Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série Trykt 1936: Rekke IX Nr. 77. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar i bolken. (Moulins en Norvège. D'après recensements dans les années II.) 78. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire 79. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 80. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 81. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 82. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'etat.) 83. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 84. Kriminalstatistikk 1933 og (Statistique de la criminalité pour les années 85. Sjømannstrygden Fiskertrygden (Assurances de l'etat contre les acci 86. Norges handel (Commerce.) 87. Fagskolestatistikk 1929/301931/32 og 1932/331934/35. (Ecoles profession 88. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 89. Norges postverk (Statistique postale.) 90. Industriarbeidertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents du 91. Fengselsstyrets årbok (Annuaire de l'administration générale des 92. Det dyne veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 93. Norges private aktiebanker og sparebanker (Statistique des banques pri 94. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de /a population.) 95. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 96. Landbruksareal og husdyrhold Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du betail de l'année Recensement représentatif.) 97. Rekruttering 1932 og (Recrutement.) 98. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège 1935.) 99. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 100. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 101. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire 102. Syketrygden (Assurancemaladie de l'etat.) et médical,) 1933 et 1934.) dents des marins. Assurances de l'etat contre les accidents des marins pêcheurs.) nelles.) travail.) prisons.) vees par actions et des caisses d'épargne pour l'année 1935.) et médical.) Trykt 1937: Nr.103. Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) 104. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 105. Norges industri (Statistique industrielle de la Norage.) 106. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 107. Stortingsvalget (Elections en 1936 pour le «Storting».) 108. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 109. Telegrafverket (Télégraphes et telephones de l'etat.) 110. Beitetellingen (Pdturage en Norvège 1935.) 111. De spedalske i Norge (Rapport sur les lépreux en Norvège ) 112. SjOrnannstrygden Fiskertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents des marins. Assurances de l'etat contre les accidents des marins pêcheurs.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX.147. NORGES BERGVERKSDRIFT 1937 OPGAVER OVER BERGVERKSDRIFTEN PA SVALBARD FOR ÅRET 1936 Statistique des mines et usines en Norvège en 1937 UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1938

4 For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III b. IV.,, l,V ) 11 VI. 7, ,, PI VII. For året VIII, nr. 3. u 1926 fllfviii, 35.." ''''.1927,,,, VIII,,y 78. " N VIII, 105.,, ?I VIII, 137.,, II VIII, 155.,, 1931,,,, VIII, " 193. fl / 11 IX, fl 7)IX,,,. 42. ll y/ IX, 69. 1, 1935 lf l) lx, 95. fl IX, 121. fl Oslo 1938 Arbeidernes Aktietrykkeri.

5 Innhold. Side Innledning 16 Oversikt over bergverksdriften på Svalbard i Bilag. Grubedrift og metallproduksjon Tabeller Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen i Gjennemsnittlig antall arbeidere og funksjonærer og utbetalte lønninger ved malmutvinningen i Forbruk av brensel og hjelpestoff ved malmutvinningen i Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i Detaljerte opgaver over malmutvinningen i Metallproduksjonen Antall arbeidere i året 1937 ved utgangen av hver måned 18 Bergmestrenes beretninger om bergverksdriften i året Østlandske bergdistrikt 19 Vestlandske 23 Trondheimske 31 Nordlandske 44 Finnmark 49 Svalbard i året Table des matières. Pages Introduction 16 Statistique des mines et usines de Svalbard Aperçu 4 Appendice. L'industrie minière et la production des métaux Tableaux pour Tableau no 1. Aperçu général de l'industrie minière pour l'année fl 2. Nombre et salaires des ouvriers et fonctionnaires dans l'industrie minière Consommation des combustibles et de la matière auxiliaire L'industrie minière par préfectures Données détaillées sur l'industrie minière La production des métaux fl 7. Nombre des ouvriers en 1937 à la fin de chaque mois 18 Rapports des inspecteurs des mines pour l'année 1937 (rapport de l'inspecteur de Svalbard pour l'année 1936) 1953

6 Alta Skiferbrudd Altermark Kleberstensgrube. Arctic Ugol, Grumantbyen. Arctic Ugol, Barentsburg Register tit bergmestrenes beretninger. Bamle Apatitgruber 21 Bergverksaktieselskapet Norge. 20 Bjerke Feitspatgrube 22 Bjerkeseter Grube 20 Bjølvefossen A/S 30 Bjørkåsen Gruber 45 Bleka Gruber 20 Bogen Gruber 44 Bossmo Gruber Dale Gruber 28 Dale Malmfelter Dalen Portland Cementfabriks Kalk stensbrudd.. 22 Den Ankerske Marmorforretning.. 48 Det Norske Zinkkompani A/S Drag og Hundholmen Feltspatbrudd 48 Dunderland Iron Ore Company Ltd. 45 Eidsvoll Gullverk 20 Engzeli Kromgruber.. 36 Falconbridge Nikkelverk 26 Feltspatkompaniet A/S 22 Fensgrubene 20 Foldal Gruber 33 Fosdalen Gruber 40 Gammelsrud Feltspatgrube Glomsrudkollen Zinkgrube Grimsrud Rutilgrube Hadelands Bergverk Hammerfall Dolomittbrudd 48 Hovin Kobberverk Humblen Kalkstensgrube. 43 Jonsknuten Grube 20 A/S Kalksten 23 Killingdal Grube 37 Kjøde, Jacob Kjøli Grube 38 Kjørholt Kalkstensbrudd 23 Kjørstad Rutilgrube 21 A/S Knaben Molybdængruber. 26 Kongsberg Sølvverk 19 A/S Kvina Gruber 26 Laksådalen Molybdengruber A/S.. 47 Le Talkgrube 42 Side Side 50 Leifset Kalkbrenneri Lillebø Gruber Lindvikkollen Rutilgrube Lund, Worm H 51 Løkken Verk Mineral A/S 49 Mofjellets Gruber, NordNorge A/S 47 Nordland Portland Cementfabriks Kalkstensbrudd 48 Norsk Magnesitindustri Norwegian Molybdenum Company, Ltd 26 Næs Jernverk 23 Næs Mineralmølle 23 Orkla GrubeAktiebolag 38 Orkla Smelteverk 39 Raffineringsverket A/S. Avd. Evje 23 Do Avd. Feøy 28 Do. Avd. Hosanger 28 Ringerike Nikkelverk 20 A/S Rjukanfoss 23 Rødsand Gruber Røros Kobberverk 34 Schaannings Wolframgruber. 27 Simonstad Rutilgrube. 23 Sjøflot Kalkgrube Nye A/S.. 43 Skaftun Kalkstensbrudd 30 Skaland Grafitverk 48 Skjækle Grube 22 A/S Stordø Kisgruber 28 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S 52 Stryker Gruber 22 Sulitjelma Gruber 46 Saftestad Gruber 20 Sørvarangers Gruber 49 A/S Tangen Bruk 43 AS Titania 27 AiS Trengereidbergets Kalkstensfelt 30 Tveitstå Flusspatgrube 21 A/S Vaddas Gruber 51 Vadtvedt Feltspat og Kvartsgrube 22 Valdres Skiferbrudd 21 A/S Vigsnes Kobberverk 27 Østlandske Steneksport 21 Åmdals Verk 20 Arnes Kalkstensbrudd 43

7 Innledning. Norges bergverksdrift" 1937 inneholder statistikk over malmutvinningen og metallproduksjonen, beretninger fra bergmestrene og en del opgaver over bergverksdriften på Svalbard i 1936 foruten kst. bergmester S. K. HøeghOmdals beretning om denne. Statistikken over malmutvinningen omfatter bare bergverk som har vært i drift i For verk hvor det utelukkende har vært vakthold, finner man nærmere oplysninger i bergmestrenes beretninger. Fra og med 1929 er bergverksskjemaet utvidet til å omfatte en del flere opgaver enn tidligere. Av disse har man her tatt med opgaver over brukt hjelpestoff. I innledningen til bergverksstatistikken 1929 er gjort nærmere rede for disse forandringer. Som nevnt omfatter denne statistikk også metallfremstillingen, til tross for at denne bare i mindre utstrekning bruker norsk råstoff og således i få tilfelle er knyttet til grubedriften. Av metallene blir således bare sølv, kobber og nikkelkobbermatte fremstillet i hytte ved grubene. Til fremstillingen av aluminium brukes utenlandsk råstoff, og produksjonen av sink og ferrolegeringer bygger også vesentlig på innført råstoff. Til jern og stålproduksjonen brukes både norsk og innført malm foruten en del skrap og avfallsjern. I det følgende blir malmutvinningen og metallproduksjonen omtalt hver for sig. Malmutvinningen. Verdien av de utbrutte malmer i 1937 var i alt 45,0 mill. kr. mot 39,9 mill. i 1936 og 32,0 mill. i Opgangen fra 1936, 12,9 pct., skyldtes i sterkere grad de højere gjennemsnittspriser i 1937 enn økning av produksjonen. Bergverkene arbeidet under meget gunstige forhold, særlig i begynnelsen av Malm og metallprisene steg tildels sterkt og førte med sig øket virksomhet ved grubene. Prisstigningen for kobber, bly og sink kulminerte imidlertid i mars april, og fulgtes av et sterkt fall som varte året ut. Prisen på svovelkis holdt sig derimot på et relativt højt nivå hele året, og jernmalmprisene hadde til og med en stigende tendens i siste halvår. Produksjonen av disse to malmer som spiller hovedrollen i norsk bergverks

8 2 drift, blev da også rekordmessig tross streiken i mai. Det blev således i alt utvunnet tonn jernmalm, eller næsten 18 pct mere enn i 1936 da produksjonen var tonn. Tallene omfatter også titanjernsten. Svovelkisproduksjonen var i 1937 vel tonn stelae enn året for, eller tonn. På grunn av de Mere priser i 1937 viser verditallene sterkere stigning enn mengdetallene. Verdien av utbrutt jernmalm og svovelkis utgjorde henholdsvis 17,9 og 17,6 mill. kr., eller tilsammen 78,8 pct. av hele produksjonsverdien ved malmgrubene. Utvinningen av kobbermalm, sinkmalm og blyerts øket også betydelig i 1937, mens produksjonen av nikkelmalm og molybdenglans minket adskillig. Følgende oversikt viser mengde og verdi av utvunnet malm i de tre siste år: Mengde. I Verdi Tonn kr. Mengde. Tonn. Verdi kr. Mengde. Tonn. Verdi kr. Sølvertser Kobbermalm... Svovelkis, også kobberholdig... Nikkelmalm Jernmalm og titanjernsten..... Sinkmalm og blyerts. Rutil (malm og koncentrat) Molybdenglans.. Andre 1) I alt Omfatter gullkoncentrat, kromiernsten, tungspat og wolfram. På grunnlag av opgaver fra de enkelte gruber (se tabell 5) har man regnet ut innholdet av svovel og viktigere metaller i de utbrutte malmer i årene SOW Malmenes innhold. Kobber Nikkel Sink Jern Svovel Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Grubedriften beskjeftiget gjennemsnittlig arbeidere i 1937 mot i 1936 og i Bilagstabellene side 7 o. f. gir oversikt over produksjon, arbeidertall etc. for en rekke år. Til og med året 1929 omfatter opgavene også kraftstasjonene ved bergverkene. Videre nevnes at magnesittfremstillingen er tatt med under bergverksdriften i disse tabellene til og med Tallene for A/S Titania er til og med 1936 tatt med under andre produkter, fra og med 1937 under jernmalm.

9 3 Den utbetalte arbeiderlønn ved malmutvinningen var i ,01 mill. kr. mot 15,57 mill. kr. i 1936 eller henholdsvis 40,0 og 39,0 pct. av produksjonsverdien. Til funksjonærene blev utbetalt i lønn 2,49 mill. kr. mot 2,18 mill. kr. året før. Det hele kvantum brensel og hjelpestoffer som blev brukt ved malmutvinningen i 1937, hadde en verdi av 4,65 mill. kr. og det blev betalt i alt 3,01 mill. kr. i leie for elektrisk kraft. Tilsammen utgjorde disse to poster 17,0 pct av produksjonsverdien. Man henviser ellers til tabellene 1, 2 og 3. Tabell 4 gir en fylkesvis oversikt over malmutvinningen, og tabell 5 inneholder endel viktigere opgaver for hvert enkelt grubeforetagende. I bilagstabellene 1, 2 og 3 vil man finne opgaver over arbeiderantall, produksjonsmengde og verdi i Arene bakover til Metallproduksjonen. Ved den elektrometallurgiske industri øket produksjonen sett under ett adskillig sterkere enn ved grubedriften fra 1936 til Verdien av den samlede produksjon var således 171,5 mill. kr. i 1937 mot 131,4 mill. kr. året før. Dette gir en stigning på hele 30,5 pct Sink og kobberproduksjon var noget mindre i 1937 enn det foregående år, men på grunn av de høiere priser steg produksjonsverdien sterkt. På den annen side øket fremstillingen av aluminium med næsten 50 pct, eller fra tonn i 1936 til tonn i Produksjonen av ferrolegeringer, rujern og nikkel øket henholdsvis 7,8, 10,3 og 10,3 pct. Fremstillingen av sølv, bly og tinn viser også stigning, og verdien av andre produkter" som bl. a. omfatter svovel, nikkelkobbermatte, kobberkoncentrat og forskjellige metallegeringer gikk op fra 28,1 mill. kr. i 1936 til 36,7 mill. kr. i I følgende tabell har man stillet sammen mengde og verdi av produksjonen ved den elektrometallurgiske industri i de 3 siste år Mengde. Tonn. Verdi kr. Mengde. Tonn. Verdi kr. Mengde Tonn. Verdi kr. Sølv. Kobber Nikkel Aluminium Ferrolegeringer.. Rujern Sink Bly og tinn Andre produkter 1). I alt Omfatter bl. a. kadmium, presset blikkavfall, typemetall, lagermetall, kobberkoncentrat, stål, forskjellige metallegeringer, forskjellige mellemprodukter, svovel, karborundum, aluminiumoksyd, elektroder og elektrodemasse, og nikkelkobbermatte, et mellemprodukt ved kobber og nikkelfremstillingen. Som allerede nevnt var prisforholdene i 1937, særlig i første halvår, gunstigere enn i Nedenfor har man stillet sammen gjennemsnittspriser på endel metaller for en rekke år. Prisene som bygger på noteringer i London

10 4 (aluminium New York), er for rujern hentet fra Kommersiella Meddelanden" og for de andre metaller fra YearBook of the American Bureau of Metal Statistics". Det fremgår av denne sammenstilling at gjennemsnittsprisene på rujern, kobber, sink, bly og tinn lå betydelig højere i 1937 enn året før, mens prisene på aluminium og sølv var lavere. Gjennemsnittspriser Rujern, Foundry Cleveland nr. 1 L Kobber, standard pr Sink long Bly ton Tinn, standard Aluminium, cents pr. pound Søl v, pence pr. standard ounce Ved den elektrometallurgiske industri var det beskjeftiget gjennemsnittlig arbeidere i 1937 mot i 1936 og i Arbeiderlønnen utgjorde 20,90 mill. kr. som representerte en andel i den samlede produksjonsverdi på 12,2 pct. Til de 668 funksjonærer som var ansatt ved den elektrometallurgiske industri, blev det utbetalt i lønn 4,26 mill. kr., i Verdien av det brukte råstoff var i alt 92,0 mill. kr. eller 53,7 pct. av produksjonsverdien. Videre blev det brukt elektrisk kraft til en verdi av 12,2 mill. kr. og brensel og hjelpestoff for 1,5 mill. kr. Tilsammen utgjorde disse to poster 8,0 pct av den samlede produksjonsverdi. Man henviser ellers til tabellene 6 og 7 hvor antall arbeidere, utforte timeverk, utbetalt arbeider og funksjonærlønn og spesifiserte opgaver over produksjonen og forbruk av råstoff, brensel og hjelpestoff er gitt særskilt for kobber og nikkelverk, aluminiumfabrikker, ferrolegeringsfabrikker og andre metallproduserende bedrifter. bilag 5 er arbeiderantallet for årene og i bilagene 6 og 7 produksjonstallene ved den elektrometallurgiske industri for årene bakover stillet sammen. Bergverksdriften på Svalbard Ifølge bergmesterens beretning var 3 kullgruber på Svalbard i drift i 1936, nemlig Store Norske Spitsbergen Kullkompani og det russiske selskap Arctic Ugol's gruber ved Barentsburg og Grumantbyen. Den norske produksjon var i tonn, og ved de russiske gruber blev det utbrutt i alt tonn eller tilsammen tonn. Til sammenligning nevnes at hele kullproduksjonen på Svalbard i 1935 og 1934 var og tonn. Ifølge bergmesteren blev det i 1936 utskibet i alt tonn inkl. bunkers mot tonn året før. Av den norske produksjon gikk tonn med til eget bruk, mens tonn blev skibet til Norge. I denne opgave over utførselen er bunkers til egne og leiede skib regnet med tonn i I følgende tabell meddeles en del viktigere data for det norske selskap, i årene Det russiske selskap har man ikke kunnet ta med her da man hittil mangler opgaver.

11 5 Utvinning av kull 1932 I 1933 I 1934 I Antall bedrifter Antall arbeidere i driftstiden... Herav i gruben i dagen ved andre arbeider Gjennemsnittl. antall arbeidere i året Herav kvinner Antall funksjonærer (i driftstiden).. Utbetalt arbeider og funksjonærlønn 1000 kroner Produksjon: Mengde, tonn Verdi 1000 kr Eget forbruk av kull, tonn Skibet i årets lop: Mengde tonn Verdi 1(6 kr Herav bunkers til egne og fremmede skib, tonn I nedenstående tabell gir man en del opgaver over kullproduksjon, utførsel og antall personer beskjeftiget ved grubene på Svalbard i en årrekke. Man gjor opmerksom på at arbeiderantallet omfatter alle personer knyttet til bedriftene, eller rettere personer som figurerer på bedriftenes lønningslister. Produksjon og utførsel av kull, personer beskjeftiget ved kulldriften. År. Utførsel av kull I alt. Herav fra norske gruber Antall personer beskjeftiget. År. Produksjon av kull ialt Utførsel av kull I alt Herav fra norske gruber Antall personer beskjeftiget Sommersesong Vintersesong i Sommersesong Vintersesong kg kg kg kg kg ? ? ? ? , , /18, 1918/ /23, 1923/24 o. s. 3 Foreløbige opgaver.

12 6 Anleggsarbeidere er således også tatt med, likeledes vaktmannskaper ved gruber som ikke har vært i drift. I 1937 blev det efter foreløbige opgaver produsert ca tonn kull ved grubene på Svalbard og skibet omkring tonn. Arbeiderbelegget er som man ser øket sterkt i de senere år, hvilket skyldes russernes anleggsvirksomhet og senere igangsettelse av en omfattende drift. Man henviser ellers til bergmesterens beretning. Bergmestrenes beretninger er trykt i den form de er mottatt fra bergmestrene. Det Statistiske Centralbyrå i september Gunnar Jahn. A. Skøien.

13 Bergverksdrift Bilag I. Antall arbeidere beskjeftiget ved malmutvinningen Nombre d'ouvriers des mines pendant les années Ar. Années Sølvertser. Minerai d'argent ' Kobbermalm svovelkis, Minerai de cuivre et pyrites Nikkelmalm. Minerai de nickel Jernmalm. Minerai de fer Andre produkter, 2 Autres produits alt. Total Til og med 1927 er angitt gjennemsnittet i driftstiden, for de senere år gjennemsnittet i året. 2 Opgavene omfatter også arbeiderantallet ved magnesittfremstillingen til og med 1929 og ved produksjonen av titanjernsten til og med Omfatter også arbeiderne ved utvinningen av titanjernsten. Ar. Années Bilag 2. Produksjonsmengden ved malmutvinningen Quantités des produits minéraux pendant les années Sølvertser. Mineral d'argent. Kobbermalm. Minerai de cuivre. Svovelkis. Pyrites. Nikkelmalm. Minerai de nickel. Jernmalm. Minerai de fer. Andre produkter. Autres produits. I alt. Total. Tonn. Tonn. Tonn, Tonn. Tonn. Tonn. Tonn b Opgavene omfatter til 1929 også talk og apatitt, til 1930 magnesitt og til og med 1936 titanjernsten. 2 Omfatter også titanjernsten som i tidligere år har vært tatt med under andre produkter".

14 Bergverksdrift Bilag 3. Produksjonsverdien av malmutvinningen Valeurs des produits minéraux pendant les années Ar. Années. Solvertser. Minerai d'argent. Kobbermalm. IMinerai de cuivre Svovelkis. Pyrites. Nikkelmalm. Minerai de nickel. Jernmalm. Minerai de fer. Andre produkter. Autres produits. I alt. I Total kr kr kr kr.i kr kr.i 1000 kr I Opgaven omfattei til 1929 også talk og apatitt, til 1930 magnesitt og til og med 1936 titanjernsten. 2 omfatter også titanjernsten som i tidligere år er fort under andre produkter". Bilag 4. Utførsel av svovelkis og jernmalm Exportation de pyrites et minerai de fer Ar. Svovelkis. Jernmalm År. Svovelkis. Jernmalm. Années. Pyrites. Minerai de fer. Années. Pyrites Minerai de fer. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn

15 I 9 Bergverksdrift Bilag 5. Arbeiderantallet ved metallproduksjonen Nombre d'ouvriers dans la production des métaux ,P MMIN /' Ferro Sink, bly Stål og Ar. Sølv. Kobber. Nikkel. legeringer.' Aluminium 1 Rujern. og tinn. i annet.' Acier au reest Années. Argent fin. Cuivre. Nickel. Alliages Aluminium. Fer enfonte. Zinc,plomb de fer. et étain. produits. For ferrolegeringer, aluminium, sink og bly har man ikke fullstendige opgaver for For stål og andre metaler ikke for 1924, for tinn ikke for i Pour alliages de fer, aluminium, zinc et plomb on n'a pas de données complètes antérieurement Pour acier et autres métaux il n'y a pas de données antérieurement ri 1924, et pour étain il n'y a pas de données antérieurement à Bilag 6. Produksjonen av sølv, kobber, nikkel og rujern Production d'argent, de cuivre, de nickel et de fer en Pule Produksjonsmengde. Quantité de production. Produksjonsverdi. Valeur de production. Ar. Sølv i barter. Années. Argent fin. Kobber. Cuivre. Nikkel. Nickel. Rujern. Fer en fonte. Sølv i barrer Argent fin. Kobber. Cuivre. Nikkel. Nickel. Rujern. Fer en fonte Tonn.I Tonn. Tonn. Tonn kr kr.i kr.i kr b ,

16 Bergverksdrift Bilag 7. Produksjonen av ferrolegeringer, aluminium etc. i 1916 og Production des alliages de fer, d'aluminium, etc., 1916 et Ar Années. Produksjonsmengde. Quantité de production. Alliages de ter. Aluminium. Aluminium. Sink, bly og tinn., Zinc. plomb et étain. Produksjonsverdi. Valeur de production. Ferrolegeringer. Ferrolegeringer. Alliages de fer. Aluminium. Aluminium. Sink, bly og tinn. Zinc, plomb et étain. Tonn. Tonn. Tonn kr kr Se note 1 Ill bilag 5. Voir note I table 5. Bilag 8. Utførsel av aluminium og ferrolegeringer Exportation d'aluminium et des alliages de fer Ar. Aluminium, Ferrolegeringer. Ar. Aluminium. Ferrolegeringer. Années. Aluminium. Alliages de fer. Années. Aluminium. Alliages de fer. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn Korrigerte tall.

17 I l Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen i Bergverksdrift , Sølvertser Kobbermalm Svovelkis, også kobberholdig Nikkelmalm Jernmalm og titanjernsien Sinkmalm og blyerts Ruti1 Molybdenglans Andre... Antall lig antall Antall Utbetalt be arbel fun ksjoarbeider funk Produksjonær sjons Produksjonsbrensel i og drifter. dere i lønn. nærer. lønn. mengde. verdi. stoff. året kr kr. Tonn kr kr Gj.snitt Utbetalt Verdi av I alt Tabell 2. Gjennemsnittlig antall arbeidere og funksjonærer og utbetalte lønninger ved malmutvinningen i Gj.snittlig antall arbeidere i aret. Ved grubedrift, skeidning og opberedning. I gruben I dagen. Ved andre arbei der. 1 alt. An tall funksjonærer. Utbetalt arbeiderlønn Ved grubedrift Ved andre arbeider. I alt Utbetalt funksjonærlonn kr kr 1O(0 kr. 100n kr. Sølvertser Kobbermalm..... Svovelkis, også kobberholdig Nikkelmalm Jernmalm og titanjernsten. Sinkmalm og blyerts Rutil Molybdenglans Andre. I alt i Tabell 3. Forbruk av brensel og hjelpestoff ved malmutvinningen i Sølvertser. Kobbermalm. Svovelkis. Jernmalm. Andre. I alt. Verdi. Verdi Verdi. Verdi. Verdi. Verdi. Mengde Mengde Mengde Mengde. i 000 Mengde. I 000 Mengde kr. kr. kr. kr. kr. kr. (till.... tonn : <oks.. f, led....favner rennolje.. tonn imoreolje ussegarn fl ;prengstoff. " kndre I alt I Anm. til tabell 1, 2 og 3 Ved gruber som produserer flere forskjellige malmer, er antall bedrifter. antall arbeidere og funksjonærer, arbeider og funksjonærlønn og verdien av brukt brensel og hjelpestoff fort under den malm som spiller hovedrollen i produksjonen ved vedkommende grube. Se de detaljerte opgaver i tabell 5.

18 Bergverksdrift Tabell 4. Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i Produksjonsmengde. Produksionsverdi. Gj.snittlig antall arbeidere i året. Utbetalt arbeiderlønn. Utbetalt funksjonærlønn. Brukt brensel og hjelpestoff. Tonn kr kr kr kr. Østlandske bergdistrikt. Buskerud fylke. Sølvertser Jernmalm I alt Telemark fylke. Vismut og gullholdig kobberkoncentrat Gullsølvregulus ).. 2) _ 2) _ 2) Rutilmalm i) I alt østl. bergdistrikt i alt Vestlandske bergdistrikt. AustAgder fylke. Nikkelmalm og koncentrat Rutilkoncentrat og malm I alt VestAgder fylke. Molybdenglans Rogaland fylke. Svovelkis, jernmalm og titanjernsten Kobberkoncentrat ) _ 2) _ 2) Sinkkoncentrat ) 76 _ 2).. "' 2) Wolfram I alt Hordaland fylke. Svovelkis Nikkelkoncentrat I alt Vestl. bergdistrikt i alt Trondheimske bergdistrikt. Hedmark fylke. Svovelkis br Kobberkoncentrat ) _ 2) Sinkkoncentrat ) _ 2) Ialt Møre ogromsdal fylke Jernmalm ) Hertil kommer rutilmalm som er videre foreldet i Næs Mineralmølle, AustAgder fylke. 2) Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3.

19 13 Bergverksdrift Tabell 4 (forts.). Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i Produksjonsmengde. Produksjonsverdi. Gj.snittlig antall arbeidere i året. Utbetalt arbeiderlønn. Utbetalt funksjonærlønn. Brukt brensel og hjelpestoff Tonn.I 1 kr. kr.i kr kr. SørTrøndelag fylke. Kobbermalm og 6303 koncentrat Svovelkis Kromjernsten Ialt NordTrøndelag fylke. Jernmalm Svovelkis I alt Trondh. bergdistr. i alt ) '" Nordlandske bergdistrikt. Nordland fylke. Kobberkoncentrat og 2 kobberslig Svovelkis Jernmalm Sinkkoncentrat og sinkslig Blykoncentrat ) i _ i Tungspat ) i. _ i I alt Nordl. bergdistrikt i alt I Finnmark bergdistrikt. Troms fylke. Jernmalm Finnmark fylke. Jernmalm Finnm. bergdistrikt i alt Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3.

20 Bergverksdrift ,. 14 Tabell 5. Detaljerte opgaver over malmutvinningen i Grubens art, navn og beliggenhet. Antall arbeidsdager i virksomhet. Utbrutt fast fjell. Av gruben utfordret. Produksjonsmengde. Procentinnhold. Gj.sn. antall arbeidere i Aret 2) I. Sølvertser. Kongsberg Sølvverk, Kongsberg. a. Gedigent sølv b. Solvsliger C. Jernsliger d. Fattige suger m Tonn Tonn ,458 22,868 3, Ag 9.57 Ag 1 8 Ag 1.01 Ag 253 H. Kobbermalm. Amdals Verk, Mo, Telemark Koncentrat slam Bleka Gruber, Seljord Koncentrat Gull sølvregulus Roros Kobberverks Gruber, Røros Redalen Grube Storvarts Grube Kongens og Sextus Gruber... Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes Foldal Gruber, Folldal Bjørkåsen Gruber, Ballangen. Sulitjelma Gruber, Fauske.. Mofjellets Gruber, NordRana I Cu, 0.01 Ag 16.4 Cu, Ag 18 Cu, 0.01 Au 0.04 Ag, 3 Bi 90 Au, 10 Ag Uopgitt Cu 4.55 Cu Uopgitt 20 Cu 18 Cu Cu Cu, 35.6 S, 31.5 Fe Cu III. Svovelkis. Stordø Kisgruber, Stord a. Skeidet kis b. Vasket kis Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes a. Finkis b. X iskoncentrat Foldal Gruber, Folldal a. Kis b. Koncentrat Løkken Verk, Meldal a. Stykkis b. Finkis c. Smeltekis Killingdal Grube, Alen a. Highgrade b c. Lowgrade d. Kjøli Grube, Ålen Fosdalens Gruber, Malm Bjørkåsen Gruber, Ballangen a. Vaskekis b. Flottasjonskis Sulitjelma Gruber, Fauske Mofjellets Gruber, NordRana Bossmo Gruber, NordRana. 259 I S 39.3 S 47 S 50 S 44 S, 1.5 Cu 48 S , 2.10 Cu S, 2.15 Cu S, 2 14 Cu 46.1 S, 2.05 Cu 45 S, 2.0 Cu 42.5 S, 1.4 Cu 35.0 S, 1.27 Cu, 9 Zn 42.3 S, 1.9 Cu 46.6 S S S 49,5 5, 44.7 Fe, 0.15 Cu S 48 5 S Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3. 2 I bergmestrenes beretninger er til dels angitt det gjennemsnittlige antall arbeidere i driftstiden. For de gruber som har egne elektrisitetsverk har man skilt ut driftsopgavene for disse og tatt dem med blandt de opgaver som meddeles for elektrisitetsverkene i den årlige produksjonsstatistikk. Hyttedriften er likeledes skilt ut og tatt med under metallproduksjonen. Se tabell 6. Av disse grunner stemmer ikke alltid opgavene over det gjennemsnittlige arbeiderantall med de tilsvarende opgaver i bergmestrenes beretninger. 3 Herav eldre beholdning 714 tonn. 4 Fra gamle berghaller tonn. 5 Herav eldre beholdning tonn

21 15 Bergverksdrift Tabell 5 (forts.). Detaljerte opgaver over malmutvinningen i ) Grubens art, navn og beliggenhet. Antall arbeidsdager i virksomhet Utbrutt fast fjell. Av gruben utfordret. Produksjonsmengde. Procentinnhold. Gj.sn. antall arbeidere i året. 2 IV. Jernmalm. Bjerkeseter Grube, Sandsvær A/S Titania, Sokndal Rodsand Gruber, Nesset Fosdalens Gruber, Malm Ofoten Jernmalmgruber, Evenes. Dunderlandsgrubene, NordRana Worm H. Lund, Burfjord.... Sydvaranger Gruber, Kirkenes. a. Silikaslig... b. Nor malslig C. Briketter d. Stykkmalm M. 3 I Tonn Tonn GOO Fe Fe, TiO Fe, 3.47 TiO Fe 65.5 Fe, 0.50 S, P Fe 68 Fe 55 Fe, 0.02 P Fe Fe Fe 50.0 Fe V. Sink og blymalm. Vigsnes Kobberverk Foldal Gruber, Folldal Mofjellets Gruber, NordRana a. Sinkkoncentrat b. Blykoncentrat Bjørkåsen Gruber, Ballangen Sulitjelma Gruber, Fauske. 268 I I Zn 48 Zn Zn Pb Zn Zn, 35.4 S, 1.55 Cu 108 VI. Nikkelmalm. Raffineringsverket A/S, avd. Evje, Evje a. Smeltemalm og grus b. Flottasionskoncentrat..... Raffineringsverket A/S, avd. Hosanger, Hosanger Ni, Cu Ni, Cu I Ni, Cu VII. Andre malmer. Lindvigkollen Rutilgrube, Skåtøy 5Kjørstad Rutilgrube, Bamble TiO Næs Mineralmølle, Dypvåg Ti32 67 Simonstad Rutilgruber, Vegårshei TiO Schaannings Wolframgruber, 67.6 WO Bjerkreim 51.9 WO MOS2 Knaben Molybdengruber, Fjotland{ii MOS Cr203 Engzeli Kromgruber, Brekken Cr Mofjellets Gruber, NordRana BaSO4 Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3 2 Se note 2 på sicle Herav eldre beholdning tonn. 4 Herav eldre beholdning tonn

22 Bergverksdrift Tabell 6. Metallproduksjonen Sølv, kobber og nikkelverk. Antall bedrifter... Antall arbeidere (gjennemsnittlig) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr. Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr. Produksjon: Barresølv Kobber Nikkel Nikkelkobbermatte Andre produkter I alt Brukt råstoff: Gedigent sølv og sølvsliger Sølvsulfid Kobberkoncentrat Nikkelkobbermatte Kobberholdig nikkelmalm. Kull Koks og cinders Kvarts og kvartsmel Kalksten og kalk I alt Emballasje 1000 kr. Tonn Tonn kr kr Produksjon: Aluminium Andre produkter 2 I alt Brukt råstoff: Alumina og lerjord Kryolitt Bauksitt Aluminiumfluorid Kalksten Elektroder og elektrodemasse Tjære Bek Soda Kull Koks cinders og koksgrus. Annet råstoff 3 I alt Emballasje 1000 kr. Brukt brensel: Kull tonn Koks og cinders Ved favner Brenselsoljer tonn I alt Tonn kr Tonn kr kr Brukt brensel: Kull tonn Koks og cinders Ved favner Brenselsoljer tonn I alt Brukt hjelpestoff: Smøreoljer Pussegarn Annet hjelpestoff. I alt Betalt for leiet elektr. kraft 1000 kr. Aluminiumsfabrikker. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennemsnittlig) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr Tonn kr kr Brukt hjelp estoff: Smøreoljer Pussegarn Annet hjelpestoff I alt Betalt for leiet elektr. kraft 1000 kr. Fremstilling av ferrolegeringer. Antall bedrifter.... Antall arbeidere (gjennemsnittlig) Antall utførte timeverk Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr. Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr Produksjon: Ferrosilicium Andre ferrolegeringer 4 Andre produkter 5 I alt Tonn Tonn kr kr i omfatter edelmetallslam, gull, platina og palladium. 2 Omfatter rujern, aluminiumoksyd, elektroder og elektrodemasse. 3 Omfatter bl. a. jernkatoder, silicium, forings og stampemasse. 4 Omfatter bl. a. ferromangan, ferrosilicomangan og ferrokrom. 5 Omfatter bl. a. forskjellige metallegeringer, mellemprodukter og elektrodemasse.

23 17 Tabell 6 (forts.). Metallproduksjonen Bergverksdriff Brukt råstoff: Jernmalm Jernskrap Kvarts og kvartsmel. Kalksten og kalk.. Stenkull Koks og cinders. Koksgrus. Trekull Elektroder og elektrodema Annet råstoff i.. Emballasje 1 Brukt brensel: Kull Koks og cinders. Brenselsoljer Brukt hjelpestoff: Smøreoljer Pussegarn.... Annet hjelpestoff. Betalt for leiet elektr. kraft Tonn kr. Produksjon: Tonn kr Rujern Sink Bly Tinn * Andre produkter I alt Brukt råstoff: Tonn kr. sse Jernmalm og jernslig Jern og blikkskrap I alt Ferrolegeringer Sinkmalm DOO kr. 540 Blyaske og blyavfall Kvarts og kvartsmel Kalksten kr. Stenkull tonn Koks og cinders , Koksgrus Trekull I alt _ Elektroder og elektrodemasse Annet råstoff Tonn kr. I alt Emballasje 1000 kr Brukt brensel: i000 kr. I alt 53.2 Kull tonn Koks og cinders kr Ved favner Brenselsoljer tonn 'ende I alt Andre metallproduse bedrifter. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennem Antall utførte timeverk 1 ) Utbetalt arbeiderlønn 100 kr I alt Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn kr Betalt for leiet elektr. kraft 1000 kr Brukt hjelpestoff: i 000 kr. 9 Smøreoljer..... tonn nittlig) Pussegarn "' Annet hjelpestoff 5...,, i Omfatter bl. a. manganmalm, krommalm, bek, tjære, ferrolegeringer og kobberskrap. 2 Det fremstilles også litt rujern i de andre grupper. Den samlede produksjon var tonn. Omfatter avtinnet jern, stål, lagermetall, typemetall, kadmium siliciumkarbid, kobberkoncentrat, kobbermatte, sinklegering, blysulfat,svovel, vanadiumslagg, kaliumklorat og natriumklorat. ' 4 Omfatter bl. a. svovelkis, manganmalm, dolomitt og magnesitt, tinnaske og tinnmateriell, soda, salt, sinkavfall, sagmugg, og sand. 5 Uspesifisert.

24 Bergverksdrift ,,1./ 1.4 cn o CZ CM *CM t CZ t CO 14 CO 11 ri CrZ CO P Cg ( 'di v4 Ot p LIZ CM Cg r4 Cg io 00 CO 'II11 Lez r1 c\i ri CYZ 14 0 N C::) CO et, CO r1 CZ CO co 0 ts. CO ri 4 CYZ N C9 CM 11 ci vr4 ri ri Cg rei octi E ' 0 t".4 CZ 0 CO r4 r4 CC.4) `CM CO N CX) r 4 N N CO CICI CZ CrZ r4 Cg CZ, OCYZ CO CO e4 1" Cl N CC cl ri,44 ri CYZ 1..1cl Cl LO LO CO CO VD cc Cl CX).CZ Cl CM,4 t..., '1.1 CM ClCA LCZ 't ts." Ut,40 r. Ut CM CO,.4 r.1 ri Cl,r kez CZ N 1. N LO C) CX) r4 r4 Cl GO () OD f." 1CD C) f CO,V CYZ k 00 t C) CO Cl Cl Cl Cl C,T cc cc CO (la t ko et, CO i.r4 r4 o CO Cl la CO ri VD CO 1g Cg CYZ Cl Cl,N LIZ CM Lft 00 C9 CM Ot OD,4 k." 00 V." CO Cg CrZ, LO,1 4 CO o I. t Cl C) 14 CM CM,4 UZ HZ f.",v,4 ClOZ,4 C 1..4 Ot r4 14 v.4 CO 00 /..". Ot C9 Ot 0 0 LeZ CO CZ V" GO f". CM LOr.4 r.4 ri CYZ Cl CO f... CZ "CV Ot LIZ CZ I Cl co o CZ Cl CA CM Cl tr) cc CO (X) cc ri 14 r4 Ctt CZ LO (X) CD t I C) Cg r1 C) ag 11 CCZ r.4 ri ClCO C,J LO ts CO LOLOLO (X) LO p. LO LO V. GO CO '14 ri CO I,. Cl ' ClCO r.1 (X) r1 14 Cg CZ c Cl OCl 14 /4,V C9 Ot t." CO,4 C) OD CM Clf" CO,V t LO CO CZ LO LO ri t. CZ CYZ CO r4 C, et, ri CI C) C) Gq LIZ,4 Cl Cl ri t" C)C)COLO CO CYZ 00 CO.CD CYZ / krz LO 14.4 r.4 LO CS) GO LIZ Cl,4 UD Cl "ci, 0 U0 C\1 vi cra cq C) Cl Cl r.1 C) CO CO CM CYZ La CYZ /"... LO Cf,) LO l'. C1) CU b.40,..o c..,c). ch, o, E....,.. a) ci.)..., 5... =.o at =,.L.. 3. cn cis....= to 5 'r1 bn '. Eo. E tcyo. E E,, 3 : c u, u 7. ',,, "rd E c? bk E, zz. ) 7r 1I E., E,,, :,..,... ku, 6 1Ç al >..c) E,,.w E.... >, E 0 '.,..=..x,.. = 8.; 75 k, o > cui:ii cz.., ,4 r 4 o 1..1 Cn 1 W o o Os

25 Bergmestrenes beretninger om bergverksdriften i året Beretning om bergverksdriften i Østlandske bergdistrikt i året (Avgitt av bergmester H. Merckoll 14 mai 1938.) Den industrielle opgang i 1937 har for bergverksdriften i Østlandske bergdistrikt vesentlig gitt sig utslag i en tiltagende skjerpning", spesielt av forekomster førende jern og molybdenmalm uten at dette har ført til noen igangsetting av nye foretagender. I 1937 innkom det således til distriktets lensmenn ialt 338 anmeldelser mot 51 i 1931 hvorfra økningen har vært jevn med 86 anmeldelser for året 1933 og 164 for året Prisopgangen på alle metaller fortsatte i årets forste måneder og kulminerte allerede i mars, hvorefter prisen har vært i jevn nedgang. En undtagelse danner dog prisene på jern som foreløbig har holdt sig oppe. Efterspørselen efter jernmalm har dog ikke resultert i igangsetting av noen grubedrift på de tallrike jernforekomster innen distriktet, og forsøk med utnyttelsen av nye molybdenforekomster har gitt et negativt resultat. Ved tiltakskomitéens støtte har 2 bedrifter holdt undersøkelsesarbeider igang, men hvorvidt disse med de nuværende metallpriser vil kunne holde driften gående er ennu ikke bragt på det rene. Nedenstående opgaver er hentet fra de offisielle statistiske skjemaer. 1. K on gsberg Sol vver k. Ved Kongsberg Sølvverk var grubedriften igang i 241 dager med et belegg på 143 mann i gruben, og 104 mann i dagen. Hytten var igang i 242 dager med et belegg på 10 personer. Ialt var det ved bedriften beskjeftiget 263 mann foruten 11 funksjonærer ved grubedriften og 3 ved hyttedriften. Ved grubedriften blev ialt utført ,5 timeverk for en kontant lønn kr ,08. Ved hyttedriften utførtes ,5 timeverk for en kontantlønn på kr ,24. I alt blev det i grubene utbrutt ,48 m. 3 fast fjell og utfordret tonn ertsty og tonn berg. Ved skeidning og opberedning av ertstyet produsertes : tonn.gedigent» sølv forende 60 pct. Ag fl kissliger,) 9.57 f, jernsliger 1, ekstraksjonssliger 0.01 som ved behandling i ekstraksjonsverket og smeltehytten utbragte ialt 8 109,77 kg. barresølv med et sølvinnhold på 99.8 pct. Ag.