SJEKKPOSTEN. Vekker minner med rock side 10 TEMA: UNIFIL 30 jubileumet UNIFIL-bilag 17. mai i Libanon

SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 3/2008 Vekker minner med rock side 10 TEMA: UNIFIL 30 jubileumet UNIFIL-bilag 17. mai i Libanon

SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 3/2008 Vekker minner med rock side 10 TEMA: UNIFIL 30 jubileumet UNIFIL-bilag 17. mai i Libanon F R A R E D A K T Ø R E N : L E D E R : Forsidebilde: Cry to the Sky-konsert med Roger Helmers. Nr. 2-2008 ISSN: 1503-3309 Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob.: 40 83 45 01 (p) Tlf.: 38 08 74 89 e-post: oholsen@losmail.no Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: 23 09 35 48 Mob.: 91 30 75 54 e-post: e-vfalck@mil.no Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: 23 09 35 54 Mob.: 91 57 85 73 e-post: e-kbjerkli@mil.no Velkommen til ett UNIFIL-temanummer av Sjekkposten, som tidligere varslet. Jeg håper det er et temanummeret som kanskje er verdt å ta vare på for ettertiden. Enkelte har reagert på at Sjekkposten har en sterk FN vinkling, og i et UNI- FIL jubileumsår blir det naturlig litt ekstra. Alle dere som ikke er UNIFILveteraner får bære litt over med dette nummeret. Men dere har også vært ute i internasjonale operasjoner, og i blant er det viktig å sette seg ned å se tilbake og lære av litt fortiden. I så måte håper jeg vårt historiske og faktaorienterte UNIFIL midtbilag vil være av interesse for de fleste. Og i den sammenheng vil jeg rette en stor takk til Øystein Frøiland for hans bidrag. En variert og flott hovedmarkering av UNIFIL 30 jubileumet er nylig avholdt i Oslo 23.-25. mai, med stort oppmøte av fornøyde offisielle og uoffisielle deltakere. Dog var det litt skuffende å se at så få kvinner var blant de offisielle UNIFIL-jubileumsdeltakerne kun 2 stk, noe enkelte også påpekte. Når vi vet at 618 kvinner har tjenestegjort i UNIFIL, og forholdsmessig like mange, om ikke flere har deltatt i senere internasjonale operasjoner, så bør dette være en tankevekker for Forbundet og lokalforeningene. Og til sist en liten gledelig nyhet i skrivende stund; 1. Juni 2008 overtok Forsvaret offisielt Bæreia. Ny visepresident UNIFIL 30 år Det nasjonale UNIFIL 30-års jubileum er nettopp avviklet med et 3 dagers program i Oslo. Programmet var omfattende, men det var også avsatt tid til mimring veteranene imellom, og det tror jeg alle satte stor pris på. I ihvertfall følte jeg at stemningen var på topp den tiden vi var sammen. Av programmet er det vanskelig å trekke frem enkelte poster, men jeg vil allikevel trekke frem følgende: Forsvarssjefens innrømmelser, i forbindelse med åpningen av UNIFILutstillingen, av at veteranene ikke tidligere er tatt skikkelig vare på etter hjemkomst. Dette vil det nå bli gjort noe med. Marsjen fra Akershus til Rådhuset vil bli husket av svært mange i lang tid. Den applausen som ble tildelt oss langs Karl Johan varmet, og vi følte oss svært verdsatt og beæret av alle som omkranset marsjruten. I tillegg vil jeg også trekke frem konserten Cry to the sky, der Roger Helmers egenkomponerte tekster og melodier ble et sterkt tilbakeblikk for mange av oss. Konserten vekket mange minner fra tiden i forskjellige kontingenter, operasjoner og hjemkomst. Jeg vil på vegne av alle som var tilstede i Oslo takke Dan-Viggo Bergtun og alle hans medhjelpere for et særdeles vellykket og minnerikt jubileum som vil bli husket i lang tid. Videre vil jeg ønske lykke til med de lokale og regionale UNIFIL 30- års markeringer som skal arrangeres utover sommeren og høsten. Til slutt vil jeg ønske alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en riktig, riktig god sommer. Odd Helge Olsen President Redaksjonskomite: Dan Viggo Bergtun Erling Hoém Odd Sverre Knutsen Øystein Frøiland Ekspedisjon: Jan Steen Tlf.: 23 09 38 40 e-post: e-jsteen@mil.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: 91 17 63 51 e-post: e-kostboll@mil.no Forbundssekretær: Berit Magnussen Tlf.: 23 09 35 49 Mob.: 47 32 76 20 e-post: e-bemagnussen@mil.no Forbundets hjemmesider: www.fnvlf.no Husk å melde adresseforandring til FNVLF, telefon 23 09 38 40 eller faks 23 09 37 77. Neste nummer av Sjekkposten (nr 4) kommer ut i august, og deadline for bidrag er 4. august. Jon Birger Berntsen (53) er FNVLFs nye visepresident etter landsmøtet 2008. For den som ikke kjenner Jon Birger Berntsen, så er han liksom mange andre driftige folk født i Oslo. Jon Birger er politiutdannet gjennom forsvaret, og er i dag Beredskapssjef i Oslo Kommune. Som veteran har han tjenestegjort i Namibia i 89-90 som siv.pol. representant, og i Bosnia i 95 som sjef for den internasjonale militærpoliti troppen. Jon Birger er i dag Major Liasion Offiser i HV-02. I forbundssammenheng er han ellers kjent som leder av forbundets Osloavdeling, samt at noen av hans hjertesaker er Frydenlundsgata 12 (F12), MC-gruppa og Veterankompaniet. Vi ønsker Jon Birger hjertlig velkommen og lykke til! Kristin Bjerkli Ny avdeling til Sør- Libanon, 30 år etter det første bidraget. Hæren har fått iverksettingsdirektiv om å sende ny avdeling til Sør- Libanon, 30 år etter det første bidraget. Forsvarets Innsatsstyrker, FIST CIMIC (administrert av Hærens styrker) skal sette opp ny avdeling til UNIFIL II. Avdelingen er ikke stor, bare 8 offiserer/sersjanter. Men Norges flagg skal atter vaie i Libanon. Avdelingen er en såkalt Civil Military Coordination Unit CMCORD. Bidraget er i ferd med å bli kalt inn, og i løpet av sommeren er enheten klar til deployering F O R B U N D S S T Y R E T I F N V L F 2 0 0 8 / 2 0 1 0 President Odd-Helge Olsen Kristiansand Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Tlf: 38 08 74 89 Mob: 40 83 45 01 oholsen@losmail.no Visepresident Jon Birger Berntsen Bygning 8 Oslo MIL 0015 Oslo Tlf. 23 09 35 33 Fax: 23 09 39 42 Mob.: 95 17 20 48 jon.berntsen@ber.oslo.kommune.no Styremedlem Svein Dyrvik Trønderlag 7105 Stadsbygd Tlf. 91 61 69 20 ka-dyr@online.no Styremedlem Anne Kari Andreassen, Sunnmøre Postboks 1114 Sentrum 6001 Ålesund Tlf P. 70 13 82 92 M. 41 30 45 24 andreassen@portalen.no Styremedlem Heidi J. Brudal Ringerike Steinliveien 7 3518 Hønefoss M.: 94 30 11 88 heidi.heien@online.no Styremedlem Ola van der Eynden, Midt-Finnmark 9710 Indre Billefjord Tlf. 78 46 31 33 Mob.: 48 18 50 79 Kontor Banak mil tlf. 0590 2521 oveynden@start.no Styremedlem Olav Tofte Larssen, Rana og omegn Olderveien 14, 8622 Mo i Rana Tlf: 75143320, Mobil: 41302307 mcfoyn@online.no Varamedlem Johnny Brenna Vestfold og Telemark Gårdsbakken 39 F Tlf. 33 18 35 37/m. 98 23 14 04 Fax 33 18 70 92 3256 Larvik post@fn-veteraner-vt.no Varamedlem Kjell Brosten Rogaland Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf. 51 52 44 97/911 73305 formann@veteranene.no Varamedlem Frank Freding Bodø Langstranda 5 8003 Bodø Tlf: 45065670 Mobil: 90205726 ffreding@hotmail.com Varamedlem Jon Hildrum Namdal Prestekrageveien 22 7800 Namsos Mobil: 900101728 jon.hildrum2@ntebb.no Varamedlem Odd J. Bentsen Haugaland Kvednahaugveien 19 4260 Torvastad Tlf.: 52 83 81 16 M.: 959 10036 odd.bentsen@online.no Trykk: Nr1Arktrykk as 3

: A K T U E L T : U T E Betraktninger i mai Denne gangen var jeg forberedt på hva som kunne komme av problemområder, trodde jeg, og dro tidlig nedover til Libanon. Allerede 5. mai var jeg på plass i Ebel es Saqi for å ta meg av tre forskjellige forhold. Av Asgeir Dahlen Jeg ville kontrollere alle ting rundt skolegangen og undervisningen for min pleiedatter, deretter forberedelsene til 30 års jubileet og finne ut hva som egentlig ble programmet for 17. mai feiringen som kommunen skulle avholde. Alle forberedelser var i god gjenge. Folk var invitert til begge arrangementene og programmet for det som skulle skje den 16. mai var klart, også for kvelden med folkefesten. Fortsatt ble det øvd på de teaterstykkene som skulle gjennomføres. Vi visste alle at det skulle gjennomføres en demonstrasjon med streik for å få gjennom diverse krav av både politisk og økonomisk art. Kort fortalt så kom hele denne demonstrasjonen ut av kontroll slik at flyplassen ble stengt noen dager, det ble nesten borgerkrig i deler av Libanon. Vi helt i sør merket ikke noe til det som foregikk i Beirut, Saida, Tyr, Tripoli og al Shouf. Nå kom også Hizballahs sanne ansikt frem og jeg personlig tror ikke ledelsen hadde helt kontroll over karene sine. For første gang vendte Hizballah sine våpen mot det libanesiske folket og de okkuperte vestlige områder i Beirut, gikk til motangrep på druserne som nok ikke var helt uskyldige de heller. Alt utviklet seg til nesten å gå totalt galt. Derfor fikk Hizballah innfridd sine krav, resultatet av 62 drepte og Fa venstre; Ferial Hamandi, Asgeir Dahlen, Louis Assi, Fuad Saade, Oberst Vega, polsk offiser, Elias Lakiss. mange sårede var at de vant en seier over regjeringen! Det ble vel ingen av de statsansatte som fikk høyere lønn som var en av de opprinnelige grunnene for disse forskjellige demonstrasjonene. I det lengste så håpet vi som var der nede i Ebel es Saqi at alt skulle roe seg og at flyplassen skulle begynne å ta i mot ordinære rutefly. Oppe i alt dette så beviste også Leb Army at de ikke klarte å holde det de lovde i desember 2006 da opposisjonen gikk til Sit In demonstrasjon på Martyrenes Plass utenfor parlamentsbygningen. Leb Army sa at det ikke ville være aktuelt at flyplassen ville bli stengt pga. demonstrasjoner på innfartsårene til flyplassen. Denne gangen så løftet ikke Leb Army en finger for å forhindre noe som helst!! Når den Arabiske Liga skulle fly inn på onsdag den 14. mai så øynet noen av oss et lite håp om at det skulle åpnes og at i alle fall noen norske FNveteraner skulle komme seg inn i Libanon og bli med på 17. mai feiringen. Det som skulle skje i forbindelse med jubileet den 16. mai var utsatt inntil videre og det får bli en ny diskusjon om når det vil passe å avholde dette jubileet i år. Flyplassen ble ikke åpnet og vi måtte regne med at det ikke kom noen flere veteraner nedover. Som ikke det var nok så fikk jeg høre ad omveier at ordføreren Fuad Saadi hadde avlyst 17. mai. Man kan ikke avlyse 17. mai, kansellere aktiviteter eller forandre på innhold og form, ja, men avlyse, nei.. Jeg svingte meg på overlæret og tok kontakt med Elias Lakiss og fortalte han at dette var det dummeste jeg hadde hørt på en mannsalder og fortalte han konsekvensene av at det ikke skulle være noe som ble arrangert 17. mai. Jeg fortalte han ikke bare om signaleffekten i Norge, men også at NRK s Midt-Østen korrespondent, Sidsel Wold satt klar til å dra til Ebel es Saqi for å gjøre opptak i forbindelse med feiringen og at hun ventet på klarsignal fra meg om hva slags program det ville bli på vår store dag. Elias så helt klart konsekvensene og lovde meg at det vi hadde blitt enige om, skulle avholdes. Vi var skjønt enige om at det skulle avholdes messe for våre falne og at vi skulle gå i tog ned til Minneparken og legge ned kranser på bautaen. Den 16. mai kom Sidsel Wold med kameramann til Saqi og vi gjorde avtaler for opptak til de forskjellige innslag som hun skulle lage både denne dagen og på 17. mai. Det ble gjort mange og lange opptak så det var tydelig at de ville ha litt å kunne plukke i fra når NRK skulle sette sammen en reportasje fra 17. mai feiringen i Sør-Libanon. Når vi kom til den aktuelle dag så var jeg og min pleiedatter på plass ved kirken klokken 1000 for å være med på messen og det som skulle foregå ved monumentet. Alt foreløp som vanlig og etter messen ble det organisert tog ned til monumentet med både barn og voksne som var til stede. Jeg synes personlig at det var en fin og gripende tilstelning som ivaretok alle forhold på en tilfredsstillende måte. Etter at dette var over så hadde jeg en avtale med Louis og Omar Assi om at vi tre skulle kjøre rundt til alle 7 minnesteinene i området og legge ned : A K T U E L T : U T E blomster for å være på de stedene hvor våre soldater hadde falt i fredens tjeneste. Denne dagen lykkes alt over all forventning. Vi fikk utføre disse seremoniene i fred og ro uten innblanding av noen slag. Etter at dette var gjennomført var de faktiske hendelser for denne dag avsluttet, men nå skal det sies at SMS meldinger kom inn på mobiltelefonen i ett. Jeg visste ikke at det var satt av så mye sendetid fra Libanon på NRK som det ble. Det var meldinger fra alle om at de hadde sett innslagene på NRK og dette fortsatte faktisk helt til neste dag. Telenor fikk nok sin del av inntekten der. Neste dag kunne jeg gratulere både den ene og andre med innsatsen, og at det som vi gjorde i går ble lagt merke til av veldig mange i Norge. Dette var en fjær i hatten for de fra Ebel es Saqi som hadde gjennomført markeringen av 17. mai på en så fin måte. Jeg var ikke ferdig med alle mine ting enda, det var samtaler med Rektor på skolen hvor min pleiedatter går, og jeg og min gode venn Rabih Assi skulle på den norske ambassaden for å søke om visum så han og hans familie samt min pleiedatter Aleska al Achkar kunne komme på besøk til Norge. De skulle få se både Oslo og Trondheim og bo hos oss her oppe i Mo i Rana. Meningen er at de skal komme i slutten av august og de Ferial og Elias er bystyremedlemmer, Fuad Saade er ordfører (Mayor) i Saqi. skulle være her i tre uker for å få oppleve hva vi i Norge har å by på. Om besøket på ambassaden så skal jeg ikke kommentere noe annet enn at hadde det vært like vanskelig, dyrt og byråkratisk for oss norske å skulle dra til Libanon, så hadde det ikke blitt mange som i det hele tatt hadde reist nedover. Mine tre uker der nede i Libanon gikk mot slutten, jeg har jo også en familie der oppe i nord som ventet på meg, men jeg synes det er like vanskelig hver gang å dra fra mine venner og pleiedatter. Jeg hadde ikke lyst til å reise, men alt må ha en ende og også denne turen. En tur i mai 2008 som ble noe annet enn man forestilte seg når man dro fra Norge den 4. mai for å oppleve Ebel es Saqi med mange, veldig mange norske FN veteraner som skulle ha vært tilstede for å feire jubileum og 17. mai. 4 5

Den offisielle åpningen: Foajeen på Hotell Opera var fylt til randen 23. mai, av fremmøtte UNIFIL- veteraner, stilig antrukket i Forbundsbunad eller militær uniform, som ville overvære den offisielle åpningen av det sentrale UNIFIL arrangementet. Av Kristin Bjerkli Prosjektleder for UNIFIL 30 jubileumet, Dan-Viggo Bergtun ønsket alle hjertlig velkommen på vegne av FNVLF og Forsvarets Veteranadministrasjon. President Odd-Helge Olsen holdt den offisielle åpningstalen, og ønsket spesielt velkommen til Presidenten i World Veterans Federations, Mr. Abdul Hamid Ibrahim, Ebel Es Sakis representant Mr. Louis Said Assi med kone, lederen av De Blåberetter i København Per Ulrich Andersen, Militær Rådgiver i FN-New York Øyvind Dammen (som også var gevær lagfører i 1. kontingent), og til 9 representanter fra en Irsk FN-kontingent som gjestet jubileumet. - Dette jubileumet har jeg gledet meg til lenge, åpnet Olsen, som også uttrykte glede over at Forsvarsledelsen var til stede ved flere av jubileumshelgens høydepunkter. Men selv om programmet er spekket med høydepunkter mente han at programmets åpne poster kanskje var de mest spennende nemlig tiden til å prate sammen, se tilbake, og stifte nye vennskap. Og med disse ord ble : A K T U E L T : H J E M M E : A K T U E L T : H J E M M E UNIFIL 30 jubileumsarrangement i Oslo 23.-25. mai HM Kong Harald åpner Forsvarsmuseets UNIFIL-minneutstilling. jubileumet høytidelig erklært åpnet ved båndklipping. Åpningen av UNIFIL utstillingen HM Kong Harald V var tilstede da Forsvarsmuseet åpnet UNIFIL-minneutstillingen, som er Forsvarets måte å hedre de 21.326 nordmenn som tjenestegjorde i Libanon på i jubileumsåret. Utenfor ble Kongen mottatt av Forsvarsminister Ann-Grethe Strøm- Eriksen, Forsvarssjef Sverre Diesen, Kommandant Akershus Festning Brigader Geir Holmenes og Museumsdirektør Oberst Runar Gjerald foran Forsvarsmuseet. Innenfor dørene hilste Kongen på President Odd-Helge Olsen, Visepresident Jon Birger Berntsen, Generalsekretær Vidar Falck, og representant for Oslo FN/NATO soldaters forening John Monn. - Vi ønsker med utstillingen å gi et realistisk bilde av UNIFIL-operasjonen og synliggjøre for publikum hva tjenesten faktisk innebar. Utstillingen inneholder derfor elementer som kan gi reaksjoner blant noen, blant annet lydopptak fra sambandet til norske soldater under ild, og levende bilder fra tjensten i Libanon, sa Museumsdirektør Runar Gjerald i sin velkomsthilsen. - Utstillingen som åpner i dag er en viktig utstilling, slo General Diesen fast, i sin åpningstale, fremfor et stort publikum av UNIFIL-veteraner med lyseblå skjerf og bereter, og dekorasjoner fra Libanon-tjenesten. Forsvarssjefen gjorde et poeng ut av at lærdommen fra det langvarige oppdraget i Libanon har lagt mye av grunnlaget for utføringen av senere utenlandsoppdrag, bl.a. til krav om realistiske mandat og robuste engasjementsregler. Videre at man nå ser nødvendigheten med miltærfaglig og militærmedisinsk oppfølging av personell som har gjort internasjonal tjeneste. Forsvarssjefen, som er initiativtaker til utstillingen, håper utstillingen vil gi publikum kunnskaper om de operasjoner Forsvaret deltok i gjennom 20 år i Libanon, og dermed styrke den generelle forståelsen for Forsvarets rolle og oppgaver i vårt samfunn. På vei ut etter å ha åpnet utstillingen ved å signere gjesteboken, og fått en omvisning inne på UNIFIL utstillingen, hilste HM Kongen på 11 utvalgte UNIFIL veteraner. En av disse var Jan Heitmann som overrakte HMK en orientering om FN-Soldatenes Minnefonds humanitære arbeid i Libanon. Utstillingen vil være åpen i 6 måneder. Military Tattoo. Ute på Festningsplassen sto Veterankompaniet stramt oppstilt sammen med de andre Tattoo deltakerne; Forsvarets Stabsmusikkorps, Kgl. Norske Marines Musikkorps, HMK Gardes Musikk- og Drillkompani, og korps fra Sverige, Finland, Tyskland, Storbritania, Nederland, Romania og USA, klar for en flott Tattooparade opp Karl Johan til Rådhusplassen, der UNIFIL-veteranene som hadde deltatt på åpningen av UNIFIL-utstillingen også deltok. Senere på kvelden var det gjensyn med disse avdelingene i en fantastisk, spennende og variert Tattoo forestilling i Oslo Spektrum, som kokte over av et begeistret publikum. Medaljeparade. Det var en verdig medaljeparade som fant sted i Flaggstad salen på Hotell Opera 24. mai. Bataljonsjef Vigar Aabrek innledet sin tale ved medaljeparaden med å sette forsamlingen 30 år tilbake, og leste opp sine ord til de soldatene som den gang skulle reise hjem og som fikk utdelt medalje da, og avsluttet med: - Jeg takker dere av. Bær denne med- Artikkelen fortsetter på neste side 6 7

: A K T U E L T : H J E M M E : A K T U E L T : H J E M M E aljen med stolthet. dere kan med rette si; Jeg fikk den ikke gratis! - Nå 30 år senere deler jeg ut renten! Stolte veteraner mottok så sin UNIFILminnemedalje. Båndet i UNIFIL-minnemedaljen er i fargene fra det Libanesiske og det Norske flagget. n i terans s, Mr. amid Cry in the Sky konserten Major i Hæren, Roger Helmers har laget musikk gjennom mange år i utenlandsoperasjoner (Libanon, Makedonia, Kosovo og Irak), og er kjent som mannen som tok tangentene ut i krigen. 24. mai holdt han en privat, eksklusiv konsert dedikert til UNIFIL 30 jubileumet i Flaggstadsalen på Hotell Opera. Budskapet til konsertkonseptet er ; Fred har sin pris og noen må betale. - Mange veteraner strever med tunge tanker etter å ha vært i utenlandsoperasjoner. Jeg har bearbeidet mine ved å lage musikk ut av opplevelsene, innledet Helmers og tok publikum med på en følelsesmessig reise som spente fra opplevelser fra under ild, de offere man møter, de konsekvenser utenlandstjeneste kan medføre (av tapt kjærlighet, lengsel og bekymring for de der hjemme og fysiske eller psykiske skader), til sterkt vennskap, glede over livet og stolthet over hva man har bidratt med. Roger Helmers setter med sine låter ord på det mange veteraner føler, men ikke får uttrykt selv. (Mer om selve konserten i egen artikkel senere i bladet). En tydelig beveget President Odd- Helge Olsen, uttalte etter konserten at denne hadde gått rett hjem, med riktige og viktige temavalg, og ser med stor spenning frem til endelig resultat på CD til høsten. Han tildelte Roger Helmers UNIFIL-minnemedaljen. Festmiddag Etter konserten 24. mai var det festmiddag med underholdning på restaurant Scala på Hotell Opera. Spesielt underholdningsinnslagene med låter fra 70 og 80 tallet, og magedans fra Oslo Ballettinstitutt satte minnene og historiene i gang i forsamlingen. Hovedtaler for kvelden var Bataljonssjef Vigar Aabrek, som fikk stående ovasjon for sin tale som rørte ved mange. Etter flere oppfordringer har vi valgt å gjengi denne i sin helhet i dette nummeret av Sjekkposten. Militær Rådgiver i FN i New York, Øyvind Dammen leste opp tre hilsener i anledning jubileumet: Fra The Secretary-General United Nations, Mr. BAN Ki-moon. FraMilitær rådgiver/sjef FNs Militære rådgivningskontor UNHQ New York, Generalmajor Per Arne Five Fra permanent Mission of Lebanon to the United Nations, Ambassador Dr. Nawaf Salam Øvrige talere under festmiddagen var; GeneralmajorJon B. Liland. President World Veterans Federations, Mr. Abdul Hamid Ibrahim, som bragte med seg hilsner fra 30 millioner veteraner over hele verden. Han fikk BNBBs gullmedalje av President Odd- Helge Olsen. Ebel Es Sakis representant Mr. Louis Said Assi, som fortalte om sitt møte med norske FN-soldater som 10 åring i 1978, og hvordan disse har påvirket livet hans og byen i ettertid. Han overrakte President Olsen Ebel es Sakis nylagede byvåpen samt Libanons UNIFIL-minnemedalje. Kransenedleggelse på Akershus Festning og Kirkeparade Jubileumshelgen ble avsluttet med Parademarsj med HV 3 Musikken opp Karl Johan til Minnelunden på Akershus Festning. Der ble det lagt ned krans, før det var Kirkeparade i Slottskirken. Det var meningen at Kaptein og Feltprest Knut Einar Rugsland, kjent og kjær for mange UNIFIL-veteraner, skulle ha holdt denne høymessen sammen med Garnisonprest Tor Simen Olberg, men slik skulle det ikke gå da Rugsland nylig omkom i en ulykke. I stedet holdt Olberg en verdig høymesse i Rugslands ånd. 8 9

nenes landsforbund som har støttet prosjektet har vært veldig viktig, sier Helmers. Hele livet har han brukt musikk til å uttrykke seg, og så det derfor naturlig å gjøre det samme i utenlandstjeneste, hvor intrykkene er mange, og ofte vanskelige å bearbeide. Prosjektet har så langt fått tittelen "Cry to the Sky". Planen er å gi ut en CD og holde flere konserter, først i Tromsø. «Det er vanskelig å forholde seg til egen musikk, så den gode responsen fra Hæren og FN-veteranenes landsforbund som har støttet prosjektet har vært veldig viktig» UNIFIL-KONSERT: Major i Hæren, Roger Helmers, har laget musikk gjennom mange år i utenlandsoperasjoner, og holdt i helga konsert for Unifil-veteranenes 30-årsjubileum. Vekker minner med rock Mange veteraner strever med tunge tanker etter å ha vært i utenlandstjeneste. Roger Helmers har forsøkt å bearbeide sine ved å lage musikk av opplevelsene. I helgen holdt han konsert for Unifil-veteranene. Av Lars Vingelsgård, Forsvarets mediesenter UNIFIL-KONSERT: Major i Hæren, Roger Helmers, har laget musikk gjennom mange år i utenlandsoperasjoner, og holdt i helga konsert for Unifil-veteranenes 30-årsjubileum. Mannen som tok tangentene ut i krigen, har noen kalt major Roger Helmers. Gjennom til sammen fire år i utenlandsoperasjoner har han opplevd mye. Helmers syntes det var naturlig å ta med seg keyboardet ut i operasjonene. Lang fartstid Jeg har spilt musikk hele livet, og synes det fungerer som en god måte å koble av på. Samtidig får jeg høre at musikken jeg spiller er uttrykk for ting også mange andre i samme situasjon føler, sier majoren. Etter mange år i Forsvaret, og fire år i internasjonale operasjoner, hadde han mye materiale å ta av når han skulle komme opp med en konsert TOPP MIMRING: Heidi Bruvold, leder i Ringerike og omegn FN og Natoveteranforening. for Unifil-veteranene. Låtene ble håndplukket for anledningen, og valgene ble tatt godt i mot av publikum. Responsen i forkant har vært kjempestor. Det er vanskelig å forholde seg til egen musikk, så den gode responsen fra Hæren og FN-vetera- Rocka forestilling Konserten for Unifil-veteranene var et sterkt tilbakeblikk for mange. Med et rock-preget musikkbilde og et stemningsfullt animasjonsshow på storskjerm i bakgrunnen var det mange som ble dratt tilbake i tid, og fikk tilbake mange minner fra tiden som tjenestegjørende i utlandet. Heidi J. Brudal er leder i Ringerike og omegn FN- og Natoveteranforening, og fikk selv et sterkt tilbakeblikk til dagene i Kosovo hvor hun tjenestegjorde i 2002 og 2004. Hun tror et tilbakeblikk på tjenesten kan gjenopprette gamle vennskap. Selv om de fleste som tjenestegjorde i Unifil ikke har sett hverandre på 30 år, skulle man tro at det har gått en dag. Vennskapet dem i mellom har ikke rikket seg det minste, sier Brudal. Konserten var slik sett topp mimring for alle som har vært i utlandet, sier hun. Oppvokst med Unifil Veteranene fra Unifil fikk også et tilbakeblikk fra en som opplevde å ha FN-styrkene på sitt eget hjemsted. Libanesiske Louis Assi var ung gutt i Libanon for 30 år siden, men lærte fort hvordan det var å ha militære styrker i nabolaget. Konserten satte følelsene i sving, sier Assi. Jeg ble rørt, og var glad for at de ikke ville at jeg skulle snakke foran veteranene rett etter konserten, sier Assi, som mimrer tilbake til tiden da tryggheten i hjembyen var representert ved "de fremmede med blondt hår og blå øyne". VOKSTE OPP MED UNIFIL: Libanesiske Luis Assi vokste opp med de norske soldatene i hjembyen. I helgen fikk han igjen snakke med de norske Unifil-veteranene på norsk. 10 11

Vigar Aabrek TALE VED UNIFILs 30 ÅRS JUBILEUM 24. MAI 2008 FN-VETERANENES LANDSFORBUND har satt UNIFIL på dagsorden, og arrangerer jubileum i forbindelse med at det er 30 år siden den fredsbevarende operasjonen startet. Med utgangspunkt i situasjonen som førte til opprettelsen av UNIFIL er det vel egentlig ikke noen grunn til å kalle det et jubileum, men det er viktig med en markering for å synliggjøre 20 års historie om Forsvaret i fredens tjeneste. Historie som er kommet i skyggen av senere begivenheter, men som angår 30 000 norske FNsoldater. FN-soldater som fra sin sivile status mobiliserte i Påsken 1978 og som var på plass i operasjonsområdet i Sør-Libanon 14 dager senere. FN-soldater som husker daglige beskytninger, timer i shelteret, episoder hvor egne våpen måtte tas i bruk, og 21 kamerater som kom hjem i kiste. 8 på grunn av partenes våpenbruk. FN-soldater som også husker gode dager i samvær med den lokale befolkningen som satte pris på deres nærvær. Etter 20 år forlot nordmennene et lokalsamfunn som nærmet seg normalen, en utvikling som sommeren 2006 fikk en brå slutt. Alle mannskapene i UNIFIL hadde gjennomført 1. gangstjenesten i Norge, og de fleste i 1. kontingent hadde en eller flere 21 dagers repetisjonsøvelser med FN-beredskapsstyrken. Det gode ettermæle våre kontingenter til UNIFIL har fått skyldes ikke minst at personellet i vår vernepliktshær har evnen til å tenke selv. Personlig vurdering og initiativ var avgjørende i mange situasjoner. Som veteranene fra tjeneste i utlandet 200 år tidligere hadde brakt med seg til Norge folkeopplysning om poteten, brakte UNIFIL-veteranene med seg hjem folkeopplysning om forholdene i Midtøsten, og var en vesentlig faktor til den hjemlige forståelse av at forholdet mellom Israel og palestinerne ikke var et svart - hvit bilde hvor palestinerne var de slemme og israelerne de snille, men at konflikten var av en langt mer komplisert art. Til Forsvaret hjemme bidro veteranene med erfaring til Mobiliseringshæren, og demokratiseringsprosessen i Forsvaret fikk fremdrift basert på det nære forholdet mellom befal og mannskaper som utviklet seg gjennom feltlivets gjensidige avhengighetsforhold. Hjemme kunne en Stortingsmann få seg til å sammenligne soldatenes innsats i Libanon med trafikkonstabler, og Forsvarsdepartementet skrev i St. meld. nr. 38 (1998-99): "Det norske engasjementet i internasjonale fredsoperasjoner har tradisjonelt demonstrert betydelig utholdenhet over tid, men i mindre grad evnet å reagere raskt og tilpasset i en akutt krisesituasjon." Med en slik historieløshet er det på sin plass å markere den innsatsen UNIFIL-veteranene gjorde gjennom 20 år. Og UNIFIL-veteranene trakk etter hjemkomst den lærdommen at en Fredsbevarende operasjon ikke bare er planlegging, innsetting, gjennomføring og uttrekning, men at den også må omfatte oppfølging av personellet i årene etter dimisjon. FNVLFs tidligere Visepresident og bataljonslege i NOR- BATT, Jannicke Mellin-Olsen, sa i et stort oppslag i Adresseavisa i 1989 bl.a: "FN-tjenesten i Libanon byr på harde psykiske belastninger. Mange av de 20 000 nordmennene som til nå har tjenestegjort i UNIFIL, har fått store problemer etter at de er kommet hjem, mange har endt på psykiatrisk sykehus og enkelte har tatt livet av seg. Uten at vi helt har skjønt det, har vi fått en ny krigsgenerasjon med mange av krigens erfaringer". Denne lærdommen har våre myndigheter først i disse dager begynt å ta den fulle konsekvensen av. Men det er enda langt igjen. UNIFIL-jubileet er en del av FN-Veteranenes Landsforbunds arbeide med å synliggjøre den innsatsen som UNIFIL-veteranene har gjort i Sør-Libanon gjennom 20 år, og hvilke forpliktelser Samfunnet har overfor veteranene. På vegne av veteranene fra UNIFIL vil jeg takke FN- Veteranenes Landsforbund og Forsvaret ved Forsvarets Veteranadministrasjon for det initiativ som gjennom denne tredagers markeringen har synliggjort vårt arbeid for De Forenede Nasjoner fra 1978 til 1998. 12 13

To skadet for livet i Libanon-innsats Veteraner ville dratt ut igjen En endte som hærsjef etter UNIFIL De fikk to dagers trening før de ble sendt til Libanon, til kamp på liv og død. De pådro seg senskader som ikke vil leges. De sier de ville gjort det samme engang til. I dag er det nøyaktig 30 år siden norske soldater ankom Sør-Libanon, for som det het, å "bekrefte uttrekkingen av israelske styrker". Hundrevis av nordmenn ble på kort varsel sendt ut i det såkalte fredsbevarende oppdraget, som en del av FN-avdelingen UNIFIL. Problemet var at det slett ikke var fred i Libanon. Sør-Libanon var et ormebol med israelske styrker, ulike avskygninger av PLO, den kristne geriljagruppen SLA og libanesiske styrker. Få uker etter ankomst ble de norske soldatene, som i mange tilfeller hadde bak seg to og et halvt døgns forberedelser i en norsk militærleir, kastet ut i kamper med palestinere. I trefninger som var vel så intense som de norske soldater var involvert i Afghanistan før jul, ansikt til ansikt med motstanderne, og med mange tap av liv som konsekvens. Var de første. Anders Grindaker (52) var med i den aller første UNIFIL-kontingenten. Tom Torgersen (51) kom litt senere og ble i sammenlagt tre år. De var involvert i kamphandlingene, så krigens elendighet på nært hold. Det skulle mange år senere gi dem en knekk. I dag er Grindaker talsmann for Veteranforbundet SIOPS, Skadede i internasjonale operasjoner. Torgersen har vært sykmeldt i flere perioder, og søker nå uføretrygd. Begge har kroniske plager, og lider av posttraumatisk stressyndrom. I det sammenslåtte Forsvarsbygget på Akershus, delvis hos forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, delvis hos Robert Mood, generalinspektøren for Hæren, trekkes trådene fra UNIFIL til dagens internasjonale operasjoner. Mood (49) husker personlig lagfører Torgersen, fra sin tid som troppsfører i Skjold i indre Troms i 1979. Den gangen het deres felles kompanisjef Sigurd Frisvold, senere forsvarssjef. Torgersen var i Skjold før han dro til Libanon første gang. - Jeg husker deg som en helprofesjonell lagfører. Alt skulle være ordentlig. Den gang var jeg aldri i tvil om at du skulle klare deg. I ettertid har jeg tenkt at du kanskje var typen som kunne få problemer når sikkerhetsnettet blir borte. Når noen står på hundre prosent, som deg, blir de ekstra sårbare når nettet blir borte, sier Mood. - Jeg er utrolig stolt av Libanon-tiden, svarer Torgersen. Ikke én hendelse. Men det er nettopp bortfallet av intensiteten, rutinene, tryggheten, fellesskapet, følelsen av å mestre ekstreme situasjoner, han og Grindaker tror kan forklare problemene de fikk som voksne menn. - Skaden min inntraff ikke i en særskilt trefning. Det høres kanskje flåsete ut, men det er ikke vanskelig å være i strid. Det går av seg selv, man kjenner at det funker. Men et oppdrag som mitt i Libanon er et mentalt slit. Du er på en høy terskel over lang tid. Du får ikke slått av bryteren. Kontrasten til livet hjemme ble voldsom. De færreste forsto hva vi hadde vært med på, sier Grindaker. - Rent medisinsk, om du pådrar deg skader som følge av brå hendelser eller slitasje, velger man en mestringsstrategi. Man står på, jobber hardt, jeg bygget hus, så kræsjer man fullstendig, sier han. Også Robert Mood var involvert i flere trefninger, da han som offiser kom til Libanon i 1989. - Etter 1982 var vi nordmenn plassert innenfor den såkalte sikkerhetssonen. Vår største påkjenning var å bli herset med av ulike grupper, innenfor sonen, og at vi konstant var underlegne militært, når det ble konfrontasjoner, sier han. Brev fra Mood. I 1999 fikk Anne-Grete Strøm- Erichsen brev fra Robert Mood. Hennes sønn var da KFOR-soldat i Kosovo, i Telemark bataljon. Mood Det er nøyaktig 30 år siden norske UNIFIL-soldater landet i Libanon. Robert Mood (t.v.), tidligere UNIFIL-soldat, er nå øverste sjef i Hæren. Livet til Anders Grindaker og Tom Torgersen ble totalt endret etter tiden i Libanon. var bataljonens sjef. - Nettopp kontakten med pårørende er én av tingene som endret seg etter Libanon. I Kosovo hadde vi også et helt annet mandat fra FN til å bruke makt, og våpen til å utøve den. Vi var også en samtrent avdeling. I dag forberedes soldatene våre i tre måneder på utenlandsoppdrag, som en avslutning på førstegangstjenesten. De lever sammen, øver sammen, lærer hverandre å kjenne, sier Mood. Anders Grindaker var på Golsfjellet med venner da innkallingen til Libanon kom i 1978. Han hadde underskrevet på en mobiliseringskontrakt, men regnet risikoen for å bli sendt utenlands som liten. Rett til Libanon. - Vi ble mobilisert over radio. Jeg meldte meg ved det lokale lensmannskontoret. Her fikk jeg en reiserekvisisjon. Det var å komme seg til Trandum leir så fort som mulig. Her var vi to og et halvt døgn før vi ble sendt til Libanon. Gjennomsnittsalderen var 27 år, det var mannskapsmangel og Forsvaret tok med seg nesten alle som dukket opp. Men alle på ett aller annet tidspunkt fått minst tre måneder med grunnleggende opplæring i soldatferdigheter. Militært fungerte vi bra i Libanon, sier Grindaker. - Ville dere reist ut igjen? spør Mood. - Ja. Det paradoksale er at man vil ut igjen. Jeg kunne følt bitterhet, men gjør det ikke. Min far deltok i Tysklandsbrigadens første kontingent. Jeg var med UNIFILs første. Min sønn Morten kunne vært med det første til Darfur, hvis ikke oppdraget ble kansellert. I dag er han ved Garnisonen i Sør-Varanger, sier Grindaker. Til Aftenposten sa Tom Torgersen for et par uker siden at han våkner og tenker; Hvordan i svarte skal jeg komme meg gjennom dagen? Likevel sier han nå: - Jeg ville aldri vært Libanon foruten. FAKTA: UNIFIL Opprettet 19. mars 1978 etter Israels invasjon i Libanon. FN-soldatene skulle bekrefte uttrekking av israelske styrker og gjenopprette fred og sikkerhet. De første norske soldatene ankom Sør-Libanon 26. mars. 28. november 1998 ble styrken i Libanon nedlagt. 21 nordmenn døde. 30 000 norske kvinner og menn tjenestegjorde. 14 15

Spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner (C-34) 2008 Spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner (C-34) er i skrivende stund i ferd med å avsluttet sitt arbeid med årets rapport til Generalsekretæren. Det var satt av 4 uker til behandling, men grunnet noen utestående elementer, ble arbeidet forlenget gjennom enkeltmøter og det antas at det oppnås enighet om rapporten i starten på juni måned. Medlemmene av C-34, i alt 134 medlemsland av FN, har siden 10 mars jobbet med å utarbeide årets rapport om FNs fredsbevarende operasjoner og alle dets sider. Rapporten er medlemslandenes korrektiv til Generalsekretærens utførelse av oppgaven han er pålagt i forbindelse med gjennomføring av FNs fredsbevarende operasjoner. Komitéarbeidet var lagt opp i tre faser, 1) første uke med generaldebatt med innlegg fra medlemslandene og orienteringer fra sekretariatet, 2) en uke med interne konsultasjoner og innspill til rapporten, 3) to uker med forhandlinger om tekst i rapporten. Klokken 00:30 natt til lørdag 5 april gjensto det to saker som komiteen ikke klarte å bli enige om, dette var tekst som omhandlet Generalsekretærens rapport om Sektor Sikkerhets Reform (SSR) og en tekst om beskyttelse av sivile i fredsbevarende operasjoner. I skrivende stund ser det ut til at komiteen kan enes om en felles tekst om meget kort tid. Fra rapportens over 200 paragrafer er det noen nye trender som er av interesse for utviklingen av FNs fredsbevarende operasjoner. Kontoret til militærrådgiveren i avdelingen for fredsbevarende operasjoner (OMA/DPKO) har fremmet et forslag om omstrukturering og en fortsatt 16 utvidelse av stillingsrammen. Dagens stillingsramme er på ca 80 personer og OMA ønsker en omorganisering til en mer kjent militær G struktur og en økning på 90 stillinger. Dette for å møte de nye utfordringer som det økte antall operasjoner og disses mer kompliserte oppdrag medfører. Av nye elementer i organisasjonen er å få en strategisk analysekapasitet i New York på plass for bedre å kunne støtte operasjonene med slik informasjon. OMA fikk i prinsippet komiteens støtte til omorganiseringen med noen begrensninger. Hvordan dette kan implementeres, er nå opp til finanskomiteen i FN, om medlemslandene vil stille midler til rådighet. Behovet er til stede i FN hovedkvarteret i New York og det er å merke seg at tilsvarende kapasitet er på plass på det taktiske nivå gjennom innføringen av joint mission analyses cell (JMAC). DPKO har over de siste år utviklet en doktrine for fredsbevarende operasjoner. Det var forventet en vanskelig debatt rundt denne i årets komité, da den inneholder nye prinsipper for fredsbevarende operasjoner. Etter en lengre og intens debatt ble doktrinen akseptert som et internt DPKO dokument. Doktrinen kan leses på FNs hjemmeside og er et nytting verktøy for det nye konseptet med integrerte operasjoner. Det store troppebidragslandene (TCC) gjennom NAM fremmet forslag om at de store TCCene må være bedre representert i stillinger i DPKO og DFS og avspeile deltakelsen i FN operasjonene. En forståelig argumentasjon, men det viktigste er at de som kommer inn i sekretariatet er best faglig kvalifisert. Kvinnerepresentasjon er fortsatt et viktig agendepunkt som har støtte i komiteen. Av andre områder som er behandlet i den kommende rapporten kan nevnes: Prinsipper, definisjoner og implementering av mandater Sikkerhet Oppførsel og disiplin Styrking av den operasjonelle kapasiteten FNs politikapasitet Hurtig deployering Integrert planlegging Lederskap Avvæpning, demobilisering og reintegrering av tidligere soldater (DDR) Legale spørsmål Gender og fredsbevaring Barn og fredsbevaring HIV/AIDs og fredsbevaring FNs samarbeid med troppebidragsytende nasjoner Styrking av afrikansk fredsbevaringskapasitet Samarbeid med regionale organisasjoner Trening og utdanning Personell Økonomiske spørsmål Rapporten vil bli lagt ut på FNs Internettsider når den er godkjent og Sjekkposten vil komme tilbake med link til rapporten når den er lagt ut. FAKTA : C-34 består av 134 medlemsland og 20 observatører Grupperinger i komiteen: Gruppen av alliansefrie nasjoner (NAM) 117 medlemsland fra Asia, Mellom Amerika og Afrika. EU CANZ (Canada-Australia-New Zealand) Rio gruppen med medlemsland fra Sør Amerika DPKOs doktrine for fredsoperasjoner: http://pbpu.unlb.org/pbps/library/ Capstone_Doctrine_ENG.pdf Virkeligheten ble ikke som ventet for de norske soldatene i Sør-Libanon. Men de tilpasset seg raskt situasjonen i den kanskje vanskeligste FN-operasjon siden Kongo, tidlig på 1960-tallet. De fant seg imidlertid til rette i en krevende situasjon i en fremmed kultur i et område med store motsetninger, i en konflikt tilsynelatende uten løsning. Ja, jeg bestiller antall til kr. 298,- + porto av boka: i kamp for fred, UNIFIL i Libanon Norge i UNIFIL 1978 1998 av Wegger Strømmen og Dag Leraand, 500 sider illustrert, 2. opplag, ISBN: 8291149208 Navn:... Postadresse:..... Bestillingen sendes: FN-Veteranenes Landsforbund PB. 1635 Vika, 0119 Oslo. Faks: 23 09 37 77

Oversikt kommende lokale UNIFIL 30 jubileumsmarkeringer: Follo og Indre Østfold Dato ikke fastsatt ennå. Ta kontakt med lokalforeningen. Hadeland FN/NATO Veteranforening 31. mai 2008 Utsatt. Ta kontakt med lokalforeningen. Sunnmøre FN og NATO veteranforening Utsatt. Ta kontakt med lokalforeningen. Hamar og omegn FN/NATO-Veteranforening 20. Juni 2008 Midt finnmark FN NATO veteranforening 14.15. juni 2008 FN Veteraner Nordmøre Regional markering 6. juni Bodø og Omegn FN-veteranforening 24. oktober 2008 Kongsberg og omegn FN/NATO Veteranforening 24. oktober 2008 Oslo FN og NATO soldaters forening Tentativt 24. oktober 2008 Hedmark FN-Veteranforening Dato ikke fastsatt ennå. Ta kontakt med lokalforeningen Romsdal FN/NATO-Veteranforening Søre sunnmøre FNVF FNV Nordmøre Gudbrandsdalen FN/NATO VF 4. og 5. oktober 2008 Harstad og Omegn FN-Veteranforening Dato ikke fastsatt ennå. Ta kontakt med lokalforeningen Kvalsund FN-NATO Veteranlag Dato ikke fastsatt ennå. Ta kontakt med lokalforeningen. FN-veterangruppe Havøysund Dato ikke fastsatt ennå. Ta kontakt med lokalforeningen Aust-Agder FNVF Dato ikke fastsatt ennå. Ta kontakt med lokalforeningen. Mandal og Lister Region FN/NATO VF Dato ikke fastsatt ennå. Ta kontakt med lokalforeningen Ringerike og Omegn FN/NATOveteranforening 30. august 2008 Kristiansand og Omegn FN/NATO Veteranforening 6. september 2008 Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner. Tildelingen av medaljen for alt personell som har deltatt i internasjonale operasjoner fra 1947 og frem til 1. juni 2001 og ikke er i tjeneste administreres av FNVLF og Tysklandsbrigadens veteranforening. Tildeling til personell som allerede har avsluttet sin tjeneste skal være avsluttet innen 31 desember 2008. Ved utgangen av mai 2008 har FNVLF delt ut over 12000 medaljer. Personell fra omtrent samtlige utenlandsoperasjoner som Norge har deltatt i etter krigen har blitt tildelt medaljen gjennom forbundet.unifil er blitt viet særlig oppmerksomhet, de fleste som har tjenestegjort i HQ (MP inklusive), Norbat, Normaintcoy, Normedcoy, Norair og FMR har mottatt tilbud om medaljen opp til flere ganger. Av vel 21000 som har tjenestegjort i UNIFIL har omtrent halvparten mottatt medaljen i dag. Selv om det ikke eksisterer tilsvarende personelloversikter for FN-operasjoner før UNIFIL, har mange gjennom våre lokalavdelinger eller ved direkte kontakt blitt tildelt den anerkjennelse de rettmessig tilkommer fra Forsvaret. Vårt håp er at vi skal nå ut til de som har tjenestegjort i de forskjellige operasjoner i tidligere Jugoslavia og ikke mottatt medaljen før årsskifte. Selv om Tysklandsbrigadens veteranforening har delt ut minst like mange medaljer som FNVLF, gjenstår fortsatt mange dersom vi skal nå de mer enn 100 000 som har gjort sin tjeneste i en FN/NATO operasjon for Norge. Nils Kallar S I D E N S I S T : «Det går mot sommer, og forhåpentligvis mange fine dager med sol, varme og gode venner...» Etter en heltisk vår, som kulminerte med et meget vellykket landsmøte og den nasjonale markeringen av 30-årsjubileet for UNIFIL, er det nå tid for å legge grunnlaget for det vi skal gjøre til høsten og de kommende årene. Vi er riktignok ikke ferdige med UNI- FIL-jubileet ennå, noe dette nummeret bærer preg av. Det gjenstår også en rekke store og små arrangementer rundt om i landet. UNIFIL-jubileet har også vært en anledning til å sette fokus på de som ikke har hatt det så lett etter tjenesten, og en mulighet til å gjøre noe med det. Etter at de to rapportene om veteranenes rettigheter ble lagt fram i fjor sommer, har mye skjedd. Det pågår for tiden en rekke arbeider i ulike departementer, som kan bringe oss et langt skritt på veg mot å nå flere av de målene Landsmøtet i Stavanger vedtok for vårt arbeide med veteranrettigheter. Noe av dette vil trolig komme i forbindelse med en fullstendig revisjon av hele lovverket rundt yrkesskadeforsikring et meget komplisert felt som angår de fleste arbeidstakergrupper. Dette arbeidet vil derfor ta noe tid. Forsvarsdepartementet arbeider imidlertid med en revisjon av forsvarspersonelloven, og det arbeidet går mye raskere. I denne forbindelse prioriterer vi å få innført: Lovfestet objektivt arbeidsgiveransvar for alle skader som oppstår under deltagelse i, eller som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner Likestilling av fysiske og psykiske skader Lovfestet rett til helsemessig oppfølging fra arbeidsgivers side i minst fem år etter avsluttet tjeneste i Forsvaret Lovfestet rett til veiledning i minst ett år etter at en skade som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon er konstatert Økonomiske løsninger som sikrer at alle som har fått redusert arbeidsevne som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon får en anstendig livsinntekt med pensjonsopptjening. Vi kan ikke vente å få fullt gjennomslag for alt i denne omgang, men vi skal i hvert fall argumentere sterkt for å få gjennomført så mye som mulig. Det har vi som veteraner krav på! Lovarbeide er en omstendelig prosess, der mange skal ha sitt å si, før Regjeringen legger sitt forslag frem for Stortinget. En viktig del av prosessen er at lovutkastet skal på høring hos dem det angår. Når vi får forslaget om endringer i forsvarspersonelloven til høring, noe som kan skje allerede i sommer, vil det bli sendt ut til lokalforeningene, slik at de får komme med sine synspunkter. Vi vil få begrenset tid til å gi våre merknader, så de som vil være med å påvirke arbeidet, må sørge for å overholde tidsfristen som blir satt. Da gjenstår det bare å ønske alle våre medlemmer, med familier og venner, en riktig god sommer det fortjener vi! 18 19

VED KAPTEIN OG FELTPREST KNUT EINAR RUGSLANDS BORTGANG Feltprest i NORBATT I, kaptein Knut Einar Rugsland, omkom ved en tragisk ulykke onsdag 14 mai, 68 år gammel.. For alle oss som tjenestegjorde i NORBATT I var kaptein Knut Einar Rugsland en ruvende skikkelse. Ikke som kaptein, men som Feltpresten. Han stod som feltprest i FN-beredskapsstyrken som Norge skulle kunne stille til disposisjon for FN på anmodning, og da anmodningen kom, mobiliserte han sammen med bataljonen i Påsken 1978. Etter bataljonens ankomst til Sør- Libanon kort tid etter var han alle steder der bataljonen hadde virksomhet, men helst ved de fremre avdelingene, og det var kraft og engasjement i alle hans handlinger, fra gudstjenester til personlige samtaler og velferdsarbeid. Både befal og mannskaper i NORBATT I hadde et forhold til Rugsland. Et forhold som ikke nødvendigvis for alle var basert på egen religiøs oppfatning, men som var basert på dyp respekt for mennesket Rugsland og det han personlig stod for. Knut Einar Rugsland var Feltpresten med store bokstaver. Han samlet, han trøstet og han bidrog til å løse personlige problemer. Han engasjerte seg ikke bare for NORBATTs personell, men var også opptatt av den Knut Einar Rugsland død Tidligere sogneprest og feltprest i Norbatt 1/UNIFIL i Libanon i 1978, Knut Einar Rugsland (68), døde i en trafikkulykke på nye E18/Riksvei 402 i Lillesand onsdag 14. mai. Bn-adjutant, kaptein Steinar Nygaard fra Trondheim og undertegnede delte telt og utbombet bolig i Ebel es Saqi i seks måneder sammen med feltpresten. Vi kom ned dit i første og annet fremparti i regntiden i mars 1978, og opplevde et Syd-Libanon som var omfattet av stor uro, og en tjeneste sivile befolkningens kår, det være seg kristne eller muslimer. Hans virke i bataljonen fant også veien til pressen, og i Dagbladet for 10 april 1978 kan vi bl. a. lese: "Det skjedde akkurat mens feltpresten, Knut Einar Rugsland, for første gang holdt gudstjeneste for mannskapene. Feltpresten holdt preken over Lukas 12.kapittel, 35-40 vers som begynner med "Vær beredt når herren kommer". Plutselig smalt det, og presten stanset øyeblikkelig gudstjenesten, falt på kne, og bad fadervår med mannskapene". Akkurat i disse dager er det tredve år siden VG 18. mai skrev: "Den utrettelige feltpresten Einar Rugsland holdt i går gudstjeneste for soldatene på åtte forskjellige steder i Sør-Libanon. Han minnet om vårt eget lands frihet, og uttrykte håp om at FN-styrkenes tilstedeværelse i Sør- Libanon også kunne gi folkene i denne del av verden muligheter til å leve i fredelig sameksistens". I årene etter dimisjon fra NORBATT I har Rugsland vært aktiv i FN-veteranmiljøet, og han har ved flere samlinger gjennom årene deltatt både som veteran og forkynner. som var svært vanskelig i denne første tiden. Knut Einar Rugsland gjorde etter Libanon tjeneste som prest i Trondheim i mange år, og soldatene fra Norbatt 1 fortsatte å bruke den populære feltpresten også til kirkelige tjenester i mange år etter avsluttet FNtjeneste. Han var "vår" prest. Rugsland gjorde også tjeneste som feltprest i Jugoslavia i 1992 for den norske og svenske kontingenten. Selv fikk jeg være med feltpresten ut på en rekke møter og gudstjenester hos den norske styrken i et meget urolig Syd- I 1992 drog kaptein Rugsland igjen ut i aktiv tjeneste. Denne gangen også i en første kontingent; som feltprest ved UNPROFOR I Ved UNIFILs 30-års jubileum skulle Knut Einar Rugsland i egenskap av feltprest ved NORBATT I tale under kirkeparaden i Slottskirken på Akershus. Vi var mange som hadde gledet oss til å treffe han igjen og å høre hans ord, som vi visste ville bli gitt med salvelse. Slik gikk det ikke. Men om stemmen er forstummet vil minnet om feltprest Knut Einar Rugsland alltid leve videre blant veteranene fra NORBATT I. Vigar Aabrek Oberst I/sjef NORBATT I Feltprest Knut Einar Rugsland holder andakt iført hjelm og splintsikker vest. Foto hentet fra Per Ø. Jevnes bok "Farlig Fred" Libanon, og den frittalende feltpresten, med sterke meninger om en rekke forhold, ble umåtelig populær blant soldatene. Han var også instruktør i militære fag for blivende feltprester. Rugsland fikk sin teologisk embetseksamen fra Menighetsfakultetet, og var etter det kallskapellan i Eidskog. I 2002 gikk han av med pensjon og flyttet tilbake til hjemstedet Birkenes i Aust-Agder. Trondheim, mai 2008. lt/presseoffiser Norbatt 1. Per Jevne, Museum for Fredsbevarende Operasjoner Fortellingen om den skarpe delen av Norges fredsarbeid På begynnelsen av 1990-tallet skapte lokaliseringen av Norges flymuseum stor debatt. Museet ble lokalisert til Bodø, og etter iherdig arbeide fra Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet bevilget Stortinget midler til oppføring av et 9000 kvm stort anlegg for de 30 gjenværende flyene på Gardermoen. Tirsdag 20. mai kl. 1200 la Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet frem et forslag til et nytt og annerledes museum på Gardermoen. Museet skal fortelle historien til dem som deltok fra Norge og til dem som bor og bodde der våre FN-soldater opererte. Innkludert Tysklandsbrigaden har over 110 000 kvinner og menn deltatt. Store befolkningsgrupper har hatt våre soldater i sitt nærmiljø i til dels lang tid. Museet skal også være et informasjons- og formidlingssenter for å gi kunnskap og skape forståelse for de muligheter og begrensninger FNs fredsbevarende styrker møter. Det undervisningsopplegget som Stiftelsen har utviklet for grunnskolen i samarbeid med Ullensaker kommune, kan danne grunnlaget for en bredt anlagt formidling mot skoleungdom. Sist, men ikke minst, museet skal være et møtested for veteraner og for pårørende til dagens soldater i fredens tjeneste. Det skal være et senter for dem som gjøre den farlige jobben for Norge som fredsnasjon, de som har falne og for de fysisk og psykisk sårede og deres pårørende. Museet skal bygges opp med et C-130 Herkules transportfly som sentralt element. Disse flyene var selve arbeidshesten i operasjonene. De transporterte mannskap og materiell ut fra Gardermoen til Midt-Østen, Jugoslavia og andre urolige områder. Ikke bare fløy de militære oppdrag for FN, men de fløy utallige oppdrag for humanitære organisasjoner over store deler av verden; - ved sultkatastrofer, flom, tørke, jordskjelv og andre nødssituasjoner. I flere 10-år ble FN-styrkene satt opp i Sør-Gardermoen leir og sendt ut med C-130 Herkules fra Gardermoen flystasjon. Dette gjør Gardermoen kulturpark til det naturlige stedet for et slikt museum og informasjonssenter. En lokalisering ved Forsvarets Flysamling Gardermoen gjør det også mulig å utnytte det eksistende anlegget teknisk og bygningsmessig. Neste skritt i realiseringen av et Museum for Fredsbevarende Operasjoner vil være et prosjekt for arkitektonisk utforming og prosjektering for endelig beslutning og bygging. 20 21