Våren 2005 - Paktikum
Kapittel 9. Avtaler om formuesordningen mv. er uttømmende Det innebærer at det ikke er adgang til å inngå avtaler om formuesordningen eller et fremtidig skifte som ikke er hjemlet i kapittel 9. Formkravene er oppfylt, jf. 54, for ektepakt I Er formkravene oppfylt for ektepakt II (gaven)? 54 første ledd 4. punktum åpner for at bare den ene ektefelle undertegner ektepakten dersom den utelukkende er til fordel for den andre ektefellen Det er tilfelle for denne gave-ektepakten. Men, gjør han den bare til hennes særeie, eller er det også en gavedisposisjon i ektepakten? Jf. 50
Ektepakt III; er den gyldig selv om Rakel ikke har undertegnet? Den kan i hvert fall ikke være gyldig hva gjelder Rakels særeie. Kan den likevel være gyldig i den utstrekning Mortens særeie gjøres om til felleseie? Jf. 54 andre ledd 4. punktum. Rakel er på skjæringstidspunktet ( 60) i null. Hun har seteren i Rondane verdt 300.000 kroner, men også en studiegjeld på 300.000 kroner. Om Rakels formue gjøres om til felleseie spiller altså ingen rolle for oppgjøret. Morten har nettoverdier for 8 millioner kroner. Boligen til en verdi av 6 millioner kroner Oppsparte midler på 2 millioner kroner
Dette er et spørsmål om ektepakt II er gyldig eller ei Morten har to anførsler: Rakel hadde ikke undertegnet ektepakten Ektepakten var ikke tinglyst Spørsmålet må ansees som enkelt, og tilsier ikke omfattende drøftelser De beste kandidatene vil her raskt vise til rettsgrunnlaget og etter en kort drøftelse gi konklusjonen.
Gaver mellom ektefeller må gjøres ved ektepakt, jf. 50 Det kravet er oppfylt her Det er ingen grunn til å drøfte om dette er en «vanlig» gave, som ikke trenger ektepakt For det første er det ikke vanlig å gi setere i gave til ektefeller For det andre foreligger det ektepakt Rakel hadde ikke undertegnet ektepakten For gaver trenger mottakeren ikke å undertegne ektepakten, jf. 54 andre ledd 4. punktum Det foreligger en gave. Disposisjonen er utelukkende til fordel for Rakel, og anførselen om manglende undertegning kan åpenbart ikke føre frem
Ektepakten var ikke tinglyst 54 tredje ledd fastslår at ektepakt som fyller formkravene er bindende for ektefellene selv og deres arvinger. Det kreves ikke tinglysing 55 krever at ektepakten tinglyses for å få rettsvern mot tredjemann (kreditorene) Kreditorene er ikke en del av dette sakskomplekset, og følgelig er det ikke krav om tinglysing Konklusjon: Morten kan ikke kreve seteren i Rondane tilbake fra Rakel Dette delspørsmålet er enkelt, og forutsetter bare kunnskap om sentral jus godt dekket av pensum. Har man gjort feil i dette delspørsmålet vil det gi et klart trekk.
Spørsmålet her gjelder gyldigheten av ektepakt III (tilleggsavtalen) Mortens anførsler er: Rakel har ikke undertegnet ektepakten, som dermed ikke fyller formkravene og således er ugyldig Det kunne ikke settes et slikt vilkår i en avtale om særeie (at det opphører ved avsluttet utdannelse). Rakels anførsler er: Ektepakten er utelukkende til fordel for henne, og krever således ikke hennes signatur. Merk forutsetningene i spørsmål 3: Ektepakt III forutsettes ikke å være gyldig En forutsetning før neste spørsmål kan ofte tas som et signal på hva som er den riktigste konklusjonen
Morten: Rakel har ikke undertegnet ektepakten, som dermed ikke fyller formkravene og således er ugyldig Rakel: Ektepakten er utelukkende til fordel for henne, og krever således ikke hennes signatur. Ektepakten omtaler «særeie» generelt; begges særeie skal altså bli felleseie ved avsluttet utdannelse Selv om Rakel er den som vil ha størst glede av ektepakt III (faktisk den eneste som får en fordel av den pga. sin formuessituasjon), er den etter sin ordlyd ikke utelukkende til fordel for henne Ektepakten krever derfor begges underskrift for å fylle formkravene At den faktisk viser seg bare å være til fordel for Rakel kan ikke reparere den opprinnelige formfeil (at hun ikke hadde underskrevet) Ektepakten er på dette grunnlag ugyldig
Morten: Det kunne ikke settes et slikt vilkår i en avtale om særeie (at det opphører ved avsluttet utdannelse/fast arbeid). Dette blir egentlig en subsidiær drøftelse i og med at ektepakten allerede er erklært ugyldig. Den må likevel med fordi det er angitt som en særskilt anførsel i oppgaven. Og det er viktig at man ser problemstillingen. Har man ikke sett problemstillingen knyttet til tidsavgrensning vil det også gi trekk. Loven åpner for at det kan settes tidsbegrensning for særeie, jf. 42 andre ledd if. Eller det kan settes som betingelse at ektefellene ikke får felles livsarvinger, l.c. En tidsbegrensning må imidlertid være det; en tidsbegrensning. Den kan ikke knyttes til usikre og diffuse hendelser i fremtiden. Det ville åpne for all verdens betingelser; man trengte bare å knytte dem til tid: «Særeie skal opphøre når den tid kommer at Peders bestemor dør»
Det vil være et avtaletolkingsspørsmål om betingelsen er klart nok knyttet til et bestemt tidspunkt Hvis Rakel skal opp til eksamen om noen måneder og allerede har fått seg jobb, kan antakelig en formulering som «når Rakel er ferdig med utdannelsen og er i fast arbeid» godkjennes, eller «Særeiet skal opphøre ved neste fullmåne» Tilleggsavtalen er ikke knyttet til et tilstrekkelig klart tidspunkt og går derfor utenfor rammene for avtalefriheten gitt i kapittel 9. Også på dette grunnlag er altså ektepakt III ugyldig Konklusjon: Tilleggsavtalen (ektepakt III) er ugyldig.
I oppgaven er det forutsatt at ektepakt III (tilleggsavtalen) ikke er gyldig Spørsmålet må derfor avgjøres ut fra ektepakt I Spørsmålet er om Morten, som eide villaen før de giftet seg, kan kreve verdien skjevdelt, jf. 59, selv om ektepakten bestemmer at den skal være felleseie. Skjevdeling skjer i felleseiemidler, så det er i seg selv ikke hinder for skjevdeling Innebærer ektepakten at villaen også blir unntatt fra skjevdeling? Dette kan avtales i ektepakt, jf. 44 Men, er det adgang til å innfortolke at man ikke skal kunne skjevdele i en ektepakt som ikke sier dette eksplisitt? Det må eventuelt drøftet subsidiært om hele eller deler av skjevdelingskravet kan bortfalle etter 59 andre ledd («åpenbart urimelig resultat») Dette spørsmålet er nok det vanskeligste i oppgaven. Drøftelsen, og ikke konklusjonen, vil være avgjørende.
Vi står overfor både et lovtolkingsspørsmål og et avtaletolkingsspørsmål Lovtolking: Krever loven at fraskrivelse av skjevdelingsrett, jf. 44, skjer eksplisitt? Avtaletolking: Hvis svaret på lovtolkingen er «nei»; er det her tilstrekkelige holdepunkter i faktum for å avgjøre hva partene har ment? Lovtolking: Rt. 2008 side 769 (avsnitt 51): «Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning.» Se også Lødrup/Sverdrup side 178.
Avtaletolking: Begge parters forutsetning bak bestemmelsen om felleseie for boligen var at verdien skulle deles likt. Dersom Morten kan skjevdele boligen, vil realiteten bak bestemmelsen om at den skal være felleseie være en nullitet. Tolkinger som gjør avtaleklausuler meningsløse er det normalt grunn til å se bort fra. Klausulen om at Morten skal ha «rett til å løse ut boligen til markedspris» gir også klart holdepunkt for at den ikke skal kunne skjevdeles; kan den skjevdeles er det intet å utløse. De beste grunner tilsier at Morten ikke skal kunne skjevdele boligen.
Subsidiært bør det drøftes om 59 andre ledd kan redusere skjevdelingskravet Dette er under forutsetning av at man ikke innfortolker en avtale om frafall av skjevdelingsrett i ektepakten. 59 er en klar og snever unntaksregel; det skal altså mye til for at man ikke får skjevdele Retten til skjevdeling må gi et «åpenbart urimelig resultat» Skjevdelingsretten kan bortfalle helt eller delvis Det skal særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien Her er ekteskapet kortvarig (5 år), og det er ikke noen «familie» å snakke om
Retten til skjevdeling må gi et «åpenbart urimelig resultat» Her må de samme argumentene som er brukt i avtaletolkingen kunne benyttes: Boligen ble unntatt fra særeie nettopp for å være gjenstand for deling Hvis Morten får skjevdele står Rakel på bar bakke (null i formue ved utgangen av ekteskapet), mens Morten sitter igjen med 8 millioner Skjevdelingsretten kan bortfalle helt eller delvis Om hele boligens verdi skal likedeles, eller bare delvis, er et utpreget skjønnsspørsmål. Det bør vel i hvert fall være noen millioner som unntas fra skjevdeling (og som derfor likedeles, jf. 58) Hvis man unntar hele boligen fra skjevdeling, sitter Morten igjen med 5 millioner og Rakel med 3 Konklusjon: Boligen kan ikke skjevdeles
Her blir det to underspørsmål: Er avtalen i ektepakt I om at Morten skal ha rett til å utløse villaen til markedspris gyldig, jf. kap. 9? Hvis ektepaktens bestemmelse ikke kan legges til grunn, kan Rakel kreve villaen etter 67, eller vil Morten kunne kreve den etter 66? 67 utelukker kryssende uttak av eiendom som er arv eller gave fra eierens slekt Det skal legges vekt på ektefellenes og barnas behov, 67 if. Loven krever at det foreligger «særlige grunner»
Er avtalen i ektepakt I om at Morten skal ha rett til å utløse villaen til markedspris gyldig, jf. kap. 9? Dette spørsmålet er i seg selv enkelt: Avtaler om skifteoppgjøret som ikke er hjemlet i kapittel 9 er ugyldige (så lenge de ikke er gjort på skiftet) Kapittel 9 inneholder ingen bestemmelse som åpner for å avtale fordeling av eiendeler før skiftet Avtalen i ektepakt I om at Morten har rett til å overta er således ugyldig. Se også Rt. 2006 side 168.
Hvis ektepaktens bestemmelse ikke kan legges til grunn, kan Rakel kreve villaen etter 67, eller vil Morten kunne kreve den etter 66? Morten eier villaen fullt ut, og kan etter hovedregelen i 66 beholde den på skiftet. Spørsmålet blir om Rakel kan få den utlagt etter 67. Villaen er kjøpt til markedspris, og 67 første ledd bokstav a) if. utelukker således ikke kryssende uttak Loven krever at det foreligger «særlige grunner» I praksis og teori er ikke «særlige grunner» her ansett å være et veldig strengt krav Her blir det i hovedsak en avveining mellom Morten og Rakels interesser Det skal legges vekt på ektefellenes og barnas behov, 67 if. Her er det ingen barn.
Boligen ligger rett ved Rakels arbeidsplass De fleste mennesker må reise kortere eller lengre for å komme til arbeidsstedet. Nærheten til arbeidsstedet kan altså ikke veie særlig tungt Boligen var ervervet av Morten før ekteskapet Boligen har tilhørt Mortens slekt i flere generasjoner Det må være temmelig opplagt at Rakel ikke kan få overta boligen Konklusjon: Rakel har ikke rett til å overta boligen på skiftet.