Nummer 7 September/Oktober 2013 Distribueres til alle husstander i Oppegård kommune Padling i Kolbotnvannet Fritidssenteret på Vasbonn Christine Otterstad om å ikke kjenne noen Helt uten back-up venn Valentinos spisested med nytt konsept EKSTRA! Kryssord & sudoku Gründer med unik patent
Revisjon er en kvalitetssikring av årsregnskapet Har du planer om Follomøte 20. november 2012 å starte egen bedrift? I tillegg til revisjon, har vi lang og solid erfaring innen skatterådgivning, bedriftsrådgivning, bedriftsverdsettelser og generasjonsskifte. Kontakt oss på telefon 66 80 09 66 eller e-post post@lst.no for å vite mer om hva vi kan hjelpe deg med. L S T R E V I S J O N Info om gratis kurs og veiledning finner du på www.etablerer-akershus.no 16 20 Kolbotnvn. 7, 1410 Kolbotn Tlf 66 80 09 66, faks 66 80 09 69 Design av annonser og andre trykksaker! 16 Innhold august 2013 8 FARGEROMMETGRAFISK Fargerommet grafisk er utgiver av Oppegårdsguiden. Telefon: 911 10 559 e-post: epost@fargerommet.no 6 Aktivitetsguide Hva skjer i Oppegård? 8 Padleklubben RA Med kajakk på vannet du ikke vil bade i 12 Unik patent Med løsning for gravstøtter som ikke skal velte 13 Gründerhjelp Gratis rådgivning for deg som vil starte bedrift 14 Sandbryting Intervju av Lars Cronje Bjørndal 16 Han og henne med demens 1. oktober er det informasjonsmøte om demens i Kolben åpenhet og kunnskap 18 Ungdomstiden Intervju, Christian Lund, Vassbonn fritidssenter 22 Valentinos Med hjemmelaget mat i «nye» omgivelser 25 Uten back-up venn Christines skråblikkk 26 historie Gammel og ny mossevei 28 Ny i Oppegård Maja Stendes møte med kommunen vår 30 Turtips Gry Dalem har gått kyststien i Svartskog 31 32 33 34 Jarles Tett på Når idretten driver «torpedo»-innkreving barn og unge Quiz, vitser og kakeoppskrift Lesernes Oppegård Kryssord og sudoko 35 Hvilepuls Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 3
OPPEGÅRDSguiden DITT LOKALE GRATISMAGASIN Ansvarlig utgiver og redaktør Hanne Josefsen hanne@oguiden.no Design & Layout Maja Stende Hanne Josefsen Bidragsytere i dette nummer Christine Otterstad Katja Hansen Tomm Hansen Maja Stende Jarle Ørnebo Morten Weibye Trygve Solheim Tips til post@oguiden.no Opplag 12 000 Distribusjon Distribueres av Posten til alle postkasser i Oppegård kommune Trykk BK grafisk Dette kan bli DIN annonse carina@bk-media.no eiril@bk-media.no OppegårdSguiden Brått ble det høst, valget er over og vi er tilbake til hverdagen som før. Jeg er aktiv på facebook, og det som overrasket meg både før og etter valget var alle de lite vennlige statusene som gikk på det å stemme eller å ha stemt noe annet enn det «jeg» gjorde selv. Dette er de samme snille vennene som for en tid tilbake la ut bilder med visdomsord om respekt for hverandre, elske hverandre, være mot andre som du vil de skal være mot deg, osv. Det er lett å glemme, og ikke sette det vi gjør i en sammenheng. Jeg tror vi har godt av å holde hverandre i ørene noen ganger. Det vil si at om jeg baksnakker og ler av en av foreldrene i klassen til noen av barna, så gi meg beskjed; Hanne, ta deg sammen, vær et ok forbilde for ungene dine. Ellers er det mange fine artikler her i magasinet nå, du kan lese Christine sitt innlegg om det å være alene og ikke kjenne noen, Jarle fortsetter temaet om hvordan vi voksne behandler hverandre i Tett På. Jeg tok med Maja Stende fra Skjetten på tur i Oppegård, og du kan se hennes førsteinntrykk av kommunen. Christian Lund jobber med ungdom, og med fokus på det å mestre, og vurderer du egen bedrift bør du lese tipsene fra Marius Sandvik fra Norges Vel. Demens er et så viktig tema som gjelder mange, samt at det er i årets TVaksjon, så vi har fortsatt det i denne utgaven også. Ha en deilig høst, neste nummer kommer siste uken i november. Hanne Josefsen Redaktør Annonsesalg BK grafisk Carina Svines tlf 928 36 144 E-post: carina@bk-media.no Eiril Roberg tlf 957 88 752 E-post: eiril@bk-media.no Kommende utgaver i 2013/2014: 27. 28. november 12. 13. februar 9. 10. april 11. 12. juni Utgis av Fargerommet grafisk Mitt navn er Maja Nilsen Stende. Jeg studerer Kunst og design på Høgskolen i Oslo. Som en del av studiene er jeg utplassert i Fargerommet grafisk, hvor jeg får jobbe med Oppegårdsguiden - en plass jeg får utfolde meg i kreativt arbeid som jeg brenner for. Fotografi er en lidenskap som begynte etter ett år på Medier og kommunikasjon på Lillestrøm VGS. Takket være en meget dyktig lærer som hadde stor innflytelse på meg. Siden har mitt engasjement vokst seg større, og jeg er blitt en Nikon-fanatiker. Ellers er jeg opptatt av kunst og kultur, særlig visuelle uttrykk, og får det beste av to verdener gjennom utdanningen jeg tar på Høgskolen. Både grafisk design og kunst, og det er nettopp derfor min favorittkunstner er Toulouse-Lautrec. Hans illustrasjoner inspirerer meg spesielt, fordi han kombinerer kunst og grafisk. Kontakt meg gjerne på maja@fargerommet.no Vår ungdomsredaktør, Katja Hansen, har i denne utgaven intervjuet Lars Cronje Bjørndal som driver med bryting og sandbryting. Katja oppfordrer ungdom i kommunen til å sende inn bidrag de ønsker på trykk i Oppegårdsguiden på e-post til: katja@oguiden.no Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 5
Aktiviteter i Oppegård Musikk i Kolben Ingrid Bjørnov Dette er en hyllest til livets små og store prosjekter. En forestilling om forventningenes gleder, om at livet bør inneholde flere begynnelser enn avslutninger. Showet lar publikum oppleve Ingrid Bjørnov der hun utfolder seg innenfor ulike musikalske stilarter. 08.10.2013, kl. 19:00 Bill: 450,- Karpe Diem Karpe Diem opptrådte på Nobelpriskonserten i fjor, og tidligere i år fylte Karpe Diem Oslo Spektrum til randen med en konsert som allerede er blitt legendarisk. Karpe Diem kommer til å få publikum til å danse, hoppe og synge med av full hals! Torsdag 10. oktober, kl. 20.00 Bill: 375,-/280,- (18 år leg.) Foredrag og fletting av sete til jærstol Oppegård Husflidslag inviterer til foredrag og fletting av sete til jærstol onsdag 16. oktober kl 19.00. Kursavgift og påmelding i forkant til gerdir@online.no. Velkommen! Se Oppegård Husflidslags hjemmesider www.oppegard-husflidslag.no Kapellveien 7, Kolbotn - onsdag 16. oktober 2104 kl 19.00 Oppegård Janitsjar - Oktoberfest Anita Skorgan Anita Skorgan har 40-årsjubileum som artist i år. Sammen med sine eminente musikere byr hun på smakebiter sin lange artistkarriere, bundet sammen av små historier og litt mimring. Tirsdag 22. oktober kl 19.30 Bill: 395,- / 295,- (A-kort) Wenche Myhre 66 I år fyller hele Norges Wenche Myhre 66! For å feire dette har den folkekjære og livsglade artisten lagt ut på en jubileumsturné som har høstet strålende kritikker. Torsdag 31. oktober, kl. 19.30 Bill: 480,- Lørdag 12. oktober inviterer Oppegård Janitsjar sammen med Gamle Tårnhuset Restaurant til Oktoberfest. Kvelden starter med en konsert og glir over i en fest slik en ekte Oktoberfest bør være. Dørene vil være åpne hele kvelden frem til kl. 01.00. Lørdag 12. oktober kl. 18.00 Bill: 350,- (inkl. mat) På biblioteket i HØSTUTSTILLING: 21. sept. 13. OKT. Høstutstilling Kolbotn fotoklubb. Minikonsert: 6. okt kl. 13:00 På vår første søndagsåpne dag denne høsten blir det minikonsert med Ragnhild Zeigler. ebok-kurs: 18. sept. 31. okt. To ganger i uken holder vi minikurs der vi viser hvordan ebokbib virker. Kursene holdes i biblioteket onsdager kl. 17 og torsdager kl. 14. Bokprat: 9. oktober kl. 13 Tanums bokansvarlige Ingvild Bø om høstens nyheter Kolben Thomas Enger: 21. okt. kl. 18 Krimforfatter Thomas Enger har skrevet Skinndød, Fantomsmerter og Blodtåke om journalisten Henning Juul. Debattkveld: 4. okt. kl. 18 Biblioteket ønsker å skape debatt rundt temaet gutter og lesing. Er du bevisst din rolle og ditt ansvar? Poesiyoga: 25. okt kl. 18 ut i naturen gjennom dikt og bevegelse. Gi deg selv en pause i en travel hverdag med yogainstruktør Vigdis Skråning og bibliotekar Agnethe Gulbraar. Stemmerettsmatiné: 27. okt kl. 16-18 Kvinnene fra alle partier i Oppegård kommunestyre og biblioteket inviterer til Stemmerettsmatiné. Det blir musikk laget for og av kvinner, spilt av kvinner fra Oppegård. Kald høst. Varme butikker. 10-21 (09-18) butikker restauranter helse service kolbotntorg.no 6 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 7
PADLEKLU BBEN RA Jeg er beæret Thor Heyerdal. Heyerdal hadde nettopp fått en henvendelse fra noen unge padlere, handikappede alle som en. De ville oppkalle padleklubben sin etter RA, den legendariske flåten Heyerdal hadde utfordret naturkreftene med. Han var beæret for at mennesker som utfordret sine egne begrensninger gjerne ville assosieres med hans prestasjoner. Til neste år er det 40 år siden padleklubben fikk navnet sitt. Mens Thor Heyerdal brukte sin RA til å krysse Atlanterhavet, møtes padleklubben RA to ganger i uka ved bredden av Kolbotnvannet. Det er grenser som kan krysses der også. TEKST og foto: Knut Slenes Åpen for alle Riktig nok begynte det som en klubb for fysisk funksjonshemmede, men ingenting er statisk. I dag er klubben åpen for alle. Resultatet er et miljø med mange forskjellige mennesker, stor takhøyde og høyt toleransenivå. Klubbens leder gjennom 10 år, Gro Strand Griffin, tar imot oss en tirsdag i august. Etter en guidet tur på Kolbotnvannet serveres det kaffe på langbord utenfor klubbens lokaler, helt til trusler om regnskyll sender oss inn i klubbhytta. Det er ikke store lokalet, men det rommer tilsynelatende enormt mange mennesker. Mens kaffetrakteren surkler i bakgrunnen får vi en kortversjon av klubbens historie: Stiftelsesmøtet ble avholdt på Beitostølen, men ingen av medlemmene bodde der. En kort stund had- de de tilhold i Asker, ved Dikemarksvannet. En av ildsjelene sørget for at klubben havnet på Kolbotn fra 1976. På Kolbotn flyttet de inn i en gammel arbeidsbrakke, og etter hvert ble det bygd et inngjerdet båtstativ. Der oppbevarte man 8-10 orange glassfiberkajakker under et tak av presenning. En enkel flytebrygge ble byttet ut med bedre tilrettelagt U-brygge, noen år før tomteleien økte og arealet minket pga. utvidet p-plass. Midt på 80-tallet ble det flyttesjau over til nabotomta, der Bonde-Hansen generøst tilbød større tomt til null leie. Mange dugnadstimer fulgte. Det ble planert, snekret båthus og klubbhytte. Brygga ble padlet over indre del av bukta, og forankret ved sumpskogen innerst i Storbukta. Kult og subbus i tonnevis er skuffet og raket ut på klubbområdet gjennom årene. Bygningsmassen ble utvidet til å omfatte båthus og klubbhytte. Flinke nevenyttige medlemmer jobbet sammen og gjorde om urskogen til et lite idrettsanlegg. Prøving og øving Da Oppegårdsguidens utsendte kommer med sine forberedte spørsmål om kajakkrulle, bryter det ut en spontan latter i klubblokalet, og det vitses lenge om vannkvaliteten i Kolbotnvannet som ikke egner seg for den slags aktiviteter. For selv om Kolbotnvannet ligger naturskjønt til, er det ikke bare idyll. Vannkvaliteten egner seg ikke for bading, og det oppfordres sterkt til å holde kajakken på rett kjøl. Brudd på dette kan straffe seg med hudirritasjon, -og mulig mageproblemer og oppkast. Klubben tar imidlertid sikkerhet på alvor, og er i gang med øving i basseng rundt sesongstart. Det presiseres fra flere medlemmer, at kajakkrulle er fint, flott og elegant. Mens kameratredning og det å kunne komme seg opp i en kajakk som har veltet, er viktigere. I terminlisten står det også oppført prøving og øving på egnede steder som Hvervenbukta. Da tar man med seg båter og mannskap og simulerer uhell i sjøen. Her utfordrer man sin egen teknikk, finner ut hva båten tåler av krengning og ikke minst hvor vanskelig det faktisk er å komme opp i båten igjen. Er man to går det lettere. Treningen bevisstgjør padlerne på forsiktighet, men også på god planlegging. Er uhellet ute og man velter, hjelper det lite om man kommer seg opp i båten igjen hvis det er så kaldt i lufta eller så langt fra land, at man får problemer før man kan få hjelp. Måneskinnsturer Kolbotnvannet er ikke stort. Når du har startet ved klubblokalene og fulgt bredden en hel runde har du tilbakelagt 4 kilometer. Allikevel er det ikke kjedelig å padle her to ganger i uken. Kort oppsummert så forandrer omgivelsene seg hele tiden. Våren kommer, vegetasjonen endrer seg, og ingen dag er lik. Dessuten presiseres det fra medlemmene det er stor forskjell på å padle tidlig på morgenen og sent på kvelden. I terminlisten lokkes det også med fullmånetur - med eller uten skyer. På kvelder med kombinasjonen godt vær og fullmåne, legger en rekke små båter ut på en liten reise der det å føle på stillheten og elementene er eneste hensikt. Det ryktes at man smiler mye i dagene etter en slik tur. Naturopplevelser i Sentrum En følelse av by! Det kan man lese på veggene i Kolbotn Torg. En følelse av villmark kan du sitte igjen med når du har padlet til sydenden av Kolbotnvannet. Når du lar båten gli mellom nøkkeroser og siv. Når du skvetter av at hegren plutselig kaster seg på vingene, eller når storgjedda plutselig slår med halen. Så snur du båten og padler tilbake. Noen minutter etter ser du solnedgangen speile seg i hvitvinsglassene på uteserveringen på Kolben. Kontrastene er store. Du kan rekke mye på en dag når du bor i distribusjonsområdet til Oppegårdsguiden. 8 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 9
Vannkvaliteten i Kolbotnvannet Det frarådes å bade i Kolbotnvannet. Årsaken er blågrønnalger. Dette er egentlig en gruppe bakterier som heter cyanobakterier. Cyanobakterier finnes naturlig i jord, luft og vann, men under visse forhold kan det bli en synlig oppblomstring av disse bakteriene i elver og innsjøer, av og til også i havet. Disse er årsaken til den kraftige misfargingen av vannet i Kolbotnvannet. Selv om de ofte kalles blågrønnalger, finnes cyanobakteriene både som blant annet blågrønne, grønne, gul- grønne og rødbrune arter. De forskjellige cyanobakteriene produserer en rekke toksiner med ulik giftighetsgrad. Toksinene er i visse konsentrasjoner giftige både for mennesker og dyr. Oppegård kommune oppdaterer regelmessig opplysninger om vannkvaliteten på sine hjemmesider og det er disse opplysningene man skal forholde seg til. Som en tommelfingerregel er det imidlertid greit å (forholde) huske (seg til) at man skal kunne se bunnen på minst en meters dyp for at det skal være trygt å bade. Sesong Sesongen varer offisielt fra mai til og med september, men i praksis så lenge isen ikke er for tykk. Det spøkes muntert om medlemmer som har vært tidlig ute, og har fått kalde opplevelser når isflakene har lagt seg foran flytebrygga da de returnerte til land. En søndag i september RA løpet er et av hovedpunktene i terminlisten. Da samles medlemmene til dyst. Det konkurreres i to distanser 4 eller 12 kilometer. Lions i Oppegård bistår i sekretariat, slik at også styret kan være med å konkurrere. Utstyr I utstyrslageret finnes det ca. 30 båter av forskjellig slag. Noen medlemmer stiller med egne båter, men det er ikke nødvendig. Det - Tar sikkerhet på alvor. finnes kajakker som passer for fleste, enten man er nybegynner og trenger en stødig farkost, eller om man er erfaren og behersker utstyr som Erik Verås Larsen og Knut Holman ville ha kjent seg igjen i. For en klubb som tar sikkerhet på alvor er det selvsagt også redningsvester i alle størrelser tilgjengelig. Mer utstyr er under anskaffelse. Både kajakker og annet, - til og med noe så kontroversielt som en robåt står på innkjøpslisten. Hensikten er å gjøre vannet tilgjengelig også for de som ikke kan komme seg ned i en kajakk lengre. Alt skal være enkelt Som i de fleste frivillige organisasjoner er man avhengig av ildsjeler, og Svein Strand dagens klubbleders faderlige opphav, satt i styret i svært mange år, og satte preg på klubben. Hans motto var at man klarer seg med det man har. Anskaffelser ble dermed slett ikke overdrevet, til tross for økonomiske muligheter. Denne holdningen preger fremdeles klubben, og man er opptatt av å ta vare på utstyr og klubbhus. Fremtiden Nøysomheten har gitt resultater. Førtiåringen har ikke noen midtlivskrise. Tvert imot er det en sunn og vital klubb med fremtidsvyer. Utstyrsbeholdningen er grei, det står penger på bok, og herlige mennesker byr på seg selv. Snart flytter klubben inn i nye lokaler fremdeles ved Kolbotnvannet, og realiserer nytt bryggeanlegg som gir øket kapasitet, -om tilgang på nye medlemmer skulle fortsette som nå Forbedringstiltak Som: Hudirritasjoner, blemmer, sår hals, oppkast, diare, sterke magesmerter eller feber, astma, svimmelhet og muskelkramper. Oppegård Kommune planlegger utskifting av rørledninger som forurenser vanntilsiget til Kolbotnvannet. På Kolbotnvannet ligger det også en lekter som via et stort ledningsnett pumper luft ned i vannmassene. Til sammen kan dette gjøre at vi får en levende og vakker innsjø som innbyggerne i kommunen kan være stolt av. Det er et stykke igjen til det. 10 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 11
Ivar Bunæs viser ordfører Ildri Eidem Løvaas løsningen for forankring av stenen på gravlunden. Går du med en gründer i magen? Har dy lyst til å starte ditt eget firma? Sitter du med en god idé og lurer på hvordan du skal realisere den? Eller har du drevet for deg selv noen år, og sliter med motivasjon, nytenking eller å få endene til å møtes? Tekst og foto: Hanne Josefsen Kontakt Ivar Bunæs på telefon 928 22 250 om du vil vite mer. Unik patent MMed mye engasjement, hardt arbeid og ståpå-vilje har Ivar Bunæs i løpet av et år fått godkjent sin patent av staten. Hos etablerertjenesten i Follorådet fikk jeg hjelp til kontakt med de rette menneskene, og videre hjelp til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge hjalp meg med støtte til å videreutvikle patenten, samt å markedsføre denne videre. Jeg møter velvilje overalt Husk, dette handler om verdighet. Selv har vi måttet rette opp en familiegrav 4 ganger de siste årene. Og tenk på sommerhjelpene som jobber på gravlund, og planter blomster inntil de skjeve støttene som kan velte når som helst sier Bunæs. Det er heller ikke hyggelig å møte en kirkegård forhindrer at gravstøtter velter Tekst og foto: Hanne Josefsen På Holmsnes på Langøya i Vesterålen har kyrne veltet gravstener tre ganger denne sommeren. (nrk.no Foto: Sigmund Bjørdal) der vandaler har vært å sparket ned rekke på rekke med gravstener, fortsetter han. Du som pårørende er ansvarlig for ditt gravsted. Om stenen velter og skader noen, kanskje et lite barn er det ditt ansvar. Med den tælen vi har hvert år, er lovverket er her urettferdig sier Bunæs. I utvikling av patenten for å forankre gravstener som ikke velter, har han jobbet tett sammen med kirkegårdsarbeiderne og kirkevergen. For oss handler det ikke om det forretningsmessige, men at vi gjerne vil bidra til å finne en god løsning for de som eier gravstedene. Hver vår blir vi kontaktet av pårørende som fortviler når tælen har løsnet stenen på gravstedet deres, forteller Kirkeverge i Oppegård, Mette Sjølli Grimstad. Denne løsningen er unik, og Bunæs ønsker å selge den inn til hele stenhuggerbransjen. Marius Sandvik er en av to rådgivere med lang erfaring, som vil hjelpe både gründere og etablerte bedriftsledere i Oppegård helt gratis. Det beste er å starte med et grunnkurs i regi av etablerertjenesten i Follo, og så får du personlig veiledning og oppfølging av oss etterpå, sier Sandvik. Når du først skal starte en bedrift, er det fordi du har en forretningsidé. Ofte er det bare en tanke, en idé og det er allerede her du bør lære om det å etablere bedrift. Det er mange skjær i sjøen, mange bommerter som kan gjøres, og du sparer mye tid og penger på å lære av de som har vært gjennom det samme flere ganger, forteller han videre. Rådgiveren stiller de rette spørsmålene, som; hva er forretningen? Hvor er markedet, og hva med lønnsomheten? Husk at det er ikke produktet eller løsningen i seg selv som skaper lønnsomhet, men hvordan du gjennomfører idéen før, under og etter etablering av bedriften, poengterer rådgiveren. Hør på de som har gjort det før. Mange går konkurs fordi de undervurderer skatteetatens regime. Ofte må vi stagge iveren og realitetsorientere gründeren. Vi stiller de kritiske spørsmålene. Og når du skal ha hjelp til å posisjonere deg, sitter vi med nettverket. Det er ikke lett å få «Det er ikke lett å få andre til å se hva som finnes av gode ideer i ditt hode.» andre til å se hva som finnes av gode ideer i ditt hode. Mange undervurderer også at andre ikke har samme smak som seg selv. Folk gjør ofte de samme feilene, som for eksempel å være overambisiøse på egen innsats. De som får det til, har til felles at de er disiplinerte, står tidlig opp om morgenen, bretter opp ermene og virkelig står på. En gründer med et godt konsept bruker vi gjerne mye tid på. Det er ikke til å stikke under en stol, at ikke alle nødvendigvis skal drive egen bedrift, fortsetter Sandvik Snakk med oss før du investerer. Bruk tid på å orientere deg. En gründer (tysk: grunnlegger) er en person som har tatt initiativ til å starte et selskap eller en virksomhet, og som svarer for deler av, eller hele den risiko som er involvert i foretaket. I dagens norsk oppfattes gjerne en gründer som en som etablerer eller starter opp et foretak. På andre språk brukes også ordet entreprenør, et ord som hos oss gjerne forbindes med et firma innen byggebransjen. (Wikipedia) Det kreves også mye mot å starte opp, og husk at mange suksessrike gründere har gått konkurs både en og to ganger. Har du tenkt på konsekvensen om noe slikt skulle skje? Grunnen til at vi i etablerertjenesten i Follo tilbyr gratis rådgivning er jo fordi det er viktig at noen starter opp, og at vi trenger forløpende tilskudd av nye bedrifter. Dette er fremtidens inntekter. Dess flere som kommer hit og søker råd, dess bedre tilbud kan vi gi. Meld deg på kurs, eller ring for å avtale time for samtale. Kontaktinformasjon til etablerertjenesten i Follo: E-post: etablerer@folloradet.no Telefon, tirsdag og onsdag: 66 81 90 30 12 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 13
Skaper Ved Gjersjøen, ikke langt unna Villa Sandvigen, har Lars Cronje Bjørndal (16) vokst opp. Han er en energirik ungdom. Kanskje kommer energien fra leking ute og mye treklatring som liten, i tillegg til Lars` egen stå på-vilje og ønske om å gi alt. Det er i alle fall sikkert at oppegårdsgutten allerede nå har utmerket seg nasjonalt og internasjonalt gjennom to NMgull i sandbryting og andreplass i VM. Dagen før Lars fylte ti år bestemte han seg for at han hadde lyst til å prøve noe nytt. Han var gått lei av fotball, en sport som han mest hadde begynt på i 1. klasse fordi alle de andre gutta gjorde det. Etter aldri å ha vært spesielt begeistret for fotball falt valget på bryting. I dag er Lars svært fornøyd med valget. Hva er det morsomste med bryting? -Å vinne! ler Lars. Jeg blir veldig motivert av å oppnå resultater! Også liker jeg at det er en veldig individuell sport, det er mye opp til deg selv. & BEKJENTSKAP rekorder nye Bryting har gitt meg mestring, utfordring og nye venner! TEKST: KATJA HANSEN FOTO: TOMM HANSEN Lars i aksjon under kretsmesterskapet i sandbrytning utlandet. Her foregår all undervisningen på engelsk siden det er et internasjonalt utdanningsprogram. Å holde seg i aktivitet er noe Lars liker svært godt. I tillegg til mange brytetreninger klatrer han en gang i uka. En del joggeturer blir det også. Du driver med en sport med mye fysisk kontakt. Har dette ført til mange skader? -Faktisk ikke! Jeg har holdt på med bryting i over seks år, og på den tiden har jeg bare fått en eneste mindre alvorlig skade. Sporten er kjent for veldig få skader. I bryting lærer man seg smidighet og fallteknikk, noe som bidrar til nettopp dette. Den ene gangen jeg skadet meg fikk jeg albuen ut av ledd. Jeg lå på gulvet og stønnet, mens jeg sa at jeg trodde armen var brukket. Heldigvis var det en der som kunne mye om dette, Ine Barlie (norgesmester i bryting 18 ganger, bosatt på Kolbotn), og hun satte enkelt og greit armen tilbake på plass. Som en del av Kolbotn ILs brytegruppe er Lars med på å videreføre en sterk tradisjon i bryting. Helt siden klubben startet opp på 20-tallet har bryting vært en av Kolbotn ILs viktige grener, forklarer Lars. Klubben er kjent for å ha hatt mange gode brytere gjennom tidene, som for eksempel Jon Rønningen som hentet hjem to OL-gull. I Norge er det registrert 30 bryterklubber i Norges Bryteforbund. Av disse er Kolbotn IL den ledende og Det er du som er ansvarlig for å gjøre deg selv god! Dette er noe helt annet enn fotball, der man er avhengig av et lag. I tillegg liker jeg at det er en fysisk sport, det er gøy å kunne bruke kroppen og merke at man klarer å få et overtak på andre. Jeg liker også å være aktiv og holde meg i form. Videre liker Lars å oppleve nye ting. Flere år på rad har han pakket kofferten og blitt med på CISVs sommerleirer. CISV har som mål at barn skal få seg venner fra hele verden, og på denne måten påvirke til større fokus på fred og gjensidig forståelse. I år reiste Lars til Portugal og var juniorleder på en sommerleir for barn fra 11 år. - Det har vært en fantastisk opplevelse! fastslår Lars. Når trener du, og hvor mye? Jeg trener både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, da i ca. en og en halv time. Som oftest er treningene på brytehuset. I tillegg driver jeg med sandbryting. Da har vi av og til treninger på sandvolleyballbanen på Sofiemyr eller i fjellhallen ABOX på Greverud. Brytehuset er veldig fint i og med at man har et eget hus. Dette gjør at det også er mulighet til å komme og trene utenfor de egentlige treningstidene, som for eksempel styrketrening. Til tross for mye trening har Lars også tid til skole og venner. Nå har han begynt på Ås Videregående Skole, hvor han trives godt. Valget har falt på Studiespesialisering, et studieforberedende utdanningsprogram. Neste år har han tenkt på å starte på International Baccalaureate (IB) på Ås eller i Den største forskjellen på vanlig bryting og sandbryting er at brytingen foregår i sand. Til vanlig så bryter man innendørs på en brytermatte. I tillegg så går sandbryting kun til to poeng, istedenfor sju som i vanlig bryting. Dette gjør da at kampene blir mye raskere og kortere. Andre regler er også annerledes. Det er for eksempel lov til å ta i beina. Her gjelder det å gi alt! mest suksessrike klubben. Klubben leder statistikken over flest NM medaljer, og ligger øverst på merittlistene over norske OL-, VM- og EM- medaljer. Det er enkelt å se på Lars at han synes bryting, og spesielt sandbryting, er veldig gøy. Han smiler og forklarer med engasjement. -Kolbotn har et stort brytermiljø, og jeg har blitt kjent med mange folk med samme interesser! forteller Lars. Du har deltatt på begge NM i sandbryting. Hvordan var dette? Det var veldig gøy, spesielt fordi jeg fikk gull begge gangene! Det første året ble NM arrangert på brygga i Fredrikstad. En haug med sand var da blitt kjørt ut til brygga. Det var ganske kult, fordi turneringen nettopp var arrangert midt i byen. Derfor var det også mange folk som kom og så på. - Jeg stilte i klassen 16 år, 70 kg, forteller brytergutten. Etter tre kamper kunne jeg titulere meg den første norgesmesteren i sandbryting! Hvorfor bør man begynne med bryting, og hvem passer det for? Mest av alt har jeg jo lyst til å si at det passer for alle! Men man må jo like at det er mye fysisk kontakt. En annen grunn til å starte med bryting er at det også er veldig god trening, og man kommer i god form av å drive med sporten. I tillegg så er det jo veldig gøy! Lars har nettopp vunnet kretsmesterskapet i sin klasse i sandbryting. Målene videre er å vinne NM i sandbryting for tredje år på rad, og å komme videre til VM. - Det gjelder å satse høyt, smiler Lars. Han har god tro på gull i NM. Fornøyd etter seier 14 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 15
Over 70 000 nordmenn har demens, og 1. oktober arrangeres det et informasjonsmøte i Kolben for deg som er berørt av, eller ønsker å vite mer om demens. Han & henne Demens rammer hele familien, og kunnskap, forståelse og åpenhet gjør hverdagen lettere for alle som er berørt av demens. Demens er en paraplybetegnelse for sykdommer som som rammer flere av hjernens funksjoner. med demens Vi har denne uken fått snakke med både en demenssyk bruker av dagsenteret på Bjørkås, og ektefellen hennes. Her forteller de selv: Tekst og foto: Hanne Josefsen TV-aksjonen 20. Oktober 2013 er viet demens. Meld deg som bøssebærer, dette kan være din forsikring. Aksjonen skal brukes til tre tiltak: 1. Å bedre livskvaliteten for demenssyke og deres pårørende 2. Forskning på demens 3. Å skape økt åpenhet og forståelse for sykdommen som mange opplever som tabubelagt i dag. Han: Vi vet ikke hvorfor hun ble rammet, da vi ikke kjente til at noen i familien hadde vært rammet tidligere. Vi vet heller ikke når symptomene startet. For 5-6 år siden mistet hun smak- og luktesansen, og det var kanskje en forløper til utbruddet. Etter en stor ryggoperasjon i narkose for tre år siden ble hun aldri helt bra annet enn i ryggen. Det tok litt tid før jeg skjønte det var mer enn en depresjon. Hun var mye sliten, men siden hun hadde vondt i ryggen før operasjonen og hadde trengt en del hjelp da, gikk det lang tid før jeg skjønte det måtte være noe mer. Legen trodde det først var depresjon etter operasjonen. Vi kontakten fastlegen som tok en del tester, og ble deretter sendt videre til hukommelsesklinikken på Ullevål. Diagnosen er Demens med Lewy-legeme, og 15 prosent av de som har demens har denne diagnosen.på Ullevål får vi fortsatt god oppfølging. Ellers har vi det godt sammen, hun er åpen og omsorgsfull av natur, og har derfor ingen problemer med å snakke med venner og fremmede. Vi informerer om sykdommen til familie og venner, men tror ikke fremmede vi møter registrerer at hun er dement. Vi er veldig heldige som har reist mye, har noen gode venner og familie som følger opp. Her siterer jeg C.C. Colton, Å ha en god venn, er som å ha god helse., og «God helse, man vet ikke hva den er verd før man mister den.» Det er et savn for oss begge at vi må redusere reisingen vår sammen, da det for henne blir for slitsomt å fly. Vi må nok også akseptere at vi ikke lenger kan besøke vennene våre i utlandet. På bilturer kan vi fortsatt dra, men det er med noe usikkerhet i forhold til hva hun orker. Siden vi har vært veldig sosiale og må redusere selskapelighet fordi hun blir veldig sliten, er nok det en av de store forandringene i livet vårt. Det er de kognitive evnene som er mest svekket, det vil si tid og rom som datoer, ukedager og klokken. Dag og natt går fint. Det var veldig trist den første dagen jeg vinket til henne da hun reiste alene til dagsenteret. Da gikk det vel egentlig opp for meg at hun var syk. Det er gode tilbud for pårørende hos Nasjonalforeningen for folkehelse, og det er viktig for oss så langt det er mulig å ta imot slike tilbud. Om jeg kan gi noen råd til andre, må det være å søke hjelp så tidlig som mulig. Hun: Jeg vil ikke gi opp! Jeg vil ikke forandre meg! -Jeg har jo som de fleste alltid sagt bare jeg ikke blir sånn.. det er jo det verste som skulle oppstå, det å miste sinnets helse. Det er viktig for meg at det er åpenhet rundt demens. Det må forskes på! Mange vil ikke innrømme at de har en sykdom, men med åpenhet får man hjelp. Det var rart da jeg vinket til mannen min i bussen hit til dagsenteret for første gang. Jeg tenkte dette er da ikke meg som sitter på en sånn buss... Men for en mottakelse. Jeg følte meg så velkommen. Her er det en tone og en atmosfære som gikk rett til hjertet mitt. Kjærligheten sitter i veggene. Siden jeg ikke er interessert i håndarbeid, har jeg tatt på meg ansvaret for blomster og planter. Jeg liker å pynte, hjelpe til på kjøkkenet og gjøre det hjemmekoselig. Her er det trygt. Er noen lei seg, blir man straks tatt hånd om, får en varm arm rundt skuldrene og blir fulgt opp med kjærlighet og forståelse. Det føles som et hjem. Ellers er det vanskelig å lage avtaler med venner og kjente, så nettverket blir naturligvis mindre enn før. Likevel er det viktig ikke å ta sorgene på forskudd og unngå å bli sur og bitter. Men jeg misliker usikkerheten i min situasjon. Det er jo en sykdom, jeg blir sliten, og vet ikke hva jeg kommer til å orke i morgen. Det har også vært ubehagelige episoder der jeg har gått ut av butikken, og ikke husker hvor jeg er. Jeg håper at åpenhet og forskning vil hjelpe til at alle demenssyke som vil, skal få hjelpen de ønsker. Oddbjørn Skredderberget, leder i Nasjonalforeningen Follo demensforening, mistet sin kone med demens for to år siden, og står nå bak står bak arrangementet i Kolben sammen med folkeakademiet i Oppegård. Informasjonsmøte om demens Nasjonalforeningen Follo demensforening i samarbeid med Folkeakademiet i Oppegård arrangerer et informasjonsmøte om demens den 1. oktober 2013 kl. 19 i Kolben kulturhus på Kolbotn. Arrangementet vil belyse både sykdommen og utfordringer spesielt for pårørende. Program Demens: Årsak, diagnose, symptomer og behandling. Hva viser forskningen innen området Foredragsholder: Lege Tor Atle Rosness, spesialist innen nevrologi, geriatri og sykehjemsmedisin. Doktorgrad om yngre med demens. Postdoktor ved Universitetet i Oslo Den gode melodi: Kunstnerisk innslag med viser av Erik Bye. Artister: Leif Blix skuespiller og sanger Lars Nygaard musiker Paneldebatt: Praktiske utfordringer i en tidlig fase av demens Deltakere: Liv Anita Brekke, demensveileder i Nasjonalforeningen Anka Slettedal Mood, Bjørkås sykehjem, Oppegård Heidi Borgen Larsen, demenskoordinator i Oppegård Gro Østmoe Granholt, avd.sykepleier Finstadtunet, Ski Tone Gjersum Avlesen, demenskoordinator i Nesodden Ann Kristin Larsen, yngre pårørende, Ski Tor Atle Rosness, lege Panelleder: Anne Kristine Linnestad, ordfører i Ski INGEN TID Å Gratis adgang MISTE 70 000 HAR DEMENS. 10 000 FÅR SYKDOMMEN HVERT ÅR. DET KAN RAMME OSS ALLE. BÅDE DEG, MEG OG NOEN VI KJENNER. VI GÅR FOR EN LØSNING. 16 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 17
Ungdomstiden tiden som fester seg i minnet for resten livet Christian Lund, trommeslager og leder av Vassbonn Fritidssenter. Dere som er eller har barn og unge i Oppegård har helt sikkert sett navnet til Christian Lund dukke opp i avisartikler eller på invitasjoner til aktiviteter for unge i kommunen. Oppegårdsguidens 3-barnsmor var nysgjerrig på hvem som skjulte seg bak dette navnet, og møtte en blid Christian med et brennende engasjement for unges mulighet til bygge selvtillit på det å mestre. Av: Hanne Josefsen Foto, Ola-bil og Seek n find: Tomm Hansen Andre foto: Lånt av Fritidsklubben Fra friidrettsstevnet i Nordisk Vänortsamling høsten 2013 L-La ungdom få sin plass! De skal synes. Det er viktig at de får mulighet til å være gode på noe. -Når de får anerkjennelse på noe de kan, enten det er dans, fotball, musikk eller tegning, så tåler de mye mer annet av det som skjer i livet. -Det blir lettere å riste det vonde av seg og gå videre. Christian Lund, lederen av fritidsklubben på Vassbonn, er engasjert. -Jeg har jobbet her siden -94, og treffer stadig vekk voksne som husker ungdomstiden sin her. Føler meg heldig som får lov til å være med ungdom i denne viktige tida, fortsetter Lund. Nå er vi nettopp ferdig med Nordisk Vänortsamling 2013. Annethvert år samles ungdommer i alderen 11 14 år fra våre nordiske vennskapskommuner Sollentuna, Hvidovre, Tuusula (Tusby)og Oppegård til et kulturelt og sportslig møte. I 2013 er det Oppegård som har tatt mot gjester fra de andre landene. Fra hvert land kom det 16 idrettsutøvere, 8 musikere og 4 dansere. De deltar i ulike aktiviter og følger litt av skoledagen i vertskommunen som blir besøkt. Her i Oppegård er det kulturskolen som arrangerer møtet. 27. September er det Seek n Find på Greverud. Dette er et stort arrangement der vi I fritidsklubbene I Oppegård samarbeider med kirken, utekontakten og Røde Kors. Her samles 300 400 ungdom i skogen om natten i en avansert for gjemsel. Deltakerne melder på et lag som består av mellom 3 og 8 ungdom, der de lager baser, skjuler dem, og skal finne de andres baser. Det er konkurranser, og i tillegg til hovedpremiene, er det satt ut ekstra premier, som «kebab til laget», «pizza til laget», eller den aller mest populære ektrapremien, «dobesøk på idrettshuset». -Her er noen så godt forberedt at de stiller i fullt kamuflasjeutstyr, mens andre er kledd for en kveld hjemme i stua, og blir muligens både våte og veldig kalde i løpet av natta. Dette er en lagkonkurranse, men vi har også oppgaver til de som vil være med i skogen, og ikke har et lag å bli med på. seek n find Christian poengterer at de samarbeider med alle fritidssenterne i Oppegård, som Tårnåsen ved Nils Yngve Nilsen, og Flame på Flåtestad ved Henriette Øyan, samt utekontakten, Kolben og frivillige organisasjoner. 18 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 19
TechLAN har blitt arrangert i Oppegård kommune siden 2010. Arrangementet har blitt holdt i Kolben kulturhus og det var ca. 200 deltakere til stede i 2013. (www.techlan.no) Sommerens «sykkeltur» på togskinnene til nedlagte Numedalsbanen. -Det å få være med å leke er utrolig morsomt. I leker som dette blir ungdommen kjent på tvers av skole- og venne-krets. Man får bekreftelse fra venner, og kanskje er nettopp du den som kan lage lagets leirbål. -Tidligere i sommer, første og siste uka i sommerferien arrangerte vi sommerturer, der man kunne velge alt fra Kanotur i Sverige, paintball og harrytur, Liseberg, fisketur i Oslofjorden, ridning på hest, skatetur og dresintur til bok, film og drama på biblioteket. De unge rigger til selv i Kolben. -I vinterferien har vi KAOS (KreativeAktiviteterOpplevelserSammen), og forrige vinter kunne de unge velge mellom blant annet, korketrekker n klesdesign, negledesign - megazone - band kaosposten - fotostudio - film cupcakes - stagefight - atv - modelldag - sjonglering - bøker dans - videojournalist - lydstudio og tegneserie. -På disse arrangementene samarbeider vi med Kolben, og bruker lokalene der. -Vi hører fra de som jobber med ungdom i andre kommuner at de gjerne skulle hatt de samme mulighetene til å samarbeide på flere arenaer slik som oss. Denne uka er det eventyrfestivalen, og her deltar vi med funball og kanopadling på kolbotnvannet, og Olabilløpet som går ned bakken fra Kolbotn skole til Kolbotn sentrum. Veien stenges for all annen biltrafikk under løpet, politiet har laserkontroll, og rallykjører Pekka lundefaret stiller opp på løpet. -Ellers arrangerer vi spilldager I kolben to ganger I året. Her får de virkelig spilleglade møte hverandre og spille sammen. En usosial aktivitet, blir gjort sosial. Det er felles måltider, som egg og bacon til frokost, arrangert av de unge selv. De legger opp til konkurranser og premier. Her treffer vi de unge på en arena der vi ikke ser dem ellers, og får også mulighet til å snakke sammen. Det er biljard og bordtennis I lokalet så det er mulig å røre litt på seg. Mange av foreldrene setter pris på at inneglade Olabil-løpet: I full fart ned Ormerudveien får du ihvertfall sjekket om bremsene på bilen! Det å få være med å leke er utrolig morsomt. unge kommer seg litt ut likevel. Det er jo også ofte sånn at den som spiller fotball eller driver med annen idrett blir backet opp hjemmefra, mens den som spiller foran en skjerm, ofte får en del negative tilbakemeldinger. Her får de aksept. Husk at det er mye fra de avanserte spillene som kan taes med videre i andre sammenhenger utenfor spillverden. Jeg spiller selv trommer, og i forkant av det årlige UKM (Ungdommens Kulturmønstring) setter vi opp bandkurs. Mange unge er beskjedne, så de må pushes litt for å stå på scenen og vise at de kan. Jeg er så heldig å stå bak scenen når de opptrer, og kan ta dem imot etter å ha prestert for publikum. Ellers har vi turer og arrangementer på skolens fridager, i tillegg til at fritidsklubben er åpen om kveldene. Jeg ønsker å løfte aktivitetene ut av lokalet, og det får vi til. Det er ikke bare lett å jobbe med ungdom. Du får klare tilbakemeldinger. Det er en balansegang mellom at dette skal være et kult sted å være for de unge, mens det samtidig skal oppleves som trygt for foreldrene at de er her. Det er ikke alltid vi greier å engasjere og nå frem til alle. De har så mange tilbud. De kan sitte hjemme hele kvelden med familien, og likevel være tilstede på nettet med venner. På arrangementene kommer de gjerne. Jeg jobber ikke her på Vasbonn alene, vi er mange som bidrar her. Ungdom som hjelper til får et eierskap til klubben, de får nøkkel, og kan vise til at de har tatt ansvar. Dette kan de bruke videre, som f eks når de søker andre jobber. I sommer var det 10 unge som fikk jobb på Tusenfryd og hadde refranse herfra. 20 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 21
H Spisested - Her har de verdens beste mat, forteller Randi, en av Valentinos faste kunde som nyter høstsolen i kafeen utenfor hos valentinos. På utsiden ser det kanskje ut som før, men om du går inn en av dørene vil du se at det har skjedd store forandringer her de siste par årene. - Vi overtok her januar 2012, og burde nok skiftet navn, da vårt konsept er svært ulikt det som var her tidligere, sier daglig leder og eier av Valentinos, Alexander Mackenzie. Med 15- års erfaring fra restaurantbransjen i Oslo, fra steder som den nye Operaen, Hard Rock Cafe og Aker Brygge restaurantene, var det på tide å komme hjem og starte sitt eget. Dette er en familiebedrift som drives og kona og meg, og med kameraten min som medeier. Å drive restaurant er en livsstil, og etter å ha jobbet hardt for andre i så mange år, er det spennende å endelig drive sitt eget. Valentinos skal være en familierestaurant, vi har jo to barn selv, og vet hvordan det er å ha med barn ut og spise. Det er sunn og god mat på barnemenyen, og vi har en liten barnekrok de kan leke i. På dagtid har vi kafé, mens restauranten og puben åpner kl 16. Puben skal være familievennlig, vi sender sport, alt av fotballkamper, og du skal kunne ta med barna når du tar deg en øl og vil se champions league. Her er det kvalitet i alle ledd, og vi har to faglærte kokker med opplæring fra Tårnhuset på Kolbotn. Det er gode, kortreiste råvarer. Biffen er fra Dyste gård på Ås, og grisen er fra svartskog. Vi kjøper hele dyr. Soppen plukkes på hemmelige steder i Oppegård, og fisken kjøpes fra Akershus siste yrkesfisker i Drøbak på torsdager. I den italienske maten har vi det fineste økologiske steinmalte 00-melet og parmaskinka er importert fra Italia. Mamma baker kakene, og til fotballkamp dukker hun gjerne opp med en Liverpool eller Vålerenga-kake. Disse kakene er det ikke mange som får se, for de blir stort sett kjøpt med en gang de kommer. Noe av det morsomste jeg vet, er skeptiske kunder som lar seg begeistre av maten. Mange av av disse sier de nå endelig slipper å reise til byen for å gå ut. Puben vår har Follos største utvalg i øl, og på fat har vi blant annet tjekkisk Budweiser (som ikke må forveksles med den lettere amerikanske) Torsdagskveldene er det quiz i puben, og den er blitt veldig populær. Ellers har vi konserter flere fredager i sesongen, og her satser vi på gode band og høy stemning. I våres var Jørn Hoel her, denne uken er det Kolbotn blues band, og senere i høst kommer selveste John Corabi fra Mötley Crüe. En av grunnene til at jeg ville ut av byen er muligheten til å jobbe med lokale råvarer, og bli kjent med de lokale gjestene. Her har vi mange stamkunder, fra skoleungdom, eldre og barnevognmafien på dagtid, til familier og vennegjenger på kveldstid. Julebordbestillingene har allerede begynt å komme, selv til januar. Catering på julemat har vi også, det er mange eldre som ikke kan eller orke å lage egen mat, og utkjøringsmaten vår er også 100% hjemmelaget. Ellers er hamburgerne våre virkelig slått an, med eget kvernet kjøtt fra kuene på Ås, blåmuggost fra den blinde ku, og rørte tyttebær fra Askim. Disse får mye mye skryt for. Den italiensek pizzaen kjører vi ikke ut på take away, den må i tilfelle spises her eller at kunden henter selv dette fordi ekte italiensk pizza skal spises 5-6 minutter etter at den kommer ut av ovnene. Alle er velkomne hos oss, og kommer du innom med hunden får den gjerne en pølsebit. Som en av våre stamkunder nettop sa det er nesten umulig å gå tur med hunden forbi her. Det er bare navnet og fasaden igjen av «gamle» Valentinos. gode råvarer stort utvalg av øl-sorter familievennlig miljø - Puben vår har Follos største utvalg i øl. 22 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 23
- Svært ulikt det som var her tidligere, sier daglig leder og eier av Valentinos, Alexander Mackenzie - Ekte italiensk pizza skal spises 5-6 minutter etter at den kommer ut av ovnen. - Kortreist mat, gode ferske råvarer, og hjemmelagde matretter! - Vi har faglærte kokker med opplæring fra Tårnhuset på Kolbotn J Jeg hater å være ny. Jeg kan ikke fordra å mingle med mennesker jeg ikke kjenner. Misforstå meg rett, jeg digger å bli kjent med nye mennesker. Bare ikke helt alene. Bare jeg har en venn sånn innen noen meters radius, så er jeg i mitt ess. En back up-venn! Sånn helt ale- ne er jeg både sjenert og stusselig. Det paradoksale er at jeg lever av å reise rundt, ja nettopp, alene. Når jeg blir bedt om å holde foredrag og kurs, så er det meg de ber. Ikke «Otters-og-en-venn-slik-athun-slipper-å-føle-seg-venneløs». Det som er enda mer paradoksalt, er at jeg ofte står på en scene og snakker om selvfølelse - og det å kunne stå støtt i seg selv. Jeg lærer folk å bli trygge på seg selv i sosiale sammenhenger. Jeg lærer faktisk folk å takle akkurat slike situasjoner som jeg selv hater! Ha! DA snakker vi coach med dobbeltmoral! Eller? Egentlig ikke. Det jeg nemlig lærer bort, er at du burde være ærlig i settinger du hater. Nesten uavhengig av hva det er. Alt fra å måtte mingle med folk du ikke kjenner til møter eller taler du gruer deg til. Vær ærlig både mot deg selv og andre. Vi har lett for å sette på oss en maske som vi tror både beskytter oss og som får oss til å se trygge ut. Men oftest har det kun motsatt effekt. Vi fremstår som mindre menneskelige og feilfrie. Det er få som har noe særlig til overs for feilfrie mennesker. Perfekte mennesker møter sjelden raushet hos andre. Rett og slett innrøm at du gruer deg til å holde denne talen, eller til å spise middag med folk du ikke kjenner, men at du skal gjøre det allikevel. Christine Otterstad er NLP coach og driver selskapet Din life coach. I tillegg til å coache enkeltpersoner holder hun foredrag og kurs om livsendring og motivasjon til et bedre liv, med fokus på både fysisk og psykisk helse. Christine har fast spalte i magasinet Kvinner og Klær (KK) der hun gir kloke råd til en bedre hverdag. Les også Christines suksess-blogg: christineotterstad.com der hun har flere tusen lesere. Humor, raushet, og en god porsjon selvironi er hennes varemerke. Helt uten back-up venn? Vi elsker nemlig mennesker som tør vise sårbarhet og menneskelige sider. Det er lettere å være raus og tålmodig mot en som åpent og nakent innrømmer at sosiale settinger gjør en nervøs. Vi liker feil. Vi kjenner oss igjen i feil. Få kjenner seg igjen i perfeksjon. Perfekte mennesker møter sjelden raushet hos andre. På sist foredrag fortalte jeg at jeg elsker jobben min. Jeg elsker å stå på en scene og gjøre de tingene jeg kan. Videre fortalte jeg at jeg grudde meg skikkelig til banketten og til minglingen på kvelden. Jeg sa jeg var redd for å bli stående alene og fikle med mobilen min, slik vi ofte gjør når vi prøver å se opptatte ut. Jeg hadde nemlig ikke med meg noen back upvenn. På to setninger gikk jeg fra «proff-foredragsholder» til «Ottersmed-menneskelige-feil». Jeg skal love deg at jeg ble tatt godt vare på den kvelden. Fordi jeg var ærlig og viste en menneskelig side. Jeg var høy på livet og nye bekjentskaper en uke etterpå! The time of my life! Det er feilene og de menneskelige sidene som gjør oss så unike og perfekte. Vær ærlig og raus mot deg selv, så skal du se at du sjelden føler deg ensom, selv om du ikke har med deg en eneste back up-venn. Med skråblikk på hverdagen... 24 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 25
Fra Oldtidsvei til Mossevei Historien sett fra Svartskog Av Trygve Elias Solheim Foto: Hanne Josefsen Svartskogtoppen, den nye Mosseveien under Roald Amundsens vei. Foto: Hanne Josefsen Svartskog i Oppegård var sete for noen av de første forsøk på å drive landbruk i Norge, for ca 3000 år siden. Allerede den gangen ferdes folk mellom gårdene og til andre bygder. Slik ble oldtidsveier til. To slike møttes ved Oppegård kirke, en fra nord til syd og en fra øst til vest. Og de ligger der fortsatt. Tyrigrava i dag. Foto: Hanne Josefsen Foto: Trygve Solheim Villa Sandvigen. Med lite ny bebyggelse ligger gammel historie gjerne opp i dagen; gamle trær, bygninger og veier. Veiene begynte gjerne som dyretråkk og som sti for jeger og sanker. Typisk gikk de oftest på toppen av en åskam, fordi det her var tørt, åpent og mindre sannsynlighet for at de som gikk eller red der skulle bli overfalt; av rovdyr eller andre mennesker. Veien fra øst til vest forbandt områdene rundt Gjersjøen med Bunnefjorden. Veien fra nord til syd knyttet etter hvert bygda til Oslo i nord og Nesset i sør. Når jeg går tur i skogen, mellom gårdsbruk som er nedlagt; Torbjørnsrud, Hvitebjørn eller de som fortsatt er bebodd; Sjødal, Oppegård og Bålerud, kjenner jeg meg som en del av en eldgammel historie. Samtidig hører jeg suset fra nye E18, fra trafikken som passerer under Roald Amundsens vei. Før Svartedauen besto mitt nye hjemsted av rundt 200 husstander, det samme som i dag. Den store pesten tok livet av mer enn halvparten og kirken ble lagt under Nesodden. Folketallet tok seg etter hvert opp igjen samtidig som etterspørselen etter landbruksprodukter steg. Disse ble fraktet til Oslo/Christiania på isen på Bunnefjorden om vinteren, eller på vei om sommeren. Vår oldtidsvei (nord-syd) var en av to som passerte gjennom kommunen rundt 1650. Da besluttet Christian IV at Norge trengte et bedre veinett, fra sølvgruvene på Kongsberg til Drammen og fra Christiania til København. Det tok sin tid å komme fra tråkk til kjørbar vei, men rundt 1700 var Den Fredrikshaldske Kongevei ferdig. Denne fulgte oldtidsveien øst for Gjersjøen. Tyrigrava slik det var i 1890 (revet og bygd nytt på 1920-tallet) Etterspørselen etter norsk trelast eksploderte utover på 1600- og 1700-tallet. Et viktig punkt for tilskjæring og utskiping var utløpet av Gjersjøelva der E18 som motorvei begynner i dag. Rundt 1850 forsto myndighetene for alvor at det norske veinettet måtte oppgraderes. Selv om dampbåten og etter hvert jernbanen, tok en stor del av transportene, var det av stor betydning å kunne møte den økende etterspørselen i byene etter poteter, korn, ved osv. Transporter med hest og vogn på Mosseveien fortsatte helt til mellomkrigs- Foto: Eies av Egil Wenger Den tidligere bensinstasjonen ved gamle Mossevei. tiden selv om bilen etter hvert tok over. Norges første moderne veistrekning, Ljabruchauseen, sto ferdig rundt 1850. En hovedgrunn til at man forlot de gamle traséene var at prinsippet om kort og bratt ble erstattet med lang og slak. Et menneske til fots eller på hesteryggen kan komme seg opp veldig bratte bakker. Stigninger på 1:5 blir for bratt for en tungt lastet vogn eller senere lastebil, bil eller buss. Ljabruchauseen ble derfor lagt langs fjorden og langs Gjersjøen. I 1870 sto hele strekningen til Korsegården i Ås ferdig. Den gamle kongeveien ble lagt ned og i 1889 ble det slutt på vinterveier på isen på Bunnefjorden og Gjersjøen. Stillingen som isoppsynsmann forsvant. Da jeg kom til Oslo i 1966 var Mosseveien fortsatt viktigste innfartsvei til Oslo i sør. Jeg har intense minner om scooterturer på søndager, til Ingierstrand og til de mange kaféene langs veien; Tyrigraven, Sandvigen, Hjulet. Bensinstasjonene, særlig Gjersjøen bensinstasjon som i starten i 1933 solgte russisk bensin, ga assosiasjoner til amerikansk landsbygd. Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før min Mossevei ble Gamle. Ny trasé ble åpnet i 1970, fra avkjørselen mot Holmlia. Her forlater E18 sjøen og blir motorvei. Trafikken langs Gamle Mossevei sank drastisk, selv om mange fortsatt tok søndagsmiddagen på en av kafeene langs Gjersjøen. Om vi ser bort fra oss som bor her ute, består trafikken i dag stort sett av veteranbiler, motorsykler og sykler. E18 fikk ingen avkjørsel til Svartskog. I 1981 havnet Gamle Mossevei ennå mer i skyggen. Da sto E6 og Ringnesdiagonalen ferdig. I noen grad følger den Fredrikshaldske kongevei, men nå ble bratt og kort erstattet med kort og gjennom. 50 år før hadde byplansjef Hals foreslått et omfattende nett av motorveier til og rundt hovedstaden. Som veidirektør Krag noen år før, trodde Hals på bilen som fremtidens transportmiddel. Planene ble stoppet av krigen, av knappheten etterpå og av utkantpolitikere som mente at byfolk ikke trengte bil. Kilder: Oppegård historielag. Gamle Mossevei-hovedveien mot sør 1860-1970. Kalender 1996. Trond Taugbøl. Minneatlas Follo. Ferdsel og vegfar, Follo museum 1995. Eivind Barca. Oppegård kommunes historie. Jubileumsbok Oppegård kommune 1965. Johan Garder. Eldre veger mellom Oslo og Follo-bygdene. St. Hallvard 1/1962. Kartsen Alnæs, Historien om Norge, bind 1, Gyldendal, Oslo 1996. Wikipedia 26 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 27
Med blanke ark blir jeg vist rundt i kommunen, mens jeg setter ord på tankene underveis. Ny i OPPEGÅRD DDet er spesielt spennende å få omvisning på nye steder der du absolutt ikke vet hva du skal forvente, eller hva som blir presentert for deg først. Etter et kort nødstopp i Kolbotn for kaffe, bar det av sted til Golfbanen på Greverud. Meget interessant at dette er det første stedet jeg blir presentert for. Anlegget ser ut til å være godt brukt og likt, og det er stor aktivitet her til tross for at det er en tidlig tirsdags ettermiddag. Samtidig liker jeg veldig godt det jeg blir fortalt om multibruken på dette anlegget i vinterstider. Sport, idrett og friluftsliv! Jeg får et økende inntrykk av at denne kommunen satser mye på sport, og de beboende er en aktiv og sporty befolkning, som syns det er viktig å engasjere barna i fritidsaktiviteter. En er visst nødt til å delta på idrettsarrangementer for å føle seg fullstendig velkommen og som en del av felleskapet her nede. Med så mye fin natur er det ikke uforståelig at mange drar ut på joggeturer i skog og mark, med eller uten hund. Det er forøvrig ganske mange hundeeiere omkring, og det er jo uendelig mange turstier i skogen. TEKST OG FOTO: MAJA NILSEN STENDE Trær til besvær Men hva er det med denne kommunen og trær? Det er trær og busker overalt, særlig i hagene, og de ser ut til å spise opp husene til folk. Dette er jeg ikke vant til, men det ser veldig lunt og koselig ut, da. Samtidig er det vanskelig å se hvor folk bor, fordi det går i ett med resten av skogene rundt. Først når jeg kommer opp i høyden ser jeg hvor boligområdene er. Jeg måtte også fnise litt for meg selv, da jeg gikk inn i Sofienmyrhallens entre, snudde meg til venstre og så at jøss, her er det en liten buskvekst til! Det er ikke nok med de trærne dere har utenfor altså? Og det er ikke alt, for jeg fant jommen et potteplantet tre i biblioteket på Kolben også. Sånne typer trær som var trendy å ha i stua på 90-tallet. Kyst og strender Kysten er et sommerparadis uten tvil. Flere av strendene er utrolig tiltrekkende. Fin sand, åpne grønne gress-sletter og rent vakkert vann. Båter på vannet. Jeg tenker det er synd jeg gikk glipp av dette stedet i høysesongen. Må ha vært nydelig her en vakker sensommerdag. Kolbotn sentrum En kulturkjerne i kontrast med resten av Oppegård. Det er tydelig at det ikke er lenge siden det var en stor utvikling av Kolbotn som et sentrum. Nye gågater, åpne torg og nye flotte moderne boligblokker. Det er for god planlegging av beliggenheter og stil til at dette skal ha utviklet seg over lang tid. Det overrasker meg hvor lite kunst som er representert i Oppegård. Hvorfor er det slik? Er befolkningen i Oppegård så opptatt av sport og fysiske aktiviteter at det ikke er nok plass eller tid til kunsten? Det er kun ett sted i denne kommunen jeg kunne finne et fast utstillingsrom. Det er snakk om ett stakkarslig lite hvitt rom, innerst forbi barn og ungdomsavdelingen i biblioteket. På kunstforeningen i Oppegårds hjemmeside står det: I 25 år presenterte foreningen sine utstillinger i ulike lokaler i mangel av fast tilhørighet, men i 2006 fikk Oppegård kommune sitt lenge etterlengtede kulturhus, «Kolben». Mye jubel for ett rom på 90m2. Veggene er proppfulle av kunstverk i ulike stilarter, Og kun en stusselig liten puff med plass til toppen tre stykk. Her har man slått på stortromma, ja. Jeg forstår at ikke alle kommuner kan satse like mye på kunst og annen visuell kultur, vi trenger gode sportslige skikkelser vi kan være stolte av også. 28 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 29
Ut på Tur Jarles Tett På! Jarle Ørnebo er en samfunnsengasjert politiker i kommunen. Med en skarp penn vil han fremover skrive innlegg i Oppegårdsguiden som kan bidra til aktiv debatt. Debatten fortsetter på oguiden.no Når idretten driver torpedovirksomhet! Kolbotn Idrettslag har funnet sin form for inkassovirksomhet for alle i fotballspillere som ikke har betalt treningsavgiften. D«Dersom betaling ikke finner sted vil lagledere og trenere blir orientert og spilleren vil bli nektet deltakelse.» Det er mange som har mottatt trusselbrev og det er mange som har reagert. Svarene fra idretten varierer og spredningen av uthengelsen av ikkebetalere har blitt distribuert via ulike eposter. Snakker vi inkludering av barn og unge? Det henvises ikke til hjemmel eller hvor i regelverket det står at trenerforeldre har fått instruks om å forvise en 8 år gammel spiller ut av banen! Klubben bløffer! Det er selvfølgelig ingen unnskyldning ikke å betale. Mange glemmer og mange har det økonomisk trangt. Et beløp fra 2 500 og høyere kan være tyngende. Foto: Gry Dalem Bildene er fra kyststien på Svartskog. Turforslag: Gå inn ved veien (med bom) mot Roald Amundsens hjem fra parkeringsplassen på Bekkensten. Følg dereter skiltet kyststi til Roald Amundsens hjem. Avslutt med en tur opp bakken til kolonialen på Svartskog, så blir det en liten treningsøkt også. Kart: www.oslofjorden.com Det er tydelig at spanske tilstander har nådd Kolbotn Idrettslag. Svarene fra klubben varierer. I hovedsak er forklaringen at de ikke mottar støtte fra kommunen slik at kontingent og treningsavgift er basisen for at de kan drive «butikken». For å styrke sin argumentasjon sier de at Norges Fotballforbund sitt regelverket tydelig for å få lisens må spilleren ha innfridd sine forpliktelser overfor klubben. Således er innholdet ikke til å ta feil av! På denne bakgrunn tar Kolbotn Idrettslag loven om inndrivelse i egne hender. Det står litt i kontrast til deres egen formålsparagraf hvor de skal legge til rette for sunne aktiviteter for flest mulig innbyggere i nærmiljøet, for individet, familien og grupper. Ikke minst oppfattes som en samfunnsmessig ressurs. Det er mange måter å drive inn beløp på og normal forretningskikk er å sende varsel om inkasso. Å henvise til regelverket i Norges Fotballforbund med trusler av denne form hører ikek hejmme noen plass, verken hos forbundet eller klubben. Klubben provoserer mer enn det resultat de søker å oppnå. En mobbe- ut- av - banen trussel burde klubben vært foruten. At klubben ikke legger seg flat og beklager men står bak sin egen form for «torbedovirksomhet» vil vi ikke være kjent av! Et av norges største idrettsklubber har et særskilt ansvar og må trå varsomt. Det kreves derfor en ryddig fremferd. Det er derfor også interessant, rent juridisk, hvordan «å nekte organisert aktivitet» kan overholdes når medlemskapet ellers er i orden. I tillegg er det mange som er så misfornøyde med tilrettelegging av baneaktivitet i Kolbotn at de kjøper seg plasser utenfor kommunen. Dette er en ekstrakostnad for familien, gjort i hensikt til beste for kommunens barn. Kolbotn Idrettslag har unnlatt å svare mange foreldre. De har forsøkt å hevde en rett som ikke bare er tvilsom, men langt bak mål! Forøvrig heier vi på Kolbotn og ønsker lykke til! 30 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 31
Barn og unge Quiz Sopp, frukt og bær 1. Hva heter den giftige soppen som er rød med hvite prikker?? 2. Kan man spise Steinsopp? 3. Er Gravenstein navnet på en eplesort eller en plommesort? 4. Hva kalles bæret som er en krysning mellom bringebær, bjørnebær og loganbær? 5. Hva er det engelske ordet for tranebær? Vitser 1 Mamma: -Stine kan du hoppe i dusjen? Du er så skitten! Stine: -Oki Moren hører et brak og springer inn på badet. Mamma: - Nei, men Stine da, hva er det du driver med? Stine: - Jeg hopper i dusjen ser du vel, men det er litt glatt. Mamma: - Men det er jo livsfarlig! Hvordan kan du finne på og gjøre noe sånt? Stine: - Men du sa jo at jeg skulle hoppe i dusjen! 2 en mor hadde tre sønner. Den ene het Einar, den andre het Finn og den tredje het Steinar. En dag ropte moren dem inn til middag: - Einar Finn Steinar! Lesernes Oppegård Svarene finner du bakerst i bladet. Nicolais jordbærkaker Du trenger: Slik gjør du: 1. Sett stekeovnen på 180 C 2. Rør smør og sukker sammen slik at det blir som mykt hvitt smør. 3. Bland hvetemel og maisenna mel 4. Rør melet inn det inn i det hvite sukkeret 5. Elt dette sammen med hendene til det blir en glatt fin deig 6. Pakk deigen i plast, og legg den i kjøleskapet ca 15 minutter. 7. sjekk om det går an å kjevle ut deigen, eller om det kanskje må blandes inn litt mer mel 8. Kjevle deigen flat ut på et bakepapir 9. Bruk et lite rundt glass for å skjære ut runde kjeks. 10. legg dette på en stekeplate og stek i ovnen i ca 10-12 minutter Sjekk kjeksen underveis 11. Ta kjeksene ut av ovnen og avkjøl Topping: 12. Varme syltetøyet i en kjele på ovenen 13. legg de ferdig oppdelte jordbærene i det varme syltetøyet, og rør forsiktig sammen 14. bruk en mikser for å piske fløten til krem, pass så du ikke pisker for lenge (da blir det smør) 15. Bruk skje og legg krem på hver kjeks 16. bruk skje og legg syltetøy- og bærblandingen over kremen på hver kjeks 17. Pynt kakefatet med jordsbær om det blir noen til overs God apetitt! Til kjeks: 125 gram usaltet smør 1 dl sukker 1, 5 dl hvetemel 1 dl maisenna mel Til topping: 250 gram jordbar (delt i 4) 1 dl bringebær eller jordbærsyltetøy 3 dl kremfløte som piskes til krem Bilde i akryl på lerret, av Bodil Røst. Er du fersk eller flittig bruker av Instagram? Tar du bilder selv, kan disse komme på trykk ved at du tagger dem med #oguiden Har du tatt noen fine bilder av folk eller steder i Oppegård du vil se på trykk? Eller har du malt eller tegnet noe du vil videreformidle i magasinet. #oguiden Send det på e-post til post@oguiden.no med navn på fotografen/kunstneren, og på den som eventuelt er på bildet. 32 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 33
1. Hva heter den giftige soppen som er rød med hvite prikker? KRYSSORD Hvilepuls Land Isdanshopp Monster Myk Spise Glede Nedskjær! Slurpe Uran Vertshus Inntekt VALGDAG Tekst: Morten Weibye Skuremiddel Møbel Akseptabelt Melkeprodukt H.stad Skuespiller Damenavn Gårdsdyret Ordner Fem + fem Husrom Padle Huff! Sorguttrykk En Sand To store smil Damp Elvemunning Forespørsel Adelsmann Tilbakesendte Lukt Parti --- Sur væske --- Land Vræle Byrde Ugudelig lære Elva Beordret Register Vokse Ikke 500 Titte Infinitivmerke Første kvinne Midt i Nokså Hev! Evighet Pålegg Trygler Dele Jordbruk Landet Spilt Umoden frukt Hjørne Løfte Spill Bilmerke Oksefru Guttenavn Kløktig Internasj org. Oppdrett Ø Surstoff Folkens! Norsk sprinter Kilotonn Dyrefot Morten Weibye er biolog og glad i å oppholde seg under en åpen himmel. Kirke er fellesskap en storfamilie. Jeg tror på et liv før døden, forsåvidt etter også, men siden jeg er i live, så tror jeg på det livet Gud Far ønsker sammen med oss her på denne blå planeten. Kristen tro er for meg relasjon langt heller enn religion. Underviser og er gruppeleder på ALPHAkurset, er kirkevert, bibelgruppeleder, kirkekaffebrygger og helt vanlig gudstjenestedeltaker i Sofiemyr kirke. Nok en valgdag er over - to år til neste. Kjenner på meg at det er et privilegium å kunne velge. Da kan det vel ikke være noe mindre privilegium å bli valgt? Kanskje kjenner jeg også på litt akutt valgtretthet akkurat nå. Valgdager i dette landet kommer jo med ganske lange tilløp. Den Gud vi tror på i kirken er også en Gud som hadde sin valgdag. På den dagen så valgte han deg - og meg. Før han gjorde noe med form, farge & innhold på denne blå planeten, så valgte han at vi skulle få lov til å være hans barn. Han valgte oss lenge før vi kunne velge ham. Å være valgt av Gud - denne jordens skaper - er store greier! Det betyr at vi er uendelig verdifulle! Derfor er det at han også ønsker en relasjon med oss. Ikke basert på lov og bud, først og fremst, men på kjærlighet. Der det er en tett, god og sunn relasjon kreves det ikke mange regler. Vi vet jo da hva som gleder den andre - og også hva som vil skape avstand! «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» [Pauls brev til romerne 5:8] Nåde kalles dette. Guds nåde er av natur aldri noe vi kan gjøre oss fortjente til - den gis oss alltid uten egenandel. Jeg tenker at et slikt perspektiv på livet inviterer oss til å tenke større om oss selv - langt større. På tross av vår ufullkommenhet så valgte Gud akkurat deg og meg - valgte å gi oss det beste han hadde. Det valget har han aldri angret på. Gud står alltid og hele tiden bak sine valg. Gud har gjort noen tøffe valg - for, han ventet ikke med å velge til jeg eventuelt skulle få til noe. Han valgte meg akkurat som jeg var og er - slik jeg står og går - med møkk og søle. Da tenker jeg at om Gud kunne velge meg - så vil jeg også stadig velge ham - tross litt akutt valgtretthet akkurat nå! Onsdag 23 oktober start et nytt ALPHAkurs i Sofiemyr kirke! Dette er et grunnkurs i kristen tro. Det passer for alle, lyder tilbakemeldingene på. For mer informasjon, se kirkens hjemmeside - www.kirken-oppegard.no - eller kontakt oss på alphakurset@gmail.com - alle er velkomne! Velsignet lesing! SUDOKU Lett middels vanskelig 1 5 8 1 6 3 5 9 2 1 3 4 7 4 1 6 6 8 9 2 6 9 3 8 5 2 3 8 7 2 3 9 1 4 4 6 7 9 5 8 4 3 7 6 3 1 3 9 6 5 1 7 2 7 2 8 9 1 5 6 4 7 3 8 5 6 9 1 8 2 7 6 2 6 4 1 3 8 7 9 5 8 3 9 6 7 5 1 4 2 1 7 5 4 2 9 6 8 3 4 1 3 7 5 6 9 2 8 9 2 7 3 8 1 5 6 4 6 5 8 2 9 4 3 1 7 3 8 2 9 6 7 4 5 1 7 4 6 5 1 2 8 3 9 5 9 1 8 4 3 2 7 6 9 2 7 5 1 8 4 6 3 1 6 4 2 3 7 5 9 8 5 7 6 3 8 2 9 1 4 2 3 1 4 9 5 6 8 7 8 4 9 1 7 6 3 5 2 6 5 8 7 2 3 1 4 9 4 9 3 8 5 1 2 7 6 7 1 2 9 6 4 8 3 5 5) Cranberries 4) Boysenbær 3) Eplesort 7 9 8 6 5 1 4 2 3 1 3 5 8 4 2 6 9 7 6 4 2 9 3 7 8 5 1 5 2 7 3 8 6 9 1 4 9 8 3 5 1 4 7 6 2 4 6 1 7 2 9 5 3 8 2 1 6 4 7 5 3 8 9 8 7 9 1 6 3 2 4 5 3 5 4 2 9 8 1 7 6 4. Hva kalles bæret som er en krysning mellom bringebær, bjørnebær og loganbær? Lett middels vanskelig 5. Hva er det engelske 3ordet 8 5 6for 4 tranebær? 9 7 2 1 2) Ja 1) (Rød) Fluesopp Svar på quiz: Sopp, frukt og bær A Ø M D L U X E M B O U R G D E T E R I K U H Y L E S E K A R T R Å P K R O K Å A A T H E N O D I K T E R T E E M N E I E V A G A B O S E D D I K M E L L O M S K A L S P I S E S E G L U D O A N B U D R R E K O M M A N D E R T E A J A X O J D A S E O N A F N S M Ø R A A U N E B S O F A O R E T K U R F S N E G O K S V O L K A G R I K U L T U R R I K E T L E K T rett svar: 3. Er Gravenstein navnet på en eplesort eller en plommesort? 34 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 Oppegårdsguiden 7/SEPTEMBER oktober 2013 35 2. Kan man spise Steinsopp?
OPPEGÅRDSguiden Neste nummer av Oppegårdsguiden kommer ut 27. og 28. november 2013. Om du ønsker å annonsere her, kontakt: BK grafisk Carina Svines tlf 928 36 144 E-post: carina@bk-media.no Eiril Roberg tlf 957 88 752 E-post: eiril@bk-media.no Kaptein av Maja Stende