Geologi. Fv. 710 Storkruktjønna-Høgseterhaugen - delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan.

Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen 2016-03-01 Geologi Fv. 710 Storkruktjønna-Høgseterhaugen - delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. FV 710 hp 9, meter 1 320-2 450, Bjugn kommune Ressursavdelingen Ud980H-GEOL-R2

Oppdragsrapport Region midt Ressursavdelingen Nr. Ud980H-GEOL-R2 Labsysnr. Geologi Fv. 710 Storkruktjønna-Høgseterhaugen - delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. Berg- og geoteknikkseksjonen Postadr. Telefon Postboks 2525 6404 MOLDE 02030 www.vegvesen.no UTM-sone Euref89 Ø-N 33 245800-7081992 Oppdragsgiver: Plan- og prosjekteringsseksjonen 17 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1627 Bjugn Oppdragsnummer Ud980H Dato: 2016-03-01 Utarbeidet av (navn, sign.) Anders Aal Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Antall vedlegg: 2 Antall tegninger: 11 Kontrollert Helen Feragen Sammendrag Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen er den del av prosjektet fv. 710 Brekstad Krinsvatn, som består av flere delprosjekter. Prosjektet er en del av Fosenpakke 3. På oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen har Berg- og geoteknikkseksjonen gjennomført ingeniørgeologiske undersøkelser og vurderinger for reguleringsplan på strekningen. Skredfare er også vurdert. Denne rapporten omhandler delstrekning vest av parsellen Storkruktjønna Høgseterhaugen, som er en omtrent 1, 1 km lang strekning, av en total lengde på omtrent 2,4 km. Berggrunnen i området er tolket som dioritt/monzonitt. Berget fremstår lite til moderat oppsprukket, langs 4 sprekkesett. Det er registrert tre antatte svakhetssoner i områder med planlagte bergskjæringer, med antatt mektighet maks 10 m. Hele vegstrekningen ligger under marin grense, som er omtrent 125 moh i området. Løsmassene er på kvartærgeologisk kart angitt som marin strandavsetning, torv og myr, tynn hav-/strandavsetning og tynn morene. I dalsøkket mellom Litlkruktjønna og Storkruktjønna er det registrert sensitiv/kvikk leire. Ved sprengning inn mot dalsøkket må vibrasjonskrav for kvikkleire vf=45 mm/s overholdes, og det må gjennomføres vibrasjonsmåling, samt andre tiltak. Det kan også bli aktuelt å sette vibrasjonskrav for bolig/hytte. Maksimal høyde bergskjæringer blir omtrent 20 m. Skjæringer med høyde over 10 m er planlagt med 6 m bred permanent hylle, og 5,1 m bred fanggrøft. Til sikring av bergskjæringene forventes hovedsakelig rensk og bolting, og mulig noe steinsprangnett. Der det er løsmasser på skjæringstoppen må disse anbringes til stabil helning, eller stabiliseres med støttekonstruksjon. Geoteknisk kategori for prosjektet er vurdert til 2. Til byggeplan kan det være aktuelt med noe supplerende geologisk kartlegging, og evt. grunnundersøkelser langs planlagt skjæringstopp. Skredfaren på strekningen vurderes å være godt innenfor akseptkriteriet på 1 skred pr. 50 år. Emneord Ingeniørgeologi, bergskjæring, reguleringsplan

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 BAKGRUNN... 4 1.2 GRUNNUNDERSØKELSER OG GRUNNLAGSMATERIALE... 5 1.2.1 Tidligere undersøkelser... 5 1.2.2 Utførte undersøkelser... 5 1.3 LINJEFØRING OG SKJÆRINGSPROFIL... 5 1.4 GEOTEKNISK KATEGORI... 6 2 GEOLOGI OG GRUNNFORHOLD...6 2.1 TOPOGRAFI OG KVARTÆRGEOLOGI... 6 2.2 BERGRUNNSGEOLOGI... 8 2.2.1 Bergarter... 8 2.2.2 Strukturgeologi og oppsprekking... 9 2.2.3 Svakhetssoner... 12 3 GRUNNVANN...13 4 SKREDFARE...13 5 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING...14 5.1 GEOMETRISK UTFORMING AV BERGSKJÆRINGENE... 14 5.2 BORBARHET, SPRENGBARHET OG BORSLITASJE... 14 5.3 SKREDFAREVURDERING/UTRASNINGSMEKANISMER... 14 5.3.1 Skredfarevurdering stein-, is- og snøskred, jord- og flomskred... 14 5.3.2 Utrasningsmekanismer planlagte bergskjæringer... 15 5.4 SPRENGNING... 15 5.4.1 Sprengningsopplegg... 15 5.4.2 Sprengning i nærføring med kvikkleire... 15 5.4.3 Vibrasjonskrav og vibrasjonsmåling... 15 5.5 BERGSIKRING... 15 5.6 INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN... 16 5.7 KVALITET OG ANVENDELSE AV STEINMATERIALE... 16 6 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA)...17 7 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER...17 8 REFERANSER/EKSISTERENDE INFORMASJON...18 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1. Sprekkerose/polplott, 1 side 2. Forklaringer strøk/fall Stereografisk projeksjon. Målestokk Format Tegninger V01 Oversiktstegning 1:5 000/1:10 000 A1/A3 V02 Ingeniørgeologi, plan og profil 1 320 2 050 1:1 000/1:2 000 A1/A3 V03 Ingeniørgeologi, plan og profil 2050 2 450 1:1 000/1:2 000 A1/A3 V04 Tverrsnitt profil 1 760, 1 780 1:300/1:600 A3/A4 V05 Tverrsnitt profil 1 800, 1 820 1:300/1:600 A3/A4 V06 Tverrsnitt profil 1 840, 1 860 1:300/1:600 A3/A4 V07 Tverrsnitt profil 2 160, 2 180 1:300/1:600 A3/A4 V08 Tverrsnitt profil 2 200, 2 220 1:300/1:600 A3/A4 Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 V09 Tverrsnitt profil 2 240, 2 260 1:300/1:600 A3/A4 V10 Tverrsnitt profil 2 280, 2 300 1:300/1:600 A3/A4 V11 Tverrsnitt profil 2 360, 2 380 1:300/1:600 A3/A4 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN På oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen i Region midt har Berg- og geoteknikkseksjonen utført geologisk kartlegging og ingeniørgeologiske vurderinger av bergskjæringer i forbindelse med planlagt utbedring av fv. 710 Brekstad Krinsvatn. Denne rapporten omhandler parsellen Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, som starter like vest for Storkruktjønna og går frem til Botnåsen i Bjugn kommune, se figur 1 og oversiktstegning V01. Denne rapporten omhandler en omtrent 1,1 km lang strekning lengst vest i planområdet, av en total lengde på omtrent 2,4 km. Trafikkmengde (ÅDT) på strekningen er iht. nasjonal vegdatabank (NVDB) omtrent 1 240 kjøretøy pr. døgn. Denne ingeniørgeologiske rapporten er utarbeidet for reguleringsplanfasen, og beskriver geologiske forhold og ingeniørgeologiske vurderinger, inkludert anslått sikringsbehov, til plannivået. Fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen Fv. 710 Ner Høgsetvatnet Fv. 710 Bjugn fabrikker Fv. 710 Rissa grense Fv. 710 Stuanes - Klakksdalen Figur 1: Oversiktskart. Omtrentlig målestokk 1:225 000. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 1.2 GRUNNUNDERSØKELSER OG GRUNNLAGSMATERIALE De til enhver tid gjeldende plantegninger har vært benyttet som grunnlag i planleggingen. Grunnlagsdata: - Aktsomhetskart snøskred og steinsprang (ref. 1) - Kvartærgeologisk kart i målestokk 1:50 000 (ref. 2) - Berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:250 000 (ref. 3) - Skredregistreringer fra den nasjonsale vegdatabanken (NVDB) 1.2.1 Tidligere undersøkelser Tidligere er det ikke utført ingeniørgeologiske undersøkelser på strekningen. 1.2.2 Utførte undersøkelser Generell informasjon om løsmasser og berggrunn er hentet fra NGUs kart på internett (hhv. ref. 2 og 3). Ortofoto, 3d-modell (ref. 5) og topografisk kart er studert for å få oversikt over overordnede strukturer og svakhetssoner i området. Det er gjennomført ingeniørgeologisk feltkartlegging med kartlegging av bergblotninger, samt oppsprekking i eksisterende bergskjæringer. Det er gjennomført geotekniske undersøkelser i planområdet med blant annet totalsonderinger til antatt berg og prøvetaking, beskrevet i rapport Ud980G-GEOT-R2 (ref. 15). Geofysiske undersøkelser eller kjerneboring er ikke vurdert som nødvendig. Informasjon om skredfare er hentet fra skrednett.no (ref. 1). I tillegg er opplysninger om registrerte skred langs strekningen hentet fra den nasjonale vegdatabanken (NVDB). 1.3 LINJEFØRING OG SKJÆRINGSPROFIL Delstrekning vest starter omtrent 250 m sørvest for Storkruktjønna ved profil 1 320 og stopper like sør for Botnåsen ved profil 2 450, se tegning V01 V03. Oversikt over bergskjæringer og skjæringshøyde er vist i tabell 1. Tverrprofiler for bergskjæringene er vedlagt, tegningene V04-V11. Tabell 1: Oversikt bergskjæringer Fra profil (m) Til profil (m) Lengde (m) Maks høyde (m) Gjennomsnittshøyde 1 740 1 870 130 20 12 2 100 2 380 280 16 9 Total lengde 400 Profil 1 320 1 870 Fra profil 1 320 til ca. 1 420 følger planlagt veglinje eksisterende veg. Fra omtrent profil 1400 skrår veglinjen ut fra eksisterende veg og går på stigning opp mot et høybrekk ved omtrent profil 1 750. Fra omtrent profil 1500 til 1750 er vegen planlagt i løsmasseskjæring. Fra ca. profil 1 750 til 1 870 er vegen planlagt i høy dobbeltsidig bergskjæring. Bergskjæringen blir høyest mot nordvest med maksimal høyde omtrent 20 m, planlagt med helning 10:1 og 6 m bred permanent hylle der skjæringen overstiger 10 m høyde. Mot sørøst er skjæringen planlagt med slakt skjæringsprofil 1:2. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 Profil 1 870 2 090 Fra 1 870 til 2 090 krysser veglinjen et dalsøkk mellom Litlkruktjønna og Storkruktjønna. Vegen ligger på deler av strekningen på fylling, og det er planlagt masseutskiftning pga. stedvis dårlige grunnforhold, se geoteknisk rapport (ref. 15). Profil 2 090 2 450 Fra profil 2090 til 2 450 er vegen planlagt i delvis dobbeltsidig bergskjæring. Skjæringen blir høyest på nordsiden av vegen. Maksimal høyde blir omtrent 16 m. På nordsiden er bergskjæringen planlagt med helning 10:1 og 6 m bred permanent hylle der høyden overstiger 10 m. Mot sør er skjæringen planlagt med slakt skjæringsprofil 1:2. 1.4 GEOTEKNISK KATEGORI Geoteknisk kategori for bergskjæringene er fastsatt iht. krav i N200 (ref. 9) og krav i eurokode 7 (ref. 6 og 7) og er bestemt ut i fra vanskelighetsgrad og konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC). Utbedringen av vegen medfører bygging av høye bergskjæringer, maksimal høyde ca. 20 m i uberørt og slakt terreng. Byggingen av de høye bergskjæringene vurderes å ha middels kompleksitet og vanskelighetsgrad. For reguleringsplanen er ingeniørgeologien på strekningen vurdert i geoteknisk kategori 2, dvs. CC2/RC2. Skjema for valg av geoteknisk kategori er vist på side 2 i rapporten. Prosjekter i geoteknisk kategori 2 er i kontrollklasse «normal», noe som medfører krav til kollegakontroll. 2 GEOLOGI OG GRUNNFORHOLD 2.1 TOPOGRAFI OG KVARTÆRGEOLOGI Terrengformasjonene preges av slake åsrygger som går opp til omtrent 110 moh, se figur 3. Marin grense er omtrent 125 moh. Planområdet ligger under marin grense med vegnivået mellom 49 og 60 moh. I følge kvartærgeologisk kart fra NGU (ref. 2) består løsmassene langs traseen av hav- /strandavsetning med varierende tykkelse, morene og torv/myr, se figur 2. Det er gjennomført geotekniske undersøkelser langs traseen, se tegning V02-03, og geoteknisk rapport UD980G-GEOT- R2 (ref. 15). Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 Pr. 2 000 Pr. 2 450 Pr. 1 500 Pr. 1 320 Figur 2: Kvartærgeologisk kart fra NGU kartlagt i målestokk 1:50 000. Planlagt veglinje omtrentlig inntegnet. Figur 3: Planområdet innenfor gul firkant. (kilde- Norgei3d.no) Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 7 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 Profil 1 320 1 800 Det kvartærgeologiske kartet viser marin strandavsetning, torv/myr, og tynn hav-/strandavsetning, og delvis bart berg. Fra profil 1 320 til 1 800 er det hovedsakelig løsmassedekke langs planlagt veglinje. Omtrent 30 m øst for veglinjen fra profil 1 550 til 1 600 registreres fremstikkende bergrygg/lav bergskjæring langs eksisterende veg. Grunnundersøkelser på strekningen viser løsmassemektigheter 0,7 6,8 m, med størst løsmassemektighet mellom ca. profil 1 650 og 1 750. Profil 1 800 2 450 Det kvartærgeologiske kartet viser bart berg, med stedvis tynt løsmassedekke, tynn morene, tynn hav-/strandavsetning. Fra profil 1 800 til 1 860 er veglinjen planlagt gjennom en markert bergrygg, med antatt tynt løsmassedekke ca. 1 m. Sporadiske bergblotninger er registrert. Fra profil 1 860 til 1 930 viser grunnundersøkelser løsmassemektigheter fra 2,4 9,8 m. Langs bekken ved omtrent profil 1 940 registreres partier med berg i dagen. Videre langs veglinjen fra profil 1 940 2 450 viser grunnundersøkelser løsmassemektigheter fra 0,7 4,5 m i veglinjen. Like sør for veglinjen profil 2 200 til 2 250 registreres enkelte bergblotninger. Fra ca. profil 1 870 til 1 940 og fra ca. profil 2 060 til 2 140 kommer veglinjen i berøring med en kvikkleiresone. Sonen er avgrenset ved grunnundersøkelser, og inntegnet i tegningene V02 og V03. For ytterligere detaljer henvises til geoteknisk rapport (ref. 15). 2.2 BERGRUNNSGEOLOGI 2.2.1 Bergarter I følge berggrunnsgeologisk kart fra NGU (ref. 3) består bergrunnen i området av dioritt/monzonitt, figur 4. Bergarten er hovedsakelig middelskornet og har noe gneisstruktur. Berggrunnen har prekamrisk opprinnelse, men er senere utsatt for deformasjon og metamorfose blant annet i sammenheng med den kaledonske fjellkjedefolding. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 8 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 Glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt Grønnstein og amfibolitt Dioritt/monzonitt Konglomerat/sedimentær breksje Figur 4: Berggrunnsgeologisk kart NGU kartlagt i målestokk 1:250 000. Delstrekning vest innenfor blå firkant. 2.2.2 Strukturgeologi og oppsprekking Studier av topografisk kart og 3d-modell også utenfor planområdet viser tydelig at markerte linamenter/bruddstrukturer hovedsakelig er orientert langs 2 hovedretninger. Bruddstrukturer orientert NV-SØ dominerer i området. Mindre hyppig, men også markert, registreres bruddstrukturer orientert NNØ-SSV, se figur 5. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 9 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 Figur 5: Markerte forkastninger/bruddsoner inntegnet på satellittfoto fra Google earth. Planområdet innenfor gul firkant. Omtrentlig målestokk 1:77 000. Profil 1550 2 450: Sprekkemålinger er i hovedsak utført i eksisterende bergskjæringer, ca. 100 m fra planlagte bergskjæringer. Orientering av sprekker profil 1 550 til 2450 er vist i sprekkerose og polplott vedlegg 1, side 1. Forklaring til sprekkerose og polplott, vedlegg 2. Sprekkesett er illustrert i fotoene 1 og 2. Grunnlaget for sprekkerosen er 116 sprekkemålinger. Sprekkesett 1 Sprekkesett 1 er orientert med varierende strøk med tyngdepunkt omtrent Ø-V (30-115 ) og 0-30 fall mot S. Sprekkene er ofte ru og plane/bølgete/hakkete og noe gjennomsettende til gjennomsettende. Sprekkeavstand er typisk 0,3 > 2 m. Sprekkesett 2 Sprekkesett 2 er orientert med strøk omtrent SV-NØ (50-80, 230-260 ) og 75-90 fall mot SØ, eller 80-90 fall mot NV. Sprekkene er ofte ru og plane, og noe gjennomsettende til gjennomsettende. Sprekkeavstand er typisk 0,5 - > 2 m. Sprekkesett 3 Sprekkesett 3 er orientert med strøk omtrent NV-SØ (130-160, 300-340 ) og 75-90 fall mot både NV og SØ. Sprekkene er ofte ru og plane og noe gjennomsettende til gjennomsettende. Sprekkeavstand er typisk 0,5 - > 2 m. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 10 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 Sprekkesett 4 Sprekkesett 4 er orientert med strøk omtrent N S og 80 90 fall mot både Ø og V. Sprekkene er ofte ru og plane og gjennomsettende. Sprekkeavstand er typisk > 2 m. Sprekkesett 4 (skjæringsflate) Sprekkesett 2 Sprekkesett 3 Sprekkesett 1 Foto 1: 8978 Eksisterende bergskjæring omtrent 100 m øst for profil 1 750. Sprekkesett 2 (skjæringsflate) Sprekkesett 4 Sprekkesett 1 Sprekkesett 3 Foto 2: 8977 Eksisterende bergskjæring omtrent 100 m sør for profil 2 250. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 11 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 2.2.3 Svakhetssoner Markerte svakhetssoner/lineamenter i området er orientert hovedsakelig NV-SØ og NØ-SV, se figur 5, side 10. Orientering av svakhetssoner sammenfaller med sprekkeretninger tolket som sprekkesett. Innenfor planområdet registreres 8 antatte svakhetssoner. Registrerte svakhetssoner i områder med bergskjæringer er benevnt fra A - H. Sonene D, E og H har utgående i områder med planlagt bergskjæring. Antatte svakhetssoner er inntegnet i tegning V02 og V03. Kun svakhetssoner som har utgående i høy bergskjæring kommenteres nærmere. Svakhetssone D profil 1 820 Svakhetssone D fremstår som en 5 m bred forsenkning/opphold i eksisterende bergskjæring og er en antatt svakhetssone, se foto 3. Langs antatt forløp av sonen ses en liten forsenkning i terrenget.sonen forventes å ha utgående i bergskjæring omtrent ved profil 1 820. Sonen er orientert med stor vinkel til bergskjæringen. Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Svakhetssone E profil 1 855 Svakhetssone E fremstår som en omtrent 10 m bred forsenkning/opphold i eksisterende bergskjæring og er en antatt svakhetssone, se foto 3. Sonen er orientert med stor vinkel til planlagt bergskjæring og forventes å ha utgående omtrent ved profil 1 855. Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Svakhetssone H profil 2 150: Svakhetssone H fremstår som en omtrent 5 m bred forsenkning/opphold i eksisterende bergskjæring og er en antatt svakhetssone. Langs antatt forløp av sonen ses en liten forsenkning i terrenget. Sonen er orientert omtrent N-S og har stor vinkel til planlagt bergskjæring. Bergkvalitet er ukjent pga. løsmasseoverdekning. Svakhetssone D Svakhetssone E Foto 3: 9014 Sone D og E. Markerte forsenkninger i eksisterende bergskjæring sørøst for profil 1 800 og 1 855. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 12 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 3 GRUNNVANN Det er under kartlegging ikke registrert problemer knyttet til vann i eksisterende bergskjæringer. Behov for issikring må vurderes under anlegget. Det er ikke registrert grunnvannsbrønner i grunnvannsdatabasen «Granada» (ref. 4) innenfor planområdet. 4 SKREDFARE Planlagt veglinje for ny fv. 710 mellom profil 1 320 2 450 går hovedsakelig utenfor eksisterende veg. Ingen deler av veglinjen på strekningen ligger innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord og flomskred, se figur 6. Det er ikke registrert tegn på tidligere skredhendelser i terrenget eller på eksisterende veg. Profil 2 450 Profil 1 320 Figur 6: Aktsomhetskart steinsprang, snøskred, jord og flomskred fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen dekstrekning 1 (skrednett.no). Veglinje omtrentlig skissert med rød strek. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 13 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 5 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 5.1 GEOMETRISK UTFORMING AV BERGSKJÆRINGENE Skjæringene anbefales generelt utformet med helning 10:1. Grøft er planlagt som fanggrøft iht. figur 225.4 i N200 (ref. 9). Grøfter er planlagt med bredde 5,1 m. Der terrenget er avtagende fra vegen og det ligger til rette for utslaking av bergskjæringen kan dette være en god løsning. Helning ved slakt skjæringsprofil må ikke overstige 1:1,5 (34 ). 5.2 BORBARHET, SPRENGBARHET OG BORSLITASJE Det er ikke gjennomført laboratorieanalyser av borbarhet og sprengbarhet, og innenfor en og samme bergart er det et stort variasjonsområde. Det antas middels - god sprengbarhet for bergmassen og lav - middels borbarhet (ref. 14). Borslitasje og borsynk vil påvirkes av kvartsinnholdet i bergarten. Økende kvartsinnhold gir lavere borsynk og økt borslitasje. 5.3 SKREDFAREVURDERING/UTRASNINGSMEKANISMER 5.3.1 Skredfarevurdering stein-, is- og snøskred, jord- og flomskred Akseptkriterium for skred på veg er definert i NA-rundskriv 2014/08 (ref. 12). Planstrekningen er omtrent 1,1 km lang, og hele planstrekningen utgjør i vurderingen en enhetsstrekning. Risikoaksept for skred på veg er et skred pr. 50 år eller sjeldnere for strekningen. Skredfarevurderingen gjelder skred fra naturlige skråninger, og omfatter skredtypene snø- og sørpeskred, steinskred, jord-og flomskred og isskred. Skredfare for ny veg vurderes å være godt innenfor risikoakseptkriteriet. Figur 7: Risikomatrise for skred på en vegstrekning. Grønn, gul og rødt angir akseptnivåene. (ref. 12). Strekningen havner i konsekvensklasse C, innenfor blått rektangel. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 14 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 5.3.2 Utrasningsmekanismer planlagte bergskjæringer Profil 1 750 1 880 Sprekkesettene 2 og 3, samt 2 og 4 kan der de opptrer samtidig gi kileformede utglidninger. Sprekkesett 4 kan der det faller inn i skjæringen danne overheng med potensiale for utvelting (toppling). Profil 2 150 2 300 Sprekkesett 2 og 3, samt 2 og 4 kan der de opptrer samtidig gi kileformede utglidninger. 5.4 SPRENGNING 5.4.1 Sprengningsopplegg Sprengning av bergskjæringene anbefales gjennomført som kontursprengning angitt i håndbok R761 Prosesskoden (ref. 8). Sprengning med tettere kontur c/c 50 cm, eller sømboring (uladete hull) i konturen kan være aktuelt. 5.4.2 Sprengning i nærføring med kvikkleire I dalsøkket mellom Storkruktjønna og Litjkruktjønna er det registrert områder med sensitiv/kvikk leire. Sprengningsarbeidet på begge sidene av dalsøkket må ta hensyn til grunnforholdene. Dette innebærer blant annet frigraving av salvene ut mot leira under nivå for dypsprengning, samt god styring med salveutslag slik at dynamisk og statisk tilleggslast unngås. For sprengningsarbeidet som utføres fra profil 1 750 2 300 kan det bli behov for vibrasjonsmåling i leira, se kapittel 5.4.3. Det kan være aktuelt å legge føringer salvestørrelser inn mot leira, samt sikring av bergflate mot leira, slik at blokker ikke kan bryte direkte ut i leirmassene, evt. restriksjoner på rekkefølge av arbeidene. 5.4.3 Vibrasjonskrav og vibrasjonsmåling Det er en bygning på strekningen som kan komme innenfor influensområde fra sprengningen mhp vibrasjoner. Avstand fra nærmeste sprengning blir i overkant av 50 m øst for profil 1 550. I dette området blir det svært beskjedne sprengningsarbeider og behov for å sette vibrasjonskrav kan vurderes i byggeplanfasen. Grenseverdi for vibrasjoner og og krav til vibrasjonsmåling ifm. kvikkleireområder er gitt i NS8141-3 (ref. 11). Grenseverdi for å unngå skred i kvikkleire pga. er sprengningsvibrasjoner er satt til Vf = 45 mm/s. Angitt grenseverdi er toppverdi av frekvensveid vertikal svingehastiget, og skal ikke overskrides. Omfang og detaljering av måleopplegg må vurderes av geotekniker i byggeplanfasen. 5.5 BERGSIKRING Kapittelet beskriver sikring av bergskjæringene, og gir et sikringsoverslag på reguleringsplannivå. Sikringsmetoder/-mengder som forventes benyttet for bergskjæringen er vist i tabell 3. Endelig sikringsomfang må vurderes av ingeniørgeolog under anlegget. Det forutsettes at entreprenøren gjennomfører boltesikring i det omfang som er nødvendig slik at uønskede utfall/utrasinger kan forhindres. Rensk av skjæringstopp Arealet minimum 2 m innenfor skjæringstoppen skal renskes for løsmasser. Der terrenget er sidebratt og det ikke er mulig å få til stabil avslutning på løsmassene vil det være aktuelt med Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 15 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 støttekonstruksjon, f. eks betongmur eller tørrmur. Der mektigheten er mindre enn 1 m kan «sognemur» være aktuelt. Rensk av skjæringer i berg Det vil være aktuelt å renske bergskjæringene både maskinelt og med spett, utover forsvarlig driftsrensk. For spettrensk anslås 30 m 2 bergskjæring pr. time for renskelaget. Bolter Det anslås behov for spredt bolting av bergskjæringene. Hovedmengden av boltene vil være fullt innstøpte bolter, hovedsakelig med 3 og 4 m lengde. Boltemengder anslås til ca. 1 bolt pr. 15 m 2 bergflate. Til arbeidssikring kan det benyttes kombinasjonsbolter. Sikring med bånd og nett Steinsprangnett vil være en aktuell sikringsmetode der berget er tett oppsprukket. Isnett kan være aktuelt, ved større mektigheter av is. Omfang og behov må kartlegges under anlegget. Tabell 2: Anslåtte sikringsmengder fv. 710 Storkruktjønna-Høgseterhaugen delstrekning vest Type sikring Enhet Mengde Spettrensk (areal omtrent 3 900 m 2 ) time 130 3 m bolt, diameter 20 mm, fullt innstøpt/kombinasjonsbolt stk 120 4 m bolt, diameter 20 mm, fullt innstøpt/kombinasjonsbolt stk 80 4 m bolt, diameter 25 mm, fullt innstøpt/kombinasjonsbolt stk 40 6 m bolt, diametert 25 mm, fullt innstøpt/kombinasjonsbolt stk 20 Steinsprangnett/isnett m 2 1000 5.6 INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN Ansvarlig ingeniørgeolog for prosjektet må utnevnes før anleggsstart. Ansvarlig ingeniørgeolog må ha minimum 3 års relevant erfaring fra oppfølging av sprengningsarbeider og etablering av høye bergskjæringer. Ansvarlig ingeniørgeolog skal påse at det blir utarbeidet ingeniørgeologisk sluttrapport for bergskjæringen. I tillegg bør byggherren tilknytte seg kontrollingeniør(er) til å følge opp arbeidet. Personer som gjennomfører geologisk kartlegging langs sprengte bergskjæringer og vurdering av permanent bergsikring skal ha følgende kompetanse: - Erfaring med ingeniørgeologisk kartlegging, og beskrivelse av bergmassekvaliteter. - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologiske rapporter utarbeidet i plan-/ prosjekteringsfase. - God kunnskap om innholdet i håndbok N200 kapittel 22 Skråninger og skjæringer i berg. 5.7 KVALITET OG ANVENDELSE AV STEINMATERIALE Det er gjennomført laboratorieundersøkelse av bergmateriale fra eksisterende bergskjæring omtrent km 2,160, ca. 100 m sør for profil 2 250 (ref.13). Prøven er analysert mot gjeldende krav i håndbok N200 (ref. 9) med analysenmetodene Los-Angeles (motstand mot nedknusning) og micro-deval (slitasjemotstand). Analysene gir en Los Angeles verdi på 15 og en micro-deval-verdi på 6, noe som Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 16 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 tilsier at materialet har gode materialtekniske egenskaper og er godt egnet som bære- og forsterkningslag for alle trafikkgrupper. 6 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Arbeid med høye bergskjæringer er risikoutsatt med hensyn på berg- og løsmassestabilitet. Entreprenøren skal for de risikoutsatte arbeidsoperasjonene gjennomføre sikker jobb analyse (SJA), på bakgrunn av byggherrens overordnede risikovurdering i SHA-planen. Følgende spesielle forhold påpekes (listen er ikke utømmende): - Arbeid med høye bergskjæringer i sidebratt terreng er risikofylt. Det må vurderes tiltak for å øke arbeidssikkerheten, i form av f. eks rensk og bolting før sprengningsarbeidet starter opp. - Det forutsettes at nødvendig sikring og rensk utføres under sprengningsarbeidet, slik at sikkerheten ivaretas for arbeidere og trafikanter. - Arbeidet vil hovedsakelig foregå under marin grense. Mellomlagring av løsmasser må kun skje i områder som er klarert blant annet med hensyn på kvikkleire. - I teleløsningsperioder og i perioder med mye nedbør vil midlertidige løsmasseskråninger på skjæringstopp ha dårligere stabilitet og være mer utsatt for erosjon. 7 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Geologisk kartlegging Til byggeplanfasen kan det være aktuelt med noe supplerende geologisk kartlegging i terrenget. Det kan også være behov for noe supplerende grunnundersøkelser/enkle sonderinger for å kartlegge løsmassetykkelse på skjæringstopp fra profil 1 800 til 1 860, og fra profil 2 150 til 2 400. Vibrasjonskrav og sprengning i nærføring med kvikkleire Det må gjennomføres en nærmere geoteknisk vurdering og detaljering av vibrasjonsmålinger ifm. sensitiv/kvikk leire til byggeplanfasen. Det må også vurderes nærmere krav til frigraving av salvefronten ut mot leira og evt. krav rekkefølge på arbeidene, samt restriksjoner på salvestørrelser inn mot leira. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 17 av 18

Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen delstrekning vest, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UD980H-GEOL-R2 8 REFERANSER/EKSISTERENDE INFORMASJON 1. Aktsomhetskart skred på internett, www.skrednett.no, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 2. Løsmassekart på internett, www.ngu.no/losmasse, Norges geologiske undersøkelse (NGU) 3. Berggrunnsgeologiske kart på internett, www.ngu.no/berggrunn, Norges geologiske undersøkelse (NGU) 4. Grunnvannsdatabasen Granada, www.geo.ngu.no/kart/granada, Norges geologiske undersøkelse (NGU) 5. Virtual Globe 3d terrengdata, www.norgei3d.no, Norkart 6. NS-EN 1997-2:2004+NA:2008 (2008), Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering Del 1: Almenne regler, Standard Norge 7. NS-EN 1997-2:2007+NA:2007 (2008), Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver, Standard Norge 8. Håndbok R761 Prosesskoden (2015), Statens vegvesen vegdirektoratet 9. Håndbok N200 Vegbygging (2014), Statens vegvesen vegdirektoratet 10. NS8141-1 (2001), Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk, Norges byggestandardiseringsråd (NBR). 2. utgave juni 2001 11. NS8141-3:2014 (2014), Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 3: Virkning av vibrasjoner fra sprengning på utløsning av skred i kvikkleire, Norsk standard, Standard Norge 12. NA-rundskriv 2014/08: Retningslinjer for risikoaksepkriterier for skred på veg, Statens vegvesen, datert 8. mai 2014. 13. Labsysnr. 4150218 (2015), skjæringer fv. 710 Brekstad Krinsvatn, materialtekniske analyser steinmateriale, Statens vegvesen, datert 14. Sprengningskurs for geologer og kontrollingeniører (2012), Leksjon 3 Bergmekanikk. Neby A., Kristiansen J, Hauknes I. og Bruland A. 15. Ud980G-GEOT-R2_rev1 (2016), Fv. 710 Storkruktjønna-Høgseterhaugen. Geoteknisk rapport delstrekning øst, Statens vegvesen, datert 1. mars 2016. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 18 av 18

Profil 1 750 1 880 Vedlegg 1 Profil 2 150 2 300 Sprekkerose, alle sprekker Polplott, alle sprekker SPREKKEROSE/POLPLOTT Fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen Profil 1600-2450 Geo: Ud980H-GEOL-R2 Vedlegg: 1: Side 1 av 1. Dato/Sign: 14.12.2015 Henrikke M. H. Børsum Statens Vegvesen, Region midt. Ressursavdelingen Berg og geoteknikkseksjonen

VEDLEGG 2: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet.

V04 Tverrsnitt profil 1 760, 1780 Målestokk A3/A4 1:300/1:600

V05 Tverrsnitt profil 1 800, 1 820 Målestokk A3/A4 1:300/1:600

V07: Tverrsnitt profil 2 160, 2 180 Målestokk A3/A4 1:300/1:600

Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Postboks 2525, 6404 MOLDE Tlf: 02030 firmapost-midt@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen