Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen, 7.-8. oktober 2014
Disposisjon Hva er Agricat 2? Beregningsmetodikk Input Output Praktisk bruk av resultatene
Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Beregner jord- og fosfortap fra korndominerte jordbruksarealer Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014) To brukergrensesnitt: WebGIS Agricat 2 Agricat 2-XLS
Beregningsmetodikk
Erosjonsrisiko ved høstpløying Formler Jordtap ved aktuell jordarbeiding Formler Jordtap etter buffersone Formler Jordtap etter fangdam Formler Fosfortap
Input til Agricat 2
Erosjonsrisikokart I jordsmonnkart fra Skog+landskap Under utbedring, nye kart klare i 2015?
Faktisk drift Fra Landbruksdirektoratet/SSB Søknad om produksjonstilskudd, leiejordregisteret, RMP-kart (Evt. detaljkartlagt) Rutiner for fordeling av ikke kartfestet drift i Agricat 2
Drift Vårkorn m/ høstpløying Grønnsaker over jorda Høstkorn m/ høstpløying Poteter, rotgrønnsaker Høstharving Frukt, bær Stubb Eng, gras, beite Foto fra Bioforsk og NLR
Jordart og avsetning I jordsmonnkart fra Skog+landskap Skiller mellom tre typer: Sand og silt Lettleire av morene-/ forvitringsjord Annen leirjord Brukes i beregning av totalt fosforinnhold i jord
Fosforstatus i jord (PAL) Fra Jorddatabanken, Bioforsk (evt. direkte fra analyselab./ landbrukskontor/ bonden)
Grasdekte buffersoner I RMP-kart hvis søkt tilskudd Genereres som buffer langs vannlinjer- og flater, faste bredder pr. fylke Nedbørfelt eller influenssone Bredde Fylke med krav 5 m Buskerud, Telemark, Vestfold 6 m Østfold 8 m Hedmark, Oppland 10 m Rogaland, Sør- Trøndelag, Nord- Trøndelag
Fangdam Foto: Bioforsk Fangdamstørrelse og fangdamnedbørfelt Faktiske og evt. scenario
Scenarier i Agricat 2 Scenariobeskrivelse 0. Faktisk drift (spesifikt år) 1. Alt kornareal høstpløyd 2. Alt kornareal i klasse 3 og 4 i stubb 3. Alt kornareal i klasse 2, 3 og 4 i stubb 4. Alt kornareal i stubb 5. Alle vassdragsnære kornarealer i stubb innenfor 30 meter 6. Alt areal med P-AL over 10 reduseres til 10 7. Alt areal med P-AL over 7 reduseres til 7 8. 6 m vegetasjonssoner langs alle bekker og elver 9. 10 m vegetasjonssoner langs alle bekker og elver 10. Alt kornareal i stubb - 6 m vegetasjonssoner langs alle bekker og elver, og P-AL redusert til 10
Scenarier Scenario: alt høstpløyd Dagens drift Scenario: stubb i klasse 2,3,4
Output fra Agricat 2
RESNR1 Nedbørfelt2 Fosfortap (tonn) Drift 2012 Sc 1 Sc 2 Sc 3 Sc 4 PAL7 Sc 4 PAL9 Sc 5 Sc 6 Halden1 Alt oppstrøms utløp av Bjørkelangsjøen 5 5 3 5 5 5 3 4 Halden2 Utløp Bjørkelangsjøen til samløp med Hemneselv 3 3 2 3 3 3 2 3 Halden3 Hemneselva 5 4 3 4 4 4 3 4 Halden4 Samløp Bjørkelangselv og Hemneselv til Fylkesgrense 1 1 1 1 1 1 1 1 Halden5 Fylkesgrense til Ørje 4 4 2 3 4 4 2 3 Halden6 Ørje til Femsjøutløp 4 3 3 4 3 4 3 3 Halden7 Iddefjorden 2 2 1 2 2 2 1 2 Halden8 Enningdalselva 1 1 1 1 1 1 1 1 Haldenvassdraget 24 22 16 23 23 24 16 20 Jord- og fosfortap fra jordbruksarealer WebGIS: resultater pr. delteig Rapportering: resultater pr. delnedbørfelt Bør bruke relative tall pga. usikkerhet
Usikkerheter og begrensninger
Usikkerheter Prosessbeskrivelse: alt er ikke inkludert, forenklet framstilling Formler: kunnskapshull, manglende datagrunnlag Inputdata: tilgjengelighet, egnethet, kvalitet Kalibrering/validering: beregning vs. måledata
Begrensninger Innsjøretensjon Hydroteknikk Sedimentasjon Regionalt klima Husdyrgjødsel, løst P Kanterosjon Drågerosjon, grasdekt vannvei Naturlig bakgrunnsavrenning Naturlige vegetasjonssoner Andre kilder Flom Foto og figurer: Bioforsk og DNMI
Praktisk bruk av resultatene
Typiske oppdrag Fosfortap fra jordbruksarealer ved faktisk drift + utvalgte scenarier Har i ofte vært supplert med Tilførsler fra andre kilder Sektorbasert kilderegnskap Naturlig bakgrunnsavrenning Sammenlikning med overvåkingsdata Biotilgjengelig P For det meste brukt på Østlandet (korndistrikter)
Vestfold, 2013
Vannregion Glomma, 2013
Hvordan bruker forvaltningen resultatene fra Agricat? Tall brukes direkte i kilderegnskap for å synliggjøre jordbrukets bidrag Brukes svært ofte sammen med estimater for bakgrunnsavrenning, og avlastningsbehov Brukt i tiltaksanalyser: Indirekte: utgangspunkt for diskusjon, planlegging, synliggjøring av handlingsrom, anskueliggjøre tiltakseffekter Direkte/aktivt: kvantifisering, vurdering og prioritering av tiltakseffekter, egne regresjonslikninger Brukt inn i kost-effekt-vurderinger Hjelp til å dele inn i nedbørfelter Basert på tilbakemeldinger fra PURA, HuVo, PURA, Glomma sør for Øyeren og Vestfold
Tiltakspakke jordbruk Merkedamselva (tillegg til pågående tiltak) Eksempel fra Hilde M. Lien, Fylkesmannen i Vestfold Utkast avlastning ca. 620 kg fosfor Tiltak Omfang Effekt kg P Kosteffekt kr/kg P Driftskostnader kr/år Invest. Kostnad kr Levetid år Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og 4 100 dekar 76 250 19 000 Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 2 0 dekar 0 800 0 Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 1 0 dekar 0 2800 0 Vegetasjonssoner 3 km 47 100 4 700 Redusert fosforgjødsling etter nye normer 45 % 60 0 0 Fangdammer 0 0 400 0 30 Andre hydrotekniske tiltak 30 % 273 300 13 700 2 050 000 30 Ekstraordinær avrenning husdyrhold 100 % 165 300 8 300 1 240 000 30 Sum 621 45 000 3 280 000 Kilder - kostnadseffektivitet: NILF-rapport 2013-3, effekt: Bioforsk Agricat 2013 Tiltak som ikke er produksjonshemmende er tatt ut i størst omfang, og supplert med utsatt jordarbeiding og vegetasjonssoner 14.02.2014 Tiltakene planlegges ikke i detalj med nøyaktig geografisk plassering i denne fasen. Detaljplanleggingen vil skje i gjennomføringsfasen år 2016-2021. 27
Brukernes ønsker Bedre erosjonsrisikokart på vei (2015) Større presisjon i fordeling av drift utbedret Grasdekte vannveier delvis inne (ikke som scenario) Naturlige vegetasjonssoner mulig Kobling til kost-effekt-beregninger for tiltak mulig Mer korrekt beregning av bakgrunnsavrenning på vei? Retensjon Beregninger for lengre tidsperiode (flere år) - mulig Enklere eksport av data til en database mulig Basert på tilbakemeldinger fra PURA, HuVo, PURA, Glomma sør for Øyeren og Vestfold
Egen nettside: www.bioforsk.no/agricat2 Via tiltaksveilederen: www.bioforsk.no/tiltak