s V,å g s Ø y Kalk verk på Voksa, Sande herred, Sunnmøre, eies av ingeniør Arne Daniels, Oslo. Det er drevet med et belegg fra 7 til 21 mann. Det er utført ialt 29 536 timeverk og utbetalt kr. 27 490.25 i arbeidslønn. Det er arbeidet 272 dager av året. Det er utbrott 5 600 m. 3 fast fjell og produsert 11 325 tonn kalkstein à 99-99.5 pst. CaCo 3. Liste over de viktigste materialer ved driften. Mengde Verdi kr. Bensin tonn 8 3 051.70 Smøreolje kg. 292 361.49 Sprengstoff «1 000 2 300.00 Fenghetter st. 10 700 470.00 Lunte ringe r 725 362.60 Sum.. 6 546.69 H u m b 1 e n Kalk s t e n s g r u b e i Borgund herred., Møre og Romsdal fylke, har vmert i drift, men beretningene er ennå ikke innkommet. SOGN OG FJORDANE FYLKE L e 'Pa I k u in g r u b e med mølle i Framfjord i Sogn tilhører A.s Framfjord Palemill, Bergen. Driften har pågått 150 dager ved gruva og 134 dager ved mølla. Liste over arbeidere og funksjonerer, timer og lønn. I gruvedriften I gruva I dagen Arbeidere I mølla Diverse Sum Funksjonærer Antall 4-14 3-7 1-24 2-25 25 47 2 Arbeidstimer 10 170 6 889.6 21 083 12 618.5 50 761 2 422 Arbeidslønn kr. 21 618.60 29 360.33 16 021.75 66 900.68 4 470.29 Fra gruva er drevet 1 829 m. 3 fast fjell og utfordret 4 519 tonn rågods. Det er formalt. 4 584.2 tonn kleberstein til talkum.
43 Gruvedriften. Forberedende arbeider Oppfaring Avbygging Sto ll Synker Orter Orter Synker Strosser L. ln. 11. ^3 Arbeidstimer A,rbeidslØnn kr. 21 105 30.4 121.2 1 992.5 2 586.60 13.5 54 1 202 1 715 2 607.45 Det er fordret 17 23() m. 3 (i 5 461.5 arbeidstimer med kr. 7 445.34 i arbeidslt6nn. Diverse arbeider, som ;sjaktha,uerarbeid, vannlensing. gjenfylling m. m. har tatt 3 806.5 timer og kr. 4 806.80 i arbeidslønn. Det er pumpet ca. 2 000 m. 3 vann gjensatt 165 nî. 3 til fylling. Det er forbrukt oa. 6), kg. borstål. Sprengstofif-,forbruket er 1 114 kg. Karbidforbruket er 500 kg. Ved.Sheiding er behandlet 886 tonn rågods som har utbrakt 6 940 tonn ferdig vare. Det ier hertil gått med 1372.5 arbeidstimer og kr. 1 647.00 i arbeidslørrn. Det er form-ilt i mølla 4 584.2 tonn rågods i 21 201 arbeidstimer med kr. 26 483.31 i ar7beidslønn. Ph taubanen er transportert 4 659 tonn gods i 5 000 arbeidstimer og kr. 6 210.50 i arbeidslønn. Lilleberg Verk A.s i Sparbu i Nord-TrØndelag fylke driver forsøksdrift på talkum og formaling av samme. I gruva har arbeidet 2 arbeidere i 3 måneder av året. I idagen 1-2 arbeidere i 3 iav årets måneder, ved mølla 2 --4 arbeidere i 11 måneder. Tilsammen 2-5,arbeidere. Forsøksdriften synes å ha muligheter for permanent drift. I '1`rondlieim.ske bergdistrikt er i 1939 utstedt 1 290 fristbevillinger, hvorav 270 anvisninger tilhører Staten. Her er videre utstedt 62 mutingsbrev og innkommet :100 ma huia nm eld elser. Beretning om bergverksdriften i Nordlandske bergdistrikt i året 1939. (Gitt av bergmester W. C. J. It a s rn u s s e n :5. oktober 1940.) Statistikkberetningen, som lii ferdig til ekspedisjon i april måned ble dessverre ødelagt: ved bombardementet av I3odØ. Unntatt noen få tall er det imidlertid lykkes å skaffe nye oppgaver, hvortil nedenstående beretning knytter seg. I. Jernmal rrt. i. B agen gr fiber i Evenes herred eies av A.s Ofoten Jernmalmgrub ^er, soin er datterselskap av A.s Sydvaranger. Det gjennomsnittlige belegg gjennom 8 måneder var 169 mann. Driften ble innstilt 15. september. I arbeidslønn ble utbetalt kr. 407 760.76.
44 Nystollen ble fremdrevet 91 m. Herav ble 70 in. utstrosset for dobbelt skinne-,spor og malmpartiet over samme ble preparert for ravbygging. Foruten strossing i gruva ble drevet dagbrottene Bergvik (Skrubhaugen) og Kleven I og III. I alt ble brutt. 61. 583 m 3 og utfordret 167 397 tonn gruvegods og 1 50O toalt gripberg. Gruvegodset ble underkastet magnetisk separasjon. Jernmalrslig Generatorenes yteevne: 1 200 kva. Produksjon: Eksport: 35 192 tonn 33 024 tonn (tørrvelit) 2. Dunderland Iron Ore Company Ltd., Nord- Rana herrecl. Det gjennomsnittlige belegg gjennom 9 måneeler var 404 mann. I arbeidslønn ble betalt kr. 859456.68. I dagbrottet på Storforshei ble brutt 79 334 m 3 og utfordret 276 845.5 tonn. Gruvegodset ble underkastet magnetisk :separasjon og vasking på herder. Produksjon: Eksport: Jernmalmslig 101.904 tonn (tørrvekt) 91675.2 tonn (tørrvekt) Generatorenes yteevne: 4 000 kva. II. Kobber- og svovlkis samt sinkmalm. 3. Bjørk å en gr u be r, Ballangen herred. Det gjennomsnittlige belegg var 320 mann. I arbeidslønn ble betalt kr. 1 143 261.00. Det ble ikke foretatt undersøkelsesarbeider i dagen. Under forberedende.arbeider er oppført 168.15 in. synk og 163.25 in. ort. Som oppfaring ble drevet 118.05 m. synk etter malm fra Helgeland etasje, i partiet nord for,sjakttverislaget. I alt ble brutt 78 068 m3 og utfordret 254 757 tonn gravegods. Herav ble etter forutgående grovknusing utskeidet 3 330 tonn gråberg. Resten ble som rågods påsatt vaskeriet og for det sterkest neclknuste gods og mellomproduktenes vedkommende underkastet flotasjon. Produksjon : Eksport: Skipet til innlandet: Vasket finkis 119 425 tonn 95 443 tonn 18 016 tonn Fl otasj opskis 12 600-12 042 - Kobbermal.mkoiisentrat 1200-237 - Sinkmalmkonsentrat 1 515-2 085 -- Generatorenes yteevne: 2 000 kva. 4. S u l i t j el m a Gr u b e r, Fauske herred. Det gjennomsnittlige belegg var 918 mann. I arbeidslønn ble utbetalt kr. 3 296 773.53. Som undersøkelse ble foretatt geofysisk malmleting ved gruvefeltene Anna --Jakobsbaklien-Sagmo. Diamantboring ble utført i Sagmo og Giken gruber. Forberedende arbeider: Tverrslaget fra Giken-Sulitjelma stoll ble forlenget med 51 m. til gjennomslag med' Gudrunsynken. -- Tverrslag ble påbegynt fra
45 Giken-Sulitjelma stoll far å underfare de gjenstående midtpartier av Ny-Sulitjelmagangen. - Sorjusstollen ble forlenget med 122 m. til totallengde 900 in. -- Stigorten fra Grunnstollen til tverrslaget fra Giken-Sulitjelma stoll ble ferdig, i alt 210 m. Stigorten krysser Sturegangen, slik at Sture grube på ny ble åpnet for produksjon. Malmen herfra tippes nå i stigorten og kjøres ut gjennom Grunnstollen. - I Bursi grube, ble stigorten mot Sigrid forlenget med 22 in. til totallengde 77 m., hvorved gjennomslag ble oppnådd. -- I Sagmo grube ble Villuinsynken,avsenket videre 55 m. Den drives under malmgangen, som har et sta kere fall. Det ble oppdrevet en kort synk til g jen.nomslag med feltort 8 syd, hvilken vil bli innredet som fyllkasse. Oppfaring: Gudrun synk ble neddrevet 115 m. til totallengde 513 m. - I Sture grube ble drevet 63 m. feltort :mot vest. - På tverrbane 5 i Giken grube ble drevet 33 m. feltort. I Charlotta grube ble Charlotta synk neddrevet 179 m. til totallengde 247 m. SkjØnstå,synk ble forlenget med 107 m. til totallengde 240 m. FØlgende feltorter ble drevet: Bodin mot øst 136 m. til totallengde- 202 m., Fauske mot Øst (stoll 6) 21 m. til totallengde 704,m., Saltdal mot Øst 76 ni. 'til totallengde 159 m. og til vest 76 m. til totallengde 205 m. - I Bursi grube.ble drevet feltorter på etasjene 35 Øst, 4Oélst og 44 vest. - I Sagmo grube ble m,a1imsyn,ken neddrevet 1.80 ni. til totallengde 359 m. Den ;gir under malm reed god mektighet og gehalt. - I Jakobsbakken grube ble hovedsynken forlenget etter kisgangen med 140 m. til totallengde 1 000 m. Et betydelig oppfaringsarheicl med feltorter ble utf,ør.t i etasjene 61/2 nord, 7 nord, 71 12 syd og nord,, 8 syd, 8 1/2 syd og nord samt 9 1/2 syd. I alt ble utbrott 113 907.111 3 malin. I gruvene ble gjensatt med mur og fyll 26 370 m3. Oppumpet ble 67 237 m3 vann. Av den samlede gruvegodspraduksjon, 348 000 tonn, leverte: Gudrun Holrosens grube 7.1 pst. Bursi grube 8 pst. Ny-Sulitjelma grube 17.5 «Sagmo grube 6.4 «Giken grube 22.7 «Jakobsbakken grube 31.9 «Charlotte grube 6.4 Etter grovknusing av gruvegodset ble utskeidet 1 358 tonn gråberg. Resten, 346 642 tonn, ble som rågods underkastet flottasjon, som utbrakte: 21479 tonn kobbermalmkonsentra t, 6 055 tonn sinkmalmkonsentrat, 83 000 tonn flottasjonskis, 4 558 tonn magnetkiskonsentrat. Smeltehytta ble påsatt 21 510 tonn kobbermalmkonsentrat, 4 618 tonn kvarts, -138 tonn kvarts-kalksand og 4.6 tonn kalk. Det ble fremstilt 5 184 tonn bessemerlobber.
46 Eksport: Skipet til innlandet: Flottasjonskis 77 597 tonn 8 160 tonn Magnetkis 2 021 «46 «Sinknnalmkonsentrat 4 362 «2 162 «Kobbermalmkonsentrat 10 «Bessemerkobber 5 351 «120 «Genera torenes yteevne: 9 760 kva. III. ltlol,ybdéjzglmis. 5. Lakså.d alen Mol ybdtengruber A.s Gildeskål herred. Det gjennomsnittlige belegg var 57 mann. I arbeidslønn ble betalt kr. 155 755.67. I Oterstrand grube ble som undersøkelse drevet 30 ni. stoll og som oppfaring 218 in. ort og 127 m. synk. Diet ble brutt og utfordret 16 424 tonn gruvegods. I Laksåd,alen grube ble brutt og utfordret 4 410 tonn gruvegods. I alt ble utbrutt 8 400 m. 3 og utfordret 20 834 tonn gruvegods. Herav ble utskeidet 1900 tonn gråberg. Ved flotasjon av 17 516 tonn rågods ble fremstilt 75 tonn molybdênglanskonsentrat. Eksport: 75 tonn konsentrat (tørr vekt). Med to dieselmotorer utvikles 270 ITK og med to dieselkompressorer 60 IIK. IV. Grafitt, feltspat, kvarts, kalkstein ni. gin. 6. S kala n -d G raf i t ver k A.,s^, Berg herred i Senja. Det gjennomsnittlige belegg var 79 mann. I arbeidslønn ble utbetalt. kr. 217 959.55. Som undersøkelse ble foretatt omfattende diamantboringer til påvisning av grafittlinsenes forløp mot dypet. Under oppfaring er oppført 256.25 ni. ort og synk og under avbygging 213.55 m. ort. Ved,strossing ble brutt 2 229.33 m. 3. I alt ble umbrutt 4 715.45 in. 3 og utfordret av gruva 13 929.75 tonn hvorav 432.12 tonn gråberg. Ved notasjon ble fremstilt 3 048 703 tonn grafitt. Eksport: 2 510 tonn. Til innlandet ble skipet. 183 tonn. Generatorenes yteevne: 500 kva. 7. A.s M i n era 1, Meløy herred. Det gjennomsnittlige belegg var 69 mann. 1_ arbeidslønn ble utbetalt kr. 180 710.98. Som undersøkelse ble foretatt en del avdekningsarbeider for klarlegging av grafittleiet. Som forberedende arbeid for den Øverste drift, Fjellgruben, ble drevet 46 m. stoll parallelt med grafittleiet og herfra stigort til dagbrottet Ved den anordning kan brutt gods fra dagbrottet beskyttet mot uver transporteres fracm til fyllkassa over taubanen.
47 I alt ble i Fjellgxuben uturutt S 550 in. 3 og utfordret 21 370 tonn gruvegods. Herav ble utskeidet 1 630 tonn gråberg og resten underkastet flottasjon. Det ble fremstilt 1 284 toun konsentrat. Produksjonen ble i de første måneder hemmet grunnet stadig uorden med dieselmotorene. Alt kom imidlertid i god gjenge, da det nye vannkraftanlegg ble ferdig i april måned. Eksport: ].183 tonn grafitt. Til innlandet ble skipet 101 tonn. Kraftanlegget utvikler 500 HK. Som reserve holdes de tre dieselmotorer pi tilsammen 290 HK. 8. Drag og Hundholmen Fe ltspatbrudd i Tysfjord herred eies rtv firmaet II. Stange & Co. A.s, ()slo. Periodisk drift med 72 personer, menn, gutter og kvinner. I arbeid.slønn blc, betalt kr. 70 467.32. Produksjon: Skipning: 1.ma feltspat 2 177 tonn 2 472 tonn 2.da feltspat 1 006 «1 178 «Kvarts 6 485 «6 350 «9. Nordland Portland Cementfabrik A.s, KjØp Svik i Tysfjord herred. Normal,drift med 44 mann. I arbeid;slønn ble utbetalt kr. 158 830.00. Til anvendelse ved.sementfabriklasjon ble utbrutt 63 365 tonn kalkstein, 1 425 tonn skifer og 2 59(} tonn kvarts. 10. Hammerfall Doi omit t b r il d d i S.Ør-Folla herred tilhører A.s Norwegian Tale, Bergen. Periodisk drift med 53 mann. I arbeidslønn ble utbetalt kr. 28 785.98. Produksjon 13 078 tonn dolomitt. Skipet, ble 19 435 tonn. 11. Mår nes K`T.art sit tbrudd i Gildesl:ål herred eies av Jac. Kjyjde A.s, Bergen. Periodisk drift med 34 mann. I arbeidslønn ble utbetalt kr. 25 453.45. Produksjon: 22 908 tonn kvartsitt. ' Skipning: 8 485 tonn. 12. Altermark Kleber stelisgrube, (Esjegruben) i. Nord-Rana herred eies av A.s Noi'wegian Tale, Bergen. Produksjonsdrift gjennom 7 måneder med 20 mann. I arbeidslønn ble utbetall ; kr. 18 490.60. Det ble brutt 2 520 m. 3 og utfordret av gruva 7 012.5 tonn. kleberstein. Denne vare skipes etterhvert til formaling i selskapets.m011e på Vestlandet. v. Spredte opplysninger om forskjellige bedrifter i Salten. Ved den Ankerske Mar 'mo rfo rretn i ngs steinhoggeri i Fauske herred fant normal drift sted med omkring 40 arbeidere. L e i v s e t Ak ti e k a l k b r e n n er i, likeledes i Fauske, beskjeftiget 5 mann. I.arbeidslØnn ble utbetalt kr. 11 000.00..
48 Av produksjonen var 580.1 tonn steinkalk og 75.1 tonn gjodningskalk. - Til bergverkindustrien ble sendt 270 tonn. Til smeltehytta i Sulitjelma ble fra forskjellige bedrifter levert 4 419 tonic kvartsitt og 800.7 tonn kvarts-kalksand. Vanlig drift ved skiferbrottene i Valnesfjord og Beiarn. Fila lensmennene kom inn omlag 250 skjerpeanmeldelser. Det ble utstedt 60 mutingsbrev og gitt 2 295 fristbevillinger (ekskl. 241 vedkommende Statens anvisninger). Et bestemt tall for skjerpeanmeldelser kan ikke gis grunnet brannkatastrofen. Beretning om bergverksdriften i Finnmarks bergdistrikt i 1939. (Gitt av bergmester J. C. Tor g e r s e n 2. juli 1940.) FINNMARK FYLKE Året 1939 viser for A.s Sydvaranger en ytterligere framgang i produksjon og eksport for årets 8 måneder, hvoretter krigens utbrudd nødvendiggjorde en innskrenkning i produksjonen. Etter den innkomne bergverksstatistikk har det vært beskjeftiget i gjennomsnitt 1 441 arbeidere ved gruvene, separasjons- og brikettverket samt ved Øvrige a rbeider dampsentral og vannkraftanlegg unntatt hvorav ved gravene, separasjons- og brikettverket 1 107 arbeidere og ved Øvrige arbeider 334 arbeidere. Enn videre liar bedriften hatt i arbeid i gjennomsnitt 106 funksjonærer og betjenter. I alt har det således vært beskjeftiget 1 547 personer mot 1 569 i foregående An Virksomheten har weft drevet hele året rundt. For iirets 4 siste maneder bar bedriften beskjeftiget 1 325 personer i gjennomsnitt. Ved gruvene har det vært brutt 2 318 608 tonn og fordret 1 982 846 tonn råmaim à 34.93 pst. jern. Herav ble utskeidet 59 435 tonn eksport-stykkmalm à 52.87 pst. jern. Enn videre ble rdet framstilt 60 650 tonn silikaslig A. 59.49 pst. jern og 776 315 tonn normalslig à 65.89 pst. jern, hvorav igjen 418 500 tonn ble omdannet til briketter. Produksjonen utgjorde således i alt 896 400 tonn eksport-stykkmalm og slig mot 941 197 i foregående år. Eksporten har utgjort: 63 800 tonn eksport-stykkmalm. 338 800 slig. 382 600 briketter. I alt 785 200 tonn eksportprodukter (tørrvekt).
49 Undergrunnsarbeidet i Bjørnevannsfeltet har i beretningsåret weft betydelig inuskrenket, og bare mindre forberedendelarbeider har weft utført. I Grunntjernforekomsten har stollen vært forlenget ca. 100 m. I iarbeiderlønn har selskapet utbetalt kr. 5 091 990.05. Det samlede antall timeverk er 3 292 933. Til funksjonærer og betjenter er utbetalt kr. 595 424.24. Arbeidernes gjennomsnittlige timefortjeneste for 1939 har vært kr. 1.55 mot kr. 1.48 i foregående år. I denne timefortjeneste er ikke regnet med de utbetalto sommer- og julegratialer. Med ihensyn til selskapets økonomiske virksomhet framgår av styrets beretning at denne etter at alle fornødne avskrivninger er foretatt med kr. 1 568 320.19, har brakt et overskudd stort kr. 1 345 407.83, hvorav kr. 600 000.00 er overført tit skattereguleringakonto. Av den framkomne fortjeneste, kr. 745 407.83, er kr. 250 000.00 overført til reservefondet, kr. 400 000.00 er utdelt i utbittte til aksjonærene (4 pst. utbytte) og kr. 20 000.00 er overført til fondene for selskapets funksjonoerer, betjenter og arbeidere. Resten, kr. 75 407.83, er overført i ny regning. Avsetningsforholdene for selskapets produkter har vært meget tilfredsstillende og prisene gode inntil krigsutbruddet. Da inntrådte imidlertid nesten hel stans i eksporten, som dog henimot årets slutt tok seg godt Opp igjen. Etter at det i lengere tid hadde vært ført forhandlinger mellom de norske og finske myndigheter om utnyttelse av vannkraften i Pasvik, ble 11. juli 1939 Harefossen Kraftlaksjeselskap stiftet. Dette selskap som har sitt sete i SO- Varanger - aksjekapitalen er foreløpig satt til kr. 10 000.00 - har til formal ervervelser i og ved Harefossen i Pasvikelva, utbygging av dette vannfall og utnyttelse av den derved produserte elektriske kraft gjennom bortleie eller på annen mite. De forberedende arbeider og forhandlinger stod iithdlertid i istampe ved årets slutt på grunn av krigen mellom Finnland og Sovjet-Samveldet. I P orsange r m a l m f e l t e r, Kistrand herred, tilhørende overrettssakfører R. M. B. Schjølberg og avdøde Ragnar Sehjølbergs arvinger, BodØ, ble det ved statsstøtte foretatt en del undersøkelser etter kobbermalm, og herunder ble forekomstene i Karinhaugen, Poikekuru, Corgusclalen og i Ritiavanushaugene undersøkt ved elektromagnetiske målinger. Hovedarbeidet ble lagt på Karinhaugens kobberforekomst, som samtidig ble undersøkt ved diamantboringer. I nit ble det boret 530 m. Skifer d r if t en i Alt a. Salget av skiferstein til inn- og utlandet gikk jevnt og godt til krigsutbruddet i september, da eksporten til utlandet opphørte. For driftsåret 1939 fikk det siste forhold mindre virkning på produksjonen i forhold til foregående år, men en forberedte seg på å gå til omlegging av de senere års noe rommelige drift for igjen å gå over til innskrenket drift med rasjonering. I driftsåret 1. november 1938-31. oktober 1939 War skiferlaget i Alta mottatt 8 912 060 stk. takstein.
50 TROMS FYLKE Ved 1T,iddava.rre jernm,a.l..mgr1iv er i Kvrenangeii herred har inben lu1 'dersøkel-.sesdrift funnet sted. A.s Vaddas Gruber. Dette selskap bar ved kgl. resolusjon av 15. desember 1939 fått tillatelse til å la driften hvile ved sine gruver i Oksfjord,dal i Skjervøy herred til utgangen av 1941. Fra lensmennene er innkommet 79 malmanmeldelser. Det er ved. embedet ra telt 16 mutingsbrev og utferdiget 932 fristbevillinger, hvorav 31 til. Staten. Beretning om bergverksdriften på Svalbard i året 1938. (Gitt av bergmester. G u n n ta r A.a s g a a r d 22. juli 1939.) I året 1938 har produksjonsdriften fortsatt regelmessig ved de 3 kullgruver på Svalbard. I?essuten har det ved gruve nr. 1 1 Longyeardal foregått unders.øl:elses-,oppfaringsarbeider for kommende større drift,,a; det er bygd en kullsilo hvorfra bullene med en taubane taes ned til den tidligere sentralstasjon for innkobling til de tidligere taubaner. -- Ved 2 kullgruver har det vtert vakthold og reparasjonsarbeider, dette med henblikk på gjenopptakelse av driften, mens det ved de Øvrige nedlagte kullgruveanlegg har vært holdt det vanlige vakthold til dels i forbindelse med drift av værvarslingsstasjoner. To av kullgruvene idrives for regning av et sovjetrussisk selskap, men for øvrig er det norske foretagender. Det ble uttatt en del anhydritt i Skandsbukta og foretatt en del befaringer og. undersøkelser av gipsgangene i Isfjordfeitet, dette for norsk regning. Sommeren 1938 var det ved gravene på SvIalbard beskjeftiget omkring 2 350 personer, og vinteren 1938-39 var antallet omkring 2 316 etter lønningslistene. -- Det ble i alt produsert 626 518 tonn kull. Det er innkommet 19 anmeldelser, og det er til innehavere av traktateieridom.n1 er tilstått 59 utmå.l. Mod hensyn til de forskjellige foretagender nevnes: Store Nor,5k e Spitsbergen Kulkompani A..s, som har hovedkontor i Oslo fortsatte produksjonsdriften i gruve nr. 2 i Lon :gyeardalen. Dessuten fortsatte man undersøkelses- ob oppfaringsdriften i den nye gruve nr. 1. - Ted Sveagruva som også eies av dette selskap, hadde man ingen drift eller vakthold vinteren 1937--38. men høsten 1938 ble idet tilsatt vaktmannskap på 2 maul" som skulle,holde stollen lens for vann og is og dessuten reparere kaia som isen hadde skrudd opp. ^ Etter,lØnningçlistene hadde man vinteren 1937--38 et belegg på 517 personer. Sommeren 1938 var en oppe i ca. 600, og vinteren 1938-39 viste lønningslist
51 572 beskjeftigede. I arbeidslønninger ible det utbetalt kr. 2 925 321.72 -f- i naturalier kr. 142 135.57 tilsammen. kr. 3 067 457.29. Det Inar ikke vart noen arbeidskonflikter. Driften har foregått regelmessig hele året med en inndrift i gruve nr. 2 av hovedstoller og tverrslag ph 2 292 in. i kull, og for alle gruvene 2 625 m. og det avbygde areal med strosser utgjør 281 200 111. 2 hovedsakelig i den vestlige del av feltet hvor en har anlagt en ny hovedstoll 112S i isørlig retning for iå gjøre nye felter klar til avbygning, og dessuten liar eig forsert fram hovedtverrslaget NT26 som drives langs dalsiden og hvorfra en mener å la de kommende hovedstoller utgå i IsØrv estlig retning. Kullgangen ligger stopi: sett jevn med en mektighet av ca. 70 cm., men det er en del smaforkastninger som fordyrer.arbeidet ikke så lite, ag i NT26 hadde en en større fold som man mfitte gå gjennom med tunnel. I den gamle del av gruve nr. 2 fortsattes pillardriften som tidligere i tilbakedrift fra dal nr. 1. På,strossene arbeides det som i 1937 med de tidligere transportinnretninger, skraper, beltetransport rer og de 2 kjedekonveiorer som brukes på de jevneste og høyeste strosser. I gruve nr. 1 har en en inndrift av stoller i kull og stein på 150 m. Mektigheten er fortsatt omtrent den samme ca. 70 cm., men også her har en dessverre allerede truffet en liten forkastning. Det ble i alt produsert 298 740.02 tonn hvortil gikk med 108 662 kg. sprengstaff hvorav 88 392.5 kg. kullsprengstoff, dvs. at det pr, kg. kullsprengstoff er produsert 3.7 tonn,kull, Av tømmer hadde en et forbruk av 165 190 stk. i gruva. Her er ikke regnet med forbruket i dagen til reparasjoner, nyanlegg etc. Eget forbruk av kull 9 876 tonn. Skipringen ble påbegynt den 4. mai og sluttet den 4. november med en skipning på 287 425 tonn inkl. bunkers. Hele eksporten gikk til Norge. A r k.t i k -U gol med hovedkontor i Moskva fortsatte driften i sine 2 kullfelter, Barentsburg ved GrØnfjorden og Grumantbyen nær Colesbukta. Foruten produksjonsdriften i begge gruver er undersøkelsesarbeidet fortsatt med ort- og synkdrifter slamt boringer fra dagen. Barentsburg. Ved dette gruvefelt hadde en i 1938 et.belegg på 1 337 personer,. og det ble produsert 2G97 94.4 tonn kull fra Øvre og undre kullgang :i Barentsburggruvu. Produksjonsdriften har forden vesentligste del foregått på den Ovre kullgang. Ved dypboringer har en nå funnet kull i den +sørøstre del av feltet, og planen er å g 1 ned mot dette med en slepsynk sønnenfor hovedsjakten. Dessuten har en fortsatt prøvedriften på Kapp-Heer hvor,.særlig den nordligste slepsynk har vist en nokså jevn kullgang, men askeprosenten er ganske høy.. Det er lagt krtuftledning.. ut til anleggene, på Kapp-Heer fra. :Barentsburg, ngen arbeidsfolkene kjøres ut. ;og inn med motorbåt.
52 Gruinantbyen. Ved dette gruvefelt hadde en i 1938 et gjennomsnittlig belegg på 407 personer. og det ble produsert 57 984 tonn kull. Også ved dette felt var en vesentlig del 11V arbeidet blitt lagt i oppfaringsarbeid i den nye Østre synk og man hadde i årets løp oppfaret gianske store områder med jevne kullganger. Som følge av brann i kraftstasjonen i Grumantbyen ved nyttår 1937--38 ble det driftsstans i en måned. N o r s k e Kulfelter A.s. Her ble utført en del velarbeider opptil den ØV1( gruve soil ligger i en høyde av ca. 560 m. i et meget bratt terreng. Stollen ble opprensket og gruverommene undersøkt. Også den nedre gruva ble opprensket. Der var 2 ganger på 35 og 40 cm. kull med et steinmellomlag på ca. 40 em. Den Øverste gruve har en mektighet på 2.0 til 2.60 m., gjennomsnittlig ca. 2.20 in. Noen meter over denne gang skal det finnes en tredje kullgang som dog hittil ikke er wermere undersøkt. Det ble arbeidet med fra 5 til 7, leilighetsvis 14 mann i omtrent 2 måneder. Deretter ble det satt vakthold med 2 mann som skulle fortsette reparasjonen av husene. Kings Bay Kul Co in p. A.s. Dette selskaps gruver ved Kongsfjord har ikke Alert i drift, imen vakt- og vedlikehold har weft besørget av 1 og 2 maim hvorav den ene har bodd på BlomstrandhalvOya. Skipsroder KjØde har også i 1938 fortsatt sine undersøkelsesarbeider på gips og anhydritt i Isfjordområdet. I Skandsbukta ble det uttatt 300 tonn anhydritt, dels ved forlengelse av stollen til 130 rn. lengde og dels ved strossing omkring stollen. T mann var beskjeftiget med dette arbeid i 12 dager. Dessuten ble det foretatt en del befaringer og undersøkelser av gipsgangene. B j Ø r n Ø e n As har ikke hatt drift på BjØrnØya, men vakt har weft holdt pa kringkastingsstasjonen av mannskapet som arbeider for Viervarslinga i TromsØ. Beretning om bergverksdrlften på Svalbard I året 1939. (Gitt av bergmester Gunnar 4.,k asgaard S. juli 1940.) l året 1939 har produksjonsdriften fortsatt regelmessig ved de tre tidligere i drift vwrende kullgruver på Svalbard, men dessuten er rdet igangsatt forskjellige nye foretagender foruten at A.s Store Norske Spitsbergen Kulkompani's nye grave nr. 1 i Longyeardalen ble opptatt til produksjonsdrift fra høsten 1938. De norske forekomster har likesom tidligere nærmest horisontale kullgianger, dog delvis unntatt den nye grave nr. 3 som har et slakt fall. I de norske graver brukes det skrapere, belte- og kjedetranvortører. Russernes drift foregår derimot i skrattliggende ganger og det brukes mest 'skyttelrenner (rystetransportører). Foruten kullgruvedriften foregikk det sommeren 1939 og resten av iiret en del produksjonsdrift og undersøkelsesdrift på gips og anhydritt.
Med hensyn til belegget ved gruvebyen stiller forholdet seg således etter de opplysninger som bergmesteren hadde ved nedreisen høsten 1939: Norske: 1938-39 1939-40 Longyearb. med Sverdrupb. 673 819 Bergmesteren og Telegrafst. 6 Sysselm. og telegrafister... 679 827 Moskushavn 2 23 Sveagruva 2 9 Skandsgruva 6 683 865 Russiske: Barentsburg 1515 1118 Grumant 467 463 Pyramiden 13 1982 1594 Total 1938-39 2665 Total 1939-40 ca. 2459 Det er kommet inn 6 anmeldelser og det er til innehavere av traktateiendommer tilstått 57 utmål. Med hensyn til de forskjellige foretagender kan nevnes foruten ovenfor opplyst: Store Norske Spitsbergen Kulkompani A.s, som har hovedkontor i Oslo har ikke hatt noen arbeidskonflikter, og driften har foregått regelmessig- hele året, unntatt en del stans på grunn av to branntilfeller. Under reparasjonsarbeidet på rulletippen den 4. juni 1939 falt en sveisglo i kullrenna og overbygget over kulltippen brente. Tirsdag morgen, 6. juni, var produksjonsdriften i gang igjen. 1. oktober merktes brann under steintippen ved den nye gruve nr. 1 ved Sverdrupbyen, som nettopp var begynt på produksjonsdrift. Det var en del kull under den første kulltippen som hadde begynt å brenne. Kullene og den innerste del av isteintippen ble skrapet ut og til ned på den opprinnelige grunn. Produksjonsdriften ble heftet i starten omkring 3 uker. Kullgangen fortsetter i begge gruver stort sett jevnt med ca. 70 em. mektighet, men det forekommer fremdeles en del små forkastninger som fordyrer arbeidet. 1 den gamle gruve nr. 2 fortsettes ennå også tilbakedriften av de gjenstående pillarer langs den gamle hovedstoll fra dal nr. 1. Selskapet har hatt stor anleggsvirksomhet for den nye gruve nr. 1 med fortsatt bygging av hus i Sverdrupbyen og ny taubane for transport av kullene fra denne gruve til sentraltaubanesta sjonen. Taubanen ble prøvekjørt den 14. september og produksjonsdriften begynte etter hvert. I samme selskaps gruve nr. 3 overfor Hotellneset ble det opptatt oppryddingsarbeid i sommermånedene og om høsten ble det igangsatt oppfaringsarbeld også
54 i denne gruve med 4 maim. Dessuten har Store Norske igangsatt oppfaringsdrift i Sveagruva med belegg pft i alt 9 hvorav 2 kvinner til koking og vask, ogsa der med tanke på produksjonsdrift fra 1940. Det kan nevnes at den nye gruve nr. 1 er anlagt bare for skrapedrift som har vist,seg heldig for de lave kullganger og den meste drift foregår også i gruve nr. 2 nå med skrapedrift, men det er dog fremdeles to av de gamle kjedekonveyorer og flere transportbelter i arbeid. Selskapet hadde en samlet produksjonsdrift i 1939 på 311 592 tonn Forbruk 10 080 << Skipning 298 439 «Derav bunkers 17 697 Det er utbetalt i arbeidslønninger i alt kr. 3 331 570.48. Nor ske Kulfelter A.s som har sitt hovedkontor i Bergen, og som gjennom et par somre og vintre har foretatt oryddings og husreparasjonsarbeider ved sitt gruveanlegg i Moskushavn (tidligere Morthhavn), bygde sommeren 1939 helt ny taubane opp til gruva etter den gamle tracé. Denne bane er ment som en foreløpig bane for en mindre produksjonsdrift, mens forekomstene blir undersøkt for eventuelt større drift. Denne vil i tilfelle trenge et større taubaneanlegg. Driften foregår i gruva ved Moskushavn i rom og pillar. Det ble produsert til 31. desember ca. 1 500 tonn og lagret pr. 31. desember 725 tonn. I tiden 1. januar - 1. juli 1939 var det to vaktmannskaper som foretok reparasjonsarbeider, hvoretter det var et belegg på opptil ca. 50 mann fra 1. juli til 15. november. I den tid var det samlede antall arbeidstimér 46 754 med arbeidsfortjeneste kr. 48 477.70. For tiden 15. november - 31. desember var det beskjeftiget 23 personer i Moskushavn, derav en stiger og en ingeniør. Det samlede antall arbeidstimer var ca. 6 980 med arbeidsfortjeneste oa. kr. 10 363.00. I noember inntraff et slemt uhell, idet taubanens ene kabel gikk i stykker. Dette bevirket ca. 3 ukers stans i produksjonsarbeidet. As Jacob Kjøde med hovedkontor i Bergen har hatt en del drift på gips og anhydritt i Skandsbuktgruva. For tiden 1. juli -- 15. november i alt 4 928.5 arbeidstimer med fortjeneste kr. 5 168.50. Produksjonen i 1939 var ca. 1 380 tonn og skipningen ea. 900 tonn av årets produksjon og 175 av eldre lagre, i alt ca. 1 075 tonn. Lager pr. 31. desember 1939 ca. 480 tonn av årets produksjon og ca. 125 av eldre lager, i alt oa. 605 tonn. Dessuten ble det bygd vannrenner i Schultzbukta, innerst i Tempelfjorden for ayspyling av jordmassene over gipsforekomstene. Arktik-Ugol med hovedkontor i Moskva fortsetter produksjonsdriften i sine to kullfelter, Barentsburg og Grumantbyen, og boringsarbeidet er fortsatt ved Barentsburg. Den i 1938 nevnte undersøkelsesdrift på Kapp Heer var blitt
55 innstilt om våren, men ble gjenopptatt om høsten med fortsatt oppfaringsarbeicl og prøvedrift avstrosser. Sommeren 1939 ble det påbegynt anleggsarbeid ved kullgangene under Pyra- S nidefjellet. innerst i Billefjorden med oppryddingsarbeider samt bygging av huser og kai. Det var meningen å fortsette med oppfaringsarbeid over vinteren 1.939----40, men på grunn av krigsforholdene m. v. ble driften innstilt vinteren over og folkene ble tatt til Barentsburg. Våren 1940 var imidlertid oppfaringsdrift og byggevirksomhet gjenopptatt. K i n g s Ba y Kul1 C o in p. A.s. Dette selskaps gruver i Ny-Ålesund ved Iiong.sfjorden har ikke vært i drift, men vakt og vedlikehold har vært besørget av to munn, hvorav den ene har bodd på BlomstrandhalvØya. Sommeren 1939 ble <anlegget i Ny-Ålesund brukt som fiskeristasjon som i tidligere år, men drevet V Fiskeridirektoratet. Det ble foretatt en del utbedringsarbeider hå kullkaia for å. holde denne vedlike. No r cl p o lh o t e l l e t A.s samme sted var i drift og likeså radios ta - s jonen (i Ny-Ålesund) til hjelp for fangstfolk og turister. B j Ø r n Ø e n A.s bar ikke hatt drift på Bjørnøya, men vakt har vært holdt på kringkastingsstasjonen av mannskapet som arbeider for Værvarslinga i TromsØ.
Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série IX) Trykt 1940. Rekke IX. Nr.185. Skolestatistikk 1936-37. (Instruction publique.) - 186. Norges jernbaner 1938-39. (Chemins de fer norvégiens.) - 187. Kriminalstatistikk 1937 og 1938. (Statistique de la criminalité pour lea années 1937 et 1938.) - 188. Norges Industri 1938. (Statistique industrielle de la Norvège.) 189. Skattestatistikken 1939 40. (Répartition d'impots.) 190. Telegrafverket 1938 39. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 191. Jordbrukstellingen 20. juni 1939. Første hefte. Arealet, husdyrholdet m. v. Herredsvise oppgaver. (Recensement au 20 juin 1939. I. La superficie, animaux - 192. Folkemengdens bevegelse 1938. (Mouvement de la population.) 193. Sinnssykeasylenes virksomhet 1938. (Statistique des hospices d'aliénés.) 194. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1938. (Rapport sur l'état sanitaire - 195. Norges fiskerier 1938. (Grandes pécher maritimes.) 196. Norges kommunale fina nser 1936-37. (Finances des communes.) 197. Norges Postverk 1939.(Statistique postale.) 198. Norges Ha ndel 1939. (Commerce.) 199. Skolestatistikk 1937-38. (Instruction publique.) 200. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1940. (Dette etc. des communes.) - - domestiques etc.) et médical.). Rekke X. Trykt 1941. Nr. 1. Bureising med statsstøtte 1921-36. Telling pr. 20. juni 1938. (Colonisation en Norvège subventionnée par l'état 1921-36. Recensement au 20 juin 1938.) 2. Forsikringsselskaper 1939. (Sociétés d'assurances.) 3. Syketrygden 1939. (Assurance- maladie nationale.) 4. Norges bergverksdrift 1939. (Mines et usines.)
Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut dis se verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang 1940. (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistisk-Økonomisk oversikt, siste årgang 1939. (Aperçu de la situation économique en 1939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v. 1828-31. desember 1920. Kristiania 1889, 1913 og 1922. (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter 1914. Kristiania 1914. Statistiske Oversikter 1926. Oslo 1926. (Résumé rétrospectif 1914 et 1926.) Alle verker er til salgs hos H. A sch e h o u g & C o., Oslo. Av føigende årganger av <Statistisk Arboks og «Norges Handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for A få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok 1914-16, 1919, 1920, 1926-1930 og 1934. Norges Handel 1911-1915, 1921 og 1929. 10. mars 1941. TRYKT I NASJONAL SAMLINGS RIKSTRYKKERI. OSLO