2008 ÅRSRAPPORT. Larvik Havn KF

Transkript

1 2008 ÅRSRAPPORT Larvik Havn KF

2 02 Innhold NØKKELTALL 03 0 DETTE ER LARVIK HAVN 04 0 HOVEDVIRKSOMHETER 06 0 ÅRET STYRETS BERETNING 10 0 RESULTATREGNSKAP 12 0 BALANSE PR KONTANTSTRØMOPPSTILLING 14 0 NOTER 15 0 REVISJONSBERETNING 19 0 Ledelse/administrasjon: Jan Fredrik Jonas (havnedirektør), Knut Jørgen Heum (økonomisjef), Fred Arne Sørum (teknisk sjef) og Olaf Klunderud (båthavnsjef) Anne Gokstad (økonomisekretær) og Bjørg Woll (administrasjonssekretær) Maritim avdeling: Erling Kristensen (havnekaptein), Kjell Holand og Bjørn Syrrist (formenn), John Kristiansen (tømmermann) Kranførere: Cato Johansen, Håkon Barland, Kai Petter Strand, Morten Bjørn, Ole-André Næss og Rune Aalvik Utarbeidet av Knut Jørgen Heum, Larvik Havn KF, august Adobe InDesign CS4. Alle foto: Knut Jørgen Heum unntatt: side 1, 5 og 20 (luftfoto): Terje Löchen; side 2, 8 og 11: Gunnar Berven; side 4: Nor Lines; side 9 (Nor Lines-bygget): Borgvar Christiansen.

3 Havneavgifter 2008 (15,1 M) 4 % 8 % 24 % 64 % Andre salgsinntekter 2008 (29,3 M) 2 % 1 % 4 % 10 % 34 % 49 % 03 Anløpsavgift Kaiavgift Vareavgift Passasjeravgift Vannlevering ISPS-gebyr Båthavner Utleievirksomhet Krantjenester Annet Omsetning EBITDA Driftsresultat Ordinært resultat Årsresultat Investeringer Antall ansatte Nøkkeltall EBITDA-margin 1 33,5 % 45,6 % 41,2 % 38,4 % 50,0 % Resultatgrad 2 13,5 % 28,2 % 24,6 % 22,5 % 30,7 % Totalrentabilitet 3 2,1 % 4,9 % 5,2 % 5,3 % 7,1 % Egenkapitalprosent/soliditet 4 34,9 % 25,3 % 39,6 % 42,3 % 38,7 % 1: EBITDA/driftsinntekter*100% (Driftsresultat før avskrivninger i forhold til omsetning) 2: (Ord. resultat+finanskostn.)/totale inntekter*100% (Andel inntekter som tilfaller egenkapital som resultat) 3: (Ord. resultat+finanskostn.)/gj.sn. totalkapital*100% (Samlet avkastning på eiendeler) 4: Egenkapital/totalkapital*100% (Andel eiendeler finansiert med egenkapital) Omsetning og resultat (kr.) Omsetning EBITDA Driftsresultat Ord. resultat Årsresultat Godsomsetning (tonn) I alt Andel utenriks Andel innenriks Antall skipsanløp I alt Andel utenriks (ferjer) Andel utenriks (øvrig) Andel innenriks - Finansielle forhold (kr.) Investeringer Kontantbeh Lånegjeld Gods pr. lastetype 2008 Ferje 17 % Øvr. Våt stk.- bulk gods 3 % 9 % Container 31 % Tørr bulk 40 %

4 04 DETTE ER Larvik Havn KORT OM FORETAKET Larvik Havn KF (LHKF) ble etablert som kommunalt foretak 17. september Foretaket har 16 ansatte. Havnestyret har 7 medlemmer, hvorav 3 representerer eierkommunen og 2 representerer brukerne. I tillegg er det ett medlem fra Vestfold fylkeskommune og ett medlem fra de ansatte. LHKFs aktiviteter omfatter i hovedsak: * Holde farleden i orden og sørge for egnede kaiplasser for skip som anløper Larvik Havn. * Sørge for landarealer til lasting og lossing, samt mellomlagring av varer. * Tilby havnetjenester (kranløft, vannfylling, utleievirksomhet, småbåthavner med mer). Virksomheten i terminalområdene utføres av private selskaper, bortsett fra krandrift som besørges av LHKF. Den operative virksomheten skjer i hovedsak på Revet hvor havna er en viktig eiendomsbesitter og tilrettelegger for logistikkaktører. Krankjøring er prioritert aktivitet. LHKF omsatte for 44,4 millioner kroner i 2008, en økning på 3,6 millioner kroner fra året før. Foretaket er ISO miljøsertifisert. FORRETNINGSIDÉ Larvik Havn KF (LHKF) er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. LHKF skal drives etter forretningsmessige og bærekraftige prinsipper. LHKF skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Larvik kommunes havnedistrikt og forvalte havnas aktiva på en måte som fremmer de vedtatte målsettinger. LHKF kan engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for egen havnevirksomhet. LHKF skal utvikles til en attraktiv havn med høy servicegrad, og skal videreutvikle sin styrke som lett tilgjengelig havn som betjener kundene kostnadseffektivt. HAVNETILBUD Trafikkhavneanleggene er lokalisert på Kanalkaiene og Revet. Ferjevirksomheten flyttet fra Indre Havn til det nye og moderne anlegget på Revet i juni Svartebukt Havn i Brunlanes er et eget havneanlegg for steineksport. I tillegg er Dampskipskaia i Stavern sporadisk i bruk som ferjekai. Ferjekaia i Helgeroa er i bruk hele året for å betjene lokaltrafikk til Øyane/ Langesund samt chartertrafikk i sommerhalvåret. Det er ingen privateide trafikkaier innenfor Larvik havnedistrikt. Det er i alt 10 kommunale småbåthavner med til sammen ca båtplasser innenfor havnedistriktet. Flere av disse er utbygd med gjestehavner. Daglig drift og administrasjon av småbåthavnene er overlatt til båtforeninger. I Larvik havnedistrikt er det 3 fiskerihavner med ca. 15 registrerte yrkesfiskere. MARKEDSSITUASJON Larvik Havn er i vekst og har et årlig godsomslag opp mot 2 millioner tonn. Trafikken over havna kan deles inn i fire hovedsegmenter; containertrafikk, ferjetrafikk, steineksport og øvrig stykkgodstrafikk. Container Trafikktall for containerhavnene i Oslofjorden viser en tredobling av Larvik Havns markedsandel i siste 10-årsperiode. Med over containere i 2008 økte markedsandelen fra 13,9 prosent (2007) til 15 prosent i dette Oslofjordmarkedet. Markedspotensialet vurderes som stort det er en klar tendens til at stadig flere typer gods transporteres i containere og containertransport er i dag så kostnadseffektivt at stadig flere varesorter forsvarer en slik type transport inn mot nettverket av de oversjøiske linjene. Lo/lo-basert containertrafikk antas å ha det klart største vekstpotensial innen sjøtransport til og fra Norge på grunn av den sterke koblingen (oversjøisk/feeder) og den betydning som de asiatiske markedene har fått i verdenshandelen. Det forventes derfor fortsatt vekst i containerhavna i Larvik.

5 05 Ferje Ferjevirksomheten er ett av forretningsområdene som i en årerekke har dannet basis for økonomien til Larvik Havn KF. Ferjetrafikken startet opp i Indre Havn allerede i 1937 som den første ferjeforbindelse mellom Norge og Danmark. Linjen har siden utviklet seg til å bli blant landets viktigste ferjeruter på utlandet. Ferjemarkedet i Sydøst Norge domineres av havnene i Oslo, Sandefjord, Larvik og Kristiansand. De største aktørene i dette markedet er Color Line, DFDS Seaways og Stena Line. I juni 2008 ble det nye ferjeterminalanlegget på Revet åpnet. Samtidig satt operatør Color Line inn nye SuperSpeed 2 i trafikk på linjen Larvik Hirtshals. Opptil tonn lastes på lektere over Larvik Havn i dag, blant annet til England, for erosjonssikring av kysten. Markedspotensialet vurderes som stort, men de årlige volumene svinger mye avhengig av antall kystsikringsprosjekter i utlandet og kontraktenes leveringsomfang. Øvrig stykkgodstrafikk Øvrig stykkgodstrafikk består hovedsakelig av gods generert fra Nor Lines rutetrafikk på norskekysten, Skandinavia og Baltikum, samt tømmerimport og noe jern- og ståltrafikk. Samlet godsomsetning utgjør i størrelsesorden tonn årlig (2008). Drammen 0,4 Larvik 13,9 Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2007 (TEUs) Grenland 10,0 Oslo 51,7 Borg 9,1 Moss 15,0 Lo/lo og ro/ro-trafikk. Totalt TEUs. Nytt skip innebærer en fordobling av fraktkapasiteten, og med Color Lines nedleggelse av Danmarksruten fra Oslo, antas volumene over Larvik Havn å øke betydelig. Stein Blokkstein, i hovedsak Larvikitt, har i mange år vært blant de dominerende godstypene som skipes over havna. Årlig godsvolum har de siste årene variert mellom og tonn. INVESTERINGSPLANER I økonomiplanperioden er det budsjettert med investeringer i størrelsesorden 115 millioner kroner. Planene inkluderer blant annet ny container-/flerbrukskai (oppstart 2009), utfylling av sjøareal, oppgradering av containerhavn og etablering av nye grøntområder på Revet. Prosjektene vil bli en viktig del av den videre samlede havneutviklingen på Revet. Drammen 2,4 Larvik 15,0 Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2008 (TEUs) Grenland 8,4 Borg 10,2 Moss 14,3 Blokkstein skipes ut enten i hellaster til europeiske havner eller i containere for omlasting til oversjøiske skip som skal videre til det asiatiske markedet. Storstein, armeringsstein eller skrotstein er tre betegnelser på samme vare, som er et biprodukt ved uttak av blokkstein. VISJON Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havn på vestsiden av Oslofjorden, og dergjennom bidra positivt til styrking av regionens næringsliv Oslo 49,6 Lo/lo og ro/ro-trafikk. Totalt TEUs. Kilde: Statistisk Sentralbyrå

6 06 Container Ferje Stein Etter innkjøp av gantrykran og etablering av containerhavn, kom containertrafikken over Larvik Havn for alvor i gang på slutten av 90-tallet. I etterfølgende år har det blitt investert betydelig i denne virksomheten, blant annet ved forlengelse av kaier, mudring til 12 meters dybde, oppgradering av areal og infrastruktur og anskaffelse av mobil havnekran. I tillegg har terminaloperatør Larvik Container Terminal AS kontinuerlig investert i landbasert containerhandling. Fra en forsiktig start på containere i 1998, passerte antall TEUs (20 fots containerenheter) i 2008, en økning på 9 prosent fra året før. Larvik Havn ble med dette landets nest største containerhavn. I alt tonn gods ble fraktet i containere, hvorav andel blokkstein utgjorde tonn (34 prosent). Tilsvarende tall for 2007 utgjør tonn og tonn. Retningsbalansen for containergods målt i tonn var 23 prosent innførsel og 77 prosent utførsel i 2008 (2007: 24 prosent og 76 prosent). Den store andelen granitt på eksportsiden gir et betydelig utslag. De fire rederiene Unifeeder, MSC, Samskip og Tschudi Lines opererer i dag faste containerlinjer mellom Larvik Havn og viktige containerhavner i Europa. Selskapet Larvik Frederikshavnfergen ble grunnlagt på 30-tallet mens etablering av selve båtforbindelsen fant sted i 1937 med "Peter Wessel" fra Indre Havn. Selskapet endret navn til Larvik Line i 1986 og ble kjøpt opp av Color Linekonsernet i I 2006 ble anløpshavna i Danmark flyttet fra Frederikshavn til Hirtshals. Fra årtusenskiftet og frem til 2006 opererte to ferjer regelmessig ruten fra Larvik fordelt på skipene M/S Peter Wessel, M/S Skagen (-2003) og M/S Color Traveller ( ). Fra juni 2008 har nye SuperSpeed 2 trafikkert ruten på Hirtshals fra det nye ferjeterminalanlegget på Revet. Skipet representerer helt nye transportløsninger når det gjelder størrelse, hastighet og komfort og har blitt en stor suksess for Color Line. Det ble en økning for godstrafikk med ferje på hele 58 prosent i 2008 til i alt tonn, fordelt på lastebiler, semitraller og trekkvogner. Passasjertrafikken over Larvik Havn endte på passasjerer og biler, en økning på henholdsvis 29 prosent og 65 prosent. Antall ferjeanløp utgjorde totalt 539 anløp mot 369 anløp i Larvik-distriktet har en rekke steinbrudd hvor det utvinnes stein til bruk i interiør, eksteriør, møbler, fasader, monumenter med mer. Steinen eksporteres som råvare videre behandling og bearbeiding foregår i utlandet. Biproduktet Storstein (også kalt skrotstein) eksporteres på lektere for blant annet errosjonssikring av kystlinjer og til bruk for bygging av kaianlegg og moloer i utlandet. Steineksporten (hellaster/bulk) økte med 38 prosent i Av samlet volum på tonn utgjorde blokkstein over Kanalkaia tonn (10 prosent) og storstein/grus tonn (90 prosent). Tilsvarende tall for året før utgjør tonn og tonn. Medregnet blokkstein i container øker totalt eksportert steinvolum over Larvik Havn til nesten 1,1 million tonn i 2008, en økning på 32 prosent fra året før. Stema Shipping Norge AS driver eget anlegg for eksport av storstein og grus i Svartebukt utenfor Larvik.

7 07 Hovedvirksomheter 2004 Containere (TEUs) 2004 Gods i container (tonn) Tomme Med varer Innførsel Utførsel Ferjepassasjerer Bilenheter med ferjer Blokkstein (tonn) Biler Lastebiler Busser Storstein og grus (tonn) Kanalkaia Revet (container) Revet Svartebukt

8 08 Året 2008 STØRRE BEGIVENHETER I 2008 I slutten av februar leveres det første SuperSpeed skipet til Kristiansand fra Aker Yards i Finland etter noe forsinkelse på grunn av betydelig byggevirksomhet i Europa. Samtidig varsler Color Line om at SuperSpeed 2, som skal gå i rute på Larvik Havn, vil bli levert fra verftet i begynnelsen av juni. M/S Peter Wessel selges til MSC (Mediterranean Shipping Company) og skal gå i rute på Middelhavet. Som mellomløsning frem til nye SuperSpeed kommer til Larvik blir M/S Christian IV satt inn på ruten Larvik-Hirtshals et par måneders tid. I første kvartal melder Larvik Havn KF (LHKF) om en godsvekst på 14 prosent fra Viktige virksomheter som container, ferje og stein kan alle vise til vekst sammenlignet med fjoråret. Søndag 8. juni kommer nye SuperSpeed inn Larviksfjorden for første gang. Med hundrevis av mennesker på land og svaberg og fjorden full av småbåter, ble dette en stor markering av skipets aller første tur til Larvik. Etter en hilserunde i Indre Havn, går turen videre til prøveanløp på det nye ferjeterminalanlegget på Revet, som blir skipets base i Larvik Havn. Et par uker senere, torsdag 19. juni, blir den nye og topp moderne ferjeterminalen til Color Line på nesten 60 mål på Revet offisielt åpnet. Det hele feires med en stilig og høytidlig seremoni for over 400 inviterte gjester fra både inn- og utland. Dagen starter med et inspirasjonsseminar, hvor nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen fra vår nabokommune Lardal står for den offisielle åpningen av den store dagen. Konsernsjef i Color Line, Trond Kleivdal, redegjør for rederiets store fornyelsesprogram, som innebærer investeringer i nye skip og havneanlegg i størrelsesorden 7 millioner kroner. Skipsdåpen finner sted på ettermiddagen, gudmor er Mille Marie Treschow. Allerede dagen etter er det nye anlegget og det nye superskipet klart til å betjene passasjerer og gods mellom bøkebyen og Hirtshals. I august melder LHKF om vekst innenfor alle segmenter i årets første halvår det totale godsvolumet over havna har økt med 51 prosent fra året før. Samtidig presenteres de store utviklingsplanene for containerhavna i Larvik, som i første omgang innebærer etablering av ny molo, fjerning av ro/ro-rampa på Revkai Vest og bygging av ny kai på Revet. Torsdag 28. august blir den nye stykkgodsterminalen i Larvik Havn offisielt åpnet. Anlegget til nærmere 45 millioner kroner er bygget av LHKF for langsiktig utleie til Nor Lines sjøfraktvirksomhet i Larvik. Anlegget består av et terminalbygg på kvadratmeter, ny kai med 90 meters lengde og en 20 meter bred ro/ro-rampe, samt utelagringsareal. Terminalen er skreddersydd rederiets flåte av ulike båttyper til og fra havner i Norge, Skandinavia og Baltikum. Høsten 2008 kan LHKF fortsatt vise til vekst i trafikken over havna og Larvik seiler opp som landets nest største containerhavn (etter Oslo). Når året gjøres opp, er det klart at flere trafikkrekorder er satt i 2008; den totale godsmengden over Larvik Havn har for første gang passert to millioner tonn og antall containere passerte TEUs. GJESTEHAVNER Med lang kystlinje, sandstrender, svaberg og godt klima gir Larvik-distriktet utmerkede muligheter for småbåtliv om sommeren. Larvik Havn KF (LHKF) har tre gjestehavner Stavern, Helgeroa og Nevlunghavn, som alle er meget populære sommerstid. Antall gjestedøgn i LHKFs gjestehavner økte med 12 prosent i 2008 til i alt overnattinger. Det er nærliggende å anta at dette har sammenheng med den oppgraderingen av fasiliteter som har pågått over flere år i gjestehavnene, hvor blant annet installasjon av tømmestasjon for septik i Stavern var nytt av året. Gjestedøgnene fordelte seg på (3.525 i 2007) i Stavern gjestehavn, 935 (757) i Helgeroa og 405 (370) i Nevlunghavn.

9 09 8. juni: SuperSpeed 2 ankommer Larvik Havn for første gang. Her på hilserunde i Indre Havn før ferden går videre til det nye ferjeanlegget på Revet. 19.juni: Åpning av det nye ferjeterminalanlegget på Revet. Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen står for åpningen. 28. august: Nytt stykkgodsterminalanlegg blir offisielt åpnet. Fra venstre: Jan Fredrik Jonas (havnedirektør), Jørn Simonsen (daglig leder Nor Lines Larvik), Toralf Ekrheim (adm. dir. Nor Lines AS) og ordfører Øyvind Riise Jenssen. Moderne anlegg: Det nye stykkgodsterminalanlegget har en prislapp på 45 millioner kroner og er tilpasset Nor Lines flåte av ulike båter på ruter mellom Larvik Havn, norskekysten, Skandinavia og Baltikum. Sommer i Stavern: Gjestehavna i Stavern er den mest populære i distriktet og antall gjestedøgn økte her med 10 prosent i Travle tider: Flere trafikkrekorder ble satt i Larvik Havn i Her en liten pust i bakken for formann Kjell Holand (t.v.) og kranfører Cato Johansen.

10 10 Styrets beretning OPPDRAGET Larvik Havn KF er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltnigsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. Havna disponerer betydelige arealer på Revet og i Svartebukt; i tillegg til arealer tilknyttet fiskeri-, gjeste- og småbåthavner. VIRKSOMHETEN Total godsomsetning over havna økte med 24 prosent sammenlignet med året før, og endte på 2,0 millioner tonn. Antall containerenheter (TEU) over containerhavna økte med 9 prosent, og endte på TEUs. Totalt er det løftet tonn i containere (13 prosent økning fra året før). Gods på ferge økte med 58 prosent, mens stykkgods for øvrig hadde en nedgang på 28 prosent. Antall fergepassasjerer økte med 29 prosent til passasjerer. Storstein og grus hadde et meget godt år med tonn (48 prosent økning i forhold til året før). Blokksteineksporten økte 4 prosent, og endte på tonn. INVESTERINGER/PROSJEKTER Periodens investeringer er i hovedsak knyttet til ny stykkgodsterminal (ferdigstillelse) med 23,9 millioner; rehabilitering av Kanalkaia med 16,4 millioner; ny flerbrukskai med 6,7 millioner; og molo med 5,9 millioner. PERSONAL OG MILJØ Totalt antall ansatte ved årets slutt var 16, hvorav 2 kvinner. Av styrets 7 medlemmer er 2 kvinner. Det er ikke planlagt eller iverksatt tiltak for å fremme likestilling eller for å forhindre forskjellsbehandling mellom kjønnene. Arbeidsmiljøet ved Larvik Havn KF er godt, og det er ikke iverksatt nye tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Totalt sykefravær for året var 2,8 prosent. Larvik Havn KFs virksomhet har ikke medført påvirkning av betydning på det ytre miljø. Det har heller ikke vært utslipp eller annen miljøpåvirkning av betydning hverken fra anleggsvirksomheten eller skip som anløper havna. FREMTIDEN Etter en langvarig vekst i alle segmenter unntatt ferge, falt volumene da økonomikrisen slo inn mot slutten av året. Det utbyggingsprogrammet som nå er i gang, jf ny fergeterminal og stykkgodsterminal samt utfylling på Revet og bygging av molo og kai, gir sammen med eksisterende anlegg stort rom for å håndtere trafikkvekst som må forventes å komme når verdensøkonomien tar seg opp igjen. Med Color Lines nye SuperSpeed er Larvik Havns stilling som fergehavn befestet. RESULTATER Foretaket hadde i 2008 en omsetning på 44,4 millioner (40,8 i 2007). Etter driftskostnader på 40,9 millioner (30,2) er driftsresultatet 3,5 millioner (10,6). Ordinært resultat etter netto finanskostnader er -1,2 millioner (4,8). Netto ekstraordinære poster på 38,6 millioner gir årsresultat 37,4 millioner. Ekstraordinære poster fordeler seg med 45,2 millioner som gevinst fra oppgjør for Indre Havn og 6,6 millioner i kostnad til offentlig vei på Revet. Det er lagt forutsetning om fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Larvik Havn KF en god finansiell posisjon. ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER Årsresultatet på kr foreslås overført til annen (opptjent) egenkapital.

11 11 HAVNESTYRET FRA EIERKOMMUNE: Knut Anvik - Styreleder (Fremskrittspartiet) Johan Olaf Melø - Nestleder (Høyre) John Thorsen (Arbeiderpartiet) BRUKERREPRESENTANTER: Reidar Bergene Holm (NHO Vestfold) Ingvild Nybø Holth (NHO Vestfold) OPPNEVNT FRA VESTFOLD FYLKESKOMMUNE: Anne Holmsen (Høyre) ANSATTES REPRESENTANT: Rune Aalvik (Larvik Havn KF)

12 12 Resultatregnskap Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finanskostnader Ordinært resultat Ekstraordinær inntekt Ekstraordinær kostnad Netto ekstraordinære poster Årsresultat Som er brukt til/dekket av: Avsatt til/overført fra (-) annen egenkapital Sum disponeringer

13 Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Årsresultat Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

14 14 Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat for regnskapsåret Ordinære avskrivninger Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Forskjell kostnadsført pensjon/utbetalt premie Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp/investering varige driftsmidler Innbetalinger på kortsiktige og langsiktige fordringer Utbetalinger, ekstraordinære kostnader Utbetalinger ved andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontantbeholdning Kontantbeholdning Kontantbeholdning

15 Noter 15 NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Direkte vedlikehold av driftsmidler blir løpende kostnadsført under driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmiddelets bokførte verdi og avskrives sammen med dette. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Kundefordringer føres opp i balansen uten avsetning til forventet tap. Eventuelle faktiske tap kostnadsføres direkte. Foretaket har kollektiv (sikret) pensjonsordning. Samlede forpliktelser er vurdert opp mot samlede pensjonsmidler i pensjonsordningen. Ved verdsettelsen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser brukes estimert verdi ved regnskapsavslutningen (aktuarberegning). Arbeidsgiveravgift er kostnadsført basert på innbetalt pensjonspremie. NOTE 2 - VARIGE DRIFTSMIDLER Tekst Bygg, kaier, tomter Maskiner Båter Biler Utstyr/ inventar Sum Bokført verdi pr derav akk. anskaffelseskost derav akk. avskrivninger Tilgang i året Avgang i året Årets ord. avskrivninger Bokført verdi pr Økonomisk levetid Inntil 50 år Inntil 20 år Inntil 10 år 5 år 3-15 år Avskrivningsplan Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Årlig leiekostnad og leieperiode av ikke balanseførte driftsmidler: Leieperiode (mnd/år) Maskiner (kraner) /04 til 09/09 Biler & 11/08 til 04&10/11 Foretaket leaser mobil havnekran. Det er betalt forskuddsleie på kr. 3,3 mill. på leasingavtalen. Kostnadsført forskuddsleie utgjør kr av bokført leiekostnad i NOTE 3 - FORDRINGER Fordringer med forfall senere enn ett år: Lån til båtforeninger Depositum pensjonsavtale Andre langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer

16 Andre fordringer: 16 Utlegg for andre selskap i forbindelse med prosjektaktivitet* Kundefordringer Forskuddsbetalte kostnader Sum kortsiktige fordringer *) Prosjekt Nytt ferjeterminalanlegg på Revet med tilhørende tiltak. NOTE 4 - BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE Bundne bankinnskudd (skattetrekksmidler) Øvrige bankinnskudd Kontantkasse Sum bankinnskudd, kontanter og lignende NOTE 5 - EGENKAPITAL Egenkapital pr Årsresultat Egenkapital pr NOTE 6 - PENSJONSFORPLIKTELSER Larvik Havn KF er med i KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Foretakets forpliktelser omfatter ved årsslutt 16 aktive og 9 pensjonister. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Diskonteringsrente 5,3 % 6,0 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,5 % 6,3 % Årlig forventet lønnsvekst 4,5 % 4,5 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp 4,3 % 4,3 % Årets pensjonskostnad fremkommer som følger: Nåverdi av periodens pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelse Avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Resultatførte estimat-/planendringer Årets pensjonskostnad (se note 10) Faktisk pensjonsforpliktelse: Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler til markedsverdi Netto pensjonsforpliktelse til markedsverdi Ikke resultatført estimatendring/-avvik Balanseført netto pensjonsforpliktelse pr

17 Avstemming: Netto pensjonsforpliktelser pr Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Forfalt premie (inkl. administrasjon) Netto pensjonsforpliktelser pr NOTE 7 - LÅNEGJELD Gjeld med forfall senere enn 5 år Gjeld med fordall første 5 år Sum langsiktig gjeld All langsiktig gjeld er tatt opp med kommuanal risiko og er ikke sikret ved pant eller lignende sikkerhet i eiendeler o.l. I forbindelse med finansiering av ferjeprosjektet med tilhørende tiltak, ble det tatt opp kortsiktig gjeld som i sin helhet forfalt pr Lånene ble da refinansiert og konvertert til ordinær langsiktig gjeld. Kortsiktige lån pr For konvertering til langsiktig gjeld Andel rentesikret gjeld utgjør kr av samlet lånegjeld på kr pr Rentesikringen utløper som følger: Kr (2036), kr (2011), kr (2010) og kr (2010). NOTE 8 - SALGSINNTEKTER Skipsavgifter Vareavgifter Passasjeravgifter Leieinntekter bygg/areal Kranleie, vannlevering og andre tjenester Båthavner Andre salgsinntekter Sum salgsinntekter NOTE 9 - LØNNSKOSTNADER Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad (se note 6) Andre ytelser Sum lønnskosntader Antall ansatte: Foretaket har i regnskapsåret hatt gjennomsnittlig 16 ansatte (16,0 årsverk). Revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2008 utgjør I tillegg kommer honorar for rådgivning med kr

18 Ytelser til daglig leder og styret: 18 Daglig leder Styret Lønn Pensjonsforpliktelse Andre ytelser Sum ytelser NOTE 10 - ANDRE DRIFTSKOSTNADER Energi, vann og brensel vedrørende produksjon Kostnad lokaler Leie av maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad, trykksak o.l Telefon, porto o.l Kostnad transportmidler Kostnad og godtgjørelse for reiser, diett, bil o.l Salgs-, reklame- og representasjonskostnad Kontigent og gave Forsikringspremie, garanti og servicekostnad Annen kostnad Tap o.l Sum andre driftskostnader NOTE 11 - EKSTRAORDINÆRE POSTER Bakgrunn: I 2003 vedtok kommunestyret i Larvik Kommunedelplan for Larvik by, som utpekte Larvik Havn, Revet, som nytt område for ferjeterminalvirksom het og hvor arealene i Indre Havn skal frigjøres fra havne- til byformål. I 2007 vedtok kommunestyret i Larvik gjeldende retningslinjer for erstatning for opphør av arealbruk i Indre Havn som følge av byplanvedtaket fra Samlet erstatning på totalt 66,2 millioner kroner ble endelig gjennomført i I 2007 og 2008 har foretaket hatt kostnader til etablering av offentlig infrastruktur til det nye havneområdet på Revet. Gevinst, avgang ferjeterminalanlegg Indre Havn Sum ekstraordinær inntekt Kostnader til offentlig vei, nytt ferjeterminalanlegg Revet Sum ekstraordinær kostnad Grunnlag for klassifisering: - Uvanlig: Postene har sammenheng med henholdsvis avvikling av en havnevirksomhet i Indre Havn som har pågått siden 1937, og tilrettelegging for nytt ferjeterminalanlegg på Revet for bruk i et fremtidig 50-års perspektiv. - Uregelmessig: Postene må kunne betraktes som av uregelmessig art, jf. punktet ovenfor. - Vesentlig: Postene er relatert til en type virksomhet som utgjør opp til 30 prosent av foretakets samlede omsetning.

19 19

20 LARVIK HAVN - EN ATTRAKTIV, SENTRAL, MODERNE OG VIKTIG HAVN I OSLOFJORDEN To daglige anløp av ferje, SuperSpeed 2, mellom Larvik og Hirtshals Operatør: Color Line Ukentlige anløp av containerlinjer på Antwerpen, Bremerhaven, Hamburg, Immingham og Rotterdam Operatører: Unifeeder, MSC, Samskip og Tschudi Lines Ukentlig stykkgodstrafikk mellom Larvik Havn og norskekysten, Skandinavia og Baltikum. Operatør: Nor Lines Europas mest moderne ferjeterminalanlegg Norges nest største containerhavn (2008) Gantrykran (50 tonn) og mobil havnekran (100 tonn) Enkel innseiling; rask, kostnadseffektiv og miljøvennlig drift Ny container-/flerbrukskai på 140 meter i 2010 Agenter og lokale rederier NAVN BESØKSADR. TELEFON WEB BUGGE & OLSEN AS (agent) Revet COLOR LINE CARGO Revet NOR LINES AS Kanalgt STEMA SHIPPING N AS Svartebukt havn THS. ARBO HØEG & CO AS (agent) Kanalgt Larvik Havn KF Havnegata 5, PB 246 Sentrum, 3251 Larvik Tel.: , faks , post@larvik.havn.no