Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005565 Innsendt 05.05.2015 11:26:48 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Stiftelsen Norsk Folkemuseum Institusjonens leder Olav Aaraas Postadresse Postboks 720 Skøyen 0214 OSLO Tlf. til organisasjon 22123700 E post til organisasjon post@norskfolkemuseum.no Prosjektets kontaktperson Audun Kjus Tlf. til kontaktperson 40023558 audun.kjus@norskfolkemuseum.no Nettside http://www.norskfolkemuseum.no Org. Nr 970010815
Opplysninger om prosjektet Prosjekt Søknaden gjelder Tittel på prosjektet Digital utvikling TradArk immateriell kultur i Primus/DigitaltMuseum Sammendrag av prosjektet Prosjektet utvikler en fungerende betaversjon av en tverrinstitusjonell portal for formidling av dokumentasjon av immateriell kultur: TradArk. Det vil innebære utredning av både brukergruppers behov for forståelig og nyttig tilgang til den aktuelle dokumentasjonen, og av de dokumenterende institusjonenes behov for informasjonsflyt i dokumentasjonsarbeidet. Prosjektet er et skritt på veien mot et helhetlig nasjonalt system for forvaltning og formidling av dokumentasjon av immateriell kultur. Mål med prosjektet Kulturhistoriske museer og tradisjonsarkiv tar vare på kunnskap fra folk, om folk, for folk. Dette prosjektet har betydning for det som er samlet og for det som skal samles av personlige vitnesbyrd om det vanlige livets historie ved disse institusjonene og det er ikke lite. Her er det lagret alt fra beretninger om hvordan folk har arbeidet, kledd seg og spist, til historiene de har fortalt hverandre og sangene de har sunget. I Norge er slik dokumentasjon samlet inn fra midten av 1800 tallet til dags dato. Med prosjektet utvikler vi digital infrastruktur for å fortsette med å samle, formidle og utforske dokumentasjon av menneskers praksiser, erfaringer og ferdigheter. Vi ønsker med ett og samme grep å : 1) samle, sikre og gjøre tilgjengelig den dokumentasjonen av immateriell kultur som allerede er etablert ved norske museer og tradisjonsarkiv 2) samle, sikre og gjøre tilgjengelig den nye dokumentasjonen som skapes ved museene og arkivene i fremtidige prosjekter 3) lage en felles interaktiv møteplass for arbeidet med å ta vare på kunnskap i og om immateriell kultur. Med prosjektet vil vi ta et samlende grep om et stort, mangesidig og i stor grad desentralisert dokumentasjonsarbeid. Det må gjøres slik at konkrete behov, både hos de dokumenterende institusjonene og hos ulike brukergrupper, legges til grunn for utviklingsarbeidet. Små og store arkiv skal være med i utviklingsprosessen, og brukertester skal gjøres fortløpende. Det vil ta noen år å komme i land med både portalen (DigitaltMuseum) og arkivet (Primus). I dette første byggetrinnet skal vi samle og utrede interessene til de dokumenterende institusjonene og til brukerne, for å få på plass prinsippene for hvordan informasjonsutvekslingen mellom institusjoner og befolkning skal foregå i fremtiden. Samtidig utvikler vi en brukbar del av den ferdige løsningen. Vi venter derfor med å detaljere og søke støtte til det neste byggetrinnet til erfaringer fra første byggetrinn er innhentet. Portalen skal være demokratisk både gjennom adgangen folk får til å være med på å forme hva fremtiden får med seg fra nåtiden, og ved oversikten og adgangen folk får til dokumentasjonen som er samlet ved institusjonene. Målet er å åpne opp kulturhistorisk dokumentasjon som kilde til forståelse og medbestemmelse. Portalen skal utnytte de nye mulighetene for informasjonsflyt i dokumentasjonsarbeidet som teknologien i dag kan gi oss, og gjøre den samlede rikdommen av dokumentasjon som museer og tradisjonsarkiv forvalter til en virksom ressurs for folk i vår egen tid og i fremtiden. Beskrivelse av prosjektets overføringsverdi Prosjektet vil gi museer og arkiv sterkt forbedrede evner til å bygge varige og aktive dokumentasjonssamarbeid med publikum. Museer og arkiv vil også, i mye større grad enn det som i dag er tilfelle, bli satt i stand til å støtte, hjelpe og gi gode og varige oppbevaringssteder for folk som dokumenterer immateriell kultur uten at de er tilknyttet dokumenterende institusjoner. Prosjektet er inspirert av hvordan DigitaltMuseum fungerer som en tverrinstitusjonell plattform. I prosjektet vil vi se hvor langt vi kan komme i å møte informasjonsbehovene til mange ulike dokumenterende institusjoner i en og samme portal. Det vil blant annet bety å utvikle felles brukervennlige standarder for søk og visning. Et viktig siktemål for prosjektet er å etablere et opplegg for å formidle dokumentasjonsmateriale i sammenhengene der det ble skapt. Det vil være til stor hjelp for folk som ønsker å forstå og dra nytte av dokumentasjonen som er samlet ved museer og arkiv. Dette grepet kan også tjene som et eksempel for arkiv og museer som strever med å finne modeller for forsvarlig formidling av tilsvarende typer med dokumentasjon. Det er et problem i mange av de store prosjektene for digitalisering at de i liten grad får med systematiske opplysninger om sammenhengene dokumentasjonen ble skapt i. Dette er bl.a. en utfordring for
kildeverdien til mye av dokumentasjonen som gjøres tilgjengelig gjennom Europeana. I Europa er det i senere år gjennomført flere store prosjekt for å gjøre innholdet i tradisjonsarkiv tilgjengelig for publikum. De fleste løsningene som er etablert har to felles svakheter: 1) De gir bare tilgang på samlingene til en enkelt institusjon. Det gjør det vanskelig for folk å finne frem til dokumentasjonen, både fordi folk må lete seg frem til de ulike samlingene, og fordi søkefunksjonaliteten er ulik fra samling til samling. 2) Digitaliseringsprosjektene har ikke gått langt nok i å gi publikum enkel og forståelig adgang til innholdet i samlingene. Funksjonaliteten for søk og visning er først og fremst tilpasset forskerbehov. Derfor er det ofte vanskelig for folk å forstå hvordan de skal søke og det kan også være vanskelig for dem å forstå hva de finner. I prosjektet vil vi utvikle løsninger som møter begge disse utfordringene. En nyskapning vi vil prøve ut er å benytte infografikk som søkefiltere. Vi kjenner ikke til at dette har vært gjort før, men hvis det fungerer etter planen vil det ha stor overføringsverdi for andre arkivportaler der man ønsker å forenkle adgangen til innholdet. For eksempel ønsker vi å koble en thesaurus for kulturelle praksiser og ferdigheter (immateriell kultur) til et «fenomentre» på portalens forside (se vedlagt prinsippskisse). Fenomentreet skal kunne brukes som søkefilter. Thesaurusen gjøres tilgjengelig gjennom KulturNav og vil gi grunnlag for koblinger til andre kunnskapsressurser, for eksempel til det norske inventaret for immateriell kulturarv. Ved en videreutvikling av funksjonaliteten i Min side i DigitaltMuseum vil vi også kunne gi folk direkte råderett over personlige beretninger, fotografier og lyd/filmopptak de har gitt til fellesskapet gjennom museer og arkiv. Dette vil være i tråd med intensjoner både i åndsverksloven og i personopplysningsloven, og på linje med den demokratiske utviklingen på arkivfeltet for øvrig. Teknologiske nyvinninger vil i nær fremtid kunne forandre hvordan museer jobber med dokumentasjon. Det vil i økende grad bli mulig å jobbe med dokumentasjon direkte fra arkivet. Ved American Folklife Center har de i år lansert to nyheter som peker i en slik retning: en portal for feltarbeid som gjør at etnologer kan jobbe direkte fra arkivet med prosjektene sine og en applikasjon for dokumentasjon som lar publikum sende muntlige personlige beretninger rett inn i arkivet. Ved Nordiska Museet er de i ferd med å utvikle en applikasjon for å sende ut spørrelister og ta i mot personlige beretninger, som kobles direkte til arkivet. KulturITs nye konserveringsmodul er tenkt med applikasjoner der konservator/håndverker i felten kan dokumentere tiltak de utfører direkte i arkivet. Vårt prosjekt vil bety en videreutvikling av løsninger i konserveringsmodulen som gir anledning til å jobbe direkte fra arkivet med felt og innsamlingsapplikasjoner. Interessen blant museene for å delta i TradArk prosjektet viser at mange tror en slik satsning på aktive og inkluderende arkiv har fremtiden for seg. TradArk vil for eksempel bli en naturlig plattform for fremtidige nasjonale minneinnsamlinger, og en attraktiv arkivplattform for dokumentasjonsbaserte prosjekt ved universiteter og høyskoler. Ved de norske folkemusikkarkivene er det satt i gang et arbeid for å få utredet en mulig fremtidig modul for dokumentasjon av folkemusikk i Primus. Vi er i nær dialog med dette prosjektet. Vi har en felles forståelse av at vi behandler det samme problemet med to utfyllende tilnærminger. En Primusmodul for folkemusikk vil trenge en portal tilpasset formidling av innholdet i disse samlingene. En portal for dokumentasjon av immateriell kultur vil trenge en løsning for oppbevaring av dataene som skal formidles gjennom portalen. Vi ser for oss at en løsning i Primus for folkemusikken i neste omgang vil kunne utvides til å bli en løsning for dokumentasjon av en hvilken som helst praksis eller ferdighet. Vi er også kjent med arbeidet for å utvikle en modul for levende samlinger i Primus, der man står overfor mange tilsvarende utfordringer i systemet man ønsker å etablere. Ved utfyllende arbeid og utveksling av resultater vil disse prosjektene kunne hjelpe hverandre frem. Prosjektbeskrivelse Museene har rike samlinger med dokumentasjon av immateriell kultur og mange museer har omfattende virksomheter der ny dokumentasjon skapes. Å være i stand til å dokumentere immateriell kultur og til å ta vare på og formidle dokumentasjonen må være en av funksjonene til museene opp mot å realisere målene i UNESCOs 2003 konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Disse behovene er foreløpig ikke dekket i noen av de nasjonale satsningene på digitalisering, noe som også ble påpekt i Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4, 11.6.3). En av utfordringene på dette feltet er at arkivene med denne typen dokumentasjon de såkalte tradisjonsarkivene befinner seg i flere sektorer. Noen er frittstående arkiv, andre er lokalisert ved museer, bibliotek eller universiteter. Det må være sterkt ønskelig å etablere et felles tverrinstitusjonelt elektronisk tradisjonsarkiv slik at denne formen for dokumentasjon vil være bevart og til å finne igjen i fremtiden. Forslaget vi her lanserer og som dette prosjektet vil være et skritt i retning av å realisere: en modul for dokumentasjon av immateriell kultur i Primus med tilhørende portaler for formidling av dokumentasjonsmaterialet i DigitaltMuseum, er forberedt ved diskusjoner, seminarer og utredninger i sektoren og det er en bred allianse av dokumenterende kulturinstitusjoner som stiller seg bak søknaden. For Norsk Folkemuseums del begynte denne prosessen med en utredning av hvordan vi vil kunne gi ulike brukergrupper tilgang på
dokumentasjon og bruke den samme kontaktflaten til å samle ny dokumentasjon. Dette har ledet videre til studier av hvordan et flerinstitusjonelt, publikumsvennlig tradisjonsarkiv burde fortone seg for brukerne. To forprosjekt med bruk av interaksjonsdesigner og tjenestedesigner er gjennomført i samarbeid med andre museer og arkiv. Det andre forprosjektet ble delvis finansiert med midler fra Kulturrådets utlysning i 2012 for prosjekt og utviklingstiltak for museer. I tillegg ble det brukt betydelige midler fra Norsk Folkemuseum. Prinsippskisser fra forprosjekt to, som viser en tenkt felles portal (TradArk) med søkefunksjoner og en prosjektside med arkivskuff, følger med som vedlegg til søknaden, og er grunnlaget vi nå ønsker å bygge videre på. Det vi søker støtte til nå er å utvikle en portal for immateriell kultur ved å bryne prinsipptegningene Norsk Folkemuseum har utviklet mot behovene for informasjonshåndtering i dokumentasjonsarbeidet til noen ulike utvalgte museer og tradisjonsarkiv som ønsker å delta i dette utviklingsarbeidet. Arbeidsplanen følger såkalt agil utviklingsprosess der vi etablerer fungerende delprodukter på vei mot en større ferdig helhet. Prosjektet vi søker finansiering til vil resultere i en fungerende betaversjon av en portal for immateriell kultur, som i neste omgang skal kunne inkorporeres i DigitaltMuseum. Vi har etablert en dialog med Opplandsarkivet som på vegne av nettverket av norske folkemusikkarkiv, parallelt med vår søknad, ber om støtte til å utrede en mulig Primusmodul for dokumentasjon av folkemusikk. Vi tror det kan vise seg at vi jobber mot samme mål fra to ulike utgangspunkt. For den neste søknadsrunden kan det bli aktuelt å føre disse to løpene sammen, og sende en felles søknad om støtte til å utvikle en Primusmodul for immateriell kultur med basis både i folkemusikkarkivenes utredning, en oversikt over tidligere registreringspraksiser ved de ulike institusjonene og behovene som viser seg i utviklingen av en portal for dokumentasjon av immateriell kultur. Hva skal utforskes og utvikles? Med utgangspunkt i prinsippskissene fra forprosjektet skal vi finne ut i hvilken grad og på hvilke måter prinsippene i dem kan være nyttige for andre dokumenterende institusjoner. Vi skal jobbe videre med designet for portalen så den blir fleksibelt nok til å tjene et stort spekter av behov og samtidig er brukervennlig og inkluderende for publikum. Dette skal vi gjøre gjennom en utvikling av følgende tre flater: Felles forside med enkel og gjennomtenkt funksjonalitet for søk Prosjektsider for et spenn av ulike prosjekter Min side funksjonalitet for å 1) administrere personlige tekster, fotografier, lyd /filmopptak personen har delt med fellesskapet gjennom en dokumenterende institusjon. 2) lagre søk/trefflister 3) be om tilgang til materiale som er beskyttet med avtale om ikkespredning og etisk bruk. Prosjektsidene er et bærende element i systemet vi skisserer. Det skal være mulig å slå av "prosjektsøk" og søke direkte etter filer. Tanken er likevel at dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig i sammenhengen der den ble skapt. Et slikt opplegg har omfattende konsekvenser. Det gjør det mulig å lage et system som er fleksibelt nok til å kunne brukes på alle former for dokumentasjon. Samtidig gjøres søk enkelt og intuitivt, og dokumentasjonen man gir tilgang til kan presenteres på måter som gjør det mulig for folk å forstå den. Prosjektsidene vil også gi anledning til å vise til publikasjoner og ulike sammenhenger der materialet er brukt, og det kan vises videre til liknende prosjekter og andre kunnskapskilder som behandler tilsvarende tema. Det er et viktig metodisk og kildekritisk poeng at vi skal ta vare på situasjonen for dokumentasjonen, og formidle den sammen med opptegnelser om og opptak av kulturelle praksiser. Dette gjelder like mye for den eldre innsamlingen; her skal vi også gi innblikk i de konkrete sammenhengene det ble samlet i. Dokumentasjon av immateriell kultur skjer nødvendigvis gjennom situerte blikk på utøvelsen: slik så praksisen ut på et bestemt sted, til en bestemt tid, for bestemte tilskuere. Ved å ta hensyn til dette øker vi kildeverdien til dokumentasjonen, og vi motvirker samtidig tendenser til ensrettende og i urimelig grad forenklende forståelser av de kulturelle praksisene. Ved Norsk Folkemuseum ønsker vi i fremtiden å bruke TradArk som en plattform for prosjektarbeidet, ved at utforsking som finner sted av praksiser og utøvelse, følges av prosjektsider i TradArk. Prosjektsidene vil for ettertiden bli stående som innblikk i hvordan de aktuelle tradisjonene fortonet seg for oss. Når dokumentasjonsarbeidet skjer fra et arkiv der det er etablert nasjonale standarder for registrering, søk og visning, vil konsekvensen være at det innsamlede materialet ikke havner i et bortgjemt delarkiv. Det vil være sikret og tilgjengelig for ettertiden, uten at den som utfører dokumentasjonen må gjøre et stort etterarbeid, som det ofte er vanskelig å finne tid og ressurser til. Den prosjektbaserte løsningen vil også gjøre det mulig for de dokumenterende institusjonene å la eksterne opprette og gjennomføre prosjekt i systemet mens institusjonen fremdeles har et etisk og juridisk redaktøransvar for hva folk får publisere. En videreutvikling av portalen vil kunne introdusere følgende funksjoner: Applikasjon for utsending av spørrelister/oppgaver og mottak av respons (f.eks. basert på prosjektet Minnen.se til Nordiska Museet). Feltarbeidsportal fra Min side (f.eks. basert på feltportalen til American Folklife Center) Applikasjon for feltarbeid (f.eks. basert på konserveringsapplikasjon for konserveringsmodulen). Funksjonalitet for brukervennlig visning fra komplekse trefflister, med tekst, foto og lyd/film opptak.
Funksjonalitet for bearbeiding/forskning i store og komplekse bunker med dokumentasjonsmateriale. Gjennomføring Prosjektet har følgende milepeler Ca. 15. 17. oktober 2015: Arbeidsmøte med hele prosjektgruppa der prinsippene i de etablerte prinsippskissene gjennomgås og vi analyserer potensialet og begrensningene i det foreslåtte grunndesignet for de ulike dokumenterende institusjonene. November desember 2015: Kulturfaglig prosjektleder og interaksjonsdesigner på rundreise til institusjonene for å studere dokumentasjonspraksiser og utrede konkrete behov. Leder frem til oppdaterte prinsippskisser for felles forside med søkefunksjoner, et spekter av prosjektsider og Min side. Testing av designet med brukerundersøkelser. Januar mai: Utvikling av fungerende betaversjon av forside, prosjektsider og Min side. 15. 17. april: Arbeidsmøte for hele prosjektgruppa med utprøvinger av portalen og påfølgende justeringer. 5. mai 2016: neste søknadsrunde. Prosjektbudsjett Prosjekt Startdato / Sluttdato 01.10.2015 13.05.2016 Søknadssum kulturrådet for hele prosjektperioden Budsjettramme for prosjektperioden 1008000 2200000 Budsjett for første år UTGIFTER Hva Beskrivelse Sum Personalkostnader (lønn/overhead) Kulturfaglig prosjektledelse 7 månedsverk inkl. ov kr 409 000,00 NEG 3 månedsverk kr 220 000,00 Samarbeidsmuseum 2 uker hver, i alt 10 uker kr 183 000,00 Varer/utstyr kr 0,00 Tjenester kjøpt av andre KulturIT utvikling kr 950 000,00 KulturIT teknisk prosjektledelse kr 65 000,00 Brukertesting prototype kr 80 000,00 Interaksjonsdesigner 4 ukesverk kr 160 000,00 Andre utgifter (spesifiser) To arbeidsmøter inkl. reise og timer kr 50 000,00 Besøk ved enkeltinstitusjoner kr 70 000,00 Uforutsette kostnader kr 13 000,00 Totale utgifter kr 2 200 000,00 INNTEKTER Beskrivelse Tilskudd bekreftet Sum Søknadssum Norsk kulturråd kr 1 008 000,00 Kulturfaglig prosjektledelse Ja kr 409 000,00 NEG 3 månedsverk Ja kr 220 000,00 Samarbeidsmuseum 10 ukesverk Ja kr 183 000,00 Gave Norsk Folkemuseums venneforening Ja kr 100 000,00 Norsk Folkemuseums budsjett Ja kr 150 000,00 NEG egne midler Ja kr 60 000,00 Søkt støtte Norges museumsforbund Nei kr 70 000,00 Totale inntekter kr 2 200 000,00 Kommentar til budsjett neste år Budsjettet er lagt opp slik at brukertesting blir gjort av ekstern bedrift. Dersom behov er dette noe vi etter råd og opplæring kan gjøre selv, men det blir ikke like grundig eller bra. Da øker det også interne lønnskostnader i prosjektet. Likevel er det bedre enn at prosjektet blir avvist. Det er også mulig å ha kortere arbeidsmøter. Vi har her lagt opp til to todagerssamlinger siden mange er tilreisende, for slik å nytte tiden på best mulig måte. Kostnadene til arbeidsmøtene er gjort lavest mulig gjennom å holde dem i Oslo i egne lokaler. Hotell og overnatting for fire tilreisende er beregnet til kr 36200. Servering av lunsj til 10 personer i 2x2 dager er beregnet til 10000. Resten er tenkt uforutsette utgifter, feks dyrere
reiser, i tillegg til pausemat og lignende. Midler fra Norges museumsforbund vil bli brukt til besøk ved enkeltinstitusjoner for å få nærmere innblikk i de ulike institusjonenes spesielle situasjoner og behov. Budsjett for andre år UTGIFTER Hva Beskrivelse Sum Personalkostnader (lønn/overhead) Prosjekt år 1 kr 2,00 Varer/utstyr kr 0,00 Tjenester kjøpt av andre kr 0,00 Andre utgifter (spesifiser) kr 0,00 Totale utgifter kr 2,00 INNTEKTER Beskrivelse Tilskudd bekreftet Sum Søknadssum Norsk kulturråd kr 1,00 Egen Ja kr 1,00 Totale inntekter kr 2,00 Kommentar til budsjett neste år Prosjektet går over 8,5 måneder. Vi har satt opp hele budsjettet i budsjett for første år fordi vi mente dette ga best oversikt. Framdriftsplan Framdriftsplan for hele prosjektperioden Startdato / Sluttdato 01.10.2015 13.05.2016 Fyll ut aktivitetsplan for prosjektet under Tittel Fra dato / Til dato Arbeidsseminar 14.10.2015 16.10.2015 Rundreise til institusjonene 02.11.2015 22.12.2015 Produksjon og brukertest av oppdaterte skisser 02.11.2015 31.12.2015 Utvikling og brukertest (3 sprinter) 04.01.2016 13.05.2016 Arbeidsseminar 20.04.2016 22.04.2016 Andre opplysninger Utviklingsarbeidet legges opp med klare delmål og brukertesting underveis.
Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere Har du en samarbeidspartner Samarbeidspartner 1 KulturIT ANS Postadresse Maihaugveien 1 2609 LILLEHAMMER Lewi Nordby Tlf. til kontaktperson 95835900 lewi.nordby@kulturit.no KulturIT utvikler løsningen på oppdrag fra Norsk Folkemuseum Samarbeidspartner 2 Postadresse Hardanger og Voss Museum Hardenger Folkemuseum 5778 UTNE Heidi Richardson Tlf. til kontaktperson 41260697 heidi.richardson@hvm.museum.no formgivning av portalen. Samarbeidspartner 3 Varanger Museum Postadresse Hvistendalsgt. 31 9800 VADSØ Kaisa Maliniemi Tlf. til kontaktperson 45214744 kaisa.maliniemi@varangermuseum.no formgivning av portalen. Samarbeidspartner 4
Nordiska Museet Postadresse Djurgårdsvägen 6 16 1150 Stockholm 1150 OSLO Sven Rentzhog Tlf. til kontaktperson 51954544 sven.renzhog@nordiskamuseet.se formgivning av portalen. Tlf. +46 (8)0 51954544 Samarbeidspartner 5 Opplandsarkivet Postadresse Postboks 13 2858 KAPP Silje Fylkesnes Tlf. til kontaktperson 97131142 silje.fylkesnes@mjosmuseet.no formgivning av portalen. Samarbeidspartner 6 Postadresse Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo Postboks 1010, Blinderen 0315 OSLO Line Esborg Tlf. til kontaktperson 22854919 line.esborg@ikos.uio.no formgivning av portalen.
Vedlegg Vedlegg Stoette_fra_Seksjon_for_immateriell_kulturarv_i_Norges_museumsforbund.docx Skisser_fra_forprosjekt.pdf