FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Transkript

1 FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

2 MERKNADER TIL KART OG TABELLER. I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser" legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folketellingen 1960 for hver enkelt kommune. I tillegg har en også tatt med folketall fra.t4aligere tellinger og gitt en prognose over folketall og alderssammensetning for hvert 5-år fram til Publiseringen skjer før de mest detaljerte tallene fra tellingen foreligger. Tallene i disse heftene må derfor betraktes som foreløpige. Når det gjelder kartet og tabellene, bør en merke seg følgende: Kartet For hver herredskommune har en tatt inn et kart som først og fremst har til formål å vise oppdelingen av kommunen i tellingskretser. Hver tellingskrets har fått sitt eget nummer. Alle tettbygde strøk ersskilt ut som egne tellingskretser, slik at ingen krets omfatter både tettbebyggelser og spredtbygde strøk. Den nøyaktige avgrensing av de tettbygde kretsene har det ikke vært mulig å gjengi på kartet. En har bare markert at en krets er tettbygd ved å lage en rød sirkel rundt nummeret på kretsen. På side 3 er tellingskretsene navngitt. Tegnene på kartet har følgende betydning: Tykk rød strek - kommunegrense Tynn rød strek - tellingskretsgrense Tykk svart strek - kystlinje Tynn svart strek - elv Skravering markerer sjø, innsjø Rød sirkel rundt tellingskretsens nummer markerer at denne kretsen er tettbygd (se ovenfor) Kommunegrensene er tegnet inn slik de var pr. 1/ Tabellene 1. Folkemengde ved folketellingene tabellen over folkemengde ved folketellingene har en generelt tatt sikte på å gi tall tilbake til Tallene fra tellingene er hentet fra publikasjonen "Folksmængdens, bevægelse ". Tallene fra de senere tellingene er hentet fra de respektive tellingspublikasjonene. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en jamlørbar

3 - 2- tallserie for hele perioden. For en rekke kommuner er det på side 3 gitt forskjellige tilleggsopplysninger til tabellen. 2. Endringene i folkemengden fra 1/ til 1/ Denne tabellen bygger for de første 5 årene på folketellingen pr. 1/ med årti - justeringer etter oppgaver over fødte, døde og flyttin-,r. Der det har forekommet grensereguleringer, er dessuten folkemengden korrigert for folketallet i de overførte omrder (ikke vist særskilt i tabellen). :Pr. 1 / ble det holdt en oplç'fling i folkeregistrene, og de senere justeringer knytter seg til folketallet på dette tidspunkt (1/1 1956). For mange kommuner vil det være avvik mellom opptellingsresultatet pr. 1/ og det beregnede tallet for folkemengden pr. 31/ En har ikke gjort noe forsøk på å jamne ut denne differansen. 3. Folkemengden etter alder og ekteskapelig stilling Når Byrået, trass i sterke betenkeligheter, i denne tabellen publiserer prognosetall for de enkelte kommuner, er det fordi det har vist seg at behovet for slike prognoser er stort. En gjør imidlertid merksam på at det knytter seg flere usikkerhetsfaktorer til regionale prognoser, og da spesielt til prognoser for så sh: enheter som de enkelte kommuner. Tallene blir mez, usikre jo lengre fram en går i tiden, og for s koowuner kan tabellen ikke gi annet enn et bilde av hovedtendensen i utviklingen. I alle tilfelle vil Byrået sterkt tilrå at tallene brukes med stor forsiktighet. Særlig vanskelig er det selvs å forutsi flyttingene til og fra kommunene. Når det ikke er sagt noe annet på side 3, har Byrået her for hver kommune bygd på flyttetilbøyeligheten i de enkelte aldersklasser i årene Så snart det viser seg at flyttingene til eller fra en kommune endrer seg i forhold til årene , må dette tas i betraktning når prognosene skal brukes. For fødslene gjelder liknende forhold, og tallene for de yngste aldersklassene derfor også brukes med forsiktighet. Byrået vil alltid stå til tjeneste med opplysninger som har betydning for vurderingen av prognosen. 4. Leiligheter og bosatte i tetthetsgrupper Gruppene i denne tabellen har følgende betydning: Gruppe 1: Leiligheter med minst 3 rom flere enn tallet på personer. 'Gruppe 2: Leiligheter med høyst 1 person pr. rom. Gruppe 3: Leiligheter med over 1, men høyst 2 personer pr. rom. Gruppe 4: Leiligheter med over 2, men høyst 3 personer pr. rom. Gruppe 5: Leiligheter med over 3 personer pr. ram.

4 1640 Røros Navnene på tellingskretsene (jfr. kart og siste tabell) Krets nr. Navnet på kretsen 0 Personer uten fast bopel 1 Røros tett bebyggelse 2 Røros omland Merknader til tabellen "Folkemengde ved folketellingene" Ved kgl. resolusjon 3/ ble Røros herred delt i 4 herreder Røros, Røros landsogn, Brekken og Glåmos. I tabellen på side 5 gjelder tallene for 1910 og 1920 bergstaden Røros. Folketallet i Røros herred under ett var i 1e0q-1920: Merknad til de to første tabellene på side 7 Forskjellen i tallene på personer i alt og rom i alt mellom disse tabellene skyldes at private husholdninger i bygg for felleshusholdninger er tatt med i den andre men ikke i den første tabellen.

5 RGROS i_ i 0 1 2, 3 5 Fe m.

6 RØROS FOLKEMENGDE VED FOLKETELL I NGENE , WM. WAhl ENDRINGENE I FOLKEMENGDEN FRA 1/I1951 TIL 1 /I 960 FOLKETALL FØDTE DØDE FLYTTING FOLKETALL PR, 1/1 1 NN UT PR. 31/ , FOLKEMENGDEN ETTER ALDER OG EKTESKAPEL I G STILLING OG PROGNOSER OVER ALDERSFORDELINGEN FRAM TIL 1980 ALDER 1 1. NOVEMBER 1960 FOLKEMENGDEN VED SLUTTEN AV FYLTE ÅR UGIFT GIFT FØR GIFT 1 ALT OVER 69 1 ALT _ REL AT VE TALL li il OVER I ALT

7 1640 RØROS -6- PIRSONCR 15 ÅR OG MER ETTER KJØNN, SOS. ST., NÆRING OG STILLING 1 ALT MEL) YRKE ETTER NÆRING JORDBRUK SKOGBRUK OG JAKT FISKE M. V. HVALFANGST 3 BERGVERKSOR 1 FT M. V. 54 INDUSTRI 336 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKS. 102 KRAFT- OG VANNFORSYNING 13 VAREHANDEL 166 FINANSINSTITUSJONER 13 EIENDOMSDRIFT SJØTRANSPORT 13 ANNEN SAMFERDSEL 115 OFF. ADM. OG FORSVAR 24 OFF. OG PR. TJENESTEYTING 97 PERSONLIG TJENESTEYTING 106 UOPPGITT 3 SELV- FAM.- AN- MENN KVINNER STENDIGE ARB. SATTE " SI MED YRKE - ETTER STILLING FAGFUNKSJONÆRER ADMIN1STRASJONSFUNKSJ KONTORFUNKSJONÆRER SALGSFUNKSJONÆRER JORDBRUKERE OG FISKERE GRUVEARB.,FJELLBORERE M.V I TRANSPORTARBEID T1LV1RKINGSARBEIDERE SERVICEARBEID MILITÆRE OG UOPPGITT ST. 1 i UTEN YRKE HUSMØDRE ANDRE FAM.MEDL. M/HUSARB RINTENISTER, PENSJ. M. V FORSØRGEDE TOTAL FOLKEMENGDE ETTER KJØNN, ØKONOMISK AKTIVITET OG FORSØRGERS NÆRING INN- 1 ALT K TEKTS- TAKERE 1KKE-1NNTEKTSTAKERE HUSMØDRE BARN ANDRE JORD - OG SKOGBRUK FISKE OG FANGST INDUSTRI M. V FORRETNINGSVIRKS SA1FER0SEL JENESTEYTING FORMUE, PENSJ. M.V UOPPGITT 26 li ALT

8 1640 RØROS LEILIGHETER ETTER TALLET PA BOSATTE OG RO NKL KJØKKEN BOSATTE I 8 9 OVER LE I L. ROM ROM ROM R ROM ROM ROM ROM ROM ROM 9 R. 1 ALT 1 AL T i ZZ I OG OVER L I1..sI ALT PERS. 1 ALT HUSHOLDN 1 NGER ETTER TALLET P BOSATTE OG ROM, INKL. KJØKKEN ----,----- BOSATTE OVER HUSH. ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM 9 R. 1 ALT I ALT I OG OVER I I 9 I I ? US.I ALT PERS. 1 ALT L - ILI GHETER OG BOSATTE TETTHETSGRUP PER GR. GR. Z GR. GR. 4 GR. TALLET PÅ LEILIGHETER TALLET PA PERSONER LEILIGHETER ETTER UTSTYR OG TALLET PÅ ROM, NKL. KJØKKEN.10, ROM 14 ROM 5 ROM ANDRE ALT ALLE LEILIGHETER MED BAD OG W C MED BAD, UTEN W. C. 1 3 I LAT izn BAD, MED UTEN BAD, UTEN W. C UTEN BAD, W. C. OG INNI VANN MED INNLAGT VANN MED SENTRALVARME UTEN SENTRALVARME LE I L 1 OH TER BYGGET FØR /

9 1640 RØROS -8- FORDELINGER 1 D ENKELTE T LL1NGSKRTS:S ETTER KJØNN I ALDER,LEVEVE1 M. V. TELLINGSKRETS NR. KOMMUNEN 1 ALT 1 2 ALDER 1 FYLTE ÅR KJØNN 0-6 M K M 18$ 11 K M 98 K M K M K M I K OVER 69 M 99 K ALT M K AR OG OVER ETTER LEVEVEI JORD- OG SKOGBRUK FISKE OG FANGST INDUSTRI, BYGG, ANLIGG M. V. 48'7 18 FORRETNINGSVIRKSOMHET J 7,) SAMFERDSEL 7 3 TJ.YTING, OFF. ADM. OG FORS 222 HUSMØDRE ANDRE FAM.MEDL. M/HUSA B PtNSJON, FORMUE M. V FORSØRGLDE UOPPG1TT 3 PLRSONER UTENFOR STATSKIRKEN 39 LEILIGHETER! ALT PRVATI: HUSHOLDNINGER ALT 936 j