2009 ÅRSRAPPORT Larvik Havn KF
02 Innhold DETTE ER LARVIK HAVN 04 0 NØKKELTALL 06 0 PROSJEKTER PÅ REVET 08 0 HOVEDVIRKSOMHETER 10 0 ÅRET 2009 12 0 STYRETS BERETNING 14 0 RESULTATREGNSKAP 16 0 BALANSE PR. 31.12 17 0 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 18 0 NOTER 19 0 REVISJONSBERETNING 23 0 Ledelse/administrasjon: Jan Fredrik Jonas (havnedirektør), Knut Jørgen Heum (økonomisjef), Fred Arne Sørum (teknisk sjef) og Olaf Klunderud (båthavnsjef) Anne Gokstad (økonomisekretær) og ny stilling - ikke besatt (markedskoordinator) Maritim avdeling: Erling Kristensen (havnekaptein), Kjell Holand og Bjørn Syrrist (formenn), John Kristiansen (tømmermann) Kranførere: Cato Johansen, Håkon Barland, Kai Petter Strand, Morten Bjørn, Ole-André Næss og Rune Aalvik Utarbeidet av Knut Jørgen Heum, Larvik Havn KF, juni 2010. Adobe InDesign CS4. Alle foto: Knut Jørgen Heum unntatt: Side 2 og 12: Gunnar Berven; side 4: Nor Lines; side 5 og 9 (ferjeanlegg): Erik Berge og side 24 (flyfoto): Terje Löchen. Side 8: Illustrasjon detaljplan Revet: Eivind Orre. Fotomontasje Outlines II: Tor Lindrupsen.
03 Tittel Fremtidens havn bygges ut! Larvik Havn skal være en aktiv tilrettelegger for logistikkoperatører i havna. Utviklingsplanen for Revet, som legger opp til en utbyggingsrekkefølge fordelt over 7 faser, ble vedtatt av havnestyret i juni 2010. Planen skal vise optimal arealutnyttelse for både dagens og fremtidig bruk gjennom synliggjøring av fleksibilitet og potensial for utbygging. Full utbygging krever nye investeringer i størrelsesorden 70 millioner kroner (utover pågående kai- og utfyllingstiltak). Se side 8 og 9 for nærmere informasjon om hvilke prosjekter som allerede er igangsatt fra planen.
04 DETTE ER Larvik Havn KORT OM FORETAKET Larvik Havn KF (LHKF) ble etablert som kommunalt foretak 17. september 2003. Foretaket har 16 ansatte. Havnestyret har 7 medlemmer, hvorav 3 representerer eierkommunen og 2 representerer brukerne. I tillegg er det ett medlem fra Vestfold fylkeskommune og ett medlem fra de ansatte. LHKFs aktiviteter omfatter i hovedsak: * Holde farleden i orden og sørge for egnede kaiplasser for skip som anløper Larvik Havn. * Sørge for landarealer til lasting og lossing, samt mellomlagring av varer. * Tilby havnetjenester (kranløft, vannfylling, utleievirksomhet, småbåthavner med mer). Virksomheten i terminalområdene utføres av private selskaper, bortsett fra krandrift som besørges av LHKF. Den operative virksomheten skjer i hovedsak på Revet hvor havna er en viktig eiendomsbesitter og tilrettelegger for logistikkaktører. Krankjøring er prioritert aktivitet. LHKF omsatte for 40,1 millioner kroner i 2009. Foretaket er ISO 14001-miljøsertifisert. FORRETNINGSIDÉ Larvik Havn KF (LHKF) er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. LHKF skal drives etter forretningsmessige og bærekraftige prinsipper. LHKF skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Larvik kommunes havnedistrikt og forvalte havnas aktiva på en måte som fremmer de vedtatte målsettinger. LHKF kan engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for egen havnevirksomhet. LHKF skal utvikles til en attraktiv havn med høy servicegrad, og skal videreutvikle sin styrke som lett tilgjengelig havn som betjener kundene kostnadseffektivt. HAVNETILBUD Trafikkhavneanleggene er lokalisert på Kanalkaiene og Revet. Ferjevirksomheten flyttet fra Indre Havn til det nye og moderne anlegget på Revet i 2008. Svartebukt Havn i Brunlanes er et eget havneanlegg for steineksport. I tillegg er Dampskipskaia i Stavern sporadisk i bruk som ferjekai. Ferjekaia i Helgeroa er i bruk hele året for å betjene lokaltrafikk til Øyane/ Langesund samt chartertrafikk i sommerhalvåret. Det er ingen privateide trafikkaier innenfor Larvik havnedistrikt. Det er i alt 10 kommunale småbåthavner med til sammen ca. 1.600 båtplasser innenfor havnedistriktet. Flere av disse er utbygd med gjestehavner. Daglig drift og administrasjon av småbåthavnene er overlatt til båtforeninger. I Larvik havnedistrikt er det 3 fiskerihavner med ca. 15 registrerte yrkesfiskere. MARKEDSSITUASJON Larvik Havn er i vekst og har et årlig godsomslag opp mot to millioner tonn. Trafikken over havna kan deles inn i fire hovedsegmenter; containertrafikk, ferjetrafikk, steineksport og øvrig stykkgodstrafikk. Container Trafikktall for containerhavnene i Oslofjorden viser en tredobling av Larvik Havns markedsandel i siste tiårsperiode. Med over 55.000 containere i 2009 økte markedsandelen fra 15,0 prosent (2008) til 16,2 prosent i dette viktige Oslofjordmarkedet. Markedspotensialet vurderes som stort det er en klar tendens til at stadig flere typer gods transporteres i containere og containertransport er i dag så kostnadseffektivt at stadig flere varesorter forsvarer en slik type transport inn mot nettverket av de oversjøiske linjene. Lo/lo-basert containertrafikk antas å ha det klart største vekstpotensial innen sjøtransport til og fra Norge på grunn av den sterke koblingen (oversjøisk/feeder) og den betydning som de asiatiske markedene har fått i verdenshandelen. Det forventes derfor fortsatt vekst i containerhavna i Larvik.
05 Ferje Ferjevirksomheten er ett av forretningsområdene som i en årerekke har dannet basis for økonomien til Larvik Havn KF. Ferjetrafikken startet opp i Indre Havn allerede i 1937 som den første ferjeforbindelse mellom Norge og Danmark. Linjen har siden utviklet seg til å bli blant landets viktigste ferjeruter på utlandet. Ferjemarkedet i Sydøst Norge domineres av havnene i Oslo, Sandefjord, Larvik og Kristiansand. De største aktørene i dette markedet er Color Line, DFDS Seaways og Stena Line. I juni 2008 ble det nye ferjeterminalanlegget på Revet åpnet. Samtidig satt operatør Color Line inn nye SuperSpeed 2 i trafikk på linjen Larvik Hirtshals. Nytt skip innebærer en fordobling av tidligere fraktkapasitet, og med Color Lines nedleggelse av Danmarksruten fra Oslo, antas volumene over Larvik Havn å øke betydelig. Stein Blokkstein, i hovedsak Larvikitt, har i mange år vært blant de dominerende godstypene som skipes over havna. Årlig godsvolum har de siste årene variert mellom 250.000 og 300.000 tonn. Blokkstein skipes ut enten i hellaster til europeiske havner eller i containere for omlasting til oversjøiske skip som skal videre til det asiatiske markedet. Storstein, armeringsstein eller skrotstein er tre betegnelser på samme vare, som er et biprodukt ved uttak av blokkstein. Opptil 800.000 tonn lastes på lektere over Larvik Havn i dag, blant annet til England, for erosjonssikring av kysten. Markedspotensialet vurderes som stort, men de årlige volumene svinger mye blant annet avhengig av situasjonen for kystsikringsprosjekter i utlandet. Øvrig stykkgodstrafikk Øvrig stykkgodstrafikk består hovedsakelig av gods generert fra Nor Lines rutetrafikk på norskekysten, Skandinavia og Baltikum, samt tømmerimport og noe jern- og ståltrafikk. Samlet godsomsetning utgjør i størrelsesorden 100.000 tonn årlig. INVESTERINGSPLANER I økonomiplanperioden 2010-2013 er det budsjettert med investeringer for 80 millioner kroner. Planene inkluderer blant annet ferdigstillelse av den nye 140 meters container-/flerbrukskaia (åpner høsten 2010) og sluttføring av utfyllingen på Revet. Etablering av grøntområdet på Revet, med ny offentlig gangvei til moloen på Revhakan og det planlagte Thor Heyerdahl-monumentet, inngår også blant tiltakene. VISJON Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havn på vestsiden av Oslofjorden, og dergjennom bidra positivt til styrking av regionens næringsliv Drammen 2,4 % Drammen 3,3 % Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2008 (TEUs) Larvik 15,0 % Grenland 8,4 % Oslo 49,6 % Borg 10,2 % Moss 14,3 % Lo/lo og ro/ro-trafikk. Totalt 381.000 TEUs. Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2009 (TEUs) Larvik 16,2 % Grenland 4,7 % Oslo 51,8 % Borg 11,2 % Moss 12,8 % Lo/lo og ro/ro-trafikk. Totalt 345.000 TEUs. Kilde: Statistisk Sentralbyrå
06 Havneavgifter 2009 (9,3 mill.) 14 % Andre salgsinntekter 2009 (30,8 mill.) 2 % 0 % 4 % 11 % 29 % 66 % 20 % 54 % Anløpsavgift Kaiavgift Vareavgift Vannlevering ISPS-gebyr Båthavner Utleie Krantjenester Diverse 2009 2008 2007 2006 2005 TRAFIKKUTVIKLING Lastemengder (tonn) 1 574 245 2 037 941 1 640 863 1 440 968 1 749 100 Antall ferjepassasjerer 711 380 591 461 459 219 524 055 623 015 Antall containere (TEUs) 55 097 55 714 51 028 40 051 43 702 RESULTAT & INVESTERINGER (mill. kr.) Omsetning 40 128 44 429 40 836 36 180 36 569 EBITDA 16 102 14 872 18 623 14 913 14 043 Driftsresultat 9 362 3 480 10 660 8 432 7 898 Ordinært resultat 1 538-1 250 4 843 6 674 6 482 Årsresultat 1 511 37 378-458 6 674 6 482 Investeringer 53 603 60 702 83 079 34 452 5 332 ANSATTE Lønnskostnader 12 351 12 416 10 588 9 012 9 155 Antall ansatte 16 16 16 16 16 LØNNSOMHET & SOLIDITET EBITDA-margin 1 40,1 % 33,5 % 45,6 % 41,2 % 38,4 % Resultatgrad 2 25,0 % 13,5 % 28,2 % 24,6 % 22,5 % Totalrentabilitet 3 3,0 % 2,1 % 4,9 % 5,2 % 5,3 % Egenkapitalprosent/soliditet 4 31,7 % 34,9 % 25,3 % 39,6 % 42,3 % 1: EBITDA/driftsinntekter*100% (Driftsresultat før avskrivninger i forhold til omsetning) 2: (Ord. resultat+finanskostn.)/totale inntekter*100% (Andel inntekter som tilfaller egenkapital som resultat) 3: (Ord. resultat+finanskostn.)/gj.sn. totalkapital*100% (Samlet avkastning på eiendeler) 4: Egenkapital/totalkapital*100% (Andel eiendeler finansiert med egenkapital) Omsetning og resultat (kr.) 45 000 000 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 - -5 000 000 2005 2006 2007 2008 2009 Omsetning EBITDA Driftsresultat Ordinært resultat Årsresultat 250 000 000 200 000 000 150 000 000 100 000 000 50 000 000 - Finansielle forhold (kr.) 2005 2006 2007 2008 2009 Investeringer Kontantbeholdning 31.12 Lånegjeld 31.12
Omsetning pr. virksomhet 2009 17 % 35 % 07 8 % 9 % 31 % Container Ferje Steineksport Båthavner Øvrig virksomhet Nøkkeltall 2 250 000 2 000 000 1 750 000 1 500 000 1 250 000 1 000 000 750 000 500 000 250 000 - Godsomsetning (tonn) 2005 2006 2007 2008 2009 I alt Andel utenriks Andel innenriks 800 000 Gods pr. lastetype (tonn) 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000-2005 2006 2007 2008 2009 Flytende bulk Tørr bulk Containergods Ferjegods Øvrig stykkgods Gods pr. lastetype 2009 1 600 1 400 Antall skipsanløp 6 % 4 % 18 % 1 200 1 000 800 33 % 600 400 200-2005 2006 2007 2008 2009 I alt Andel utenriks (ferjer) Andel utenriks (øvrig) Andel innenriks 39 % Flytende bulk Tørr bulk Container Ferje Annet stykkgods
08 Prosjekter på Revet Container-/flerbrukskai: Ny 140-meters kai står ferdig oktober 2010. Gir samlet kailengde på 270 meter på Revet (eksklusiv ferjekai). Heyerdahlmonument (Prosjekt Heyerdahlbyen): Outlines II, utarbeidet av Tor Lindrupsen, planlegges plassert ytterst på den nye moloen på Revet for å markere Thor Heyerdahls tilknytning til Larvik. Kunstelementet skal synliggjøre det maritime perspektivet i Heyerdahls liv og virke.
09 Ferdig i 2008: - Stykkgodsterminal Nor Lines (Larvik Havn KF) (45 millioner) - Nytt ferjeterminalanlegg (Color Line) (ca. 350 millioner pluss følgeinvesteringer) Grøntområde med tursti: Et 14 dekars friområde med en bred betongsti langs Lågen-elva er i ferd med å etableres. Området, som blant annet vil inneholde sitteplasser og trapp ned mot vannet, blir et spennende sted å nyte utsikten mot Larviksfjorden.
10 Container Ferje Stein Etter innkjøp av gantrykran og etablering av containerhavn, kom containertrafikken over Larvik Havn for alvor i gang på slutten av 90-tallet. I etterfølgende år har det blitt investert betydelig i denne virksomheten, blant annet ved forlengelse av kaier, mudring til 12 meters dybde, oppgradering av areal og infrastruktur og anskaffelse av mobil havnekran. I tillegg har terminaloperatør Larvik Container Terminal AS kontinuerlig investert i landbasert containerhandling. Fra en forsiktig start på 14.000 containere i 1998, passerte antall TEUs (20 fots containerenheter) 55.000 i 2009 og endte med dette på tilnærmet samme nivå som året før. Larvik Havn ble med dette landets nest største containerhavn. I alt 622.000 tonn gods ble fraktet i containere, hvorav andel blokkstein utgjorde 228.000 tonn (37 prosent). Tilsvarende tall for 2008 utgjør 645.000 tonn og 218.000 tonn. Retningsbalansen for containergods var 19 prosent innførsel og 81 prosent utførsel i 2009 (2008: 23 prosent og 77 prosent). De tre rederiene Unifeeder, MSC og Tschudi Lines opererer i dag faste containerlinjer mellom Larvik Havn og viktige containerhavner i Europa. Høsten 2010 åpner den nye container-/ flerbrukskaia på Revet, som fordobler kaikapasiteten i containerhavna. Selskapet Larvik-Frederikshavnfergen ble grunnlagt på 30-tallet mens etablering av selve båtforbindelsen fant sted i 1937 med Peter Wessel fra Indre Havn. Selskapet endret navn til Larvik Line i 1986, før man ble kjøpt opp av Color Line-konsernet i 1996. I 2006 ble anløpshavna i Danmark flyttet fra Frederikshavn til Hirtshals. Fra årtusenskiftet og frem til 2006 opererte to ferjer regelmessig ruten fra Larvik fordelt på skipene M/S Peter Wessel (-2008), M/S Skagen (-2003) og M/S Color Traveller (2004-2006). Fra 2008 har nye SuperSpeed 2 trafikert ruten på Hirtshals fra det nye ferjeterminalanlegget på Revet. Skipet representerer helt nye transportløsninger når det gjelder størrelse, hastighet og komfort og har blitt en stor suksess for Color Line. Det ble en økning for godstrafikk med ferje på hele 51 prosent i 2009 til i alt 521.000 tonn, fordelt på 78.000 lastebiler, semitraller og trekkvogner. Passasjertrafikken over Larvik Havn endte på 711.000 passasjerer og 212.000 biler, en økning på henholdsvis 20 prosent og 30 prosent. Antall ferjeanløp utgjorde totalt 672 anløp mot 539 anløp i 2008. Larvik-distriktet har en rekke steinbrudd hvor det utvinnes stein til bruk i interiør, eksteriør, møbler, fasader, monumenter med mer. Steinen eksporteres som råvare - videre behandling og bearbeiding foregår i blant annet Italia og Kina. Biproduktet Storstein (også kalt skrotstein) eksporteres på lektere for blant annet errosjonssikring av kystlinjer og til bruk for bygging av kaianlegg og moloer i utlandet. Steineksporten (hellaster/bulk) falt med 68 prosent i 2009 på grunn av finanskrisen og tilhørende sviktende markeder. Av samlet volum på 279.000 tonn, utgjorde blokkstein over Kanalkaia 57.000 tonn (20 prosent) og storstein/grus 222.000 tonn (80 prosent). Tilsvarende tall for året før utgjør 84.000 tonn og 787.000 tonn. Medregnet også blokkstein i container øker totalt eksportert steinvolum over Larvik Havn til 0,5 million tonn i 2009, og nedgangen i samlet eksportert volum reduseres til 54 prosent sammenlignet med året før (1,1 mill. tonn). Stema Shipping Norge driver eget anlegg for eksport av storstein og grus i Svartebukt utenfor Larvik.
11 Hovedvirksomheter Containere (TEUs) Gods i container (tonn) 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009-10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Tomme Med varer - 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 Innførsel Utførsel Ferjepassasjerer Bilenheter med ferjer 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009-100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000-50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 Biler Lastebiler Busser Blokkstein (tonn) Storstein og grus (tonn) 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009-50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000-100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 Kanalkaia Revet (container) Revet Svartebukt
12 Året 2009 STØRRE BEGIVENHETER I 2009 Samtidig med overgang til nytt år 2009, kommer larviksmannen Fred Arne Sørum på plass i kontorstolen som nyansatt teknisk sjef i Larvik Havn KF (LHKF). Oppfølging av de store og omfattende prosjektene som for tiden pågår på Revet står blant annet sentralt i hans første arbeidsår i havna. I januar kan LHKF melde om at flere nye rekorder ble satt for trafikken året før (2008). Den totale godsomsetningen passerte for første gang to millioner tonn og antall containere endte på 56 tusen TEUs. Første kvartal i 2009 blir derimot sterkt preget av finanskrisen og redusert transportaktivitet trafikken stuper med 35 prosent sammenlignet med året før. Containertrafikken er derimot forholdsvis stabil. I mai er Larvik Havn, sammen med Borg og Oslo, representert på Europas største logistikkmesse Transport Logistics i München hvor 1.760 utstillere fra 55 land deltar. Utstillingen, som arrangeres annethvert år, er ledende innenfor temaene logistikk, telematikk og transport. Samme måned publiserer Statistisk Sentralbyrå nasjonale containertrafikktall for 2008. Totalt ble det fraktet nesten 625.000 containere over norske havner, en nedgang på 2 prosent fra året før. Med over 55.000 TEUs ble Larvik landets nest største containerhavn, etter Oslos 189.200 containere, men like foran Moss Havn, som med 54.500 TEUs endte på tredje plass. Målt i godsmengder, sto Oslo Havn alene for 1,25 millioner av samlet fraktet containergods i Norge på 4,76 millioner tonn. Larvik Havn som nr. 2 endte på omtrent halvt Oslo-nivå (0,65 mill. tonn). Før sommerferien er det festivitas hos LHKF tømmermann John Kristiansen og tidligere havneinspektør Herbjørn Kristiansen får medalje for 30 års tjeneste i foretaket. Samtidig blir båthavnsjef Olaf Klunderud feiret med 60 års-jubileumet. Lørdag 4. juli ankommer østindiafareren Götheborg Dampskipskaia i Stavern. Flere hundre mennesker møter fram for å se det store trefartøyet komme seilende inn til havna. Når tallene for første halvår gjøres opp, har trafikken over Larvik bedret seg og samlet nedgang i godsmengder har nå falt til 14 prosent i forhold til året før. Ferjetrafikken viser imidlertid økninger på mellom 50 og 100 prosent når storsatsningen på Revet og SuperSpeedkonseptet sammenlignes mot tidligere drift i Indre Havn og gammelt skip. I august besøker styre og ledelse i Hirtshals Havn Larvik for å knytte nærmere kontakt og drøfte felles interesser. Disse havnenes strategiske posisjon i henholdsvis Danmark og Larvik utgjør en viktig betydning for godsstrømmene mellom Sør-Norge og Kontinentet. Besøket følges opp av et tilsvarende møte i Danmark senere på høsten. Høsten er budsjettid og LHKF presenterer store utviklingsplaner for containerhavna på Revet, hvor både investeringer i ekstra containerkai, etablering av nye grøntareal langs Lågen og utvikling av terminalarealer inngår. Samlet omfang av utbyggingsfasene er beregnet til å utgjøre investeringer i størrelsesorden 150 millioner kroner. Byggingen av ny 140 meters container-/flerbrukskaia på Revet starter umiddelbart. Når året 2009 gjøres opp, har den totale godsmengden over Larvik Havn nådd et tilnærmet normalnivå, men likevel svakere enn rekordåret 2008. Det gode containervolumet fra året før opprettholdes imidlertid. GJESTEHAVNER Med lang kystlinje, sandstrender, svaberg og godt klima gir Larvik-distriktet utmerkede muligheter for småbåtliv om sommeren. Antall gjestedøgn i LHKFs gjestehavner gikk ned med 10 prosent i 2009 til i alt 4.665 overnattinger. Mye dårlig vær preget sommeren 2009. I tillegg fikk vi oljekatastrofen Full City på slutten av sommeren, som gjorde at det ble en bråstopp for besøkende båter. Gjestedøgnene fordelte seg på 3.166 (3.865 i 2008) i Stavern gjestehavn, 1.154 (935) i Helgeroa og 345 (405) i Nevlunghavn.
13 12. til 15. mai: Larvik Havn, i samarbeid med Borg Havn og Oslo Havn, deltar på den europeiske logistikkmessa Transport Logistics i München. På bildet: Økonomisjef Knut Jørgen Heum (t.v.) og teknisk sjef Fred Arne Sørum, begge Larvik Havn KF. 19. juni: Før sommerferien er det utdeling av fortjenestemedaljer i Larvik Havn KF til to gode medarbeidere for 30 års tjeneste i havna. På bildet: Tømmermann John Kristiansen (t.v.), havnedirektør Jan Fredrik Jonas og tidligere havneinspektør Herbjørn Kristiansen. 4. juli: Lørdag formiddag ankommer østindiafareren Götheborg Dampskipskaia i Stavern. Flere hundre mennesker møtte fram for å se det 50 meter lange trefartøyet komme seilende inn havna. 14. august: Styret og ledelse i Hirtshals Havn besøker Larvik Havn. På bildet: Adm. direktør Jens Kirketerp Jensen (t.v.) og styreleder Knud Størup (begge Hirtshals Havn), styreleder Knut Anvik og havnedirektør Jan Fredrik Jonas, begge Larvik Havn KF. Sommer i Stavern: Gjestehavna i Stavern er den mest populære i distriktet og antall gjestedøgn utgjorde 3.166 i 2009. Byggestart for ny kai: Høsten 2009 starter byggingen av den nye 140-meters container-/flerbrukskaia. Over 50 pæler skal slås ned i havbunnen.
14 Styrets beretning OPPDRAGET Larvik Havn KF er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltnigsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. Havna disponerer betydelige arealer på Revet og i Svartebukt; i tillegg til arealer tilknyttet fiskeri-, gjeste- og småbåthavner. VIRKSOMHETEN Antall skipsanløp forble tilnærmingsvis uendret i forhold til året før og endte på totalt 1.264. Total godsomsetning over havna falt med 23 prosent sammenlignet med året før, og endte på 1,6 millioner tonn. Antall containerenheter (TEU) over containerterminalen forble uendret på i overkant av 55.000. Totalt er det løftet 622.324 tonn gods i containere, som er en nedgang på 4 prosent fra året før. Stykkgods med ferge økte 51 prosent mens øvrig stykkgods hadde en nedgang på 46 prosent. Bulk hadde nedgang på 62 prosent. Svikten i eksport av storstein og grus bidro meget sterkt til nedgangen idet 2008 var et toppår. INVESTERINGER/PROSJEKTER Periodens investeringer er i hovedsak knyttet til ny kai på Revet med 35,8 millioner; ny stykkgodsterminal (ferdigstillelse) 5,1 millioner; utfylling Revet 4,4 millioner; ny molo 3,9 millioner og rehabilitering av Kanalkaia (ferdigstillelse) med 1,4 millioner. PERSONAL OG MILJØ Totalt antall ansatte ved årets slutt var 16, hvorav 2 kvinner. Av styrets 7 medlemmer er 2 kvinner. Det er ikke planlagt eller iverksatt tiltak for å fremme likestilling eller for å forhindre forskjellsbehandling mellom kjønnene. Arbeidsmiljøet ved foretaket er godt, og det er ikke iverksatt nye tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Totalt sykefravær for året var 6,9 prosent. Herav har en ansatt i lengre perioder vært på aktiv sykemelding (på jobb når sykemeldt). Langtidssykemeldte utgjør klart størst andel av sykemeldingene. Larvik Havns virksomhet har ikke medført påvirkning av betydning på det ytre miljø. Det har heller ikke vært utslipp av betydning verken fra anleggsvirksomheten eller skipsanløp. FREMTIDEN Etter betydelig fall i trafikkvolumene tok trafikken seg noe opp mot slutten av året. Det utbyggingsprogrammet som nå nærmer seg ferdigstillelse setter havna i stand til å håndtere trafikkvekst på lang sikt. En ser klare tegn på at utbyggingen tilfredsstiller rederienes langsiktige behov og at havna dermed settes i en god konkurransemessig posisjon. Frigjøring av kaiarealer i Kanalen gir havna det handlingsrom som er nødvendig for å kunne videreutvikles. RESULTATER Foretaket hadde i 2009 en omsetning på 40,1 millioner (44,4 mill. i 2008). Etter driftskostnader på 30,8 millioner (40,9 mill.) er driftsresultat 9,3 millioner (3,5 mill.). Ordinært resultat etter netto finanskostnader er 1,5 millioner (-1,2 mill.). Netto ekstraordinære poster på -0,27 millioner (+38,6 mill.) gir årsresultat 1,5 millioner (37,4 mill.). Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Larvik Havn KF en god finansiell posisjon. ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER Årsresultatet på kr. 1.510.841 foreslås overført til annen (opptjent) egenkapital.
15 HAVNESTYRET FRA EIERKOMMUNE: Knut Anvik - Styreleder (Fremskrittspartiet) Johan Olaf Melø - Nestleder (Uavhengig) John Thorsen (Arbeiderpartiet) BRUKERREPRESENTANTER: Reidar Bergene Holm (NHO Vestfold) Ingvild Nybø Holth (NHO Vestfold) OPPNEVNT FRA VESTFOLD FYLKESKOMMUNE: Anne Holmsen (Høyre) ANSATTES REPRESENTANT: Rune Aalvik (Larvik Havn KF) Havnestyret på befaring: Øverst (f.v.): Olaf Klunderud (administrasjon), Reidar Bergene Holm, Johan Olaf Melø, Knut Anvik, Anne Gokstad (administrasjon), Lillian Kristiansen, Ingvild Nybø Holth, Anne Holmsen og Jan Fredrik Jonas. Over (f.v.): Knut Jørgen Heum (administrasjon), Anne Gokstad (administrasjon), Lillian Kristiansen, Anne Holmsen, Knut Anvik, Reidar Bergene Holm, Ingvild Nybø Holth, Johan Olaf Melø og Jan Fredrik Jonas.
16 Resultatregnskap Note 2009 2008 Salgsinntekt 8 40 103 285 44 418 764 Annen driftsinntekt 25 000 10 000 Sum driftsinntekter 40 128 285 44 428 764 Varekostnad 60 000 200 000 Lønnskostnad 9 12 350 756 12 415 954 Avskrivning 2 6 740 101 11 392 116 Annen driftskostnad 10 11 615 700 16 940 521 Sum driftskostnader 30 766 557 40 948 591 Driftsresultat 9 361 728 3 480 173 Annen renteinntekt 823 087 2 724 234 Annen finansinntekt 63 337 161 597 Annen rentekostnad 8 708 801 7 612 207 Annen finanskostnad 1 214 3 673 Netto finanskostnader -7 823 591-4 730 049 Ordinært resultat 1 538 137-1 249 876 Ekstraordinær inntekt 11 0 45 230 795 Ekstraordinær kostnad 11 27 296 6 602 838 Netto ekstraordinære poster -27 296 38 627 957 Årsresultat 1 510 841 37 378 081 Som er brukt til/dekket av: Avsatt til/overført fra (-) annen egenkapital 1 510 841 37 378 081 Sum disponeringer 1 510 841 37 378 081
Balanse pr. 31.12 17 EIENDELER Note 2009 2008 Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 2 302 299 683 253 353 500 Maskiner og anlegg 2 4 180 125 5 225 398 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l 2 1 179 782 218 267 Sum varige driftsmidler 307 659 590 260 797 165 Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 23 473 23 473 Langsiktige fordringer 3 4 252 500 4 466 569 Sum finansielle anleggsmidler 4 275 973 4 490 042 Sum anleggsmidler 311 935 563 265 287 207 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 3 4 898 075 4 930 654 Andre fordringer 3 529 210 2 221 297 Sum fordringer 5 427 285 7 151 951 Bankinnskudd, kontanter o.l 4 36 932 636 45 734 278 Sum omløpsmidler 42 359 921 52 886 229 SUM EIENDELER 354 295 484 318 173 436 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital 5 110 838 980 73 711 495 Årsresultat 1 510 841 37 378 081 Sum egenkapital 112 349 821 111 089 576 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 6 2 001 666 1 777 274 Sum avsetning for forpliktelser 2 001 666 1 777 274 Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 7 223 282 255 183 523 977 Sum langsiktig gjeld 223 282 255 183 523 977 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Leverandørgjeld 7 290 540 11 547 406 Skyldige offentlige avgifter -1 510 176-2 553 820 Annen kortsiktig gjeld 10 881 378 12 789 023 Sum kortsiktig gjeld 16 661 742 21 782 609 Sum gjeld 241 945 663 207 083 860 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 354 295 484 318 173 436
18 Kontantstrømoppstilling 2009 2008 Ordinært resultat for regnskapsåret 1 538 137-1 249 876 Ordinære avskrivninger 6 740 101 11 392 116 Endring i kundefordringer 32 579-1 288 970 Endring i leverandørgjeld -4 256 866 10 145 912 Endring i andre tidsavgrensningsposter -657 539-581 144 Forskjell kostnadsført pensjon/utbetalt premie -26 204 179 990 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 3 370 208 18 598 028 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 26 200 000 Utbetalinger ved kjøp/investering varige driftsmidler -53 602 526-60 702 197 Innbetalinger på kortsiktige og langsiktige fordringer 1 895 070 8 318 009 Utbetalinger, ekstraordinære kostnader -27 296-6 602 838 Utbetalinger ved andre investeringer -38 710-2 275 798 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -51 773 462-35 062 824 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 49 100 000 27 285 918 Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 296 666 391 125 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -9 341 722-7 675 873 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld -453 332-192 006 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 39 601 612 19 809 164 Netto endring i kontantbeholdning -8 801 642 3 344 368 Kontantbeholdning 01.01 45 734 278 42 389 910 Kontantbeholdning 31.12 36 932 636 45 734 278
Noter 19 NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Direkte vedlikehold av driftsmidler blir løpende kostnadsført under driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmiddelets bokførte verdi og avskrives sammen med dette. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Kundefordringer føres opp i balansen uten avsetning til forventet tap. Eventuelle faktiske tap kostnadsføres direkte. Foretaket har kollektiv (sikret) pensjonsordning. Samlede forpliktelser er vurdert opp mot samlede pensjonsmidler i pensjonsordningen. Ved verdsettelsen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser brukes estimert verdi ved regnskapsavslutningen (aktuarberegning). NOTE 2 - VARIGE DRIFTSMIDLER Tekst Bygg, kaier, tomter Maskiner Båter Biler Utstyr/ inventar Sum Bokført verdi pr. 01.01.09 255 353 500 5 225 398 17 801 0 200 466 260 797 165 derav akk. anskaffelseskost 332 223 508 24 290 901 92 170 791 253 864 744 358 262 576 derav akk. avskrivninger -76 870 008-19 065 503-74 369-791 253-664 278-97 465 411 Tilgang i året 52 087 880 350 000 1 000 000 0 164 646 53 602 526 Avgang i året 0 0 0 0 0 0 Årets ord. avskrivninger 5 141 697 1 395 273 109 884 0 93 247 6 740 101 Bokført verdi pr. 31.12.09 302 299 683 4 180 125 907 917 0 271 865 307 659 590 Økonomisk levetid Inntil 50 år Inntil 20 år Inntil 10 år 5 år 3-15 år Avskrivningsplan Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Årlig leiekostnad og leieperiode av ikke balanseførte driftsmidler: 2009 2008 Leieperiode (mnd/år) Maskiner (1 kran) 2 141 156 2 824 403 09/04 til 09/09 Biler (2) 60 518 124 214 05 & 11/08 til 04&10/11 Foretaket leaser mobil havnekran. Det er betalt forskuddsleie på kr. 3,3 mill. på leasingavtalen. Kostnadsført forskuddsleie utgjør kr. 495.000 av bokført leiekostnad i 2009. NOTE 3 - FORDRINGER Fordringer med forfall senere enn ett år: 2009 2008 Lån til båtforeninger 3 978 515 4 231 294 Depositum pensjonsavtale 268 985 230 275 Andre langsiktige fordringer 5 000 5 000 Sum langsiktige fordringer 4 252 500 4 466 569
Andre fordringer: 2009 2008 20 Utlegg for andre selskap i forbindelse med prosjektaktivitet* 0 1 642 291 Kundefordringer 4 898 075 4 930 654 Forskuddsbetalte kostnader 529 210 579 006 Sum kortsiktige fordringer 5 427 285 7 151 951 *) Prosjekt Nytt ferjeterminalanlegg på Revet med tilhørende tiltak. NOTE 4 - BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE 2009 2008 Bundne bankinnskudd (skattetrekksmidler) 497 076 515 950 Øvrige bankinnskudd 36 423 975 45 208 584 Kontantkasse 11 585 9 744 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 36 932 636 45 734 278 NOTE 5 - EGENKAPITAL 2009 2008 Egenkapital pr. 01.01 111 089 576 73 711 495 Korreksjonspost: Pensjonsforpliktelser for 2008-250 596 0 Årsresultat 1 510 841 37 378 081 Egenkapital pr. 31.12 112 349 821 111 089 576 Korreksjonspost: Pensjonsleverandør har endret beregningsprinsipp for pensjonsforpliktelser i 2009 (se note 6). Dette innebærer endret verdi for pensjonsforpliktelser pr. 31.12.08. Virkning av ny beregningsmåte er bokført mot egenkapital. NOTE 6 - PENSJONSFORPLIKTELSER Larvik Havn KF er med i KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Foretakets forpliktelser omfatter ved årsslutt 16 aktive og 10 pensjonister. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: 2009 2008 Diskonteringsrente 5,4 % 5,8 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,7 % 5,8 % Årlig forventet lønnsvekst 4,5 % 4,0 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp 4,3 % 3,8 % Årets pensjonskostnad fremkommer som følger: Nåverdi av periodens pensjonsopptjening 843 600 981 470 Rentekostnad av pensjonsforpliktelse 939 916 916 061 Avkastning på pensjonsmidlene -711 151-642 083 Administrasjonskostnader 57 971 59 164 Arbeidsgiveravgift 159 377 0 Resultatførte estimat-/planendringer 39 707 132 210 Årets pensjonskostnad (se note 9) 1 329 420 1 446 822
Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført pensjonsforpliktelse: 2009 2008 Brutto pensjonsforpliktelse 16 916 409 17 984 209 Pensjonsmidler til markedsverdi -13 308 485-12 704 119 Netto pensjonsforpliktelse til markedsverdi 3 607 924 5 280 090 Arbeidsgiveravgift 508 717 0 Ikke resultatført estimatendring/-avvik -2 114 975-3 502 816 21 Balanseført netto pensjonsforpliktelse pr. 31.12 2 001 666 1 777 274 Avstemming: Netto pensjonsforpliktelse pr. 01.01 1 777 274 1 597 284 Korreksjonspost IB: Beregnet arbeidsgiveravgift for 2008 250 596 0 Netto pensjonskostnad 1 271 449 1 387 658 Administrasjonskostnad 57 971 59 164 Forfalt premie (inkl. administrasjon) -1 188 102-1 266 832 Forfalt arbeidsgiveravgift -167 522 0 Netto pensjonsforpliktelse pr. 31.12 2 001 666 1 777 274 NOTE 7 - LÅNEGJELD 2009 2008 Gjeld med forfall senere enn 5 år 221 589 802 181 267 344 Gjeld med forfall første 5 år 1 692 453 2 256 633 Sum langsiktig gjeld 223 282 255 183 523 977 All langsiktig gjeld er tatt opp med kommuanal risiko og er ikke sikret ved pant eller lignende sikkerhet i eiendeler o.l. Andel rentesikret gjeld utgjør kr. 172.172.414 av samlet lånegjeld på kr. 223.282.255 pr. 31.12.09. Rentesikringen utløper som følger: Kr. 92.172.414 (2036), kr. 40.000.000 (2016), kr. 40.000.000 (2010) og kr. 2.468.330 (2010). NOTE 8 - SALGSINNTEKTER 2009 2008 Skipsavgifter 3 164 910 4 801 488 Vareavgifter 6 142 508 9 727 332 Passasjeravgifter 0 552 673 Leieinntekter bygg/areal 16 731 967 14 277 203 Kranleie, vannlevering og andre tjenester 10 131 034 11 908 986 Båthavner 3 231 128 3 051 082 Andre salgsinntekter 701 738 100 000 Sum salgsinntekter 40 103 285 44 418 764 NOTE 9 - LØNNSKOSTNADER 2009 2008 Lønninger 9 302 017 9 088 889 Arbeidsgiveravgift 1 513 808 1 471 552 Pensjonskostnad (se note 6) 1 329 420 1 446 822 Andre ytelser 205 511 408 691 Sum lønnskostnader 12 350 756 12 415 954 Antall ansatte: Foretaket har i regnskapsåret hatt gjennomsnittlig 16 ansatte (16,0 årsverk). Revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2009 utgjør 44.300. I tillegg kommer honorar for rådgivning med kr. 8.500.
Ytelser til daglig leder og styret: 22 Daglig leder Styret 2009 2008 2009 2008 Lønn 735 575 578 329 107 597 95 546 Pensjonsforpliktelse 72 487 81 081 0 0 Andre ytelser 5 162 5 198 0 0 Sum ytelser 813 224 664 608 107 597 95 546 NOTE 10 - ANDRE DRIFTSKOSTNADER 2009 2008 Energi, vann og brensel vedrørende produksjon 954 051 1 155 723 Kostnad lokaler 388 440 303 303 Leie av maskiner, inventar o.l. 2 251 258 3 006 643 Verktøy, inventar og driftsmateriale 409 714 312 813 Reparasjon og vedlikehold 3 733 925 6 580 179 Fremmed tjeneste 1 383 976 3 145 360 Kontorkostnad, trykksak o.l. 139 162 278 582 Telefon, porto o.l. 182 737 180 016 Kostnad transportmidler 292 797 224 866 Kostnad og godtgjørelse for reiser, diett, bil o.l. 234 157 213 022 Salgs-, reklame- og representasjonskostnad 302 401 490 198 Kontigent og gave 346 224 167 208 Forsikringspremie, garanti og servicekostnad 527 154 542 046 Annen kostnad 469 704 340 562 Tap o.l. 0 0 Sum andre driftskostnader 11 615 700 16 940 521 NOTE 11 - EKSTRAORDINÆRE POSTER Bakgrunn: I 2003 vedtok kommunestyret i Larvik Kommunedelplan for Larvik by, som utpekte Larvik Havn, Revet, som nytt område for ferjeterminalvirksom het og hvor arealene i Indre Havn skal frigjøres fra havne- til byformål. I 2007 vedtok kommunestyret i Larvik gjeldende retningslinjer for erstatning for opphør av arealbruk i Indre Havn som følge av byplanvedtaket fra 2003. Samlet erstatning på totalt 66,2 millioner kroner ble endelig gjennomført i 2008. Fra 2007 til 2009 har foretaket hatt kostnader til etablering av offentlig infrastruktur til det nye havneområdet på Revet. 2009 2008 Gevinst, avgang ferjeterminalanlegg Indre Havn 0 45 230 795 Sum ekstraordinær inntekt 0 45 230 795 Kostnader til offentlig vei, nytt ferjeterminalanlegg Revet 27 296 6 602 838 Sum ekstraordinær kostnad 27 296 6 602 838 Grunnlag for klassifisering: - Uvanlig: Postene har sammenheng med henholdsvis avvikling av en havnevirksomhet i Indre Havn som har pågått siden 1937, og tilrettelegging for nytt ferjeterminalanlegg på Revet for bruk i et fremtidig 50-års perspektiv. - Uregelmessig: Postene må kunne betraktes som av uregelmessig art, jf. punktet ovenfor. - Vesentlig: Postene er relatert til en type virksomhet som utgjør opp til 30 prosent av foretakets samlede omsetning.
23
LARVIK HAVN - EN ATTRAKTIV, SENTRAL, MODERNE OG VIKTIG HAVN I OSLOFJORDEN To daglige anløp av ferje, SuperSpeed 2, mellom Larvik og Hirtshals Operatør: Color Line Ukentlige anløp av containerlinjer på Antwerpen, Bremerhaven, Hamburg, Immingham og Rotterdam Operatører: Unifeeder, MSC, Samskip og Tschudi Lines Ukentlig stykkgodstrafikk mellom Larvik Havn og norskekysten, Skandinavia og Baltikum. Operatør: Nor Lines Europas mest moderne ferjeterminalanlegg Norges nest største containerhavn (2008 og 2009) Gantrykran (50 tonn) og mobil havnekran (100 tonn) Enkel innseiling; rask, kostnadseffektiv og miljøvennlig drift Ny container-/flerbrukskai på 140 meter åpner i oktober 2010 Agenter og lokale rederier NAVN BESØKSADR. TELEFON WEB BUGGE & OLSEN AS (agent) Revet 2 33 13 93 00 www.buggeolsen.no COLOR LINE CARGO Revet 8 33 12 29 50 www.colorline.no NOR LINES AS Kanalgt. 7 33 13 67 60 www.norlines.no NORSK STEIN AS STEMA SHIPPING Svartebukt Havn 33 15 64 32 www.norsk-stein.no THS. ARBO HØEG & CO AS (agent) Kanalgt. 1 33 13 94 00 www.arbohoeg.no Larvik Havn KF Havnegata 5, PB 246 Sentrum, 3251 Larvik Tel.: 33 16 57 50, faks 33 16 57 59, post@larvik.havn.no www.larvik.havn.no