Versjon september 2010 Nynorsk Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010 Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA
Side 2 av 12 1. Innleiing Det skal gjennomførast nasjonale prøver i rekning, lesing og engelsk på 5. og 8. steget hausten 2010. I tillegg skal det i år gjennomførast nasjonale prøver på 9. steget i lesing og rekning. Dette er dei same prøvene som skal gjennomførast på 8. steget. Dette dokumentet, Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver 2010, inneheld informasjon om korleis prøvene skal gjennomførast på skolane. For å sikre god kvalitet på resultata er det viktig at prøvene blir gjennomførte så likt som mogleg på alle skolane. Det primære føremålet med nasjonale prøver er å vurdere i kva grad skolen lykkast med å utvikle dei grunnleggjande ferdigheitene til elevane. Eit viktig mål for grunnopplæringa er at alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Nasjonale prøver er ei av fleire vurderingsformer i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Informasjonen frå prøvene skal brukast som grunnlag for kvalitetsutvikling på skolar, hos skoleeigarar og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg kan prøveresultata medverke til å styrkje skolen sitt arbeid med tilpassa opplæring. Informasjon frå prøvene må ein sjå i samanheng med annan informasjon om elevane som skolen har tilgang til. Nasjonale prøver i lesing og rekning er ikkje prøver i fag, men i grunnleggjande ferdigheiter i alle fag. Prøvene i lesing og rekning tek difor ikkje berre utgangspunkt i kompetansemåla i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og rekning er integrerte. Prøvene i engelsk skil seg frå dei andre prøvene ved at dei tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Prøvene måler ikkje heile den engelskfaglege kompetansen, men ferdigheitene til elevane i engelsk. Dei nasjonale prøvene er utvikla i tråd med måla i læreplanen etter 4. og 7. steget. Prøvene i rekning og i engelsk er elektroniske prøver som krev bruk av PC med nettilgang. Prøvene skal gjennomførast i Utdanningsdirektoratets prøvegjennomføringssystem (PGS C).
Side 3 av 12 2. Tidspunkt for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2010 Nasjonal prøve i: Gjennomføring: Reservedatoar Lesing 5. steget (papirprøve) Tysdag 14. september Fram til fristen for registrering av resultata i PAS: 1. okt. Lesing 8. steget (papirprøve) Lesing 9. steget same prøve som på 8. steget (papirprøve) Engelsk 5. steget (elektronisk prøve) Engelsk 8. steget (elektronisk prøve) Rekning 5. steget (elektronisk prøve) Rekning 8. steget (elektronisk prøve) Rekning 9. steget same prøve som på 8.steget (elektronisk prøve) Tysdag 14. september Tysdag 14. september Veke 38 (20. 24. september) Veke 39 (27. sept. 1. oktober) Veke 42 (18. 22. oktober) Veke 43 og 44 (25. okt. 5. november) Veke 43 og 44 (25. okt. 5. november) Fram til fristen for registrering av resultata i PAS: 1. okt. Fram til fristen for registrering av resultata i PAS: 1. okt. Veke 39 Veke 40 eller 41* Veke 43 Veke 45 Veke 45 * Det er sett opp to reserveveker for engelskprøva på 8. steget fordi haustferien kjem på ulike tidspunkt på ulike plassar i landet. Dei skolane som har haustferie i veke 40, kan bruke veke 41 som reserveveke, mens dei skolane som har haustferie i veke 41, kan bruke veke 40. NB! Skolane må planleggje å gjennomføre prøvene i dei oppsette vekene. Reserveveka er berre for enkeltelevar som hadde gyldig fråvær da prøva vart halden. 3. Ansvar Ved offentlege skolar har skoleeigaren ansvaret for at alle elevane deltek i nasjonale prøver, jf. forskrifta til opplæringslova 2-4 første ledd. For private skolar følgjer det at skolestyret har tilsvarande ansvar for gjennomføringa etter forskrifta til privatskolelova 2-4. Rektor skal syte for gjennomføringa av nasjonale prøver på sin skole etter dei retningslinjene som er gitt. Til slutt i dette dokumentet er det ei sjekkliste over viktige oppgåver i samband med gjennomføringa av dei nasjonale prøvene. 4. Førebuing og gjennomføring av nasjonale prøver 4.1 Deltaking Nasjonale prøver er obligatoriske for alle elevane på 5., 8. og 9. steget. Det følgjer av forskrifta til opplæringslova 2-4 og av forskrifta til privatskolelova 2-4. Kravet om deltaking inneber at alle elevane på 5., 8. og 9. steget skal registrerast og meldast opp til nasjonale prøver i Utdanningsdirektoratets prøveadministrasjonssystem
Side 4 av 12 (PAS). Påmelding av elevar i PAS opnar 2. august, og Utdanningsdirektoratet tilrår at skolen melder opp alle elevane i god tid før prøvegjennomføringa. Dette skal skje før det blir vurdert kva for elevar som skal fritakast frå prøvene. Dersom ein elev får fritak, skal dette registrast i PAS etter at eleven er meld opp til ei nasjonal prøve. Etter prøvegjennomføringsperioden skal elevar som var fritekne frå å ta prøva, registrerast, og dei elevane som av andre grunnar ikkje deltok på prøva. Frist for å registrere elevar som var fritekne/ikkje har delteke i nasjonale prøver: Nasjonale prøver i lesing for 5., 8. og 9. steget: 1. oktober Nasjonale prøver i engelsk for 5. og 8. steget: 22. oktober Nasjonale prøver i rekning for 5., 8. og 9. steget: 19. november Resultata frå nasjonale prøver skal gi eit grunnlag for å vurdere kvaliteten på opplæringa. For å få eit best mogleg grunnlag er det viktig at resultata er baserte på det reelle elevtalet på 5., 8. og 9. steget på skolen. Elevar som er sjuke på prøvedagen, eller har anna fråvær, skal få høve til å ta prøva i ettertid. Det er sett opp ei reserveveke for dei elektroniske prøvene til elevar som har godkjent fråvær. Når det gjeld den papirbaserte prøva i lesing, kan elevar med fråvær tysdag 14. september gjennomføre prøva før fristen for registrering av resultata går ut fredag 1. oktober. Elevar som er på ein mellombels opplæringsstad eller på ein institusjon når prøvene skal gjennomførast, få ta prøvene på denne staden. Skolen der eleven eigentleg høyrer heime, skal syte for at opplæringsstaden eller institusjonsskolen får tilgang til prøvene. Opplæringsstaden eller institusjonsskolen er ansvarleg for gjennomføringa og for at prøveresultatet blir returnert til skolen der eleven høyrer til. 4.2 Fritak 4.2.1 Individuelt fritak Kvaliteten på resultata frå nasjonale prøver er avhengig av at alle skolane følgjer regelverket for individuelt fritak. Vilkåra for fritak frå plikta til å gjennomføre nasjonale prøver er nedfelte i forskrifta til opplæringslova 2-4, andre ledd: For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene.
Side 5 av 12 Hovudregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elevar, og at det er avgrensa høve til fritak. Det kan givast fritak for: elevar med rett til spesialundervisning eller opplæring etter 2-8, og det er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa (eleven følgjer eit undervisningsopplegg i faget som er så avvikande frå det eleven blir prøvd i i dei nasjonale prøvene, at eit eventuelt resultat ikkje vil komme til nytte ved utforming av opplæringa) Begge vilkåra i forskrifta må oppfyllast for at skolen kan fatte vedtak om fritak. Dette vil seie at elevar med enkeltvedtak ikkje automatisk skal få fritak frå nasjonale prøver, men at det skal gjerast ei særskild og individuell vurdering av om elevar med enkeltvedtak har nytte av prøva i si opplæring eller ikkje. Her kan det vere stor skilnad mellom elevane. Vurderingane skal skje i samsvar med alminnelege krav til forvaltninga, mellom anna kravet til likebehandling av sakleg sett like tilfelle. Skolen kan fatte vedtak om fritak utan ein formell søknad frå eleven/dei føresette, men det er ein føresetnad at dette blir gjort etter at dei har fått uttale seg. Sjølv om ein elev oppfyller vilkåra for fritak, kan eleven sjølv eller dei føresette likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøva. Denne avgjerda kan ikkje skolen og kommunen overprøve eller klage på. I dei tilfella der skolen vurderer at eleven ikkje oppfyller vilkåra for fritak, men dei føresette ønskjer at eleven skal fritakast, må skolen fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøva. Dette enkeltvedtaket kan dei føresette klage på. Eventuell klage skal sendast til skolen, og endeleg klageinstans er fylkesmannen. Avgjerda om fritak krev at formkrava til enkeltvedtak etter forvaltningslova blir følgde. Det inneber mellom anna at avgjerda må vere skriftleg, ha grunngiving og gi høve til å klage. Avgjerda om fritak ligg på skolenivå og føreset ikkje delegering frå kommunenivå. For private skolar er det på tilsvarande måte mogleg med individuelt fritak etter forskrifta til privatskolelova 2-4, andre ledd. 4.2.2 Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar Her blir det vist til forskrifta til opplæringslova 2-4 tredje ledd, jf forskrifta til privatskolelov 2-4 tredje ledd: Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar i faga, skal kunne søkje om å leggje prøvene til eit anna trinn enn det som er fastsett, eller søkje fritak frå å delta i prøvene. Slike søknader må grunngivast ut frå læreplanane til skolen. Søknaden skal sendast til Utdanningsdirektoratet. Skolar som gir opplæring i alternative læreplanar, jf opplæringslova 2-12, kan søkje om anten å leggje prøvene på eit anna steg enn det som er fastsett, eller søkje om fritak frå dei nasjonale prøvene. Det same gjeld skolar som er godkjende på grunnlag av ei
Side 6 av 12 godkjend pedagogisk retning. Ordlyden skal kunne søkje gir ingen rett til fritak. Skolen skal grunngi søknaden ut frå læreplanane. Vilkåret for å leggje prøvene på eit anna steg enn det som er fastsett, eller å søkje om fritak frå dei nasjonale prøvene, er mellom anna om dei nasjonale prøvene ikkje er føremålstenlege sett i samanheng med kompetansemåla i den aktuelle læreplanen. Utdanningsdirektoratet fattar enkeltvedtak om å leggje prøvene på eit anna steg enn det som er fastsett, eller fritak frå dei nasjonale prøvene. Klage på Utdanningsdirektoratets vedtak skal behandlast av Kunnskapsdepartementet. 4.2.3 Internasjonale og utanlandske skolar Her blir det vist til forskrifta til opplæringslova 2-4 fjerde ledd (Internasjonale og utanlandske skolar): Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak frå nasjonale prøver. Vilkåret for å gi fritak er at det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Dette har samanheng med at dei nasjonale prøvene ikkje er føremålstenlege der det er klart at elevane ikkje har fått opplæring i aktuelle læreplanar/kompetansemål som dei nasjonale prøvene testar. 4.3 Hjelpemiddel og tilrettelegging På dei elektroniske prøvene i rekning skal elevane ha med skrivesaker og linjal som dei kan bruke til å kladde utrekningar på papir. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Ved prøvene i lesing skal elevane ha med skrivesaker. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Prøvene i engelsk er elektroniske. Ingen hjelpemiddel er tillatne. Enkelte elevar kan ha behov for spesiell tilrettelegging i samband med gjennomføringa av ei nasjonal prøve. Skolen skal syte for all slik tilrettelegging. Det kan ikkje leggjast til rette for ordningar som vil påverke den ferdigheita som faktisk skal målast. Skolen må leggje behovet til den enkelte eleven til grunn for spesielle ordningar. I utgangspunktet er det ikkje høve til å utvide gjennomføringstida, men i særskilde tilfelle kan gjennomføringstida utvidast med inntil ein halv time. Nasjonale prøver i lesing og rekning finst i punktskriftversjonar på papir. Skolar med elevar som treng punktskriftversjonar, kan bestille prøvene frå: Tambartun kompetansesenter, tambartun@statped.no, telefon 72 87 93 00
Side 7 av 12 Nasjonale prøver i lesing og rekning er tilrettelagde for teiknspråkbrukarar. Skolar som ønskjer å bestille instruksjonsvideoar til prøvene, kan bestille dei fra: Møller kompetansesenter, moller@statped.no, telefon 72 59 65 00 4.4 Nasjonale prøver for samiske elevar Nasjonale prøver i rekning er omsette til nord-, sør- og lulesamisk. Desse prøvene er elektroniske, og ligg i PAS med eigne fagkodar. Skolar som har elevar med samisk som førstespråk, må melde opp elevane med riktig fagkode i PAS. 4.5 Før gjennomføringa 4.5.1 Eksempeloppgåver og brosjyre Utdanningsdirektoratet har publisert eksempeloppgåver til dei nasjonale prøvene på www.udir.no/nasjonaleprover. Eksempeloppgåvene er ikkje fullstendige oppgåvesett, men skal gjere det mogleg for elevane å bli kjende med oppgåvetypane som blir nytta i prøvene. I tillegg er nasjonale prøver i rekning og engelsk frå 2009 publiserte på www.udir.no/nasjonaleprover. Nasjonale prøver i lesing inneheld rettsverna tekstar og kan derfor ikkje publiserast. Ved skolestart får skolane tilsend ei pakke med informasjonsbrosjyrar til foreldra. Skolen må syte for at brosjyren blir delt ut til alle foreldra i god tid før gjennomføringa av prøvene. Brosjyren finst i trykt versjon på bokmål og nynorsk. Brosjyren er omsett til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk og kan lastast ned som pdf-filer frå nettsida www.udir.no/nasjonaleprover. 4.5.2 Tilrettelegging for registrering i prøveadministrasjonssystemet (PAS) Brukarrettleiing for PAS/PGS vil bli tilgjengelege på www.udir.no/nasjonaleprover. Før skolen kan gjennomføre nasjonale prøver, må skoleeigaren, rektor og lærarane opprettast som brukarar i prøveadministrasjonssystemet (PAS). I tillegg må alle elevane på 5., 8. og 9. steget meldast opp som kandidatar til kvar enkelt nasjonal prøve i PAS etter dei vilkåra som står under pkt. 4.1. For elevar på 8. steget som har skifta skole, må det registrerast kva for ein skole den enkelte eleven kjem frå (avgivarskole). Skolen skal sjekke at alle elevane er registrerte med avgivarskole. PAS opnar for registrering av elevar 2. august. Fylkesmannen har ansvar for opplæringa av skoleeigarane i eige fylke. Fylkesmannen må opprette skoleeigarane i fylket som brukarar i PAS, mens skoleeigarane må opprette rektorane i sine kommunar som brukarar. Etter at rektor har fått e-post med
Side 8 av 12 brukarnamn og passord frå sin skoleeigar, kan registreringa av elevar og lærarar begynne. Dersom skolane har eit skoleadministrativt system som er tilpassa PAS, kan lærarane og elevgruppene importerast direkte frå dette systemet. Skolane må kontakte sin eigen leverandør av skoleadministrativt system dersom dette er aktuelt. Lærarar, rektorar og skoleeigarar skal registrerast med fødselsnummer (11 siffer) første gongen dei blir oppretta som brukarar i PAS. Deretter får ein tilsend brukarnamn og passord slik at fødselsnummeret ikkje skal brukast som brukarnamn ved innlogginga. Dei fleste lærarar, rektorar og skoleeigarar er allereie registrerte med fødselsnummer i dei skoleadministrative systema i kommunane. Bruken av fødselsnummer i PAS er knytt til sikker identifisering av brukarane. Dette skjer i samråd med Datatilsynet. Dei fleste elevane er allereie registrerte med fødselsnummer i dei skoleadministrative systema i kommunane. Når elevane blir registrerte med fødselsnummer i PAS, er dette utelukkande gjort for å sikre tilfredsstillande informasjonstryggleik i systemet. Fødselsnummeret til elevane skal ikkje brukast ved innlogginga til PAS. PAS er eit administrasjonssystem som produserer personopplysningar som er omtalte i retningslinjene. Desse personopplysningane blir ikkje lagra lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle formålet med dei nasjonale prøvene, jf. pkt 1. Utdanningsdirektoratet tek derfor ikkje vare på resultata på elev- og skolenivå (individdata) lenger enn 12 månader. Utdanningsdirektoratet eig PAS og er behandlingsansvarleg for sine behandlingar i systemet. Skolane, skoleeigarane og fylkesmannen er behandlingsansvarleg for sine behandlingar av personopplysningar i tilknyting til PAS. 4.6 Gjennomføring av papirbaserte prøver i lesing Den nasjonale prøva i lesing er papirbasert og skal ikkje bestillast. Ei pakke med prøvehefte blir send til skolen ca. 14 dagar før prøva skal gjennomførast. Rektor er mottakar av pakka. Prøvene ligg i ein forsegla konvolutt og skal ikkje opnast før prøvedagen. Talet på prøver og målform står utanpå den forsegla konvolutten. Talet på prøver i pakka er basert på tal frå GSI. Rektor må kontrollere at talet på prøvehefte er rett, og at dei er på rett målform. Dersom noko manglar i prøvepakka, skal rektor sende melding til: prover@lundeby.no. Prøvemateriellet er konfidensielt før bruken og må ikkje kopierast. Rektor skal leggje til rette for gjennomføringa på prøvedagen, tysdag 14. september, og syte for at alle lærarane har fått nødvendig informasjon. Dersom prøvetidspunktet som er fastsett av Utdanningsdirektoratet, kolliderer med planar skolen har lagt før tidspunkta var kjende, til dømes leirskoleopphald, må skolen levere skriftleg søknad via tenesteveg til fylkesmannen i eige fylke om eit anna
Side 9 av 12 prøvetidspunkt. Prøvene må likevel gjennomførast i god tid før fristen for registrering av resultata, jf. pkt 5.1. Ingen elevar kan ta prøva før den oppsette prøvedatoen. Prøvetida for lesing er 90 minutt for 5., 8. og 9. steget. Alle elevane skal sitje på plassen sin til den oppgitte tida er ute. Prøva har både opne oppgåver der elevane skal svare med eigne ord, og fleirvalsoppgåver der elevane skal markere kva for svaralternativ dei meiner er rett. Oppgåvene har ulik vanskegrad, og det er ikkje venta at elevane vil klare å løyse alle oppgåvene. Elevane bør få beskjed om at dei skal gjere så godt dei kan, og at dei skal svare sjølv om dei er usikre på svaret. 4.7 Gjennomføring av elektroniske prøver i engelsk og rekning Dei elektroniske prøvene i rekning og engelsk skal gjennomførast i Utdanningsdirektoratets prøvegjennomføringssystem (PGS-C). Detaljert informasjon om gjennomføringa av prøver i PGS-C finst i brukarrettleiinga for PAS/PGS som vil bli publisert på www.udir.no/nasjonaleprover Elevane skal logge seg på dei elektroniske prøvene i engelsk og rekning på: https://pgsc.udir.no Pålogginga føreset at brukarnamn og passord som elevane skal bruke for å gjennomføre dei elektroniske prøvene, er henta frå PAS. I tillegg treng eleven eit dagspassord. Dette er forklart nærmare i brukarrettleiinga for PAS/PGS. Prøva må gjennomførast innanfor den fastsette veka/dei fastsette vekene. Dei elektroniske prøvene er opne for gjennomføring mellom klokka 08.00 og 15.00. Innafor denne tidsramma kan skolen sjølv velje tidspunkt for prøvegjennomføringa. Prøvetida for engelsk er 60 minutt, men eleven kan forlate datamaskinen når oppgåva er levert. Prøvetida for rekning er 90 minutt, men eleven kan forlate datamaskinen når oppgåva er levert. Skolen bør planleggje avviklinga av dei elektroniske prøvene der det mellom anna må takast omsyn til maskinkapasiteten. Elevane på eitt steg bør så langt det lèt seg gjere, gjennomføre den enkelte elektroniske prøva på same dag. Eksempeloppgåver for elektroniske nasjonale prøver i engelsk og rekning er tilgjengelege på Utdanningsdirektoratets nettside www.udir.no/nasjonaleprover. I tillegg er det publisert elektroniske nasjonale prøver frå 2009.
Side 10 av 12 Prøva i engelsk har ingen opne oppgåver, dvs. ingen oppgåver der elevane sjølve formulerer svar ved å skrive. Dei svarer ved å: fargeleggje flytte på bilete klikke på enkeltord, bilete, tekstblokkar eller rette svaralternativ Prøva i rekning består av fleirvalsoppgåver der elevane skal markere kva for eit svaralternativ dei meiner er rett, opne oppgåver der elevane skal svare med å skrive inn tal, og oppgåver der dei skal klikke på bilete/illustrasjonar. Oppgåvene har ulik vanskegrad, og det er ikkje venta at elevane vil klare å løyse alle oppgåvene. Elevane bør få beskjed om at dei skal gjere så godt dei kan, og at dei skal svare sjølv om dei er usikre på svaret. 5. Etterarbeid 5.1 Registrering av resultata i PAS for den nasjonale prøva i lesing Skolen skal registrere resultata oppgåve for oppgåve for alle elevar som gjennomfører dei papirbaserte nasjonale prøvene i lesing. Lærarane treng ikkje å rette fleirvalsoppgåvene, berre registrere det svaralternativet eleven har valt, og PAS vil automatisk fastslå om dette er rett eller gale svaralternativ. For opne oppgåver må læraren først vurdere svaret til eleven og deretter registrere rett, gale eller ikkje svart. På prøvedagen, tysdag 14. september, kl. 15.00 blir ei vurderingsrettleiing til oppgåvene (fasit til oppgåvene) publisert i PAS. Rektor skal syte for at resultata frå den nasjonale prøva i lesing blir registrerte innan fredag 1. oktober 2010. Rektor skal syte for at aktuelle lærarar og eventuelt andre tilsette ved skolen som skal registrere resultata, får opplæring i dette og tilgang til brukarrettleiinga for PAS/PGS. 5.2 Registrering av resultata for elektroniske prøver i engelsk og rekning Resultata frå dei elektroniske nasjonale prøvene i engelsk og rekning blir automatisk retta og registrerte i PAS. 5.3 Publisering og bruk av resultata Det blir lagt opp til fortløpande publisering av resultata frå nasjonale prøver etter kvart som kvar nasjonal prøve blir fullført og resultata er kvalitetssikra. Resultata frå nasjonale prøver vil vere tilgjengelege for skoleeigarar og skoleleiarar i Skoleporten, mens lærarane kan hente eigne resultat i PAS. Skoleporten består av ein open og ein pålogga del.
Side 11 av 12 Resultata på skolenivå er tilgjengelege i PAS og på pålogga del av Skoleporten. Utdanningsdirektoratet vil ikkje publisere skoleresultata eller leggje til rette for rangering av skolar. Resultata frå nasjonale prøver blir presenterte på ein skala med ulike meistringsnivå. Skalaen er utforma på same måten for dei ulike prøvene, og har tre nivå for 5. steget og fem nivå for 8. og 9. steget. Elevane blir fordelte på dei ulike meistringsnivåa etter poengsummen sin på prøvene. Kvart nivå på skalaen har ein tekst som forklarer kva som kjenneteiknar ferdigheitene til elevar på dette meistringsnivået. I tillegg blir det presentert gjennomsnitt og standardavvik (spreiing) for dei ulike prøvene. Eleven og dei føresette til eleven skal få tilbakemelding frå læraren om resultata frå prøvene, og korleis resultata vil bli følgde opp i opplæringa. Prøveresultata skal også vere tema i elevsamtalen. For ei nærmare utgreiing om bruken av resultata frå nasjonale prøver, medrekna omsynet til personvernet til elevane, blir det vist til Rettleiar for skoleeigarar og skoleleiarar som er publisert på Utdanningsdirektoratets nettside www.udir.no/nasjonaleprover. 5.4 Rettleiingsmateriell Det er utarbeidd rettleiingsmateriell til kvar prøve. Det inneheld viktig informasjon til lærarane om prøvene, kva prøvene måler og råd om oppfølging av prøveresultata. Rettleiar for skoleeigarar og skoleleiarar er eit eige dokument til skoleleiaren og skoleeigaren som gir oversikt over kva for rapportar som er tilgjengelege i PAS, og korleis rapportane kan brukast som grunnlag for det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet. Rettleiingsmateriellet blir publisert på www.udir.no/nasjonaleprover. Vurderingsrettleiing (fasit) til nasjonale prøver i lesing for 5., 8. og 9. steget blir publisert i PAS tysdag 14. september kl. 15.00. 5.5 Oppbevaring og bruk av prøvemateriellet Etter at resultata frå nasjonale prøver er publiserte, kan skolane bruke prøvene som ein del av opplæringa på skolane. Skolane kan ikkje publisere oppgåver eller tekstar frå prøvene. Skolane kan sjølve bestemme om svara til elevane skal makulerast etter at det pedagogiske arbeidet med den aktuelle prøva er avslutta. 6. Informasjon Oppdatert informasjon om nasjonale prøver er tilgjengeleg på Utdanningsdirektoratets nettsider www.udir.no/nasjonaleprover. Spørsmål om gjennomføringa av nasjonale prøver skal rettast tenesteveg. Skoleeigaren skal rette spørsmål til fylkesmannen ved utdanningsavdelinga.
Side 12 av 12 Vedlegg SJEKKLISTE OVER VIKTIGE OPPGÅVER FOR REKTOR Før prøva Informere elevane og deira føresette om prøvene. Skolane får ein brosjyre til føresette (ranselpost) ved skolestart. Sjekke at alt materiell er komme fram, kontrollere innhaldet og syte for forsvarleg oppbevaring. Syte for at alle elevane er melde på til prøvene i Prøveadministrasjonssystemet (PAS). Avklare stad og tidspunkt for gjennomføringa av prøvene, og syte for at alle lærarane som er ansvarlege for elevgrupper på prøvedagen, er godt informerte om korleis prøvene skal gjennomførast. Registrere lærarar med ansvar for prøvene og alle elevane på 5., 8. og 9. steget i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Vurdere om det er enkeltelevar som har behov for spesiell tilrettelegging og eventuelt leggje til rette for det. Gå inn på Utdanningsdirektoratets nettside dagen før prøvedagen og på prøvedagen for å finne oppdatert informasjon om dei nasjonale prøvene. På prøvedagen Rettleie og vere til hjelp for dei lærarane som skal gjennomføre prøvene. Etter prøva Syte for at alle elevresultata frå nasjonale prøver i lesing blir registrerte i Prøveadministrasjonssystemet (PAS) innan fredag 1. oktober 2010. Syte for at elevar med gyldig fråvær blir registrerte som ikkje delteke, og elevar som hadde fritak frå å delta, blir registrerte som friteken i PAS. Fristar for å registrere ikkje delteke / friteken : - Lesing 5., 8. og 9. steget: 1. oktober 2010 - Engelsk 5. og 8. steget: 22. oktober 2010 - Rekning 5., 8. og 9. steget: 19. november 2010 Hente ut rapportar om resultata for skolen når slike rapportar ligg føre i Prøveadministrasjonssystemet (PAS). Syte for at eleven og dei føresette får tilbakemelding om resultata. Bruke resultata som ledd i det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet.