2011 ÅRSRAPPORT. Larvik Havn KF

Transkript

1 2011 ÅRSRAPPORT Larvik Havn KF

2 02 Innhold DETTE ER LARVIK HAVN 04 NØKKELTALL 06 UTVIKLING AV REVET 08 HOVEDVIRKSOMHETER 10 ÅRET STYRETS BERETNING 14 RESULTATREGNSKAP 16 BALANSE PR KONTANTSTRØMOPPSTILLING 18 NOTER 19 REVISJONSBERETNING 23 Administrasjon: Jan Fredrik Jonas (havnedirektør), Knut Jørgen Solheim Heum (økonomisjef), Fred Arne Sørum (teknisk sjef), Olaf Klunderud (båthavnsjef), Beate Palmgren Johannesen (markedssjef) og Anne Gokstad (økonomisekretær) Maritim avdeling: Erling Kristensen (havnekaptein), Kjell Holand og Bjørn Syrrist (formenn), John Kristiansen (tømmermann) Kranførere: Håkon Barland, Kai Petter Strand, Morten Bjørn, Borgar Hobæk, Torkel Svendsen Østgård og Rune Aalvik Årsrapport 2011 Larvik Havn KF: Utarbeidet av Knut Jørgen Solheim Heum, juni Software: Adobe InDesign CS4. Print: Konica Minolta Bizhub C451. Foto: Side 1, 2, 3, og 5: Beate P. Johannesen. Side 4, 7, 8, 13 (øvre), 15, 16, 18 og 24: Knut Jørgen S. Heum. Side 9: Erik Berge. Side 13 (midtre): Gunnar Berven. Side 13 (nedre): Fred Arne Sørum. Illustrasjoner: Side 8 og 9: Illustrasjon detaljplan Revet: Eivind Orre. Fotomontasje Outlines II: Tor Lindrupsen.

3 03 Tittel Nr. 2 i Norge Larvik Havn befestet sin posisjon som landets nest største containerhavn i 2011 for fjerde året på rad*. Antall containere økte med hele 20 prosent til i alt TEUs. Over 0,7 millioner tonn gods ble fraktet med containere over Larvik Havn i *) 2010: Sammen med Ålesund

4 04 DETTE ER Larvik Havn KORT OM FORETAKET Larvik Havn KF (LHKF) ble kommunalt foretak 17. september Foretaket har 16 ansatte. Havnestyret har 7 medlemmer. LHKFs aktiviteter omfatter i hovedsak: * Holde farleden i orden og stille til rådighet egnede kaiplasser for skip som anløper Larvik Havn. * Stille til rådighet landarealer til lasting og lossing, samt mellomlagring av varer. * Utførelse av kranløft, vannfylling og andre serviceoppgaver. * Utleie av lager, areal og tomter. * Drift av gjestehavner og fiskerihavner. Virksomheten i terminalområdene utføres av private selskaper. Ship to shore kraner eies og bemannes av LHKF. Den operative virksomheten skjer i hovedsak på Revet hvor havna er en viktig eiendomsbesitter og tilrettelegger for logistikkaktører. Krankjøring er prioritert aktivitet. LHKF omsatte for 47,8 millioner kroner i 2011 (+4,7 millioner fra 2010). FORRETNINGSIDÉ Larvik Havn KF (LHKF) er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. LHKF skal drives etter forretningsmessige og bærekraftige prinsipper. LHKF skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Larvik kommunes havnedistrikt og forvalte havnas aktiva på en måte som fremmer de vedtatte målsettinger. LHKF kan engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for egen havnevirksomhet. LHKF skal utvikles til en attraktiv havn med høy servicegrad, og skal videreutvikle sin styrke som lett tilgjengelig havn som betjener kundene kostnadseffektivt. HAVNETILBUD Trafikkhavneanleggene er lokalisert på Kanalkaiene og Revet. Svartebukt Havn i Brunlanes er et eget havneanlegg for steineksport. Dampskipskaia i Stavern er sporadisk i bruk som ferjekai. Ferjekaia i Helgeroa er i bruk hele året for å betjene lokaltrafikk, samt chartertrafikk i sommerhalvåret. Alle trafikkkaiene innenfor Larvik havnedistrikt er offentlige. Daglig drift og administrasjon av cirka båtplasser er overlatt til båtforeninger. I Larvik havnedistrikt er det 3 fiskerihavner med ca. 15 registrerte yrkesfiskere. MARKEDSSITUASJON Larvik Havn er i vekst og har et årlig godsomslag opp mot to millioner tonn. Trafikken over havna kan deles inn i fire hovedsegmenter; containertrafikk, ferjetrafikk, steineksport og øvrig stykkgodstrafikk. Container Kranbasert containertafikk (lo/lo) ble startet opp i Larvik Havn i I perioden 2000 til 2010 ble containertrafikken over havna tredoblet; fra 20 til TEUs (20 fots containerenheter) per år. I 2011 ble TEUs fraktet over Larvik Havn, en vekst på 20 prosent fra året før. I løpet av de siste årene har Larvik Havn stadig tatt en større andel av containertrafikken i Oslofjorden; fra 11,6 prosent markedsandel i 2006 til 16,3 prosent i Ferje Ferjevirksomheten er ett av forretningsområdene som i en årerekke har dannet basis for økonomien til Larvik Havn KF. Ferjetrafikken startet opp i Indre Havn allerede i 1937 som den første ferjeforbindelse mellom Norge og Danmark. Linjen har siden utviklet seg til å bli blant landets viktigste ferjeruter på utlandet. Color Line har fra 2008 operert med Super Speed 2 på linjen Larvik-Hirtshals fra det moderne ferjeterminalanlegget på Revet.

5 05 Steineksport Blokkstein, i hovedsak Larvikitt, har i mange år vært blant de dominerende godstypene som skipes over havna. Årlig steineksport, altså samlet omfang av granitt, storstein og gruslaster, utgjør opp mot 1 milllion tonn i året og dermed til tider inntil halve godsvolumet over Larvik Havn. Øvrig stykkgodstrafikk Øvrig stykkgodstrafikk består hovedsakelig av gods generert fra Nor Lines rutetrafikk på norskekysten, Skandinavia og Baltikum, samt tre, jern- og ståltrafikk og off-shore konstrukasjoner. Samlet godsomsetning utgjør opp mot tonn årlig. INVESTERINGER Larvik Havn KF har investert for 280 millioner kroner siste seks år, hvorav cirka halvparten har utgjort investeringer i areal og infrastruktur (inkludert flytting/ reetablering av stykkgodsterminal), i forbindelse med tilrettelegging for det nye ferjeterminalanlegget på Revet. I økonomiplanperioden er det budsjettert med investeringer for 66 millioner kroner. Planene inkluderer blant annet kraninvesteringer, utvidelse av containerterminal og videre etappevis realisering av tiltakene fra Utviklingsplan for Larvik Havn - Revet. Lånegjeld er budsjettert å utgjøre 250 millioner kroner ved inngang - og utgang av økonomiplanperioden. VISJON: Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havn på vestsiden av Oslofjorden, og dergjennom bidra positivt til styrking av regionens næringsliv Drammen 0,0 % Drammen 4,7 % Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2006 (TEUs) Larvik 11,6 % Grenland 13,3 % Oslo 49,2 % Borg 12,4 % Moss 13,6 % Totalt, Oslofjorden: TEUs. Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2011 (TEUs) Larvik 16,3 % Grenland 5,8 % Borg 9,1 % Moss 14,6 % Oslo 49,5 % Totalt, Oslofjorden: TEUs. Kilde: Statistisk Sentralbyrå

6 06 60 % Fra skip og gods 2011 (12,2 mill.) 20 % Fra tjenester & utleie 2011 (35,6 mill.) 2 % 1 % 2 % 9 % 32 % 20 % 54 % Anløpsavgift Kaivederlag Varevederlag Vannlevering Båthavner Krantjenester ISPS-gebyr Utleie eiendom/areal Diverse TRAFIKKUTVIKLING Lastemengder (tonn) Ferjepassasjerer Fraktenheter med ferje Containerenheter (TEUs) RESULTATER (MILL. KR.) Omsetning EBITDA Driftsresultat Ordinært resultat Årsresultat LIKVIDITET (MILL. KR.) Likvide midler per Kontantstrøm fra driften ANSATTE Lønnskostnader Antall årsverk LØNNSOMHET & SOLIDITET EBITDA-margin 1 47,2 % 48,7 % 40,1 % 33,5 % 45,6 % Resultatgrad 2 27,6 % 31,2 % 25,5 % 14,3 % 29,0 % Totalrentabilitet 3 3,5 % 3,7 % 3,0 % 2,1 % 4,9 % Egenkapitalprosent/soliditet 4 31,2 % 30,8 % 31,7 % 34,9 % 25,3 % 1: EBITDA/driftsinntekter*100% EBITDA i forhold til omsetning. 2: (Driftsresultat+finansinntekter)/driftsinntekter*100% Andel omsetning til å forrente samlet bundet kapital. 3: (Ord. resultat+finanskostn.)/gj.sn. totalkapital*100% Samlet avkastning på eiendeler. 4: Egenkapital/totalkapital*100% Andel eiendeler finansiert med egenkapital. Omsetning og resultat (kr.) Omsetning EBITDA Driftsresultat Ordinært resultat Årsresultat Finansielle forhold (kr.) Årlige investeringer Kontantbeholdning Lånegjeld 31.12

7 Omsetning pr. virksomhet % 13 % 41 % 07 9 % 30 % Container Ferje Steineksport Båthavner Øvrig virksomhet Nøkkeltall Godsomsetning (tonn) I alt Andel utenriks Andel innenriks Gods pr. lastetype (tonn) Flytende bulk Tørr bulk Containergods Ferjegods Øvrig stykkgods Antall skipsanløp Gods pr. lastetype % 0 % 24 % % I alt Andel utenriks (ferjer) Andel utenriks (øvrig) Andel innenriks 40 % Flytende bulk Tørr bulk Container Ferje Annet stykkgods

8 Investeringer Investeringer % 1 % 2 % 7 % 1 % 1 % 1 % 47 % 44 % 3 % Kaier Bygg Eiendom og areal Kraner Diverse utstyr Båthavner 90 % Revet Kanalkaia Stavern Øvrige båthavner Felles Akkumulerte investeringer millioner Larvik Havn KF har investert for 280 millioner kroner i siste seksårsperiode. Omtrent halvparten av investeringene er kaiinvesteringer, og resterende halvpart tomt- og grunnerverv, samt investeringer i utvidet arealkapasitet. 90 prosent av investeringstiltakene er gjennomført på Revet. Forlengelse av Revkai: Forlengelsen av Revkaia var ferdig i slutten av 2010 og har fordoblet kaikapasiteten på Revet til nærmere 300 meter sammenhengende kailinje (eksklusiv ferjekai). Dette innebærer at Larvik Havn KF kan tilby plass til to containerskip samtidig, betjent av containerkran og mobilkran. Grøntområde med tursti: Et 14 dekars friområde med en bred betongsti langs Lågen-elva ble etablert i Området er et spennende sted å nyte utsikten mot Larviksfjorden. Heyerdahlmonument (Prosjekt Heyerdahlbyen): Outlines II, utarbeidet av Tor Lindrupsen, er plasseres ytterst på den nye moloen på Revet for å markere Thor Heyerdahls tilknytning til Larvik. Kunstelementet synliggjør det maritime perspektivet i Heyerdahls liv og virke.

9 09 Utvikling av Revet A B Ferdig i 2008: A: Stykkgodsterminal Nor Lines (Larvik Havn KF) (6 daa / 90 meter kai / m² lager/terminalbygg) B: Nytt ferjeterminalanlegg (Color Line) (57 daa / 210 meter kai / m² terminalbygg) Utviklingsplan for Revet: Utviklingsplanen ble vedtatt i 2010 og viser både optimal arealutnyttelse for bruk av dagens havneområder på Revet, og økt potensial og fleksibilitet ved videre utvikling av områdene. Full utbygging av arealene i henhold til planen er beregnet å utgjøre investeringer i størrelsesorden 60 til 70 millioner kroner (eksklusiv kaiinvesteringer) fordelt over 7 faser. Oversikt over noen av prosjektene som allerede er gjennomført: - Utfylling av 40 dekar sjøraral (med bærelag) - Etablering av ny sjøfront mot Lågen - Etablering av grøntområde og turvei - Forlengelse av container/flerbrukskai med 140 meter - Diverse grunninvesteringer i vei og infrastruktur Prosjekter for videre realisering: - Utvidelse av containerterminal (10 mål) - Flytting av gate i containerhavn - Ferdigstillelse av veier og annen infrastruktur - Ferdigstillelse av bulkområder

10 10 Container Ferje Stein Containertrafikken over Larvik Havn har blitt tredoblet siden årtusenskiftet og Larvik har, med en markedsandel på mellom 9 og 10 prosent, vært landets nest største containerhavn de siste fire årene (i 2010 sammen med Ålesund). Antall TEUs (20 fots containerenheter) utgjorde i 2011, en vekst på 20 prosent fra året før. I alt tonn gods ble fraktet i containere (+ 14 prosent). Retningsbalansen for containergodset var 18 prosent innførsel og 82 prosent utførsel (samme som i 2010). De tre rederiene Unifeeder, MSC og Tschudi Lines opererer i dag tilsammen 5 faste, ukentlige containerlinjer mellom Larvik Havn og viktige containerhavner i Europa. Forlengelsen av Revkaia i 2010 har økt den samlede kaikapasiteten på Revet til nærmere 300 meter kailinje. Dette gjør det mulig å betjene to containerskip samtidig. Etter gjennomført forlengelse av containerkai og utfylling av sjøareal, omfatter videre planer for containerhavna utvikling av selve terminalområdet. Dette vil utgjøre investeringer i størrelsesorden 60 til 70 millioner kroner og blir ettappevis realisert i tråd med trafikkutvikling og terminalbehov. Fasiliteter containerhavn Kraner 50 og 104 tonns løfteevne 270 meter kai / 11,5 meter dybde 50 dekar terminalareal 4 reachstackers Selskapet Larvik-Frederikshavnfergen ble grunnlagt på 30-tallet mens etablering av selve båtforbindelsen fant sted i 1937 med Peter Wessel fra Indre Havn. Selskapet endret navn til Larvik Line i 1986, før man ble kjøpt opp av Color Line-konsernet i I 2006 ble anløpshavna i Danmark flyttet fra Frederikshavn til Hirtshals. Fra 2008 har SuperSpeed 2 trafikert ruten på Hirtshals fra det nye ferjeterminalanlegget på Revet. Skipet representerer helt nye transportløsninger når det gjelder størrelse, hastighet og komfort og har blitt en stor suksess for Color Line. Det ble en økning for godstrafikk med ferje på 2 prosent i 2011 til i alt tonn, fordelt på lastebiler, semitraller og trekkvogner. Passasjertrafikken over Larvik Havn endte på passasjerer (-1 prosent) og biler (+ 2 prosent). Antall ferjeanløp i 2011 utgjorde totalt 624 anløp mot 684 anløp året før. Color Line hadde redusert aktivitet i Larvik Havn i januar 2011 pga. ombygging av skip. Fasiliteter Color Line ferjeterminal Terminalbygg m² 210 meter kai / 10 meter dybde 60 dekar terminalareal Tollkontrollanlegg, kiss & ride m.m Larvik-distriktet har en rekke steinbrudd hvor det utvinnes stein til bruk i interiør, eksteriør, møbler, fasader, monumenter med mer. Granittblokkene eksporteres som råvare - videre behandling og bearbeiding foregår i blant annet Italia, Spania og Kina for salg til kunder over hele verden. Larvikitt, skapt for 300 millioner år siden, er en unik og vakker bergart som er kåret til nasjonalstein i Norge. Blokkstein eksporteres i containere og i bulk. Biproduktet Storstein (også kalt skrotstein) eksporteres på lektere for blant annet errosjonssikring av kystlinjer og til moler og havneutbygginger. Det ble eksportert over tonn stein over Larvik Havn i 2011, en nedgang på rundt tonn fra Av dette utgjorde skrotstein og grus fraktet på lektere tonn (2010: tonn). Stema Shipping Norge/Norsk Stein opererer eget anlegg for eksport av storstein og grus i tilknytning til Svartebukt havn utenfor Larvik. Fasiliteter Kanalkaia Kraner 23 og 50 tonns løfteevne 360 meter kai / 10 meter dybde 29 dekar havneareal Svartebukt: 2 pirer / 6 dekar areal

11 11 Hovedvirksomheter Containere (TEUs) Gods i container (tonn) Tomme Med varer Innførsel Utførsel Ferjepassasjerer Bilenheter med ferjer Biler Fraktenheter Busser Blokkstein (tonn) Storstein og grus (tonn) Kanalkaia Revet (container) Revet Svartebukt

12 12 Året 2011 NY GRENSEKONTROLLSTASJON PÅ REVET I februar blir den nybygde grensekontrollstasjonen i Revet 2 AS åpnet. Larvik har med dette den første grensekontrollstasjonen mellom Oslo og Kristiansand, en viktig nisje for å styrke Larvik som importhavn. Offisiell åpning av den nye grensekontrollstasjonen foregår med representanter fra NHO Vestfold, rederier, Link Larvik, Mattilsynet, Larvik Containerterminal og Larvik Havn. LANDETS NEST STØRSTE CONTAINER- HAVN Nasjonale trafikktall publisert av Statistisk Sentralbyrå i mai viser at Larvik, sammen med Ålesund, ble landets nest største containerhavn i 2010 som de to tidligere årene. Over containere (TEUs) ble fraktet over norske havner, en vekst på 12 prosent fra Oslo Havn hadde alene containere, mens Larviks andel av totalmarkedet utgjorde 8,9 prosent mot 9,6 prosent i Oslofjordmarkedet, i betydningen fra Grenland Havn i vest til Borg Havn i øst, hadde 58,5 prosent av totalmarkedet i Av dette utgjorde Oslos andel 52,7 prosent, etterfulgt av Larvik 15,1 prosent og Moss 13,6 prosent. TRANSPORT LOGISTICS 2011 I midten av mai deltar Larvik Havn KF på Transport Logistics 2011 i München og er dermed representert for tredje gang på den store transportmessen i Tyskland. 9 havner og Kystverket samarbeider om en felles Norgespaviljong. Antall utstillere utgjorde rundt innenfor vei, bane, luft og sjø og ikke minst leverandørindustrien. Münchenmessen er med dette verdens største utstilling innenfor logistikk, transport, IT og supply/tredjepartslogistikk. Over mennesker fra 134 land besøkte transportmessen de fire dagene den var åpen, en økning på syv prosent fra forrige gang (2009). THOR HEYERDAHLMONUMENTENE AVDUKES Torsdag 6. oktober er det avduking av Thor Heyerdahl monumenter på Revet og Bommestad. Thor Heyerdahl ble født i Larvik i 1914 og var verdenskjent for sine sjøekspedisjoner og engasjement for miljø og fred. Monumentene har kommet til i et samarbeid mellom Prosjekt Heyerdahlbyen, Larvik Havn og Statens vegvesen og utførelsen har et samlet budsjett på over 4 millioner kroner. Outlines II er plassert ytterst på den nye moloen på Revet. Outlines I er oppført langs motorveien ved avkjøringen til Larvik. Monumentene skal forestille henholdsvis Kon-Tikis grunnstruktur (Outlines II) og baugen på Ra (Outlines I). Begge monumenter er utarbeidet av Tor Lindrupsen. Arrangementet i oktober skjer gjennom en stor folkefest. LOGISTIKKMESSEN PÅ GARDERMOEN Også i 2011 deltar Larvik Havn på den viktige Transport og Logistikk-messen på Gardermoen årets begivenhet for alle transport- og samferdelsinteresserte. Over 60 utstillere er representert, mens antall konferansedeltakere er cirka 800 i løpet av de to messedagene 20. og 21. oktober. Larvik Havn er profilert gjennom et felles samarbeid mellom skipsagentene Ths. Arbo Høeg & Co AS og Bugge & Olsen AS. Havner og sjøtransport er en viktig del av programmet på Gardermoen CONTAINERE Når året gjøres opp, viser statistikken at Larvik Havn har hatt en vekst i containertrafikken på 20 prosent i Med TEUs er Larvik Havn landets nest største containerhavn for fjerde året på rad. Gjestehavndrift i 2011 Med lang kystlinje, sandstrender, svaberg og godt klima gir Larvik-distriktet utmerkede muligheter for småbåtliv om sommeren. Antall gjestedøgn i våre gjestehavner falt med 9 prosent i 2011 til i alt overnattinger på grunn av mye dårlig vær. Gjestedøgnene fordelte seg på i Stavern, i Helgeroa og 401 i Nevlunghavn.

13 Mai - Transportmesse i Tyskland (høyre): 9 havner og Kystverket samarbeider om en felles Norgespaviljong på verdens største transportmesse, Transport Logistics 2011 i München. 13 Under: Over mennesker besøkte messen i løpet av de fire utstillingsdagene. Stavern gjestehavn Oktober - Avduking av Thor Heyerdahlmonumentene (venstre): I forbindelse med avdukingen av Heyerdahlmonumentene på Revet og Bommestad 6. oktober ble det holdt en stor folkefest. Bildet viser Outlines II på Revmoloen. Under: Thor Heyerdahl jr. var en av talerne (bildet nedenfor).

14 14 Styrets beretning OPPDRAGET Larvik Havn KF er Larvik kommunes havne- og farvannsfaglige organ, og skal ivareta de offentligrettslige oppgaver som kommunen er tillagt etter havne- og farvannsloven. Havneforetaket skal også drive privatrettslig havnevirksomhet, herunder forvalte, drifte og utvikle havneanleggene under hensyn til behovet for en effektiv og forsvarlig sjøtransport som ledd i kommunens, regionens og landets samlede samferdsel og næringsliv. VIRKSOMHETEN Antall skipsanløp til Larvik Havn falt fra anløp i 2010 til anløp i Ekstremvær i Nordsjøen og Skagerrak er hovedårsak til nedgangen, herunder innstilte fergeavganger og anløp av containerskip. Samlet godsomsetning falt med 5 prosent, og endte på 1,8 millioner tonn. Nedgangen skyldes store svingninger i eksport av skrotstein, i første rekke skjer over Svartebuktterminalen. Containertrafikken økte med 20 prosent til TEUs. Last i containere var totalt tonn, en økning på 14 prosent fra året før. Last på ferge økte med 2 prosent. INVESTERINGER/PROSJEKTER Investeringene i perioden er i hovedsak knyttet til infrastruktur og parkområder på de nyutfylte arealene på Revet, herunder fundamentering av Ra-monumentet på Revmoloen. Videre er det foretatt oppgarderinger på containerkran på Revet. Avvik mot budsjett skyldes at enkelte tiltak fra utviklingsrapporten Detaljplan Revet er forskyvet for utførelse i PERSONAL OG MILJØ Totalt ansatte ved årets slutt er 16, hvorav 2 kvinner. Av styrets 7 medlemmer var 2 kvinner. Det er ikke iverksatt eller planlagt tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Arbeidsmiljøet ved Larvik Havn KF er godt, og det er ikke iverksatt nye tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Sykefraværet har vært på 2,2 prosent. Det har ikke vært skader eller ulykker av betydning. Larvik Havn KFs virksomhet har ikke medført påvirkning av betydning på det ytre miljø. Det har heller ikke vært utslipp av betydning verken fra anleggsvirksomhet eller fra skip. FREMTIDEN Etter omfattende utbygginger og jevn vekst i godstrafikken hevder Larvik Havn seg godt i konkurransen om godset. Utviklingen går mot færre havner for stykkgods. Utviklingen av havnestrukturen langs Skagerrak-kysten vil i noen grad henge sammen med fremtidig godstransportmønster på jernbane. Larvik havn vil derfor posisjonere seg for å bli et intermodalt knutepunkt som også omfatter gods på jernbane. RESULTATER Foretaket hadde i 2011 en omsetning på 48,7 millioner (43,1 mill i 2010). Etter driftskostnader på 35,4 millioner (30,3 mill) er driftsresultatet 12,4 millioner (12,8 mill). Ordinært resultat etter netto finanskostnader er 2,3 millioner (3,4 mill). Årsresultatet ble 2,3 millioner (3,4 mill). Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Larvik Havn KF en god finansiell posisjon. ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER Årsresultatet på foreslås overført til annen (opptjent) egenkapital.

15 15 LARVIK HAVNESTYRE Per Hermann Aune Bente Rolfsen Tove Lisbeth Vasvik Knut Anvik Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle Ingvild Nybø Holth Rune Aalvik Styreleder (Arbeiderpartiet) Nestleder (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) (Fremskrittspartiet) (Høyre) (NHO Vestfold) (ansattes representant)

16 16 Resultatregnskap Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt 0 0 Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finanskostnader Ordinært resultat Ekstraordinær inntekt 0 0 Ekstraordinær kostnad 0 0 Netto ekstraordinære poster 0 0 Årsresultat Som er brukt til/dekket av: Avsatt til/overført fra (-) annen egenkapital Sum disponeringer

17 Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Årsresultat Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

18 18 Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat for regnskapsåret Ordinære avskrivninger Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Forskjell kostnadsført pensjon/utbetalt premie Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 0 Utbetalinger ved kjøp/investering varige driftsmidler Innbetalinger på kortsiktige og langsiktige fordringer Utbetalinger, ekstraordinære kostnader 0 0 Utbetalinger ved andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontantbeholdning Kontantbeholdning Kontantbeholdning

19 Noter 19 NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Direkte vedlikehold av driftsmidler blir løpende kostnadsført under driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmiddelets bokførte verdi og avskrives sammen med dette. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Kundefordringer føres opp i balansen uten avsetning til forventet tap. Eventuelle faktiske tap kostnadsføres direkte. Foretaket har kollektiv (sikret) pensjonsordning. Samlede forpliktelser er vurdert opp mot samlede pensjonsmidler i pensjonsordningen. Ved verdsettelsen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser brukes estimert verdi ved regnskapsavslutningen (aktuarberegning). Årsregnskapet er her presentert uten tilleggsspesifikasjonene til kommunestyret for kommunale foretak som fører regnskap etter regnskapsloven. NOTE 2 - VARIGE DRIFTSMIDLER Tekst Bygg, kaier, tomter Maskiner Båter Biler Utstyr/ inventar Sum Bokført verdi pr herav historisk kost herav akk. avskrivninger Tilgang i året Avgang i året Årets ord. avskrivninger Bokført verdi pr Økonomisk levetid Inntil 50 år Inntil 20 år Inntil 10 år 5 år 3-15 år Avskrivningsplan Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Årlig leiekostnad og leieperiode av ikke balanseførte driftsmidler: Leieperiode (mnd/år) Maskiner (1 kran) /04 til 09/09 Biler (2) & 11/08 til 03/12 Foretaket leaset mobil havnekran til og med mai Kostnadene i 2010 gjelder periodisert sluttoppgjør. NOTE 3 - FORDRINGER Fordringer med forfall senere enn ett år: Lån til båtforeninger Depositum pensjonsavtale Andre langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer

20 Andre fordringer: Kundefordringer Forskuddsbetalte kostnader Sum kortsiktige fordringer NOTE 4 - BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE Bundne bankinnskudd (skattetrekksmidler) Øvrige bankinnskudd Kontantkasse Sum bankinnskudd, kontanter og lignende NOTE 5 - EGENKAPITAL Egenkapital pr Årsresultat Egenkapital pr NOTE 6 - PENSJONSFORPLIKTELSER Larvik Havn KF er med i KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Foretakets forpliktelser omfatter ved årsslutt 16 aktive og 10 pensjonister. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Diskonteringsrente 3,80 % 4,60 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 5,40 % Forventet lønnsvekst 3,50 % 4,00 % Forventet pensjonsregulering 2,48 % 2,97 % Forventet vekst i folketrygdens grunnbeløp (G-regulering) 3,25 % 3,75 % Årets pensjonskostnad fremkommer som følger: Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad Forventet avkastning Administrasjonskostnad/Rentegaranti Arbeidsgiveravgift Resultatført aktuarielt tap (gevinst) Resultatført planendring Årets pensjonskostnad (se note 9)

21 Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført pensjonsforpliktelse: Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) ekskl. aga Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) aga Balanseført netto forpliktelse etter aga pr Avstemming: Netto pensjonsforpliktelse/(midler) pr Resultatført pensjonskostnad inkl. aga og adm.kost Aga innbetalt premie/tilskudd Innbetalt premie/tilskudd inkl. adm Netto pensjonsforpliktelse/(midler) pr NOTE 7 - LÅNEGJELD Gjeld med forfall senere enn 5 år Gjeld med forfall første 5 år Sum langsiktig gjeld All langsiktig gjeld er tatt opp med kommuanal risiko og er ikke sikret ved pant eller lignende sikkerhet i eiendeler o.l. Andel rentesikret gjeld utgjør kr av samlet lånegjeld på kr pr Rentesikringen utløper som følger: Kr (2036), kr (2016) og kr (2017). NOTE 8 - SALGSINNTEKTER Anløpsavgift Kaivederlag Varevederlag Passasjervederlag 0 0 Havnetjenester Utleievirksomhet Båtplasser Andre salgsinntekter Sum salgsinntekter NOTE 9 - LØNNSKOSTNADER Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnad (se note 6) Andre ytelser Sum lønnskostnader

22 Ytelser til daglig leder og styret: 22 Daglig leder Styret Lønn Pensjonsforpliktelse Andre ytelser Sum ytelser Antall ansatte: Foretaket har i regnskapsåret hatt gjennomsnittlig 16 ansatte (16,0 årsverk). Revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2011 utgjør I tillegg kommer honorar for rådgivning med kr NOTE 10 - ANDRE DRIFTSKOSTNADER Energi, vann og brensel vedrørende produksjon Kostnad lokaler Leie av maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad, trykksak o.l Telefon, porto o.l Kostnad transportmidler Kostnad og godtgjørelse for reiser, diett, bil o.l Salgs-, reklame- og representasjonskostnad Kontigent og gave Forsikringspremie, garanti og servicekostnad Annen kostnad Tap o.l Sum andre driftskostnader

23 23

24 LARVIK HAVN - SENTRAL OG VIKTIG Enkel innseiling; rask, kostnadseffektiv og miljøvennlig havn To daglige anløp av ferje mellom Larvik og Hirtshals Ukentlige anløp av containerlinjer på Antwerpen, Bremerhaven, Esbjerg, Hamburg, Immingham, Rotterdam og St. Petersburg Ukentlig stykkgodstrafikk mellom Larvik Havn og norskekysten, Skandinavia og Baltikum Europas mest moderne ferjeterminalanlegg Norges nest største containerhavn (2008 til 2011) Gantrykran (50 tonn) og mobil havnekran (104 tonn) Agenter og lokale rederier NAVN BESØKSADR. TELEFON WEB BUGGE & OLSEN AS (agent) Revet COLOR LINE CARGO Revet NOR LINES AS Kanalgt NORSK STEIN AS STEMA SHIPPING N Svartebukt Havn THS. ARBO HØEG & CO AS (agent) Kanalgt Larvik Havn KF Havnegata 5, PB 246 Sentrum, 3251 Larvik Tel.: , faks , post@larvik.havn.no