NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1947 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI 9. Statistique industrielle:

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI 9. NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1947 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1946 Statistique industrielle: 1. Données sur la production industrielle en 1 947 (5785 établ.). 2. Données des établissements industriels en 1946 (18276 établ) UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1 950

Rikstrygdeverket har utgitt industristatistikk for: Arene 1895-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900, -*--- * V, n 58 Arene 1901-1904, -»- n V,» 77 Aret 1905, ---*-- * V, n 97 Årene 1906-1907, --n--- n V, n 120 Aret 1908, -n--» V,» 143-1909, --»---p * V, n 155 1910, -»-- n V, * 183 1911, -4-» V, n 213 1912, -4-» VI, n 22-1913, -»-» VI, * 53 1914, --4--» VI, n 87-1915, -»-,» VI, * 125 Arene 1916-1917, -*- * VI,» 162 Året 1918, ---n-, n VII,» 5 For årene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Statistisk Sentralbyrå har utgitt statistikken for: Året 1921, se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr. 91-1922, --4-- * VII,» 127-1923, --»--» VII, * 1924, --4-- n VII,» 1 94-1925, -»-» VIII, 12644-1926, -4-- n VIII, * 57-1927, -4- * VIII,» I TO Arene 1928-1929, -»- )) VIII,» 161 Aret 1930, --»-» VIII,» 178-1931, --»-s» IX,» 1-1932, --»-» IX,» 19 1933, -»-» IX,» 44 1 934, -»-- IX,» 75-1 935, -»-» IX,» 105 1936, -»-» IX,» 131-1937, -»-» IX,» '57 1938, ---)p-» IX,» 188-1939, -»-» X,» i6 1940, -»-» X,» 44 1941, -»-» X,» 67 1942, -»-» X, 4 78 1943, -»-» X,» io8 1 944,-»-» X,» 135 1945, -»-» X,» 154-1946, -»-» X,» 18o Grondahl & Sons boktrykkeri. Oslo.

Forord. «Norges industri 1947» inneholder to sett oppgaver, for det første statistikk over industriens produksjon i 1947 og for det annet oppgaver over arbeidstimer, utbetalt lønn, drivkraft m. v. i 1946 ved alle de industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Ved siden av hovedtabellene er det skrevet en innledning med en rekke oversiktstabeller. På grunn av mangel på arbeidshjelp og store trykningsvansker er denne publikasjon blitt sterkt forsinket. Statistikken for 1947 er utarbeidd under ledelse av førstesekretær fru Ingrid Hertzberg Johnsen. Oversikten er skrevet av sekretær Ingolf Strøm. Statistisk Sentralbyrå, 19 desember 1949. Fetter Jakob Bjerve. A. Skøien.

Innhold. Innledning 1 Produksjonsstatistikk 1947 2 Statistikk over ulykkestrygdepliktige industribedrifter i 1946 18 Bygge- og anleggsvirksomhet i 1947 27 Tabeller: Tabell 1. Oversikt I 29 Tabell 2. Oversikt II 32 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m. v. 38 Tabell 4. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere i 1946. Hovedgrupper 68 Tabell 5. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i 1946. Roved- og undergrupper 70 Side

Table des matières. Pages Introduction 1 Statistique de la production industrielle, année 1947 2 Etablissements sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents 1946 18 Industrie de construction 1947 27 Tableaux: Tableau 1. Aperçu général I 29 Tableau 2. Aperçu général II 32 Tableau 3. Données détaillées sur la production, la consommation de matières premières, etc. 38 Tableau 4. Etablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents 1946. Groupes principaux 68 Tableau 5. Etablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents 1946. Groupes principaux et sousgroupes 70

Oversikt. Innledning. Oppgavene over timeverk, utbetalt lønn, drivkraft m. v. fra de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere, har med et par avbrytelser vært utgitt årlig siden 1897. Til og med 1918 ble den utarbeidd av Rikstrygdeverket. Oppgavene for 1919 og 1920 ble ikke bearbeidd. Fra 1921 av ble statistikken overtatt av Statistisk Sentralbyrå, som siden har offentliggjort den hvert år, unntatt årene 1931-1933, da Byrået manglet bevilgninger til arbeidet. I publikasjonen for 1921 er det gjort utførlig rede for omfanget av denne induststriatistikk. I 1922 gikk en over til en ny gruppeinndeling av bedriftene, noe som er omtalt nærmere i publikasjonen for det året. Siden 1927 bar Byrået også utarbeidd en industriell produksjonsstatistikk. Denne statistikken tar stort sett bare med de bedrifter hvor det blir utført minst 12 000 timeverk i året. Men i enkelte industrigrupper er grensen satt lavere for å få en bedre representasjon, for sagbruk f. eks. er den satt til 6 000 timer. Produksjonsstatistikken for 1946 omfattet oppgaver fra 5 532 bedrifter eller 30.3 pst. av industristatistikkens 18 276 bedrifter. Likevel er omfanget av produksjonsstatistikken større enn tallet på bedrifter gir uttrykk for, da de 5 532 bedrifter representerte hele 80.5 pst. av det samlede antall timeverk i industristatistikken. Om en holder utenfor de av industristatistikkens industrigrupper som ikke er tatt med i produksjonsstatistikken, viser det seg at produksjonsstatistikken omfatter 89.9 pst. av de utførte timeverk etter industristatistikken. (Se tabell I). I de fleste industrigrupper ligger prosenttallet mellom 90 og 100 pst. av timeverkene. I treindustrien er imidlertid andelen langt lavere (i 1946: 75.7 pst.). Dette skyldes særlig det store antall små sagbruk som ikke blir tatt med i produksjonsstatistikken. Heller ikke industristatistikken gir et fullstendig bilde av industrien, for den får med oppgaver bare fra bedrifter som bruker leid arbeidskraft og fra bedrifter som bruker dampkjeler eller mekanisk drivkraft. Foruten at produksjonsstatistikken bare omfatter de større industribedrifter, mangler den også oppgaver fra bedrifter i enkelte grupper som er med i industristatistikken. Disse er: Tory, leire-, sand- og grusdrift, pukkverk, skiferbrott, glassliperier, galvanoplastiske anstalter, barkemøller, horn- og beinindustri, fargerier, renserier, vaskerier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier, slakterier og tilberedning av fiskemat og byggeog anleggsvirksomhet. For meierier og ysterier blir det gitt ut en særlig publikasjon: «Meieribruket i Norge».

2 Tabell I. Timeverkstall i industri- og produksjonsstatistikk 1946. Timeverk Timeverk etter produk- etter produk- Timeverk Timeverk sjon.sstati- sjonsstatietter produk- etter stikken i stikken i Industrigrupper industristatistikkenstikken verk etter verk etter sjonsstati- pst. av time- pst. av time- 1946 1946 industrista- industristatistikken tistikken timeverk timeverk 1938 1946 91.8 Alle grupper 386 854 347 594 89.9 L Malm- og metallutvinning 16 666 16 642 99.3 99.9 II. Jord- og steinindustri 17 958 16 874 93.2 94.0 III. Jern- og metallindustri.. 128 169 110 916 89.2 86.5 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 13 373 12 776 97.5 95.5 V. Olje- og fettindustri 6 894 6 433 94.3 93.3 VI. Gassverk 1 157 1 157 100.0 100.0 VIL Treindustri 50 329 38 117 75.0 75.7 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri 34 208 33 774 99.2 98.7 IX. Lær- og gummivareindustri 9 711 8 594 92.3 88.5 X. Tekstilindustri 26 912 26 374 98.2 98.0 XI. Bekledningsindustri 28 597 26 694 93.3 93.3 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 34 273 32 411 95.4 94.6 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier 18 607 16 832 88.8 90.5 Utførte timeverk ved alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. For elektrisitetsverkene ble det tidligere utarbeidd en særlig tilleggsoppgave i forbindelse med produksjonsstatistikken, men nå blir det gitt ut en egen statistikk for elektrisitetsverkene i samarbeid med Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen og Norske Elektrisitetsverkers Forening. De forskjellige oppgaver som blir innsamlet til produksjonsstatistikken er omtalt nærmere i <Norges Industri 1927«side 3. Senere har en sløyfet et par spørsmål i oppgavene. Dette er gjort nærmere rede for i tidligere utgaver. Produksjonsstatistikk 1947. Omfanget av produksjonsstatistikken for 1947 er det samme som i tidligere år. Tabell 1, side 29-31, inneholder en oversikt over bruttoproduksjonsverdi, verdi av råstoffer, brensel- og hjelpestoffer m. v., bearbeidelsesverdi, utbetalte lønninger, aksjekapital og forsikringsverdier i de enkelte industrigrupper. Tabell 2, side 32-37, gir, bortsett fra kapitalverdiene, de samme oppgaver, men mer spesifisert og inneholder også oppgaver over antall bedrifter, antall arbeidere og funksjonærer og utførte timeverk. I tabell 3, side 38-67, er det gitt oppgave over mengde og verdi av de enkelte produkter, brukte råstoffer, samt brenselsog hjelpestoffer m. v. i de enkelte industrigrupper. I tabell II, side 3, er det for årene 1937-1940 og 1944-1947 gitt et hoved-

3 Tabell IT.Oversikt over hovedresultatene. 1937 1938 1939 1940 1944 1945 1946 1947 Antall bedrifter Antall funksjonærer Gjennomsnittlig arbeidertall i året Timeverk utført av arbeidere 1000 t.v 4 306 18 150 143 962 319 321 4 505 2 18 853 144 118 313 212 4 449 20 106 146 956 321 832 4 528 20 646 140 063 296 613 4 960 5 160 23 625 24 388 142 632 136 893 292 647 273 631 5 532 5 785 26 386 28 942 166 733 186 774 347 593 394 851 av produksjon for egen regning' mill. 2 023.6 2020.6 2205.2 2 354.3 2329.4 2093.1 Godtgjørelse for reparasjonsarbeid....... 82.4 93.0 95.5 107.7 227.1 206.2 Godtgjørelse for leiearbeid Bruttoproduksj onsverdi.. 22.3 2 128.3 24.6 2 138.2 26.6 2 327.3 25.9 2 487.9 54.9 70.6 2590.5 2390.8 Utbetalt lønn til funksjonærer 90.8 2 98.6 107.2 114.4 143.1 158.0 Utbetalt lønn til arbeidere 396.6 423.1 444.1 437.5 522.5 550.5 av brukt råstoff til prod. for 'egen regn. og reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff 966.6 945.5 1011.2 1055.5 936.6 825.4 til emballasjeproduksjon 54.2 52.7 59.3 '63.7 59.5 64.7 Brukt brensel og hjelpestoffer 40.2 40.7 48.0 71.3 75.1 61.4 Betalt i leie for elektrisk kraft 42.2 244.2 44.9 39.9 46.5 41.3 Betalt for bortsatt arbeid 9.2 10.7 11.1 14.6 15.8 15.8 3 900.5 5 278.5 318.9 375.4 54.6 65.1 4274.0 5 719.3 189.5 229.7 798.7 1010.5 1 713.8 2421.2 106.5 146.3 99.9 115.1 51.7 64.5 30.1 47.0 Bearbeidelsesverdi.. 1 015.9 2 1 044.4 1 152.8 1 242.9 1 457.0 1 382.2 2 272.0 2 924.9 Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner Brannforsikringsverdi av lager Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom.. 1 649.6 565.8 253.0 1 708.8 616.9 252.0 1 883.2 676.0 252.2 2 093.4 789.3 229.7 3 032.9 892.3 274.0 3 100.3 859.5 299.3 3 499.8 4 068.1 1 099.9 1 382.6 293.6 310.8 Innbetalt aksjekapital 3.. 802.8 804.1 801.5 793.6 886.7 914.1 945.7 1 023.4 Relative tall. 1938 = 100. Produksjonsindeks Timeverk utført av arbeidere Gjennomsnittlig arbeidertall i året Antall funksjonærer av prod. for egen regning. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid og leiearbeid Utbetalt lønn til funksjonærer.. Utbetalt lønn til arbeidere... av brukt råstoff til prod. for egen regning og til reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer.. Betalt i leie for elektrisk kraft. 100.4 102.0 99.9 96.3 100.1 89.1 92.1 93.8 102.2 102.7 99.0 95.4 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 2 107.1 102.7 102.0 106.6 109.1 103.8 108.8 105.0 107.0 112.6 118.2 101.5 2 92.7 94.7 97.2 109.5 116.5 2 113.6 116.0 103.4 111.6 120.8 151.0 90.2 63.8 93.4 99.0 125.3 115.3 222.0 145.2 123.5 99.1 112.9 1.184.9 105.1 56.9 87.4 95.0 129.4 103.6 253.2 160.3 130.1 87.3 122.6 151.1 93.4 97.2 115.0 111.0 126.1 115.7 129.6 140.0 153.5 193.0 261.2 317.6 374.8 192.3 233.0 188.8 238.8 181.3 256.1 201.9 277.6 245.5 283.5 117.0 145.9 Bearbeidelsesverdi Bruttoproduksjonsverdi 97.3 99.5 100 100 110.4 108.8 119.0 116.4 139.5 121.2 132.3 111.8 217.5 280.1 199.9 267.4 I Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten. Se notene 1 og 2 side 36. 2 Rettet. 3 De tall som var ført opp i publikasjonene til og med 1938, er redusert med 60 mill., A/S Rjukanfos' aksjekapital, da Norsk Hydros aksjekapital også var tatt med.

4 sammendrag av de oppgaver som er tatt med i produksjonsstatistikken. Noen av de viktigste data er regnet om til relativtall med basis 1938 100. Av tabellen framgår det at samtlige talloppgaver som belyser produksjonen i 1947 ligger over 1946 og førkrigsårene. Tilførselen av råstoffer og brensel har i 1947 bedret seg betydelig. Tilgangen på arbeidskraft har også vært bedre, men den var ikke tilstrekkelig til å tilfredsstille etterspørselen. På den annen side ble det i slutten av 1947 vannmangel som særlig ramte de kraftforbrukende eksportindustrier. I treforedlingsindustrien var det tømmermangel, som clels skyldes for liten avvirking og dels de dårlige fløtingsforhold sommeren 1947. Tekstilindustrien kunne ikke utnytte sin maskinpark p. g. a. liten tilgang på kvinnelig arbeidskraft. Likevel 1å, produksjonen i 1947 ca. 18 pst. høyere enn i 1946 og 15.0 pst. over nivået i 1938. Produksjonen i 1947 har vært større enn noe år før krigen. Reparasjons- og leiearbeid har spilt en større rolle for industrien i etterkrigsårene enn i førkrigsårene. Mottatt godtgjørelse for disse arbeider var i 1947 på 8.3 pst. av verdien av produksjonen for egen regning. I 1946 var prosenttallet 9.6 og i 1938 var det 5.8. Bruttoproduksjonsverdien, dvs. summen av verdien av produksjonen for egen regning og godtgjørelse for utført reparasjons- og leiearbeid, var i 1947 nesten tredoblet siden 1938. Sammenliknet med 1946 var verdiøkingen 33.8 pst. en av brukte råstoffer til egen produksjon og reparasjonsarbeid var i 1947 hele 41.3 pst. høyere enn i 1946. Utgiftene til brensel- og hjelpestoffer har i etterkrigsårene ligget langt over det dobbelte av utgiftene i 1938. Sammensetningen av brenselsforbruket har endret seg (se tabell III). Kullforbruket som spiller størst rolle, har etter krigen ligget betydelig lavere enn i førkrigsårene og i 1947 en del lavere enn i 1946. I 1947 var forbruket bare 62 pst. av 1938. Dette skyldes den særlig sterke prisstigning på kull som medførte sterk overgang fra kullfyring til oljefyring. Forbruket av brenselolje var i 1947 det 5-6-dobbelte av forbruket i 1938. Vedforbruket har etter krigen også ligget høyt over førkrigsnivået, men i 1947 var det meget lavere enn i 1946. Utlegget til emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon, bortsatt arbeid og elektrisk kraft har i 1947 økt en del sammenliknet med 1946 og 1938. Summen av utgiftene til råstoffer, brensel- og hjelpestoffer, emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon, elektrisk kraft og bortsatt arbeid var i 1947 2 794.4 millioner Dette utgjorde 48.9 pst. av bruttoproduksjonsverdien. I 1946 og i 1938 var andelene henholdsvis 46.8 pst. og 51.2 pst. Den alt overveiende del har bestått av råstoffer som i 1947 utgjorde 42.3 pst. av bruttoproduksjonsverdien; i 1946 var andelen 40.1 pst. og i 1938 44.2 pst. Bruttoproduksjonsverdien fratrukket summen av utgiftene til råstoffer, brensel- og hjelpestoffer, emballasje og råstoffer til emballasjeproduksjon, elektrisk kraft og bortsatt arbeid, gir bearbeidelsesverdien. Byrået gjør oppmerksom på at de produksjons- og omsetningsavgifter som blir betalt av industrien, er

5 Tabell III. Forbruk av brensel og hjelpestoffer. enhet Kull' Trekull hl Koks og sinders' Ved favn Torv m3 Gass' 1000 m3 Bensin Andre brenseloljer.. Karbid Smøreoljer Pussegarn Sprengstoff Andre' 1938 1946 1947 1000 1000 859 085 22 584 638 746 57 410 531 424 23 642 102 6 531 62 717 3 014 65 948 8 256 67 352 40 721 1 053 161 520 9 977! 117 815 38 267 899 9 659 3 386 415 4 106 616' 4 342 4 6 488 42 512 56 742 4 315 8 741 38 991 4 685 38 459 5 821 222 652 600 278 636 2 811 1 785 2 044 3 178 2 594 503 389 684 1 109 691 4 202 681 1 6 440 479 823 1000 48 917 56 8 990 6 999 251 621 5 597 28 270 286 3 759 1 394 1 864 8 447 I alt.... 40 639 99 889 115 451 i Kull og koks som er brukt til gassframstillingen ved gassverkene og som reduksjonsmateriale ved smelteverkene, er ikke regnet med her, men ført opp under råstoff i tabellene. 2 Gassverkenes forbruk av gass og koks av egen produksjon er ikke regnet med. Omfatter bl. a. surstoff og andre kjemikalier. 4 Oppgaver fra 1939. Bensinmengden er beregnet. 5 Rettet. inkludert både i bearbeidelses -verdien og i bruttoproduksjonsverdien, mens de subsidier som blir ytt industrien ikke er inkludert. Ifølge de innhentede oppgaver fra bedriftene utgjorde summen av de avgifter som ble betalt i 1947 500 millioner Noen oppgave over alle de avgifter som ble betalt av industrien i 1938 har ikke vært innhentet. Byrået har beregnet at avgiftene som ble betalt av industrien i 1938 utgjorde om lag 80 millioner kroner. Det er nærings- og nytelsesmiddelindustrien som betaler mesteparten av avgiftene. I subsidier ble ifølge oppgavene fra bedriftene ytt ca. 60 millioner kroner i 1947. Disse oppgavene over betalte avgifter og tildelte subsidier i 1947 er imidlertid minimumsbeløp, da Byrået ikke har fått fullstendige svar fra alle. Spørsmålet om de forskjellige avgifter og subsidier vil bli nærmere utredet 1. produksjonsstatistikken for 1948. Når det gjelder bearbeidelsesverdien for de enkelte industrigrupper, bar Byrået i tabell IV gitt en oversikt for årene 1937-1940 og 1944--1947. I tabellen er også tallene for hvert år stilt i forhold til tallene i 1938. Dessuten er gruppenes andel i den totale bearbeidelsesverdi beregnet for hvert hr. Tallet på timeverk utført av kroppsarbeidere har i 1947 vært 395 millioner timer. Dette tallet var 13.6 pst. høyere enn i 1946 og 26.1 pst. høyere enn i 1938. Derimot har arbeidertallet på 186 744 ligget relativt sett på et litt høyere nivå enn timeverkene sammenliknet med 1938. Antall timeverk pr. arbeider

6 Tabell IV. Bearbeidelsesverdien i de enkelte industrigrupper. Hovedgrupper Bearbeidelsesverdi 1937 1938 1939 1940 1944 1945 1946 1947.._. tile grupper Mill. 1 015.9 11044.4 1 152.8 1 242.9 1 457.0 1 382.2 2 272.0 2 924.9 1988 = 100 97 100 110 119 140 132 218 280 I. Maim- og metallut- Mill. 102.3 111.8 119.5 110.0 112.8 37.1 91.7 125.8 vinning. 1938 = 100 91 100 107 98 101 33 82 112.6 Pst. av total 10.1 10.7 10.4 8.8 7.7 2.7 4.0 4.3 II. Jord- og steinindu- Mill. 40.7 38.8 47.0 44.6 60.5 45.1 81.8 100.8 stri. 1938 = 100 105 100 121 115 156 116 211 259.8 Pst. av total 4.0 3.7 4.1 3.6 4.2 3.3 3.6 3.4 III. Jern- og metallindu- Mill. 212.4 238.0 249.5 273.3 368.8 366.3 531.0 681.2 stri 1938 = 100 89 100 105 115 155 154 223 286.2 Pst. av total 20.9 22.8 21.6 21.9 25.3 26.5 23.4 23.3 IV. Kjemisk og elektro- Mill. 67.4 ' 77.4 90.0 83.9 87.3 107.0 148.0 177.2 kjemisk industri. 1988 = 100 87 100 116 108 113 138 191 228.9 Pst. av total 6.6 7.4 7.8 6.8 6.0 7.7 6.5 6.1 V. Olje- og fettindustri. Mill. 26.3 29.5 34.2 39.9 32.9 23.1 63.0 73.9 1938 =, 100 89 100 116 135 111 78 213 250.5 Pst. av total 2.6 2.8 3.0 3.2 2.3 1.7 2.8 2.5 VI. Gassverk Mill. 6.3 6.2 5.9 5.2 4.8 0.9 3.2 5.1 1938 = 100 102 100 96 84 77 15 52 82.3 Pst. av total 0.6 OM 0.5 0.4 0.3 0.1 0.1 0.2 VII. Treindustri.... Mill. 53.9 49.3 58.7 93.0 107.0 94.4 142.6 185.6 1938 = 100 109 100 119 188 217 191 289 376.5 Pst. av total 5.3 4.7 5.1 7.5 7.3 6.8 6.3 6.3 TIII. Tremasse- cellulose- Mill. ] 21.2 95.3 112.5 98.0 81.3 108.2 260.0 391.0 og papirind ustri. 1988 = 100 127 100 118 103 85 114 273 410.3 Pst. av total 11.9 9.1 9.8 7.9 5.6 7.8 11.4 13.4 IX. Lær- og gummivare- Mill. 21.0 21.3 24.7 31.6 32.9 28.1 50.7 64.7 industri. 1938 =- 100 99 100 116 148 155 132 238 303.8 Pst. av total 2.1 2.0 2.1 2.5 2.3 2.0 2.2 2.2 X. Tekstilindustri... Mill. 57.3 55.2 68.3 76.8 77.9 74.1 115.5 157.3 1938 = 100 104 100 124 139 141 134 209 285.0 Pst. av total 5.6 5.3 5.9 6.2 5.3 5.4 5.1 5.4 XI. Bekledningsindustri Mill. 52.9 54.9 59.8 69.0 66.1 63.7 104.4 139.0 1938 = 100 96 100 109 126 120 116 190 253.2 Pst. av total 5.2 5.3 5.2 5.5 4.5 4.6 4.6 4.7 XII. Nærings- og nytelses- Mill. 216.8 225.2 240.3 281.0 366.6 369.3 595.4 731.4 middelindustri. 1938 = 100 96 100 107 125 163 164 264 326.2 Pst. av total 21.4 21.6 20.8 22.6 25.2 26.7 26.2 25.1 :III. Polygrafisk industri Mill. 37.5 41.5 42.4 36.6 58.1 64.9 84.7 91.9 og bokbinderier. 1938= 100 91 100 102 88 140 157 204 221.4 Pst. av total 3.7 4.0 3.7 2.9 4.0 4.7 3.7 3.1 Rettet.

7 blir da i 1947 på 2 114 mot 2 085 timer i 1946. I 1938 var tallet 2 173 timer. Timetallet pr. arbeider la således bare 3 pst. lavere i 1947 enn i 1938. Tallet på, funksjonærer har økt hele tiden i etterkrigsårene og var i 1947 5.9 pst. høyere enn i 1946 og 53.5 pst. høyere enn i 1938. Funksjonærtallet har altså økt betydelig mer enn arbeidertallet siden 1938. I 1947 var antall arbeidere pr. funksjonær 6.4 og i 1938 7.6. Andelen av de samlede arbeider- og funksjonærlønninger i bearbeidelsesverdien har vært lavere i etterkrigsårene enn i årene før krigen. I 1947 og 1946 var andelen henholdsvis 42.4 pst. og 43.4 pst. og i 1938 50.0 % av bearbeidelsesverdien. Trekker vi fra avgifter og legger subsidier til bearbeidelsesverdien, viser det seg at andelen av de samlede lønninger i bearbeidelsesverdien var ca. 50 pst. i 1947 og 54 pst. i 1938. Prosenttallet for 1947 er ikke helt sikkert. Et grovt uttrykk for den kapital som industrien arbeider med, kan en få fra de innhentede oppgaver over innbetalt aksjekapital, brannforsikringsverdi av bygninger, maskiner og lagre. og endelig av verdien av uforsikret eiendom, som tomter, kaier, damanlegg m. v. Se tabell II, side 3. Våren 1948 ble det for 1946 og 1947 innhentet oppgaver over utgifter til utførte investeringer, reparasjoner m. v. i de bedrifter som var med i produksjonsstatistikken. For 1946 oppga i alt 4 818 bedrifter at det var utført investeringer og vedlikeholdsarbeider for tilsammen 388 millioner kroner. For 1947 ga 5 173 bedrifter oppgaver over investerings- og vedlikeholdsarbeider for tilsammen 585 millioner kroner. Nærmere spesifiserte oppgaver er publisert i Statistiske Meddelelser» nr. i 2 for 1949. På grunnlag av oppgavene i produksjonsstatistikken beregner Byrået en årlig volumindeks for produksjonen, se tabell V. Det framgår av tabellen at siden 1947 har produksjonen økt i alle industrigrupper. Dette er imidlertid ikke tilfelle når en sammenlikner med 1938. Det er de typiske eksportindustrigrupper, som malm- og metallutvinning, olje- og fettindustri, som ikke er kommet opp i 1938- nivået. Papirindustrien ligger nok over nivået i 1938, men lavere enn i arene 1937 og 1939. På den annen side har typiske hjemmeindustrigrupper, som jordog steinindustri, jernog metallindustri, treindustri, lær- og gummivareindustri og endelig nærings- og nytelsesmiddelindustri, i etterkrigsårene ligget godt over 1938-nivået. Det er hjemmeindustrien som har økt produksjonen i forhold til 1938, idet indekstallet for denne gruppe i 1947 lå på 126.7, mens eksportindustrien i 1947 ikke var kommet høyere enn på indekstallet 87.9. Til eksportindustrien hører foruten de før nevnte industrigrupper, mindre grupper som steinbrott, elektrokjemisk industri og hermetikkindustri. Når det gjelder produksjonsnivået, kan det være av interesse å komme inn på spørsmålet om arbeidseffektiviteten i etterkrigstiden sammenliknet med. førkrigsårene. Undersøkelser om arbeidseffektiviteten kan best gjøres i f orbindelse med tidsstudier i den enkelte bedrift. Av produksjonsstatistikkens materiale er det bare mulig å sammenlikne produksjonsindeksen i de enkelte år med ut-

Tabell V. Produksjonsindeks ( 1938 = 100). 8 Industrigrupper 1935 1937 1938 1939 1940 1944 1945 1946 1947 Produksjonsmiddelindustri: I alt 79.2 98.4 100.0 '105.7 i 89.5 60.4 50.6 90.7 109.9 For eksportmarked 81.0 95.6 100.0 102.9 73.3 46.8 37.2 62.9 75.!=i For hjemmemarked 78.0 100.1 100.0 '107.5 ' 99.6 68.9 59.0 108.1 130.4 K onsumpsjonsindustri: I alt 90.5 103.6 100.0 "109.6 i 98.5 69.5 67.8 108.6 124.5 For eksportmarked 109.5 123.2 100.0 1119.7 i 92.1 47.5 60.1 119.5 138.1 For hjemmemarked 87.0 100.0 100.0 1 107.7 1 99.7 73.7 69.3 106.5 121.9 Eksportindustri i alt 86.4 100.9 100.0 106.1 1 76.9 47.0 41.6 73.8 87.9 Hjemmeindustri i alt 82.0 100.0 100.0 "107.6 1 99.7 71.0 63.5 107.4 126.7 I. Malm- og metallutvinn 69.8 87.9 100 100.6 67.6, 48.0 18.5 47.5 62.2 II. Jord- og steinindustri 88.3 108.6 100 115.0 89.4 94.1 62.7 111.4 126.0 III. Jern- og metallindustri 71.9 97.1 100 104.0 1 98.0 65.0 57.0 109.0 130.0 IV. Kjemisk og elektr.kj. ind.... 86.1 93.5 100 '111.1' 91.3 59.4 78.3 104.5 117.4 V. Olje- og fettindustri 88.8 88.7 100 ' 99.8 1 84.9 52.9 40.1 70.0 92.9 VI. Gassverk 89.7 96.2 100 101.2 96.1 81.5 28.1 77.8 87.8 VII. Treindustri 81.4 101.5 100 1113.6 1122.2 81.1 69.4 113.6 139.8 VIII. Papirindustri 103.5 123.7 100 117.7 74.8 45.6 46.5 91.8 107.4 IX. Lær- og gummivareind 102.0 118.5 100 1113.1 1-93 3 72.4 53.7 110.6 139.3 X. Tekstilindustri 94.7 110.0 100 113.6 1100.4 63.1 64.0 101.1 123.8 XI. Bekledningsindustri 83.9 100.7 100 105.0 105.1 43.8 45.6 80.8 102.4 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 87.3 98.9 100 1 104.7 '103.4 80.2 78.3 114.9 130.2 XIII. Polygr. ind. og bokb 86.2 95.3 100 102.0 84.0 73.0 75.0 102.0 105.0 i Rettet. Alle grupper 83.4 100.4 100 1107.1 1 92.7 63.8 56.9 97.2 115.0 forte timeverk i industrien i de tilsvarende hr. I følgende tabell er forholdene i etterkrigstiden sammenliknet med noen førkrigsår. 1937 1938 1939 1940 1944 1945 1946 1947 A. Produksjonsindeks (1938 --- 100) B. Utførte timeverk (1938 ---- 100). A Kvotient B 100.4 100.0 107.1 92.7 63.8 56.9 97.2 115.0 102.0 100.0 102.7 94.7 93.4 87.4 111.0 126.1 98.4 100.0 104.3 97.9 68.3 65.1 87.6 91.2 Denne kvotienten mellom produksjonsindeks og utførte timeverk viser en sterk stigning fra bunnivhet 65 i 1945 til 91 i 1947. Disse tallene er meget usikre, da materialet ikke gir noe sikkert grunnlag for beregning av effektiviteten. En oversikt over de produserte mengder av viktigere industriartikler er gitt i tabell VI (side 9--12) for årene 1937-1940 og 1945-1947. Særlig høye tall viser produksjonen av bl. a. sement, radiomottakere for kringkasting, kalksalpeter og norgessalpeter, herdet fett m. v., brennevin, ol og sigaretter. Lave tall finner en bl. a. for jernmalm, gatestein, tremasse og cellulose.

Tabell VI. Produksjonen av viktigere industriartikler. 9 Produkter 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 I. Malm- og metallutvinning. Koppermalm 30 687 35 105 32 169 25 236 9 785 15 688 19 154 Svovelkis, også kopperholdig 1 048 300 1 027 776 1 024 953 762 312 247 465 539 850 720 015 Nikkelmalm, kopperholdig. 22 147 34 220 29 070 24 988 12 701 Jernmalm og titanjernstein 1 075 558 1 474 478 1 395 435 667 148 106 850 112 546 197 509 Sinkmalm og blyerts. 18 006 15 089 11 823 5 853 2 483 6 935 8 960 Kopper 8 302 10 547 10 458 6 730 1 692 7 549 7 920 Nikkel 6 740 8 467 9 121 3 732 1 555 5 191 7 796 Aluminium 23 043 29 035 31 130 27 780 4 608 16 692 21 725 Ferrolegeringer 145 154 135 627 147 186 110 168 19 156 62 349 490 718 Sink Rujern 41 276 36 084 46 523 38 121 45 917 43 599 17 229 37 367 9 228 31 839 30 210 73 061 34 580 74 602 II. Jord- og steinindustri. Gatestein Kantstein og fortausheller» Sement Sementrør Murstein (tegl)... 1000 stk. Drensrør (tegl)..» Porselen og steintøy... Glassproduksjon, i alt. III. Jern- og metallindustri. Ovner, kaminer Komfyrer, kabysser... Maskinstøpegods til salg. Armatur Kokekar o. I. av aluminium Spiker, dogs, trådstift, hakestift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosom Skruer, alle slags, muttere, bolter, nagler m. v. Jern- og ståltråd Hermetikkemballasje.. 1000 Annen blikkemballasje. Dampskip av jern og stål" Motorskip --» Sykler stk Karrosserier til automobiler inkl. styrehus og lasteplaner. 1000 Motorer f stk. IH.K. Maskiner, apparater og deler derav for tremasse-, celluloseog papirindustri 1000 Skytevåpen og ammunisjon Generatorer, elektromotorer og transformatorer 84 873 52 588 48 681 18 119 21 939 20 512 19 106 32 002 24 702 15 617 4 908 2 903 2 902 3 790 320 481 331 601 390 284 337 849 141 800 436 211 472 612 20 088 21 161 24 727 28 723 18 660 42 434 48 946 96 507 75 793 106 327 61 109 43 849 82 593 97 195 10 573 9 704 9 122 36 683 13 609 8 737 9 005 2 545 2 217 2 631 2 578 1 557 1 831 2 106 21 185 15 710 19 419 21 026 15 899 25 245 24 718 4 062 3 488 4 015 6 087 4 430 5 325 5 961 2 371 1 937 2 072 2 521 1 975 3 577 3* 051 12 620 12 837 12 887 10 917 7 090 10 707 12 443 3 005 2 519 1 420 1 164 679 1 255 1 576 331 354 397 422 170 371 532 14 998 10 543 13 518 13 765 6 030 12 404 13 183 7 032 6 318 7 004 6 157 2 902 4 635 4 318 14 102 13 365 17 880 13 719 10 326 20 767 18 176 4 817 4 753 5 476 8 023 3 379 6 701 8 920 4 660 4 721 5 875 4 900 4 667 8 016 9 399 26 060 27 182 24 503 34 565 3 450 31 384 52 675 11 089 15 260 18 750 16 367 7 612 18 546 35 410 39 050 46 190 44 494 51 089 31 905 50 535 52 947 3 448 3 869 3 338 2 879 1 224 6 227 12 236 2 245 2 382 2 667 1 259 1 111 1 688 2 208 29 058 28 770 32 982 17 822 15 832 22 579 24 488 5 772 3 697 4 504 1 829 3 251 4 880 5 388 5 953 6 650 8 239 11 083 18 296 5 072 8 106 4884, 5 696 6 582 7 779 7 426 11 024 12 580 en av deti utførte nybyggingsarbeid. Eltsklusiv elektro-, diesel- og flymotorer. 3 Rettet. 4 Ferrosilisium er fra og med 1947 omregnet til basis 45 pst. Produkter til videre foredling i samme bedrift er ikke melregnet, fra og med 1947.

1 o Tabell VI (forts.). Produkter 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 Mottakerapparater for kringkasting stk. 52 102 53 320 41 137 39 925 8 798 62 211 135 511 Elektriske ledninger og kabler 1000 11 993 10 954 14 644 16 476 7 136 19 559 34 331 Elektriske komfyrer og stekeovner stk 35 451 37 242 38 430 31 985 11 747 20 189 19 791 Korpus- og små, sølvarbeider kg. 14 263 13 240 11 667 7 458 3 755 7 613 11 51( Skjeartikler i sølv» 16 920 17 029 19 534 16 743 8 372 15 929 31 74 UV. Kjemisk og elektrokjemisk industri, Sprengstoff og fyrstikker.. 8 641 8 387 9 237 8 263 5 926 7 153 9 031 Dljemaling, alle slags...» 2 818 2 850 3 121 2 157 1 993 6 828 7 389 Malerlakker og maleroljer, andre enn kokte linoljer..» 2 317 2 028 3 470 1 219 404 2 477 3 47 Forskj. farger etc., vesentlig tørre farger» 5 663 5 366 6 563 3 565 2 225 4 692 6 54. S'uperfosfat» 18 457 31 040 35 518 23 342 11 480 18 571 25 869 Kalksalpeter» 318 677 329 491 343 183 339 036 476 806 529 791 473 09 Natriumnitrat» 29 161 21 397 34 043 18 702 2 885 3 370 3 019 Kalkammonsalpeter.... )) 39 352 45 846 49 272 9 973 7 748 22 49_ Ammoniumnitrat * 7 627 9 062 2 703 4 970 2 555 2 792 3 629 Salpetersyre, konsentrert.» 9 624 9 996 9 515 9 609 4 523 3 502 6 251 Karbid'» 39 473 51 225 70 897 27 272 11 421 11 125 20 241 Oyanamid )) 37 134 45 586 32 880 22 780 13 138 28 762 45 90. V. Olje- og fettindustri. Sildmj øl 51 616 88 322 65 500 91 044 50 643 51 134 55 93`,' Fiskemjøl» 15 236 15 438 18 160 13 956 5 383 7 281 1235 Si ldolj e hl 135 942 282 311 208 091 258 307 161 498 163 502 243 43:,' 3rønnsåpe 11 166 11 291 12 306 8 901 278 417 53 Vaskesåpe * 2 373 2 455 2 929 2 827 554 2 015 2 54f Såpepulver * 2 660 3 277 4O7 5 974 6 318 8 175 8 981 Toalettsåpe * 1 598 51 712 2 063 2 037 904 1 369 2 161 Eferdet fett, vegetabilske og mineralske oljer og fôrmjøl 1000 70 860 61 541 58 580 49 352 27 401 102 845 194 58 VI. Gassverk. Gass 1000 m3 41 927 43 609 45 135 43 997 13 679 37 061 42 751 Koks og koksgrus..... 76 812 75 458 74 185 67 322 17 399 51 843 55 869 VII. Treindustri. 3kurlast 2 M3 4 817 961 869 894 871 218 1 083 440 506 045 825 973 977 85( Eløvlet last )> 4 560 463 525 772 653 535 682 189 253 230 4 421 232 486 04 Kassebord 3 )) 183 757 164 756 198 401 135 322 82 179 118 330 183 231 rønner og fustasjer av tre. stk. 904 524 756 226 853 258 663 547 646 147 992 009 1 137 00( Kasser» 3 925 294 3 107 018 3 391 778 2 521 642 1 138 277 1 950 794 2 393 201i Dører * 109 648 111 635 141 247 115 400 66 540 148 781 191 94S Vinduer * 103 534 117 366 137 061 155 885 96 587 198 606 233 8W, Aøbelsnekkerarbeider.. 1000 14 520 15 252 19 000 31 176 33 740 44 689 54 2 14 Eksklusive karbid til eyanamidframstilling. 2 Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 3 Høvlet og uhøvlet. 4 Rettet. 5 I 1938 inklusive barberspe.

1 1 Tabell VI (forts.). Produkter 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri. Mek. tremasse, våt beregnet' 1 086 744 4 899 167 939 508 355 457 209 827 559 714 620 521 Sulfittcellulose i alt, tørr beregnet' 478 564 401 384 431 668 348 843 129 639 188 316 262 885 Sulfatcellulose i alt, tørr beregnet' 73 879 53 947 63 306 54 100 19 081 41 993 56 926 Pakkpapir 136 727 95 742 127 010 102 459 68 593 121 364 136 643 Trykkpapir 241 494 204 325 241 664 93 002 84 257 188 326 201 957 Herav avispapir. 190 092 160 227 177 563 61 363 54 582 111 231 120 131 Skrivepapir 33 503 23 071 37 376 22 462 15 010 41 866 46 346 Papp og kartong» 50 533 40 753 55 771 42 936 24 669 60 047 70 735 Konvolutter 1000 stk. 281 566 242 536 258 834 331 928 339 061 369 441 341 339 Poser 590 542 511 380 688 638 4 590 438 529 212 563 625 613 294 Papp og kartongarbeider 1000 7 044 6 970 8 372 10 963 15 865 24 325 34 726 IX. Lær- og gummivareindustri. Sålelær Vachelcer s Fettlær og plattlær, logarvet» Produksjon ved gummivarefabrikkene, forskjellige gummivarer 1000 X. Tekstilindustri. Ullgarn (til salg og til eget bruk) Bomullsgarn (til salg og til eget bruk)... Ullvarer (vevde). Bomullstøyer..... Lin-, jute- og cellulltøy Strømper' Dusin Annen trikotasje'. XI. Bekledningsindustri m. v. Frakker 3 stk. Dresser' Kåper 3 Kjoler' Frakker og kapper, impregnerte 3 Arbeidsklær for menn 3. 1000 stk. Undertøy av silke og kunstsilke for kvinner 3 Skjorter' dus. Luer' Fettlærskotøy par Skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud med gummisåler o i Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 2 Av ull, halvull, bomull, kunstsilke og cellull. 3 Eksklusive leiearbeid, bare produksjon for egen regning. 4 Rettet. 5 Cellulltøy. 2 1 981 1 676 2 022 1 951 1 192 2 362 2 756 1 240 1 147 1 221 895 177 702 1 036 595 403 305 341 4 181 280 246 18031 16 990 21 769 22 729 22 629 46 115 64 340 4 987 4 155 4 536 4 866 3 789 5 485 6 449 2 897 2 729 3 040 2 720 795 2 513 2 901 3 340 2 829 3 130 3 104 2 369 3 244 3 788 3 938 3 105 3 574 2 886 420 2 230 2 954 1 209 862 1 151 711 455 132 395 433 008 426 056 490 568 432 364 277 296 318 299 440 153 2 203 1 920 2 155 1 643 741 1 465 2 137 58 727 51 577 49 113 57 768 20 461 42 392 45 398 208 289 209 812 205 892 251 404 136 908 187 713 226 090 100 085 92 802 98 788 69 304 31 148 70 725 91 274 152 575 139 084 135 409 92 873 18 571 130 780 139 576 38 075 41 550 48 256 39 846 228 3 555 17 698 1 136 1 016 849 791 305 607 882 376 313 346 303 91 95 146 86 939 70 370 107 254 101 678 9 411 60 948 116 077 86 908 84 754 72 900 63 687 34 636 57 097 79 017 687 597 611 105 632 374 1 005 102 300 958 623 244 699 476 108 845 115 638 184 780 293 499 259 280 507 499 187 502

12 Tabell VI (forts.). Produkter 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 Annet skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud... par Skotøy av sjevrå o. L fine skinn Skotøy av lakkert skinn.» XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Hvetemjøl, siktet'.. Rugmjøl» Blandet hvete- og rugmjøl, siktet' Brødmj 01' Grynmj øl" Havregryn 2 Hvetemjøl, sammalti (grøpp)» Rugmjøl,»i» Byggmjøl,» Maisgroppi Kli (hvete og rug)". Kraftfôrblandinger 2. Kokesjokolade Spisesjokolade Konfekt Drops Margarin Røykt småsild i olje» brisling» *småsild i tomat. * brisling...»småsild i olje og tomat»» brisling»»»» Fiskeboller, -kaker, -pudding» Råsprit 1000 liter 100 % Akevitt» Likører.. 1000 liter vol. 01, klasse I hl» II * III Alkoholfritt EA Selters, farris o. I. mineralvann» Sukkerholdige mineralvann.» Sigarer og sigarillos.. 1000 stk. Sigaretter Røyketobakk Skråtobakk Snus XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Trykning av egne aviser 3 1000 Trykning av aviser for andre Annen trykning... Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid.. 1 406 942 1 475 244 1 545 493 1 417 309 460 446 1 649 06112 021 956 601 430 579 011 643 740 525 170 10 073 248 438 202 940 201 920 154 873 94 580 99 995 118 010 70 749 51 624 6 438 6 208 4 596 6 171 35 392 73 981 76 096 71 730 49 310 3 322 10 496 54 922 92 574 4 328 3 653 4 175 4 554 6 580 7 880 7 202 9 318 6 829 13 744 22 883 24 193 32 806 56 619 33 430 15 821 16 382 18 374 13 985 4 830 5 132 6 162 4 062 3 000 244 79 183 73 947 69 393 23 140 16 136 72 206 71 493 74 846 26 928 33 003 98 142 93 565 91 505 57 655 1 826 1 804 2 112 2 591 2 588 407 3 902 4 576 5 173 4 504 930 363 411 355 257 2 049 2 012 2 097 1 773 261 53 399 54 699 55 357 46 230 26 390 17 978 10 679 12 762 8 995 7 873 7 595 11 963 5 151 12 084 3 855 2 606 1 974 3 304 686 27 1 087 1 089 907 1 594 165 445 2 081 8 088 5 370 7 127 7 331 1 689 3 197 3 238 2 883 2 280 263 1 312 942 1 160 847 1 594 319 206 256 252 537 9 991 10 304 11 700 36 473 444 631 361 203 354 777 364 938 517 031 25 185 119 645 124 767 139 007 90 379 16 564 17 769 20 784 21 691 157 319 51 375 53 317 51 864 37 570 36 787 64 514 78 130 85 359 95 577 220 422 23 709 24 714 24 916 25 805 5 018 941 317 832 635 908 874 973 146 516 668 1 1 449 1 517 1 667 1 708 851 606 592 569 534 204 436 465 472 533 287 14 339 15 552 19 605 13 456 19 747 5 219 6 874 5 229 5 115 8 494 18 261 21 082 23 046 19 511 35 388 7 701 6 687 5 164 7 508 8 255 6 937 7 387 7 376 7 300 14 957 40 888 253 672 18 164 123 257 135 831 122 770 29 930 3 043 50089E 78 531 28 5 535 8 971 12 528 12 949 30 926 40 573 7 270 12 910 922 835 41 339 60 236 60 946 35 207 18 696 37 967 1 279 1 164 3 704 4 256 60 74 1 063 1 412 54 379 62 330 3 184 11 100 10 806 7 444 84 1 106 217 286 131 4 457 6 414 1 896 872 2 899 1 901 392 511 74 061 37 296 445 608 487 178 30 378 136 238 130 041 42 564 73 750 195 536 181 542 7 467 13 715 287 696 1 547 896 2 141 2 353 528 430 495 507 22 221 1 8 599 j 26 473 53 758 4 67 635 11 221 13 375 19 480 20 740 Inklusive formaling for Statens Kornforretning, men eksklusive leieformaling ellers. 2, ekskl. leieformaling. 3 en er satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon, husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter). 4 Herav: Trykning av tidsskrifter og ukeblad 16 745 000

13 Tabell VII. Fylkesvis oversikt. Utførte timeverk Bruttoproduksjonsverdi Fylker Bedrifter Pst.vis Pst. av 1 000 t.v. stigning 1 000 total fra 1946 Pst. av total Pst.vis stigning fra 1946 Østfold Akershus Av dette Aker Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag.... Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark 520 467 164 1 056 272 208 315 285 226 137 160 457 275 264 68 420 258 142 169 62 24 46 365 33 430 18 828 68 637 10 730 12 242 27 962 23 082 22 618 6 151 10 837 32 123 25 475 20 017 4 361 16 940 17 643 6 120 7 514 2 305 299 11.7 8.5 4.8 17.4 2.7 3.1 7.1 5.8 5.7 1.6 2.7 8.2 6.4 5.1 1.1 4.3 4.5 1.5 1.9 0.6 0.1 14.1 12.6 10.1 7.3 9.7 12.8 8.3 13.6 1.1 27.1 16.5 19.5 12.7 7.0 22.2 15.3 35.2 15.2 15.0 85.7 796 389 609 081 267 521 1 060 702 281 503 127 617 437 258 322 041 352 149 61 738 174 579 359 445 327 431 207 879 49 286 150 918 220 470 84 506 71 290 22 060 3 032 13.9 10.6 4.7 18.6 4.9 2.2 7.6 5.6 6.2 1.1 3.1 6.3 5.7 3.6 0.9 2.6 3.9 1.5 1.2 0.4 0.1 45.4 18.9 27.2 44.5 33.5 45.0 35.9 23.9 5.9 44.6 38.7 42.5 26.0 15.4 44.9 39.0 84.4 18.0 16.8 132.9 Riket 5 785 394 851 100.0 13.6 5 719 374 100.0 33.9 Fylker 1 000 Råstoffverdi Pst. av total Pst.vis stigning fra 1946 Tillagt verdi (Bruttoprod.verdi råstoffverdi) 1 000 Pst. av total Pst.vis stigning fra 1946 Østfold Akershus Av dette: Aker Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riketi 410 306 16.9 58.2 386 083 11.7 33.8 229 133 9.5 29.6 379 948 11.5 13.2 126 861 5.2 140 660 4.3 366 387 15.1 35.2 694 315 21.1 23.4 104 446 4.3 23.6 177 057 5.4 60.6 49 885 2.1 26.5 77 732 2.3 38.4 196 521 8.1 51.8 240 737 7.3 39.9 155 929 6.5 47.0 166 112 5.0 26.9 107 380 4.4 37.5 244 769 7.4 18.8 28 330 1.2 23.9 33 408 1.0 98 049 4.1 64.2 76 530 2.3 25.5 157 913 6.5 33.1 201 532 6.1 43.4 162 419 6.7 47.6 165 012 5.0 37.9 85 849 3.6 30.8 122 030 3.7 22.9 20 330 0.8 21.9 28 956 0.9 11.3 72 972 3.0 44.6 77 946 2.4 45.3 92 730 3.8 44.9 127 740 3.9 34.9 40 989 1.7 79.0 43 517 1.3 89.8 29 528 1.2 3.6 41 762 1.3 30.9 10 538 0.4 12.9 11 522 0.3 20.7 1 540 0.1 191.1 1 492 0.1 93.0 2 421 174 100.0 41.3 3 298 200 100.0 29.0

14 Tabell VIII Antall bedrifter, utforte timeverk, brutto- Hovedgrupper Produksjonsverdi Utforte timeverk Råstoffverdi Bedrifter Råstoffverdi Utforte timeverk Produksjonsverdi Bedrifter 1000 1000 1000 1000 1000 11000 Østfold Akershus I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri 83 IL Jern- og metallindustri 109 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 8 V. Olje- og fettindustri 7 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 130 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri 25 IX. Lær- og gummivareindustri. 13 X. Tekstilindustri 17 XL Bekledningsindustri 51 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri.. 58 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 17 Alle grupper 520 207 3 480 10 410 308 1 189 21 5 528 11 171 3 832 2 834 4 365 2 500 520 26 112 105 427 12 342 137 215 316 60 173 270 005 50 056 30 662 43 698 57 260 3 123 4 656 41 975 6 583 102 726 150 33 395 132 950 20 507 15 998 21 950 28 699 717 46 365 796 389 410 306 2 49 128 28 4 153 15 7 14 15 47 5 98 1 777 18 463 1 474 287 4 979 2 150 262 1 953 954 947 86 1 f 19 041 207 668 49 082 7 830 58 501 52 556 5 009 24 045 10 787 174 001 561 4 861 87 018 26 814 3 160 35 119 26 927 2 809 13 232 4 868 24 225 100 467 33 430 609 0811229 133 Oppland Buskerud I. Maim- og metallutvinning. H. Jord- og steinindustri.... 15 III. Jern- og metallindustri 20 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1 2 385 31 1 639 66 6 359 11 1 237 1 f 20 860 3 093 57 277 17 555 I 20 361 9 343 V. Olje- og fettindustri 1 63 f 437, VI. Gassverk 1 47 251 VII. Treindustri 85 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri 12 IX. Lær- og gummivareindustri. 2 X. Tekstilindustri 5 XI. Bekledningsindustri 13 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 44 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 11 Alle grupper. 208 1 267 4 688 11 2 408 1 969 45 747 444 415 248 7 305 35 448 22 237 37 429 8 318 6 146 9 223 1 511 12 242 127 617 421 9 739 12 202 14 848 4 610 3 585 4 097 383 49 885 87 2 687 48 9 663 5 1 225 9 2 065 13 1 216 32 799 9 577 25 735 13 813 248 425 124 673 13 881 5 889 21 096 11 388 11 332 6 195 14 192 2 935 3 662 1 386 315 27 962 437 258 196 521 Vest-Agder Rogaland L Malm- og metallutvinning. 3 II. Jord- og steinindustri. 7 III. Jern- og metallindustri...... 46 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1 V. Olje- og fettindustri... 4 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 37 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri 7 IX. Lær- og gummivareindustri. 6 X. Tekstilindustri 14 XI. Bekledningsindustri 10 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 17 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 7 Alle grupper 160, 1 592 117 2 955 55 153 27 1 814 1 087 716 1 375 205 522 219 42 848 1 112 21 711 1 3 615 437 17 597 35 741 16 770 18 238 1 364 13 570 1 576 31 143 158 9 189 1 303 197 9 213 18 462 12 024 10 957 605 4 376 422 10 837 174 579 98 049 5 23 103 5 23 1 86 3 8 29 28 125 18 3 492 1 700 9 561 92 933 114 2 626 135 949 2 707 1 991 6 681 1 142 60 472 7 723 85 508 1 574 22 952 1 598 24 480 969 7 671 37 989 12 051 87 660 8 798 30 704 914 33 530 638 14 095 950 12 350 547 3 401 25 212 5 693 27 374 2 505 457i 32 123 359 4451157 913

15 produksjonsverdi og råstoffverdi fylkesvis fordelt. Produk- Rd- Produk- Rå- Utførte Utførte Utforte sjonsverdi verdi verdi stoff- sjons- stoffverdi Bedrifter timeverk Bedrifter timeverk Bedrifter timeverk Produksjonsverdi Rfi- stof!- verdi 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 Av Akershus: Aker Oslo Hedmark 2 23 80 15 3 13 4 7 6 11 98 1 111 13 441 851 117 438 319 1 364 666 423 10 901 171 200 36 013 6 146 7 102 17 194 8 137 10 828 2 723 78 845 19 795 3 904 3 630 9 760 3 695 4 509 1 27 306 57 15 1 91 46 40 27 211 70 164 2 1 8 562 891 J 24 536 271 669 1 919 47 123 944 30 968 244 4 429 2 742 27 774 2 086 23 529 1 614 27 362 3 223 39 526 10 366 113 187 9 283 377 022 10 787 I 89 551 3 262 93 651 17 766 15 140 2 540 10 533 9 794 14 288 19 179 57 276 96 931 26 027 1 22 31 2 140 6 4 5 7 49 5 511 445 2 608 56 } 5 148 16 897 634 5 506 4 017 51 252 32 177 1 180 27 052 13 405 126 3 054 2 115 120 736 220 504 5 167 2 878 1 019 170 974 47 142 144 1 223 369 164 18 828 267 521 126 861 1 056 68 637 1060702 366 387 272 10 730 281 503 104 446 Vestfold Telemark Aus t-agder 1 42 60 9 7 3 62 15 3 15 12 45 11 28 1 657 12 475 618 649 54 1 660 2 123 172 1 143 738 1 439 326 13 103 117 647 17 915 49 987 695 17 025 50 070 2 015 15 236 7 146 29 016 2 186 3 274 42 710 10 552 39 146 307 10 267 23 473 1 253 9 423 3 333 11 690 501 5 44 42 8 2 51 18 2 10 10 25 9 571 2 670 3 739 6 625 61 1 332 3 811 73 1 291 1 055 1 055 335 8 928 27 145 35 935 1130275 13 745 95 857 i 10807 9 328 18 007 2 122 3 337 4 139 13 251 11 853 8 469 49 690 3 778 4 666 7 720 477 3 17 42 1 40 7 2 1 6 15 3 I 1 115 129 2 347 19 974 678 31 106 199 504 49 15 676 1 038 15 942 68 7 821 8 686 1 1 080 1 606 9 393 428 9 620 125 6 340 58 4 057 3 116 518 861 3 548 87 285 23 082 322 041 1155 929 226 I 22 618 352 149 107 380 137 6 151 61 738 I 28 330 Hordaland Bergen Sogn og Fjordane 4 3 567 20 724 71 5 493 9 1 503 8 654 70 2 338 2 623 11 547 30 6 864 8 107 42 3 055 275 25 475 71 308 42 064 6 207 1 227 7 130 1 010 289 45 227 18 393 93 8 194 68 004 24 019 23 602 9 893 9 506 12 582 7 086 12 669 8 151 4 145 2 657 1 162 1 450 6 356 3 446 }23 148 9 700 20 764 6 317 2 902 7 307 2 891 1 015 11 292 8 100 10 261 3 060 2 070 95 916 52 035 18 1 895 21 563 11 840 983 533 47 4 012 35 455 18 647 37 079 12 323 20 1 941 37 399 10 427 28 1 412 10 585 2 946 327 431 162 419 264 20 017 207 879 85 849 3 2 080 24 673 8 991 5 277 1 766 20 9 260 1 520 512 4 172 3 559 2 481 19 374 3 831 2 274 6 193 1 629 ' 749 8 356 3 005 I 1 682 14 649 9 303 3 621 68 I 4 361 49 286 20 330

Tabell VIII (forts.). Hovedgrupper 16 1000 1000 1000 Møre og Romsdal 1000 1000 1000 Sør-Trøndelag Produksj onsverdi Råstoffverdi Bedrifter Utforte timeverk Produksjonsverdi Bedrifter Utforte timeverk Råstoffverdi I. Malm- og metallutvinning 1 119 IL Jord- og steinindustri 27 497 3 192 III. Jern- og metallindustri 79 3 227 21 956 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 2 109 V. Olje- og fettindustri.. 27 643 16 331 VI. Gassverk 2 83 1 040 VII. Treindustri 109 3 679 34 884 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri. 2 42 32 100 X. Tekstilindustri 25 2 666 J XI. Bekledningsindustri 103 4 358 23 376 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 36 1 364 17 031 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 7 153 1 008 Alle grupper. 420 16 940 257 8 883 10 284 475 19 392 17 671 9 355 6 411 244 150 918 72 972 6 18 61 6 7 1 52 9 5 11 24 45 13 258 2 547 544 6 433 340 274 38 1 354 1 197 81 461 1 233 2 417 724 44 516 19 386 2 815 362 52 942 17 462 6 280 2 841 4 833 2 383 997 605 12 661 7 011 26 521 16 738 624 257 5 927 3 498 11 437 5 908 46 002 14 893 4 915 1 386 17 643 220 470 92 730 Nord-Trøndelag Nordland I. Malm- og metallutvinning. II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri.. VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri... X. Tekstilindustri XL Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Alle grupper 2 13 18 1 2 1 131 340 420 225 17 17 328 2 533 5 069 6 831 917 2 192 70 2 294 28 227 17 559 4 620 17 134 5 817 1 27 6 264 3 402 6 489 5 114 559 185 19 422 21 f 7 392 4 086 142 6i20 84 506 40 989 4 22 34 1 53 26 2 4 16 7 2 496 18 684 891 6 528 1 649 8 707 12 1 15 767 640 863 8 620 118 76 581 188 I f 1 409 10 449 1 126 5 679 890 2 030 11 601 4 917 672 3 420 319 169 7 514 71 290 29 528 Troms Finnmark I. Maim- og metallutvinning. IL Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 8 21 1 14 3 2 2 7 4 238 1 818 1 079 5 446 31(5) 78 43 102 329 121 6 096 548 1 J 1 287 6 093 772 113 1 395 5 332 173 647 2 586 292 3 14 4 2 4 73 f 376 69 1 623 143 10!- 1 033 110 896 534 Alle grupper. 62 2 305 22 060 10 538 24 299 3 032 1 540

17 Tabell VIII (forts.). Hovedgrupper Bedrifter Utførte Produktimeverk sjonsverdi 1000 1000 Råstoffverdi 1000 Riket 44 I. Malm- og metallutvinning 19 941 310 320 159 922 11. Jord- og steinindustri 481 19 417 154 626 26 534 III. Jern- og metallindustri 1 342 124 969 1 176 972 433 700 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 159 15 095 327 330 105 819 V. Olje- og fettindustri 196 7 203 315 817 218 081 VI. Gassverk 13 1 097 16 373 8 979 -VII. Treindustri 1 335 42 654 438 972 243 539 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri 224 38 800 903 428 443 965 IX. 1-,wr- og gummivareindustri 123 10 046 143 888 74 685 X. Tekstilindustri X I. Bekledningsindustri 246 30 352 370 060 202 752 575 32 293 297 301 148 525 XII. Nurings- og nytelsesmiddelindustri 728 35 932 1 130 990 316 307 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier 319 17 052 133 297 38 366 Alle grupper.. 5 785 394 851 5 719 374 2 421 174 Fra 1933 av har Byrået utarbeidd en f ylk esvis oversikt over den industrielle virksomhet som produksjonsstatistikken omfatter. I oversikten er tatt med tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi og fra og med 1934 også råstoffverdi. Da verdien av brukt råstoff utgjør en meget varierende andel av bruttoproduksjonsverdien i de forskjellige grupper, er produksjonsverdien ikke noe særlig godt mål, om en skal sammenlikne industrien i de forskjellige fylker. For å skaffe et bedre mål for industriproduksjonen i de enkelte fylker, er råstoffverdien trukket fra bruttoproduksjonsverdien. Denne differansen kalles for den <itillagte» verdi (se tabell VII). Da den <tillagte» verdi ikke er fratrukket avgifter og tillagt subsidier, blir tallene for de forskjellige fylker ikke helt sammenliknbare. Når bearbeidelsesverdien, som gir den beste målestokk for produksjonsresultatet, ikke er blitt brukt her, er det fordi det ville kreve et relativt stort arbeid å foreta de nødvendige beregninger. Et grovt sammenlikningsgrunnlag gir antall utforte timeverk. Fordelt etter timeverkene har Oslo den største andelen, nemlig 17.4 pst. Minst andel i timeverkene har fylkene Troms med 0.6 pst. og Finnmark med 0.1 pst. I 1938 var tallene for disse to fylker henholdsvis 0.5 pst. og 1.3 pst. I tabell VIII er tallet på bedrifter, timeverk, bruttoproduksjonsverdi og råstoffverdi i hvert fylke fordelt på de enkelte industrigrupper. Av Akershus fylke er trukket ut Aker herred. I enkelte tilfelle er tall i flere hovedgrupper slått sammen, for at ikke oppgavene fra den enkelte bedrift skal komme til syne. Tabellen viser at de fleste bedrifter i jordog steinindustrien ligger i fylkene ved Oslofjorden. I Oslo og Bergen er det forholdsvis mange bedrifter i jernog metallindustri, bekledningsindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri og polygrafisk industri. De fleste bedrifter i treindustrien ligger i Møre og Romsdal og i de skogrike fylker på Østlandet.

18 Statistikk over ulykkestrygdepliktige industribedrifter i 1946. Denne statistikk omfatter som tidligere nevnt oppgaver over de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Omfanget av statistikken har samme form som tidligere år. Resultatene er gitt i tabell 4 (side 68-69) og tabell 5 (side 70-75). Tabellene inneholder oppgaver over antall bedrifter, antall funksjonærer og lønn til disse, utførte timeverk og utbetalt lønn fordelt på, mannlige og kvinnelige kroppsarbeidere og dessuten en rekke oppgaver over maskininstallasjoner, fordelt på installerte primærkraftmaskiner og elektrisitetsforbrukende installasjon. Oppgavene over byggeog anleggsvirksomhet er behandlet i et tillegg for seg. I industristatistikken for 1946 er tatt med oppgaver fra 18 276 bedrifter, en øking på 1 274 bedrifter siden 1945. (Se tabell IX). For øvrig har det sammenliknet med 1938 vært en stigning i antallet på 26.7 pst. Utviklingen i de enkelte industrigrupper har imidlertid vært høyst forskjellig. Sammenliknet med 1938 har stigningen vært størst i de store industrigrupper som jernog metallindustri (53.4 pst.) og treindustri (36.6 pst.). I grupper som jordog steinindustri, tekstilindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri og polygrafisk industri har det vært en liten øking i antallet (under 10 pst.). Færre bedrifter i 1946 enn i 1938 var det bare i gruppene malm- og metallutvinning og olje- og fettindustri. Dessuten var det færre bedrifter i kjemisk og elektrokjemisk industri i 1946 enn i 1945. Fra 1945 til 1946 har timeverkene økt med ea. 80 millioner, eller med 22.7 pst. I forhold til 1938 var timeverkstallet i 1946 hele 13.6 pst. høyere. En sammenlikning med bedriftstallet viser at det ble utført gjennomsnittlig 23 620 timeverk pr. bedrift i 1946 mot 20 605 i 1945 og 26 225 i 1938. Tabell X viser at det har vært stigning i timetallet i alle grupper siden 1945, sterkest i treforedlingsindustrien og tekstilindustrien. Tilbakegang i timeverktallet sammenliknet med 1938 var det i gruppene maim- og metallutvinning og bekledningsindustri. Når en trekker timeverkene i de industrigruppene som ikke er med i produksjonsstatistikken fra industristatistikkens totale timeverkstall, får en som vist i tabell I, side 2, 386.9 millioner timeverk i 1946. Differansen mellom dette tall og 347.6 millioner som er produksjonsstatistikkens totale timeverkstall, er de timeverk som er utført i de bedrifter som er for små til å bli tatt med i produksjonsstatistikken. I tabell XI er disse fordelt på industrigrupper. Siden 1938 er tallet på bedrifter og timeverk i denne gruppe bedrifter økt betydelig. I dette tidsrom er 2 504 bedrifter kommet til (36.3 pst. øking), av disse er 1 386 i treindustrien, og 884 i jernog metallindustrien. Timeverkene er økt med vel 11 millioner eller med 41.1 pst. Tabell XII viser, fordelt på de enkelte industrigrupper, funksjonærer og lønn til disse, og samlet timeverkstall utført av kroppsarbeidere, og utbetalt lønn til disse fordelt på menn og kvinner. Siden 1938 er tallet på funksjonærer økt med 10 259 eller med 44.2 pst. Denne stigningen er betydelig større enn time-

19 Tabell IX. Ulykkestrygdepliktige industribedrifter. Industrigrupper 1937 1938 1939 1940 1944 1945 1946 I. Malm- og metallutvinning. II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V-. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, celluloseog pa-. pirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri I alt 67 63 68 69 67 56 47 970 1 001 985 949 923 872 1 032 2 283 2 400 2 393 2 374 2 967 3 129 3 683 151 156 150 165 331 311 250 294 283 280 272 245 241 255 588 603 607 608 629 621 651 4 685 4 841 4 802 5 063 6 563 6 409 6 614 269 272 283 276 286 302 335 188 197 191 185 281 293 319 301 298 296 312 316 319 343 664 703 717 762 797 863 926 3 123 3 119 3 047 3 040 2 963 3 087 3 308 490 485 500 490 480 499 513 14 073 14 421 14 319 14 565 16 848 17 002 18 276 Tabell X. Utforte timeverk. Tndustrigrupper 1937 1938 1939 1940 1944 1945 1946 I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk.. VII. Treindustri VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddel-. industri XIII. Polygrafisk industri I alt 1000 1000 1000 26 915 29 013 28 154 20 042 18 284 19 548 93 379 94 391 96 028 9 991 10 166 10 927 5 997 6 572 6 375 11 251 11 935 12 121 36 312 36 351 38 159 41 370 35 418 36 721 7 888 7 231 7 551 30 087 27 176 29 750 32 560 33 317 35 847 54 204 54 225 54 857 13 876 14 123 14 526 383 872 378 202 390 564 1000 1000 1000 1000 22 611 26 294 15 299 16 666 15 873 21 445 16 637 20 539 91 356 111 178 102 336 128 422 10 116 11 939 12 762 13 373 6 774 6 088 6 310 6 919 11 985 12 418 11 875 13 524 47 800 49 818 42 371 50 329 28 325 26 127 26 355 37 311 7 027 7 376 7 048 9 751 26 384 22 366 20 652 27 304 32 592 29 786 24 242 31 691 52 293 50 373 51 103 58 340 11 295 13 379 13 333 15 504 364 431 388 587 350 323 429 673

1 Tabell XI. Små bedrifter (ikke med i produksjonsstatistikken.) 20 Industrigrupper 1938 1945 1946 Antall Timeverk Timeverk Timerverk Antall Antall 1000 1000 1000 Jord- og steinindustri 231 1 094 166 817 249 1 084 Jern- og metallindustri 1 488 10 160 1 883 13 929 2 372 17 253 Treindustri 3 961 9 085 5 343 13 083 5 347 12 212 Tekstilindustri 64 492 76 409 85 538 Bekledningsindustri 195 2 060 206 1 792 268 1 903 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 478 1 515 427 2 191 429 1 862 Polygrafisk industri og bokbinderier 239 1 770 263 1 701 271 1 775 Andre grupper 250 1 646 419 3 217 389 2 633 Rettet. I alt 6 906 27 822 8 783 37 139 9 410 39 260 Tabell XII. FunksjoncereY og kroppsarbeidere. Funksjonærer Kroppsarbeidere Industrigrupper Antall Lønn Menn Timeverk Tils. Menn Lønn Kvinner Kvinner Tils. I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri... III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri. I alt 1946» 1945» 1944» 1940» 1939» 1938» 1937 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1 006 8 946 16 573 93 16 666 43 370 163 43 533 1 104 7 458 19 636 903 20 539 49 004 1 328 50 332 10 601 69 978 122 304 6 118 128 422 303 656 10 719 314 375 1 775 13 295 11 598 1 775 13 373 32 383 2 857 35 240 956 7 629 5 890 1 029 6 919 13 430 1 581 15 011 3 094 18 626 13 482 42 13 524 35 504 79 35 583 2 324 13 610 49 474 855 50 329 107 909 1 381 109 290 2 076 16 956 30 294 7 017 37 311 72 772 10 882 83 654 687 6 298 7 122 2 629 9 751 17 726 4 066 21 792 1 776 12 733 11 994 15 310 27 304 28 455 22 410 50 865 2 045 12 568 10 959 20 732 31 691 24 907 31 416 56 323 5 045 31 177 40 290 18 050 58 340 92 790 26 193 118 983 955 6 683 11 877 3 627 15 504 34 948 5 637 40 585 33 444 225 957 351 493 78 180 429 673 856 854 118712 975 566 30 302 186 172 291 630 58 693 350 323 618 583 75 845 694 428 29 623 170 784 325 599 62 988 388 587 613 032 71 704 684 736 25 146 132 271 288 302 76 129 364 431 451 583 73 065 524 648 24 504 125 027 305 478 85 086 390 564 450 987 76 418 527 405 23 185 114 909 298 707 79 495 378 202 430 369 68 947 499 316 22 113 104 471 300 938 82 934 383 872 401 088 65 728 466 816

21 verkstallet for arbeidere. Av funksjonærene var 31.2 pst. beskjeftiget i jernog metallindustrien. De samlede lønninger til funksjonærer og kroppsarbeidere industrien var i 1946 kommet opp i 1 204 millioner kroner mot 880 millioner i 1945 og 614 millioner i 1938. Antall timeverk utført av kvinner var i 1946 78 millioner, litt lavere enn i 1938. Dette tilsvarer en andel på 18.1 pst. av timeverkene i 1946, mens andelen i 1945 bare var 16.8 pst. Kvinnenes andel i timeverkene har altså avtatt sterkt sammenliknet med 1938, idet andelene timeverkene det året var 21.0 pst. Tabell XIII viser at andelen av den kvinnelige arbeidskraft er meget forskjellig i de enkelte industrigrupper. Det er i tekstil- og bekledningsindustrien det er mest kvinnelig arbeidskraft. Også i nærings- og nytelsesrniddelindustri, lær- og gummivareindustri, polygrafisk industri og papirindustri er beskjeftiget forholdsvis mange kvinner. Lite kvinnelig arbeidskraft finner en i malm- og metallutvinning, elektrisitets- og gassverk og i treindustrien. De forskjellige oppgaver over maskininstallasjonen (drivkraften) er ordnet i tabellene XIV, XV, XVI og XVII på sidene 22, og 23. Tabell XIV gir oppgaver over de forskjellige slag primærkraftmaskiner og deres kapasitet. Av primærkraftmaskinene ble 4.6 pst. nyttet til direkte mekanisk drivkraft, mens 95.4 pst. gikk til drift av generatorer. Bruken av primærkraftmaskiner som er nyttet til direkte mekanisk drivkraft har stadig avtatt, både absolutt og relativt. Tabell XIII. Timeverkene prosentvis fordelt på de enkelte industrigrupper. Utforte timeverk, pst.vis fordelt på menn og kvinner 1945 industrigrupper 1946 Menn Pst. Kvin- Menn ner Pst. Pst. Kvinner Pst. Utforte timeverk, pst.vis stigning fra 1945 til 1946 Kvin- Menn ner Pst. Pst. Tils. Pst. I. Malm- og metallutvinning IL Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XL Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri 99.6 0.4 93.3 6.7 96.2 3.8 88.9 11.1 85.2 14.8 98.6 1.4 98.5 1.5 80.7 19.3 79.0 21.0 46.4 536 35.5 64.5 72.9 27.1 75.4 24.6 99.4 0.6 95.6 4.4 95.2 4.8 86.7 13.3 85.1 14.9 99.7 0.3 98.3 1.7 81.2 18.8 73.0 27.0 43.9 56.1 34.6 65.4 69.1 30.9 76.6 23.4 + 8.8 +40.98.9 + 26.5 ± 19.4 + 23.5 24.3 55.5 25.5 2.2 25.3 4.8 9.5 10.5 9.7 15.2 ± 75.4 13.9 18.6 31.1 18.8 42.5 37.8 41.6 27.9 77.9 38.4 25.3 38.2 32.2 27.4 32.5 30.7 8.1 30.5 14.2 18.1 10.6 16.3 Alle grupper 83.2 16.8 81.8 18.2 20.5 33.2 22.7

22 Tabell XIV. Drivkraft. Maskinenes art 1937 1938 1939 1940 1944 1945 1946 Vannkraftmaskiner i drift Dampkraftmaskiner i drift Eksplosjonsmotorer i drift I alt primarkraftmaskiner i drift Herav anvendt direkte» anvendt til drift av generatorer Primærkraftmaskiner ikke i drift Herav vannkraftmaskiner Sarnia installert kraftmaskineri Generatorer i drift I Tallene, er rettet. 2 kva. Tabell XV. Primcerkraft. f 1000 HK 2 623 2 729 2 819 2 899 154 158 161 143 29 32 34 33 2 806 2 919 3 014 3 075 210 203 209 200 2 596 2 716 2 805 2 875 83 79 75 97 20 21 19 23 2 889 2 998 3 089 3 172 1000 kw 1 881 1 976 2 026 2 046 2 3 152 138 22 3 312 144 3 168 98 28 3 410 2 734 3 122 134 20 3 276 138 3 138 75 17 3 351 3 205 149 32 3 386 155 3 231 78 24 3 464 2 742 2 2 820 Ar Primærkraft (inklusive maskiner ikke i drift) Vannkraft Dampkraft og eksplosjonsmotorer I alt Herav anvendt til drift av generatorer 1937.... 1938.... 1939... 1940... 1941... 1942 1943... 1944... 1945... 1946... 1000 HK 1000 HK 1000 IIK 1000 HK 2 643 246 2 889 2 596 2 750 248 2 998 2 716 2 838 251 3 089 2 805 2 922 250 3 172 2 875 2 949 257 3 206 2 908 3 012 257 3 269 2 982 3 045 205 3 250 3 022 3 180 230 3 410 3 168 3 139 212 3 351 3 138 3 229 235 3 464 3 231 I tabell XV er det for årene 1937-1946 gitt en oversikt over hele primærkraftmaskineriet fordelt pk maskinslag og den andel som er gått med til drift av generatorer. Tallene viser stort sett en stigning til 1946, men med et mindre fall i 1945. Tabell XVI gir oppgaver over kapasiteten av installerte kraftmaskiner til direkte bruk fordelt på de forskjellige industrigrupper i 1946, mens det i tabell XVII er gitt en oversikt over de installerte maskiner i irene 1937-4946. Oppgavene gjelder de maskiner som har vært i drift i året, uansett brukstiden. Den samlede kapasitet av de installerte maskiner var i 1946 høyere enn noen gang for. I tabellene XVIII og XIX har en gitt oppgave over de offentlige bedrifter, fordelt ph statens og kommunale bedrifter. Tabell XVIII viser at i 1946 ble det utfort i alt 30.7 millioner timeverk i de offentlige bedrifter mot 28.2 milhoner i 1945 og 23.8 millioner i 1938. Av det samlede timeverkstall i industrien i 1946 var andelen av statens bedrifter 4.0 pst. og kommunale bedrifter 3.2 pst. I 1945 var tallene henholdsvis 4.6 pst. og 3.4 pst.

Tabell XVI. Installerte kraftmaskiner til direkte bruk i 1946 23 Industrigrupper Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorenes past. yteevne Elektrolyse, smelting, elektr. dampkjeler o. 1. I alt I. Malm- og metallutvinning 1I. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VIL Treindustri. VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XL Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindu stri XIII. Polygrafisk industri alt 1946 HK 2 272 5 995 5 132 5 029 3 250 632 39 071 70 773 135 1 830 16 HK 102 043 62 324 199 981 93 205 102 969 39 100 141 906 287 620 18 006 46 561 9 819 20 756 97 766 65 12 008 154 956 1 213 308 HK 407 255 14 325 64 293 383 951 41 733 35 929 3 335 224 052 22 184 31 819 1 051 HK 511 570 82 644 269 406 482 185 147 952 75 661 184 312 582 445 40 325 80 210 10 886 27 737 146 259 2 328 14 401 1 259 992 2 628 256 Tabell XVII. Kraftmaskiner til direkte bruk i 1937-1946. 193'7 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 År Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorer Antall Påst. yteevne Any. til smelting, elektrolyse o. 1. I alt HK HK HK HK 209 768 78 226 854 052 1 1 042 024 1 2 105 844 202 909 81 925 892 545 1 063 927 2 159 381 209 655 91 848 929 755 11 086 100 1 2 225 510 200 147 97 084 955 687 1,2 1 258 185 2 2 414 019 196 842 108 144 1 039 822 11 073 608 1 2 310 272 185 764: 115 011 1 003 796 11 111 668 1 2 301 228 164 883 121 642 1 052 249 11 191 047 '2408 179 144 160 124 753 1 055 059 11 195 266 "2 394 485 138 347 127 664 1 109 203 1-1 119 631 2 367 181 154 956 133 585 1 213 308 1 259 992 2 628 256 Inklusive kraft til elektriske dampkjeler. 2 Vallet er rettet. I tabell XIX er timeverkene i de offentlige bedrifter fordelt pa enkelte industrigrupper. Over halvparten av timeverkene i statsbedrifter er utført jernog metallindustrien, mens vel 2/3 av timeverkene i de kommunale bedrifter er utført i elektrisitets- og gassverkene. Tabell XX omfatter oppgaver over antall bedrifter, antall timeverk utført av kroppsarbeidere og endelig anvendt mekanisk drivkraft i tiden 1937-1946 for hele industrien og for hver av de enkelte industrigrener.

Tabell XVIII. Offentlige bedrifter. 24 Statens bedrifter 1938 1945 1946 Komm. bedrifter Statens bedrifter Komm. Statens bedrifter bedrifter Komm. bedrifter Antall bedrifter» funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000... Kroppsarbeidere. Utførte timeverk av menn 1000...» s kvinner s...»» i alt»... Utbetalt lønn til menn 1000...» kvinner...» i alt Primærkraft i alt HK... 72 449 77 449 73 433 741 2 073 956 2 578 1 054 2 714 3 443 9 421 5 243 13 738 6 755 16 753 12 450 10 553 15 400 11 641 16 406 13 374 590 247 761 419 736 175 13 040 10 800 16 161 12 060 17 142 13 549 20 196 17 840 36 451 27 891 45 221 35 720 750 271 1 128 604 1 389 343 20 946 18 111 37 579 28 495 46 610 36 063 260 462 945 575 373 606 1 188 895 413 606 1 204 006 Tabell XIX. Timeverk i de offentlige bedrifter fordelt på industrigrupper. Utførte timeverk Industrigrupper Statens bedrifter 1938 1945 1946 Komm. bedrifter Statens bedrifter Komm. bedrifter Statens Komm. bedrifter bedrifter Jern- og metallindustri Elektrisitets- og gassverk Treindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Andre industrier 1 000 10 496 392 229 1 000 1 000 385 13 445 8 752 314 246 403 548 576 953 1 375 841 1 046 1 000 1 000 1 000 1 504 14 599 1 732 8 762 295 10 377 743 235 271 597 595 569 454 1 418 600 I alt 13 040 10 800 16 161 12 060 17 142 13 549

25 Tabell XX. Bedrifter, timeverk og mekanisk drivkraft fordelt på industrigrupper. 1 2 3 4I 1 2 3 4 Ar Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Anv. mek. drivkraft' År Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Anv. mek. drivkraft' 1 000 HK 1 000 HK Den samlede industri. 1937 14 073 383 872 1 063 820 1938 14 421 378 202 1 095 454 1939 14 319 390 564 1 139 410 1940 14 565 364 431 1 155 834 1941 15 763 406 889 1 236 664 1942 16 308 401 160 1 189 560 1943 16 607 398 209 1 217 132 1944 16 848 388 587 1 199 219 1945 17 002 350 323 1 247 550 1946 18 276 429 673 1 368 264 I. Malm- og metallutvinning. 1937 67 26 915 115 140 1938 63 29 013 121.407 1939 68 28 154 125 165 1940 69 22 611 117 080 1941 77 23 733 121 523 1942 78 24 552 131 248 1943 84 26 479 128 929 1944 67 26 294 134 126 1945 56 15 299 111 628 1946 47 16 666 104 315 II. Jord- og steinindustri. 1937 970 20 042 45 959 1938 1 001 18 284 49 042 1939 985 19 548 52 718 1940 949 15 873 55 485 1941 986 21 532 59 047 1942 982 22 228 62 840 1943 955 22 069 64 169 1944 923 21 445 67 8g0 1945 872 16 637 64 792 1946 1 032 20 539 68 319 III. Jern- og metallindustri. 1937 2 283 93 379 125 316 1938 2 400 94 391 137 576 1939 2 393 96 028 148 482 1940 2 374 91 356 154 372 1941 2 572 111 096 160 384 1942 2 663 110 348 136 153 1943 2 785 110 748 173 069 1944 2 967 111 178 172 280 1945 3 129 102 336 180 423 1946 3 683 128 422 205 113 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. I 1937 151 9 991 84 773 1938 156 10 166 81 555 1939 150 10 927 83 513 1940 165 10 116 84 364 1941 238 12 119 82 855 1942 280 14 024 87 338 1943 308 14 406 78 786 1944 331 11 939 93 884 1945 311 12 762 97 075 1946 250 13 373 98 234 V. Olje- og fettindustri. 1937 294 5 997 20 644 1938 283 6 572 22 373 1939 280 6 375 24 968 1940 272 6 774 25 371 1941 260 6 836 28 693 1942 234 6 413 28 638 1943 253 6 273 31 740 1944 245 6 088 32 718 1945 241 6 310 32 668 1946 255 6 919 106 219 Eksklusive kraft til elektrolyse, smelting o. 1. Denne kraft utgjorde for hele industrien 1 042 024 HK i 1937, 1'063 927 HK i 1938, 1 086 100 HK i 1939, 1 258 185 HK i 1940, 1 073 608 HK i 1941, 1 111 668 HK i 1942, 1 191 047 HK i 1943, 1 195 266 HK i 1944, 119 631 HK i 1945, og 1 259 992 HK i 1946.

26 Tabell XX (forts.). 2 3 41 1 2 3 4 Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Any. mek. drivkraft' År Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Any. mek. drivkraftl 1 000 HK 1 000 HK VI. Elektrisitets- og gassverk. VII. Treindustri. 1937 588 11 251 19 249 1937 4 685 36 312 126 981 1938 603 11 935 18 506 1938 4 841 36 351 123 374 1939 607 12 121 20 985 1939 4 802 38 159 131 716 1940 608 11 985 20 691 1940 5 063 47 800 148 473 1941 619 12 020 21 486 1941 5 808 58 203 163 167 1942 616 12 279 24 372 1942 6 401 57 513 170 522 1943 626 12 244 28 955 1943 6 480 53 096 167 639 1944 629 12 418 30 115 1944 6 563 49 818 172 186 1945 621 11 875 28 029 1945 6 409 42 371 167 454 1946 651 13 524 39 732 1946 6 614 50 329 180 977 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri. 1937 269 41 370 366 765 1938 272 35 418 373 461 1939 283 36 721 381 532 1940 276 28 325 377 606 1941 288 32 470 383 626 1942 297 30 842 359 590 1943 307 29 827 343 145 1944 286 26 127 297 646 1945 302 26 355 361 963 1946 335 37 311 358 393 X. Tekstilindustri. 1936 293 29 124 30 891 1937 301 30 087 31 253 1938 298 27 176 31 779 1939 296 29 750 32 687 1940 312 26 384 33 449 1941 310 23 584 69 416 1942 315 23 604 41 954 1943 323 23 082 42 234 1944 31b 22 361 44 013 1945 319 20 652 43 861 1946 343 27 304 48 391 XII. Nærings- og nytelsesmidd.ind.i 1937 3 123 54 204 99 310 1938 3 119 54 225 106 167 1939 3 047 54 857 106 533 1940 3 040 52 293 106 745 1941 3 107 53,964 112 831 1942 2 941 52 372 112 004 1943 2 952 52 842 116 484 1944 2 963 50 373 117 579 1945 3 087 51 103 121 765 1946 3 308 58 340 118 522 IX. Lær- og gummivareindustri. 1937 188 7 888 13 824 1938 197 7 231 14 243 1939 191 7 551 14 203 1940 185 7 027 15 026 1941 196 6 666 15 275 1942 215 7 002 16 021 1943 244 7 107 22 953 1944 281 7 376 17 357 1945 293 7 048 17 177 1946 319 9 751 18 141 XT. Bekledningsindustri. 1936 679 30 339 5 459 1937 664 32 560 5 751 1938 703 33 317 6,243 1939 717 35 847 6'610 1940 762 32 592 7 031 1941 811 31 166 8 398 1942 800 25 434 7 994 1943 796 26 226 8 456 1944 797 29 786 8 624 1945 863 24 242 8 224 1946 926 31 691 9 835 XIII. Polygrafisk industri. 1937 490 13 876 8 855 1938 485 14 123 9 728 1939 500 14 562 10 298 1940 490 11 295 10 141 1941 491 13 500 9 963 1942 486 14 549 10 886 1943 494 13 810 10 573 1944 480 13 379 10 811 1945 499 13 333 12 491 1946 513 15 504 12 073 Se note 1 på side 25.

27 Bygge- og anleggsvirksomhet i 1947. Oppgavene omfatter Statens og den private byggeog anleggsvirksomhet. Den kommunale byggeog anleggsvirksomhet er det ikke mulig å skille ut fra annet kommunalt arbeid, så den er ikke med. I tabell XXI er gitt en oversikt over utførte timeverk og utbetalt lønn i 1947 for Statens og de privates byggeog anleggsvirksomhet, spesifisert for de forskjellige slags arbeid. Statens anleggsvirksomhet omfatter ikke arbeid som er overdradd til private firmaer. I disse tilfelle sender nemlig de private bedrifter oppgaver til Rikstrygdeverket. En har ikke kunnet spesifisere arbeidets art da entreprenørforretningene er samlet i en gruppe, uansett hva slags arbeid de har utført. I tabell XXII har en stilt opp utførte timeverk i den private byggeog anleggsvirksomhet i årene 1930, 1935-40 og 1944-47. Etter de unormale forhold krigen skapte, er antall utførte timeverk i 1945 kommet ned i 62 millioner. Tallet for 1939 var 58 millioner. For 1946 viser de korrigerte tall etter senere innkomne oppgaver en øking i antall timeverk til 79.4 millioner. Etter de foreløpige tall for 1947, er antall timeverk omtrent uforandret fra foregående år, nemlig 78.8 millioner. For Statens byggeog anleggsvirksomhet var antall timeverk i 1945 kommet ned i 38.9 millioner. Tallet for 1939 var 36.2 milliontr. Året 1946 viser derimot en meget stor stigning. Korrigerte tall på grunnlag av senere innkomne oppgaver, viser at antall timeverk i 1946 utgjorde 54.1 millioner. Det foreløpige tall for 1947 ligger atskillig lavere, nemlig 40.1 millioner. Våren 1947 ble anleggsvirksomheten begrenset og tildels innskrenket for å sikre større tilgang ph arbeidskraft til annet formal som byggearbeid, skogsarbeid In. v. Tabell XXI. Bygge- og anleggsvirksomhet i 1947. Grupper Timeverk Staten Lønn Private Timeverk Lønn I alt 1. Jernbaneanlegg 2. Veianlegg 3. Havneanlegg og bygging av fyr etc 4. Vassdragsregulering 5. Utbygging av kraftanlegg 6. Montering og rep. av linjer for telegraf, telefon og kraftoverforing 7. Entreprenør- og annen anleggsvirksomhet 8. Bygging og reparasjon av hus 9. Malerarbeid 10. Blikkenslagerarbeid 11. Rørleggerarbeid 12. Elektrisk installasjon 13. Annet bygningshåndverk 3 1 000 1 000 40 082 104 102 6 048 17 396 19 356 48 178 1 597 4 322 868 2 184 717 2 036 8 639 21 151 173 523 2 684 8 312 1 000 1 000 78 813 246 208 660 1 754 119 302 231 717 198 566 733 1 965 35 162 123 685 22 756 64 885 5 856 17 335 899 2 284 5 789 16 020 5 860 15 010 550 1 685

Tabell XXII. Privat byggeog anleggsvirksomhet 1930-47. Timeverk. 28 Grupper 1930 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1944 1 1945' 1946 1 19472 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Entreprenører, husbygging o..... 25 400 32 154 38 810 40 466 41 651 49 330 99 930 110 281 54 267 70 031 71 012 Vassdragsregule _ ring, kraftutb Ygg- ing, kraftoverfør. elektrisk inst ill. '. 3 830 4 500 5 188 5 119 6 091 7 481 5 723 9 192 6 481 8 077 7 022 leggsvirksom let. Annen bygge- o ; an- 677 949 1 038 1 309 1 632 1 312 1 364 2 092 1 222 1 256 779 I alt 29 907 37 603 45 036 46 894 49 374 58 123 107 017 121 565 61 970 79 364 78 813 Korrigerte tall på', grunnlag av senere innkomne oppgaver. 2 Foreløpige tall. Tabell XXIII. Statens byggeog anleggsvirksomhet 1926-47. 1 000 timeverk 1926 20 087 19271812f 1928 19 108 1929 18 943 1930 19 591 1932 22 569 1933 24 414 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1 000 timeverk 26 736 31 652 36 593 36 507 33 269 36 208 46 881 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 Korrigert. 2 Foreløpige tall. Nedenfor gjengis en tabell for 1946 som viser de nye, byggeog anleggsvirksomheten. Tabell XXIV. Bygge- og anleggsvirksomhet i 1946. 1 000 timeverk 49 821 41 786 40 506 41 751 38 866 54 102 1 40 082 2 opprettede tall for Grupper Timeverk Staten Lønn Timeverk Private Lønn I alt 1. Jernbaneanlegg 2. Veianlegg 3. Havneanlegg og bygging av fyr etc 4. Vassdragsregulering 5. Utbygging av kraftanlegg 6. Montering og rep. av linjer for telegraf, telefon og kraftoverføring 7. Entreprenør- og annen anleggsvirksomhet 8. Bygging og reparasjon av hus 9. Malerarbeid 10. Blikkenslagerarbeid 11. Rørleggerarbeid 12. Elektrisk installasjon 13. Annet bygningshåndverk 1 000 54 102 6 152 25 012 1 310 865 675 7 580 5 645 6 863 1 000 134 168 17 371 58 332 3 304 1 976 1 904 18 596 15 119 17 566 -a 1 000 79 364 _ 1 084 172 330 265 1 314 33 010 24 380 6 029 750 5 060 6 168 802 1 000 220 192 2 437 441 860 755 3 210 102 086 63 202 16 595 1 725 12 207 14 540 2 134

Tabell 1. Produksjonsstatistikk for industrien i 1947. Oversikt 1. 29 Bedriftsgrupper 1 av råstoff, brensel etc. 2 3 Bruttoproduksjonsverdi' Bearbeidelsesverdi. Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 5 Brannforsikringsverdi' Innbetalt aksjekapital' Bygninger og maskiner 6 Lager' 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom 4 8 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 Alle grupper 5 719 374 2 794 421 2 924 953 1 240 231 1 023 394 4 068 056 1 382 598 310 813 I. Malm- og metallutvinning i alt 310 320 184 505 125 815 68 160 129 243 321 299 69 647 65 941 a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling. 47 090 263 230 3 887 180 618 43 203 82 612 21 245 32 439 100 481 10 587 14 707 46 915 6, ' 96 804 7 220 818 ' 59 060 751 234 II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmoiler b. Steinbrott og steinhoggerier C. Tilvirkning av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker f. Sementvarefabrikker. g. Teglverk, chamottefabrikk og pottemakerier Porselensfabrikker i. Glassverk 154 626 53 812 100 814 9 856 3 018 6 838 15 509 2 589 12 920 3 547 1 117 2 430 15 385 4 396 10 989 32 260 15 500 16 760 20 809 8 492 12 317 24 812 6 264 18 548 8 040 2 080 5 960 24 408 10 356 14 052 63 805 3 850 595 11 688 2 030 1 301 8 693 3 614 7 371 1 703 864 1 191 6 968 8 7 920 15 8 360 2 42 001 184 009 29 366 15 528 897 3 636 1 569 74 931 18 530 1 903 1 730 365 47 531 6 410 7 500 571 14 473 2 153 1 026 12 985 5 428 41 380 3 293 2 806 4 525 1 985 10 929 2 520 66 9 312 10 615 28 471 7 785 161 Jern- og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o.a. jernog stalvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabrikker C. Motorfabrikker d. Skipsbyggerier og skipsverft e. Framstilling av elektr. maskiner og apparater f. Automobilreparasjonsverksteder og flyfabrikker g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabrikker og andre metallvarefabrikker i. Armaturfabrikker og metallstøperier Tilvirkning av musikkinstrumenter k. Gull- og sølvvarefabrikker. 1 176 972 495 740 681 232 388 222 141 340 246 882 76 918 40 529 36 389 19 466 8 198 11 268 285 353 108 076 177 277 170 110 86 596 83 514 69 640 27 024 42 616 21 681 15 298 6 383 100 275 50 547 49 728 16 763 6 885 9 878 1 943 650 1 293 26 601 10 597 16 004 425 615. 151 271 761 759 306 762 94 926 163 066 60 220 18 198 10 538 6 581 1 586 114 512 34 925 278 486 66 525 14 510 166 008 106 473 15 437 4 813 44 451 50 951 1 396 317 37 561 48 670 9 24 496 103 537 79 286 2 314 32 487 4 4 718 23 118 12 050 57 960 17 234 1 305 5 999 1 772 14 273 3 119 118 981 7 285 328 36 013 14 278 784 582 12 471 15 429 103 208 779 625 7 566 11 197 5 617 70 ' Omfatter produksjons- og omsetningsavgifter. Se notene 1 og 2 side 36. Oppgave mangler for noen mindre bedrifter. a Gjennomsnittlig i året. Er lageret ikke brannforsikret, er den antatte verdi ført opp. * Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kaianlegg o. I. og vannfall, hvor kraften helt eller delvis brukes i bedriften. Dess- uten den bokførte verdi av statens bedrifter. 6 For Raffineringsverket A/S, Evje, ført under I b. 6 For smeltehytter ved gruver er aksjekapitalen ført under I a unntatt for Raffineringsverket A/S, Evje. 1 For rujernsverket ved Christiania Spigerverk er oppgaven ført under III b. Flere større kalkbrott eies av bedrifter som hører inn under andre grupper. Aksjekapitalen er fort under disse. Høvik verk har oppgitt aksjekapitalen på gruppe II i.

30 Tabell 1 (forts.). Bedriftsgrupper av råstoff, brensel etc. 1 2 3 Bruttoproduk sjonsverdi' Bearbeidelsesverdi' Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 Innbetalt aksjekapital' 5 Brannforsikringsverdil Bygninger og maskinerl 6 Lager' 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom' 8 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker b. Farge- og fernissfabrikker C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc e. Kjemisk-tekniske fabrikker f. Andre kjemiske fabrikker g. Elektrokjemisk industri. 1000 327 330 25 595 67 614 17 112 17 859 40 320 12 013 146 817 1000 150 155 10 885 45 617 12 049 9 963 22 446 5 086 44 109 1000 177 175 i410 21 997 5 063 7 896 17 874 6 927 102 708 1000 59 228 4 780 6 392 2 903 3 401 7 255 3 727 30 770 1000 226 689 13 074 10 940 2 780 2 968 4 717 2 960 189 250 1000 475 197 27 645 16 319 7 860 10 610 14 789 18 597 379 377 1000 80 844 4 414 16 624 8 058 7 711 10 425 2 267 31 345 1000 41 634 6 090 700 722 246 168 688 33 020 V. Olje- og fettindustri i all 315 817 241 876 73 941 26 553 46 621 159 796 105 659 5 559 a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker c. Olje- og fettraffinerier.. d. Såpefabrikker 14 331 11 156 3 175 51 436 40 931 10 505 194 957 161 412 33 545 55 093 28 377 26 716 1 230 7 400 9 832 8 091 1 288 9 612 31 259 2 4 462 4 829 51 050 82 618 2 21 299 2 672 23 320 69 048 s 10 619 156 3 093 1 929 381 VI. Gassverk 16 373 11 233 5 140 4 823 571 31 611 5 575 4 466 VII. Treindustri i alt 438 972 253 411 185 561 122 061 55 576 217 810 107 873 10 545 a. Sagbruk og høvleri b. Kassefabrikker c. Tønnefabrikker d. Møbelfabrikker e. Andre snekkerier og trevarefabrikker f. Korkfabrikker g. Borste- og penselfabrikker 207 866 142 457 65 409 9 351 5 646 3 705 16 861 11 325 5 536 87 180 40 483 46 697 106 367 48 099 58 268 4 407 2 261 2 146 6 940 3 140 3 800 44 173 2 366 3 662 31 137 37 511 960 2 252 38 898 672 1 093 4 538 9 527 588 260 99 856 4 513 8 532 40 540 57 531 2 425 4 413 55 798 2 257 4 415 20 063 21 683 938 2 719 7 964 133 130 962 1 346 10 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri i alt 903 428 512 422 391 006 119 209 143 278 751 392 149 528 42 122 a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker C. Papir- og pappfabrikker.. d. Papirvarefabrikker 99 139 47 893 51 246 232 480 127 859 104 621 483 994 288 573 195 421 87 815 48 097 39 718 101 296 17 913-1 137 479 5 799 707 828 136 397 43 561 13 131 41 605 517 X. Lær- og gummivareindustri i alt 143 888 79 220 64 668 32 431 13 152 70 151 45 271 821 a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabr. C. Gummivareindustri 45 279 32 521 66 088 32 556 17 444 29 220 12 723 15 077 36 868 7 440 6 782 18 209 3 462 4 651 5 039 21 896 11 551 36 704 15 382 8 348 21 541 605 23 196 Se notene i-4, side 29. 2 A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har fort aksjekapital, brannforsikringsverdi og verdi av ikke brannforsikret fast eiendom under gruppe V c. I tillegg til produksjonsverdien har sildoljefabrikkene mottatt en statsstøtte på 6.9 mill. Se Pristidende nr. 20 for 1942 Saugbrugsforeningen har fort aksjekapital og funksjonærer under VIII a c, mens øvrige Poster er fort særskilt for de forskjellige virksomheter.

31 Tabell 1 (forts.). Bedriftsgrupper av råstoff, brensel etc. Bruttoproduksjonsverdii Bearbeidelsesverdi" Lønninger til funksjonærer og arbeidere Innbetalt aksjekapitall Brannforsikringsverdil Bygninger og maskineri Lager' Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom' 1 2 3 4 5 6 7 8 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 X. Tekstilindustrii alt a. Tilvirkning av sjoddi, vatt m. v. og drevfabrikker. b. Ullvarefabrikker C. Bomullsvarefabrikker d. Trikotasjefabrikker e. Hamp-, jute- og linvarefabr, reipslagerier og tilvirkning av snorer, garn og likn f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri.... XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker b. Tilvirkning AV gangklær C. Tilvirkn. av undertøy, slips, snipper etc d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker e. Oljeklede- og presenningsfabrikker m. v. f. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker 370 060 212 750 157 310 76 234 65 715 317 246 106 696 16 629 15 468 9 089 6 379 3 238 1 162 9 530 4 176 457 150 212 91 697 58 515 26 868 19 408 106 447 40 008 2 579 61 728 32 996 28 732 13 834 13 230 83 285 22 382 4 010 63 009 33 657 29 352 14 932 7 388 51 011 17 061 1 202 47 432 30 962 16 470 8 645 6 270 29 804 13 259 1 004 32 211 14 349 17 862 8 717 18 257 37 169 9 810 7 377 297 301 158 350 138 951 ' 80 103 22 505 131 709 78 085 1 232 89 406 48 199 41 207 25 427 9 964 44 467 21 969 194 135 339 70 673 64 666 39 235 9 081 34 465 33 309 969 19 123 10 620 8 503 4 567 722 3 892 4 522 42 24 398 13 547 10 851 4 413 474 35 501 7 703 20 12 550 6 387 6 163 2 754 1 498 9 747 4 785 7 16 485 8 924 7 561 3 707 766 3 637 5 797 XII. Nferings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller b. Potetmjølfabrikker C. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrennerier2 g. Bryggerier. h. Mineralvannfabrikker i. Tilvirkning av saft og syltetøy m. v. j. Sjokolade- og dropsfabrikker k. Tobakksfabrikker 1. Annen nwrings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt a. Trykkerier og bokbinderier. b. Klisjéanstalter C. Andre grafiske anstalter. 1 130 990 399 548 731 442 106 635 106 296 479 437 268 493 11 003 64 614 41 152 23 462 13 911 14 675 114 736 65 654 4 640 0 640 6 740 2 900 747 117 5 751 3 134 93 16 133 7 552 8 581 3 619 1 411 13 653 2 359 45 72 904 45 990 26 914 8 441 9 298 34 394 5 115 691 161 721 87 920 73 801 28 372 17 031 78 110 54 757 1 659 293 988 54 091 239 897 1 049 708 18 451 5 265 5 119 838 24 759 95 079 16 322 39 359 113 376 30 646 2 452 12 446 2 695 9 751 3 003 3 144 7 888 1 801 16 33 591 22 530 11 061 4 744 3 015 11 663 7 209 372 73 913 29 984 43 929 8 376 5 851 38 666 15 467 635 248 965 62 409 186 556 13 947 3 516 25 911 69 431 106 23 237 13 726 9 511 4 104 8 171 16 838 7 655 289 133 297 41 399 91 898 55 374 20 476 166 640 28 799 404 110 330 32 219 78 111 46 734 18 604 133 996 20 905 404 4 253 631 3 622 2 311 557 2 504 146 18 714 8 549 10 165 6 329 1 315 30 140 7 748 Se notene 1-4, side 29. 2 Se note 1, side 36. 3 A/S Tou har ført aksjekapitalen under gruppe XII g.

32 Tabell 2. Produksjonsstatistikk for Bedriftsgrupper Funksj o- Bedrifter nærer Utbetalt lønn til funksjonærer Arbeidere gj.sn. i året Timeverk utført av arbeidere Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner I alt Menn Kvinner i 2 3 4 5 6 7 8 9 Alle grupper I. Malm- og metallutvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling IL Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmoller b. Steinbrott og steinhoggerier C. Tilvirkning av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker f. Sementvarefabrikker g. Teglverk, chamottefabrikker og pottemakerier h. Porselensfabrikker... i. Glassverk Kr. 5 785 28 942 229695540 44 1 082 10 223 259 18 339 3 047 230 26 743 7 176 029 481 1 104 8 292 837 58 75 431 376 167 139 994 758 8 29 250 559 49 93 711 078 4 171 1 459 771 113 162 1 078 604 71 195 1 432 858 4 94 665 577 7 146 1 268 256 Kr. 186 774 312 822 626 82 028 193 394 850 819 866 927 449 143608145 Kr. 9 012 19 863 546 77 598 19 941 144 57 766 067 171 090 3 021 6 506 561 6 506 561 18 197 925 5 991 13 356 985 77 598 13 434 583 39 568 142 171 090 9 406 18 456 153 960 414 19 416 567 53 786 337 1 726 182 655 1 232 103 1 232 103 3 419 454 1 575 2 953 203 2 953 203 7 697 968 156 334 530 750 335 280 939 676 1 130 926 2 072 777 9 600 2 082 377 6 235 560 21 600 919 1 933 321 2 663 1 935 984 6 455 806 4 491 1 108 2 255 427 2 255 427 7 281 803 1 951 4 075 504 162 502 4 238 006 11 281 084 271 479 772 1 009 112 621 466 1 630 578 2 701 982 1 157 045 1 344 2 590 176 163 433 2 753 609 7 773 004 270 437 III. Jern- og metallindustrii alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a. jernog stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabr c. Motorfabrikker d. Skipsbyggerier og -verft e. Framstilling av elektriske maskiner og apparater. f. Auto mobilrep.verksteder og flyfabrikker. g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabr. og andre metallvarefabrikker.. i. Armaturfabrikker og metallstøperier j. Tilvirkning av musikkinstrumenter k. Gull- og solvvarefabrikker 1 342 10 417 80 627 319 509 3 732 29 361 607 30 408 3 750 007 35 169 1 157 277 194 2 078 16 296 751 125 2 052 16 311 490 266 877 5 817 526 22 109 813 881 82 647 4 608 014 28 140 1 168 774 14 20 125 203 37 185 1 216 789 59 642 117 592 621 7 376 027 124 968 648 330 493 839 14 493 675 22 093 45 283 444 1 018 669 46 302 103 131 643 651 2 060 651 2 598 4 059 667 1 360 741 5 420 408 11 819 856 2 628 368 1 094 2 339 460 2 339 460 5 423 895 17 192 35 921 864 34 407 35 956 271 98 145 921 69 133 6 076 9 510 305 2 744 250 12 254 555 26 538 954 5 819 343 4 529 9 708 293 77 863 9 786 156 26 491 831 177 630 763 1 426 306 134 598 1 560 904 3 661 452 242 385 3 364 5 576 324 1 570 454 7 146 778 15 822 816 2 687 039 788 1 573 907 60 551 1 634 458 4 697 530 133 044 165 340 043 22 950 362 993 812 744 42 683 980 1 853 008 351 554 2 204 562 5 435 189 633 399 Iv. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker 159 1 867 16 056 184 7 84 910 485 6 619 13 098 946 1 996 509 15 095 455 39 524 034 3 647 808 762 1 117 740 518 938 1 636 678 2 923 843 945 178

33 industrien i 1947. Oversikt Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballa.- sj efabrikasj on av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1010535594 5278 518 512 375 434 847 65 420 469 2421173992 119 653 918 26 669 717 115 451 343 64 502 895 46 968 763 57 937 157 310 130 539 1 498 188 325 159 921 518 1 942 279 74 336 6 172 371 15 762 220 631 922 18 197 925 47 090 500 24 004 2 228 715 1 516 202 117 488 39 739 232 263 040 039 1 498 188 325 159 921 518 1 918 275 74 336 3 943 656 14 246 018 514 434 55 512 519 153 993 432 215 174 416 906 26 534 244 4 444 207 1 000 403 17 247 037 3 070 199 1 515 766 3 419 454 9 573 582 282 011 1 114 787 691 475 712 699 142 702 356 830 7 697 968 15 400 092 99 426 9 671 1 731 167 151 783 35 151 344 132 195 744 130 765 940 806 3 547 358 911 475 27 800 22 858 122 549 32 345 6 257 160 15 264 959 1 135 119 214 1 301 900 269 452 2 387 485 277 940 159 202 6 460 297 32 259 870 4 576 981 1 613 424 293 195 8 085 561 793 727 136 804 7 281 803 20 768 929 39 540 7 905 529 50 963 21 924 306 874 185 620 21 363 11 552 563 24 750 514 55 073 6 010 2 683 281 239 747 5 839 2 499 930 606 358 228 266 3 859 027 8 040 186 1 190 321 106 299 95 263 515 420 118 262 54 536 8 043 441 24 387 942 20 000 5 118 803 1 293 264 526 173 2 272 387 717 501 428 000 344 987 514 801 838 335 367 392 652 7 741 015 433 699 501 4 428 815 753 048 20 965 680 10 192 219 25 701 096 133 704 302 281 204 708 105 458 066 1 559 006 120 990 839 1 090 071 10 041 230 3 102 140 6 115 892 14 448 224 76 478 073 171 293 268 290 35 185 683 979 460 116 311 1 206 588 2 701 989 338 991 5 423 895 13 751 821 5 711 357 3 000 7 639 787 8 472 355 513 161 618 33 280 98 215 054 104 908 631 180 444 224 89 338 530 10 440 200 4 715 264 1 852 805 12 158 621 32 358 297 157 665 110 10 904 953 1 539 987 80 803 972 1 157 613 634 583 1 166 323 799 696 2 034 309 26 669 461 6 473 596 61 689 179 1 477 334 22 406 055 28 378 1 483 495 530 789 2 574 960 3 903 837 20 350 878 1 270 567 60 000 14 748 909 158 313 210 635 154 257 25 907 18 509 855 97 437 520 525 205 2 312 079 45 521 916 896 936 1 281 403 669 223 2 177 199 4 830 574 16 355 522 185 409 222 218 6 353 427 55 858 292 330 106 703 76 524 855 427 1 546 857 396 109 383 598 260 6 397 1 954 14 150 10 235 19 000 6 068 588 25 665 619 636 290 298 718 10 112 123 36 877 198 749 102 764 146 413 43 171 842 326 878 693 720 450 488 105 818 516 28 887 963 1 317 565 6 276 924 7 116 915 736 613 3 869 021 25 594 447 9 196 460 763 586 325 983 514 340 71 398 12 800

Bedriftsgrupper Utbetalt lønn til funksjonærer Bedrifter Funksjoneerer Arbeidere gj.sn. i året Menn Timeverk utført av arbeidere Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Iv. Kjemisk og elektrokjem. industri (forts.) b. Farge- og fernissfabrikker C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc. e. Kjemisk-tekn. fabrikker f. Andre kjemiske fabrikker g. Elektrokjemisk industri 25 17 12 73 18 7 287 77 218 404 187 610 Kr. 2 148 363 590 518 1 941 023 3 232 026 1 615 733 5 618 036 698 386 294 829 296 3 354 Kr. Kr. 1 349 896 253 257 1 603 153 3 780 989 462 916 837 664 837 664 2 312 663 287 072 337 109 624 181 820 005 640 005 960 923 821 284 1 782 207 2 572 464 1 450 627 686 027 3 401 689 428 2 105 488 5 593 7 859 624 62 520 7 922 144 25 008 582 143 489 V. Olje- og fettindustri i alt 196 1 004 8 784 890 3 424 6 051 287 11517011 7 202 988 15 689 939 2 077 813 a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker. C. Olje- og fettraffinerier. d. Såpefabrikker 75 68 11 42 30 173 299 179 1 189 690 414 4 172 747 381 1 3 249 154 200 1 320 870 1 034 452 590 7400! 459 990 051 331 4 985 2 592 306 14 726 2 607 032 6 191 476 18 873 1 925 089 24 749 1 949 838 5 608 961 49 884 1 081 302 1 104 826 2 186 128 2 838 171 2 004 071 VI. Gassverk 13 197 1 404 205 489 1 093 153 40291 1 097 182 3 410 870 7 622 VII. Treindustri i alt 1 335 2 078 13 902 186 20 831 41 645 556 1 008 3391 42 653 895 106 285 743 1 873 465 a. Sagbruk og høvleri b. Kassefabrikker C. Tønnefabrikker d. Møbelfabrikker e. Andre snekkerier og trevarefabrikker f. Korkfabrikker g. Børste- og penselfabrikker 535 46 42 310 385 9 8 2 802 53 50 486 627 21 39 2 5 180 946 347 550 449 886 3 338 489 4 122 976 161 064 301 275 7 563 380 671 5 419 6 324 144 330 15 568 676 3 554 15 572 230 38 984 737 7 827 806 892 6 774 813 666 2 008 225 10 714 1 345 236 1 510 1 346 746 3 209 220 2 940 10 950 424 195 194 11 145 6181 27 414 843 383 702 12 310 185 485 230 12 795 415 32 545 134 842 698 223 605 7,6 603 300 208 663 486 135 318 440 538 239 474 680 012 1 460 098 490 266 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri i alt 224 2 084 19 359 816 16 704 33 288 991 5511449f 38 800 440 90 193 266 9 655 537 a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker C. Papir- og pappfabrikker d. Papirvarefabrikker 43 22 I 1 648 15 826 170 61 98 436 3 533 646 1 821 4 309 7 647 2 927 4 302 832 9 616 4 312 448 10 879 857 16 178 10 156 850 135 098 10 291 948 27 111 426 201 736 15 760 258 2 259 219 18 019 477 43 240 420 4 019 618 3 069 051 3 107 516 6 176 567 8 961 563 5 418 005 Ix. Lær- og gummivareindustri i alt 123 726 6 266 154. 4 714 7 003 384 3 042 828 10 046 212 20 410 377 5 754 793 'a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabrikker C. Gummivareindustri... 41 43 39 146 202 378 1 195 647 1 673 815 3 396 692 1 057 993 2 664 2 166 814 114 111 2 280 925 6 035 442 209 138 1 311 019 736 431 2 047 450 3 802 510 1 305 805 3 525 551 2 192 286 5 717 837 10 572 425 4 239 850 I A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har oppgitt funksjonærer under gruppe V c. 2 Saugbrugsforeningen har

35 Utbetalt av lønn til produksjon arbeidere for egen regning alt Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 4 243 905 67 608 691 5 100 39 439 734 5 155 801 6 840 467 677 154 523 392 761 2 312 663 16 899 997 211 831 11 365 623 297 019 12 000 308 767 53 435 12 400 1 460 010 17 726 870 132 340 7 871 667 1 840 251 146 853 57 879 46 504 4 023 091 40 219 092 720 100 525 16 237 487 5 567 799 7 750 385 912 150 994 96 309 2 111 081 12 012 496 692 4 499 654 235 535 202 451 143 457 4 439 25 152 071 146 817 100 17 207 891 15 027 972 964 992 4 250 924 6 485 229 171 400 17 767 752 315 350 192 12 693 454 090 218 081 081 13 441 424 370 519 6 992 583 1 812 279 1 178 350 1 056 316 14 258 206 12 693 60 219 10 361 773 459 557 265 3321 67 025 2 500 6 210 349 51 415 223 20 587 35 376 801 1 738 004 3 141 477 475 345 199 779 5 658 845 194 589 268 368 214 150 422 969 5 886 227 3 212 130 1 100 032 790 117 4 842 242 55 087 495 5 070 21 919 538 5 357 636 370 519 373 644 169 877 185 954 3 418 492 16 339 836 33 028 8 979 107 33 896 2 103 8101 66 727 49 566 108 159 208 432 485 906 1 907 848 4 578 056 243 538 926 1 388 317 60 773 2 483 391 3 185 193 2 751 853 38 992 564 204 549 024 3 317 013 139 427 804 211 763 1 259 114 1 457 766 100 894 2 018 939 9 173 449 5 480 172 265 5 485 439 7 678 60 355 92 579 3 212 160 16 646 853 213 371 11 071 980 22 540 63 449 166 684 27 798 545' 86 441 520 602 937 135 766 37 524 045 663 085 8 630 635 240 538 555 1 113 362 33 387 832 104 358 564 1 269 431 738 921 44 892 170 418 216 25 065 413 801 982 671 1 :367 285, 798 804 4 407 095 2 150 456 24 955 27 078 39 586 18 868 628 1 950 364 6 909 401 30 000 720 2 987 032 62 620 52 755 31 305 No 99 848 803 902 876 767 100 094 451 773 443 965 335 11 128 670 3 999 836 34 598 233 15 013 341 3 717 030 10 896 035 99 105 172 34 154 42 586 377 719 662 164 736 4 422 036 27 313 162 232 480 055 177 108 874 359 1 214 729 13 169 001 3 851 602 749 799 47 260 038 483 929 119 63 763 862 247 235 372 8 269 079 3 734 161 20 709 875 6 481 952 2 142 571 14 379 568 87 362 421 2 000 450 911 45 269 227 925 200 265 675 554 621 257 751 821 660 26 165 170 140 771 362 2 127 459 989 276 74 685 422 1 628 581 5 0001 1 939 518 872 821 88 105 6 244 580 44 342 806 25 669 910 184 31 567 015 98 943 628 214 247 254 14 760 5 108 315 32 088 601 353 645 79 092 16 924 049 202 600 5 000 181 223 98 875 31 850 14 812 275 3 64 339 955 1 748 145 26 194 358 1 327 038 1 130 081 526 692 41 495 oppgitt funksjonærer under gruppe VIII a-c. 3 I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 3,0 mill.

36 Tabell 2 (forts.). Bedriftsgrupper Bedrifter Funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Arbeidere gj.sn. året Menn Timeverk utført av arbeidere Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner 1 3 4 5 6 8 9 Kr. Kr. Kr. X. Tekstilindustri i alt Tilvirkning av sjoddi, vatt m. v. og drevfabr. b. Ullvarefabrikker C. Bomullsvarefabrikker 41. Trikotasjefabrikker... e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilv. av snorer, garn o. 1. f. Båndveverier, lissefabr. og annen tekstilindustri 246 28 75 24 72 33 14 1 800 14 482 093 59 586 307 403 212 233 560 086 4 590 695 2 505 841 3 023 133 1 848 272 1 954 066 15 078 520 5 352 2 837 3 227 1 643 1 499 11 936 743 18 414 870 629 057 4 624 904 2 266 809 1 393 097 1 455 884 1 566 992 515 817 6 188 138 3 439 966 5 086 926 1 784 078 1 399 945 30 351 613 30 504 958 31 247 021 1 144 874 10 813 042 5 706 775 6 480 023 3 239 962 2 966 937 1 718 036 11 896 508 5 655 838 3 235 743 3 600 664 4 398 169 960 163 10 380 379 5 672 406 8 673 111 3 196 566 2 364 396 XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker b. Tilvirkning av gangklær C. Tilvirkning av undertoy, slips, snipper etc. d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker e. Oljeklede og presenningsfabr, m. v. Ï. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker 575 129 288 41 48 26 43 2 141 554 1 085 146 128 94 134 15 772 892 4 402 029 7 676 923 1 089 209 999 454 682 189 923 088 15 907 4 649 8 234 985 788 526 725 9 747 372 5 670 199 2 721 953 115 073 596 346 293 463 350 338 22 545 150 3 709 954 14 092 990 1 795 957 1 103 048 783 171 1 060 030 32 292 522 9 380 153 16 814 943 1 911 030 1 699 394 1 076 634 1 410 368 25 360 742 14 841 141 7 011 900 318 947 1 486 484 759 228 943 042 38 969 500 6 183 928 24 545 926 3 158 889 1 927 456 1 312 048 1 841 253 XII. Nærings- og nytelsesmi(ldelindustri i alt a. Møller. b. Potetmjølfabrikker.. C. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker. f. Brennevinsbrennerier' g. Bryggerier. Mineralvannfabrikker i. Tilvirkning av saft og syltetøy m v j. Sjokolade- og dropsfabr. k. Tobakksfabrikker. 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri 3. 728 214 11 22 65 182 12 26 65 37 36 36 22 3 429 399 20 99 386 557 25 497 110 26 790 028 3 105 316 113 540 804 072 2 828 516 3 958 967 202 428 4 526 250 683 768 204 1 402 115 358 2 719 016 627 5 183 622 147 1 262 418 16 821 1 748 123 567 921 6 706 129 1 852 414 765 1 178 1 908 510 20 766 696 4 266 308 257 882 505 459 1 769 446 5 090 381 275 577 3 763 099 699 317 814 754 912 530 1 598 938 813 005 15 165 681 33 786 708 506 390 043 8 230 908 7 294 683 237 211 150 764 227 1 570 580 2 200 450 365 500 35 932 377 4 300 094 257 882 1 213 965 2 159 489 13 321 289 282 871 4 446 336 910 467 1 578 981 2 483 110 3 799 388 1 178 505 54 325 549 10 753 550 633 697 1 489 421 4 896 139 11 656 855 830 488 10 495 842 1 955 645 2 091 905 2 663 570 4 627 770 2 230 667 25 519 359 51 905 1 324 982 715 908 12 756 383 16 208 1 300 230 363 385 1 249 903 2 993 525 4 135 976 610 954 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt a. Trykkerier og bolibinderier b. Klisjéanstalter C. Andre grafiske anstalter 319 278 17 24 1 013 857 76 80 7 733 677 6 612 593 554 876 566 208 8 127 6 400 256 1 471 12 278 178 10 356 960 584 409 1 336 809 4 773 598 4 004 000 4 992 764 606 17 051 776 14 360 960 589 401 2 101 415 39 175 728 33 092 498 1 747 384 4 335 846 8 464 280 7 029 372 8 483 1 426 425 Omfatter brenneriene og A/S Vinmonopolets bedrifter for tilvirking av finsprit og av brennevin. 2 en av ningsavgifter på brennevin 149,2 mill. kroner; bryggeriene: 63,4 mill. kroner; mineralvannfabrikkene: 4,1 mill kroner; sjonen); margarinfabrikkene: netto 1,9 mill. kroner. 3 Omfatter mjølkekondenserings-, gjær- og sprit-, sukat-,

37 Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt rdstoff til emballasjefabrikasj on av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 61 751 979 356'415 898 527 532 13 116 152 202 751 696 1 607 066 35 481 3 977 574 1 800 471 2 576 838 2 678 199 15 298 055 169 917 8 683 342 126 203 143 226 119 614 16 760 22 276 887 138 740 151 11 471 479 88 520 791 265 563 6 150 1 718 762 538 620 647 919 11 328 244 61 153 010 574 837 30 857 699 195 567 5 900 1 109 907 253 105 573 247 11 908 854 62 857 411 12 500 138 779 31 313 721 462 009 18 600 566 565 289 882 1 005 879 6 797 230 46 300 114 515 032 616 981 30 227 308 199 896 4 831 247 706 191 623 90 402 6 762 565 32 067 157 144 159 13 148 835 357 828 191 408 407 627 242 631 64 330 242 277 198 228 3 116 149 16 986 757 148 525 364 1 602 984 117 861 1 059 318 945 799 6 098 531 21 025 069 88 193 649 1 160 570 51 548 46 328 684 909 690 90 461 424 749 341 329 104 098 31 557 826 120 332 848 1 138 074 13 867 878 64 329 118 452 378 333 112 408 158 5 150 397 3 477 836 17 740 950 17 897 1 364 056 10 110 742 89 676 3 000 34 949 41 686 340 255 3 413 940 22 337 941 637 731 1 422 054 13 318 715 30 711 900 62 462 72 540 31 791 2 071 276 12 417 404 28 500 104 560 6 050 031 34 829 8 000 159 7551 39 577 94 384 2 784 295 16 175 436 133 377 176 661 8 358 074 85 700 15 500 44 291 42 509 377 606 79 844 908 1110 942 025 20 047 631 316 307 404 48 698 320 18 934 895 10 711 593 3 587 303 1 308 905 10 805 455 45 388 546 19225 791 37 463 566 1 850 022 657 478 885 217 295 384 633 697 9 628 619 11 780 6 290 255 119 198 263 095 67 720 2 814 403 16 133 288 5 097 951 1 710 312 287 853 241 824 206 237 8 161 5 612 047 272 903 752 38 302 638 5 942 549 345 775 888 196 360 744 149 939 24 413 238 161 720 578 50 003 634 18 909 545 15 103 611 3 126 532 518 134 258 979 846 696 2 293 967 557 20 397 52 653 898 11 472 1 142 051 282 842 850 11 796 072 2 119 837 972 16 277 154 5 486 105 142 262 2 227 694 521 014 104 426 2 319 030 212 436 347 9 276 1 360 445 884 219 3 839 243 189 72 091 131 171 3 341 808 33 224 298 366 325 17 677 218 4 362 929 346 877 105 832 36 929 5 657 095 2 73 913 262 25 256 554 3 428 062 435 901 442 851 261 868 158 653 8 763 746 2 248 864 815 100 396 55 844 887 4 046 189 1 757 415 468 175 160 870 131 344 2 8.11 621 22 922 991 313 666 10 079 204 1 947 718 858 239 663 631 144 734 33 069 47 640 008 133 297 299 38 365 878 421 396 923 311 1 077 408 611 188 40 121 870 110 330 558 29 796 564 358 518 751 710 899 210 412 598 1 755 867 4 252 894 555 854 4 574 6 500 40 345 24 024 5 762 271 18 713 847 8 013 460 58 304 165 101 137 853 174 566 produksjonen omfatter avgiftene til statskassen: brenneriene: brennevinstilvirkningsavgift 29,3 mill. kroner, omsetsjokoladefabrikkene: 23,8 mill. kroner; tobakksfabrikkene: 141,8 mill. kroner (dette beløp gjelder også leieprodukmakaronifabrikker osv. 4 Herav fra Statens Kornforretning 12,8 mill. kroner.

38 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk in. v. I. Malm- og metallutvinningduksjon 159921518 Råstofforbruk til egen pro- Gr. Ia. Bergverks- Gedigent sølv og sølvslig 749 000 14,2 2,5 259 000 drift. Sølvertser.... Koppermalm og -konsentrat Svovelkis, også kopperholdig.... Jernmalm og titanernstein Sink- og blymalm. Molybdenglans j. Rutilmalm Andre Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Karbid.... Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir» Sprengstoff... Andre 47 090 500 7 374 719 500 19 154 7 072 080 720 015 29 314 272 197 509 7 377 654 8 960 1 567 517 172 968 962 51 70 515 2 886 815 1 113 217 1 322 129 118 374 14 546 509 374 Gr.Ib.Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling 263040039 Sølv 6,8 919 671 Kopper 7 920 16 709 852 Nikkel 7 796 27 330 000 Sink 34 580 35 000 000 Tinn 355 2 258 000 Bly.. 48 72 000 Rujern 74 602 21 243 079 Ferrosilic. (oms. 45 J o)» Andre ferrolegeringer 2 Elektroder og elektrodemasse Aluminium 36 892 53 826 13 652 21 725 13 458 202 52 430 986 Andre produkter 3.. Sølvsulfid Koppermalm og -konsentrat.... Nikkel-koppermatte Sinkmalm Kopperholdig svovelkis Jernmalm, jernsliger Skrapjern og avfallsjern Tinn, tinnaske og tinnmaterialer.. Bly, blyaske og blymaterialer Alumina og leirjord. Krommalm... Manganmalm Kvarts og kvartsmj øl Kalkstein Kalk Kryolitt Aluminiumfluorid. Ferrolegeringer.. Dolomitt og magnesitt Flusspat... Steinkull Koks og sinders Koksgrus Trekull Tjære og tjæreolje Bek.... Elektroder og elektrodemasse Andre råstoffer 4 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer kg. 11 93618249 Pussegarn og papirvatt Andre J 2 228 715 293 546 110 573 60 980 111 955 198 885 58 828 146 053 34 249 1 089 241 124 405 18 453 6 833 642 15 440 27 945 000 74 595 22 617 000 97 090 4 715 678 33 249 2 699 816 248 1 645 000 985 1 088 000 28 443 16 198 190 36 238 8 536 741 81 490 12 375 521 133 918 2 977 906 98 765 2 155 296 8 815 466 594 1 193 e 1 100 386 427 ' 631 580 6 160 4 258 223 16 239 673 502 141 13 821 18 324 1 988 542 97 854 12 720 582 63 700 4 282 464 427 80 133 1 745 429 469 5 727 1 585 093 6 184 3 366 944 17 528 395 74 336 3 943 656 14 224 1 248 615 3 789 458 101 1 131 83 690 100 61 153 13 754 1 745 882 88 333 134 735 23 295 52 380, 159 100 i Omregnet til 100 % Mo S 2. 2 Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet. 3 Omfatter bl. a. kadmium, nikkel-koppermatte, lagermetall, typemetall, kopperskjærstein, stål, forskjellige metallegeringer, koppersulfat, natriumklorat, svovel, siliciumkarbid, vanadiumslagg, aluminiumoksyd, gull og platina. Omfatter bl. a. kopperholdig svovelkis, kopperskrap, rujern, sand og soda, sinkoksyd og bauksitt.

# Tabell 3 (forts.) 39 II. Jord- og steinindustri. Gr. Ila. Mineralgruver og mineralmøller. Feltspat Feltspatmjøl. Kvarts Kvartsmjøl Flusspat og flusspatmj Øl h Klebersteini.... h K lebermj øl, talkum og -pulver'... Glimmer og glimmeravfall Andre produkter 2 Råstofforbruk til egen produksjon Feltspat Kvarts Annet råstoff 3 9 573 582 16 118 458 327 6 022 614 308 150 379 1 694 821 5 499 325 699 1 089 128 071 35 484 3 019 291 186 53 847-3 279 218 1 114 787 2 841 67 594 4 211 81 623 965 570 Gravrammer og gravmonumenter Ovner og kaminer av kleberstein og marmor.. Annen hogd og polert stein, steingjenst. og skulptur ikke nevnt ovenfor... Knust eller malt stein: Pukkstein, kultstein og steinavfall Klebermj øl og talkum' Andre produkter... Råstofforbruk til egen produksjon Granitt Labrador Marmor Annen stein Andre råstoffer -y 16 961 5 022 214 473 458 495 070 209 649 873 412 206 962 1 731 167 309 451 656 718 257 411 475 634 31 953 Forbruk av brensel, og hjelpestoffer Kull Trekull.... hl. Koks og sinders. Ved favn Bensin Andre brenseloljer Karbid kg. Smøreoljer Pussegarn og -papir Sprengstoffer... Andre 712 699 155 16 565 84 11 052 135 12 550 78 47 309 3 082 385 751 4 686 2 527 14 510 21 398 840 1 685 53 528 160 291-53 571 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.. Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir Sprengstoffer... Andre... 308 37 783 98 92 12 395 577 28 178 35 151 344 132 39 134 5 520 48 112 65 823 21 671 23 387 1 281 83 456 55 748 Gr. Jib. Steinbrott og steinhoggerier. Rå stein: Granitt Labrador Marmor Kleberstein 4 Annen rå stein..» Hogd og polert stein: Gatestein Kantstein og fortausheller Bygningsstein, alle slags; også polert Kai- og dokkstein... e 15 400 092 3 869 401 685 9 913 1 240 124 3 808 322 313 2 203 450 560 61 004 1 008 927 19 106 1 045 793 3 790 350 810 13 025 3 118 742 652 180 346 Gr. IIe.Tilv.avmølleog slipesteiner, fileskiver ete. Rå' stofforbruk til egen produksjon Smergel kg. Korundum Karborundum. Flint.. Magnesitt.. Klormagnesium.. Kvarts og kvartssand Andre råstoffer.. i Se også under steinbrott og steinhoggerier. 2 Omfatter bl. a. grafitt, olivin, dolomittmjøl, kiselgur og svovelmjøl. 3 Omfatter bl. a. svovel, kleberstein, dolomitt og flusspat. 4 Se også under mineralgruver og mineralmoller. Omfatter bl. a. bryneemner, lim, sement, harpiks, jern og bly. 3 547 358 911 475 76 520 58 637 322 795 397 506 140 908 181 993 112 000 26 520 50 918 31 526 26 255 12 860 219 750 29 346 173 087

Tabell 3 (forts.) 40 H. Jord. og steinindustri (fortsatt). Brukt råstoff til emballasje 22 858 Forbruk av brensel og hjelpestoffer alt: 122 549 1 Kull 032 101 987 Ved favn Bensin Smøreoljer og -fett.. kg. Pussegarn 50 2 829 15 9 317 1 136 1 828 100 152 Andre - 6 436 Gr.IId. Kalkbrott og kalkver k. Kalkstein.. Ulesket kalk...» Lesket kalk... Gjodningskalk. Kalkmjøl....» Kalkmørtel... hl. Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein, innkjøpt. Sand, innkjøpt.. hl. Andre råstoffer2 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og koksgrus» Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Karbid Smøreoljer... kg. Pussegarn og -papir * Sprengstoffer... Andre Gr. Ile. Sementfabrikker. Prod.sjon f. egen regn. Sement og sementklinker Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein Gipsstein Andre råstoffer 3.. 15 264 959 1 321 051 8 014 846 44 949 3 369 000 776 99 584 11 209 533 948 972 17 058 275 736 1 218 169 2 012 354 70 019 282 476 1 301 900 740 824 393 990 167 086 2 387 485 10 465 1 022 441 4 015 465 041 692 28 239 156 102 695 142 27 740 15 163 8 245 39 872 54 374 3 355 10 502 231 547 531 542 136 666 32 259 870 472 612 32 259 870 4 576 981 706 492 3 096 468 14 143 1 150 225 330 288 Brukt råstoff til emballasje 293 195 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 8 085 561 Kull 99 733 7 920 451 Ved favn 120 4 800 Bensin 21 11 928 Andre brenseloljer» 299 40 814 Smøreoljer og fett. kg. 48 796 69 685 Pussegarn og -papir.» 5 282 10 964 Andre 26 919 Gr.11f. Sementvaref abrikker. Sementtakstein 1000 stk. Sementbygn.stein 1000» stk. Sementrør... { Andre sementvarer 4... Gips-, kokolitt- og pitongplater etc. (isolasjonsplater) Andre produkter'. stofforbruk til egen produksjon Innkjøpt sand og singel. Sement Jern- og metallvarer Trematerialer Andre råstoffer» Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer... kg. Pussegarn og -papir * Andre Gr.. IIg. Teglverk, sjamottefabrikk og pottemakerier. 6 919 4 533 1 301 700 48 946 35 320 2 321 265 335 848 129 392 21 348 2 211 i Omfatter bl. a. brent magnesitt, magnesittegl, mineralitt, pukkstein og kalksteinsmjøl. 2 Omfatter bl. a. farger, råmagnesitt og serpentin. 3 Omfatter bl. a. jernslagg, medusapulver og kvarts. 4 Omfatter bl. a. betongmaster og kunststøpninger av sement. Omfatter bl. a. golvbelegg, gassbetong og keramikk. Omfatter bl. a. asbest, tråd- og betongglass, magnesitt, skifer, gips og farger. 20 768 929 1 596 991 2 465 256 4 882 094 6 757 519 4 302 594 764 475 7 905 529 1 266 585 3 498 784 1 502 399 250 716 1 387 045 21 924 306 874 28 826 46 653 49 071 86 335 61 423 24 885 5 546 4 135 24 750 514

Tabell 3 (forts.) 41 Murstein, maskinformet 1000 stk. håndformet 1000» Takstein, flat eller falset 1000 stk. krum 1000 Mønestein... 1000 Drensrør 1y2" 1000 2" 1000 2 1/2" 1000 1000 # over 3" 1000 Annet teglarbeid og sjamottevarer.. Potternalierarbeid, 1 uglasert, umalt 497 997 807 annet 1 428 1 265 719 Keramikkarbeid. 698 2 530 163 Andre produkteri... 2 357 850 Råstofforbruk til egen produksjon 2 683 281 Innkjøpt sand og singel 5 052 728 Kvarts og kvartsitt» Ildfast leire Annen leire 2 115 8 468 26 272 62 608 822 226 114 342 1 Kalk 525 98 692 Gips Jern- og metallvarer Trematerialer Andre råstoffer 2. Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Trekull hl. Koks og sinders. Ved favn Bensin..... Andre brenseloljer. Smøreoljer.... kg. Pussegarn og -papir.» Sagflis... 1 000 in3 Andre Gr. IIh. Tilvirkning av porselen og steintøy.' Råstofforbruk til egen produksjon Kvarts Feltspat 91 738 10 086 419 5 457 787 777 2 987 536 027 3 474 664 348 236 63 709 12 1 500 3 990 468 634 1 254 182 403 2 875 491 552 874 290 266 4 026 380 89 28 868 212 440 270 534 791 019 277 500 2 499 930 18 221 1 843 591 88 8 524 1 497 86 419 111 69 950 165 32 807 24 300 43 975 298 486 104 385 680 28 498 Ildfast leire.. Annen leire Gips Kaolin Andre råstoffer 4. Brukt råstoff til emballasje alt: Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Kull Koks og sinders. Ved favn Brenseloljer... Smøreoljer... kg. Andre Gr. Iii. Glassverk. Råstofforbruk til egen produksjon Kalktein Glassand Salpeter Feltspat Kalsinert soda. Andre råstoffer 5. Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer og fett Pussegarn og -papir Andre kg. Jern- og metallindu -stri. Gr. III a, b, c, d, f, g, h og i. Jern- og metallvarefabrikker unntatt tilvirkning a v elektriske maskin e r og appar a- ter, musikkinstrum enter og gullog sølvvarefabrikk e r. 2 106 8 040 186 1 190 321 Støpegods og armatur: 852 53 769 Ovner, kaminer.. 430 40 371 Komfyrer, kabysser s 1 170 703 230 1 279 3 974 229 232 185 1 628 24 718 2 841 16 994 45 234 6 693 10 584 145 3 596 30 5 027 37 088 1 355 5 961 3 051 138 105 76 490 65 275 244 359 571 952 95 263 515 420 408 851 29 956 17 656 37 794 1 892 19 271 24 387 942 5 118 803 101 953 779 051 10 957 22 503 2 637 136 1 567 203 526 173 2 272 387 947 030 22 891 172 377 19 936 726 355 35 265 3 913 344 620 616960749 8 569 193 4 406 427 Omfatter bl. a. stubbloftleire, husholdningsfajanse og kunstige blomster. Omfatter bl. a. sjamotte, kalkstein, glasurer og farger. 3 Omfatter husholdningsporselen, husholdnings- og annen fajanse, isolatorer o. I. av porselen, keramikkarbeider og presstoffartikler. 4 Omfatter bl. a. jernog metallvarer, presstoff, steatitt, glasurer og farger.

Tabell 3 (forts.) HI. Jern- og metallindustri. (fortsatt) Jern- og metallvarefabrikker m.v. (fortsatt). Husholdningsstøpegods Bygningsstopegods Maskinstøpegods til salg Stålstøpegods.. Støpegods til elektriske apparater. Metallstopegods.. Forskjellig støpegods Armatur av jern.. av metal]. Bygningsartikler: Beslag o. 1. av jern og stål Beslag o. 1. av annet metall Forskjellige bygningsartiklerl....... Redskap, verktøy og f orskjellige jernog metallvarer: Ljåer og sigder. 1000 stk. Okser, hammere og slegger.. 1» Annen redskap 2.... Kniver, alle slags 1000 stk. Tenger, bor, høvler o. 1 håndverktøy Hestesko og innlegg til hestesko av gummi... 1000 stk. Pengeskap og panserhvel vkonstruksjoner Vekter og lodder Kokekar o. 1. av emalje Kokekar o. 1. av aluminium Fat og beholdere til industriell bruk av jern og stål av rustfritt stål.» messing og kopper... aluminium.. Trådstift 421 622 447 3 880 4 406 331 12 443 15 696 176 3 198 8 552 592 1 626 1 705 400 1 006 5 324 227 2 164 2 185 869 515 I 717 956 1 061 7 046 722 1 891 5 442 611 390 3 196 495 10 568 629 194 745 384 266 1 251 867 3 488 019 923 2 483 936 3 045 243 518 423 420 2 571 801 1 465 793 755 606 532 4 505 143 2 657 796 1 039 884 602 500 131 1 260 805 9 664 10 112 500 Spiker, dogs, hake - stift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosøm Maskinskruer, muttere, bolter, nagler, holzskruer og muttersikringer... Stoppskiver, underlagsskiver, bandjernslåser o. I.. Kramper Jern- og ståltråd til sale Piggtråd Gjerder, porter, bruer av jernog ståltråd og gjerdestolper Hermetikknøkler. Kjetting Jern- og ståltau.. Andre trådarbeider. Brukonstruksjoner. Takstoler Skjeletter for bygnin Master for elektrisk kraftoverføring..» Andre jernkonstruksjoner Tanker for bensin, olje, osv..... Rørledninger Andre platearbeider. Jern- og platekonstruksjoner, uspesifisert... Konstruksjonsarbeid i kopper, aluminium o. 1... Jernhalvfabrikater 4. Metallhalvfabrikater'» Barberblad.. 1000 stk. Senger o. a. møbler av jern og stål Leketøy Andre jernog stålvarer Knapper Metallvarer 7 Blikkvarer Hermetikkemballasje' Annen blikkemballasje 8 )) Emballasje av papp og blikk 3 519 4 689 834 4 318 6 467 143 422 375 461 147 222 920 8 938 8 238 135 86 81 308 2 645 3 895 541 1 255 1 364 269 1 239 2 282 367 2 360 4 900 903 2 153 671 1 113 1 394 997 1 403 1 786 898 1 117 1 414 271 554 896 850 1 928 3 944 471 3 069 4 160 626 504 315 5 080 438 A 1 504 409 292 960 49 163 26 579 321 11 016 30 303 410 9 180 1 118 174 5 993 266 737 243 23 339 313 1 171 182 21 709 119 4 444 8 920 263 5 146 9 399 014 498 2 000 744 Nøkler, låser, rørleggerarbeid, radiatorer, metallarbeid til bygninger, jerngelendere, -trapper, -dorer, -vinduer og annet bygningssmedarbeid. 2 Spader, river, greip, hakker, grev, sager, sagblad, stålspett osv. De forskjellige redskaper kan ikke spesifiseres for ikke å røpe den enkelte bedrifts produksjon. 3 Dessuten er det produsert 9 238 til eget bruk. 4 Stangjern, båndjern, jernrør, jernbaneskinner, platiner, spesialjern og -stål og blikkplater. 5 Valseprodukter av kopper, messing, bronse, sink, aluminium og bly. 6 Emaljevarer, forskj. husholdningssaker av j ern, stativer, angler, fluer, karder, hårnåler, buksebaker, knappenåler, sikkerhetsnåler, stålull, koksgryter, skobesparere m. m. 7 Kapsler, tuber, stanniol, skillemynt, husholdningsgjenstander av sink og forskj. arbeider i plett, kopper, messing, bronse, nikkel og sink.

Tabell 3 (forts.) 43 1 Mjølketransportspann, Hakkelsemaskiner.. stk. 584 256 46f batter og baljer.. 752 3 801 236 1 Potetopptakere 5... * 1 123 129 89] Husholdningsgjenstander av blikk '...... - 3 055 718 Treskeverk * 299 543 42', I Rotrasper og rotskjæ- Forskjellige blikkvarer 2.. - 2 727 012 Iremaskiner... * 739 80 75 Radrenskere....» 1 187 573 46: Skip, vogner m. v.: Gjødselspredere..» 1 610 285 62( Dampskip av jern og stå1 3-52 675 284 Andre landbruksma- Motorskip av jern og stål 3-35 410 263 skiner 6-1 070 4 1 ] Lektere, prammer, ponton- Deler til landbruksger 3-536 512 maskiner - 541 81`," Motorbåter av tre 3... - 8 328 004 Stubbebrytere... stk. 1 151 256 1 2 Seilbåter - 523 149 Andre maskiner og apparater: Robåter, snekker o. 1... - 614 804 Godsjernbanevogner. stk. 182 2 567 623 Kieler for sentralvarmean - Damp- og motorlokomotiver, passasjerjernbane- 'egg (av plater og støpte) - 2 765 24( 1 Andre fyringsanlegg.. - 2 355 43] vogner, busser, lastebiler - 10 059 952 Dampkjeler inkl. deler.. - 2 405 99( og sporvogner.... Dampmaskiner'.. stk. 25 402 004. Flyvemaskiner og -båter Riloljemotorer,... stk. 29 og reservedeler.... stasjonære... HK 774 251 73( Barnevogner.... stk. 15 831 1 434 428 Sykler» 52 947 9 581 786 Sykkeldeler - 9 791 311 Person- og arbeidsvogner, kjerrer.... stk. 1 768 741 397 Råoljemotorer... stk. 768 for båter.... HK 14 730 5 516 03'1 Bensinmotorer,... stk. 121 stasjonære... HK 911 264 58( Bensinmotorer... stk. 1 227 for båter.... HK 7 870 2 270 1 9 Petroleumsmotorer,. stk. -.. stasjonære.. HK - Petroleumsmotorer stk. 63 for båter.... HK 203 72 52( Dieselmotorer 7... {stk. 50 k ill( 5 623 1 742 761 Turbiner med tilbehør. - 1 946 42`. Motordeler - 8 618 961" Tannhjul - 1 545 579 Andre transmisjoner... - 702 36 Maskinaksler - 111 85( Maskinlager - 24 3 5_ Pumper og pumpeanlegg - 3 879 369 Frysemaskiner og kjøleanl - 3 866 43 Ventilasjonsanlegg.. - 1 836 651 Vognhjul * 5 894 292 910 Person- og arb.sleder» 181 28 655 Tømmerrustninger.» 500 139 445 Karrosserier til ruteb.» 436 10 202 316 )> til vareb.» 128 573 916» til lasteb.» 101 319 616» til andre bil» 23 182 668 Styrehus» 265 528 038 Lasteplaner...» 542 428 597 Traller» 2 468 709 433 Trillebører» 4 237 307 007.. - 368 955 Biltipper.... stk. 682 669 624 Bildeler - 3 423 972 Forskjellig transportmatei og deler 4.... rell - 1 102 717 Vifter - 1 461 05t Landbruksmaskiner og Kraner - 2 753 3h redskap: Alm. Vinsjer og spill.... - 4 121 12( ploger stk 5 554 1 040 784 Elevatorer og heiser... - 2 540 35( Hyppeploger og andre Skipsmaskiner og -utstyr. - 3 986 03, ploger» 669 26 944 Kontormaskiner.... - 1 825 18' Fjærharver» 3 682 682 768 Rulleharver, ugras- Maskiner, apparater og harver. moseharver * 1 997 204 350 deler: Andre harver, yes for sagbruk og høvlerier. - 3 060 351 spaknivharver..» 2 073 399 113» annen treindustri.. - 1 461 07( Hesteriver og slepe- 384 386 b tremasse-, celluloseog river» 2 787 papirindustri.... - 5 387 8541 Hestehakker.... * 1 962 210 729» bergverksdrift.... - 1 869 28:' I Vannoser, kullskuffer, vaskekjeler, askespann og andre husholdningsgjenstander av blikk. 2 Crownkork og andre blikkvarer enn ovenfor nevnt. en av det i året utførte nybyggingsarbeid. 4 Omfatter bl. a. biltilhengere, vogndeler og invalidevogner. Om fatter også potetopptakerploger. " Omfatter bl. a. potetsorterere, halmvifter, rensemaskiner, jordpottepresser, traktorkultivatorer, blandemaskiner, torvrivere, åkertromler og grasfrosamaskiner. Dam maskiner o dieselmotorer som er levert med ferdigbv de motorski er ikke regnet med her

Tabell 3 (forts.) 44 III. Jern- og metallindustri (fortsatt). Jern- og metallvarefabrikker m. v. (fortsatt). For hermetikkindustri..» annen nærings- og nytelsesmiddelindustri. olje- og fettindustri.» tekstilindustri... vaskerier og bekledningsindustri..... o lær- og gummivareindustri» elektrokjemisk og -metallurgisk industri.. * jordog steinindustri. Betongblandere og deler Andre maskiner for bygningsindustri Verktøymaskiner... Andre maskiner og apparater for jernog metallindustri Andre maskiner og apparater' Elektriske artikler 2. Jernbanemateriell 3.. Transportanlegg og transportører...... Harpuner, hvalkokere, hvalkanoner o. a. utstyr for hvalfangst... Andre produkter: Skøyter Ski par Skibindinger Kjelker,... stk Sparkstøttinger..» Instrumenter Skytevåpen, ammunisjon Sveiseelektroder.. Andre 4 Rdstofforbruk til egen pro. duksjon Støpemetaller: Rujern Jernskrap og jernmalm» 500 7 422 13 543 30 964 79 051-1 667 645-3 070 717 3 443 405-482 344-1 633 060-936 101-443 513-631 129-540 735-1 876 528 2 717 233-4 029 941-4 927 257 15 608 434-3 332 963-2 595 085 12 825 387 11 000 171 713 250 855 1 244 850 8 105 936 2 884 014 3 899 783 342185146 8 901 871 7 956 676 Andre støpemetaller Jernhalvfabrikater: Jern og stål i bjelker, stenger, bånd og tråd Jern og stål i plater Jern og stål i rør. ProfiJjern Verktøystål Innkjøpt jernstøpegods (inkl. innkjøpt maskinstopegods).. Innkjøpt stålstøpegods Blikkplater (galvaniserte jernplater). Andre jernhalvfabrikater. Metallhalvfabrikater: Plater, ror, stenger m. v. av kopper, messing, bronse, aluminium og andre metaller Metallstøpegods. Skruer, nagler, spiker etc. Forskj. jernog metallvarer: Innkjøpte maskiner.. Innkjøpte maskindeler. Jern- og stålwire.. Kjetting Armatur Skips- og båtutstyr.. Automobildeler og motorsykkeldeler Sykkeldeler Vogndeler Andre jernog metallvarer Andre råstoffer: Mineraler, alle slags.. Trematerialer, alle slags Elektrisk materiell... Tennhetter, krutt, mantelmaterialer, patronhylser, balistittmasse o. 1.. Elektroder Andre råstoffer" Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull 14 173 22 155 942 80 311 55 148 068 67 235 36 055 350 4 167 6 903 158 12 275 6 289 074 610 2 528 358 10 001 12 371 420 1 884 5 234 288 12 167 10 782 534-5 380 580 8 497 25 349 884 826 3 508 908-5 947 582 10 894 815-10 996 920 1 107 232 1 372 016 2 749 664-9 118 704-24 123 129 6 298 732 1 617 999 5 547 497 2 185 189 16 736 746 5 967 358 1 528 959-1 824 406-23 187 115 2 414 972 19 586 458 35 940 3 624 281 Varmeutviklere, kjøkken- og oppvaskmaskiner, forskj. maskindeler og forskj. maskiner for annen industri og maskiner som ikke er knyttet til en bestemt industrigren. 2 Telefonmateriell, radiodeler, apparater til elektrisitetsverk, kabler, lykter, lamper, lysekroner og annen elektrisk armatur, rør for elektr. installasjon, sikringsskap og andre installasjonsartikler. 3 Reservedeler for jernbanevogner og sporveksler, sikringsmateriell m. v. til jernbaner og reservedeler hertil. 4 Solgt jernog blikkavfall o. I. og blypulver, valsemasse, madrasser, modeller, knapper av steinnutter, trykning av etiketter m. v., arbeider i tre og en del tekstilarbeid o. a. Omfatter bl. a. maling, lakk, gummi og tekstilvarer.

Tabell 3 (forts.) 45 Trekull.... hl. Koks og sinders. Ved favn Torv m.' Gass 1000 m.' Bensin Andre brenseloljer» Karbid Smoreoljer Pussegarn og -papir» Surstoff, vannstoff, asetylén m. v. Andre Gr. IIIe. Tilvirkning av elektriske maskiner og apparat e r. Generatorer, omformere, transformatorer og elektromotorer Deler og tilbehør hertil. Høyspenningsmateriell: Oljebrytere, andre brytere Isolatorer og gjennomforinger, sikringer og annet høyspenningsmateriell. Lavspenningsmateriell: Brytere (inkl. vendere), stikkontaktanordninger (inkl. plugger, apparatog skjøtekontakter), sikringspatroner og annet sikringsmateriell... Inntaksmateriell, sikringsskap og -bokser, apparattavler, bokser, koplingsmateriell, fittings, kabelfester, lampeholdere, lysarmatur og utstyr, skipsmateriell og annet lavspenningsmateriell Elektriske tenne-, igangsettings- og kontrollapparater, måle- og kontrollinstrumenter.. 5 401 28 872 18 732 8 734 642 1 803 26 648 445 953 410 48 464 3 891 306 1 392 439 222 625 101 748 1 126 852 2 858 119 197 479 1 320 340 832 439 2 948 694 1 021 672 157665110 12 580 414 649 980 936 651 1 923 605 Elektriske ledninger og kabler: Blank koppertråd og kopperkabel... Elektriske kabler og ledninger ellersl.. Mottakerapparater for kringkasting for batteridrift stk Mottakerapparater for kringkasting for nett-tilknytting stk Deler dertil Radiostasjoner2 og radiomateriell Varmeovner. stk Panelovner Kokeplater og bordkomfyrer.... Magasinkomfyrer.. Alm. platekomfyrer. Andre komfyrer. Stekeovner Strykejern Varmtvannsbeholdere Koke- og varmeapparater ellers3 Ovner og kjeler til industriell bruk.. stk. Glødelamper 1000 enheter Startbatterier og akkumulatorer Telefon- og telegrafapparater og deler dertil.. Annet elektrisk materiell4 Andre mask. og apparater Instrumenter Andre arbeider i jern og metall5 Andre produkter'.. 3 336 850 Rdstofforbruk til egen produksjon Råstoffer til produksjon av kringkastingsmottakere: Radiokasser.. stk. Radiorør Variable kondensatorer» Elektrolytkondensa- 7 210 806 torer Potentiometere. Høyttalere Koppertråd og kabel, 2 724 974 blank 1 288 9 741 30 715 434 12 156 123 346 48 866 12 584 25 228 7 512 10 720 1 466 99 14 832 3 540 694 9 739 136 557 733 433 137 998 272 844 240 488 91 881 3 621 838 2 948 944 39 582 713 1 270 815 3 773 653 2 384 379 1 145 878 1 033 486 3 926 904 3 346 003 1 104 479 90 914 292 317 862 992 687 903 1 651 319 5 881 653 3 847 849 11 375 937 4 063 118 845 342 121 512 947 251 2 779 197 39 80 803 972 5 678 080 3 087 289 938 641 510 896 590 432 1 555 914 224 796 Omfatter kabel for sterk- og svakstrøm, gummiblykabel, isolerte lavspennings- og hoyspenningsledninger. 2 In- og eksklusive maskineri. 3 Inklusive elektriske elementer til koke- og varmeapparater. 4 Omfatter kjøleskap, vaskemaskiner, lysreklame og deler til elektrisk materiell m. v. 5 Omfatter bl. a. radiatorer, ribberør, kokekar og barnevogner. 6 Vesentlig galvaniske elementer og bly.

Tabell 3 (forts.) 46 III. Jern- og metallindustri (fortsatt). Tilvirkning av elektriske maskiner og apparater (fortsatt). Koppertråd og kabel isolert Transformatorblikk og -jern Jern i plater... Skruer og nagler osv... Annet materiell til radiofabrikasjon og andre råstoffer Råstoffer til glodelampeproduksion: Glasskolber... 1000 stk. Stavglass kg. Pumperør Telleror Elektroder (strømtilførere)... 1000 stk. Sokler.... 1000» Molybdéntråd. 1000 m. Wolframspiraler 1000 stk. Edelgass m Andre råstoffer. Råstoffer til annen elektroteknisk produksjon: Rujern Forskj. støpemetaller Jern og stål i stenger, bånd og tråd... Jern og stål i plater. Jern og stål i ror.» Profiljern Jernblikk, dynamoblikk Jern- og stålstøpegods» Andre jernhalvfabrikater Koppervalsetråd. Koppertråd og kabel, blank og ikke isolert Koppertråd og kabel, isolert Motstandstråd. Plater, rør, stenger m. v. av: kopper messing og bronse aluminium... o andre metaller. Metallstopegods. Skruer og nagler.... Radio 110- og halvfabrikater.. Elektriske hel- og halvfabrikater 0 208 2 560 930 264 419 033 831 764 778 146 646 6 450 008 7 861 1 237 318 6 201 29 847 19 208 93 989 46 401 204 536 16 761 117 547 7 376 432 044 831 57 885 8 531 617 279 811 55 521 97 290 160 256 984 2 527 2 100 943 3 415 2 831 914 207 322 416 351 234 310 1 204 1 692 674 1 894 2 396 601 198 384 584 3 542 8 794 288 617 1 730 434 136 929 957 18 520 406 213 1 041 438 331 1 225 534 438 1 451 221 4 053 5 855 886 154 691 772 584 244 568 591 2 218 819 Omfatter bl. a. telefonutst Tr, emal:e og mineraler. Maskiner Maskindeler Armatur Trematerialer Isolasjonsmaterialer Brytere... Malervarer og lakker Bly og blyoksyd.. FOrskj kjemikalier. Oljer Jern- og metallvarer. Instrumenter Andre råstofferi Uspesifisert Brukt råstoff til emballasje Trematerialer, spikerm. v. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Trekull... hl. Koks og sinders. Ved favn Gass 1 000 m. 3 Bensin Andre brenseloljer» Karbid Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir o Surstoff, vannstoff, asetylén m. v. Andre Gr.IIIj. Tilvirkning av musikkinstrumenter. Flygler, pianoforter, orgler og harmoni ums.... stk. Andre produkter2 Råstofforbruk til egen produksjon Jern- Og stålvarer Metallvarer instrumentdeler Trematerialer Malervarer, sprit og lim Skinn, filt og toy... Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Koks og sinders. Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer kg. Andre 4 213 41 647 1 182 293 165 1 169 40 43 022 20 467 332 5 57 2 2 135 3 879 206 865 153 200 228 757 6 803 076 555 325 762 819 2 067 174 762 230 8 259 125 219 125 827 6 322 685 974 942 634 583 634 583 1 166 323 426 491 405 86 140 76 782 42 707 103 705 208 870 17 955 73 952 35 259 78 232 15 825 1 546 857 949 032 597 825 598 260 67 896 40 257 166 353 170 772 93 100 9 268 9 989 40 625 14 150 763 4 860 1 247 320 239 6 721

Tabell 3 (forts.) 47 Gr.IIIk. Gull- og sølvvarefabrikker. Gullvarer: Glatte ringer.... kg. Kjeder Andre gullvarer.» Gullvarer med platina og platinavarer.. Sølvvarer: Emaljevarer, alle slags og filigransarbeid kg. Korpus- og små sølvarbejder Skj eartikler. Plettarbeider Tinnvarer Andre produkter'. stofforbruk til egen produksjon t alt: Gull kg. Sølv Platina Nysølv Perler og steiner. Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Trekull hl. Koks og sinders.. Ved favn Gass.... 1 000 m. 3 Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer kg Pussegarn og -papir.» Andre IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Gr. IVa. Sprengstoffog fyrstikkfabrikk e r. Sprengstoffer, ammunisjon og fyrstikker Råstofforbruk til egen produksjon Salpeter Salpetersyre...» Svovelsyre og oleum Ammoniumnitrat.» Forskj. kjemikalier.» Forskj. mineraler og metaller Dynamittglyserin. 25 665 619 Glykol Forskj. oljer, og voks b 25,4 226 601 Krutt, balistittmasse 28,3 Forskj. sprengstoffer. Bek og tjærestoffer.» 55' 6 il2120 718 Tekstilvarer.... 32,8 j Andre råstoffer 3. 2 339 1 620 774 11 510 4 919 134 31 749 10 335 710 2 313 241 769 803 3 359 638 10 112 123 385 2 013 391 50 472 6 841 108 24 279 061 46 713 276 850 107 553 594 160 198 749 188 24 566 684 4 773 80 11 868 101 10 259 349 45 429 15 9 731 70 13 142 1 120,2 620 1 679 2 192 74 169 25 594 447 9 037 25 594 447 9 196 460 107 116 322 1 781 503 686 1 586 365 667 2 529 632 352 336 372 989 Brukt råstoff til emballasje ialt: Trematerialer, blikk, spiker, papir, papp etc.. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders...» Ved favn Bensin Andre brenseloljer. Smøreoljer... kg. Pussegarn og -papir * Gr. IVb. Farge. og fernissfabrikker m.v. Tørre farger.... Oljemaling alle slags Emaljelakker og lakkmaling Sikkativer Malerlakker og tekniske lakker og maleroljer andre enn kokte linoljer... Syntetiske lakker.. Vann- og komposisjonsmaling... Bunnstoff og skipskomposisjoner.. Asfaltkomposisjoner Sprit- og celluloselakker» Fortynningsmidler til sprit- og celluloselakker Trykkfarger... Pusse- og avvaskingsmidler. Hjemmefarger Spartelfarger. Kitt Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon, Planteoljer i Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter halvfabrikata, sinkvarer m. v. a Omfatter ospetømmer, cellulose, papir, patronhylser, lim m. v. 4 Omfatter bl. a. trykkfargefernisser, skokrem, eddik, lim og impregneringsolje. 288 438 06 127 33 481 195 94 3 519 139 252 86 458 5 310 2 627 415 924 1 286 915 349 603 125 938 133 353 1 350 585 224 442 293 540 3 025 144 325 983 325 983 514 340 358 101 18 910 17 451 52 829 55 028 7 646 4 375 67 608 691 6 549 8 575 839 7 384 22 542 312 2 662 8 701 292 225 461 939 3 475 12 263 559 206 966 173 893 1 627 308 1 261 2 390 462 158 239 105 735 3 355 046 255 604 725 408 1 856 743 139 881 114 284 490 427 16 728 931 549 696 415 1 227 301 39 439 734 3 060 11 924 475

Tabell 3 (forts.) 48 1,.Kr. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Gr.IVc. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker. Farge- og fernissfab r i k k e r m. v. (fortsatt). 16 899 99 Animalske oljer (tran, Impregnert skåret last m. 3 19 848 4 262 431 sildolje o. 1.)... 1 611 2 798 167 rund last» 34 757 6 222 02, Mineralske oljer...» 320 122 195 impregneringsolje og Harpiks.. q?...» 1 476 2 164 185 forskjellige impreg- Kopaler til oljelakker neringsmidler.. 1 956 971 26; 2 og spritlakker.. * 499 1 438 037 Asfalt og asfaltemul- Terpentin, vegetabilsk» 23 40 865 sjon» 12 312 2 060 37, Terpentin, mineralsk.» 4 457 1 065 754 Tjære» 2 077 1 024 33 Aromatiske, flyktige Bek» 2 301 730 701 kullvannstoffer (sol- Forskjellige tjæreproventnafta, bensol, dukter» 195 184 38, 8 toluol o. 1. )» 612 703 137 Malervarer....» 948 521 7416 Etsere, etere, ketoner Trekull» 454 116 02 og andre alkoholer Andre produkter 2.... - 806 711 enn etyll o. I. for- Råstofforbruk til egen protynningsmidler til duksjon 11 365 62, 3 celluloselakker.. o 305 1 106 229 Skåret last m 3 21 155 2 697 83, Denaturert sprit..» 184 179 946 Rund last» 43 167 2 915 591 Glyserin» 28 80 888 Impregneringsolje.. 6 185 2 153 9515 Cellulose, nitro og an- Andre oljer.....» 978 489 971 nen (fuktet)...» 132 486 353 Tjære, bek etc....» 6 809 1 327 97, Voks, naturlig og kunstig (ikke tørr para- Harpiks, kopaler, voks, Asfalt» 4 227 1 088 02, 5 fin)» 34 106 245 fett» 45 44 65 Sinkhvitt» 3 393 6 414 549 Kjemikalier....» 87 139 05 Titanhvitt» 1 024 1 988 185 Andre råstoffer..... - 508 56, Blyhvitt» 53 120 038 Forbruk av brensel og hjelpe- Blymonje» 295 633 272 stoffer 308 76 Andre kjemiske farger» 521 1 833 878 Kull 1 102 108 42, Oker og andre jord- Ved favn 1 102 44 66 farger» 902 484 612 Bensin 17 10 952 Tjære ou tjæreprod. Andre brenseloljer.» 468 76 949 (kreosot, bek) osv.» 72 48 199 Smøreoljer kg. 5 221 10 446 Asfalt» 107 41 839 Pussegarn og -papir.» 1 654 3 082 Tungspat» 1 012 276 103 Andre - 54 25 Andre mineraler.» 3 658 496 159 Metaller» 3 239 2 892 351 Gr.IVd. Framstilling Kopperforbindelser.» 186 395 898 av farmasøytiske Andre kjemikalier... 478 1 085 583 p re p. ara ter etcc. Andre råstoffer' a... - 512 592 17 726 870 Farmasøytiske preparater - 12 864 623 Brukt råstoff til emballasje Vitaminolje og -konseni alt: 6 840 trat....... kg 20 619 4 204 484 Andre 3-657 763 Forbruk av brensel og hjelpe- Råstofforbruk til egen prostoffer 467 677 duksjon 7 871 66 7 Kull 2 969 222 891 Sprit liter 125 223 387 603 Koks og sinders.. 442 61 513 Flyktige oljer... kg. 28 575 46 58 9 Ved favn 719 39 817 Vitaminolje» 9 672 601 24 6 Gass 8 530 Andre oljer» 39 484 60 655 Bensin 78 51 455 Fett» 21 746 74 884 Andre brenseloljer..» 450 56 299 Droger» 171 772 708 96 3 Smøreoljer kg 3 608 6 181 Kjemikalier - 3 348 00 5 Pussegarn og -papir.» 12 192 20 991 Andre råstoffer.... - 2 643 72 2 Omfatter bl. a. Blanc Fixe, lim og kritt. 2 Omfatter bl. a. takpapp, uimpregnert rund og skåret last, kitt og lim. 3 0. 0

» Tabell 3 (forts.) 49 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders 4 Gass 902 m 3 1 300 Uspesifisert Bensin 32 20 721 450 Andre brenseloijer.» 87 897 Smøreoljer kg. 430 960 1 Pussegarn 973 og -papir» 2 624 Andre 392 Gr.IVe. Kjemisk-tekniske fabrikker. Munnvann Hårvann Hårolje Tannkrem Hudkrem Parfymer. Luktende vann.. Pudder og talkum. Andre kosmetika. Skurepulver Vaskepulver Vaskesåpe Toalettsåpe Annen såpe Metallpuss Skokrem, -smørelse etc. Skismøring og -voks Ovnsverte Lim og klister.. Sukker 146 853 Forskj. næringsmidler 247 26 143 og krydderier 54 6 816 Andre råstoffer 2 40 219 092 kg. 12 775 279 155 84 668 1 417 940 44 276 362 165 237 244 2 551 853 111 736 2 014 536 5 413 1 158 783 20 696 479 274 23 681 203 040 47 911 1 538 427 415 364 582 721 987 686 27 141 521 356 720 749 67 192 076 173 1 247 096 77 319 929 78 208 315 2 717 3 639 402 Gummisolusjon o. 1. liter 116 301 501 717 41 Ekstrakter 587 635 Essenser Bakepulver Puddingmjøl ete..» Eddik og -essens. liter Forskj. næringsmidler og krydderier.. Kitt Malervarer Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Animalsk olje og fett Vegetabilsk olje og fett» Mineralsk olje og fett Glyserin. Voks Harpiks Parfymer og eter. oljer» Sprit 1000 ltr. Farger og malervarer Soda, kaustisk... Soda, kalsinert.. Forskj. kjemikalier Kritt Essenser. 158 2 033 550 131 650 747 349 1 832 849 198 948 519 445 938 3 138 068 511 562 273 1 922 5 171 374 7 394 905 16 237 487 1 100 2 077 695 287 704 815 857 514 021 60 391 293 93 334 537 663 828 537 10 1 122 035 445 1 573 174 365 818 347 94 93 795 561 242 993 2 060 2 527 988 508 124 476 27 200 745 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. Ved favn Gass m.3 Bensin Andre brenseloljer. Smøreoljer Pussegarn og -papir kg. Gr. IV f. Andre kjemiske fabrikker. Komprimerte gamer... Superfosfat.... Forskj. kjemikalier, herunder svovelsyre Andre produkter... Råstofforbruk til egen produksjon Kjemikalier, svovelkis etc. Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: Kull Koks og sinders..» Bensin t )nn Andre brenseloljer» Smøreoljer Andre i Omfatter bl. a. blekk, farger og natriumalginat. 2 Omfatter bl. a. tjære stivelse limlær o ulike mineraler. kg. Gr.IVg. Elektrokjemisk industri. Kalksalpeter.... Ammoniumnitrat.. Ammoniumbikarbonat» Kalkammons*eter.» Fullgjodning.... Natronsalpeter...» Flytende ammoniakk» Soda, kalsinert..» Soda, krystallisert.» Salpetersyre, kons. * Karbid Cyanamid Elektroder Natronlut Flytende klor. Andre produkter 3 279 883 1 906 89 315 22 563 105 555 1 727 881 25 864 20 022 1 055 413 50 53 6 257 473 098 3 624 557 22 499 32 261 3 014 917 22 475 2 351 6 257 20 247 45 908 806 3 408 1 141 382 524 1 248 498 2 996 014 56 000 7 750 385 912 189 181 12 050 20 942 3 814 68 923 85 418 3 358 2 226 12 012 496 13 607 420 8 393 178 J 11 898 4 499 654 4 499 654 202 451 102 435 46 414 32 883 9 093 8 717 2 909 146817100 [124 381 378 19123457 1 1 738 260 1 574 005

» Tabell 3 (forts.) 50 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Elektrokjemisk industri. (fortsatt). Råstofforbruk til egen produksjon Elektroder og elektrodemasse.... Kalk og kalkstein Andre mineraler. Forskj. kjemikalier Kull Koks og sinders. Andre råstoffer Brukt rcistoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Bensin # Andre brenseloljer. Smøreoljer kg. Pussegarn # Andre 17 207 891 1 382 554 115 416 570 5 758 191 62 215 4 598 336" 12 283 2 082 180 26 486 2 470 883 12 141 1 413 976 330 210 4 250 924 26 428 2 903 409 6 140 718 087 74 45 628 1 865 333 836 120 710 166 110 39 097. 68 873 14 981 Lever hl. Småsild. 1000 s Feitsild..»» Storsild.»» Vårsild Annen fisk... Avfall av sild og brisling... 1000 hl. Avfall av annen fisk. Grakse, tørr..» Grakse, våt.. hl. Tang og tare Salt Andre råstoffer.. Forbruk av brensel og hjelpestoffer 961 992 1 Kull Koks og sin.ders Ved favn Torv m.3 Bensin Andre brenseloljer.» kg. Smøreoljer Pussegarn og -papir» Andre, vesentlig kjemikalier 155 643 294 61 1 561 1 268 2 538 67 26 366 1 712 38 099 918 4 839 16 610 447 77 126 12 9 685 46 176 4 429 9 319 949 2 918 086 664 905 12 361 060 8 030 665 377 279 365 005 5 108 311 262 053 323 209 93 995 656 615 1 144 011 3 406 809 1 668 337 55 981 6 956 3 780 8 061 1 327 885 67 987 8 934 258 888 IT. Olje- og fettindustri. Gr. Va og b. Trandampener, guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker. Sildmjøl, saltfattig. 6J 673 429 44 806 15 402 249 # lettsaltet 10 308 3 273 404 819 * saltrikt. 252 304 Fiskemjøl Levermjø I Tangmjøl Annet fôrmjøl'. Fiskeguano Sildolje hl Selolje Dampmedisintran. Annen tran... Stearin kg. Andre produkter 2. Råstofforbruk til egen produksjon Spekk hl 12 353 5 098 204 1 281 519 209 645 146 607 2 082 786 061 3 047 1 227 298 243 433 18 935 652 17 230 4 256 781 68 250 10 671 196 20 557 3 078 749 57 260 47 627 1 978 088 45 738 574 27 948 4 113 431 Gr. Vc. Tilvirkning av olje og fett ele r s. 3 Råstofforbruk til egen produksjon 4 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 3 212 130 Kull 8 000 802 137 Koks» 97 12 920 Ved favn 118 9 671 Bensin 316 183 382 Andre brenseloljer.» 8 127 933 010 Smøreoljer kg. 31 325 45 724 Pussegarn og -papir * 3 666 7 820 Andre, kjemikalier.. 1 217 466 Gr. Vd. Såpefabrikk e r. Såpe: Grønnsåpe.. Vaskesåpe.. 194389268 150422969 55 087 493 535 714 093 2 545 6 112 081 Vesentlig beinmjøl. 2 Omfatter grakse, fiskelim, hvalolje o. a. 3 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter jordnøttolje, linolje, rapsolje, kokosolje, soyaolje, spisefett, teknisk fett og fettsyrer, surstoff, mineralske oljer m. m. 4 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter jordnøtter, linfrø, rapsfrø, kopra, soyabønner, mineraloljeprodukter, hval- og sildolje og diverse vegetabilske oljer m. m.

Tabell 3 (forts.) 51 Såpe: Såpepulver.. Såpespon..» Barbersåpe.» Toalettsåpe. Flytende såpe. Shampo... Flytende vaskeekstr. Vaskepasta... Oppvask- og blatleggingsmidler.... Skurepulver og -såpe» Parfymer kg Luktende vann. Hårvann Hårolje Hudkrem Tannkrem Pudder og talkum» Andre kosmetika samt munnvann Lut Metallpusseartikler Skokrem og -smørelse» Lys.... Andre produkterl. Råstofforbruk til egen produksjon Hvalolje og hvaloljefettsyre Sildolje og sildolj ef ettsyre....... Andre animalske oljer og fettsyrer.... Soiaolje og spiaoljefettsyre Kokosolje og kokosoljefettsyre... Andre vegetabilske oljer og fettsyrer. Talg Herdet fett og fettsyrer 8 981 246 122 2 161 1 356 175 2 741 2 259 2 321 1 099 2 248 27 182 37 761 8 122 48 281 162 627 34 752 19 420 528 162 41 1 112 593 238 672 58 966 1 126 468 12 252 683 595 581 1 091 120 10 116 483 945 281 289 462 1 609 944 2 261 272 2 377 428 1 045 234 160 865 711 272 503 760 204 793 1 101 181 1 935 001 425 380 531 688 114 877 443 992 295 566 5 416 360 3 832 098 21 919 538 796 330 351 396 943 061 82 314 1 464 653 1 889 173 930 498 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin Andre brenseloljer.» Smøreoljer..... kg. Pussegarn og -papir.» Andre VI. Gassverk. Gass i alt... 1000 m. 3 Koks og koksgrus i alt Steinkulltjære... Andre produkter3.. Råstofforbruk til egen produksjon Kull Gassrensemasse..» Andre Forbruk av brensel og hjelpestoffer Koks av egen produksjon Gass av egen produksjon.... 1000m.3 Kull Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir Andre VII. Treindustri. Gr.VITa. Sagbruk og 1 590 79 646 123 364 2 362 583 42 757 55 864 3 818 98 395 428 11 775 625 1 997 68 16 9 792 2 246 370.19 373 644 160 755 9 662 47 295 82 253 57 037 6 008 1 160 9 474 16 339 836 6 425 036 9 210 091 646 280 58 429 8 979 107 8 943 130 32 109 3 868 2 103,q0 1 783 354 79 893 169 745 40 817 3 388 13 825 4 892 7 896 høvlerier. 2 260 3 420 501 Produksjon for egen egning i Margarinavfallsfett 279 254 656 alt: 204519024 Annet fett 359 520 981 Skåret last, i alt. m. 3 1 019 026 108830836 Stearin 469 1 648 991 Kassebord.. 73 904 9 182 623 Parafin 720 1 406 202 Stav 12 340 1 583 399 Harpiks 166 223 608 Box og bjelker. 88 017 8 985 935 Pottaske, kalsinert 223 337 687 Planker» 327 844 33 611 923 Soda, kalsinert.. 4 091 1 694 984 Battens og totom.» 305 289 32 362 421 Soda, kaustisk.. 773 795 052 Bord» 123 118 13 251 444 Etskali 314 458 132 Vrakbord.... 31 856 2 882 142 Kalilut 49 36 036 Lekter og listverk. 11 250 1 398 571 Klorkalium 53 31 501 Annen skåret last. 45 408 5 566 378 Vannglass..... 1 872 611 920 Høvlet last, i alt.. 588 002 84 627 661 Spiritus og vinsprit 66 448 135 Kassebord... 102 203 18 182 977 Parfymer og eteriske Andre bord.. 179 330 25 106 563 oljer 16 1 352 588 Planker 70 597 9 393 934 Andre råstoffer 2. 2 221 139 Annen høvlet last 235 872 31 944 187 Omfatter glyserin, impregneringsstoffer, blekk, 2 Omfatter bl. a. salt og lysveker. Omfatter bl. a. bensol og salmiakksprit. vannglass, krystallsoda, forskj. kjemikalier o. a.

Tabell 3 (forts.) 52 VII. Treindustri (fortsatt). Sagbruk og høvlerier (fortsatt). Produksjon ellers.... Rund last (solgt). m.' Ved, alle slag.. favn Andre produkteri.. 11 090 527 69 815 2 695 682 285 009 6 733 316 1 661 529 Trapper...... stk. Innredningsarbeider... Ferdige hus, alle slag stk. Bygningsarbeider ellers. Hele møblemanger: Spisestuemøblemanger stk. Stuemøblemanger.. Soveværel semøblemanger stofforbruk til egen produksjon alt: 139427804 Andre Råstoff ved sagbrukene møblemanger 1 752 051 75 069 862 Møbelsnekkerarbeider 32 756 1 066 036 ellers: 35 393 3 863 541 Tømmer m 3 Annen rundlast.. Innkjøpt skåret last Råstoff ved høvleriene Brukt av innkjøpt skåret last.. Brukt av last skåret på egen sag Andre råstoffer Råstoff innsendt til leieforedling 2 Tømmer m 3 Skåret last Stoler stk. Bord Senger Reoler og hyller.» Skap, buféer o. 1.. Kommoder...» Skrivebord, kontormøbler, alle slag 13 085 900 Radiohyller, - bord, -skap 261 610 26 509 374 343 899 32 885 520-33 471 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 1 259 114 99 Kull 10 242 Ved favn 7 124 176 066 Bensin 796 564 394 Andre brenseloljer» 398 81 953 Smøreoljer kg. 126 721 215 389 Pussegarn og -papir Sagflis og annet avfall 4 891 11 403 av egen produksjon» Andre - 180 562 19 105 Gr. VII b, c, d, e, f og g. Annen trevareindustri, møbelfabrikker. Skåret og høvlet last: Kassebord m Tønnestav og tønnebunner Skåret last ellers.. m.' Høvlet last ellers.. Lister og rammer: Gullister og andre lister m Rammer stk Tønner og kasser: Tonner og fustasjer av tre Avskjæringer.... Butter og baljer.. Annet bøkkerarbeid Blikktønner. Kasser Likkister Bygningssnekkerarbeider : Dorer stk Vinduer 153 869 6 256 984 o. 1. stk 70 455 6 828 916 Andre tremøbler.. Solgt møbeltreverk.. 7 124 32 734 26 837 2 914 755 331 385 stk 1 137 006 7 320 228 685 23 212 43 130 2 393 205 4 145 193 109 233 895 227936882 1 077 946 174 831 3 506 919 3 312 027 1 803 238 1 215 099 13 811 007 48 400 1 050 606 138 145 758 853 6 962 140 474 638 Møbeltapetserarbeider ellers: Stoler stk. Sofaer Divaner Madrasser Annet møbeltapetserarbeid Andre artikler: Radiokasser.... stk. Deler til radiokasser. Vogner og kjerrer. stk. Vognhjul Sleder Andre kjøreredskap og deler av kjøreredskap 3 Trille bårer stk Barnevogner, alle slag» Ski par Kjelkerstk Sparkstøttinger og andre sportsartikler Trebunner par Tresko Leketøy Kleshengere Skafter....1000 stk. Annet dreiearb Børster, pensler og koster Flaskekork.. 1000 stk. Kork plater Andre korkprodukter.. Trerør Treull 13 537 667 Tremjøl 13 474 257 Papirprodukter. 7 514 1 323 16 164 2 706 7 439 331 121 312 58 845 16 066 40 376 15 767 6 305 10 000 80 521 14 203 12 079 25 734 111 811 03 739 51 4 169 19 110 135 367 9 762 2 844 695 12 062 101 11 457 287 4 567 579 18 190 913 2 916 541 7 423 227 258 117 3 799 365 6 935 455 1 261 993 2 518 060 3 281 674 630 771 3 150 820 1 138 567 1 439 418 1 270 434 12 883 314 5 566 277 1 879 744 2 622 809 597 955 4 631 202 85 398 27 156 33 728 7 345 442 263 159 133 2 177 854 5 616 109 184 066 1 065 117 25 702 65 570 86 282 394 342 1 061 595 277 434 2 093 1 003 870 507 461 60 079 1 240 12 273 7 053 6 989 359 1 471 498 1 955 468 937 232 348 853 2 988 093 769 103 69 558

Tabell 3 (forts.) 53 I Bygningsplater. 1000 m2 1 172 5 333 615 Mek. tremasse, hvit og Ved. - 324 773 brun, våt beregnet 620 521 99 105 rn Andre prod.' - 15 780 035 Herav til salg...» 387 958 65 377 08( Uspesifisert - 1 186 763 Råstofforbruk til egen pro- Reistofforbruk til egen produksjon 42 586 37 duksjon 104111122 Tømmer 2 m3 166 185 8 709 943 Timmer m,3 842 751 42 583 24 Kassebord» 14 602 2 085 278 Andre - 3 11: Annen skurlast, av Forbruk av brensel og hjelpegran og furu...» 158 166 20 413 026 stoffer 164 73 Annen skurlast av hardere tre....» 43 073 10 871 032 Ved favn 145 6 001 Finér og kryssfinér. in' 1 827 021 8 916 181 Bensin 62 36 96: 3 Møbelprater, Andre bygningsbrenseloljer.» 204 27 43 5 Smøreoljer kg. 43 386 90 58: 3 plater o.1i.» 377 015 2 135 778 Annen høvlet last av gran Pussegarn og -papir.» 1 698 3 56: og furu pa' 21 863 3 186 701 Andre 19; 2 Annen høvlet last av hardere tresorter. - 767 110 Gr. VIIIb. Cellulosefabrikker. Tønnestav og tønnebunner - 5 878 599 Pilebånd og hasselbånd. - 71 906 Korketre og korkavfall. - 2 195 031 23248005, Ferdig møbeltreverk.. - 1 251 239 Herav cellulose til salg.. - 13765883' 7 Møbelstoffer - 5 660 398 Sulfittcellulose, tørr bereg- Andre stoffer - 1 034 421 net, i alt.... 262 885 193765231 Strie, også, av papir.. - 1 015 048 Herav til salg...» 158 486 12868888 7 Stoppingsmaterialer.. - 2 023 697 Sulfitteellulose, bleikt Tekstilvarer ellers... - 739 069 våt, tørr beregnet. 0 40 986 24 218 18 Lær og lærvarer.. 247 979 Herav til salg... 0 1 290 1 053 11 Imitert lær o. 1. - 201 890 Sulfitteellulose, bleikt Jern- og metallvarer, som torr» 163 801 13420216. båndjern, blikk, spiker Herav til salg.. 3. 148 479 12188955 beslag, låser, møbel- Sulfitteellulose, ubleikt fjærer o. 1. - 11 410 154 våt, torr beregnet. 0 52 117 31 631 87' 9 Politur, malervarer... - 3 361 129 Herav til salg... * 6 286 4 403 02 Lim - 2 818 805 Sulfitteellulose, ubleikt Papir og papp - 682 089 tørr.....» 5 981 3 712 999 Andre råstoffer'.... - 7 430 754 Herav til salg...» 2 431 1 343 19 Uspesifisert - 1 003 865 Sulfateellulose, tørr be- Forbruk av brensel og hjelpe- regnet, i alt... * 56 926 31 883 05 6 stoffer 1 224 277 Herav til salg... 0 13 968 8 969 95 0 Kull 905 90 673 Sulfateellulose ubleikt Koks og sinders.» 426 62 578 våt, torrberegnet. o 24 879 15 420 78 Ved favn 3 304 196 685 Sulfateellulose,ubleikt Bensin 462 310 188 torr.......» 32 047 16 462 27 2 Andre brenseloljer.» 494 81 096 Flytende harpiks.. 778 321 98 1 Smøreoljer kg 50 146 90 055 Terpentin» 88 39 569 Pussegarn og -papir.» 6 194 15 963 Andre produkter4.. - 6 470 21 9 Sagflis og annet avfall av egen produksjon... - 103 307 Råstofforbruk til egen pro- Andre - 273 732 duksjon 10887435 Tømmer m.3 1 801 371 93 983 40 VIII. Papirindustri. Flytende klor.. 3 291 2 056 29 8 Gr. VIII a. T r e s 1 i p e- Klorkalk» 753 226 03 7 r i e r. Kalkstein» 46 400 1 453 922 Svovelkis» 44 176 2 678 576 ialt: 99 105 172 Svovel» 9 929 1 751 066 Herav til salg...... - 65 377 080 Sulfat (natriumsulfat) l 11 731 2 844 53 3 Bl. a. kryssfinér, parkettstav, møbelplater o. a. Omfatter også bjørk- og eiketømmer, utenlandsk tømmer o. 1. 3 131. a. dører, vinduer, ferdige bygningsinnredninger ellers, bust, glass, speil o. a. 4 Bl. a. garveekstrakt, sulfittsprit og cellulosepapp.

Tabell 3 (forts.) 54 Papirindustri (fortsatt). Cellulosef. (forts.). Kalk Kals. soda K au stisk soda Salt Andre Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin Andre brenseloljer.» Smoreolj er kg Pussegarn og -papir» Andre 16 462 158 569 14 929 80 029 298 2 670 80 50 138 130 372 16 105 1 449 404 95 214 313 444 I 361 440 661 024 13 169 001 7 025 782 34 636 141 928 45 835 5 530 410 152 500 29 752 208 158 Papirmasse: Mek. tremasse, hvit, våt beregnet Mek. tremasse, brun, våt beregnet.... Sulfittcellulose, bleikt torr Sulfittcellulose, bleikt våt, tørr beregnet Sulfittcellulose, ubleikt tørr Sulfittcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Sulfateellulose, bleikt torr og våt, torrbereg. Sulfatcellulose, ubleikt torr Sulfatcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. 343 096 55 680 944 2 499 452 628 74 795 54 251 678 44 718 26 700 712 25 301 17 678 576 50 988 32 324 536 6 825 4 995 729 21 203 11 761 645 20 068 11 713 142 Gr. Ville. Papi r- og pappfabrikker. Pakkpapir i alt Kraftpapir Sulfittcellulosepapir M. G. Cap.. Tissue Greaseproof og pergamyn...... Annet pakkpapir. Trykkpapir ialt Avispapir, alm. 50 gr. og over, rull... Avispapir, alm. 50 gr. og over, ark.. Tynntrykk 48 gr. og under, ruller og ark Tr eholdig trykkpapir, sat. eller usat... Trefritt trykkpapir, sat. eller usat... Skrivepapir.. Annet papir ialt:» Papp ogkartong Hvit trepapp... Brun».. Cellulosepapp (bygningspapp).... Råpapp (av filler). Forhudnings- og taktekningspapp.. Kartong...... Wallboard. Andreprodukter'. Råstofforbruk til egen produksjon 136 643 52 293 24 786 11 582 8 221 21 990 17 771 201 957 119 406 725 7 173 45 420 29 233 46 346 1 533 70 735 2 836 5 397 1 711 1 630 26 382 32 779 37 881 483929119 144704411 48 488 047 29 279 918 14 240 947 12 369 105 27 778 253 12 548 141 181625433 86 695 532 592 148 7 821 156 42 083 815 44 432 782 73 596 360 1 382 947 51 337 998 1 628 363 3 224 917 1 131 371 935 332 14 289 891 30 128 124 21 361 111 9 920 859 1247235372 Omfatter bl. a. tekstilerstatninger og cellulosevatt. Mineraler etc.: China clay Alun Talkum Kjemikalier Soda Vannglass Andre råstoffer: Farger Harpiks Limn Kasein Tjære Asfalt Filler Råpapp Papiravfall Tømmer ms Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Cellulose Tremasse Papir og kartong Vannglass.. Andre Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved favn Bensin.... Andre brenseljer o.» Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir Andre.. 10 393 6 463 9 449 440 293 1 314 162 3 112 580 255 3 298 15 276 4 046 3 536 19 722 111 579 1 560 803 1 540 577 969 839 486 575 166 686 330 570 1 037 463 3 430 170 976 947 925 206 203 622 4 609 846 1 601 215 2 715 052 2 282 738 5 083 740 3 754 733 3 734 161 1 587 528 705 263 673 868 201 707 2 161 984 913 388 101 082 139 318 455 940 20 709 875 110 540 9 706 122 449 56 582 34 366 1 414 714 292 180 724 67 311 8 704 256 278 107 370 637 16 299 30 275 246 565

»» Tabell 3 (forts.) 55 Gr.VIIId. Papirvaref abrikker Poser 1000 stk. Konvolutter.»» Papp- og kartongarbeider (esker, skåler, emballasje etc ) Papirsekker.. 1000 stk. Etuier Trykksaker, protokoller etc. Andre produkter 1.... Råstofforbruk til egen produksjon Papp og kartong.. Skrive- og trykkpapir» Pakk- og posepapir.» Annet papir (heri konvolutt- og tapetpapir)» Overtrekksmaterialer... Tråd og annet heftemateriale.... kg. Farger og malervarer» Lim og klister... Andre råstoffer Brukt retstoff til emballa,* alt: Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull........ Koks og sinders. Ved favn Gass Bensin Andre brenseloljer. Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir Andre Ix. Lær- og gummivare industri. Gr. IXa. Garverier. Sålelær i hele sider. Sålel nr i kruponger.» Sålelærsforparter, -buker og -halser Vaehelær Bindsålelær og bindsålespalt Plattlær, logarvet» Fettlær, logarvet 1000 kv. f. Fettlær, komb. garvet...» Fettlær, kromgarvet» 613 294 341 339 23 667 45 269 227 19 740 14 790 645 1 239 1 188 335 18388 16 246 289 2 652 2 550 858 558 769 136 297 309 613 1 103 236 1 225 165 688 142 1 177 12 015 12 223 330 1 269 1 158 1 036 1 67 577 1 798 516 87 362 421 7 242 756 5 194 698 34 726 131 18 345 185 272 404 2 820 525 18 760 722 816 810 683 042 1 758 653 6 675 826 265 67'5 554 621 131 317 21 334 51 564 9 505 91 506 202 668 20 238 22 936 3 553 Bokskalv, boksveals, bokshud, kromgarvet.. 1000 kv. f. Saueskinn, kromgarvet. Saueskinn, logarvet...» Hestskinn, kromgarvet... Kalvskinn, logarvet.. Sandallav.. Portefoljelær og -skinn.. -»- Pelsgarvet skinn Limlær Andre' Råstofforbruk til egen produksjon i alt Huder og skinn: Norske oksehuder. Norske kuhuder. s Norske småhuder.» Norske hesthuder..» Norske kalvskinn.» Norske saueskinn..» Andre norske huder og skinn 3 Andre europeiske huder og skinn» Søramerikanske huder, saltet...» Søramerikanske huder og lær innkjøpt i halvgarvet stand. )) Andre huder og skinn» Garvestoffer: Norsk bjørkebark.. Norsk granbark.. Utenlandske naturelle garvematerialer. Faste vegetabilske garveekstrakter. Flytende vegetabilske garveekstrakter. Celluloseastrakt.. Syntetiske garvestoffer 44 342 806 1 683 053 Kromforbindelser.. 9 541 660 Andre råstoffer: Kalk 4 491 291 Svovelnatrium. 5 176 782 Syrer» Oljer» 46 302 Tran» 444 696 Talg og talgerstatning» 1 029 486 Degras s Fargestoffer...» 3 355 762 Andre kjemikalier» 1 051 382 Andre råstoffer 4.» I 462 1 870 952 237 2 617 604 3 279 130 1 275 772 401 381 380 I 536 082 665 1 081 450 547 2 204 1 035 2 142 961 215 631 584 166 74 3 219 177 473 58 146 474 3 442 74 165 75 341 624 288 366 165 258 36 58 44 657 884 681 1 772 306 149 318 5 524 668 31 567 015 1 599 154 3 399 643 1 484 318 283 596 1 816 114 3 044 235 1 854 436 142 967 8 801 929 259 505 784 553 19 960 26 722 286 277 3 693 906 68 382 47 575 117 435 457 915 87 760 382 422 469 981 344 618 442 563 59 364 74 216 502 657 627 586 387 226 Omfatter bl. a. jutesekker merkelapper, lampeskjermer, tapoter, voksede sugerør, matpapir, papirhåndklær og servietter. 2 Omfatter krom arvet fettlær o s ortslær, ortefoljelær, huder av reinsdyr, sel og elg, logarvet

» Tabell 3 (forts.) 56 IX, Lær- og gummivind. (forts.). Garverier (forts.). Forbruk av brensel og hjelpestoffer 628 214 Kull 3 368 366 702 Koks og sinders 492 59 787 Ved favn 484 33 174 Bensin 34 22 031 Andre brenseloljer 698 107 320 Smøreoljer kg. 9 441 18 944 Pussegarn og -papir 2 654 4 996 Andre 15 260 Jern- og metallvarer, vesentlig beslag og låser Papir og papp Andre råstoffer 4. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. Ved favn Bensin... Andre brenselojer..» Smøreoljer Pussegarn og -papir» Andre kg. 666 79 206 32 239 1 574 400 1 937 814 723 615 3 559 482 181 223 67 333 11 656 16 648 21 324 58 359 3 273 800 1 830 Gr.IXb. Remfabrikker og lærvaref. Arbeider i lær og skinn:' Mapper og skolevesker stk Damevesker Andre porteføljevarer (portemonéer, lommebøker osv.)» Livremmer...» Skibindinger... par Andre produkter'. Imiterte lærvarer o. 1... Arbeider i seilduk o. 1. 2 : Ryggsekker... stk. Bel tesekker..» Poser, tasker o. L, sekker Gamasjer... par Andre arbeider i seilduk e. 1. Pappkofferter... stk. Arbeider i plastic... Arbeider i voksduk.. Andre produkter' Råstofforbruk til egen produksjon Lær og skinn, alle slags Tekstilvarer Plastic Annet kunststoff, imitert lær og skinn... 32 088 601 39 987 1 425 729 104 989 4 451 997 371 930 2 310 193 136 530 513 776 75 412 493 075 1 900 546 324 554 60 156 1 796 240 16 993 128 734 76 568 1 243 595 31 173 340 563-313 890 161 450 2 297 389-2 910 244 9 099 11 628 977 16 924 049-4 768 221-4 689 312-881 062-364 543 Gr.IXe. Gummivareindustri. i Råstofforbruk til egen produksjon Gummi og kautsjuk. kg. Syntetisk gummi..» Tekstilvarer Kjemikalier Jern og metallvarer Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir. Andre X. Tekstilindustri. Gr. X a, b, c, d, e og f Herav til salg Sjoddi, vatt, filt etc.: Sjoddi kg. Stry 64 339 955 26 194 358 2 334 405 7 959 275 238 245 674 945 435 620 5 718 730 2 754 801 4 605 257 62 993 163 676 7 072 475 1 130 081 2 224 206 097 273 35 458 158 11 234 370 271 164 2 786 573 516 14 836 19 343 1 166 2 854 10 415 1 317 661 431 556 356415898 301938123 2 935 887 328 784 Herunder lærkofferter, andre reiseeffekter og seletøy. 2 Fordelingen på de enkelte varer er ikke helt sikker. Disse varer produseres også av andre industrier. Se under tekstil- og bekledningsindustri. 3 Omfatter remfabrikkenes produksjon av remmer av lær, gummi og balata og gummivarer, bar, småmøbler, skistaver, cliv. sportskonfeksjon o. a. 4 Omfatter diverse råstoff til remfabrikkene, som balata, kjemikalier og ekstrakter. Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter: Bil- og sykkeldekk og -slanger, paknings- og annen teknisk gummi, gummistempler, gummihæler, gummisåler, sålegummi, kalosjer og annet fottøy av gummi m. m. I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 2,6 mill.

Tabell 3 forts.) 57 Vatt til salg.... kg. Stoppull og krassull Filt til tekn. bruk Pussegarn Drev. Garn: Ullgarn (også kamgarn og halvullsgarn) til salg... Ullgarn til eget bruk Bomullsgarn til salg» til eget bruk Hampegarn (også hyssing, buntgarn og sygarn av hamp) til salg og til eget bruk Annet garn til salg'. Annet garn og tråd til eget bruk".. Tøyer in. v.: Ullvarer, 55 gr. eller under pr. % m. 2* Ulltepper Andre ullvarer*. Tepper, puter, madrasser av vatt og delvis av vatterstatning Bomullstøyer, flerfarget Bomullstøyer, ensfarg.» bleikt» ubleikt Lintøy, jute -tøy og cellulltoy'.... Kunstsilketøy... Tyllgardiner og blonder Golvtepper og golvteppetøyer... Seilduk av bomull og hamp' Trikotasjevarer: Strømper av ull og halvull dus. Strømper av bomull 2 Strømper av kunstsilke2 Strømper av bomull og kunstsilke' Annen trikotasje av ull og halvull kg. Annen trikotasje av bomull' 514 106 711 689 206 952 449 316 339 750 1 750 041 721 176 4 133 572 980 144 909 365 1 568 930 18 642 438 4 879 707 40 786 425 1 043 451 6 257 668 1 857 275 8 729 849 283 733 298 386 307 797 1 609 260 926 408 908 058 760 035 16 947 970 623 689 7 343 288 2 404 119 48 486 272 773 441 837 054 14 141 009 1 279 239 16 306 210 253 993 3 218 051. 583 694 5 884 314 394 897 260 697 81 395 141 471 25 119 307 647 26 512 95 342 10 652 3 470 765 4 501 932 8 821 917 2 740 041 1 501 738 202 736 12 788 768 537 334 3 819 845 400 160 544 587 14 399 746 1 135 637 17 239 031 Annen trikotasje av kunstsilke'.... kg. Annen trikotasje av bomull og kunsts.' Tauverk, snører, fiskegarn o. 1.: Hampetau Sisaltau Kokostau Manilatau Sisal og manilatnld til salg og til eget bruk Liner og snorer til salg og til eget bruk Fisketorsyn.... Umonterte fiskegarn av hamp til salg. Umonterte fiskegarn av hamp til eget bruk» Umonterte fiskegarn av bomull til salg. Umonterte fiskegarn av bomull til egei-bruk Monterte fiskegarn av hamp Monterte fiskegarn av bomull Andre tekstilvarer: Sekker stk Skurekluter.... kg. Bånd Elastikk og gummibånd Støvellisser Bukseseler Possement Forskj. papirprodukt.» Andre produkter 4. Rclstofforbruk til egen produksjon Herav innkjøpt Norsk ull..... kg. Utenlandsk ull, herunder tops og noils Bomull Cellull Hamp Sisal og manila Filler og kluter. Sjoddi Bomullsavfall. Kunstsilkeavfall Kunstsilkegarn. (og -tråd) 369 479 87 628 314 669 2 551 333 769 311 1 447 577 1 148 585 1 021 047 88 098 47 585 2 700 312 079 84 847 8 976 126 905 1 274 227 160 643 159 376 93 606 19 783 44 071 30 198 1 491 254 1 980 416 4 036 572 3 279 353 259 624 461 916 3 862 796 4 089 105 684 584 1 091 413 142 292 678 623 11 216 329 2 277 626 1 716 180 6 597 210 1 766 252 5 289 846 2 744 761 6 310 344 624 654 454 457 22 800 3 471 988 936 770 107 532 2 187 206-2 593 111 975 095 2 872 36S 2 567 650 429 100 1 614 400 513 368 2 230 686 24 525 961 202751696 151794232 10 152 690 29 919 404 8 287 366 1 122 355 1 414 838 7 600 279 3 830 529 i 900 600 2 100 049 406 373 10 416 998 i Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. 2 Fordelingen mellom de forskjellige strømpesorter er ikke helt sikker. 3 Fordelingen mellom de forskjellige sorter trikotasje er ikke helt sikker. 4 Bl. a. madrasser, puter, hårduk, klær, possement, brannslanger, kunstsilkegarn, impregneringsmidler, kokosmatter, manilatau, cellull, o. a. * Fordelingen mellom tyngre og lettere ullvarer er ikke helt sikker.

Tabell 3 (forts.) 58 X. Tekstilindustri (fortsatt). a, b, c, d, e og f. (fortsatt.) Ullgarn (også kamg. og halvullsg.) av egen tilvirkning. kg.» innkjøpt... Bomullsgarn (og -tråd) av egen tilvirkning» innkjøpt.. Lingarn Cellullgarn Jutegarn Hampegarn av egen tilvirking Hampegarn innkjøpt Kokosgarn Sisal- og manilagarn Bind Bomullstøy. Jutetøy og strie Tauverk Liner og snorer Fiskegarn og not av egen tilv..... Fiskegarn og not inkjøpt Sytråd... Skinn og lær.. Fargestoffer... Andre kjemikalier 011er Appreturstoffer og stivelse,knapper Forskj. jernog metallvarer.... kg. Tjære... Spinnpapi....» Annet papirråstoff Andre råstoffer' Råstoff innsendt til leieforedling 2 Ull kg. Ullgarn. Filler og kluter.» Bomullsgarn og tråd Hampegarn og tråd. Tøyer og trikotasje. Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders 4 601 759 1 037 302 1 931 883 3 615 308 161 755 51 260 453 286 36 050 951 17 770 469 9 834 447 18 792 612 1 908 053 492 135 1 015 444 166 387 865 506 1 254 162 5 375 229» 963 780 1 556 124» 1 055 087 2 471 660 272 229 390 818 4 247 384 3 453 796 1 188 578 21 161 87 675 14 690 93 599 87 248 934 492 53 415 364 144 28 157 731 489 12 271 296 816 222 245 3 716 293 11 302 082 6 826 416 840 615 1 152 055 418 177 709 844 255 402 120 947 567 172 345 506 557 697 774 553 685 750 509 048 563 932 6 216 618 15 650 793 1 427 045 7 599 571 258 930 3 030 972 500 640 486 825 289 037 1 665 496 111 842 348 763 76 478 1 712 334 806 832 3 977.574 20 102 2 112 144 884 114 492 Ved favn Gass m3 Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer.... kg. Pussegarn og -papir» Andre XI. Bekledningsindustri. Gr. XI b, c, d, e og f. K o n- feksjonsfabrikker, systuer m. v. Produk8jon for egen regning Alminnelige klær: Frakker for voksne. stk.» for barn..» Dresser for voksne.»» for barn..» Herregangklær ellers for voksne..»---- for barn..» Kåper for voksne.» o for barn.. Kjoler for voksne.»» for barn.. Drakter for voksne.» --s-- for barn'.» Damegangklær ellers for voksne..» for barn...» Frakker og kapper, impr. Frakker og kapper av gummi ( g plastic.» Sportsklær, ikke nærmere angitt...» Pelsvarer. ikke spesifisert Arbeidsklær: Arbeidsklær for menn stk.» for kvinner..» Oljekker: Frakker og kapper av oljetøy... stk. Benklær av oljetøy» Troyer Sydvester o. I...» Undertøy etc.: Undertøy for menn, alle slags.... stk. Undertøy for kvinner, vesentlig av kunstsilke 4 928 329 193 130 560 10 768 283 186 249 6 445 991 391 119 694 183 553 7 669 11 896 37 888 43 973 1 425 186 016 40 074 189004579 6 084 366 135 248 27 167 011 1 988 569 211 978 6 720 833 67 624 1 141 039 89 591 12 937 196 1 683 109 225 134 112 10 861 121 5 464 218 385 24 134 3 220 355 18 662 303 786 114 610 3 087 101 13 367 208 830 17 698 2 104 012 111 197 4 554 645 204 500 4 972 359 23 572 748 882 284 16 232 663 129 108 2 063 155 75 434 1 932 670 88 788 1 457 033 57 846 893 156 134 988 573 902 2 040 14 286 146 471 1 301 366 i Bl. a. lin, jute, silkegarn, stry, hår, elastikk, blonder, kork, papirråstoffer, cellulose o. a. 2 Tallene er ikke helt fullstendige. "3 Herunder kjeledresser, overalls og lekedrakter for barn.

Tabell 3 (forts.) 59 Pyjamas dus. Nattlinnet Korsetter o. 1. Babyutstyr...... Skjorter m. lose snipper dus. Skjorter med fast snipp sportsskjorter, sommerskjorter o. 1.)» Arbeidsskjorter..» Slips Hatter og luer: Hatter av filt. dus.» toy.» strå Luer Andre produkter: Paraplver, parasoller yesentiig med overtrekk av silke stk Hansker og vanter av skinn dus Hansker og vanter av annet stoff... Skinnvester, skinnjakker o. 1. skinnbekledning.... stk. Innleggssåler... dus. Gamasjer. par Ryggsekker stk. Beltesekker og svipptursekker Sykkelsekker. sett Sengeutstyr Presenninger, markiser o. 1 Seler, sokkeholdere» Andre produkterl. Uspesifisert. Leieproduksjon Frakker, impr. kapper og gummikapper. stk. Dresser Herregangklær ellers Kåper Drakter Kjoler Andre damegangklær Sportsklær Arbeidsklær for rnenn 2» for kvinner 8 299 1 708 609 1 604 271 453 42 755 4 763 527 174 290 14 179 2 873 043 86 067 10 650 184 15 831 2 286 896 44 852 9 408 361 18 979 3 878 194 4 885 435 433 915 142 572 79 017 6 201 318 41 681 1 184 469 34 695 4 501 448 3 195 100 801 9 255 113 977 28 183 20 058 11 685 3 300 758 656 909 200 309 881 951 343 106 156 64 774 3 012 218 468 978 354 056 5 337 056 1 296 603 48 302 628 32 316 4 391 328 128 434 20 102 104 151 815 5 238 744 11 311 1 677 979 4 508 480 020 10 163 1 025 493 2 976 131 751 73 353 2 037 725 235 250 3 665 960 stofforbruk til egen produksion 102196680 Bomullsgarn og lingarn (og -tråd) Silkegarn (Og -tråd).. Kunstsilkegarn (og -tråd) - - 1 259 707 127 558 818 988 Ull- og halvulltøyer m Cellulltøy. Bomulltøy. Lintøy Strie Seilduk Silke- og halvsilketøyer Kunstsilketøy.. Fôrsilke Dunlerret... Gummierte stoffer Oljelerret 2 008 978 26 186 921 38 693 224 026 9 709 386 26 233 895 22 253 129 261 126 007 360 818 269 115 1 205 083 34 184 457 739 607 141 5 725 936 786 820 5 648 992 84 814 467 531 387 229 2 148 880 263 722 474 882 Filt Bånd og snorer av ull, bomull og lin Bånd og snorer av silke og - - 2 249 924 320 438 kunstsilke a 239 499 Broderier og blonder Lasting, sateng etc. til fôr Knapper Glidelåser Annet metallutstyr. Skinn og lær Skinn med hår (pelsvare) Stoppingsmaterialer.. Trematerialer Papp Strå- og sponflettematerialer Fjær og dun.... kg Farger og malervarer.. Strikk Linolje Andre oljer Andre råstoffer Uspesifisert - 786 276 148 092 140 624 2 463 658 1 347 926 211 273 804 949 3 955 093 13 396 994 934 843 58 501 56 707 81 213 780 804 7 074 922 288 535 688 56 120 1 231 108 931 739 27 400 Råstoff innsendt til leieforedling Oppgaver mangler Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpe- 14 419 282 216 stoffer 634 569 1 Undertøy i alt... 476 2 352 9 331 Kull 148 382 Mansjettskjorter etc. dus. 25 645 3 742 104 Koks og sinders. Hatter og luer unntatt Ved favn pelsverk 4 432 344 818 Tory. m3 Pyjamas, nattlinnet 2 271 544 720 Gass Sengeutstyr - 109 430 Bensin Pelsvarer, ikke spesifisert.. 1 175 225 Andre brenseloljer.» Annet - 111 815 Smøreoljer.... kg. Uspesifisert' 3 231 805 Annet Omfatter bl. a. skulderputer, oljelerret, belter, livbelter o. 1. 2 Inklusive arbeidsskjorter. 566 86 673 2 611 197 051 156 5 917 132 932 16 312 62 41 295 805 130 339 3 437 6 390-2 210

Tabell 3 (forts.) 60 XL Bekledningsindustri. (fortsatt). Gr. XIa. Skotøyfabrikker. Sjøstøvler og skafte-f par støvler kg. Beksømskotøy.. f par kg. Skotøy av sportslaer{ ar og fettlær med l gummisåler... g. par Fettlærskotøy ellers f kg. Skotøy av hestelærf par og vekslær... kg. Skotøy av bokskalv, boksveals, bokshudt par med gummisåler. Annet skotøy av bokskalv, boks- { veals, bokshud.. rh-g. Skotøy av sjevrå o. I. fine skinn- { par kg. sorter Skotøy av lakkert f par skinn 1 kg J par Sportsskotøy.. 1 kg J. par Plastiesko... I kg. Skotøy av seilduk eller stoff.... par J par Tøfler av skinn.. kg. Tøfler av toy, filt, kamelhår eller andre stoffer... par Trebunnskotøy: Skaftestøvler med tresåler.... par Skotøy av sportslær og fettlær med tresåler Andre produkter.. Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Bunnlaersmaterialer: Sålelær i hele sider. kg. * kruponger. Sålelær i forparter, huder 2 267 3 570 468 082 642 498 89 662 122 537 139 465 143 234 33 336 12 851 187 502 144 739 2 021 956 862 034 253 672 134 147 123 257 51 722 39 616 30 239 54 589 26 027 29 907 148 764 26 777 53 662 3 174 13 311 364 900 332 427 762 861 88 193 649 152 616 1 14915515 1 2 475 827 1 3 837 950 469 020 1 4 405 895 147526411 1 6 224 140 1 2 336 791 il 107 285 f 914 364 f 401 159 1 2 477 601 468 348 86 732 164 570 229 425 46 328 684 1 949 464 2 461 754 3 059 621 Vachelær kg. Bindsålelaar og bindsålespalt Render Rågummi kg. Annet sålemateriale av gummi.. Gummiflikker Overleersmaterialer: Plattlær, logarvet. kg. Fettlær, logarvet. kv.fot Fetticer, komb. garvet (semikrom) Sportslier Fettlaer kromgarvet» Bokskalv» Boksveals,» Bokshud, Sjevrå» Hestskinn»...» Kalveskinn, logarvet.» Geitskinn».» Saueskinn»» Lakkert skinn..» Semsket skinn..» Sq,ndallær Fåreskinn til fôr. Geitskinn». Spalt Andre skinn s.» Andre skinn.... kg. Plastic... kv.fot Seilduk m2 Filt Tøy til stoffsko. Tilbehørsartikler: Bomullsstoffer til fôr rn. 2 Strie, voksduk... Dekksålestoff og gemstoff. Nåtlesilke kg. Annet nåtlegarn. Bundingsgarn... Lisser og snørebånd gross Kantebånd og andre bånd Gelenker stk Tacks, spiker, stift o. I. kg Maljer, kroker o. 1. metalltilbehør.... Pluggtre ruller Sverter, voks, dressing kg. Kunstlær og kunstlærprodukter. Klister Trehæler 935 770 4 946 155 301 403 1 362 465 1 079 793 8 987 45 885 317 321 1 289 369 664 174 18 529 34 927 321 002 610 300 1 271 672 2 762 198 96 216 248 263 463 584 1 011 269 1 670 284 3 902 957 339 930 840 547 1 921 928 4 977 723 392 568 1 305 210 63 559 107 164 106 736 171 395 11 506 35 434 86 808 120 345 220 143 694 232 102 434 316 473 412 255 765 255 2 078 676 2 924 852 37 285 86 502 237 749 279 954 218 434 382 856 120 132 324 718 48 531 195 893 21 694 47 038 7 054 17 761 21 239 133 830 360 379 716 434 42 136 135 858 195 260 172 823 8 361 671 182 15 243 353 870 29 784 825 322 36 038 376 711 91 613 4 019 780 429 577 110 117 330 126 332 336 9 823 26 491 68 385 349 434 75 948 212 788 22 609 87 531 146 944

Tabell 3 (forts.) 61 Trebunner.... par Trematr. til framst. av trebunner Tåkapper og tåkappestoff Korkmasse Gummisement... liter Andre råstoffer. Brukt råstoff til emballasje Papp Annet 11 844 147 012 25 377 28 738 833 375 160 921 431 326 90 461 68 419 22 042 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 424 749 232 Kull 30 432 Koks og sinders.» 940 118 356 Ved favn 1 185 99 236 Gass m3 13 152 2 425 Bensin 60 39 373 Andre brenseloljer. Smøreoljer kg. 195 39 802 6 966 15 014 Pussegarn og -papir» Andre 2 949 6 991 73 120 90 Kraftfôrblandinger. Andre produkter2. Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon Herav kjøpt fra produsent Hvete Rug Bygg Havre Mais Råstoffer til kraftfôr Andre råstoffer 3 Herav kjøpt fra Statens lagre Hvete Rug Bygg Havre Mais Råstoff til kraftfôr Andrer råstoffer.. 37 967 2 404 149 2 803 15 089 53 521 30 930 580 212 2 318 17 675 7 559 6 413 12 567 132 432 668 8 000 37 955 682 29 532 623 1 129 887 69 400 1 128 641 3 652 642 13 521 526 9 923 152 107 375 8 423 059 230 382 54 174 532 042 3 818 402 1 854 878 1 834 088 99,093 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Gr. XII a. Møll &r. 45 388 546 901 Hvetemjøl, siktet.. 442 656 Rugmjøl, siktet.. Blandet siktemjøl. Grynmjøl (bygg). Byggmjøl, spisset. Havremjøl Byggryn Havregryn 123 42 776 102 48 442 2 001 625 115 1 515 488 313 1 753 738 700 710 301 338 12 949 6 065 155 Hvetemjøl, sammalt (grøpp) 2 333 779 233 Rugmjøl, sammalt (grøpp) 206 61 573 Byggmjøl, sammalt (gropp) 808 298 287 Havremjøl, sammalt (gropp) 5 911 1 665 668 Maisgrøpp (sammalt maismjøl).» 60 236 18 890 896 Hvetekli, gris og dern est Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest.... Havrefôr, kli og avfall Forskjellig fôrmjøll. 287 65 980 48 10 625 819 168 074 7 362 1 010 993 2 319 676 922 Omfatter bl. a. fôrmjøl av gras og skadd korn. 2 Omfatter ertemjøl, hvetegryn, avfallsprodukter 3 Omfatter høy, grønnsaker skadd korn og avfall. 4 Råstoffene er vurdert etter innkø s risene til Leieforinaling. Produksjon for Statens Kornforretning Hvetemjøl, siktet.. Rugmjøl, siktet..» Blandet siktemjøl. Grynmjøl (bygg).» Byggmjøl, spisset. Byggryn Hvetemjøl, sammalt (grøpp) Rugmjøl, sammalt (grøpp) Byggmjøl, sammalt (grøpp) Hvetegryn Hvetekli, gris og dernest Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest Andre produkter. Råstoff innsendt til leieformating.' Herav fra Statens Kornforrétning 4,5 ilvete Rug Bygg Mjøl til blanding. o. a. Statens Kornforretnin 113876907 121 869 56 715 816 2 920 992 800 78 429 26 735 877 6 970 2 241 509 451 177 662 1 673 555 140 38 240 13 072 315 12 704 3 842 463 27 8 729 1 995 801 709 22 529 4 764 579 12 343 3 190 756 3 610 771 094 6 458 248482777 193384504 183 228 95 809 921 76 704 60 404 400 14 194 7 646 307 36 721 29 523 876

» Tabell 3 (forts.) 62 I XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri (fortsatt). Gr. XIIa. Moller (fortsatt). Herav fra andre Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Korn, uspesifisert. Mais Råstoffer til kraftfôr Annet Gr.XIIb. Potetmjølf abrikker. Potetmjøl Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Poteter Andre råstoffer 21 737 3 841 32 348 73 582 621 544 16 913 212 923 Gr. XII c. Kjeksf a- brikker. Kjeks med sukker.» uten» Flatbrød Knekkebrød.. Forskjellige produkter 3. Råstofforbruk til egen produksjon alt: Sukker Mjøl Smør, margarin, smult og lett Mjølk og fløte. Andre råstoffer» 567 716 982 Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: 448 575 381 103 962-243 900 Kull 944 97 030 Koks og sinders» 8 1 034 Ved favn 2 497 127 908 Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: 241 824 Torv m.3 195 4 090 Gass 39 900 7 000 132 Bensin 187 120 194 Kull 13 485 Andre brenseloljer» 279 39 910 Koks 29 4 114 Smøreoljer kg 16 330 29 414 Ved favn 46 2 365 Pussegarn, og -papir 1 710 3 900 Gass m 834 307 87 668 Andre...... 18 095 Bensin 51 32 453 Andre brenselojer.» 531 97 073 Smøreoljer kg. 2 820 4 266 Andre. - 400 5 376 237 668 55 098 273 10 140 111 1 656 808 12 820 090 25 813 652 186 200 114 240 4 278 901 62 490 25 781 9 628 619 6 632 569 2 996 050 6 290 255 5 665 005 625 250 Gr. XII d. Margarinfa brikker. 5 Animalsk og vegetabilsk margarin. Smult Matoljer Avfallsfett Andre produkter 6. 16 133 288 2 273 5 961 784 1 410 3 620 546 4 103 4 716 790 761 934 522-899 646 5 097 951 378 205 330 10 095 3 827 777 72 903 752 62 330 64 739 767 3 043 3 923 810 229 405 943 299 241 235 3 592 997 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 263 095 1 Kull 362 145 190 Koks 132 16 800 Ved favn 445 21 950 Råstofforbruk til egen produksjon Bensin 4 2 700 Andre brenseloljer 38 302 638» 284 44 419 308 Smøreoljer..... kg. 1 288 3 216 Bomullsfrøolje.. 198 339 Pussegarn og -papir. Andre 441 565 28 255 oiaolje Jordnøttolje...» 1 163 1 541 757 836 981 337 Omfatter sago, glykose, dekstrin, stivelse og forskjellige avfallsprodukter. 2 538 114 hi. 3 Omfatter makaroni, mannagryn og avfallsvarer. 4 Omfatter tørrmjølk, salt, essenser o. a. 5 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 2,1 mill., mens det er mottatt 116 000 i tilskott fra Staten. 6 Omfatter bakeoljer, buljongekstrakt, bordsalt, fettemulsjoner o. a.

». Tabell 3 (forts.) 63 kokosolj e Palmekjernefett.. Andre vegetabilske oljer og fett... Herdede oljer, vesentlig hval- og sildolje Marine oljer ikke behandlet..... Skummet mjølk og kjernemjølk.. Nysilt mjølk... Tørr mjølk... Salt Fargestoffer.. Andre råstoffer'. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Gass m Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir Andre Gr.XIIe. Hermetikkf abrikker. Røykt småsild i olje.» brisling i olje småsild i tomat brisling i tomat småsild i olje og tomat... Uroykt småsild i olje»» i tomat» Ansjos nedlagt i boks»» i dunker» Vårs. fersk i kraft og tom.» Kippered herrings. Appetittsild... Gaffelbiter i saus. Sildemelke..... Annen sildhermetikk Makrell, alle slags.. Annen fisk, nedlagt. Fiskeleverpostei.. Fiskeboller, -kaker, -pudding Krabbe og hum. nedl 10 412 1 029 254 39 803 197 4 108 257 92 1 971 23 3 839 178 768 150 145 375 804 15 035 1 236 161720578 11 100 35 002 144 7 444 25 161 501 1 106 3 005 498 286 719 101 131 237 729 1 020 2 847 178 103 285 744 1 093 2 942 577 294 528 658 122 205 448 8 583 17 433 908 154 485 491 1 943 7 498 368 659 1 381 965 539 1 822 063 1 511 3 989 576 372 1 630 401 986 4 848 230 6 414 1 678 888 196 383 830 23 575 61 914 13 928 227 305 128 978 30 720 2 344 15 602 9 251 971 9 856 016 6 583 686 Reker, nedlagt... 600 495 Rogn (også kaviar) Kjøtt, flesk og vilt, 166 112 nedlagt Kjøttboller, -kaker, 25 412 332 -pudding Annen kjøtthermetikk, 131 775 som posteier, blodpudding o. likn.. 677 972 Nedlagte grønnsaker» 107 990 Nedlagt frukt... 315 479 Tomatpuré.. 385 643 Syltetøy 195 064 Andre produkter 2 1 788 578 Rå,stofforbruk til egen produksjoni alt: Brisling.. 1000 skjepper Småsild.. s Vårsild... 1000 hl. Krydret sild, alle slag....»-- Annen sild.. s-- Makrell Hyse Sei Annen fisk Rogn Krabbe og hummer 1000 stk. Reker Kjatt, vilt, flesk. Frukt Grønnsaker og poteter» Tomatpuré..... Oljer, vesentlig sildolje Smør, margarin og fett» Mjøl Salt Sukker Mjølk og fløte. Krydderier.. Andre råstoffer 3. Brukt råstoff til emballasje Blikk Aluminium Gummi og gummiringer Tinn og bly.... kg. Trematerialer Spiker, stift osv Forbruk av brensel og hjelpestoffer n Kull Koks og sinders.» 91 739 461 1 916 3 115 364 161 697 794 2 477 6 489 680 651 2 410 896 2 074 5 695 189 921 2 405 591 93 467 042 2 460 5 451 962 5 114 032 50 003 634 503 7 327 096 785 5 661 804 174 3 650 129 81 3 436 004 12 340 990 1 879 944 384 983 672 686 2 201 1 238 703 2 139 1 314 878 1 311 861 335 11 941 3 736 173 226 309 041 1 772 4 270 445 2 347 2 428 961 2 595 1 819 218 329 1 104 691 3 107 4 856 300 305 442 331 527 504 149 2 458 371 842 1 328 1 732 163 1 985 459 289 64 421 023 2 099 999 15 103 611 13 160 12 221 974 191 592 864 108 310 832 18 224 104 896 1 156 630 716 415 3 126 532 14 012 1 413 810 229 27 513 Omfatter forskjellige tilsetningsstoffer. 2 Omfatter tran, vin, saft, sennep, saltede og syltede grønnsaker, ekstrakter o. a. 3 Omfatter lever, eddik, ekstrakter, konserveringsstoffer o. a.

Tabell 3 (forts.) 64 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri (fortsatt). Gr. XII e. H er /n etik k- f a brikker (fortsatt). Ved favn 11 695 1 101 759 Gass m3 56 235 12 413 Bensin 188 123 714 Andre brenseloljer.» 2 245 357 887 Smøreoljer kg. 34 765 51 009 Pussegarn og -papir 5 827 13 366 Andre L 25 061 Gr.XIif. Brennevinsbrennerier.' Råsprit 2 1000 liter 100 % Sulfittsprit...» Finsprit til framstilling av akevitt, punsj, likør osv. 1000 liter 100 % Finsprit til salg 1000 liter 100 % Akevitt» Gin..»» Likører. >»> vol. Punsj.»» Bitter.»» Andre produkter 3. stofforbrulc til egen produksjon Poteter Korn Råsprit 1000 liter 100% Finsprit av egen framstilling 1000 liter 100% Ekstrakter»» Malaga, portvin, sherry osv. Sukker Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Ved favn Andre brenseloljer. 293967557 872 1 709 431 7 102 3 479 765 2 294 13 247 743 3 855 133075000 1 901 102739000 136 9 031 000 511 20 451 000 338 9 815 000 2 49 000-370 618 52 653 898 4 8 863 1 119 585 235 110 545 6 216 35 249 546 2 294 13 247 743 202 1 368 337-803 898 309 398 239-356 005 1 142 051 4 343 400 770 2 253 118 019 5 623 615 959 Smøreoljer Andre kg. Gr.XlIgogh.Bryggerier og mineral-. vannf abrikker. 5 Malt i alt Herav til salg.. Til eget senere bruk 01 ki. 1 hl 01 kl. 2 01 kl. 3 Alkoholfritt øl. Solgte avfallsprodukter: Mask hl Ølberme og ølgjær» Selters, apollinaris o.l. mineralvann'... hl. Sukkerholdig mineralvann.....» Saft 1000 liter Andre produkter'... Råstofforbruk til egen produksjon 331 10 677 3 390 1 081 37 296 487 178 30 378 130 041 141 916 975 73 750 181 542 21 Bygg 13 417 Malt i alt 9 710 Herav innkjøpt 8 3 505 Humle 111 Sukker 341 Kullsyre s 649 Essenser 38 Kjemikalier 95 Fargestoffer..s 12 Fruktekstrakter og konsentrater. 82 Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Kassebord og andre trematerialer Stift og annet Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. 9 260 453 i I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 189,4 mill. Se notene 1 og 2 sidene 2 Fra brenneriene. 3 Omfatter bl. a. metanol og sulfitlim. 4 129 087 hl. 5 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 67,5 mill. 6 Heri medregnet også det naturlige mineralvann Farris. Omfatter bl. a. maltekstrakt, gro og drops. Her er også tatt med noe malt av egen tidligere produksjon. 403 6 900 132274319 3 994 411 1 204 552 4 639 674 79 643 914 6 823 560 11 489 243 255 906 91 824 5 781 805 17 297 668 41 748 1 010 014 17 637 599 9 594 316 3 821 718 1 580 859 464 734 357 298 706 818 226 799 56 638 588 375 240 044 146 101 123 709 22 392 2 470 883 941 737 44 776 36 og 37.

Tabell 3 (forts.) 65 Ved Gass Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer Pussegarn og -papir Andre Gr. XII i. Framstilling av saft og syltetøy m. v.' Safter 1000 liter Fruktvin...» Fruktvin, alkoholfri» Svltetøy og marmelade Hermetisk nedlagte frukter og bær..» Hermetisk nedlagte grønnsaker...» Likørekstrakter 1000 liter Andre ekstrakter»» Essenser Eddik og eddikessens 1000 liter Bakepulver Puddingpulver o. 1. Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Bær, alle slags... Frukter, alle slags Grønnsaker og poteter Sukker Sprit liter Essenser Kjemikalier. Andre råstoffer favn 1 293 83 437 m 340 213 9 051 902 542 163 4 520 670 830 kg. 35 510 66 826 5 034 11 090 100 973 33 224 298 1 535 4 399 915 340 905 000 57 108 968 5 571 13 302 118 588 2 019 799 620 1 815 262 79 215 796 162 406 692 78 1 466 886 143 270 311 16 49 517 301 2 184 148 6 079 886 17 677 218 2 086 2 886 295 4 339 3 701 682 1 077 788 128 2 898 3 787 286 56 784 509 586 19 672 269 224 218 676 641 5 058 376 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 346 877 1 Kull 027 103 058 Koks og sinders 642 70 734 Ved favn 1 422 87 305 Gass m 3 34 743 7 654 Bensin 56 37 358 Andre brenseloljer. Smøreoljer kg 197 1 663 31 594 4 139 Andre 5 035 Gr.XIIj. Sjokolade-og dropsfabrikker. 3 Kakaopulver og -masse Kokesjokolade... Spisesjokolade, ren og med nøtter... Annen spisesjokolade Konfekt Marsipan (og krokan) Andre konfekt- og sjokoladevarer.. Drops og dragé. Pastiller Mjølk- og fløtekarameller Lakris Vaniljesukker... Puddingpulver o. 1. Bakepulver Essenser Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Kakaobønner. Kakaosmør Sukker Glykose Sirup Nøttekjerner Mandler Frukter og syltetøy» Mjøl, alle slags.. Smør og fett..» Kondensert mjølk og fløte Mj ølkepulver..» Essenser og krydderier * Lakris (råstoff)... Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Papp Papir Andre 722 1 164 3 270 986 74 1 412 176 849 115 75 1 168 169 46 3 323 80 4 506 850 43 138 191 29 680 163 236 528 47 21 534 62 73 913 262 2 661 033 4 763 090 28 123 102 7 467 267 666 655 9 720 845 1 694 933 6 355 267 862 300 699 369 8 174 606 987 443 828 914 908 438 25 256 554 8 473 838 449 165 5 960 367 1 249 719 57 011 608 105 1 190 604 92 617 580 688 250 717 315 825 2 341 444 1 135 355 173 079 2 378 020 435 901 326 564 88 964 20 373 De fleste varer som produseres av disse fabrikker framstilles også ved kjemisk-tekniske fabrikker, hermetikkfabrikker, bryggerier, mineralvannfabrikker, sjokolade- og dropsfabrikker og annen nærings- og nytelsesmiddelindustri. 2 Omfatter bl. a. mineralvann, maltekstrakt, sennep, drops, salater, kunsthonning, diverse halvfabrikata, sukat og erstatningsvarer. I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 23,8 mill. 4 Omfatter bl. a. smørbrødpmegg, syltetøy og marmelade, geleer, kaffeerstatning og andre erstatningsvarer.

» Tabell 3 (forts.) 66 XII. Nærings- og nytelsesmiddelin du stri (fortsatt). Gr.XIIi Sjokolade- og dropsfabrikker (fortsatt). Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved Gass Bensin Andre brenseloljer. 2 079 212 693 136 18 081 favn 143 11 045 m 3176 591 26 901 66 43 394 662 102 596 kg. Smøreoljer 5 659 10 865 Pussegarn og -papir 865 2 058 Andre - 15 218 Koks og sinders. 589 82 442 Ved favn 634 62 404 Gass ra 3114 409 24 864 Bensin 164 101 808 Andre brenseloljer.» 132 27 222 Smøreoljer kg. 4 992 10 010 Pussegarn og -papir 1 315 I 996 442 851 Andre 768 Gr. XII 1. Andre nærings-0g nytelsesmiddelfabrikker. 3 Råstofforbruk til egen produksjon 4 10 079 204 Gr. XII k. Tobakk s- Brukt råstoff til emballasje fabrikker.' ialt: 858 239 Blikk kasser 5 777 798 354 Andre 248864815 59 885 Sigarer 1000 stk. 1 973 il 246 724 Forbruk av brensel og hjelpe- 19,4 Sigarillos. 1000 stk. 11 742 stoffer 663 631 3 098 4 020 272 Kull 27,1 326 182 Koks Sigaretter.... 1000 og stk. 1 547 sinders 896» 304 40 738 1 139 488 882 1 854 Ved favn 3 799 177 192 Røyketobakk.. )) 2 353 84 709 962 Bensin 20 13 542 11 Skråtobakk 079.. 205430Gass m3 65 884 5 723 Snus )) 507 8 201 666 Smøreoljer kg. 1 460 2 057 Tobakkstilk, solgt 26 109 796 Pussegarn og -papir 219 519 Andre.. 8 308 Andre... 97 673.Råstofforbruk til egen produksjon Råtobakk Kjøpt tobakkstilk» Sigarettpapir...» Andre råstoffer2. Brukt rå' stoff til embalçasje Papp og kartong.. Andre råstoffer 5,5 844 887 4 496 '53 070 590 43 159 781 61 436 811 2 177 705 1 757 415 i 111 1 041 657-715 758 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 468 175 1 Kull 477 156 661 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Gr. XIII a, b og e. i alt., Trykning av aviser'.. Trykning av tidsskrifter og ukeblad Annen trykning i 22 922 991 133297299 26 473 360 _J 16 744 880 50 890 157 i I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 141,8 mill. 2 Omfatter tilsetninger o. 1. 3 Omfatter kondensert mjølk, tørrmjølk, sukkerkulør, eddik, sennep, bakepulver, eggerstatning, makaroni, essenser, bordsalt, buljongprodukter, brødsyre og syrepulver, gjær, sprit, havrenøtter m. m. 4 Omfatter mjølk, sennepsfrø, hvetemjøl, salt, havre, kjemikalier m. m. 5 Se note 1, side 67. 6 For avistrykkerier er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon av maskiner etc., husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).

Tabell 3 (forts.) 67 Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid... Framstilling av klisjéer. stofforbruk til egen produksjon Ved trykkerier og litografiske anstalter: Eget papir og papp til trykfling'...... Herav avispapir Trykkfarger... Innkjøpte klisjéer. Andre råstoffer Ved klisjéanstalter: Sink Støpemetaller Kjemikalier Andre råstoffer Ved bokbinderier: Papp og kartong.. Skrive- og trykkpapir» 32 903 18 560 522 -^ 1 364 506 13 375 123 20 739 862 5 073 917 38 365 878 29 057 774 7 604 766 2 429 744 1 584 304 350 338 284 768 30 535 157 380 184 366 1 042 212 585 012 Forsatspapir Overtrekkspapir og -tøyer Skinn og her Tråd og annet heftemateriale Lim og klister Gull Andre råstoffer 198 746 816 970 535 516 208 953 305 141 133 189 460 930 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 923 311 Kull 686 98 153 Koks og sinders. >> 1 127 160 067 Ved favn 2 851 215 994 Gass. m.' 490 537 101 402 Bensin 152 100 158 Andre brenseloljer» 520 89 011 Smøreoljer kg. 25 625 47 783 Pussegarn og - papir» 46 648 95 859 Andre 14 884 I tillegg kommer papir og papp som kundene har holdt: Avispapir anslått til 2 215. Kr. 937 226. Annet papir»»» 1 896.» 1 479 496. Disse poster er holdt utenfor i oppgavene.

68 Tabell 4. Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Antall bedrifter Funksjonærer Antall Lorin 1000 2 3 Timeverk Menn Kvinner Sum 1000 1000 1000 4 5 6 Kroppsarbeidere Lønn Menn Kvinner Sum 1000 1000 1000 7 9 I alt 18 276 33 444 225 957 351 493 78 180 429 673 856 854 118 712 975 566 Herav: Statens bedrifter 73 1 054 6 755 16 406 736 17 142 45 221 1 389 46 610 Komm. 433 2 I. Malm- og metallutvinning 47 1 Herav: Statens bedriftei 2 II. Jord- og steinindustri 1 032 1 Herav: Statens bedrifter 2 Komm. 22 III. Jern- og metallindustri. 3 683 10 Herav: Statens bedrifter 40 Komm. 6 11 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 250 1 Herav: Statens bedrifter 3 V. Olje- og fettindustri 255 2 Herav: Statens bedrifter 1 15 59 5 64 112 6 118 Komm. 2 23 23 62 62 VI. Elektrisitets- og gassverk 651 3 094 18 626 13 482 42 13 524 35 504 79 35 583 Herav: Statens bedrifter 10 139 607 292 3 295 752 2 754 Komm.i 4 333 2 556 15 656 10 347 30 10 377 27 552 57 27 609 VII. Treindustii 6 614 2 Herav: Statens bedrifter 6 Komm. 28 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri 335 2 Herav: Komm. bedrifter 1 IX. Lær- og gummivareindustri 319 X. Tekstilindustri 343 1 XI. Bekledning o. 1. og rensing 926 2 Herav: Statens bedrifter 5 Komm. 2 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 3 308 5 Herav: Statens bedrifter 3 Komm. 34 XIII. Polygrafisk industri. 513 Herav: Statens bedrifter 1 714 16 753 13 374 175 13 549 35 720 343 36 063 006 8 946 16 573 93 16 666 43 370 163 43 533 24 180 426 426 1 050 1 050 104 7 458 19 636 903 20 539 49 004 1 328 50 332 24 24 47 47 8 49 392 8 400 960 12 972 601 69 978 122 304 6 118 128 422 303 656 10 719 314 375 812 5 345 14 243 356 14 599 39 688 722 40 410 70 548 1 680 52 1 732 4 860 128 4 988 775 13 295 11 598 1 775 13 373 32 383 2 857 35 240 5 42 185 185 490 490 956 7 629 5 890 1 029 6 919 13 430 1 581 15 011 324 13 610 49 474 855 50 329 107 909 1 381 109 290 7 46 235 235 639 639 17 88 271 271 617 617 076 16 956 30 294 7 017 37 311 72 772 10 882 83 654 6 54 123 5 128 265 5 270 687 6 298 7 122 2 629 9 751 17 726 4 066 21 792 776 12 733 11 994 15 310 27 304 28 455 22 410 50 865 045 12 568 10 959 20 732 31 691 24 907 31 416 56 323 17 108 318 350 668 783 620 1 403 4 23 31 18 49 73 33 106 045 31 177 40 290 18 050 58 340 92 790 26 193 118 983 45 392 590 5 595 1 539 8 1 547 53 335 507 62 569 1 331 108 1 439 955 6 683, 11 877 3 627 15 504 34 948 5 637 40 585 3 201 34 17 51 121 31 152 Maskiner i drift i Aret, uansett i hvor lang tid. 1 Kapasiteten av maskiner som ikke har vært i drift i 4 Av Mørkfoss-Solbergfossanlegget eier staten i/a og Oslo kommune '/3. Alle data vedr. anlegget er fort på

69 trygd for industriarbeidere m. v. i 1946. Primærkraft I alt 1,, HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens any.' Til direkte Til drift mekanisk av drivkraft generatorer HK. HK. 14 15 Samlet generatorstørrelsel i kva. 18 Elektromotorerl Antall 17 Pastempl. HK. 18 Elektrisite t til smelting, elektrolyse ete. 1,3 kw. 19 3 385 798 413 606 1 204 006 3 204 758 411 280 1 123 237 149 155 1 031 79 660 31 885 1 295 1 109 154 956 2 796 1 379 3 230 842 2 819 932 410 810 327 913 1 202 627 1 021 258 133 585 3 685 2 129 1 213 308 17 539 38 509 926 465 6 672 27 831 49 902 560 11 910 269 15 283 5 619 64 46 575 560 6 390 8 716 4 400 3 056 1 900 158 1 771 271.3 620 111 4 796 1 219 64 2 272 110 5 995 269 5 132 150 64 47 630 36 925 450 350 5 915 4 313 10 151 8 067 5 469 4 571 6 027 76 4 108 1 56 35 564 3 319 516 102 043 1 834 62 324 30 820 199 981 13 261 1 289 299 452 10 533 47 274 6 672 108 21 284 2 815 16 857 1 612 5 029 16 255 10 936 4 768 93 205 282 317 5 927 643 175 30 3 041 940 2 958 362 403 982 403 650 1 202 858 1 122 617 51 663 19 428 330 165 3 111 150 30 81 153 281 79 342 18 024 130 2 173 25 2 425 51 899 14 211 35 3 250 100 30 632 36 351 39 071 240 2 677 1 780 75 50 3 041 308 2 673 556 403 946 322 472 1 202 507 1 021 159 12 592 9 157 90 75 3 411 9 14 1 987 91 1 076 17 991 15 29 102 969 50 118 39 100 989 24 203 141 906 211 582 30 686 26 419 26 291 2 452 138 361 118 812 19 473 76 70 773 67 588 54 435 13 671 104 287 620 9 206 164 744 839 560 16 495 16 271 90 149 189 75 * 135 1 830 704 553 14 665 11 398 2 782 10 691 18 006 46 561 16 312 23 396 25 10 15 16 9 6 6 703 53 27 9 819 96 54 773 400 32 104 26 132 3 270 2 670 455 455 65 44-1- 3 571 600 2 401 21 20 756 2 400 425 65 11 348 8 806 870 470 30 24 20 844 97 766 104 1 081 307 2 237 5 038 12 008 17 37 20 395 289 1 032 1 712 året var i 1944 80 298 HK. a Inklusive kraft som er gatt med til elektriske dampkjeler, i alt 371 166 kw komm. bedrifter, da anlegget i sin helhet disponeres av Oslo E.verk.

70 Tabell 5. Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper 1 Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Lenin 1000 3 Menn 1000 4 Timeverk Kvinner 1000 5 Sum 1000 6 Kroppsarbeidere Lønn Menn Kvinner 1000 1000 7 8 Sum 1000 9 I. Malm-og metallutvinning 47 1 006 8 946 16 573 93 16 666 43 370 163 43 533 1. Gruve- og hyttedrift 20 317 2 618 5 449 22 5 466 13 580 27 13 607 2. Elektr. utv. av metaller. 27 689 6 328 11 129 71 11 200 29 790 136 29 926 II. Jord- og steinindustri i 032 1 104 7 458 19 636 903 20 539 49 004 1 328 50 332 1. Torvdrift 106 21 53 820 34 854 1 561 47 1 608 2. Leire-, sand- og grusdrift. 95 12 51 600 2 602 1 338 2 1 340 3. Mineralgruver 56 49 290 721 2 723 1 695 4 1 699 4.Mineralmøller 10 22 128 332-332 740-740 5 og 7. Steinbrott, -hoggerier' 291 136 978 3 040 3 3 043 7 186 4 7 190 6. Pukkverk 41 12 48 346-346 856-856 8. Tilv.av molle-og slipesteiner 8 28 242 297 1 298 741 2 743 9. Skiferbrott 68 12 56 383 1 384 820 1 821 10. Kalkbrott' 33 48 330 1 102 10 1 112 3 001 12 3 013 11. Kalkverk og mortelverk'. 35 43 269 813-813 1 989-1 989 12. Sementfabrikker 4 154 1 326 1 779 12 1 791 5 376 22 5 398 13. Sementvarefabrikker 151 150 863 1 924 3 1 927 5 281 6 5 287 14. Teglverk m v 52 113 722 2 658 12 2 670 6 683 18 6 701 15. Pottemakerier 32 64 379 999 116 1 115 2 003 155 2 158 16. Porselensfabrikker 4 76 553 973 571 1 544 1 989 869 2 858 17. Glassverk 7 132 1 006 2 467 123 2 590 6 743 172 6 915 18. Glass-sliperier 36 32 164 372 13 385 974 14 988 19. Annen jordog steinind 3 - - 10 10 28-28 III. Jern- og metallindustri 3 683 10601 69 978 122 304 6 118 128 422 303 656 10 719 314 375 1. Jern- og stålstøperier 50 278 1 945 3 825 5 3 830 10 552 7 10 559 2. Smier 344 83 375 2 287 16 2 303 4 136 28 416'l 3. Trådstift- og spikerfabr 45 390 3 380 3 913 1 022 4 935 10 302 1 674 11 97 4. Blikkvarefabrikker 115 219 1 466 2 275 889 3 164 5 135 1 908 7 043 5. Andre jernog stalvarefabr. 130 352 2 462 3 927 524 4 451 9 950 896 10 84 6. Motorfabr. (ikke el.mot.). 97 194 1 163 2 798-2 798 5 897-5 897 7. Mekaniske verksteder 700 2 547 18 217 30 452 157 30 609 76 342 299 76 641 8. Skipsbyggerier(jern ogstell) 115 1 755 12 502 30 195 84 30 279 78 984 139 79 123 9. Treskipsbyggerier (båtb.). 410 190 920 5 152-5 152 10 766-10 76E 10. Vognfabr. (ikkejernbanev.) 126 109 711 2 225 8 2 233 4 671 18 4 689 Ila. Sykkelfabrikker 82 97 623 1 757 137 1 894 3 749 181 3 93( 11b. Automobilverkst. og flyfabrikker 828 1 526 6 536 12 460 47 12 507 28 868 88 28 95( 12. Våpen- og amm.fabr. 15 277 1 806 3 651 261 3 912 10 445 543 10 98 13. Tilvirkning av elektriske maskiner og apparater 249 1 843 13 223 8 985 1 847 10 832 22 537 3 423 25 96( 14. Tilv. av musikkinstr. 15 15 60 279 6 285 584 7 591 15. Tilv. av andre app. og instr. 69 70 423 927 273 1 200 2 123 133 2 25( 16. Armaturfabrikker 13 98 687 960 50 1 010 2 645 98 2 74`,- 17. Metallstoperier 54 39 263 666 20 686 1 690 34 1 724 18. Andre metallvarefabr. 116 325 2 156 3 288 396 3 684 8 597 631 9 22 19. Galvanoplastiske anstalter 31 8 44 243 10 253 599 16 61Z_ 20. Gull- og solvvarefabrikker 79 186 1 016 2 039 366 2 405 5 084 596 5 68( IV. Iijemisk og elektrokjemisk industri 250 1 775 13 295 11 598 1 775 13 373 32 383 2 857 35 24( 1. Sprengstoff-fabrikker 6 48 514 723 200 923 1 952 333 2 28Z 2. Fyrstikkfabrikker 2 33 325 315 223 538 754 361 1 11Z 3. Farge- og fernissfabrikker 38 284 1 969 1 143 220 1 363 2 930 333 3 26: 4. Tjærefabr.,trekullprod.,impregnerings- og destillasjonsverk 64 99 610 906 1 907 2 708 1 2 70f. 5. Framst. av farmasøy t. prep.' 10 209 1 644 237 296 533 605 501 1 10(

trygd for industriarbeidere m. v. i 1946. 71 Primærkraft i alt HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte Til drift mekanisk av drivkraft generatorer HK. HK. 14 15 Samlet generatorstørrelse i kva. 16 Elektromotorer Antall 17 Påstempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw. 19 49 902 46 575 3 056 271 2 272 47 630 36 925 6 027 102 043 299 452 10 742 10 685 6 51 2 012 8 730 7 317 1 874 44 929 4 109 39 160 35 890 3 050 220 260 38 900 29 608 4 153 57 114 295 343. 11 910 6 390 1 900 3 620 5 995 5 915 4 313 4 108 62 324 10 533 669 195 474 669 101 2 239 369 127 242 369 133 1 245 1 308 1 100 6 202 578 730 542 202 2 246 43 849 349 500 609 240 185 139 2 003 1 945 50 83 812 908 37 25 449 6 641 42 211 211 211 88 1 881 56 50 6 6 50 40 62 335 257 170 87 87 170 150 87 617 1 077 30 170 877 997 80 53 264 9 034 147 76 71 147 135 1 660 3 630 3 000 610 20 630 3 000 2 200 634 19 864 179 55 124 129 50 39 388 2 184 26 302 90 212 302 331 7 563 4 1 400 1 400 350 1 050 684 193 708 3 916 68 68 68 52 284 1 036 391 443 96 65 282 3 440 343 532 2 870 6 110 80 173 6 25 15 283 8 716 1 771 4 796 5 132 10 151 8 067 35 564 199 981 47 274 98 98 84 14 10 1 122 5 325 3 732 95 94 1 82 13 9 924 1 890 547 406 406 60 346 239 1 557 18 119 3 280 10 10 10 8 1 085 2 967 1 356 994 978 16 379 615 450 1 854 9 084 4 294 400 156 244 144 256 190 727 2 555 453 4 361 1 648 850 1 863 1 576 2 785 2 108 9 624 49 688 11 026 1 907 445 747 715 1 182 725 532 3 544 40 590 7 570 1 940 109 24 1 807 1 469 471 344 887 5 549 972 203 200 3 3 200 157 663 1 856 210 790 1 425 292. 155 20 135 135 20 16 3 310 5 131 2 519 4 400 4 400 4 400 3 780 1 453 5 076 3 553 202 40 150 12 16 186 142 4 316 40 039 2 913 108 271 8 379 370 47 375 1 074 32 240 497 170 112 112 2 110 82 1 441 5 858 4 119 148 581 48 1 017 2 036 133 21 284 2 815 16 857 1 612 5 029 16 255 10 936 4 768 93 205 282 317 100 100 100 76 287 2 250 25 870 870 870 635 226 1 047 5 8 8 8 424 2 361 189 732 570 162 262 470 325 271 1 408 123 40 40 40 402 590 117

72 Tabell 5 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Lønn 1000 3 Menn 1000 4 Timeverk Kvinner 1000 5 Kroppsarbeidere Sum 1000 Menn 1000 7 Lønn Kvinner 1000 Sum 1000 9 IV. Kjemisk- og elektrokjemisk industri(forts.) 1036. Kjemisk-tekniske 403 2 fabrikker 895 1 084 779 1 863 2 657 1 215 7. Andre kjemiske fabrikker' 8. Karbid- og cyanamidfabr. 9. Annen elektrokjemisk ind. 22 143 922 558 2 560 1 514 4 3 68 590 1 451 4 1 455 3 668 7 2 488 3 826 5 181 50 5 231 15 595 102 3 872 1 518 3 675 15 697 V. Olje- og fettindustri 1. Trandamperier 2. Guano- og fiskmjølfabr. 3. Sildolje- og sildmjølfabr 4. Olje- og fettraffinerier. 5. Såpefabr., lysstoperi.. 6. Annen olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gass - verk Elektr.verk, kraftprod 2 2. El.verk, fordelingsverk 3 3. Gassverk VII. Treindustri 1, 2, 3 og 4. Sagbruk og høvlerier 5. Kassefabrikker 6. Tønnefabrikker 7. Ski- og kjelkefabrikker 8. Hjulmakere, blokkmakere 9. Tresko- og trebunnfabr.. 10. Gulliste- og rammefabr 11. Dreierverksteder o. I. 12. Møbelfabrikker. 13. Andre snekkerier og trevarefabr. 14. Korkfabrikker 15. Kurvmakerier4 16. Børste- og penselfabrikker 17. Produksjon av generatorknott VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri 1. Tresliperier 2. Cellulosefabrikker... 3. Papir- og pappfabrikker. 4. Protokoll- og linjerfabr... 5. Annen papirvareindustri.. 6. Bokbinderier. IX. Lær- og gummivareindustri Barkemøller 2. Garverier. 3. Remfabrikker 4. Lærvarefabrikker 5. Gummivareindustri 6. Horn-, bein- og merskumsindustri 255 956 7 629 5 890 1 029 6 919 13 430 1 581 103 47 249 713 45 758 1 610 62 19 17 127 198 1 199 390 2 66 187 1 071 2 050 17 2 067 4 072 15 13 328 3 321 1 799 34 1 833 4 724 59 51 371 2 822 1 105 932 2 037 2 574 1 443 3 6 39 25 25 60 651 3 094 18 626 13 482 42 13 524 35 504 79 414 2 118 12 728 9 440 34 9 474 25 349 63 224 788 4 717 2 891 2 2 893 6 732 7 13 188 1 181 1 151 6 1 157 3 423 9 6 614 2 324 13 610 49 474 855 50 329 107 909 1 381 3 840 847 5 453 18 214 6 18 220 39 376 10 128 47 280 941 11 952 2 066 16 96 54 295 1 290 1 1 291 2 660 2 65 56 305 1 010 13 1 023 2 563 23 20 - - 45-45 55-48 21 107 389 49 438 765 63 12 26 185 267 74 341 626 114 114 31 171 662 19 681 1 371 26 1 062 634 3 270 13 062 157 13 219 27 151 231 1 161 540 3 082 12 854 238 13 092 29 298 399 18 21 141 258 77 335 604 115. 9 2 11 62 11 73 120 15 12 37 264 345 199 544 1 093 367 29 8 46 75 75 161 335 2 076 16 956 30 294 7 017 37 311 72 772 10 882 40 144 1 058 3 503 11 3 515 7 704 14 22 702 6 219 8 458 65 8 523 19 972 100 60 679 5 532 14 646 2 073 16 718 35 885 3 258 8 19 93 110 86 196 249 117 129 424 3 281 2 277 2 979 5 255 5 686 4 636 76 108 773 1 300 1 803 3 104 3 276 2 757 319 687 6 298 7 122 2 629 9 751 17 726 4 066 5 4 4 7 71 143 1 016 2 236 130 2 366 5 327 175 3 47 422 293 34 327 735 50 79 137 1 905 996 585 1 581 2 508 903 159 358 2 934 3 579 1 854 5 433 9 116 2 906 2 221. 14 26 40 33 32 15 011 1 672 392 4 087 4 783 4 017 60 35 583 25 412 6 739 3 432 109 290 39 386 2 082 2 662 2 586 55 828 740 1 397 27 382 29 697 719 135 1 460 161 83 654 7 718 20 072 39 143 366 10 322 6 033 21 792 7 5 502 785 3 411 12 022 65

trygd for industriarbeidere m. v. i 1946. 73 Primærkraft i alt HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte Til drift Samlet mekanisk av generatorstørrelse drivkraft HK. 14 generatorer HK. 15 i kva. 16 Elektromotorer Antall 17 Pastempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw. 19 120 334 270 4 60 214 80 295 145 150 295 220 18 905 2 300 15 405 1 200 4 505 14 400 9 600 447 1 516 102 187 1 932 354 7 901 26 745 2 170 74 200 255 011 5 927 643 3 111 2 173 169 18 13 138 370 275 30 65 5 235 200 3 065 1 970 150 150 3 3 3 250 65 340 2 692 150 3 2 677 1 780 104 63 30 20 2 543 1 697 3 411 102 969 30 686 305 1 599 67 1 284 1 491 16 265 1 758 80 193 29 607 780 3 562 1 078 10 66 3 041 940 3 041 411 529 2 958 362 2 958 362 81 153 80 911 242 2 425 2 138 287 632 271 361 3 041 308 3 041 140 168 2 673 556 2 673 456 100 1 987 39 100 26 419 1 628 37 099 22 368 122 502 4 035 237 1 499 16 51 663 19 428 18 024 14 211 39 071 12 592 9 157 17 991 141 9061 2 452 44 996 15 727002 16 689 12 580 35 370 9 626 7 073 93 070 2 119 716 1 041 44 6 295 92 1 303 324 705 20 272 67 901 191 66 6 165 201 270 24 23 25 237 546 498 42 6 204 88 647 170 543 2 91 4 656 213 387 1 64 3 414 409 3 626 263 1 748 24 411 1 393 41 169 5 147 617 31 59 384 80 303 941 8 5 015 16 154 99 3 170 1 412 907 851 1 670 1 500 1 002 5 057 22 721 46 92 398 15 13 25 121 435 13 582251 12 138 361 118 812 19 473 671 76 70 773 588 54 435 287 620 164 744 78 967 21 799 37 579 16 78 157 10 664 29 991 750 11 135 7 588 60 16 55 977 3 536 11 244 16 22 990 18 263 26 335 16 585 15 085 22 765 1 222 63 414 235 4 721 93 857 55 536 5 332 125 911 106 401 72 91 1 578 3 441 2 472 746 906 100 839 809 30 560 560 90 60 30 189 189 1351 704 105 704 30 553 553 2 782 18 006 16 312 3 35 990 5 644 61 81 1 279 46 433 616 1 1 240 10 379 16 200 35531 4

74 Tabell 5 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper i Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Lønn 1000 3 Menn 1000 4 Timeverk Kvinner 1000 5 Kroppsarbeidere Sum 1000 6 Menn 1000 7 Lønn Kvinner 1000 8 Sum 1000 9 X. Tekstilindustri 343 1 776 12 733 11 994 15 310 27 304 28 455 22 410 50 865 1. Tilv. av sjoddi, vatt m. v. 24 51 452 450 405 855 1 088 625 1 713 2. Drevfabrikker. 5 8 57 44 16 60 109 26 135 3. Ullspinnerier 18 36 323 257 433 690 505 594 1 099 4. Ullveverier 7 13 107 71 167 238 164 243 407 5. Komb. ullspinn. og -vever. 60 458 3 066 3 647 4 169 7 816 8 118 6 019 14 137 6. Bomullsvarefabrikker.. 25 317 2 252 2 187 3 169 5 356 5 273 4 830 10 103 7. Trikotasjefabrikker 100 389 2 582 1 180 4 170 5 350 2 919 6 138 9 057 8. Hamp-, jute-, linvarefabr. 18 133 1 119 1 535 531 2 066 4 289 799 5 088 9. Reipslagerier 12 52 424 556 340 896 1 185 479 1 664 10. Tilv. av snorer, garn o. I 24 84 609 474 564 1 038 972 752 1 724 11. Båndveverier, lissefabr. 10 86 742 209 654 863 526 938 1 464 12. Annen tekstilindustri i... 12 131 906 1 131 553 1 684 2 776 799 3 575 13. Fargerier 28 18 94 253 139 392 531 168 699 XI. Bekledn. o. 1., rensing 926 2 045 12 568 10 959 20 732 31 691 24 907 31 416 56 323 1.Skotøyfabrikker 239 531 3 222 5 810 3 224 9 034 13 012 4 661 17 673 2. Hatte- og luefabrikker 21 64 350 141 422 563 349 744 1 093 3. Buntmakerier og pelsvarefabrikker 66 170 1 011 762 1 078 1 840 1 897 1 665 3 562 4. Hanskefabrikker 14 42 282 171 381 552 364 512 876 5. Tilv. av gangklær 343 840 5 303 2 587 11 458 14 045 5 839 17 607 23 446 6. Tilv. av undertøy, slips, snipper etc 46 132 853 129 1 445 1 574 318 2 251 2 569 7. Oljeklede- og presenningsfabrikker m. v 40 91 632 305 615 920 667 904 1 571 8. Paraplyfabrikker 10 12 67 21 48 69 52 80 132 9. Rensing og vask av tøy. 147 163 848 1 033 2 061 3 094 2 409 2 992 5 401 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 3 308 5 045 31 177 40 290 18 050 58 340 92 790 26 193 118 983 la. Frørenserier,molle,sag m.v. 1 lb. Små møller 501 369 2 634 4 563 23 4 586 10 107 34 10 141 2. Andre moiler 3. Potetmjølfabrikker m. v 12 19 98 299-299 650-650 4. Bakerier, konditorier.... 803 392 2 015 10 062 1 115 11 177 23 727 1 578 25 305 5. Kjeks- og knekkebrodfabrikker 23 87 642 539 558 1 097 1 348 873 2 221 6. Meierier, ysterier 410 493 2 576 3 132 2 101 5 233 6 256 2 571 8 827 7. Mjølkekondenseringsfabr.. 3 47 382 219 124 343 519 168 687 8. Margarinfabrikker 69 367 2 510 1 634 375 2 009 4 152 621 4 773 9. Slakterier, tilberedn. av fisk m v 918 504 2 846 6 211 1 446 7 657 14 422 2 722 17 144 10. Hermetikkfabrikker 216 481 3 092 4 582 6 632 11 214 8 917 8 714 17 631 11. Brenne;rinsbrennerier.... 25 45 293 359 7 366 882 19 901 12. Gjærfabrikker 4 49 368 322 20 342 874 33 907 13. Bryggerier 26 487 4 217 3 672 684 4 356 9 574 1 170 10 744 14. Mineralvannfabrikker.... 90 103 688 883 252 1 135 2 137 395 2 532 15. Tilv. av saft, syltetøy m.v. 68 241 1 405 1 005 880 1 885 2 236 1 249 3 485 16. Sjokoladefabrikker 15 278 1 858 649 1 048 1 697 1 778 1 793 3 571 17. Dropsfabrikker 22 89 533 191 376 567 436 498 934 18. Tobakksfabrikker 38 607 4 535 1 485 2 084 3 569 3 632 3 300 6 932 19. Forskjellig 65 387 485 483 325 808 1 143 455 1 598 XIII. Polygrafisk industri. 513 955 6 683 11 877 3 627 15 504 34 948 5 637 40 585 1. Trykkerier. 450 776 5 269 9 860 2 851 12 711 29 145 4 389 33 534 2. Klisganstalter 30 74 496 671 6 677 1 888 10 1 898 3. Andre grafiske anstalter.. 33 105 918 1 346 770 2 116 3 915 1 238 5 153

75 trygd for industriarbeidere m. v. i 1946. Primærkraft i alt HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte mekanisk drivkraft HK. ' 14 Til drift av generatorer HK. 15 Samlet generatorstørrelse i kva. 16 Elektromotorer Antall 17 Påstempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw. 19 16 495 16 271 149 75 1 830 14 665 11 398 10 691 46 561 23 396 285 257 28 154 131 96 257 1 439 725 35 35 35 9 111 268 268 165 103 80 112 812 55 102 228 70 5 714 5 702 12 832 4 882 3 946 2 578 11 466 1 956 5 376 5 251 125 450 4 926 3 640 3 453 9 955 7 949 2 655 2 655 30 2 625 2 070 1 837 3 267 1 640 650 650 650 510 660 9 811 6 500 329 2 060 996 996 18 978 756 248 1 208 120 420 420 50 370 300 353 746 310 566 5 011 4 011 96 72 24 96 187 447 60 25 10 15 16 9 6 6 703 9 819 773 2 556 4 396 72 73 217 222 51 85 48 2 11 10 1 11 2 138 1 208 163 14 14 5 9 6 302 961 301 251 23 12 1 009 2 648 557 32 104 26 132 3 571 2 401 20 756 11 348 8 806 20844 ' 97 766 20 395 26 369 25 503 633 233 18 138 8 231 6 427 1 485 22 800 1 457 55 55 55 146 1 495 196 12 42 142 196 2 662 5 388 4 325 297 839 652 1 537 140 1 039 358 1 016 521 331 3 789 15 438 2 468 330 330 115 215 153 129 669 7 80 60 20 20 60 40 1 236 6 520 1 197 358 8 1 349 354 4 3 3 234 15 500 1 541 1 429 364 149 916 507 922 694 2 651 8 153 450 202 45 150 7 192 10 8 168 1 176 150 150 150 125 113 1 660 75 1 143 772 371 158 985 795 2 028 8 685 6 885 5 5 5 316 679 35 497 1 324 456 250 250 250 230 889 4 209 680 _ 186 589 745 1 548 166 273 1 094 1 65 44 21 65 5 038 12 008 1 712 65 44 21 65 4 060 10 234 1 680 231 214 28 747 1 560 4

Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistiske Meldinger. 12 nr. i året. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v. 1828-31. desember 1920. Kristiania 1889, 1913 og 1922. (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter 1914. Kristiania 1914. Statistiske Oversikter 1926. Oslo 1926. Statistiske Oversikter 1948. Oslo 1949. (Résumé rétrospectif 1914, 1926 et 1948.) Alle verker er til salgs hos H. As chehoug & Co., Oslo. Av folgende årganger av «Statistisk Arbok» og «Norges Handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Årbok samtlige årganger til og med 1943-45. Norges Handel samtlige årganger til og med 1918, dessuten 1920-23, 1927-30, 1934-39. 4. februar 1950. GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO