HØRINGSNOTAT internasjonal rapportering -endring i skatteforvaltningsforskriften

Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Ane Emilie Jacobsen 21.04.2017 Telefon Deres referanse Vår referanse 2014/557759 HØRINGSNOTAT internasjonal rapportering -endring i skatteforvaltningsforskriften Postadresse Besøksadresse Sentralbord Postboks 9200 Grønland Se www.skatteetaten.no 800 80 000 0134 Oslo Org. nr: : 996250318 Telefaks For elektronisk henvendelse se www.skatteetaten.no 22 17 08 60

2015/ Side 2 av 45 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 4 1.1 Innledning... 4 2 Forslag til endringer i opplysningsplikten... 4 2.1 Gjeldende rett... 4 2.2 Skattedirektoratets vurderinger og forslag... 5 2.2.1 2.2.2 2.2.3 Opplysningsplikt om e-penger... 5 Presisering av opplysningsplikten om skade-og livsforsikringer... 6 Opplysningsplikt om norske reelle rettighetshavere... 6 2.2.4 Opphevelse av bestemmelsene om opplysningsplikt om betalinger til ikke-deltakende finansielle instusjoner som definert i FATCA... 6 2.2.5 Fristen for å gi skattepliktig kopi av opplysningene foreslås endret til 15. februar... 7 3 Forslag til endringer i undersøkelsesplikten... 7 3.1 Gjeldende rett... 7 3.2 Skattedirektoratets vurderinger og forslag... 7 3.2.1 3.2.2 3.2.3 3.2.4 Krav til oppbevaring av dokumentasjon... 7 Endringer i definisjonen av investeringsenheter... 8 Endringer i reglenes anvendelse på internasjonale organisjoner... 8 Forslag til enkelte endringer i fritakene fra opplysningsplikten - FATCA... 9 3.2.5 Unntakene for enheter hjemmehørende i utlandet som det ikke skal gis CRS/FATCAopplysninger om... 10 3.2.6 Endringer i unntakene fra plikten til å undersøke hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt 11 3.2.7 Egenerklæring fra kontohaver som er enheter... 11 3.2.8 Plikten til å undersøke hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt mv. omfatter elektroniske penger i samme utstrekning som opplysningsplikten... 14 3.2.9 3.2.10 3.2.11 Forslag til endringer i definisjonen av nærstående... 14 Oppfølging av utbetalinger på livsforsikringer... 14 Oppretting av hvilke opplysninger det skal søkes i ved undersøkelse av hvor eksisterende

2015/ Side 3 av 45 kontohavere som er fysiske personer er skattemessig bosatt... 15 3.2.12 Endring av definisjonen av finansiell konto... 15 4 Forslag til forenklinger og endringer i begrepsbruk... 16 4.1 Gjeldende rett... 16 4.2 Skattedirektoratets vurderinger og forslag... 16 4.2.1 Enhetlig begrepsbruk - Enhet/selskap mv.... 16 4.2.2 Forslag til definisjon av finansielle produkter... 16 4.2.3 Presisering av at den "ikke uvesentlige årlige omsetningen" et etablert verdipapirmarked må ha er USD 1 mrd.... 17 4.2.4 Bestemmelsen om "spesifiserte forsikringsselskaper" foreslås omskrevet... 17 4.2.5 Presisering av at fristen for oppfølging av endringer og nye opplysninger er 90 dager/ut året 18 4.2.6 Presisering av at opplysningspliktige må gjøre en rimelighetsvurdering av egenerklæringer innhentet fra kontohaver som er en enhet.... 18 4.2.7 Presiseringer i unntaket fra plikten til å innhente egenerklæring ved etablering av nye kontoforhold for eksisterende kontohaver... 18 4.2.8 Begrepet "stat eller jurisdiksjon" foreslås benyttet konsekvent... 19 4.2.9 Begrepet "alminnelig skattepliktig" foreslås erstattet med "skattemessig bosatt/hjemmehørende eller amerikansk statsborger"... 19 5 Økonomiske og administrative konsekvenser... 19 6 Merknader til de enkelte bestemmelsene... 20

2015/ Side 4 av 45 1 Innledning og sammendrag 1.1 Innledning Skattedirektoratet foreslår endringer i reglene i forskrift 23. november 2016 nr. 1360 til skatteforvaltningsloven (skatteforvaltningsforskriften). Forslaget har sin bakgrunn i at Norge 29. oktober 2014 signerte en multilateral avtale om å implementere OECDs nye internasjonale standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet, kjent som Common Reporting Standard (CRS). Norge iverksatte denne avtalen 1. januar 2016. CRS bygger i stor utstrekning på de avtalene om gjennomføring av FATCA som USA har inngått med andre land. Norge signerte en slik avtale om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA 15. april 2013. Norske myndigheter har valgt å integrere reglene som gjennomfører CRS og FATCA i reglene om de nasjonale rapporteringspliktene. CRS stiller minstekrav til innholdet i nasjonale regler, og Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes er i ferd med å gjennomføre en "likemannsvurdering" (Peer Review) av regelverket som implementerer CRS i nasjonale regler. Endringene i forskriften er hovedsaklig gjort for å reparere avvik som har kommet frem i den forbindelse. I tillegg er det gjort enkelte presiseringer og forbedringer. Overgangsregler som ikke lenger er relevante er fjernet. Skattedirektoratet har i tillegg sett noen behov for oppretting og forenkling. Endringene i skatteforvaltningsforskriften som foreslås i dette høringsnotatet forutsetter ikke endringer i skatteforvaltningsloven. 2 Forslag til endringer i opplysningsplikten 2.1 Gjeldende rett Tredjeparters opplysningsplikt om finansielle forhold og forsikringer er samlet i skatteforvaltningsloven 7-3 med utfyllende bestemmelser i skatteforvaltningsforskriften 7-3. Opplysningspliktene omfatter både opplysninger som forhåndsutfylles på skattemeldingen, og opplysninger som skal sendes til utenlandske skattemyndigheter etter internasjonale avtaler. For å sikre at forpliktelsene i de internasjonale avtalene overholdes, er det inntatt bestemmelser som gjennomfører OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet, kjent som "the Common Reporting Standard", samt Norges avtale med USA om automatisk utveksling av opplysninger og gjennomføring av regelverket "Foreign Account Tax Compliance Act" (FATCA). Opplysningsplikten om finansielle forhold og forsikringer er samlet i skatteforvaltningsforskriften 7-3-3 til 7-3-5. Opplysningsplikten omfatter blant annet innskudd/utlån, verdipapirer og forsikringer. Det skal blant annet gis opplysninger om kontonummer, saldo/verdi, renter, utbytter, gevinst/tap og forsikringsutbetalinger.

2015/ Side 5 av 45 2.2 Skattedirektoratets vurderinger og forslag 2.2.1 Opplysningsplikt om e-penger Elektroniske penger (e-penger) er en elektronisk lagret pengeverdi representert ved en fordring på utstederen, som er utstedt etter mottak av midler for å utføre betalingstransaksjoner, og som er anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen, jf. finansforetaksloven 2-4 annet ledd. Det er kun banker, kredittforetak, e-pengeforetak og finansieringsforetak som kan utstede e- penger. E-penger regnes ikke som «innskudd» i henhold til reglene om hvem som kan ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Videre har e-pengeforetak ikke adgang til å svare renter av elektroniske penger, jf. finansforetaksloven 13-19. Samfunnet er i ferd med å digitaliseres, og det gjelder ikke minst på betalingsområdet hvor det er en utvikling fra kontant til elektronisk omsetning. Risiko som vi idag forbinder med kontanter, vil i økende grad erstattes med risiko tilknyttet e-penger. De store aktørene tilbyr gjerne en rekke tjenester i tilknytning til lagring av e-penger, noe som gjør mulighetene mange. Forhåndsbetalte kort og kort tilknyttet e-lommeboken gjør midlene lett tilgjengelig for eier. Samtidig er det enkelt å flytte e-penger over landegrenser, enten i forbindelse med betaling for varer eller tjenester, eller for å skjule midler i utlandet. Denne utviklingen medfører også at andre enn typiske betalingsformidlere, vil kunne tilby betalingstjenester ved utstedelse av e-penger, for eksempel telefonselskaper som tilbyr e-penger i tilknytning til bruk av mobiltelefon. Formue i e-penger er skattepliktig. Opplysningsplikten om finansielle forhold og forsikringer omfatter blant annet innskuddskonti og lånekonti, jf. skatteforvaltningsloven 7-3 annet ledd bokstav a). Det er lagt til grunn at «innskudd» i e-penger vil kunne omfattes av opplysningsplikten etter ligningsloven 5-3, jf. Prop. 1 LS (2015-16) s.187. Opplysningspliktene i ligningsloven 5-3 er videreført i skatteforvaltningsloven 7-3 fra 1. januar 2017. Utstedelse av elektroniske penger er underlagt reglene om kundekontroll og løpende oppfølging i hvitvaskingsloven. Plikten til å foreta kundekontroll ved etablering av kundeforhold gjelder imidlertid ikke ved utstedelse av elektroniske penger som ikke overstiger bestemte beløpsgrenser, jf. hvitvaskingsforskriften 10 nr. 5. Den samme begrensningen er foreslått gjeldende for opplysningsplikt om e-penger. Det er lagt til grunn at e-penger omfattes av Common Reporting Standard (CRS) og FATCAavtalen mellom Norge og USA. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-3 annet ledd bokstav c og 7-3-4 syvende ledd.

2015/ Side 6 av 45 2.2.2 Presisering av opplysningsplikten om skade-og livsforsikringer Bestemmelsene om tredjeparters opplysningsplikt om finansiell informasjon var i samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt spredt til bestemmelsene 5-3, 5-4, 5-5 og 5-9. Da samleforskriften ble endret ved forskrift 18. desember 2015 nr. 1779 ble disse bestemmelsene samlet i én felles bestemmelse, 5-3-21. Det var i de tidligere forskriftsbestemmelsene presisert hvilke skade- og livsforsikringer det skulle gis opplysninger om, jf. samleforskriften 5-5-10, 5-5-30 og 5-5-31. Da opplysningspliktene om finansielle forhold og forsikringer ble samlet ble ikke presiseringen av forsikringsselskapers plikt til å gi opplysninger om skadeforsikringer og livsforsikringer videreført, i motsetning til for eksempel presiseringene om boligsparing for ungdom (BSU). Det har ikke vært noen endring i opplysningsplikten da gjeldende praksis er videreført. Bestemmelsen i samleforskriften 7-3-21 om hvilke opplysninger som skal gis er videreført i forskrift til skatteforvaltningsloven 7-3-4. Vi foreslår at 7-3-4 endres slik at forsikringsselskapers opplysningsplikt fremgår tydeligere av forskriften i tråd med ordlyden i den opphevede forskriften og som fortsatt er praksis. Endringen vil derfor ikke innebære noen realitetsendring i gjeldende rett. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-4 åttende og niende ledd. 2.2.3 Opplysningsplikt om norske reelle rettighetshavere Da samleforskrift om tredjeparters opplysningplikt ble endret ved forskrift 18. desember 2015 nr. 1779 ble det innført en plikt til å registrere opplysninger om reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt i Norge. Rapporteringsplikten gjelder fra og med inntektsåret 2018. Bestemmelsen har ved en feil falt ut da samleforskriften ble innlemmet i skatteforvaltningsforskriften. Feilen foreslås rettet opp. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-10. 2.2.4 Opphevelse av bestemmelsene om opplysningsplikt om betalinger til ikkedeltakende finansielle instusjoner som definert i FATCA Opplysningspliktige er i gjeldene forskrift pålagt å gi opplysninger om bestemte utbetalinger de foretar til ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA, jf. FATCA-avtalen mellom Norge og USA art. 4 punkt 1 bokstav b. Denne bestemmelsen i FATCA-avtalen er gjennomført i skatteforvaltningsforskriften kapittel K. Plikten gjelder imidlertid bare for utbetalinger som ble foretatt i inntektsårene 2015 og 2016. Skattedirektoratet foreslår derfor nå å oppheve kapittel K. Definisjonen av ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA, jf. skatteforvaltningsforskriften 7-3-2 bokstav i, foreslås opprettholdt. Norske opplysningpliktige skal fortsatt gi informasjon til foregående ledd i en betalingskjede dersom en betaling skal

2015/ Side 7 av 45 videreformidles til en ikke-deltakende finansiell institusjon, jf. skatteforvaltningsforskriften kapittel J. Skattedirektoratet viser til forslaget hvor kapittel K er foreslått opphevet. 2.2.5 Fristen for å gi skattepliktig kopi av opplysningene foreslås endret til 15. februar Tredjeparter med opplysningsplikt til skatteetaten skal gi skattepliktig kopi av opplysninger som er innrapportert. Denne plikten er lovfestet i skattebetalingsforskriften 3-7-12. I gjeldende rett er fristen for å informere skattepliktig om at vedkommende er innrapportert som skattemessig bosatt i et annet land, satt til 1. februar året etter skattleggingsperioden. Siste frist for å rapportere tilsvarende opplysninger til skatteetaten er 10. februar. Skattedirektoratet foreslår å endre fristen for å gi skattepliktig kopi til 15. februar. Denne fristen foreslås å gjelde for alle opplysninger som med hjemmel i skatteforvaltningsforskriften kapittel 7 skal gis skattepliktig. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-12-1. 3 Forslag til endringer i undersøkelsesplikten 3.1 Gjeldende rett Skatteforvaltningsforskriften kapittel C til I inneholder regler som pålegger opplysningspliktige å identifisere konti med kontohavere/reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt/hjemmehørende i utlandet, amerikanske statsborgere, og ikke-deltakende finansielle institusjoner. Opplysningspliktige skal før etablering av kontoforhold innhente egenerklæring fra kontohaver som blant annet viser hvor kontohaver er skattemessig bosatt/hjemmehørende, med mindre den opplysningspliktige allerede sitter på tilstrekkelig dokumentasjon. For kontoforhold etablert før 1. januar 2016 stilles det krav om at opplysningspliktige foretar disse undersøkelsene på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger og eventuelt innhenter egenerklæring fra kontohaver/reell rettighetshaver. Disse undersøkelsene skal være ferdigstilt innen 31. desember 2017. Det er også krav til at opplysningspliktige følger opp endringer i kontohavers/reell rettighetshavers skattemessige bosted mv. 3.2 Skattedirektoratets vurderinger og forslag 3.2.1 Krav til oppbevaring av dokumentasjon Skatteforvaltningsforskriften 7-3-13 stiller krav til å oppbevare dokumentasjon om hvordan en konto er gjennomgått i fem år fra utløpet av det året kontoen ble rapportert. De internasjonale avtalene stiller krav til regler om oppbevaring av dokumentasjon, og det følger av kommentarene til CRS del IX nr. 7 at:

2015/ Side 8 av 45 Subparagraph A(2) requires a jurisdiction to have rules in place requiring Reporting Financial Institutions to keep records of the steps undertaken and any evidence relied upon for the performance of the due diligence procedures set out in the CRS. Such records should be available for a sufficiently long period of time and in any event for a period of not less than 5 years after the end of the period within which the Reporting Financial Institution must report the information required to be reported under the Common Reporting Standard. Det stilles både innholdsmessige krav til dokumentasjonen, og til at dokumentasjonen oppbevares i fem år etter utløpet av året hvor den opplysningspliktige skal gi opplysningene til skattemyndighetene ("rapporteringsåret"). Standarden forutsetter dermed at det skal oppbevares dokumentasjon i form av egenerklæring mv. i tilknytning til et kontoforhold i hele den perioden kontoforholdet eksisterer, og i fem år etter utløpet av siste året kontoforholdet ble rapportert (eller skulle vært rapport) til skattemyndighetene når kontoforholdet er avsluttet. Gjeldende bestemmelse i skatteforvaltningsforskriften 7-3-13 oppstiller derfor en for kort lagringsfrist. Skattedirektoratet foreslår å utvide oppbevaringsfristen til å gjelde i minst fem år fra utløpet av det siste rapporteringsåret etter et avsluttet kontoforholdet. Når det foreligger ny dokumentasjon slik at tidligere dokumentasjon ikke lenger er gjeldende, foreslås det at den tidligere dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år fra utløpet av det siste rapporteringsåret dokumentasjonen er relevant for. Kravene til oppbevaring av dokumentasjon er nærmere omtalt i rettledningen kap. 7. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-13. 3.2.2 Endringer i definisjonen av investeringsenheter Etter skatteforvaltningsforskriften 7-3-6 første ledd bokstav d første punkt defineres investeringsenheter som enheter med mer enn 50 prosent av sin bruttoinntekt de tre siste regnskapsår fra en eller flere aktiviteter eller operasjoner opplistet i punkter under. Etter CRS er imidlertid kravet til størrelsen på inntekten 50 prosent eller mer og dermed strengere enn gjeldende bestemmelse i skatteforvaltningsforskriften. For at Norge skal være i samsvar med standarden må definisjonen av investeringsenhet endres. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-6. 3.2.3 Endringer i reglenes anvendelse på internasjonale organisjoner I henhold til CRS og FATCA kan internasjonale organisasjoner som oppfyller visse kriterer unntas fra rapporteringsplikten. Kriteriene fremgår av FATCA- avtalen vedlegg II I C (med erklæring om gjensidig forståelse) og CRS del VIII B.3 med kommentarer.

2015/ Side 9 av 45 I FATCA-avtalen er fritaket for internasjonale organisasjoner avgrenset til internasjonale organisasjoner som er mellomstatlige og overnasjonale organisasjoner omfattet av lov av 19. juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier. Etter CRS gjelder fritaket internasjonale organisasjoner som primært består av stater, med avtale om hovedkvarter el. der organisasjonen er etablert, og som ikke har inntekter som kommer privatpersoner til gode. Avgrensningen av hvilke internasjonale organisasjoner som er fritatt/unntatt er harmonisert i gjeldende forskrift. Det innebærer at det er gitt ett fritak som gjelder samtlige plikter som gjennomfører CRS og FATCA for internasjonale organisasjoner. Fritaket er definert i skatteforvaltningsforskriften 7-3-2 bokstav g, og kontoforhold tilhørende slike organisasjoner skal ikke CRS/FATCA-rapporteres. Denne definisjonen er imidlertid ikke korrekt å benytte på internasjonale organisasjoner som har hovedkontor i utlandet og som etablerer kontoforhold i Norge. Disse kontoforholdene skal ikke innrapporteres etter reglene som gjennomfører CRS og FATCA, uavhengig av om de er omfattet av lov av 19. juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier. Vi foreslår på denne bakgrunn å oppheve definisjonen av internasjonale organisasjoner i skatteforvaltningsforskriften 7-3-2 bokstav g. Innholdet i 7-3-2 bokstav g foreslås tatt inn i 7-3- 7 om fritak fra opplysningspliktene. Fritaket for kontoforhold tilhørende internasjonale organisasjoner hjemmehørende i utlandet foreslås endret til mellomstatlige og overstatlige organisasjoner slik at dette samsvarer med reglene i CRS og FATCA. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-7 første ledd bokstav c og 7-3-21 annet ledd bokstav d. 3.2.4 Forslag til enkelte endringer i fritakene fra opplysningsplikten - FATCA Skatteforvaltningsforskriften har unntak for fritatte finansielle institusjoner og fritatte konti i samsvar med CRS og FATCA, jf. 7-3-7 og 7-3-9. Fritakene som er inntatt på bakgrunn av FATCA-avtalen med USA er noe videre enn de fritakene som er inntatt på bakgrunn av CRS, og fremgår av annet ledd. Fritakene i FATCA-avtalen er inntatt i avtalens vedlegg II. Fritakene omfatter blant annet den norske stat mv. Norges Bank med heleide datterselskaper internasjonale organisasjoner De tilsvarende fritakene som det er lagt opp til at statene og jurisdiksjonene kan innta i nasjonal lovgivning ved gjennomføring av CRS, er noe snevrere. For det første gjelder ikke fritakene sentralbankers datterselskaper, og for det andre kan ikke fritaket gjelde når de nevnte enhetene driver forretningsvirksomhet som oppfyller kriteriene for å regnes som finansiell institusjon. Dette følger av CRS del VIII, B.1 bokstav a).

2015/ Side 10 av 45 De noe videre fritakene som følger av FATCA-avtalen mellom Norge og USA gjenspeiles ikke i skatteforvaltningsforskriften 7-3-7 annet ledd. Skattedirektoratet foreslår at fritakene utvides slik at bestemmelsene samsvarer med FATCA-avtalen vedlegg II. Videre fremgår det av FATCA-avtalen artikkel 1 punkt 1 bokstav s) nr. 1 at opplysningsplikten for investeringsenheter ikke gjelder gjelds- og egenkapitalinteresser i investeringsenheter som regelmessig omsettes i et etablert verdipapirmarked. Skattedirektoratet har lagt til grunn at dette fritaket er relevant for verdipapirfond og alternative investeringsfond og har av hensyn til en klar regel begrenset ordlyden til bare å omfatte innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond. Bakgrunnen for fritaket er at det er forutsatt at innskuddene blir holdt på en konto hos et verdipapirforetak eller annen megler som vil være opplysningspliktig. Fritaket for innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond i skatteforvaltningsforskriften er generelt utformet. Dette er ikke i tråd med bestemmelsen i FATCA-avtalen, og Skattedirektoratet foreslår å begrense fritakene til bare å gjelde henholdsvis verdipapirfond og alternative investeringsfond. Av hensyn til å gi bestemmelsen en enkel utforming foreslås det å splitte verdipapirfond og alternative investeringsfond på to ulike bokstaver. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-7 annet ledd bokstav g og h og 7-3-9 annet ledd bokstav a og b. 3.2.5 Unntakene for enheter hjemmehørende i utlandet som det ikke skal gis CRS/FATCA-opplysninger om Det fremgår av 7-3-21 annet ledd bokstav b at det ikke skal gis CRS/FATCA-opplysninger om kontoforholdene til kontohaver som er offentlig enhet, internasjonal organisasjon eller sentralbank som er hjemmehørende i utlandet. Unntakene gjennomfører de unntakene det er lagt opp til i de internasjonale avtalene. I FATCA-avtalen fremgår dette av at rapporteringsplikten bare omfatter "spesifiserte amerikanske personer". Spesifiserte amerikanske personer er definert i artikkel 1 punkt 1 bokstav g i avtalen. Disse unntakene fremgår av forskriften 7-3-21 annet ledd bokstav c. For CRS er det åpnet for tilsvarende unntak i definisjonen av "Reportable Person" i CRS del VIII, D.2. I tillegg til unntaket for internasjonale organisasjoner som nevnt foran, gjør FATCA-avtalen og CRS unntak fra rapporteringsplikten for kontoforhold som tilhører/forvaltes av finansielle institusjoner. Unntaket i CRS omfatter samtlige finansielle institusjoner, mens det i FATCA-avtalen er gjort spesifikke unntak for blant annet amerikanske banker. Ved en inkurie er unntaket for finansielle institusjoner ikke inntatt i forskriften, men kun omtalt i rettledningen. Det er ikke mulig å harmonisere unntakene for finansielle institusjoner slik de fremgår av FATCA-avtalen og CRS, og Skattedirektoratet foreslår derfor å legge til en ny bokstav som unntar finansielle institusjoner som definert i 7-3-6 og som er hjemmehørende utenfor USA fra rapportering av CRS-opplysninger. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-21 annet ledd bokstav b til e.

2015/ Side 11 av 45 3.2.6 Endringer i unntakene fra plikten til å undersøke hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt Etter gjeldende regler skal opplysningspliktige undersøke hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt og om de er amerikanske statsborgere. Det er gjort unntak fra undersøkelsespliktene når kontohaver tilfredsstiller bestemte kritierier. Dette gjelder blant annet kontohavere som hovedsakelig har inntekter fra omsetning av varer og tjenester, og som ikke har stor andel av eiendeler som genererer renter, utbytter, leieinntekter og andre passive inntekter. Skattedirektoratet foreslår enkelte endringer i bestemmelsenes utforming, i tillegg til enkelte materielle endringer i reglenes innhold. Ett av unntakene fra plikten til å undersøke hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt, er når kontohaver er en allmennyttig organisasjon som oppfyller visse kriterier, se 7-3-22 tredje ledd nr. 8. Unntaket har sin bakgrunn i CRS del VIII, D.9.h og FATCA-avtalen vedlegg I VI B.4 i. Det fremgår av både CRS og FATCA-avtalen at det er et vilkår at "[i]t has no shareholders or members who have a proprietary or beneficial interest in its income or assets". Dette vilkåret fremgår ikke av 7-3-22 tredje ledd nr. 8, og bestemmelsen er ikke utformet helt i tråd med ordlyden i de internasjonale avtalene. Skattedirektoratet foreslår derfor endringer i bestemmelsen. Videre skal det gis CRS-opplysninger om reelle rettighetshavere i enheter som oppfyller kriteriene i 7-3-6 første ledd bokstav d og som er hjemmehørende i jurisdiksjoner som ikke har tiltrådt CRSavtalen forsåvidt gjelder Norge. Enkelte jurisdiksjoner som har erklært at de vil tiltre CRS vil ikke slutte seg til den multilaterale kompetente myndighetsavtalen av 29. oktober 2014 om automatisk utveksling av opplysninger om finansielle konti, men inngår i stedet tilsvarende avtaler bilateralt. Bestemmelsen i skatteforvaltningsforskriften 7-3-22 annet ledd bokstav a omfatter ikke jurisdiksjoner som inngår slike bilaterale avtaler med Norge, slik at det etter forskriftens ordlyd skal gis CRS-opplysninger om slike reelle rettighetshavere. Skattedirektoratet har imidlertid tatt med de aktuelle jurisdiksjonene ved opplisting i rettledningen slik at det i praksis ikke har hatt betydning. Vi foreslår at ordlyden endres, slik at det gjøres unntak for enheter som oppfyller kriteriene i 7-3-6 første ledd bokstav d og som er hjemmehørende i jurisdiksjoner som har en avtale med Norge om å utveksle opplysninger om finansielle konti i tråd med OECDs Common Reporting Standard. At kontohaver har status som ikke-deltakende finansiell institusjon har betydning for trekk av amerikansk kildeskatt, og ikke direkte betydning for å undersøke hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatte/amerikansk statsborgere. Bestemmelsen foreslås derfor inntatt som et nytt tredje ledd i 7-3-21. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-21, 7-3-22, 7-3-23, 7-3-26 og 7-3-27. 3.2.7 Egenerklæring fra kontohaver som er enheter Skattedirektoratet har fått en del henvendelser fra kunder om utfylling av egenerklæringer de har

2015/ Side 12 av 45 mottatt på bakgrunn av CRS og FATCA når kontohaver er en enhet. De som har tatt kontakt synes skjemaene er vanskelige å forstå og fylle ut. Skattedirektoratet har derfor vurdert om det er mulig å forenkle skjemaene, opp mot de forskriftskravene som er stilt til egenerklæringer. Det fremgår av 7-3-21 til 7-3-27 i hvilke tilfeller egenerklæring skal innhentes fra kontohaver/reell rettighetshaver (eller fullmektig) når kontohaver er en enhet. De formelle kravene til egenerklæring fra enheter og reell rettighetshaver er listet opp i henholdsvis 7-3-32 og 7-3-31. Ved etablering og oppfølging av nye kontoforhold for enheter skal det alltid innhentes egenerklæring om hvor kontohaver er skattemessig hjemmehørende og eventuelt utenlandsk identifikasjonsnummer. I tillegg er det, om ikke andre tilgjengelige opplysninger er tilstrekkelige, påkrevet å innhente egenerklæring som viser om kontohaver er omfattet av ett av unntakene slik at det ikke skal gis CRS/FATCAopplysninger om kontoforholdet om kontohaver er ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA hvor reell rettighetshaver er skattemessig bosatt eller om reell rettighetshaver er amerikansk statsborger om kontohaver er omfattet av et av unntakene slik at det ikke skal gis CRS/FATCAopplysninger om reell rettighetshavers indirekte kontoforhold Reglene om når det ikke skal gis CRS/FATCA-opplysninger om enheter og om reelle rettighetshavere er kompliserte, og de internasjonale avtalene benytter mange vanskelige særbegreper og avgrensninger. Forskjeller mellom OECDs standard (CRS), amerikansk intern lovgivning og de avtalene USA inngår med andre stater eller jurisdiksjoner bidrar til ytterligere kompeksitet. OECD og USA har publisert skjemaer som kan benyttes til å innhente egenerklæringer eller som utgangspunkt når opplysningspliktige utformer egne egenerklæringsskjemaer. De norske reglene stiller krav til at de påkrevde opplysningene innhentes, men angir ingen utforming. Skattedirektoratet er av den oppfatning at den enkelte opplysningspliktig selv er nærmest til å avgjøre hvordan skjemaene skal utformes, og om de skal samordnes med andre skjemaer. Reglene er derfor utformet slik at de bare stiller krav til hvilke opplysninger som skal innhentes fra kontohaver/reell rettighetshaver. Dette har særlig sammenheng med at ulike opplysningspliktige har ulike kundegrupper, og ulike interne prosesser for å følge opp kundeforhold. Skattedirektoratet bemerker, på generelt grunnlag, at de egenerklæringsskjemaene vi har vurdert kan forenkles i betydelig grad for et stort antall kunder. Vi vil samtidig bemerke at utfordringen ved en forenkling/reduksjon av opplysningene som kundenes bes fylle ut i egenerklæring også forutsetter at de opplysningspliktige i større grad aktivt følger opp relevante opplysninger de besitter om kundeforholdet. For Skattedirektoratet er det derfor vanskelig å gi konkret veiledning om forenkling av tekstinnholdet i skjemaene som benyttes. Det er en rekke unntak fra hvilke enheter det er påkrevet å undersøke hvor de reelle

2015/ Side 13 av 45 rettighetshaverne er skattemessig bosatt og om de er amerikanske statsborgere. Eksempler på mulig forenkling: Er kontohaver finansiell institusjon fordi vilkårene i 7-3-6 første ledd bokstav d) nr. 2 er oppfylt, skal det gis opplysninger om reelle rettighetshavere dersom kontohaver ikke er hjemmehørende i Norge eller i en jurisdiksjon som har en avtale med Norge om å utveksle opplysninger om finansielle konti i tråd med OECDs Common Reporting Standard. Det kan her være et alternativ for opplysningspliktige å etablere rutiner for å følge opp de enhetene som er aktuelle, i stedet for at alle kontohavere bes fylle ut om enheten er hjemmehørende i et CRS-land og oppfyller vilkårene i 7-3-6. Ved etablering av kontoforhold vil det innebære at det rutinemessig må følges opp når kontohaver er (skattemessig) hjemmehørende i en stat eller jurisdiksjonsom ikke har tiltrådt CRS, enten ved at det sendes ut egenerklæring til alle slike enheter eller etter en vurdering av om at det er ikke er åpenbart at enheten ikke oppfyller vilkårene i 7-3-6. Utgjør enhetens renter, utbytter og andre passive inntekter mindre enn 50 prosent av bruttoinntektene, og passive kapitalplasseringer utgjør mindre enn 50 prosent av aktivaene, skal det ikke gis opplysninger om reelle rettighetshavere. Det innebærer at blant annet enheter som selger varer eller tjenester, vil være unntatt med mindre de har en betydelig andel finansiell formue. Opplysningspliktige kan derfor innrette rutinene sine slik at de gjør en vurdering av enhetens virksomhet, og eventuelt innhenter egenerklæring ved tvil. For enkelte enheter som både selger varer/tjenester og som har betydelig finansiell formue kan det være utfordrende å avgjøre om grensene på 50 prosent er overskredet. For enheten kan det da være enklere å gi opplysninger om reelle rettighetshaveres skattemessige bosted i stedet for å gjøre en inngående vurdering, særlig der samtlige reelle rettighetshavere bare er skattemessig bosatt i Norge og ikke er amerikanske statsborgere. Som påpekt over må den enkelte opplysningspliktige selv vurdere om det er mest hensiktsmessig å innhente opplysningene fra samtlige kunder, eller følge tettere opp en mindre gruppe kunder etter at egenerklæringen er innhentet i første omgang. Vi antar at hvilke kunder den opplysningspliktige retter seg mot, intern segmentering av kundene og type tjenester som tilbys vil være relevant i en slik vurdering. Ved etablering av nye kontoforhold må kontohaver avgi egenerklæring før kontoforholdet etableres. Gjeldende forskrift 7-3-24 gir en plikt til umiddelbart å avslutte kontoforholdet om egenerklæring ikke kan innhentes ved opprettelse. Skattedirektoratet foreslår å utvide og presisere fristen slik at det løper en frist på 90 dager før plikten til å avslutte kontoforholdet inntrer om ikke kontohaver har gitt alle nødvendige og korrekte opplysninger. Opplysningspliktige kan unnlate å innehente ny egenerklæringer fra eksisterende kontohavere som etablerer kontoforhold, jf. 7-3-28. Skattedirektoratet legger til grunn at det er tilstrekkelig at opplysningspliktige innhenter egenerklæring som inneholder opplysningene i 7-3-32 fra kontohaver før etablering av kontoforholdet, men at samtlige opplysninger må være innhentet innen 90 dager. For å klargjøre at det er tilstrekkelig forslår vi å oppheve 7-3-32 første ledd bokstav e.

2015/ Side 14 av 45 Det vises til forslaget 7-3-24 og 7-3-32 første ledd. 3.2.8 Plikten til å undersøke hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt mv. omfatter elektroniske penger i samme utstrekning som opplysningsplikten Som beskrevet i avsnitt 2.2.1 foran, foreslår Skattedirektoratet å innføre opplysningsplikt om elektroniske penger. Konti med elektroniske penger blir dermed også omfattet av definisjonen av finansielle konti som må undersøkes for å fastslå hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt m.v. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-8 første ledd bokstav a og 7-3-9 første ledd bokstav h. 3.2.9 Forslag til endringer i definisjonen av nærstående I forskriften 7-3-2 bokstav f defineres begrepet "nærstående enhet". Slik begrepet er definert idag, er en enhet en nærstående enhet til en annen enhet dersom en av enhetene kontrollerer den andre enheten, eller enhetene er under felles kontroll. En enhet anses å være under kontroll når direkte eller indirekte eierskap overstiger 50 prosent av en enhets stemmer eller verdi. Dette er den samme definisjonen som følger av FATCA-avtalen mellom Norge og USA. I den tilsvarende definisjonen av nærstående enheter i CRS anses en enhet å være under kontroll når direkte eller indirekte eierskap overstiger 50 prosent av en enhets stemmer og verdi, jf. CRS del VIII, E.4. Definisjonen i CRS avviker således fra FATCA avtalen. Bestemmelsen i skatteforvaltningsforskriften 7-3-2 bokstav f er dermed ikke sammenfallende med ordlyden i CRS. Det fremgår av OECDs håndbok for implementering av CRS s. 94 at da CRS standarden ble utviklet ble det inntatt en definisjon ulik den som fulgte av FATCA-avtalene, men som er sammenfallende med definisjonen i amerikansk intern lovgivning. Norge kan ved implementeringen av de ulike regelverkene velge å definere begrepet "nærstående enhet" slik det følger av amerikansk intern rett eller slik det følger av FATCA-avtalen mellom Norge og USA, jf. FATCA-avtalen art. 4 punkt 7. Skattedirektoratet foreslår å endre 7-3-2 bokstav f slik at definisjonen av nærstående blir i samsvar med både CRS og amerikansk lovgivning, dvs. at "eller" erstattes med "og". Endringen er begrunnet i behovet for å være i tråd med CRS regelverket og i en enhetlig regel både for CRS og FATCA. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-2 bokstav f. 3.2.10 Oppfølging av utbetalinger på livsforsikringer

2015/ Side 15 av 45 Det følger av CRS del VII, B at opplysningspliktige kan legge til grunn at fysiske personer som mottar en utbetaling fra en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi eller en individuell livrente knyttet til et dødsfall ikke er skattemessig bosatt i utlandet eller er amerikansk statsborger, med mindre det foreligger indisier som nevnt i CRS del III, B om den begunstigede. Foreligger det opplysninger som nevnt i CRS del III, B, skal kontoen behandles som rapporteringspliktig. Bestemmelsen gjelder ikke utbetalinger til forsikringstaker eller andre som er benevnt som eier i forsikringsavtalen. En slik bestemmelse i CRS er ikke inntatt i skatteforvaltningsforskriften 7-3. Skattedirektoratet foreslår på denne bakgrunn at det inntas en bestemmelse i tråd med det ovenstående i skatteforvaltningsforskriften 7-3-30 nytt femte ledd. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-30 femte ledd. 3.2.11 Oppretting av hvilke opplysninger det skal søkes i ved undersøkelse av hvor eksisterende kontohavere som er fysiske personer er skattemessig bosatt Ett av indisiene på at kontohaver som er fysisk person er skattemessig bosatt i utlandet, er om det er en fast instruks om overføring av midler knyttet til kontoen. For at dette skal anses som et indisium må instruksen gjelde overføring fra en konto som ikke er en innskuddskonto til en utenlandsk konto. Dette følger av CRS III B 2. d). I gjeldende forskrift er vilkåret om innskuddskonto ved en feil kommet på gal plass. Det samme indisiet er gjelder gjennomgang av konto for å fastslå om kontohaver er skattemessig bosatt i USA eller er amerikansk statsborger, men her gjelder indisiet også om overføringen er knyttet til en innskuddskonto, se FATCA vedlegg 1, II B, 1 e). I gjeldende forskrift er det ved en feil lagt inn vilkår om en innskuddskonto. Et annet indisium for at en kontohaver er skattemessig bosatt i USA eller er amerikansk statsborger er en "utvedtydig angivelse av amerikansk fødested" FATCA ref vedlegg 1, II B, 1 b). Ved en feil ble ikke dette indisiet inkludert i opplistingen i gjeldende forskrift. Feilene foreslås rettet opp. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-18 annet ledd bokstav a nr 4, annet ledd b nr 4 og annet ledd bokstav b nr 2. 3.2.12 Endring av definisjonen av finansiell konto Definisjonen av hva som er finansielle konti, dvs. hvilke konti som den opplysningspliktige har plikt til å gjennomgå, er plassert i forskriften 7-3-8. Finansielle konti er gruppert i fem kategorier som til en viss grad korresponderer med kategoriene i definisjonen av finansielle institusjoner i 7-3-6. I 7-3-8 c) nevnes hvilke konti investeringsenheter som faller inn under 7-3-6 første ledd bokstav d har plikt til å gjennomgå. Det vises her bare til innskudd og interesser i investeringsenheter som nevnt i 7-3-6 første ledd bokstav d nr 2, og rettledningen gir en uttømmende beskrivelse av hvilke

2015/ Side 16 av 45 typer enheter som omfattes. CRS definerer dette anderledes. I kapittel VIII C 1 bokstav a defineres en "financial account" som enhver egenkapital- eller gjelds-interesse i investeringsenheter, og deretter gjøres visse unntak. Da definisjonen i CRS ikke er uttømmende, har den potensielt et større nedslagsfelt enn definisjonen i gjeldende forskrift. Skattedirektoratet foreslår å "snu" definisjonen av en finansiell konto holdt av en investeringsenhet slik at den blir i tråd med CRS. Den gjøres dermed i utgangspunktet mer generell og omfatter egenkapital- og gjeldsinteresser i alle typer investeringsenheter, men unntar deretter en del av de enhetene som faller inn under investeringsenheter som nevnt i 7-3-6 første ledd bokstav d nr 1. Etter Skattedirektoratets oppfatning innebærer forslaget ingen realitetsendring. 4 Forslag til forenklinger og endringer i begrepsbruk 4.1 Gjeldende rett Skatteforvaltningsloven, CRS, FATCA-avtalen, hvitvaskingsloven, finansforetaksloven og annen lovgivning på finansområdet benytter ulike begreper og avgrensninger. Forskjeller i begrepsbruken mellom de ulike regelverkene gjør reglene vanskeligere å forstå, og kan føre til misforståelser. Det er derfor generelt ønskelig å begrense bruken av særbegreper, men det er i prakis ofte vanskelig fordi de ulike begrepene gjenspeiler innholdsmessige forskjeller. 4.2 Skattedirektoratets vurderinger og forslag 4.2.1 Enhetlig begrepsbruk - Enhet/selskap mv. I gjeldende forskrift og rettledning brukes begrepene enhet og selskap mv. synonymt. I de fleste tilfeller vil en enhet være et selskap, men begrepet enhet favner videre. Skattedirektoratet foreslår derfor gjennomgående å endre selskap til enhet. Både forskrift og rettledning vil da være i tråd med CRS og FATCA som bruker begrepet entity. 4.2.2 Forslag til definisjon av finansielle produkter Begrepet "financial asset" er relevant for å avgrense kretsen av opplysningspliktige, og for å avgrense opplysningsplikten om "finansielle konti". Skatteforvaltningsforskriften 7-3-6 bokstav d avgrenser kretsen av opplysningspliktige. Definisjonen av investeringsenhet i FATCA-avtalen avviker fra definisjonen i CRS. Definisjonen av investeringsenhet i de amerikanske skatteforskriftene er imidlertid i tråd med definisjonen i CRS, og avtalen åpner for at Norge benytter denne definisjonen ved gjennomføring i norske rett, jf. FATCAavtalen artikkel 4 punkt 7. Definisjonen av "forvaringskonto" er i CRS definert som en konto (annet enn forsikringsavtale eller livrentekontrakt) som holder en eller flere "Financial Assets" til fordel for en annen person, jf. CRS del VIII, C 3. Definisjonen av "forvaringskonto" i FATCA-avtalen har en kasuistisk opplisting av

2015/ Side 17 av 45 ulike finansielle produkter. Ved gjennomføring av FATCA-avtalen i ligningsloven og samleforskriften ble avgrensningen definert som "finansielle instrumenter og andre finansielle produkter". Valget av dette begrepet varfor å tydeliggjøre at det stort sett dekker "finansielle instrumenter" som definert i verdipapirlovgivningen, men at det har et noe videre nedslagsfelt. Begrepet er definert i skatteforvaltningsforskriften 7-3-3 annet ledd siste punktum. I bestemmelsen avgrenser begrepet opplysningsplikten for finansielle instrumenter og andre finansielle produkter som er egnet for investeringsformål. Definisjonen dekker ikke direkte "finansielle instrumenter og andre finansielle produkter" i skatteforvaltningsforskriften 7-3-6 bokstav d. Skattedirektoratet foreslår på denne bakgrunnen at definisjonen flyttes til definisjonsbestemmelsen i 7-3-2. Videre foreslås bestemmelsen omformulert, slik at definisjonen bygger på definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven 2-2. Bestemmelsen utvides for å være sammenfallende med CRS slik at også omsettelige andeler i deltakerlignende selskap mv., forsikringsavtaler, livrenter mv., og direkte eierinteresser i aktiva inkludert i disse, omfattes. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-2 bokstav g. 4.2.3 Presisering av at den "ikke uvesentlige årlige omsetningen" et etablert verdipapirmarked må ha er USD 1 mrd. Plikten til å identifisere kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i USA, og amerikanske statsborgere, og ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA, gjelder ikke innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond som regelmessig omsettes i et etablert verdipapirmarked, jf 7-3-9 annet ledd bokstav a. Skattedirektoratet har fått flere spørsmål om hva et etablert verdipapirmarked er. Vi foreslår derfor å ta inn i forskriften det vilkåret som er presisert i kommentarene til CRS Section VIII, nemlig at omsetningen på verdipapirmarkedet må overstige en milliard USD i hvert av de tre foregående kalenderårene før vurderingen gjøres. Har verdipapirmarkedet flere lister hvor aksjer kan oppføres og omsettes separat, skal hver liste anses som et eget verdipapirmarked. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-2 bokstav h. 4.2.4 Bestemmelsen om "spesifiserte forsikringsselskaper" foreslås omskrevet Spesifiserte forsikringsselskaper er definert i FATCA-avtalen artikkel 1 punkt 1 bokstav k og CRS del VIII A.8. Disse definisjonene vil omfatte en videre krets ut over forsikringsselskaper, dette fremgår av kommentarene til CRS, se del VIII A.27. Det mest sentrale er at bestemmelsen også omfatter pensjonskasser og andre pensjonsfond. At "forsikringsselskap" skal forstås annerledes enn "forsikringsforetak" i finansforetaksloven gjør bestemmelsen vanskelig å forstå og fortolke, og det er nødvendig å undersøke forarbeider og rettledninger som omtaler bestemmelsen. Ved iverksettelsen av finansforetaksloven er begrepet

2015/ Side 18 av 45 forsikringsselskap erstattet med forsikringsforetak. Skattedirektoratet foreslår at ordlyden omarbeides slik at det fremgår klart av ordlyden hvilke selskaper og innretninger som omfattes av opplysningsplikten. Forslaget har tatt utgangspunkt i definisjonen av "spesifisert forsikringsselskap" som fremgår av gjeldende forskrift, men omarbeidet den slik at begrepet forsikringsforetak benyttes på samme måte som i finansforetaksloven og at avgrensningen i kommentarene til CRS fremgår av ordlyden. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-6 bokstav c. 4.2.5 Presisering av at fristen for oppfølging av endringer og nye opplysninger er 90 dager/ut året En konto skal gjennomgås når det foreligger endringer eller nye relevante opplysninger. Det fremgår i kommentarene til CRS at fristen for å innhente ny egenerklæring og dokumentbevis fra kontohaver er det siste tidspunktet av utgangen av inntektsåret og 90 dager. Fristen regnes fra endringen eller de nye opplysningene ble kjent for den opplysningspliktige. Skattedirektoratet foreslår å endre forskriften 7-3-11 første ledd bokstav b slik at "umiddelbart" erstattes med 90 dager eller innen utgangen av inntektsåret. Skattedirektoratet foreslår i tillegg å ta ut ordet "omstendigheter" i forskriften 7-3-11 første ledd bokstav b uten at dette medfører noen realitetsendring. Skattedirektoratet viser til forslag til 7-3-11 første ledd bokstav b. 4.2.6 Presisering av at opplysningspliktige må gjøre en rimelighetsvurdering av egenerklæringer innhentet fra kontohaver som er en enhet. Opplysningspliktige må vurdere om opplysninger gitt i egenerklæring innhentet fra kontohaver/reelle rettighetshavere er pålitelige. Dette er et krav i både CRS og i FATCA-avtalen. For nye konti som eies eller rådes over av fysisk person følger dette av skatteforvaltningsforskriften 7-3-16 annet ledd. For eksisterende konti er det implisitt forutsatt at opplysningspliktige foretar en tilsvarende vurdering av egenerklæringene for å avkrefte at kontohaver er skattemessig bosatt i utlandet/amerikansk statsborger. For nye konti som eies eller rådes over av en enhet er det ikke presisert i forskriften at det gjelder tilsvarende krav til å vurder pålitelighetene av egenerklæringer. Vi foreslår derfor at det blir presisert i forskriften at dette også gjelder slike konti, men med en enklere ordlyd og henvisning til 7-3-16 annet ledd. Presiseringen foreslås inntatt i 7-3-18 femte ledd, 7-3-21 første ledd og tredje ledd, 7-3-22, 7-3-23 tredje ledd, 7-3-25 og 7-3-26. 4.2.7 Presiseringer i unntaket fra plikten til å innhente egenerklæring ved etablering av nye kontoforhold for eksisterende kontohaver

2015/ Side 19 av 45 Under visse betingelser kan en konto opprettet 1. januar 2016 eller senere anses som en eksisterende konto, se 7-3-28. Ett av vilkårene er at opplysningspliktig summerer saldo og verdi på alle konti med positiv verdi som kontohaver har hos den opplysningspliktige og eventuell nærstående enhet, jf (1) b). Det framkommer av kommentarene til CRS at dette er et absolutt vilkår som gjelder uavhengig av om det finnes et dataelement som muliggjør summering av kontosaldo. Det presiseres derfor at henvisningen til 7-3-29 kun gjelder første punktum. Presisering av at kontosummeringsreglene gjelder ved beregning av innskudd på kredittkortkonto. 4.2.8 Begrepet "stat eller jurisdiksjon" foreslås benyttet konsekvent Begrepet "stat eller jurisdiksjon" brukes gjennomgående i forskriften. Et par steder brukes begrepet "land". Det foreslås konsekvent å benytte "stat eller jusidiksjon". 4.2.9 Begrepet "alminnelig skattepliktig" foreslås erstattet med "skattemessig bosatt/hjemmehørende eller amerikansk statsborger" Begrepet "alminnelig skattepliktig" i forskriften 7-3-10 første ledd foreslås erstattet med "skattemessig bosatt/hjemmehørende eller amerikansk statborger. Endringen foreslås for å få en enhetlig begrepsbruk. Det vises til forslaget 7-3-10 første ledd og 7-12-1 femte ledd. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 5.1 Innføring av nye regler som gjennomfører CRS 5.1.1 Konsekvenser for de opplysningspliktige Skattedirektoratet og Global Forum har gjennomgått implementeringen av CRS i norsk regelverk. Endringene i forskriften er hovedsaklig gjort for at Norge skal overholde tidligere inngåtte folkerettslige forpiktelser etter CRS. I tillegg er det gjort presiseringer og forbedringer siden forskriften uansett måtte endres, for eksempel ved å fjerne overgangsregler som ikke lengre er relevante. Finansinstitusjonene må vurdere om det er behov for å gjøre endringer i eksisterende prosesser. Her vil belastningen variere i forhold til hvilke tjenester og kunder finansinstitusjonen har, men den vil være relativt liten i forhold til totalbelastningen ved internasjonal rapportering på FATCA og CRS. Det er klargjort at aktører i det norske markedet som har innskudd i e-penger omfattes at CRS. I den grad disse aktørene ikke har rutiner for kundekontroll og rapportering til skattemyndighetene, vil disse aktørene få innføringskostnaderslik andre aktører har fått tidligere. 5.1.2 Konsekvenser for Skatteetaten Endringene vil ikke ha noen prosessmessige eller systemmessige konsekvenser for Skatteetaten. Det vil

2015/ Side 20 av 45 være noe ekstra belastning ved å sørge for at næringen får god informasjon og oppfølging på endringene som er foretatt. 6 Merknader til de enkelte bestemmelsene Til 7-3-1 7-3-1annet ledd bokstav d foreslås opphevet fordi plikten til rapportering av slike betalinger bare gjelder inntektsårene 2015 og 2016 og derfor ikke lenger gjelder. Til 7-3-2 7-3-2 f foreslås endret slik at eller erstattes med og. Definisjonen i 7-3-2 av internasjonale organisasjoner foreslås opphevet. 7-3-2 foreslås tilføyd ny bokstav g som definerer finansielle produkter. 7-3-2 h foreslås endret for å presisere at et verdipapirmarked må ha en omsetning på over USD 1 milliard de siste tre årene for å oppfylle vilkåret om å være et etablert verdipapirmarked. Til 7-3-3 De ulike produktene som omfattes av opplysningsplikten er foreslått satt opp på listeform. Det foreslås presisert at elektroniske penger omfattes av opplysningsplikten. Innskudd i alternative investeringsfond foreslås omformulert til innskudd i enheter som nevnt i 7-3-6 første ledd bokstav d. Definisjonen av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter foreslås flyttet til 7-3-2 g. Til 7-3-4 7-3-4 (1) b) 5. iii tas ut fordi plikten til rapportering av slike betalinger opphørte fra og med inntektsåret 2017. 7-3-4 (1) c) 11. iii tas ut fordi plikten til rapportering av slike betalinger opphørte fra og med inntektsåret 2017. Nytt syvende ledd unntar elektroniske penger fra opplysningsplikt når utstedelsen er underlagt forenklet kundekontroll etter hvitvaskingsforskriften. Nytt åttende ledd presiserer forsikringsselskapers plikt til å gi opplysninger om skadeforsikringer. Nytt niende ledd presiserer forsikringsselskapers plikt til å gi opplysninger om livsforsikringer. Til 7-3-6 Ordlyden i første ledd bokstav om "spesifiserte forsikringsselskaper" foreslås endret ved en harmonisering av begrepene med begrepene i finansforetaksloven, samt at de inntekts- /eiendelskravene som gjelder for andre enn forsikringsselskaper tas inn. I første ledd bokstav d punkt 1 endres ordlyden fra "mer enn 50 prosent" til "50 prosent eller mer". Til 7-3-7 Fritaket for internasjonale organisasjoner foreslås endret til mellomstatlige og overstatlige organisasjoner som oppfyller bestemt angitte vilkår, i stedet for en henvisning til definisjonen i 7-3-2 bokstav g som er foreslått opphevet. Det foreslås nye fritak for den norske stat mv. som driver forretningsvirksomhet, og for Norges Banks datterselskaper, jf. 7-3-7 annet ledd bokstav g og h. Til 7-3-8