Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer

Like dokumenter
2.2 Rapport luftforurensning

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

Framtidige klimaendringer

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Miljøtiltak i Utviklingsland Kan erfaringer fra Europa være nyttige?

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Luft og luftforurensning

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Utfordringer som var, er, og de som kommer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Forskningsbistand grunnlaget for effektiv politikk mot sur nedbør i Kina*

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Månedsrapport oktober 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

I foreliggende vurdering er ikke den økte trafikken som kommer av utbyggingen av boliger ved eiendommen nord for Bruket 23 og 29 inkludert.

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Månedsrapport juli 2011 Luftkvalitet i Grenland

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

NOTAT. Tabell 1 viser utslipp fra ulike kildegrupper på Nord-Jæren innenfor modellområdet som ble anvendt i beregningene i 2013.

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Klimaproblemer etter min tid?

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

NOTAT. Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc. Revidert notat. Innledning. Grenseverdier

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE HELGE JENSEN

Luftkvaliteten i Oslo, hva må til for å nå kravene?

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Utslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted Sten D. Bruaas

Saksframlegg. Trondheim kommune. Krav om feiing og service av fyrkjeler Arkivsaksnr.: 08/248

Svar - Høring - forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen

Månedsrapport september 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Varslingsklasser for luftkvalitet

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

DEFA helse og utslipp

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø?

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005

STATUS PR. MARS 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Et gløtt avsol. Internasjonal avtale gir renere norsk natur

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud

MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

Månedsrapport november 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

CIENS strategi

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

NOx og SO2 utslipp til luft. Håkon Rygh AS Ønsker velkommen til fagteknisk seminar innen Utslipp til luft av NOx og SO2

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Framtidsscenarier for jordbruket

Transkript:

Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Vil Kina klare utfordringene? Hans M. Seip & Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo

Anslåtte årlige kostnader i Kina pga forurensninger. (Meget usikre!) Verdensbanken har anslått totale skader pga forurensninger til 430 milliarder kroner (8% av BNP). Skader pga av sur nedbør har vært anslått til 100 milliarder kroner.

Viktige luftforurensninger SO 2 : Forårsaker: Kilder: NOx (NO 2 + NO): Forårsaker: Kilder: Sur nedbør gir helse og materialskader Forbrenning av kull og olje, metallfremstilling Sur nedbør bidrar til: Forbrenning Mt 50 40 30 20 10 0 SO 2 utslipp fotokjemisk smog, bakkenært ozon 1980 1990 2000 2010 2020

Viktige luftforurensninger (forts) Partikler: Forårsaker: Helseskader (PM 10 ) Kilder: Fyring, eksos Flyktige organiske forbindelser: Forårsaker: Kilder: Ozondannelse Forbrenning av fossilt brensel, fordamping av løsemidler Tungmetaller (Pb, Cd, Hg): Forårsaker: Kilder: Helseskader Eksos, industri

Viktige forurensninger (forts) CO: Forårsaker: Kilder: CO 2 : Forårsaker: Kilder: Ozon: Forårsaker: Helseskader Forbrenning Klimaendringer Forbrenning, (fjerning av skog) kan skade vegetasjon og helse

Grenseverdier mhp helse (µg/m 3 ) for luftforurensninger, anbefalt av SFT Komponent Midlingstid kort 6 måneder NO 2 75 (24t) 50 SO 2 90 (24t) 40 O 3 100 (1t) 35 (24t) PM 10

Luftkvalitet i 20 megabyer

[SO 2 ]/SFT grenseverdi Taiyuan, Annual, 1998 Guiyang, Annual 1995 Congqing, Annual 1995 Beijing, Annual 1995 Budapest, Winter 1993/94 Budapest, Winter 1984/85 Norwegian cities, Winter 1992/93 Norwegian cities, Winter 1976/77 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Energiforbruk i Kina 1000 800 600 400 200 Energiforbruk 10 6 tonn olje ekvivalenter 0 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000

Energibruk i Kina, 1998 Kull Olje Gass Kjernekraft Hydro

SO 2 & NOx i kinesiske byer

TSP i kinesiske byer

Shanxi-provinsen er senteret for koksproduksjon i Kina Luftforurensninger i hovedstaden, Taiyuan (årsmiddel i µg/m 3 ) 1985 1991 1995 1997 1998 SO 2 217 265 211 248 278 NOx 43 69 55 57 66 TSP 1767 574 568 504 498 TSP:Total Suspended Particulates Grenseverdier SO 2 : SFT(6 mnd) 40 NOx: SFT(6mnd) 50 PM 10 : EU(år) 40

Anslåtte årlige kostnader i Kina pga forurensninger (Meget usikre!) Skader pga forurensning har vært anslått av Verdensbanken til 430 milliarder Kroner 8% av BNP Skader pga av sur nedbør har vært anslått til 100 milliarder Kroner

Dødelighet vs. partikkelkonsentrasjon Reduksjon i antall dødsfall i ungarske byer som funksjon av prosent nedgang i utslipp av partikler relativt til 1992 nivåer. 95% konfidensintervall er vist ved streker. 2000 1750 1500 1250 1000 750 500 250 0 >65 y <65 y 0 10 20 30 Prosent reduksjon i utslipp

Dødelighet i Beijing vs SO 2 nivåer

Dødelighet i Beijing vs. SO 2 nivåer

Shanxi-provinsen er senteret for koksproduksjon i Kina Luftforurensninger i hovedstaden, Taiyuan (årsmiddel i µg/m 3 ) 1985 1991 1995 1997 1998 SO 2 217 265 211 248 278 NOx 43 69 55 57 66 TSP 1767 574 568 504 498 TSP:Total Suspended Particulates Grenseverdier SO 2 : SFT(6 mnd) 40 NOx: SFT(6mnd) 50 PM 10 : EU(år) 40

Ozonskader på jordbruksavling i Kina (hvete, ris, mais, soyabønner) Ozonkonsentrasjoner for 1990 og 2020 beregnet med en modell Det kan være merkbare skader i dag opp til 10-15 % reduksjon i avling Skadene i 2020 kan bli dramatiske opp til 30% reduksjon dersom ikke drastiske tiltak for å redusere NOx utslipp gjennomføres. Stor forskjell i anslåtte reduksjoner for ulike beregningsmåter

Sur nedbør i Kina S-dep, 1990 S-dep, 2010? Ca dep,1990 Jord-pH Jordtyper

Sur nedbør i Kina S-deposisjon Ca deposisjon

Samarbeid med Kina Startet i 1988 Feltundersøkelser nær Guiyang og Chongqing Deposisjon Jordvann Bekkevann PIAC 1997 IMPACTS 1999

Planning of an Integrated Acidification Study and Survey on Acid Rain Impacts in China (PIAC) Utført 1997 Deltakende institusjoner (Norge): Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Universitetet i Oslo (Kjemisk og Geologisk inst.) Norsk utenrikspolitisk inst. (NUPI) Finansiering: NORAD og Verdensbanken

PIAC kart Cities Suggested sites Dinghushan

Feltundersøkelser Precipitation Throughfall Soil water Stream water Soils N 100 m Bottles for sample collection Throughfall sampler Soil Soil water samplers Soil Liu Chong Guang site

Deposisjon etc

Molar forhold Ali/BC 2+ i jordvann.

Fotosyntese aktivitet målt i barnåler fra en følsom og en mindre følsom art

Deposisjon, følsomhet og dagens virkninger

IMPACTS (Integrated Monitoring Program on Acidification of Chinese Terrestrial Systems) Forsøkslokaliteter Cities Suggested sites Dinghushan

Sur nedbør Sur nedbør kan føre til forsuring av jord og vann med påfølgende skade på vegetasjon Skogskader er rapportert i og nær byer i Kina Skogskader kan skyldes: høye SO 2 nivåer, høy aluminiumkonsentrasjon i jordvann eller mangel på fosfor

Konklusjoner fra PIAC Utslipp av sure gassoksyder (NOx, SO 2 ) motvirkes i noen grad av basisk støv (Ca, Mg) Basisk støv kan være naturlig eller fra menneskelig virksomhet Vannforsurning vil sannsynligvis ikke bli et alvorlig problem i Kina men følsomme områder er funnet i noen fjellområder med lite sur nedbør i dag

Konklusjoner fra PIAC (forts) Økte utslipp av NOx kan medføre ozonkonsentrasjoner som kan gi betydelige avlingstap Redusert fotosyntese ble observert nær byer

Kullsortering - et eksempel på energisparende tiltak

Kan Kina klare utfordringene? Forventet økning i energibruk vil gi økt S- og særlig N-utslipp, partikkelutslipp kan reduseres. Myndighetene tar problemene alvorlig, men økonomisk vekst er nok viktigere. Lokale problemer (helse, materialer): Helseskadelige utslipp gis høyeste prioritet og det er betydelig bedring mange steder, men trafikkøkning er et stort problem. Sur nedbør og bakkenært ozon: Problemene vil øke før det evt. inntrer en bedring. Klima: Bør ses i sammenheng med lokale problemer. Industriland bør støtte prosjekter som både reduserer utslipp av drivhusgasser og løser lokale problemer. Kyotoavtalen åpner for dette.

Krise = Fare + Muligheter