Nye rektorar i den vidaregåande skolen. August 2008



Like dokumenter
FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

Miljøretta helsevern i fylkeskommunale skular status pr

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga

Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov.

Fase 1: Transformasjon av Straume- området. Fase 2: Utbygging av en ny bydel - Bildetangen

Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Årsmelding Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG.

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

Klassetilbodet for vidaregåande justert: Færre elevplassar alle med rett får plass

«Ny Giv» med gjetarhund

Sem = Seminarrom, K = Kollokvierom Fravær Studieorienteringsdagen regnes som obligatorisk undervisning. Husk at det blir ført fravær i løpet av dagen.

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert

GRUPPER MED REDUSERT ELEVTAL


Psykologisk førstehjelp i skulen

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

IKT-kompetanse for øvingsskular

Til deg som bur i fosterheim år

INNEKLIMA VED SKULAR OG VEDLIKEHALDSETTERSLEP PÅ FYLKESKOMMUNALE SKULAR.

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert

Orientering til skolane OM INNTAK PÅ SÆRSKILT GRUNNLAG

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe

Gjennomføring av foreldresamtale klasse

1 Innleiing. 1.1 Bakgrunn. 1.2 Relevant regelverk. 1.3 Normering og dekningsgrad

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

INNSTILLING. Andre overordna mål:

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

Molde Domkirke Konfirmasjonspreike

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom

Spørjeundersøking om fritt skuleval

Inntak på særskilt grunnlag

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012


OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

Elevinspektørordninga i Hordaland

Kvalitetsplan mot mobbing

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Nye namn på skular i Hordaland fylkeskommune 2019

Pedagogisk plattform

Dato: 14. september 2011 Kl.: Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11

Frå tre små til ein stor.

Elevundersøkinga 2016

Frå novelle til teikneserie

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Bergen Tekniske Fagskole avd. Voss Hordaland Fylkeskommune

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: Fra: Britt Vikane Referanse: 15/ Kopi:

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Informasjon til elevane

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

ETABLERING AV TOPPIDRETTSLINJE PÅ YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Kopi til: Arkivnr.: 52.T07. Skolebruksplanen: Mogelege konsekvensar av fylkesutvalet sitt vedtak

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Dokument nr. Omb 1 Dato: (oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Pensjonspremie KLP budsjettregulering

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Dato: 16. april 2009 Kl.: Stad: Voss tekniske fagskule (Voss vidaregåande skule) Saknr.: 3/09-6/09

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Fagskolane i Hordaland Kva er fagskulen og kva er utfordringane? Styreleiar Roald Kvamme, Hordaland fagskulestyre

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Transkript:

Nye rektorar i den vidaregåande skolen August 2008

Leiv Vidar Ask Norheimsund vidaregåande skule Eg kjenner Norheimsund vidaregåande skule godt og ser fram til spanande år som rektor, seier 60-åringen Leiv Vidar Ask. Ask var elev ved skulen i 1965 og kom att som lærar ti år etter. Sidan har han arbeidd ved skulen, berre avbroten av nokre få år i næringslivet. Først som lærar i maskinfag og i fleire fellesfag. Deretter som rådgjevar, så studieinspektør og etter kvart inspektør. Dei åtte siste åra har han vore assisterande rektor. Meistring Ask har fagbrev i maskinfag og er utdanna maskiningeniør frå Bergen ingeniørhøgskole. Undervegs har han tileigna seg pedagogisk kompetanse. Naturglade Ask har også ei halvårseining i friluftsliv. Etter ingeniørutdanninga i Bergen var han innom både læraryrket og skipsteknisk arbeid før han kom heim til skulen i Steinsdalen. Norheimsund vidaregåande skule kan visa til svært låge tal når det gjeld fråfall av elevar. I fjor var det berre fem elevar som slutta ved skulen. Vi har mange strategiar retta mot elevar som ikkje finn seg til rette i klasserommet. Og me har eit godt samspel med næringslivet i Kvam. Er det rom for nye programfag ved skulen? Sal og samferdsel kunne vore eit satsingsområde, men ein skal vera varsam når me skal finna nye bein å stå på. Me hentar trass alt elevar i den same marknaden. Det kan fort gå ut over dei andre faga. Kva gler du deg mest til som rektor? Til dei gode samtalane med elevane. Eg ser fram til å høyra lærarane seia at det er kjekt i klassen. Det gjev inspirasjon, seier Ask. Er det noko du ynskjer å endra på ved Norheimsund vidaregåande skule? Eg vil saman med kollegiet gripa tak i resultata av elevundersøkinga som er gjort, og sjå kva ho signaliserer. Elles ynskjer me å arbeida målretta med motivasjon og læringslyst hjå elevane. Rekruttering av lærarar har vore eit problem som me framleis må ha merksemd rundt, seier Ask.

Venke Barrikmo Rogne vidaregåande skule Den austlandske vestlendingen Venke Barrikmo havna tilfeldig på Voss på midten av 70-talet etter gymnaset på Kongsberg. På Voss utdanna ho seg som dekoratør ved gamle Vatles Dekorasjonsfagskule. Her bygde ho på med toårig fagkurs i marknadsføring. Så vart det pendling og Statens Lærarhøgskule i handels- og kontorfag. Ved Voss vidaregåande skule arbeidde ho som lærar i 21 år. Ho underviste primært i norsk i tillegg til å vere bibliotekansvarleg. I differensieringsprosjektet var ho prosjektansvarleg ved skulen. Ein periode var ho òg kursansvarleg. Frå 1999-2003 sat ho i ei forsøksnemnd i Utdanningsdirektoratet, der nemnda hadde ansvar for eksamensoppgåver i norsk med IKT. Pedagogisk bruk av IKT I 2003 fekk ho stilling som undervisningsinspektør I ved Voss Husflidskule. I rektors sjukefråvere sat Venke Barrikmo som konstituert rektor ved skulen i åra 2004-2006. Fram til nytt skuleskifte var ho assisterande rektor. - Yrkeskarriera mi har ho vore prega av interessa for IKT, og korleis dette kan nyttast til beste for læring, i tillegg til hjertebarnet mitt, norskfaget. Difor meldte eg meg raskt på når HFK hadde tilbod om studiet Pedagogisk bruk av IKT. Fylket si leiaropplæring med eit digitalt tilsnitt, førte med seg eksamen i det å vere leiar i eit digitalt nettsamfunn, fortel ho. - Eigenvurderinga? - Eg ser på meg sjølv som eit menneske med energi og pågangsmot, lojal og entusiastisk, med eit positivt grunnsyn. Fritida bruker eg mykje på ord; anten ved å lesa dei eller skriving for internt bruk. - Utfordringane som rektor er mange. Krava til den einskilde lærar har vore særs store i ny reform. Nå gjeld det å fokusere på utviklinga som har skjedd, og gjere fleire trygge på det dei skal takle. Den vidaregåande skulen skal vere ein positiv arena der elevane kjenner seg trygge og kan utvikle seg fagleg og sosialt, seier Barrikmo.

Leif Helge Engelsen Stord vidaregåande skule - Eg er oppvaksen på Leirvik og har vore elev både ved Stord Yrkesskule og Stord Gymnas. Eg bur i Øvrebygda i Fitjar kommune. På fritida likar å farte rundt i båt i Noregs finaste skjærgard Fitjarøyane, fortel Leif Helgen Engelsen, fersk rektor på Stord. Engelsen er utdanna allmennlærar frå Stord Lærarhøgskule og har tatt ei rekkje vidareutdanningar innan ulike fag ved institusjonar som NLA i Bergen, universiteteta i Oslo og Bergen, Statens lærarhøgskule i handels- og kontorfag, Garuda leiarutvikling, Høgskulen Stord Haugesund, NTNU i Trondheim m.m. 24 år på Fitjar vidaregåande - Eg har arbeidd 25 år i Hordaland fylkeskommune, 24 år ved Fitjar vidaregåande skule der eg har vore lærar, rådgjevar, undervisningsinspektør, personalleiar og assisterande rektor. I ni år var eg fast medlem i Opplæringsrådet for helse- og sosialfag. Dei siste 2 åra har eg vore med i FAU kroppsøving i Hordaland. Eg er og fagkonsulent innan barne- og ungdomsarbeidarfaget for vaksne som skal få kartlagt realkompetansen, fortel Engelsen. Utfordringar - Stord vidaregåande skule er mellom dei største vidaregåande skulane i fylket. I januar i fjor vart Stord Yrkesskule og Stord vidaregåande skule slått saman til ein skule. Eg ser mange utfordringar i å halda fram arbeidet med å fremja gode integrasjonsprosessar mellom dei ulike avdelingane. Sidan skulen er lokalisert på tre ulike stadar i Leirvik, har ein filial i Sveio og ein på Stord sjukehus, vert det ei utfordring å finna gode kommunikasjonskanalar slik at eg når ut til dei nesten 1000 elevane og 200 tilsette. Utfordringa vert det også å halda fram med arbeidet med å fremja skulen til å verta den fremste leverandøren på kompetanse innan skulen sitt område i forhold til regionalt arbeids- og næringsliv. Å ha eit tett samarbeid med næringslivet i regionen og lokalsamfunnet er svært viktig, seier rektor.

Unn Fauskanger Voss gymnas Unn Fauskanger er cand.philol frå UiB med historie hovudfag, engelsk mellomfag, sosialantropologi grunnfag, og pedagogisk seminar. I tillegg har ho halvårseininga Skoleledelse og skoleutvikling ved Bergen Lærerhøgskole - Av relevant utdanning var eg rektor ved Voss folkehøgskule frå 1986 til 1995(/1993). Eg var kontorsjef ved institutta Engelsk, Germanistisk, Fonetikk og lingvistikk ved HF-fakultetet på UiB i 1994/95. Frå 95 og fram til eg tok over som rektor på Voss gymnas, var eg rektor på Voss husflidskule, fortel ho. Det vil seie at Unn Fauskanger har jobba som rektor nesten frå ho var ferdig utdanna. Ho var den yngste rektor nokonsinne på folkehøgskulen, berre 28 år gamal. Utfordringane - Utfordringane som ventar ved Voss gymnas, er å leie ein større skule enn det eg har gjort tidlegare. Her er fleire folk, både personale og elevar å bli kjend med og få eit godt samarbeid med. I tillegg er heile leiingsstrukturen på skulen lagt om, og vi har mange folk i heilt nye funksjonar. Det er også fleire i leiinga som er nye ved skulen. Men eg veit at staben ved Voss gymnas består av mange godt rutinerte og flinke folk som er viljuge til å ta tak og stå på. Eg er viss på at vi i fellesskap skal takle dei utfordringane som kjem vår veg. Det er noko som vi allereie er godt i gang med. Som ny rektor har eg fått ein varm og venleg velkomst, noko eg har sett stor pris på, seier Unn Fauskanger.

Margrethe Fredhøi Sandsli videregående skole Margrethe Fredhøi er utdanna cand.philol. med nordisk hovudfag og fransk og historie i fagkrinsen. I Hordaland Fylkeskommune har ho tidlegare vore tilsett ved Slåtthaug vgs og Bergen Handelsgymnasium. I perioden 2002-2004 vart BHG, gjennom differensieringsprosjektet, utnemnd til nasjonal demonstrasjonsskole. Det er den mest spennande tida eg har hatt i mitt yrkesaktive liv. Mange dyktige og motiverte lærarar og elevar tenkte høgt saman for å lage ein skole kor elevane sjølve fekk gjere eigne val innanfor bestemte rammer, fortel 59-åringen. Læringsprosessen Margrethe Fredhøi vart assisterande rektor ved Sandsli vgs hausten 2005, og utfordringane var mange. - Sandsli er ein skole der elevane trivst godt, og eksamensresultata er gode. Som leiar ønskjer eg å setje i gang prosessar slik at vi sørgjer for at alle elevane lærer meir, at dei får lite fråver og at dei fullfører skolen og går ut med enda be tre resultat. Skolen skal ha høge ambisjonar på elevane sine vegner. Då må vi heile tida stille spørsmål om noko kan gjerast på ein annan måte og kva som kan gjerast for at vi skal bli betre. Lærarane må få tid til å samarbeide og til å reflektere over eigen praksis, og elevane må seie frå korleis dei lærer best. Det er mitt ynskje at vi er i kontinuerlig dialog og deretter set ideane våre ut i praktisk handling. seier ho. Som privatperson har ho så mange interesser utanfor skolen at ho utan vanskar kunne fylle dagane med spennande gjeremål. - Eg går lange turar, eg likar å lese, og eg spelar gjerne bridge. Om sommaren er hagestell kjekt og om vinteren flettar eg fargerike trådar i ulike teknikkar og mønster. Samveret med familie og vener betyr dessutan mykje. Eg skil klårt mellom arbeid og fritid. Det er viktig for meg å ha eit liv utanom skolen. Slik kan eg reinse tankane og yte best mogleg når eg er på jobb, seier den nytilsette rektoren.

Asbjørg Hesjedal Voss Husflidskule - Eg er utdanna faglærar i tekstilforming og teikning, form og farge frå SLFO. I tillegg har eg grunnfag i norsk frå HiB, seier den nytilsette rektoren på husflidskulen. - Eg har tre års arbeidserfaring i grunnskulen, i Namsskogan, Oslo og Bergen og 32 år i den vidaregåande skulen. Først var eg sju år ved Nordreisa videregående skole i Troms, resten av tida har eg vore i Hordaland. Ved Garnes vidaregåande skule har eg vore tilsett i 26 år, først som faglærar i vev og forming, seinare åtte år som inspektør, 11 år som rektor og dei to siste åra, etter samanslåinga med Arna gymnas, som assisterande rektor, fortel ho. Tilbake til utgangspunktet - Som 60-åring er eg no tilbake til utgangspunktet, Voss Husflidskule. Her var eg elev for 40 år sidan, og det var her eg fekk grunnutdanninga mi og smaken på formingsfaga. - Kva med rektorstillinga? - Eg synest det er kjekt å vera tilbake i rektorstilling, og eg ser fram til å arbeida her på husflidskulen og til å møta nye kollegaer og nye elevar. Eg vil gjerne halda fram med å utvikla skulen, som har et godt ry på seg. Det vil eg ta vare på, seier ho - Utfordringane? - Utfordringar som ventar meg er for det første at eg må setja meg inn i nye rutinar, andre og nye planar i forhold til dei eg har jobba med dei siste åra og ulike måtar å løysa oppgåvene på, seier ho. - Og fritida? Eg har fristaden min på Hamlagrø. Der eig eg og to søsken ei hytte saman. Når eg kjem på hytta koplar eg ut kvardagen, legg frå meg all sut og nyt tilveret. Der er det godt å vera både sommar og vinter. I tillegg liker eg å reisa, fortrinnsvis på storbyferiar, til denne tid mest i Europa. Eg syng i kor og er medlem i Haukeland songlag i Arna. Der har eg mange gode vener. Vi trivst saman både i song, når vi er saman i festleg lag og på reiser i inn- og utland, fortel Asbjørg Hesjedal.

Lin Holvik Nordahl Grieg vidaregående skole Skulen er ikkje klar før om to år. Då vert trebornsmora Lin Marie Holvik rektor på ein av Noregs mest spanande skular, Nordahl Grieg vidaregåande. Noregs største dramatikar i det førre hundreåret skal endeleg få namnet sitt på ein skule. Det ville gledd diktaren som skreiv Til ungdomen. Fann han gjorde aldri nordmenn på leit etter krigen, men han ligg ein stad i Berlin der han styrta i eit britisk fly 2.desember 1943. Og så får han smile til oss der han no er, for han skreiv også Reis ingen monumenter. - Eg er frå Måløy i Nordfjord og kjem frå jobb som rektor på Rå ungdomsskule, der eg også har vore inspektør og lærar. I utdanninga mi har eg faga norsk, engelsk, spesialpedagogikk og filosofi og leiing. Eg kom til Bergen etter åtte år utanlands og 10 år i Oslo, fortel Lin Holvik. Skuleutvikling - Skuleutvikling med eleven si læring i fokus er noko eg er levande oppteken av. Målsetjinga mi som leiar er å skape eit læringsmiljø som stiller krav, og støttar der det trengs slik at endå fleire lukkast i sine val. Vi må utfordre, og gje ung dommane innsikt og kompetanse til sjølve å skape si eiga framtid, seier ho. - Å dele kunnskap - Å trekkje liner, opprette forpliktande samarbeid mellom grunnskule, vid aregåande, og universitet/høgskule, samt lokalt næringsliv er noko eg brenn for. Eg trur på å dele kunnskap, lytte til forskning, og at forståing av kvarandre sine fagmiljø gjev oss eit dynamisk og spanande fellesskap, som vi alle treng for å bli gode. Eg gler meg til å ta fatt på oppgåva på Nordahl Grieg, seier Lin Holvik.

Odd Kløve Voss vidaregåande skule - Bakgrunnen min er ti år i hæren/vernepliktig major. Tilsett i 1980 ved Voss vidaregåande skule som faglærar, seinare lektor, med undervisning i bil- og landbruksmekanikarfag og fellesfag, frå 1994 studieinspektør med undervisning i matematikk. Landbruksmekanikar, eksamen artium (reallina), Hærens Krigsskule, hovudfag i yrkespedagogikk og diverse leiarutdanning, mellom anna bedriftsleiarskulen. - Eg gler meg til å ta fatt i den nye jobben som leiar. Det er ein stor skule med åtte utdannings-program og ca. 85 tilsette lokalisert på tre ulike opplæringsstader både i Voss og Granvin. Samla har vi om lag 370 elevar som skal ha eit godt skuletilbod tilpassa deira interesser og evner, seier 61-åringen. Samarbeid Samarbeid er eit nøkkelord for god skulekultur, og det er viktig å vera lyttande og rettferdig overfor alle. Vi har eit personale som sit på solid fagkompetanse, seier Kløve Skulens visjon er: Aktiv læring i eit inkluderande og stimulerande miljø. Utfordringane ligg altså på fleire plan; stimulere til god læringsmiljø for elevane og stimulere til godt arbeidsmiljø for personalgruppene og for leiarteamet. Sjølv har eg litt gutunge i meg framleis, og likar alt som er motorisert, eksempelvis å køyra motorsykkel. Og det er kjekt med ein tur i småfly når det er fint vær td. for å lokalisere sauene våre som går høgt oppe i fjellet. Gardsdrifta heime har før teke mykje av fritida mi, og framleis likar eg å vere kårkall og ta ei økt på traktoren i slåtten eller reparera på traktorar og maskinparken elles. Siste året har eg vore ein del på ski og teke seks nye toppar på Mjølfjell, dette gjev flott rekreasjon og trim.eg vonar at leiarjobben kan gje litt helgefri til å vera på fjellet både sommar og vinter. Eg er interessert i litteratur, og utanom faglitteratur er krimbøker favoritten. Kineseren av Henning Mankell er sist leste bok.

Anne S. de Lange Bergen maritime videregående skole - Eg er 46 år, sambuar og har 2 barn. Utdanninga min er elektroingeniør for skip, og i tillegg har eg tatt både pedagogikk, spesialpedagogikk og lederutdanning. Då ho var 18 år, begynte ho som reinhaldar på plattformer i Nordsjøen, ein jobb ho hadde under heile utdanninga. Ferdig med vidaregåande skule og høgskule, vart ho tilsett som lærar i elektrofag ved Krokeide videregående skole. Her var ho til ho i 2005 begynte som avdelingsleiar for heile den vidaregåande skulen på Bergen maritime. Ho har hatt ulike verv, mellom anna som dei tilsette sin representant i styret v/krokeidesenteret og som tillitsvald for Utdanningsforbundet. Hausten 2007 vart ho assisterande rektor og no er ho rektor på Bergen maritime. 500 elevar Bergen maritime skole heiter eigentleg Bergen maritime videregående skole og maritime fagskole. Både fagskulen og den videregående skulen har utdanning innan dei maritime og petroleumstekniske faga. Totalt er det ca 500 elevar og studentar ved skolen. Studentane innan dei maritime faga på fagskulen, kan etter nok fartstid, løyse sertifikat som skipsførarar eller maskinsjefar. Skolen har eit utstrakt samarbeid med aktuelle næringar. Bergen maritime har inngått partnerskapsavtaler med både rederi og næringar innan petroleum. Bergen maritime skole har fleire utfordringar framover, som å videreutvikle kontakten med aktuelle næringar. Skulen leigar ein slepebåt, slik at elevene skal få utføre praktisk arbeid og kome seg ut på sjøen. Hovedfokus framover vert likevel pedagogikk og aktivitetane i klasserommet. - Eg ser ingen grunn til at vi ikkje skal bli den beste maritime skulen i Noreg, sier rektor. - På fritida likar eg å bruke tid på trim og trening. Eg likar å gå turar i fjellet og tek gjerne ein tur på sykkelen når det passar. Bøker og handarbeid er også noko eg likar å drive med.

nyerektoren på Åsane. Martin Risøy Åsane vidaregående skole - Eg har vore tilsett i Hordaland fylkeskommune sidan 1.januar 1979, fortel Martin Risøy, ny rektor på Åsane videregående skole og nett runda 60 år. Risøy har vore tilsett som lærar/rådgjevar ved Arna Yrkesskule, og har vore rektor både på Osterøy og Norheimsund vidaregåande skular. Frå 1.august er han Stor spaning Før han fann fram til skuleverda, var han tilsett i ulike arbeidsforhold i industribedrifter. - Eg er utdanna faglærar innan mekaniske fag og har spesialpedagogisk utdanning. Det gir adjunkt med opprykk, fortel han. - Det er med stor spaning eg tek til i denne nye rektorjobben. Sjølv om eg har lang erfaring som rektor, er dette ein stor skule med mange avdelingar som gjev mange nye utfordingar. Fengselsundervisninga i Hordaland eg også mitt ansvar, noko som gjer denne stillinga enno meir krevjande og spanande. Men med så mange gode medarbeidarar som det er her ved skulen skal det nok gå fint. Utfordringa - Kva vert den store utfordringa? - Hovudoppgåva mi vil vera å leggja til rette for at elevane ved skulen får god opplæring og at Åsane vert ein god plass å vera både for elevar og for tilsette, seier Risøy. - Privat ynskjer eg å bruka tid på familien, kone, to barn og seks barnebarn Vi har hytte i Lindås som eg reiser ofte til. Eg likar å trena, gå turar og ikkje minst å fiska. Eg brukar også mykje tid i ulike oppdrag innan dei frivillige kristne organisasjonane, fortel Martin Risøy.

Rektorar i den vidaregåande skulen i Hordaland Skule Navn ARNA YRKESSKULE WIIK MAGNE ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE ØSTENSEN LILLIAN AUSTEVOLL VIDAREGÅANDE SKULE RABBEN HÅVARD KRISTOFFER AUSTRHEIM VIDAREGÅANDE SKULE KVINGEDAL MAGNUS BERGEN HANDELSGYMNASIUM HEGGHEIM SVEIN LEIDULF BERGEN KATEDRALSKOLE VIBE HANS PEDER BERGEN MARITIME VIDG.SKOLE DE LANGE ANNE SJØVOLD BERGEN TEKNISKE FAGSKOLE TVEDT TORBJØRN BJØRGVIN VIDEREGÅENDE SKOLE STORMARK KRISTEN BØMLO VIDAREGÅANDE SKULE SKARET KJELL OLAV ETNE VIDAREGÅANDE SKULE KALLEVIK MARION GIESSING FANA GYMNAS WENNEMO RANDI FITJAR VIDAREGÅANDE SKULE TISLEVOLL ANNA BODIL H FUSA VIDAREGÅANDE SKULE LAUPSA ANNBJØRG FYLLINGSDALEN V.G. SKOLE NORDBOTN PER MORTEN GARNES VGS KVAMME AUD ÅSNE HJELTNES GARTNERSKULE ØYRE GUNNBJØRG KNARVIK VIDAREGÅANDE SKULE ALVER INGE KVINNHERAD VIDAREGÅANDE SKULE BJELLAND AUDUN LAKSEVÅG VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRDAL AUD EVA LANGHAUGEN SKOLE TOKHEIM MARIT LØNBORG VIDRG.SKOLE SYSTAD HELENE MANGER FOLKEHØGSKULE RYDLAND GEIR NORHEIMSUND VGS ASK VIDAR ODDA VIDRG. SKOLE CHRISTIANSEN KARL E OLSVIKÅSEN VGS ROSNES ÅGE RONALD OS GYMNAS EIKELAND TROND OS VIDAREGÅANDE SKULE M/FIL. BIRKNES BJØRN JONN OSTERØY VIDR.G. SKULE SØILEN AUD K ROGNE VGS BARRIKMO VENKE RUBBESTADNESET VGS GÅSLAND RUNE SANDSLI VIDEREGÅENDE SKOLE FREDHØI MARGRETHE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE SØRÅS OTTO SOTRA VIDAREGÅANDE SKULE LERVIK KJELL JOHAN STEND VIDAREGÅANDE SKULE MOSEBØ TONE STORD VGS ENGELSEN LEIF HELGE TANKS SKOLE HØGSET ODDBJØRG TERTNES VGS KIRKEEIDE GRETE BERG U. PIHLS SKOLE SAGEN ODDVEIG RINGERUD ULRIKEN SKOLESENTER AASEN GRETE MARKESETH VOSS GYMNAS FAUSKANGER UNN VOSS HUSFLIDSKULE HESJEDAL ASBJØRG VOSS JORDBRUKSSKULE STYVE SVEIN INGE VOSS VIDAREGÅANDE SKULE KLØVE ODD ØYSTESE GYMNAS BAKKE INGEBJØRG ÅRSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE MORKEN INGER ÅSANE VIDEREGÅENDE SKOLE RISØY MARTIN Agnes Mowinchelsgate 5 Postboks 7900 5020 Bergen www.hordaland.no August 2008