REGULERINGSPLAN Fv 651 Hp 01 Løvikneset - Årset Alternativ 4 Løvikneset Volda kommune Saksbehandling etter plan- og bygningslova Melding om oppstart av planarbeid... november 2007 Offentleg ettersyn... 1. mars - 19. april 2010 Revidert etter innkomne merknader... 15. juni 2010 Revidert for bevaring av kulturminne...25. august 2010 Deling av planen pga. konflikt med kulturminne... 9. september 2010 Avklaring om kulturminne, deling av planen avlyst...23. september 2010 Vedteken i Volda kommunestyre i sak PS112/10...14. oktober 2010 Årset Region midt Møre og Romsdal November 2010
INNHALD Reguleringsføresegner - Alternativ 4 Reguleringsplan veg i dagen...blad 1/15 Blad 2/15 Reguleringsplan tunnel...blad 3/15 Blad 4/15 Blad 5/15 Blad 6/15 Blad 7/15 Blad 8/15 Reguleringsplan veg i dagen...blad 9/15 Blad 10/15 Blad 11/15 Blad 12/15 Blad 13/15 Reguleringsplan tunnel, Årsettunnelen...Blad 14/15 Reguleringsplan veg i dagen...blad 15/15
Volda kommune Reguleringsføresegner Fylkesveg 651 Løvikneset-Årset - alternativ 4 Planidentifikasjon: 1519-2010-001 Sak/arkivnr.: 2007/1661 Planforslagsdato: 23.9.2010 Vedteken i kommunestyret: 14.10.2010, PS112/10 1 Generelt 1.1 Formålet med reguleringsplanen er å avklare plassering og utforming av fylkesveg 651 Løvikneset-Årset i Volda kommune. Når Kvivsvegen vert opna for trafikk vert fylkesvegen omklassifisert til stamveg (E39). 1.2 Reguleringsføresegnene gjeld for dei områda som ligg innanfor plangrensene. 1.3 Miljøverndepartementet sine retningslinjer om vegtrafikkstøy ved planlegging etter Planog bygningslova, jfr. rundskriv T-1442, skal leggjast til grunn for gjennomføring av reguleringsplanen. Det endelege omfanget av støytiltak skal vurderast i samband med gjennomføring av vegprosjektet. 1.4 Det kan ikkje byggjast andre avkjørsler frå offentleg veg enn dei som er viste i planen. Avkjørsler frå fylkesveg 651 og 43 skal byggjast og drivast i samsvar med gjeldande vegnormal (handbok 017) og forskrifter til 43 i veglova. 2 Arealformål Arealet innanfor reguleringsgrensene skal nyttast til følgjande formål: 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: - Kjøreveg - Parkeringsplass - Kollektivhaldeplass - Rasteplass - Kontrollplass - Felles veg og avkjørsle - Gang- og sykkelveg/gangareal - Tekniske bygningar/konstruksjonar - Anna veggrunn tekniske anlegg - Anna veggrunn grøntareal 5. Landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift: - Landbruk 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag: - Naturområde a.3) Faresoner: - Ras- og skredfare H310 - Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkablar) H370 c) Sone med særlege omsyn: - Bevaring kulturmiljø H570 d) Bandleggingssoner: - Mellombels trafikkområde - Mellombels masselager, rigg og steinknuseverk 3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3.1 Kjøreveg: - Vegbana med skuldrer, kryssområde og veglommer ligg innafor kjøreveg og veg. - Dei offentlege vegane og tunnelane skal ha standard i samsvar med gjeldande vegnormal og vegtunnelnormal (handbok 017 og 021). Fylkesveg 651 skal dimensjonerast som stamveg. Planlagt høgde på fylkesveg 651 går fram av C-teikningar vedlagt reguleringsplanen. - Tunnelportalar, ny bru over Hjartåelva og undergang ved Hunneset skal utformast og byggjast i samsvar med prinsippteikningar vedlagt reguleringsplanen. - Tunnelane skal utrustast som omtalt under 3.9 Anna veggrunn tekniske anlegg. - Statens vegvesen skal før tunnelane blir opna for alminneleg trafikk, utarbeide risikoanalyse og beredskapsplan samordna med brannvesen, politi og helsevesen. - Brannvesenet, politiet og helsevesenet skal før tunnelane blir opna for alminneleg trafikk, utarbeide eigne innsatsplanar som er samordna med beredskapsplanen og dei andre innsatsplanane. - Statens vegvesen har ansvaret for at det blir gjennomført ein felles øving med både brannvesen, politi, helsevesen og Statens vegvesen før tunnelane blir opna for alminneleg trafikk. 3.2 Parkeringsplass: - Det skal vere parkeringsplass i tilknyting til kryssområda. 3.3 Kollektivhaldeplass: - Det skal vere kollektivhaldeplass i tilknyting til kryssområda. - Kollektivhaldeplassane skal ha standard i samsvar med gjeldande vegnormal (handbok 017). 3.4 Rasteplass: - Det skal vere rasteplass ved Hjartåelva. - Rasteplassen skal dimensjonerast for semitrailer og kunne nyttast som døgnkvileplass. - Universell utforming vert lagt til grunn for utforming av rasteplassen. - Kommunen kan tillate oppført bygning for kiosk og toalett. - Den eldste delen av Hjartåelvbrua skal rehabiliterast i samsvar med prinsippteikning vedlagt reguleringsplanen. - I samråd mellom kommunen og Vegvesenet skal det før bygginga utarbeidast ein byggjeplan for utforming og tilstelling. 3.5 Kontrollplass: - Det skal vere 2 kontrollplassar på gamle vegsløyfer ved Hunneset. - Kommunen kan tillate oppført bygningar for kontrollverksemd.
3.6 Felles veg og avkjørsle: - F1: Felles landbruksavkjørsle/-veg for eigedomane 32/1 og 32/2. - F2: Felles landbruksavkjørsle/-veg for eigedomane 32/1 og 32/2. - F3: Felles landbruksavkjørsle/-veg for eigedomane 32/1 og 32/2. - F4: Felles avkjørsle for eigedomane 32/1, 32/2, 32/7 og 32/11. - F10: Felles landbruksveg for eigedomane 40/1, 40/2 og 41/1. - F11: Felles avkjørsle for eigedomane 39/1 og 39/2. - F12: Felles landbruksavkjørsle/-veg for eigedomane 40/1 og 40/2. - F13: Felles avkjørsle/veg og landbruksavkjørsle/-veg for eigedomane 40/1, 40/2, 40/3, 40/4, 40/5, 40/7, 40/8, 40/9, 40/11, 41/1, 41/8 og 41/9. - F14: Felles landbruksavkjørsle/-veg for eigedomane 42/1, 42/2 og 42/3. 3.7 Gang- og sykkelveg/gangareal: - Det skal vere gangareal i tilknyting til kollektivhaldeplassane. Universell utforming vert lagt til grunn for utforming av plattformområda. Det kan setjast opp busskur. - Gangareala skal ha standard i samsvar med gjeldande vegnormal (handbok 017). 3.8 Tekniske bygg og konstruksjonar: - Det skal det setjast opp tekniske bygg i tilknyting til kollektivhaldeplassen ved Homborset og rasteplassen ved Hjartåelva. - Bygga skal utformast og byggjast i samsvar med prinsippteikningar vedlagt reguleringsplanen. 3.9 Anna veggrunn tekniske anlegg: - Tunnelen mellom Homborset og Hjartåelva skal ha følgjande utrustning: o Det skal byggjast havarinisjer for kvar 500 meter. Om lag i midten av denne tunnelen skal det også byggjast ei snunisje. o Det skal monterast batteri for å oppnå avbrotsfri straumforsyning for overvakings- og naudutstyr for ein times drift. o Det skal monterast evakueringslys på eine sida av tunnelen for kvar 62,5 meter. o Det skal monterast avstandskilt for kvar 1000 meter i begge retningar. o Det skal etablerast naudstasjon for kvar 125 meter. Kvar naudstasjon skal innehalde ein naudtelefon og to brannsløkkingsapparat. I kvar havarinisje og utanfor opningane for tunnelen skal det monterast lydisolerte naudtelefonkioskar. o Det skal monterast vifter for brannventilasjon i samsvar med krava i vegtunnelnormalen (Handbok 021). Det skal vere automatisk start av ventilasjonen ved melding om brann eller når eit brannsløkkingsapparat blir fjerna. o Raudt stoppblinksignal skal monterast for stenging av tunnelen like utanfor i kvar ende av tunnelen. Tunnelen vert automatisk stengd ved melding om brann eller når eit brannsløkkingsapparat blir fjerna. o Det skal monterast variable skilt som varslar trafikkantane ved stengd tunnel i snunisja og like utanfor tunnelen. o Det skal installerast strålekabel og radioutstyr for kommunikasjon for redningsetatane og for kringkasting. o Det skal monterast høgdehinder på tunnelportalane. o Vass- og frostsikring av tunnelen skal utførast etter godkjente metodar. Omfang og type skal veljast når tunnelen er gjennomdriven og ein har oversikt over lekkasjane i tunneltaket. o Lysanlegget skal vere i samsvar med krava i vegtunnelnormalen (Handbok 021). o Det skal setjast opp tekniske bygg inne i tunnelen. Bygga skal utformast og byggjast i samsvar med prinsippteikningar vedlagt reguleringsplanen. - Årsettunnelen skal ha følgjande utrustning: o Det skal monterast høgdehinder på tunnelportalane. o Vass- og frostsikring av tunnelen skal utførast etter godkjente metodar. Omfang og type skal veljast når tunnelen er gjennomdriven og ein har oversikt over lekkasjane i tunneltaket. o Lysanlegget skal vere i samsvar med krava i vegtunnelnormalen (Handbok 021). 3.10 Anna veggrunn - grøntareal: - Grøfter, skråningar og planeringsareal ligg innafor grøntareal. Areala skal utformast med god tilpassing til sideterrenget og få ei tiltalande tilstelling. - Er det tvil om fjellskjeringar er stabile etter sprenging skal det gjennomførast geologiske undersøkingar. Eventuelt nødvendig sikringsmetode skal vurderast ut frå stabilitet, tryggleik, vedlikehald og økonomi. Eksisterande fjellskråningar som kan vere ustabile skal også vurderast. 3.11 Private avkjørsler: - Private avkjørsler er markert med pil. o A1: Avkjørsle for eigedomen 32/8. o A3: Avkjørsle for eigedomen 33/3. o A8: Avkjørsle for eigedomen 40/2. o A9: Avkjørsle for eigedomen 40/1. o A10: Landbruksavkjørsle for eigedomen 40/1. o A11: Landbruksavkjørsle for eigedomen 40/2. 4 Landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift 4.1 Jordbruk: - I jordbruksområde kan det drivast jord- og skogbruk og tilleggsnæringar knyta til landbrukseigedomane. - Kommunen kan tillate oppført nye bygningar som har tilknyting til landbruksdrifta. 5 Bruk og vern av sjø og vassdrag 5.1 Naturområde: - Hjartåelva: Det er ikkje tillate med inngrep i elvelaupet. 6 Faresoner 6.1 Ras- og skredfare H310: - I området kan det gjennomførast nødvendige rassikringstiltak. Det er ikkje tillate å setje opp bygningar i området. 6.2 Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkablar) H370: - Områda gjeld for høgspentlinjer. Det kan gjennomførast nødvendig flatehogst.
7 Bandleggingssoner 7.1 Mellombelse trafikkområde: - Mellombelse trafikkområde er areal som kan nyttast i samband med vegbygginga. Areala skal bakkeplanerast og formast med gode terrengtilpassingar. - Innan 1 år etter avslutta anlegg, skal områda vere avvikla og revegetering i gangsett. Områda skal deretter gå over til arealformålet jordbruk. 7.2 Mellombels masselager og rigg: - I areala for mellombels masselager og rigg kan det mellombels lagrast massar frå veganlegget og etablerast brakkerigg og lagerområde for anleggsmaskiner og driftsutstyr med plassering til minst mogleg ulempe for omkringliggjande område. - Innan 1 år etter avslutta anlegg, skal masselageret vere avvikla og revegetering i gangsett. Områda skal deretter gå over til arealformålet jordbruk. 7.3 Mellombels masselager, rigg og steinknuseverk: - I areala for mellombels masselager, rigg og steinknuseverk kan det mellombels lagrast massar frå veganlegget og etablerast brakkerigg, steinknuseverk og lagerområde for anleggsmaskiner og driftsutstyr med plassering til minst mogleg ulempe for omkringliggjande område. - Innan 1 år etter avslutta anlegg, skal masselageret vere avvikla og revegetering i gangsett. Områda skal deretter gå over til arealformålet jordbruk. 8 Omsynssoner 8.1 Bevaring kulturmiljø: - Før iverksetjing av tiltak på delstrekningane mellom profil 7000 og 7900 (Humberset) og mellom profil 12000 og 12700 (Hunnes/Ullaland) i medhald av gjeldande reguleringsplan, skal det gjennomførast ei arkeologisk gransking av dei råka automatisk freda kulturminna på gnr. 32, bnr. 1 Humberset (id 135171, 135172, 135173 og 135175) og på gnr. 39, bnr. 1 Hunnes (id 135180) i planområdet. - Det skal takast kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomførast, slik at omfanget av den arkeologiske utgravinga kan fastsetjast. - Tiltak i medhald av gjeldande reguleringsplan i andre delar av reguleringsplanområdet enn mellom profil 7000 og 7900 (Humberset) og mellom profil 12000 og 12700 (Hunnes/Ullaland), kan setjas i gang før dei arkeologiske utgravingane er fullført.