KVALITETSKONTROLLUNDERSØKELSEN FOR FOLKE- OG BOLIGTELLINGEN 1980

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 84/21 KVALITETSKONTROLLUNDERSØKELSEN FOR FOLKE- OG BOLIGTELLINGEN 1980 AV JOHAN HELDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2140-4 ISSN 0332-8422

EMNEGRUPPE Befolkning ANDRE EMNEORD Intervjuundersøkelser Statistisk metode

FORORD Denne publikasjonen inneholder resultater og analyser av den kval i tetskontrol l undersøkel sen som Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i forbindelse med Folke- og boligtellingen 1980. Undersøkelsen er planlagt og gjennomført under ledelse av førstekonsulent Johan Heldal, som også har utarbeidet denne rapporten. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 18. desember 1984 Arne Wen

INNHOLD Side 1. Innledning 7 1.1. Bakgrunn og formål med kvalitetskontrollundersøkelsen til Folke- og boligtellingen 1980 7 1.2. Opplegg og gjennomføring av Folke- og boligtellingen 7 1.3. Feil i en folke- og boligtelling. Begreper og forutsetninger 8 2. Persondelen av KU/FoB. Kvalitet av sysselsettingsdata i tellingen 10 2.1. Innledning 10 2.2. Gjennomføringen av persondelen i KU 10 2.3. Noen hovedtrekk ved kvaliteten av sysselsettingsdata i 1980-tellingen og kvalitetens årsaker 11 2.4. De enkelte syssel setti ngsk jennemerkene i tellingen 14 2.4.1. Yrkesaktivitet i tel l i ngsåret 1/11.79 til 31/10-80 14 2.4.2. Yrkesaktives arbeidstid 16 2.4.3. Næring 19 2.4.4. Yrke 22 2.4.5. Yrkesstatus 24 2.4.6. Yrkesaktivitet i uken 25-31/10 1980 26 2.5. Sammenligning med folketellingen 1970 29 2.5.1. Innledning 29 2.5.2. Gjennomføringen av 1970-tellingen 29 2.5.3. Andel yrkesaktive i 1970 og 1980 29 2.5.4. Yrkesaktives arbeidstid i 1970 og 1980 30 2.5.5. Næring, yrke og yrkesstatus 32 2.5.6. Årsaker til kvalitetsforskjellene 32 3. Boligdelen av KU/FoB. Kvalitet av boligdata 35 3.1. Gjennomføringen av boligtellingen 35 3.2. Gjennomføring av boligdelen av KU 36 3.2.1. Enheter i boligdelen i KU 36 3.2.2. Utvalg 36 3.2.3. Frafall og frafal l ssk jevhet 36 3.2.4. Forutsetninger som beregningsmetoden bygger på 38 3.3. Noen hovedtrekk ved kvaliteten av boligtellingen 1980 og dens årsaker 38 3.3.1. Noen hovedtrekk ved kvaliteten av boligtellingen 38 3.3.2. Noen hovedårsaker til kvaliteten av boligtellingen 40 3.4. De enkelte boligkjennemerkene 41 3.4.1. Antall rom i boligen 41 3.4.2. eie-/leieforhold til boligen 42 3.4.3. Viktigste kilde til oppvarming 45

APPENDIXER I. Modell for målefeil i utvalgsundersøkelser og tellinger 47 II. Metode for beregning av konsistenstabellene i tabellvedlegget. Metoder for å anslå parametrene i målefeilsmodellen i appendix I 53 III. Veiledning for tolkning av konsistenstabellene i tabellvedlegget og de tilhørende tabeller over estimater 59 Side Referanseliste 67 Vedl egg Tabellvedlegg. Inneholder konsistenstabeller og tilhørende tabeller over estimater 68 Skjemavedlegg I. Folketellingsskjemaene 105 Skjemavedlegg II. Kvalitetskontrollskjemaene 107 Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP) 115

7 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn og formål med kvalitetskontrollundersøkelsen av Folke- og boligtellingen 1980 Folke- og boligtellingene - i det følgende forkortet FoB gjennomføres hvert tiende år i Norge. De skal dekke behovet for statistisk informasjon om de viktigste kjennemerker ved befolkningen (f.eks. sysselsetting, utdanning og boforhold). Denne informasjonen brukes i samfunnsplanlegging av staten, kommunene o.a. For å dekke behovet for informasjon på regionalt nivå, må FoB gjennomføres som en total telling. På grunn av tids.- og ressursmessige forhold innebærer dette en begrensning av de innsamlings.. og bearbeidingsmetoder som kan anvendes. Det er f.eks. ikke praktisk mulig å gjennomføre FoB som en intervjuundersøkelse. Ved FoB-80 ble det bl.a. samlet inn opplysninger om boligenes størrelse og standard og enkeltpersoners yrke, næring og utdanning. De innsamlede opplysninger er bearbeidd og utgitt i tabellform både i kommunehefter og i publikasjoner for hele landet. Ved FoB.-80, som ved nesten alle statistiske undersøkelser, har ulike forhold ført til at de publiserte resultatene ikke gir et så riktig bilde av befol kni ngsk jennemerkene som en kunne ha ønsket. Av forskjellige årsaker fylles skjemaer ut ufullstendig eller galt, feil oppstår ved koding, dataoverføring osv. En del av disse feil blir rettet opp, men tellingens sluttresultater avviker likevel fra de resultater en kunne ha oppnådd hvis tellingen var utført under ideelle forhold. Både for statistikkprodusenter og konsumenter er det viktig å få kvantifisert størrelsen på og årsakene til avvikene mellom resultatene fra en folketelling og de resultater en kunne ha oppnådd under mer ideelle forhold. For dette formål ble det i forbindelse med FoB.-80 utført en kvalitetsundersøkelse (forkortet KU). Denne undersøkelsen ble lagt opp som en intervjuundersøkelse på utvalgsbasis. En har samlet inn de samme opplysningene som ved FoB..80, men med et utvidet spørrskjema og mer ressurskrevende innsamlings- og bearbeidingsmetoder. For et representativt utvalg av befolkningen har en således to sett med opplysninger, ett fra FoB.-80, og ett fra KU. Intensjonene bak KU var å samle inn opplysninger som kunne anses for å være "sanne". I praksis er dette en idealisering fordi antall kontrolltiltak og kostnadene med disse ville overstige den tidsog kostnadsramme som kunne avsettes til prosjektet. Fordi KU-opplysningene er innsamlet ved personlig intervju av erfarne intervjuere, og fordi data fra KU ble gransket meget nøye, kan en likevel anse kvaliteten av disse som bedre enn kvaliteten av FoB--80.-opplysningene. Persondelen og boligdelen av FoB og KU kan betraktes som to separate undersøkel ser. Vi har derfor valgt å presentere gjennomføringen og resultatene av de to delene av kvalitetskontroll undersøkelsen i to separate hovedkapitler, kapittel 2 og 3. Detaljer ved gjennomføringen av tellingen som vi mener er spesielt viktige for kvaliteten av den blir også tatt opp i kapitlene 2 og 3. Av samme grunn har vi valgt å gi separate sammendrag av de to delene av undersøkelsen, og vi har plassert disse sammendragene i avsnittene 2.3 og 3.3 h.h.v. For personkjennemerkene vil det bli foretatt en sammenligning med 1970-tellingen og tilhørende kvalitetskontrollundersøkelse i avsnitt 2.5. I avsnitt 1.2 skal vi kort gå gjennom hovedtrekkene ved gjennomføringen av Folke- og boligtellingen. I avsnitt 1.3 presenteres noen begreper som kvalitetskontrollundersøkelsen bygger på. 1.2. Opplegg og gjennomføringen av Folke- og boligtellingen Tellingens omfang Folke- og bol i gtel l i ng 1980 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter om føringen og ordningen av folkeregistrene fastsatt av Statistisk Sentral byrå den 26. november 1979, var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet den 1. november 1980. Bol i gtel l i ngen omfatter alle privatboliger (private leiligheter mv.) hvor minst én person var registrert bosatt den 1. november 1980.

8 Boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av skolegang, studier), omfattes ikke av tellingen. Det er heller ikke innhentet opplysninger om boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre institusjoner. Fol ketel l i ngens omfang definerer rammebefolkningen også for kvalitetskontrollundersøkelsen. Kval i tetskontrol l undersøkel sen begrenser seg likevel ti l de personer som skulle fylle ut fol ketel l i ngs.- skjema, dvs. personer som fylte 16 år eller mer i løpet av 1980. Datainnsamling i tellingen Ved folketellingen i 1980 ble skjemaene sendt i posten direkte til den enkelte person. Før utsendingen tok til, ble navn og adresse påført skjemaene. Det var Det Sentrale personregister som dannet grunnlaget for denne påføringen. Hver person fikk tilsendt sitt eget personskjema sammen med en rettledning (se skjemavedlegg 1 ). I tillegg fikk den eldste personen i familien et boligskjema (se vedlegg 2). Med boligskjemaet fulgte også en svarkonvolutt. Utfylte personskjema fra alle som bodde i boligen, sammen med et boligskjema skulle sendes samlet tilbake i svarkonvolutten. Dersom det bodde flere familier i samme bolig, skulle familiene nytte samme svarkonvolutt og bare ett boligskjema behøvde fylles ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne bohusholdninger (se nedenfor) i folke- og boligtellingen. Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den bolig hvor vedkommende var registrert bosatt av folkeregisteret 1. november 1980. Vi vet at enkelte peroner bor i en annen bolig enn der de er registrert bosatt av folkeregisteret. Dette gjelder bl.a. ugifte studenter og skoleelever som bodde på hybel. Disse sendte i noen tilfelle sitt skjema i samme svarkonvolutt som hybelverten. Dette gjaldt også personer som hadde flyttet kort tid før 1. november 1980 og som gav opp boligopplysninger på den nye adressen, mens flyttingen først ble registrert i folkeregisteret etter 1. november 1980. I slike tilfelle ble personene likevel regnet som bosatt i den boligen/adressen de var registrert på i folkeregisteret 1. november 1980. De personer som ikke hadde svart på folketellingsskjemaene til rett tid, fikk tilsendt en ad. ressert purring. De som ikke svarte på den adresserte purringen, ble oppsøkt av tellere som krevde inn oppgavene. Bearbeiding av skjemaene. De utfylte folketellingsskjemaene ble dataoverført, for det meste ved optisk lesing. Yrke og næring ble kodet. De gikk deretter gjennom en kontroll og revisjonsprosedyre. Denne prosedyren var maskinell. Til slutt ble bohusholdningene satt sammen. Det er det endelige produktet etter bearbeidingen som er gjenstand for kvalitetsvurdering i kvalitetskontrollundersøkelsen. 1.3. Feil i en folke- og boligtelling. Begreper og forutsetninger Når det gjennomføres en folke- og boligtelling med en til hørende kvalitetskontrollundersokelse, forutsettes det alltid at alle personer eller boliger i befolkningen har en entydig "sann " kjennemerkeverdi for de kjennemerker som tellingen og kvalitetskontrollundersøkelsen omfatter. Dette er i virkeligheten en idealisering. I en folketelling må spørsmålene og rettledningen til dem være så kortfattede og enkle som mulig. Det vil da ikke alltid være mulig å formulere spørsmål ene og svaralternativene så presist at det ikke vil forekomme personer eller boliger som ikke er entydig definert i forhold ti 1 svaralternativene. De feil som forekommer i en folke- og boligtelling kan deles inn i to typer, tilfeldige og systematiske feil. Hvis vi kunne gjenta en undersøkelse som en folke- og boligtelling et stort antall ganger på samme tidspunktet, under identiske ytre betingelser og med samme opplegg, ville vi likevel se at svarene som ble gitt av de samme oppgavegiverne ville variere litt fra gang til gang. Denne

9 variasjonen er uttrykk for det vi kaller tilfeldige svarfeil, og de gir opphav til det vi kaller svarvarians i de anslag over antall og andel personer eller boliger med bestemte kjennemerkeverdi er som vi lager på grunnlag av tellingen. Hvis vi vet det "sanne" antall personer eller boliger med en bestemt kjennemerkeverdi i befolkninger, vil vi som oftest også se at tellingen, eller de gjentatte tellingene gir anslag som avviker systematisk fra det "sanne" antall personer med kjennemerket. Det gjennomsnittlige avviket som vi ville få i det lange løp dersom vi gjentok tellingen stadig flere ganger under identiske forutsetninger vil vi kalle svarskjevheten i tellingen. Svarskjevheten er et uttrykk for de systematiske svarfei lene. Tilfeldige og systematiske svarfeil som forekommer i en telling kan gi opphav til en komplisert. feilstruktur. I Folke- og bol i gtel l i ngen 1980 som er gjennomført uten å bruke tellere, blir feilstrukturen forholdsvis enkel. La f.eks. XA = andel personer med kjemmemerkeverdi A i befolkningen YA = andel personer med kjennemerke verdi A følge tellingen Tr =ET = forventet andel med kjennemerkeverdi A, tellingen, dvs. den andel vi i gjennomsnitt A A ville få ved å gjenta tellingen et uendelig antall ganger under identiske forhold = PA XA systematisk svarskjevhet i tellingen. 2 A = gjennomsnittlig svarvarians over individene i befolkningen Vi måler gjerne den totale feil i tellingen som følge av svarvarians og svarskjevhet ved kvadrratmiddelavviket (KMA) til A. Dette vil få formen 2 KMA ( TA ) =E (YA.-Ø)2 = ^+ A AN der N er antall personer eller boliger i hele befolkningen. Når N blir stor blir B A 2 som regel snart den dominerende komponenten i kvadratmi ddel avvi ket, og for hele landet er det i praksis bare den som spiller en rolle. Hvis vi imidlertid bare ser på befolkningen i en liten kommune, eller grunnkrets, vil også svarvariansen kunne få betydning Størrelsen P A (1-PA ) er en øvre grense for hvor stor 2 kan bli. Størrelsen A 2 I = A AP A (1-P A ) kalles inkonsistensindeksen. Den kan forstås som et mål på hvor usikre oppgavegiverne er når de svarer i tellingen. IA kan aldri bli mindre enn 0 eller større enn 1. Dersom IA = 0 er det ingen usikkerhet blant oppgavegiverne.

10 I kvalitetskontrollundersøkelsen som er basert på et utvalg må den "sanne" verdien X A anslås ved en estimator -XA. Anslaget VA - ICA for kalles nettoavviket. Anslag for nettoavvik - og inkonsi ^A stensi ndekser blir presentert for hvert kjennemerke i kapittel 2 og 3. Lesere som er interessert i de mer tekniske detaljer ved mål efei l smodel l en som er brukt og metodene for å anslå skjevhet og i nkons i s- tensindeks henvises til appendix I og II. 2. PERSONDELEN AV KU/FoB. KVALITET AV SYSSELSETTINGSDATA I TELLINGENE 2.1. Innledning I dette kapitlet skal vi se på kvaliteten til svarene på de spørsmål i 1980 tellingen som hadde med sysselsetting/yrkesaktivitet å gjøre, slik denne kvaliteten ble målt ved kvalitetskontroll undersøkelsen 1980. Følgende kjennemerker i tellingen er blitt vurdert ved KU: Yrkesaktiv/ikke yrkesaktiv i tellingsåret 1/11-79 - 31/10-1980 Yrkesaktives arbeidstid i tellingsåret Yrkesaktives næring i viktigste bedrift Yrkesaktives yrke (i viktigste bedrift) Yrkesaktives yrkesstatus Yrkesaktivitet/arbeidstid i uken 25. 31. oktober 1980 (tellingsuken) Yrkesaktives viktigste oppmøteplass i tellingsuken I avsnitt 2.2 blir det beskrevet hvordan persondelen av KU er gjennomført. I avsnitt 2.3.1 beskrives de viktigste trekkene ved kvaliteten av 1980--tellingen for de kjennemerker som omhandles i dette kapitlet, og i avsnitt 2.3.2 påpekes noen sannsynlige årsaker til de fenomener som omtales i avsnitt 2.3.1. I avsnittene 2.4.1 til 2.4.7 ser vi på kvaliteten av de enkelte kjennemerker som er blitt vurdert i KU i den rekkefølge de er beskrevet ovenfor. Vi vil i den sammenheng også vurdere hvilke årsaker som kan ha hatt betydning for kvaliteten av svarene i tellingen for de enkelte kjennemerker. I avsnitt 2.5 foretar vi en sammenligning med 1980-tellingen. Vi beskriver her de ulikheter i opplegg og gjennomføring av 1970 og 1980 tellingene som vi mener har betydning for de forskjeller i kvalitet som vi kan observere mellom de to tellingene. 2.2. Gjennomføringen av persondelen i KU Utvalgsplan Til kvalitetskontrollundersøkelsen ble det trukket et utvalg på 3 684 familier. Familiene ble trukket etter Byråets standard utvalgsplan som er beskrevet i SSB: SOS nr. 33 (1977). De 3 684 fami liene var utgangspunkt både for utvalget til boligdelen og til persondelen av kvalitetskontrollundersøkelsen. Personutvalget består av alle personer som var bosatt i de boligene hvor de 3 684 familiene var registrert bosatt 1. november 1980 (tellingsdatoen). Dersom en uttrukket familie viste seg å være en del av en felleshusholdning (institusjon) skulle bare den/de personer som var trukket ut intervjues. Det bodde 1. november 1980 7 061 personer på 16 år eller mer i de uttrukne boligene. Etter et frafall på ca. 18 prosent, oppnådde vi intervju med 5 816 personer (3 010 kvinner og 2 806 menn).

11 Datainnsamling Oppgavegiverne ble intervjuet i perioden 17/11 til 12/12 1980. For at kvalitetskontrollunde r- søkelsen i minst mulig grad skulle påvirke tellingen gav vi intervjuerne klarsignal til å foreta intervju etterhvert som vi hadde registrert at de uttrukne husholdningene hadde sendt inn folketellingsskjemaene. Intervju og intervjuskjema Skjemaet som ble benyttet til persondelen av kval i tetskotrol l undersøkel sen er gjengitt i vedlegg. Definisjonene som ble brukt i KU er de samme som ble brukt i FoB, men spørsmålene ble stilt på en mer detaljert måte enn det var mulig å gjøre det i fol ketel l i ngssk jemaene. Da spørsmålene om yrkesaktivitet ble stilt i KU ble det lagt vekt på å fange opp og tidsbestemme hvert enkelt arbeidsforhold som yrkesaktive personer hadde hatt i tellingsåret, med begynnelsesdato, sluttdato, ferier og annet fravær. Dessuten ble data samlet inn av erfarne intervjuere som var i stand til å oppklare misforståelser. Våre erfaringer fra gjennomføringen av KU viser at heller ikke oppgavene som intervjuerne samlet inn kan antas å være 100 prosent korrekte. Heller ikke i KU var det mulig å fange opp alle detaljer i arbeidsforholdene helt nøyaktig. Vi har imidlertid grunnlag for å mene at de svar vi fikk i kval i tetskontrol l undersøkel sen har en betydelig bed re kvalitet enn de svar som kom inn fra selve tellingen. 2.3. Noen hovedtrekk ved kvaliteten av sysselsetti sdata i 1980-tellingen o. kvalitetens årsaker Hovedtrekk ved kvaliteten av 1980-tellingen De kjennemerkene som dreier seg om yrkesaktivitet i folketellingen består av et overordnet kjennemerke som kan anta verdiene yrkesaktiv eller ikke yrkesaktiv, og flere underordnede kjennemerker som de yrkesaktive kan inndeles videre i (arbeidstid, næring, yrke, yrkesstatus). Det er et overordnet kjennemerke som indikerer om en person har vært yrkesaktiv (med minst 100 timers arbeidstid) i tellingsåret (1.11.79 til 31.10.80) og et overordnet kjennemerke som indikerer om en person har vært yrkesaktiv (med minst én arbeidstime) i tellingsuken 25. 31.10.80. For antall eller andel yrkesaktive menn og kvinner på årsbasis er forskjellene mellom FoB og KU svært små. Anslagene over andel yrkesaktive personer ligger litt høyere i KU enn i FoB, hhv. 65,6 mot 65,1 prosent av alle personer som fylte 16 år eller mer i 1980, et avvik på 0,5 prosent. Forskjellen er imidlertid så liten at vi med den utvalgsstørrelsen vi har i KU, ikke kan si med sikkerhet at KU ville gi et høyere tall enn FoB dersom KU hadde vært gjennomført som en total telling. Sammenlignet med 1970-tellingen hvor det tilsvarende avviket var 7,0 prosent er dette en sterk forbedring. Mer detaljerte analyser finnes i avsnitt 2.4.1 og 2.5. Når det gjelder antall og andel personer som var yrkesaktive (utførte inntektsgivende arbeid) i tellingsuken 25. 31.10.80, er forskjellene større. Her anslår KU andelen personer på 16 år eller mer som var yrkesaktive til 56,0 prosent, mens tellingen anslår andelen til 53,4 prosent, et avvik på 2,6 prosent. Dette avviket er like stort for både menn og kvinner, og det er så stort at det ikke kan tilskrives utvalgsusikkerheter i KU. Mer detaljerte resultater og analyser kan en finne i avsnitt 2.4.7. Et av de mest iøyefallende trekk ved kvaliteten av 1980-tellingen er den store andelen av de yrkesaktive som har uoppgitt på de underordnede kjennemerkene. For de fire kjennemerkene som de som var yrkesaktive på årsbasis inndeles etter, var andelen av de yrkesaktive med uoppgitt 6,0 prosent for arbeidstid, 1,0 prosent for næring, 5,8 prosent for yrke og 2,9 prosent for yrkesstatus. Vide re var det 3,8 prosent av de som ble klassifisert som yrkesaktive i tellingsuken som hadde uoppgitt på arbeidstid og 3,4 prosent som hadde uoppgitt oppmøteplass. For de fleste av de kjennemerkene vi har nevnt her er det små forskjeller i andelen uoppgitt hos yrkesaktive menn og kvinner.

12 En betydelig andel uoppgitt i et kjennemerke fører alltid til en undervurdering av antall personer i hvertfal l for noen av de gyldige kategorier som kjennemerket er inndelt i, men som regel ikke for alle. Kvalitetskontrollundersøkelsen viser at de som har uoppgitt på et kjennemerke i tellingen, som regel ikke er fordelt over de gyldige svarkategoriene på helt samme måten som de som har avgitt et gyldig svar. Likevel vil brukeren for de fleste kategorier få bedre anslag ved å fordele uoppgitt gruppen etter svarfordelingen til de som har svart. De kategorier som er for høyt anslått i tellingen, vil imidlertid komme dårligere ut med denne metoden. De store andelene uoppgitt på de underordnede kjennemerkene er nytt for 1980--tellingen. I 1970 oversteg disse andelene aldri 0,2 prosent av de yrkesaktive. For de enkelte underordnede kjennemerkene som behandles i denne publikasjonen skal vi her nevne noen hovedtrekk ved kvaliteten. Disse trekkene skyldes i stor grad at så mange har unnlatt å svare på. spørsmålene. Det er en sterk undervurdering i tellingen av antall personer med arbeidstid på 1 300 timer eller mer på årsbasis. Ifølge kval i tetskontrol lundersøkel sen var 43,0 prosent av befolkningen yrkesaktive med så lang arbeidstid, mens andelen ifølge tellingen bare var 38,7 prosent. Antall selvstendig næringsdrivende og familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift, er betydelig undervurdert i tellingen. Ifølge tellingen var 5,7 prosent av den voksne befolkningen selvstendig næringsdrivende, mens det ifølge KU var 7,0 prosent. 1,4 prosent av den voksne befolkning (16 år eller mer) hadde ifølge tellingen arbeidet som familiemedlemmer, mens andelen ifølge KU var 2,6 prosent, dvs. nesten dobbelt så mange. Primærnæringene er den næring som er sterkest undervurdert i tellingen. Ifølge tellingen hadde 5,2 prosent av befolkningen arbeidet i primærnæringene i tellingsåret, mens det ifølge KU var 6,5 prosent som hadde arbeidet i primærnæringene. Avvikene var ubetydelige for alle andre næringer. For 5,8 prosent av befolkningen var jordbruks-., skogbruks- og fiskearbeid viktigste yrkesfelt. Det tilsvarende tall for KU var 6,7 prosent. For andre yrkesfelt var avvikene ubetydelige. I tellingsuken var det arbeidstidskategorien 30 timer eller mer som hadde fått hardest medfart pga. uoppgitt, 39,4 prosent av befolkningen hadde utført inntektsgivende arbeid av så lang varighet de n uken ifølge FoB. Ifølge KU var andelen 43,9 prosent. Det er en tydelig sammenheng mellom tendensene til å undervurdere antall personer i visse kategorier av ulike kjennemerker som vi har sett ovenfor. Vi skal komme tilbake til dette i neste avsnitt hvor vi skal se på noen hovedårsaker til de kvalitetsfenomener som er blitt påpekt i dette avsnittet. Noen hovedårsaker til kvaliteten av 1980-tellingen Spørsmålene i folketellingens personskjema om yrkesaktiviteten i tellingsåret forsøker å aggregere alle begivenheter av betydning for yrkesaktiviteten som en person har gjennomlevd i løpet av det året spørsmålene omfatter. Dette vil si alle arbeidsforhold, overtid, fravær fra arbeidet, næringer, yrker etc. som personen har hatt. Et år er et langt tidsrom i en slik sammenheng, og det er ikke lett for en oppgavegiver å rekonstruere og sette sammen alle de begivenheter som er aktuelle, spesielt hvis disse ikke kan oppsummeres enkelt som "heldagsarbeid i et arbeidsforhold hele året uten særlig fravær". Svarene som avgis på en rekke av spørsmålene i tellingen er derfor nødt til å bli mer en skjønnsmessig gjetning enn en presis klassifisering av de forhold som faktisk har funnet sted. Det er to forskjellige systematiske tendenser som vanligvis forekommer i denne type spørsmål. For det første er det en såkalt "glemselseffekt". Folk husker ikke alle de arbeidsforhold de har hatt i løpet av et år eller alle enkeltbegivenhetene i forbindelse med dem. Blant annet er det av denne grunn en del personer som fyller ut skjemaene mangelfullt. Gl emsel sef fekten bidrar til en underrapportering av antall yrkesaktive. For det annet og i motsatt retning virker det som kalles "tel eskopeffekten". Denne effekten går ut på at personer husker arbeidsforhold de har hatt og begivenheter som har funnet sted før den perioden spørsmålene omfatter, men plasserer dem feilaktig helt eller delvis innenfor perioden. I noen tilfeller kan det også tenkes at oppgavegiveren ikke har oppfattet klart avgrensingen av perioden.

13 I folketellingen 1980 skulle bare personer med minst 100 arbeidstimer i tellingsåret regnes som yrkesaktive. Dette innebar for en del oppgavegivere en vurdering av om arbeidstiden var så lang som 100 timer før de besvarte spørsmål ene. Denne vurderingen kan imidlertid gå begge veier og kan ikke regnes som en systematisk feilkilde. Den må betraktes som en såkalt "tilfeldig" feil som medvirker til en ikke.-systematisk usikkerhet i tel l i ngstal l ene. Blant årsakene til de avvik vi kan observere mellom FoB og KU, er det noen som er spesifikke for de enkelte kjennemerker og noen som er av mer allmen natur. I dette avsnittet skal vi hovedsakelig se på årsaker som er almenne i den forstand at de kan ha påvirket kvaliteten for flere kjennemerker eller for andelen yrkesaktive totalt. Vi må her tilføye at noen av forklaringene er mulige forklaringer som vi ikke på noen måte kan angi betydningen av kvantitativt. Det var ikke uventet at 1980-tellingen ville vise mindre avvik i andelen yrkesaktive i tellingsåret i forhold til KU enn 1970-tellingen gjorde. Erfaringer fra 1970-tellingen og også senere undersøkelser (minifolketellingen 1975 og en prøveundersøkelse til Folke- og bol i gtel l i ngen 1980 fra 1978) har indikert at postale undersøkelser der folk stimuleres til i størst mulig grad selv å fylle ut sine egne personskjema, gir bedre svarkvalitet enn tellinger som er gjennomført med tellere, som i 1970. Noen tabeller fra 1970-tellingen som er med på å dokumentere dette er tatt med i avsnitt 2. 5. Disse erfaringene dannet det faglige. grunnlag for å gjennomføre 1980-tellingen som en postal telling. Erfaringer fra 1970-tellingen og de undersøkelsene vi har nevnt ovenfor gav også erfaringer som hjalp oss å konstruere rutiner for bearbeiding av fol ketel l i ngssvarene slik at de bearbeidede svarene i Fob ville bli så gode som mulig. Det forekom ikke noe uoppgitt i antall eller andel yrkesaktive i folketellingen, hverken for tellingsåret eller for tellingsuken. Dette skyldes at alle som ikke hadde en viss minimumsutfylling av fol ketel l i ngssk jemaet som kunne indikere at de hadde vært yrkesaktive, automatisk ble klassifisert som ikke yrkesaktive. Denne bearbeidingen var maskinell. Fra i overkant av 1 prosent av de personer som tellingen omfattet, manglet blant annet personskjema helt, og disse ble derfor alle automatisk regnet som ikke yrkesaktive. De store andelene uoppgitt i 1980-tellingen er et nytt fenomen i forhold til tidligere tellinger. Det er derfor naturlig å rette oppmerksomheten mot forskjellene i måten 1980-tellingen ble utført på i forhold til tidligere tellinger når vi skal søke forklaringer. Det er to forhold ved 1980-tellingen som bør påpekes i den forbindelse: For det første var det i 1980 postal innhenting av folketellingsskjemaene, i motsetning til 1970-tellingen da skjemaene ble hentet inn av tellere. I 1970 hadde derfor personer som ikke var sikre på hva de skulle svare lettere tilgang til en person som kunne hjelpe og rettlede dem i utfyllingen. Dette skulle tellerne bare gjøre dersom de ble bedt om det. De skulle også passe på at skjemaene var fullstendig utfylt. 11980-tellingen måtte oppgavegiverne i større grad klare seg uten slik hjelp. Det ser da ut til at personer som ikke var sikre på hva de skulle svare i stor grad lot være å svare fremfor å risikere å svare feil. I noen grad kan også ren slurv ha ført til at noen spørsmål ikke er blitt besvart. For det annet var bearbeidingen av skjemaene i 1980-tellingen maskinell. Det var i dette opplegget ikke anledning til å sette inn svar i de underordnede kjennemerkene der hvor svar manglet, f.eks. ved å se på vedlegg til de innsendte skjemaene eller opplysninger skrevet i klartekst på skjemaet i stedet for avkrysninger. Unntak her var næring og yrke som nettopp skulle besvares ` med klartekst. I 1970-tellingen, da bearbeidingen av skjemaene var manuell, ble svar i utstrakt grad satt inn der hvor svar manglet i kjennemerkene arbeidstid og yrkesstatus. Når en skal sammenligne kvaliteten av de underordnede kjennemerkene i 1970 og 1980-tellingene, må en også ta hensyn til at den bedrede kvaliteten av antall yrkesaktive i 1980 igjen har hatt betydning for det antall personer som er blitt "fanget opp" i de underordnede kjennemerkene. Det ble nevnt i slutten av avsnitt 2.3.1 at antall personer som arbeidet i primærnæringene og tilhørende yrker er undervurdert i folketellingen. Det er her også en sammeheng med undervurderingen av antall selvstendige og familiemedlemmer i tellingen idet de fleste som arbeider i den desidert største av primærnæringene, jordbruket, er selvstendige og familiemedlemmer. Det er denne næringen de

14 aller fleste såkalte "familiemedlemmer uten fast lønn" kommer fra. Blant de som ifølge tellingen var yrkesaktive innen primærnæringene var det 8,4 prosent som unnlot å oppgi yrkesstatus, mens det blant alle yrkesaktive var 2,9 prosent. Dette var mer enn for noen annen næring. Personer som arbeidet i primærnæringene hadde også størst tilbøyelighet til å unnlate oppgi arbeidstid, 11,0 prosent mot 6,0 prosent for alle yrkesaktive. Ifølge kval i tetskontrol l undersøke) sen hadde personer i primærnæringene størst tilbøyelighet til å unnlate å oppgi seg som yrkesaktive overhodet i tellingen. Vi har imidlertid ikke vært i stand til å finne ut hvorfor personer i primærnæringene har dårligere svarkvalitet enn andre i tellingen. 2.4. De enkelte sysselsettingskjennemerkene i tellingen 2.4.1. Yrkesaktivitet i tellingsåret 1.11.79 til 31.10.80 Definisjoner og klassifikasjoner Som yrkesaktive skulle de personer regnes som hadde utført inntektsgivende arbeid av minst 100 timers varighet i tellingsåret 1. november 1979 til 31. oktober 1980. Klassifisering av personer som yrkesaktive eller ikke yrkesaktive skulle primært baseres på spørsmål 5 i personskjemaet, som med rettledning så ut som følger: 5. Utførte De inntektsgivende arbeid i minst 100 timer året fra 1. nov. -79 til 31. okt. -80? Som inntektsgivende arbeid regnes også arbeid som et familiemedlem har utført i familiebedrift (f. eks. butikk, gårdsbruk). Ja 2 Nei Se rettledningen Med inntektsgivende arbeid mener vi alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Arbeid som et familiemedlem utfører uten fast lønn i en familiebedrift (f.eks. i butikk og på gårdsbruk) skal også regnes med. Du skal sette k ryss i rute 1 hvis du har hatt inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 1. november 1979 til 31. oktober 1980. Alt inntektsgivende arbeid regnes med, også deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. Hvis du har hatt mindre enn 100 timers inntektsgivende arbeid i året fra 1. november 1979 til 31. oktober 1980, setter du kryss i rute 2, og du skal da ikke svare på spørsmålene fra 6 til 15. Da klassifiseringen yrkesaktiv/ikke yrkesaktiv er en av de viktigste inndelinger i FoB, ble svar på andre spørsmål på skjema også brukt under inndelingen, hvis spørsmål 5 ikke var entydig be - svart. Først og fremst ble spørsmål 10, som kartlegger arbeidstid i tellingsåret, benyttet. Personer som ikke hadde en minimumsutfylling av skjemaet som tilsa at de skulle betraktes som yrkesaktive, ble automatisk klassifisert som ikke yrkesaktive. Uoppgitt i spørsmål 5 forekom derfor ikke i det endelige materialet. Denne helhetsvurderingen av skjema ble gjort maskinelt.

15 Resultater og kommentarer Tabell 2.4.1 viser a ntall yrkesaktive i FoB og KU hhv. samt nettoavvik og s.k. inkonsistensindeks (se avsnitt 1.4.2). Tabell 2.4.1. Personer 16 år og over som var yrkesaktive i FoB og KU. Absolutte tall og prosent Alle Menn Kvinner Antall personer 16 år og over 3 134 528 1 536 826 1 597 702 Derav: Yrkesaktive i FoB 2 041 642 1 197 436 844 206 Yrkesaktive i KU 2 057 285 1 209 833 847 452 Nettoavvik 15 643-12 397-3 246 Andel yrkesaktive i FoB. Prosent 65,1 77,9 52,8 Andel yrkesaktive i KU. Prosent 65,6 78,7 53,0 Nettoavvik. Prosentpoeng (-0,5) (-0,8) (-0,2) Inkonsistensindeks 0,14 0,16 0,14 Nettoavvikene for andelene er satt i parentes fordi de er mindre enn sine usikkerheter. Det betyr at avvikene er så små at vi ikke kan si med tilstrekkelig stor sikkerhet at KU ville ha vist større yrkesaktivitet enn FoB dersom KU også var blitt gjennomført som en total telling med ellers same opplegg. Inkonsistensindeksene (som er forklart i avsnitt 1.4.2) forteller noe om hvor stor grad av usikkerhet det er blant oppgavegiverne når de svarer i tellingen. Inkonsistensndekser på 0,14 til 0,16 må betraktes som små, og det vil si at det ikke har vært stor grad av usikkerhet blant oppgavegiverne med hensyn på svaret i spørsmål 5. Det er foretatt analyser av rapporteringen av yrkesaktivitetene i FoB på bakgrunn av spørsmål om personen selv hadde fylt ut sitt eget personskjema i tellingen. Tabell 2.4.2 viser denne analysen. Tabell 2.4.2. Personer 16 år og over i 1980-tellingen. Utfyl l i ngsform og yrkesaktivitet i FoB og KU Andel med Andel yrkesaktive. Fylt ut personskjema selv? utfyllings.. Prosent Relativt form. avvik Prosent FoB KU Avvik (avvik/fob) Ja, helt 74 73 73 (-0,4) (-0, 6 ) Alle Delvis 10 53 55 (-1,4) (-2, 7 ) Nei 16 41 43-2,0-4,9 Ja, helt 81 82 82 (-0,2) ( -0,2) Menn Delvis 7 68 71 (-2,9) (-4, 3 ) Nei 11 57 61-4,1-7,1 Ja, helt 67 62 62 (..0,8) (-1,1) Kvinner Delvis 13 45 46 (-0,6) (.4,4) Nei 20 33 34 (-1,0) (-2,9) Avvik og relative avvik som alene er for små til sikkert å kunne sies å representere en reell forskjell mellom FoB og KU er satt i parentes.

16 Tabell 2.4.2 viser at 3/4 av oppgavegiverne i tellingen fylte ut skjemaene sine helt selv, noen flere blant menn og noen færre blant kvinner. Tabellen viser også at andelen yrkesaktive er lavere blant dem som ikke fylte ut skjemaene selv enn blant dem som fylte dem ut selv. Dette gjelder både kvinner og menn. Tabellen indikerer en klar tendens til en større underrapportering av yrkesaktiviteten blant dem som ikke fylte ut skjemaene selv enn blant dem som fylte dem ut selv, spesielt for menn. Dette resultatet er viktig når resultatene av KU/FoB 1980 skal sammenlignes med tilsvarende tall fra 1970. Vi vil derfor komme tilbake til dem i avsnitt 2.5. Svarene i FoB ble også analysert på bakgrunn av hvilken nytte intervjupersonene mente at tellingen hadde. Resultatene er gitt i tabell 2.4.3. Tabell 2.4.3 indikerer at holdningen til Tabell 2.4.3. Andel yrkesaktive og avvik etter intervjupersonenes vurdering av tel l i ngens nytteverdi. Prosent Andel med Andel yrkesaktive Relativt Te l l i n gens nytteverdinytteverdi netto avvik FoB KU Avvik (avvik/fob) Stor 39 67 68 (-1,1) (-1,7) Noe 48 67 68 (-1,1) (-1,7) Alle Liten 9 64 63 (0,9) (1,4) Ingen 4 58 58 (0,5) (0,8) Stor 42 78 79 (-1,0) (-1,3) Noe 44 80 81 (-1,1) (-1,3) Menn Liten 9 79 79 (-0,5) (..0,6) Ingen 5 74 72 (1,8) (2,4) Stor 36 55 57 (-1,3) (-2,3) Noe 51 56 57 (-1,1) (-1,6) Kvinner Liten 9 51 48 (2,2) (4,4) Ingen 4 40 41 (-1,0) (-2,6) nytteverdien av tellingen ikke betyr noe særlig for kvaliteten av rapporteringen av yrkesaktivitet. En gruppe som ser ut til å skille seg ut med hensyn til rapportering av yrkesaktivitet i tellingen, er personer som arbeider i primærnæringene og yrker knyttet til primærnæringene. Kvalitetskontrollen har vist at disse gruppene oftere unnlot å oppgi seg som yrkesaktive i tellingen enn andre. Av dem som arbeidet i primærnæringene ifølge KU, var det ca. 1/6 som ikke hadde oppgitt sin yrkesaktivitet i FoB. Blant kvinnene var denne andelen opp i mot 1/4. På den annen side var i underkant av 1/10 av de som arbeidet i primærnæringene i FoB som var ikke yrkesaktive ifølge KU. Det er ingen andre næringer som viser tilnærmelsesvis så stor ustabilitet når de svarer på spørsmål om yrkesaktivitet. Utslagene er også tilstrekkelige til å forkla re de avvikene el l om andel yrkesaktive i FoB og KU som vi tross alt har fått i tabell 2.4.1. De samme tendensene til avvik finner vi igjen for yrkeskategorien jordbruks, skogbruks og fiskearbeid og for yrkesstatuskategoriene selvstendige og ikke minst familiemedlemmer. Det er her en klar sammenheng. Det har imidlertid ikke vært mulig å finne ut hvorfor tendensen til avvik har vært så mye større for disse gruppene. 2.4.2. Yrkesaktives arbeidstid Spørsmålsformulering De som svarte at de hadde utført inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i tellingsåret i spørsmål 5 skulle svare på spørsmål som gjaldt dette arbeidet. For å måle hvor mange timer de yrkesaktive hadde arbeidet i tellingsåret ble spørsmål 10 stilt 0. Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte De i året fra 1. nov. -79 til 31. okt. -80? Ta med alt inntektsgivende arbeid De utførte i hele perioden. 100-499 3 1000 1299 arbeidstimer arbeidstimer 2500-999 arbeidstimer 1300 arbeidstimer eller flere

17 med følgende veiledning Spørsmålet gjelder samlet inntektsgivende arbeidstid i året fra 1. november 1979 til 31. oktober 1980. Ta med alt inntektsgivende arbeid uansett hvor det er utført. Familiemedlemmer som arbeider i en familiebedrift uten fast lønn skal regne med arbeidstid i bedrifter, og ikke regne med for eksempel husarbeid for egen husholdning. Merk at det er spørsmål om utførte timeverk. Lunchpauser som inngår i arbeidstiden, sykedager med lønn, ferier o.l. skulle derfor ikke regnes med. Tabell 2.4.4. Yrkesaktive 16 år og over i klasse for arbeidstid i FoB og KU. Nettoavvik og i nkonsi stensi ndekser. Utdrag fra tabellene 1A.-C i tabellvedlegget Alle Yrkesaktive Arbeidstid i timer I alt 100-499 500-999 1 000-1 300- Uopp.- 1 299 gitt A. Antall personer i klasen i FoB 2 041 642 301 701 239 348 167 287 1 211 502 121 804 D. Andel i klassen i FoB (100 A/N). Prosent 65,1 9,6 7,6 5,3 38,7 3,9 E. Andel i klassen i KU (100 B/N). Prosent 65,5 8,2 8,7 4,8 43,0 0,8 F. Nettoavvik (D-E). Prosentpoengl (-0,4) 1,5-1,0 (0,5) -4,4 3,0 S. Inkonsistensindeks 0,14 0,48 0,65 0,73 0,25 0,61 Menn A. Antall personer i klassen i FoB 1 197 436 108 995 72 099 61 320 883 598 71 424 D. Andel i klassen i FoB. Prosent 77,9 7,1 4,7 4,0 57,5 4,6 E. Andel i klassen i KU (100 B/N). Prosent 78,6 6,1 4,6 3,5 63,6 0,9 F. Nettoavvik (D- E). Prosentpoengl (--0,7) 1,0 (0,1) (0,5) -6,1 3,8 S. Inkonsistensindeks 0,16 0,44 0,75 0,83 0,26 0,60 Kvinner A. Antall personer i klassen i FoB 844 206 192 706 167 249 105 967 327 904 50 380 D. Andel i klassen i FoB. Prosent 52,8 12,1 10,6 6,6 20,5 3,2 E. Andel i klassen i KU. Prosent 52,9 10,1 12,6 6,0 23,3 0,8 F. Nettoavvik (D-E). Prosentpoengl (-0,1) 1,9-2,2 (0,6) -2,8 2,3 S. Inkonsistensindeks 0,14 0,51 0,61 0,70 0,32 0,63 1 Nettoavvik som er for små til sikkert å kunne sies å representere reelle avvik mellom FoB og KU er satt i parentes.

18 Resultater og kommentarer For å belyse hovedresultatene av kvalitetskontrollundersøkelsen på landsbasis har vi tatt utdrag av linjene A, D, E, F og S fra konsistenstabellene 1A-C i tabellvedlegget og presentert dem i tabell 2.4.4. Tabell 2.4.4 viser at det er store avvik mellom nivåtallene i FoB og KU for noen av timeverks.- kategoriene. Dessuten har 3,9 prosent av befolkningen, eller 6,0 prosent av de yrkesaktive uoppgitt arbeidstid i tellingen. Selvstendige og familiemedlemmer hadde større tilbøyelighet til å unnlate å oppgi arbeidstid enn ansatte. Av dem som var ansatte ifølge tellingen var det 3,9 prosent som ikke oppgav arbeidstid. Blant selvstendige var det 5,2 prosent som ikke oppgav arbeidstid og blant familiemedlemmer 8,6 prosent. Blant de som ikke hadde oppgitt yrkesstatus var det 68,7 prosent som heller ikke hadde oppgitt arbeidstid. Det er ikke unaturlig at selvstendige og familiemedlemmer har en større andel uoppgitt, siden disse gruppene oftere har en uregelmessig arbeidstid enn ansatte. Denne tendensen henger også sammen med en tendens til at yrkesaktive i primærnæringene oftere unnlot å oppgi arbeidstid såvel som yrkesaktiviteten overhodet enn personer i andre næringer. En stor andel uoppgitt må sees i sammenheng med en stor usikkerhet i rapporteringen av arbeidstid som de store i nkonsi stensi ndeksene forteller om. Årsaken til den usikre rapporteringen av arbeidstiden er i stor grad å finne i det forhold at svarene i tellingen er svært skjønnsmessig gitt, spesielt for de tre minste arbeidstidskategoriene. Det vil av naturlige årsaker være lettere for personer med heltidsarbeid hele året å klassifisere sin arbeidstid enn for personer med lavere arbeidstid slik time - tallsgrensene er gitt. Det kommer inn her at de fleste ikke kjenner så godt til hvor mange timer et arbeidsår utgjør for dem, som til arbeidstiden for en uke. Det er kategorien 1 000.4 299 timer som er mest usikkert rapportert. Den svært usikre rapporteringen av denne kategorien kan delvis skyldes at det 1 000.1 299 timer er den smaleste av timeverkskategoriene. Den store andelen uoppgitt har betydning for nettoavvikene til de enkelte ti meverkskategori er, spesielt for kategorien "1 300 timer eller mer" hvor avviket er størst. Avviket for denne kategorien er størst for menn, der FoB ser ut til å ha anslått andelen av befolkningen i denne kategorien 5-7 prosentpoeng for lavt. Anslagsvis 3-3,5 prosentpoeng av dette avviket skyldtes personer som ifølge FoB var yrkesaktive, men som hadde uoppgitt arbeidstid. Blant dem som var yrkesaktive ifølge KU, var det omtrent like stor andel med 1 300 timer eller mer blant de som hadde uoppgitt arbeidstid i FoB som blant dem som hadde oppgitt arbeidstid, dvs. ca. 81 prosent for menn. Uoppgitt arbeidstid i FoB betød derfor ikke så mye for nettoavvikene til de andre arbeidstidskategoriene. Blant menn var det 4,4-5,6 prosent som oppgav "100-1 299 timer" i tellingen, men som ville ha svart "1 300 timer eller mer" dersom KU hadde vært en total telling. På den annen side var dt 2,1-3,2 prosent som svarte "1 300 timer eller mer", men som ville svart "100-1 299 timer" i KU. Også for kvinner var det en undervurdering av andelen med "1 300 timer eller mer" i tellingen. Selv om denne undervurderingen var mindre for kvinner enn for menn målt i forhold til alle som var 16 år eller mer, var den omtrent like stor i forhold til det antallet vi har beregnet at ville svare "1 300 timer eller mer" i KU. Denne relative undervurderingen var ca. 11 prosent for menn og ca. 13 prosent for kvinner. Også for kvinner skyldtes omtrent halvparten av undervurderingen at arbeidstida var uoppgitt i tellingen. 3,9 5,3 prosent av kvinnene svarte "100 1 299 timer" i FoB, men ville ha svart "1 300 timer eller mer" i KU. På den annen side var det 2,7 3,9 prosent som svarte "1 300 timer eller mer" i tellingen, men som ville ha svart "100 r 1 299 timer" i KU dersom KU hadde vært en totaltelting. Den korteste arbeidstidskategorien, 100 -- 499 timer, er blitt overvurdert i tellingen i forhold til KU. Dette kan ha sammenheng med den rekkefølgen svaralternativene er satt opp i spørsmål 10 med den korteste arbeidstidskategorien først. Det kan se ut som at noen oppgavegivere har hatt en tendens til uten videre å sette svarkrysset i den første ruten og at dette spesielt gjelder kvinner med deltidsarbeid. Overvurderingen av kategorien 100 499 timer kan så ha medvirket til undervurderingen av den neste kategorien, 500 999 timer. Vi skal begrunne denne hypotesen nærmere ved å sammenligne med 1970-tellingen i avsnitt 2.5.

19 2.4.3. Næring Registrering av næring i folketellingen Spørsmål 6 i personskjemaet ble benyttet for å få tak i viktigste næring en person hadde arbei det innenfor i tellingsåret. Spørsmål 6 med rettledning så ut som følger: 6. Oppgi navn og adresse på det arbeidssted (bedri ft) hvor De utførte inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 1. nov. -79 til 31. okt. -80. Med bedrift menes f.eks. fabrikk, butikk, gårdsbruk, kontor e.l.. Se rettledningen. Navne Adresse: Bruk firmanavn, for eksempel Dropsfabrikken A/S, Industrivn. 18, 1800 Askim. Hvis det ikke blir brukt noefirmanavn, oppgir du navn og adresse på eier/arbeidsgiver. Personer som arbeider i egen virksomhet uten et spesielt firmanavn, skal oppgi eget navn og adresse. Poststed: Merk at spørsmål 6 ikke spurte etter næringen direkte, men etter bedrift. Til enhver bedrift som er registrert i SSB's bedrifts. og foretaksregister (B & F reg) er de t imidlertid knyttet en entydig næring, og dette ble utnyttet på den måten som er beskrevet nedenfor. Hverken i skjema eller rettledning er det gitt nærmere definisjon av "lengst tid". Det kan derfor bety "flest dager" eller "flest timer" uten at dette er klargjort i prinsippet. Før noen skjema ble kodet, ble det foretatt koblinger av de såkalte arbeidstaker og arbei dsgi verregi strene (A & A reg) mot B & F reg. og på den måten tilkoblet en næringskode til alle arbeidstake re og arbeidsgivere i A & A reg (forhåndskobling). Næring ble kodet fra dataskjerm. Koderen slo inn personidentifikasjoner, og hvis den person det gjaldt var forhåndskoblet svarte datamaskinen med å vise det forhåndstilkoblede bedriftsnavn og tilhørende næringskoder på skjermen. Dersom denne bedriften var de n samme som bedriften oppgitt i spørsmål 6, ble den forhåndstilkoblede næringen godkjent. 45,3 prosent av alle næringskoder i folketellingen er godkjente forhåndskoblinger. Dersom forhåndskoblingen ikke kunne godkjennes eller dersom personen ikke hadde forhåndsti l kob-. l et bedrift og næring, måtte også navn og adresse til bedriften som var oppgitt i spørsmål 6 tastes inn, og det ble foretatt en automatisk søking etter den i B & F reg. Dersom bedriften ble funnet, ble den tilhørende næring i B & F reg. godkjent som gyldig næringskode i folketellingen. 28,9 prosent av næringskodene i tellingen ble funnet på denne måten. Dersom bedriften som var oppgitt i spørsmål 6 ikke ble funnet i B & F reg, ble opplysningene i spørsmål 7 tatt i bruk: 7. Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks. jordbruk, produksjon av møbler, leiebiltransport, bokhandel, salg av biler e.l.. Virksomhet og næring ble kodet ut fra disse opplysningene vha. standard for næringsgruppering. 25,8 prosent av næringskodene i tellingen ble kodet på denne måten. Næring ble kodet med 3 siffer.

20 Resultater og kommentarer Tabell 2.4.5 er utdrag av linjene A, D, E, F og S i tabellene 3A-C i tabellvedlegget. Den viser at næring i tellingen har hatt mye høyere kvalitet enn arbeidstid. Næring er det av de underordnede kjennemerkene som har best kvalitet. Dette gjelder på etterspørselsnivå både når kvaliteten måles ved nettoavvik og når den måles ved inkonsistensindeks. Dessuten har næring den laveste andel uoppgitt, bare 1,0 prosent. 85,1 1,3 prosent av alle menn og 86,3 + 1,1 prosent av alle kvinner som var yrkesaktive i tellingen ville klassifisere seg som yrkesaktive med samme næring i KU hvis KU hadde vært en total telling. Dette må ansees som høyt tatt i betraktning det store antall kategorier vi har for næringer. Det er bare for primærnæringene vi har nettoavvik som kan betraktes som reelle. Andel personer i primærnæringene undervurderes i tellingen med anslagsvis 1,2 prosentpoeng. Undervurderingen gjelder både menn og kvinner. Av de 6,5 prosent av befolkningen som ifølge KU arbeidet i primærnæringene var det 4,5 prosentpoeng som også arbeidet i primærnæringene ifølge FoB og 1,1 prosentpoeng som ikke var yrkesaktive. 0,5 prosentpoeng arbeidet i primærnæringene i FoB men var ikke yrkesaktive i KU (se tabell 3A i tabellvedlegget). Undervurderingen av primærnæringene i FoB har sammenheng med undervurderingen av andelene selvstendige og familiemedlemmer som er omtalt i avsnitt 2.4. Også inkonsistensindeksene er høyere for primærnæringene enn for de flere andre næringer. Anslagene for inkonsistensindeksen til de minste næringene (næring 2, oljeutvinning og bergverk, næring 4, kraft og vannforsyning samt næring 5, bygge-- og anleggsvirksomhet for kvinner) er svært usikre og bør derfor ikke tillegges for stor vekt. De små inkonsistensindeksene for næring er uttrykk for at den bedrift en person har arbeidet i og den virksomhet som foregår der (spm. 6 og 7) er sikker kunnskap for de aller fleste oppgavegivere. Dette er i motsetning til bl.a. arbeidstid på årsbasis som svært mange ikke kjenner. KU indikerer en noe større svarusikkerhet blant dem som har arbeidet i mer enn en bedrift i tellingsåret. Forskjellen er imidlertid ikke så stor at personer med flere bedrifter kan sies å bidra med en stor del av den samlede usikkerhet. Når andelen uoppgitt på næring er blitt så lav (1,0 prosent av de yrkesaktive), så kan den forhåndskobling mellom arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret og B & F reg. som er nevnt ovenfor ha bidratt til noe av den høye svarandelen. Forhåndskoblingen gav i noen tilfeller anledning til å kode. næring også i tilfeller hvor spørsmålene 6 og 7 ikke var besvart.

21 Tabell 2.4.5. Yrkesaktive personer 16 år og over i klasse for næring i FoB og KU' Yrkesak.- Primærtive næringer Sekundærnæringer I alt2 3 4 5 Alle A. Antall personer i klassen i FoB 2 041 642 163 719 598 547 11 381 410 987 18 593 157 606 D. Andel i klassen i FoB. Prosent 65,1 5,2 19,1 0,4 13,1 0,6 5,0 E. Andel i klassen i KU. Prosent 65,6 6,5 18,9 0,5 12,8 0,5 5,1 F. Nettoavvik (D -E). Prosentpoeng (-0,5) -1,2 (0,2) (.-0,1) (0,3) (0,1) (-0,1) S. Inkonsistensindeks 0,14 0,27 0,18 0,30 0,16 0,15 0,20 Menn A. Antall personer i klassen i FoB 1 197 436 112 553 481 212 9 977 308 938 15 875 146 422 D. Andel i klassen i FoB. Prosent 77,9 7,3 31,3 0,6 20,1 1,0 9,5 E. Andel i klassen i KU. Prosent 78,7 8,9 30,7 0,8 19,4 0,8 9,6 F. Nettoavvik (D-E). Prosentpoeng (-0,8).4,6 (0,6) (..0,2) (0,7) 0,2 (-0,1) S. Inkonsistensindeks 0,16 0,23 0,16 0,28 0,16 0,17 0,20 Kvinner A. Antall personer i klassen i FoB 844 206 51 166 117 355 1 404 102 049 2 718 11 184 D. Andel i klassen i FoB. Prosent 52,8 3,2 7,3 0,1 6,4 0,2 0,7 E. Andel i klassen i KU. Prosent 53,1 4,1 7,5 0,1 6,4 0,2 0,8 F. Nettoavvik (D-E). Prosentpoeng (-0,2) -0,9 (-0,1) (0,0) (0,0) (0,0) (#0,1) S. Inkonsistensindeks 0,14 0,35 0,20 0,48 0,20 0,10 0,36 Tertiærnæringer I alt 6 7 8 Uoppgitt næring Alle A. Antall personer i klassen i FoB 1 758 785 358 244 176 605 104 123 619 813 20 571 D. Andel i klassen i FoB. Prosent 40,2 11,4 5,6 3,3 19,8 0,7 E. Andel i klassen i KU. Prosent 40,0 11,0 5,8 3,2 19,9 0,3 F. Nettoavvik (D-E). Prosentpoeng (0,2) (0,4) (-0,2) (0,2) (..0,1) 0,3 S. Inkonsistensindeks 0,14 0,17 0,15 0,16 0,13 0,76 Menn A. Antall personer i klassen i FoB 592 311 163 476 131 982 56 579 240 274 11 360 D. Andel i klassen i FoB. Prosent 38,5 10,6 8,6 3,7 15,6 0,7 E. Andel i klassen i KU. Prosent 38,7 10,2 9,0 3,6 15,9 0,4 F. Nettoavvik (D - E). Prosentpoeng (-0,1) (0,4) (-0,4) (0,1) (-0,2) 0,4 S. Inkonsistensindeks 0,14 0,19 0,15 0,17 0,13 0,76 Kvinner A. Antall personer i klassen i FoB 666 474 194 768 44 623 47 544 379 539 9 211 D. Andel i klassen i FoB. Prosent 41,7 12,2 2,8 3,0 23,8 0,6 E. Andel i klassen i KU. Prosent 41,2 11,8 2,9 2,7 23,8 0,3 F. Nettoavvik (D.E). Prosentpoeng (0,5) ;0,4) (-0,1) (0,3) (0,0) 0,3 S. Inkonsistensindeks 0,14 0,16 0,17 0,15 0,12 0,77 1 Kodene i tabellhodet refererer til første siffer i næringskoden i Standard for næringsgruppering. Dvs. 2=Bergverksdrift, 3=Industri, 4=Kraft- og vannforsyning, 5=Bygge- og anleggsvirksomhet, 6=Varehandel, hotell. og restaurantvirksomhet, 7=Transport, lagring, post og telekommunikasjon, 8=Bank.- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, 9=Offentlig, sosial og privat tjenesteyting.