Øystein Samnøen Mobbing på digitale arenaer
Med innspill og bidrag fra: Isabell Tatsch (1) Birgit Kimmel (1) Eva Borries (1) Stefanie Rack (1) Thomas Jäger (2) Conor Mc Guckin (3) Lucie Corcoran (3) Niall Crowley (3) Mona O Moore (3) Juan Calmaestra (4) Rosario del Rey (4) Rosario Ortega (4) Joaquín A. Mora-Merchán (5) Audun Samnøen Else Kristin Samnøen Rune Rasmussen (1) Medietilsynet i Rhineland- Palatinate / EU-initiativet Klicksafe (Tyskland) (2) Senter for pedagogisk forkning, Universitetet i Koblenz-Landau (Tyskland) (3) Trinity College Dublin (Irland) (4) Universitetet i Cordoba (Spania) (5) Universitetet i Sevilla (Spania)
Innhold Kapittel 1 Barn og unges nye mediehverdag Sosiale endringer som følge av teknologisk utvikling Refleksjon over egen mediebarndom Medieminner fra egen barndom Mitt møte med nye medier Unges digitale hverdag to eksempler «En dag i livet til to digitalt innfødte» Barn og unges mediehverdag EuKids Online-undersøkelsen Hovedfunn fra Norge «Trygg bruk»-undersøkelsene Barn og unges mediehverdag Stor tilgang på ulike medier De fleste barna har mobiltelefon Hva gjør barna på Internett? Økende bruk av sosiale nettsteder Uønskede seksuelle kommentarer Publisering av bilder eller video på Internett Hva opplever barna som ubehagelig av det de ser på TV, film eller Internett? Mobbing via Internett eller mobil Nettets fascinasjonskraft og ungdommens utviklingsoppgaver Sosiale nettsamfunn Relevans for utviklingsoppgaver Mottrend Jakt på oppmerksomhet og anerkjennelse
Oppsummering Kapittel 2 Introduksjon til digital mobbing Innledning Økende kunnskap Hva er mobbing? Former for mobbing Årsaker til mobbing Elevenes roller Virkninger av mobbing Mobbing i norsk skole Sammenheng mellom ulike mobbeformer Digital mobbing Hva er digital mobbing? Ulike former for digital mobbing Elevenes roller Fakta om utbredelse av digital mobbing Skadevirkninger av digital mobbing Oppsummering Relevant lovgivning Diskriminering Ærekrenkelser Å krenke en annens fred Publisering av bilder uten samtykke Identitetstyveri Konsekvenser ved lovbrudd Mistanke om lovbrudd Eksempler på saker fra norske domstoler Mindreårige og straff Hvem har ansvar for å håndtere digital mobbing? Hva sier opplæringsloven?
Hva med situasjoner utenfor skolen eller utenfor skoletiden? Relevante vurderinger for skolen Regulering av digital mobbing i ordensreglement Kapittel 3 Hvordan kan voksne oppdage, håndtere og forebygge digital mobbing? Innledning Mulige tegn på at et barn utsettes for digital mobbing Mulige tegn på at et barn utsetter andre for digital mobbing Mulige tegn på at et barn er en tilskuer til digital mobbing Å hjelpe unge mennesker som er blitt mobbet: «Hva skal jeg gjøre?» Aktuelle umiddelbare handlinger Råd fra Medietilsynet Langsiktige tiltak når barnet blir mobbet Å hjelpe barn og ungdom som har vært involvert i å mobbe andre: «Hvordan håndterer jeg dette?» Den digitale mobbingens funksjoner for mobberen Faktorer som kan utløse digital mobbing Hvordan foreldre kan gå frem dersom barnet mobber andre Hjelpe ungdom som har vært vitne til digital mobbing: «Hva skal jeg gjøre?» Hvordan forebygge digital mobbing? Referanseliste
Innledning Denne boken handler om mobbing som barn og unge utfører via elektroniske kommunikasjonsmidler, også kalt digital mobbing. I løpet av de siste 40 årene har forskere studert fenomenet som i 1970-årene ble beskrevet som «mobbing». Dan Olweus var den første forskeren som gjorde vitenskapelige studier av mobbing. Han definerer mobbing på følgende måte: Vi sier at en elev blir mobbet når en annen elev eller en gruppe elever sier slemme eller ubehagelige ting eller gjør narr av noen eller gir noen slemme eller sårende kallenavn fullstendig ignorerer eller ekskluderer noen fra vennegjengen eller bevisst lar være å inkludere noen i ulike aktiviteter med vilje slår, sparker, skubber og herser med eller truer noen sprer løgner eller falske rykter om noen, sender slemme lapper eller prøver å få andre elever til å mislike noen Digital mobbing kan defineres som en hvilken som helst oppførsel utført gjennom digitale medier av individer eller grupper som gjentatte ganger kommuniserer fiendtlige eller aggressive meldinger med intensjon om å påføre ubehag eller skade på andre. Digital mobbing kan klassifiseres etter mediet som mobbingen foregår gjennom, så som SMS, MMS,
telefonsamtaler, e-post, chatterom, lynmeldingstjenester og nettsider. Digital mobbing kan også klassifiseres etter overgrepets natur, for eksempel sinte krangler, trakassering, baktaling, gi seg ut for å være andre, avsløring av privat informasjon, lureri, ekskludering, forfølgelse, hets eller å gi seg ut for å være noe annet enn det man er. Internettmediet blir en stadig mer integrert del av hverdagslivet til både barn, unge og voksne (Mediarådet, 2013). Aldri før har noen vokst opp med et så stort mangfold av informasjon, muligheter og inntrykk som dagens barn og unge. Disse er aktive og nyskapende brukere av Internett, men mangler voksnes livserfaring og dømmekraft. Spilling, sosiale aktiviteter, leksearbeid, se filmklipp og nedlasting av programmer er barn og unges hovedaktiviteter på nettet. De er aktive og innovative brukere som utforsker nettet, skaper innhold og gir åpenhjertig respons til omverdenen. Europas mest omfattende medieundersøkelse blant barn og unge mellom 9 og 16 år, «EU Kids Online», undersøkte forholdet mellom internettbruk hos foreldre og barn. Det var tydelig at i de fleste land, spesielt i de østeuropeiske landene Romania, Polen, Litauen og Tyrkia, bruker barn Internett hyppigere enn foreldrene. En del av disse barna har med andre ord en kompetansefordel overfor sine foreldre når det gjelder brukerkunnskap og kompetanse. Selv om foreldre og fagpersoner ikke trenger å være medieeksperter, kreves et visst nivå av kunnskap for å kunne snakke med barn om disse temaene. Den største trusselen på nettet er i mange tilfeller en selv: Ubevisst, uvettig eller uetisk bruk av nettet er årsaker til mange av hverdagsutfordringene barn og
unge møter på nettet. Mange unge har gode IKTkunnskaper, men alle trenger å få trent opp bevisste IKTholdninger. Aktiv mediebruk fremmer ikke automatisk ansvarlig bruk, selv om det er sannsynlig at mer bruk gir høyere digital kompetanse, dømmekraft og tryggere bruk. Norske barn og unge mellom 9 og 16 år har stor tilgang til nett og er aktive brukere sammenliknet med tilsvarende aldersgrupper i andre europeiske land. 93 prosent av alle norske barn i aldersgruppen bruker nettet ukentlig ifølge EU Kids Online. Samtidig er norske barn og unge blant de i Europa som utviser høyest risikofrekvens, og som i tillegg har lettest for å bli opprørt eller lei seg for noe på nettet. Det er mange og sammensatte årsaker til at norske barn utsettes for høy risiko på nett. En del av forklaringen er den store, avanserte og private mediebruken. Barna har internettilgang på egne PC-er, på egne rom og på smarttelefoner. Samtidig er åpenhet og et sterkt demokrati en viktig del av bildet.
Faksimile, sa.no, Sarpsborg Arbeiderblad 08.02.2014: Grusomt å bli bombardert med hatmeldinger som «brenn i helvete», sier Annsofi Pettersen til SA Det er ingen umulig oppgave for verken foreldre eller fagpersoner å gi barn og unge digitale ferdigheter som gjør dem godt rustet til å styre unna mange av de største fellene som internettmediet skaper. Holdningsskaping gjennom dialog samt tilstedeværelse i barn og unges hverdag på nettet fremmer trygg og bevisst bruk. Et av de viktigste tiltakene for å begrense risikoatferd er å la alle barn og unge utvikle digitale ferdigheter. For å veilede unge brukere må foreldre og fagpersoner utvikle kompetanse. Denne boken gir en grunninnsikt i barn og unges medievaner og fenomenet digital mobbing.