Bachelorgrad i kristendom, ledelse og menighetsutvikling

Bachelorgrad i kristendom, ledelse og menighetsutvikling 2014 1

Innhold Om studiet... 3 Jobbmuligheter og videre utdanning... 3 Mål og læringsutbytte for studiet... 4 Kunnskap... 4 Ferdigheter... 4 Generell kompetanse... 4 Studiets varighet, oppbygging og omfang... 5 Studiemodell og studieorganisering... 5 Studieprogresjon... 5 Første studieår... 7 Andre studieår... 7 Tredje studieår... 7 Kvalitetssikring av studieprogram... 8 Internasjonalisering... 8 Studieformer... 8 Vurderingsformer... 8 Emnebeskrivelser... 10 K/RLE Årsstudium... 10 RKG-111 Bibelen og kristendommens historie... 10 RKG-109 Religionsvitenskap, jødedom og islam... 14 RKG-107 Etikk og livssyn, kristen tro og trostradisjoner... 17 RKG-106 Kontekst og identitet... 20 Andre års emner... 24 KLM-213 Trosformidling i praksis... 24 BTEOL-270 Examen Philosophicum (10 ECTS)... 33 KLM-210 Bibelteologi og hermeneutikk (10 ECTS poeng)... 35 BTEOL-275 Examen Facultatum for teologer (10 ECTS)... 38 KLM-211 Administrasjon og ledelse... 40 BTEOL-220 Nytestamentlig gresk (20 ECTS)... 43 BTEOL-221 Eksegese av evangelietekster (10 ECTS)... 47 Tredjeårs emner... 52 2

Studieretning: Ledelse og menighetsutvikling... 52 BTEOL-226 Lederskap i kirkelig og tverrkulturell kontekst (20 ECTS)... 52 KLM-212 Menighetsutvikling (10 ECTS)... 60 Studieretning: Trosopplæring... 63 KLM-214 Barn og unge i trosopplæringen... 63 KLM- 215 Levende tro- kristen tro i praksis... 69 Felles for alle studieretningene... 74 RKG-200 Bacheloroppgave med metodekurs... 74 OM STUDIET Bachelorgraden i kristendomskunnskap, ledelse og menighetsutvikling gir grundig kristendomskunnskap, innsikt i kirkelig ledelse og ferdigheter til å utvikle menigheter gjennom målrettet arbeid. Det kirkelige og religiøse landskapet i Norge, Europa og i resten av verden er i rask endring. Kirken har et stadig voksende behov for variert kompetanse for å kunne gjøre et godt og målrettet arbeid i kirke og samfunn. Dermed oppstår det flere ulike utdanningsbehov. Dette studiet vil være med på å gi deg kompetanse til å møte dagens og morgendagens utfordringer i vårt kirkelige landskap. Studiet kombinerer teoretiske og teologiske fag med sentrale praktisk-teologiske disipliner som formidling, undervisning og sjelesorg. Menighetsutvikling og ledelse er også sentrale tema i graden. Første studieår består av K/RLE årsstudium og gir en grunnleggende innføring i kristendommen og andre religioner. I det andre og tredje studieåret legges det stor vekt på en praktisk og yrkesrelevant tilnærming til fagene. Det vil bli undervist i emner som vil gi deg en nødvendig breddekompetanse i graden. I tillegg skal du velge å fordype deg i én av følgende studieretninger: 1. Trosopplæring med vekt på Den norske kirkes trosopplæringsreform og trosopplæringsplan Gud gir vi deler. 2. Ledelse og menighetsutvikling med innføring i ulike verktøy for menighetsutvikling og menighetsledelse og hvordan disse kan anvendes i en lokal menighet. 3. Det nye testamente med gresk. JOBBMULIGHETER OG VIDERE UTDANNING Bachelorgraden i kristendom, ledelse og menighetsutvikling kvalifiserer for arbeid i kirke og kristne organisasjoner. Studenten vil etter fullført bachelorgrad kunne søke stilling som 3

menighetspedagog, trosopplærer, barne- og ungdomsleder og andre type stillinger knyttet til menighetsledelse og menighetsadministrasjon. Graden gir grunnlag for opptak til Master i globale studier ved Misjonshøgskolen. Supplert med noen tilleggsfag, vil den også gi grunnlag for opptak til Master i teologi. Av aktuelle masterstudier ved andre høgskoler/universitet, kan nevnes kateket og diakon. Misjonshøgskolen har flere samarbeidsavtaler med universitet og høgskoler i andre land, og vi er behjelpelige med tilrettelegging dersom studenten ønsker å ta breddefag eller fordypningsemner ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. MÅL OG LÆRINGSUTBYTTE FOR STUDIET En student som har fullført bachelorprogrammet i kristendom, ledelse og menighetsutvikling, skal ha følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten skal: ha bred kunnskap om sentrale tema innenfor kristendom, trosopplæring, ledelse og menighetsutvikling ha bred kunnskap om ulike teorier, problemstillinger og metoder innen de enkelte valgretningene Ferdigheter Studenten skal kunne: forstå nytteverdien av fagfeltet kristendomskunnskap, ledelse og menighetsutvikling legge til rette for faglig samarbeid i et tverrfaglig arbeidsfellesskap kommunisere godt med mennesker med ulik kulturell og religiøs bakgrunn anvende fagkunnskapen innen kirke- og organisasjonsliv, i undervisning, opplæring, i ledelses- og menighetsutvikling. Generell kompetanse Studentene skal ha generell kompetanse i: faglige, pedagogiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til studiets innhold varierte arbeidsformer som omfatter både teamarbeid og individuell problemløsning aktuelle opplærings- og ledelsesspørsmål knyttet til norsk kirke- og organisasjonsliv aktuelle tverrfaglige og tverrkulturelle utfordringer i det norske kirkelandskapet 4

STUDIETS VARIGHET, OPPBYGGING OG OMFANG Studiet har en varighet på tre år som fulltidsstudium, dvs. 180 studiepoeng. For å oppfylle kravene til en bachelorgrad må alle studenter ta examen philosophicum (10 studiepoeng) og examen facultatum (10 studiepoeng). STUDIEMODELL OG STUDIEORGANISERING Dybdefagene utgjør fordypningen i graden og vil være relatert til den studieretningen studenten velger. Dybdefagene i de tre ulike studieretningene er merket med lilla farge i studiemodellen som er skissert under. Bacheloroppgave (20 stp) inngår som en del av fordypningen. Obligatorisk metodekurs må være gjennomført og bestått før bacheloroppgaven skrives. Tilsammen utgjør dybdefagene 110 stp. Breddefagene gir studenten en utvidet kompetanse i tillegg til dybdefagene. Breddefagene de samme for alle studieretningene. De er merket med blå farge i studiemodellen og tilsvarer 40 stp. Dybdefag, breddefag og examen philosophicum/ examen facultatum er obligatoriske emner i graden. Innpassing av tilsvarende emner fra andre institusjoner vil være mulig, og vil bli vurdert for hvert enkelt tilfelle. Alle studieretningene inneholder et valgemne på 10 studiepoeng (rød farge). Her kan det velges fritt fra emner som tilbys ved Misjonshøgskolen, eller du kan innpasse emner tatt ved andre høgskoler og universiteter, nasjonalt eller internasjonalt. STUDIEPROGRESJON Gradens oppbygging og progresjon vises i modellen under Studieretning Trosopplæring År 3 Høstsemesteret KLM-214: Barn og unge i trosopplæringen 15 stp Valgemne 10 stp KLM-215 Levende tro kristen tro i praksis 15 stp inkl 5 stp menighetspraksis Vårsemesteret RKG-200: Bacheloroppgave med metodekurs 20 stp År 2 KLM-213: Trosformidling i praksis i praksis 20 stp, inkl 5 stp veiledet menighetspraksis Bteol-270: Exphil 10 stp KLM-210: Bibelteologi med hermeneutikk 10 stp Bteol-275: Exfac 10 stp KLM-211: Administrasjon og ledelse 10 stp 5

År 1 RKG-111: Bibelen og kristendommens historie 15 stp RKG-109: Religionsvitenskap, jødedom og Islam 15 stp RKG-107: Etikk og livssyn, kristen tro og tradisjoner 15 stp RKG-106: Kontekst og identitet 15 stp Studieretning Ledelse og menighetsutvikling År 3 Høstsemesteret BTEOL-226 Lederskap i kirkelig og tverrkulturell kontekst 20 stp KLM-212: Menighetsutvikling 10 stp Vårsemesteret Valgemne 10 stp RKG-200: Bacheloroppgave med metodekurs 20 stp År 2 KLM-213: Trosformidling i praksis i praksis 20 stp, inkl 5 stp veiledet menighetspraksis Bteol-270: Exphil 10 stp KLM-210: Bibelteologi med hermeneutikk 10 stp Bteol- 275: Exfac 10 stp KLM-211: Administrasjon og ledelse 10 stp År 1 RKG-111: Bibelen og kristendommens historie 15 stp RKG-109: Religionsvitenskap, jødedom og Islam 15 stp RKG-107: Etikk og livssyn, kristen tro og tradisjoner 15 stp RKG-106: Kontekst og identitet 15 stp Studieretning Det nye testamente med gresk År 3 Høstsemesteret Valgemne 10 stp RKG-200: Bacheloroppgave med metodekurs 20 stp KLM-210: Bibelteologi med hermeneutikk 10 stp Vårsemesteret Bteol-275: KLM-211: Exfac 10 Administrasjon stp og ledelse 10 stp 6

År 2 KLM-213: Trosformidling i praksis i praksis 20 stp, inkl 5 stp veiledet menighetspraksis Bteol-270: Exphil 10 stp Bteol-220: Gresk 20 stp Bteol-221: NT eksegese 10 stp År 1 RKG-111: Bibelen og kristendommens historie 15 stp RKG-109: Religionsvitenskap, jødedom og Islam15 stp RKG-107: Etikk og livssyn, kristen tro og tradisjoner 15 stp RKG-106: Kontekst og identitet 15 stp Første studieår Basis i studiet er angitt som Misjonshøgskolens årsstudium i K/RLE (60 stp) der emnet kontekst og identitet inngår. Det betyr ikke at en utelukkende kan bruke MHS sitt eget årstudium; det vil også være mulig å bygge på tilsvarende årstudier fra andre institusjoner. Studenter som har 60 stp trosopplæring fra MHS/MF vil få innpasset 30 stp i første året og 30 stp som studieretningsemner i tredje året. Andre studieår Det andre året består av breddefaene Trosformidling i praksis med veiledet menighetspraksis ( 20 stp), Administrasjon og ledelse(10 stp), Bibelteologi og hermeneutikk (10 stp) og Examen Philosophicum /Examen Facultatum (10+10 stp). NB! Studenter som velger studieretning Det nye testamentet med gresk vil få studieretningsfagene Det nye Testamentet (10 stp) og Gresk (20 stp) lagt til vårsemesteret i det andre året (se modelltegning). Emnet samkjøres med Bachelor i teologi. Studenter som vurderer videre teologistudier, bør velge denne studieretningen. Tredje studieår Studenter som ønsker studieretning trosopplæring eller ledelse og menighetsutvikling, gjør dette valget i det tredje studieåret. Studieretning trosopplæring velger emnene Barn og unge i trosopplæringen (15 stp) og Levende tro- Kristen tro i praksis (15 stp). Det siste emnet inkluderer sju uker veiledet menighetspraksis med særlig fokus på planlegging og gjennomføring av breddetiltak i trosopplæringen. 7

Studieretning Ledelse og menighetsutvikling velger emnene Lederskap i kirkelig og tverrkulturell kontekst (20 stp) og Menighetsutvikling (10 stp). Ulike modeller og verktøy for menighetsutvikling vil bli presentert. I tillegg kommer bacheloroppgave med metodekurs (20 stp) og et fritt valgemne (10 stp) for begge studieretningene. Har du valgt studieretning Det nye testamentet med gresk, skal du i høstsemesteret i det tredje året skrive bacheloroppgave (20 stp) og ta et valgemne (10 stp). I vårsemesteret følger du undervisningen i Bibelteologi og hermeneutikk (10), Administrasjon og ledelse (10 stp) og Examen Facultatum (10 stp). KVALITETSSIKRING AV STUDIEPROGRAM Kvalitetssikringssystemet på Misjonshøgskolen er verktøyet for å systematisere og analysere opplysninger og tilbakemeldinger fra deltakerne i utdanningen. Systemet skal på en forutsigbar og strukturert måte gi Misjonshøgskolen informasjon i arbeidet med å utvikle både studieprogram og det totale læringsmiljøet. Studiets enkelte emner blir regelmessig evaluert i henhold til en rullering som går over tre år. INTERNASJONALISERING Misjonshøgskolen oppfordrer alle studenter til å ta et studieopphold i utlandet. Misjonshøgskolen har flere samarbeidsavtaler med universitet og høgskoler i andre land, og vi er behjelpelige med tilrettelegging dersom du ønsker å ta breddefag eller valgemner ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. STUDIEFORMER Studieformene er forelesninger og seminarer, kollokvier og ulike former for gruppearbeid, oppgaveskriving, selvstudium, praksis og ekskursjon. Det vil bli lagt vekt på studentenes egenaktivitet og oppøving av evnen til selvstendig, kreativt og kritisk arbeid. VURDERINGSFORMER Aktuelle vurderingsformer er skriftlig skoleeksamen, essay, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, oppgave/mapper, presentasjoner etc. Vurderingsform er angitt i emnebeskrivelsen for hvert enkelt emne. Emnene vil bli evaluert med bokstavkarakter (A-F) dersom ikke annet er angitt i emnebeskrivelsen. Skalaen består av 6 trinn, med 5 trinn for bestått: Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig 8

B Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig C D E God Brukbar Tilstrekkelig Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Tilfredsstiller minimumskravene, men heller Ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt For øvrig informasjon, se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Misjonshøgskolen: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Misjonshøgskolen 9

EMNEBESKRIVELSER K/RLE ÅRSSTUDIUM RKG-111 Bibelen og kristendommens historie Engelsk: The Bible and the History of Christianity Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: 48 Vurdering: Høst Emnekode: RKG-111 Godkjent: UU Sak 11/14. Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Magnar Kartveit; Jostein Ådna og Odd Magne Bakke Introduksjon Bibelen er den viktigste kilden til det gammeltestamentlige Israels tro og historie, til Jesu person og virke, og til den kristne kirkes tilblivelse og tro. Bibelen har vært viktig ikke bare for enkeltpersoner og kirker, men for samfunn og kulturer. Studiet vektlegger at en holdbar lesning og forståelse av Bibelen innebærer at teksten leses ut fra sin opprinnelige historiske kontekst og med en bibelvitenskapelig og teologisk tilnærming. Studiet gir en oversikt over Bibelen som helhet og en får arbeide med utvalgte tekster og tilegne seg hovedinnholdet i dem. Samlet gir emnet studentene grunnleggende kunnskaper om Bibelen som historisk, hellig og aktuell bok og skriftsamling i kristendommen (10stp). Kristendommen utgjør en dyp og bred strøm i norsk og europeisk kultur og historie, men har også satt dypt spor globalt. Kunnskaper i kristendommens historie er viktig for å forstå kristendommens samfunnsskapende og kulturformende betydning i vår tid. Studiet av kristendommens historie legger hovedvekten på kristendommens betydning for kultur og samfunn i historisk perspektiv. Her handler det om de lange linjer og utvalgte hovedtrekk ved kristendommens historie i globalt og nasjonalt perspektiv (5stp). Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: Bibelen som historisk og hellig skriftsamling Hovedtrekkene ved sentrale skrifter, fortellinger og personer i Det gamle og det nye testamente 10

Hovedtrekk i allmenn kristendomshistorie gjennom 2000 år og i norsk kristendomshistorie gjennom 1000 år. Kontinuitet og forandring i troslære, fromhetsmønstre og kirkens funksjon som samfunnsaktør Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: Gjøre rede for hovedtanker i sentrale bøker i Bibelen og tolke utvalgte bibeltekster Forklare hovedtrekkene ved de historiske og religiøse forholdene i Israel/Palestina i bibelsk tid Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente Gjøre rede for viktige kristendomshistoriske begivenheter i oldkirken, i reformasjonsårhundret og nytiden, og for kristendommens stilling i dag Beskrive kristendommens samfunnsskapende og kulturformende betydning Forkunnskapskrav Ingen Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Ingen Vurdering Vurderingsform Karakter/vekting Varighet/omfang Tillatte hj.midler Teksttolkning/temaoppgave A-F 45% 2000 ord +/- 10% Alle Skriftlig eksamen A-F 55% 5 timer Ingen Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. 11

Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Lese oversiktspensum Forelesninger over sentrale temaer i Bibelen og i Kristendommens historie Lese utvalgte bibeltekster Arbeide med sentrale spørsmål og temaer i grupper/seminarer Bruk av digitale hjelpemidler står sentralt i alle arbeidsformene Litteratur Lesepensum fra Bibelen: 1 Mos 1-35; 2 Mos 1-24; 5 Mos 4-7; 12-13; 16; 27-30; Jes 1-12; 40-55; Am 3-9; Sal 1-13; 19-24; 36-51 (100 s.). Matt 1-28; Joh 1-21; Apg 1-21; Gal 1-4; 1 Kor 1-16; 1 Tess 1-5. (83 s.). Noen utvalgte bibeltekster som skal fortolkes med henblikk på hovedbudskapet i tekstene: 1 Mos 1-3; 12,1-9; 22,1-19; 2 Mos 3,1-15; 20,1-17; Jes 6; 9,1-7; 40,1-11; 52,13-53,12; Am 5; Sal 8; 22. Matt 3,13-17; 5,1-32; 6,7-15; 9,1-8; 16,13-23; 21;1-17; 26,17-29; 28,1-20. Bøker: Litteratur til Det gamle testamente: Hvalvik, Reidar og Terje Stordalen. Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Oslo: Det Norske Bibelselskap, 1999: 19-31, 73-92, 107-120, 138-161 (68 s.). Til studiet av tekstavsnittene som studeres med henblikk på hovedbudskap benyttes kommentar(er) i et omfang av ca. 150 s. Anbefalt er: Kartveit, Magnar. red. Det gamle testamentet. Analyse av tekstar i utval. 3. utgåva. Oslo: Det Norske Samlaget, 2007. Litteratur til Det nye testamente: Sum: 218 Hvalvik, Reidar og Terje Stordalen. Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Oslo: Det Norske Bibelselskap, 1999, s. 32-50, 176-200, 211-215, 232-245, 248-262, 264-281, 292-299, 304-309, 324-326 (108 s.). 12

Hjort, Birgitte Graakjær. Det Nye Testamentes omverden. Om politiske, religiøse og filosofiske forhold på Det Nye Testamentes tid. Århus: Aarhus Universitetsforlag, 2003, s. 82-109, 223-236, 243-305, 312-316 (97 s.). Kvalbein, Hans. "Matteusevangeliets teologi" i: Fortolkning til Matteusevangeliet. Oslo: Luther Forlag, 1998 (= 2 bind [Bibelverket], Oslo: Nye Luther Forlag og Lunde Forlag, 1989/90, 1992/93); Bind 1, s. 40-59 (20 s.). Finnes også som nettutgave, se: http://tinyurl.com/br38ytg Til studiet av tekstavsnittene som studeres med henblikk på hovedbudskap benyttes kommentar(er) i et omfang av ca. 100 s. Anbefalt er: Kvalbein, Hans. Fortolkning til Matteusevangeliet. Oslo: Luther Forlag, 1998 (= 2 bind [Bibelverket], Oslo: Nye Luther Forlag og Lunde Forlag, Bind 1. 1989/90, Bind 2. 1992/93). Til studiet av Kristendommens historie: Astås, Reidar. Kirke i vekst og virke. Allmenn og norsk kirkehistorie. 4. utgave. Oslo: Gyldendal, 2002. (360 s.) Brunvoll, Arve. Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde Forlag, 2004. (140 s.) Kompendium: Holt, Else Kragelund og Kirsten Nielsen. Bibelkundskab. Introduktion til Det Gamle Testamente. Århus: Aarhus Universitetsforlag, 1997 (eller senere): 32-67 (35 s.). Seland, Torrey. Paulus i Polis. Paulus' sosiale verden som forståelsesbakgrunn for hans liv og forkynnelse. Trondheim: Tapir Akademisk, 2004, s. 29-53, 221-235 (37 s.) Totalt ca. 1115s. 13

RKG-109 Religionsvitenskap, jødedom og islam Nynorsk: Religionsvitskap, jødedom og islam Engelsk: Science of Religion, Judaism and Islam Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: 48 Emnekode: RKG-109 Godkjent: UU Sak 11/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Jan Opsal Introduksjon Religioner spiller viktige roller i mange samfunn i dagens verden, og religionsvitenskapen gir nøkler til å studere og forstå disse rollene. Faget religionsvitenskap er i seg selv tverrfaglig og inkluderer ulike tilnærminger til religion, vekten legges i dette emnet på kulturvitenskapelig tilnærming ettersom religion betraktes som et kulturfenomen. Jødedommen og islam er historisk beslektet med hverandre og disse religionene har satt sitt preg på samfunn og kultur i fortid og nåtid. Islam er mest vektlagt på grunn av denne religionens aktualitet og relevans i samfunn og skole. Emnets første del (ca 5 sp) skal gi en innføring i religionsvitenskapelig teori og metode, med tyngdepunkt i kulturvitenskapelige tilnærminger til fenomenet religion. Religionsvitenskapelige teorier og begreper aktualiseres med eksempler fra alle verdensreligionene, selv om eksempler fra jødedom og islam vil få en særlig plass i emnet. Emnets andre del gir en innføring i jødedommen (ca 2,5 sp) og islam (ca 7,5 sp), med størst vekt på islam. Både religionenes historie og deres nåtidige, globale utforming blir belyst. Det legges vekt på religionenes ulike dimensjoner med tanke på å utvikle et nyansert religionsbegrep. Emnet gir også studentene redskaper til å forstå ulike syn og praksiser i religionene, blant annet hvordan hellige tekster oppfattes, brukes og fortolkes, samt den religiøse kunstens plass og funksjon Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: Religionsvitenskapelig faghistorie, sentrale religionsvitenskapelige begrep og arbeidsmetoder. Sentrale trekk ved jødedommens og islams historie, retninger, lære og praksis. Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: 14

Anvende nøkkelbegreper og teoretiske perspektiver fra religionsvitenskap i drøfting av spørsmål knyttet til religion og samfunn. Bruke kunnskap om jødedom og islam til å drøfte utviklingen av disse religionene og deres roller i moderne samfunn. Drøfte hvordan jødiske og islamske hellige tekster og kunst forstås og fortolkes i sine respektive tradisjoner. Forkunnskapskrav Ingen Studiepoengsreduksjon (Emner som har gått de senere år som overlapper med emnet): REL 130 gir 5 poengs reduksjon og REL 150 gir 5 poengs reduksjon. Arbeidskrav Ingen Vurdering Vurderingsform Karakter/vekting Varighet/omfang Tillatte hj.midler Flervalg- kortsvarprøve A-F/45 % 1 time Alle Hjemmeeksamen A-F/55 % 3 dager Alle Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger Drøfte spørsmål i grupper/seminarer Studere tekster og bilder og samtale om disse i grupper og plenum Bruk av digitale hjelpemidler står sentralt i alle arbeidsformene Litteratur Bøker: 15

Gilhus, Ingvild Sælid og Mikaelsson, Lisbeth: Nytt blikk på religion: studiet av religion i dag. Oslo:Pax, 2012. (178s) Groth, Bente: Jødedommen. Oslo:Pax, 2011. (247s) Opsal, Jan: Islam: Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget, 2005. 2 utg. (397s). Tilgjengelig også som e-bok: http://www.nb.no/nbsok/nb/61b53bcae7dd0b18afad6cd5d0260d8f.nbdigital?lang=no Kompendium: Utfylles senere fra UiS. 16

RKG-107 Etikk og livssyn, kristen tro og trostradisjoner Nynorsk: Etikk og livssyn, kristen tro og trustradisjonar Engelsk: Ethics and views of life, Christian Beliefs and Faithtraditions Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Vår Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: 48 Emnekode: RKG-107 Godkjent: UU Sak 11/14. Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg og Torstein Jørgensen Introduksjon Emnet skal gi innsikt i prinsipiell og konkret etikk. Dette inkluderer etiske modeller og drøftinger av etiske spørsmål. Emnet skal gi innsikt i sekulære livssyn i dag. Emnet gir også innsikt i kristen tro og trostradisjoner i møte med ulike religiøse og livssynsmessige alternativer i vår tid. Studiet gir en innføring i etiske begreper og begrepsforståelse i historisk og samtidsperspektiv. Studentene utfordres til å bruke dette i drøfting av etiske dilemma og aktuelle problemområder (5sp). Emnet gir videre oversikt over utvalgte sekulære livssynstradisjoner i nyere tid. Her legges hovedvekten på livssynshumanisme og dens stilling i Norge og i verden i dag (2,5sp). Hva angår kristendommen som aktuell og samtidig religion, legges vekten på kristendommens stilling og egenart i møte med ulike religiøse og livssynsmessige alternativ i vår tid. Til dette hører en innføring i kristen troslære og etikk (5sp), og en oversikt over utvalgte trostradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen (2,5sp). Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: Etiske begreper, teorier og argumentasjonsmodeller Sammenhenger mellom etikk, livssyn og filosofi Hovedtrekk ved sekulære livssynstradisjoner med vekt på livssynshumanismen Sentrale punkter og sammenhenger i den kristne tro slik den kommer til uttrykk i de felleskristne trosbekjennelsene Den norske kirke og andre kristne trostradisjoner og bevegelser Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: 17

Identifisere og drøfte etiske utfordringer med vekt på aktuelle verdier og spørsmål i samtiden Drøfte sentrale trekk ved ulike sekulære livssyn Gjøre rede for sentrale ledd i den kristne tro i møte med aktuelle alternative religioner og livssyn Analysere og beskrive noen estetiske uttrykk i kristendommen Forkunnskapskrav Ingen Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Ingen Vurdering Vurderingsform Karakter/vekting Varighet/omfang Tillatte hj.midler Innleveringsoppgave A-F 45% 2000 ord +/- 10% Alle Muntlig eksamen A-F 55% Inntil 20 minutter Ingen Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Lese oversiktspensum Forelesninger Drøfte sentrale spørsmål og temaer i grupper/seminarer Bruk av digitale verktøy står sentralt i alle arbeidsformene Litteratur Bøker: Etikk: 18

Christoffersen, Svein Aage.. Handling og dømmekraft. Etikk og menneskesyn i lys av kristen kulturarv. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2012. (230 s). Jollien, Alexandre and Kolstad, Hans. 2010. Lovet være svakheten. Bergen: Efrem forlag, 2010. (130 s). Livssyn: Aadnanes, Per Magne. Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, 2002. Kristendom: Kringlebotn Sødal, Helje (red.). Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2002 (utvalgte kapitler). Skottene, Ragnar. Kristne symboler. Oslo: Verbum Forlag, 2002, ss. 12-59; 68-83; 90-115; 136-145; 168-178. Brunvoll, Arve. Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde Forlag, 2004 (140 s.). Fartein Valen-Sendstad. "Ikke for å herske". Innføring i den kristne tro. Kristiansand: Høyskoleforlaget 2005. Eller: Redse, Arne. Mennesket i Guds verden, 3. utgave. Oslo: Lunde Forlag, 2011. Kompendium: Mæland, Bård. "Disneyland eller Tsjernobyl? Etiske perspektiver på globaliseringen", Tidsskrift for Teologi og Kirke 1 (2010), 4-17 (13 s). Nordhaug, Odd. "Etikk og globalisering". I Retorikk, etikk og næringsliv. red. Nordhaug, Odd og Kristiansen, Hans-Ivar. Oslo: Forlag1, 2009, s. 353-70 (17 s). 19

RKG-106 Kontekst og identitet Engelsk: Context and Identity Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Vår Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: 48 Emnekode: RKG-106 Godkjent: UU Sak 12/14. Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Marianne Skjortnes Introduksjon Emnet er en tverrfaglig innføring i dagens kulturelle Norge som kontekst for kirkelig og teologisk virksomhet. Det tar utgangspunkt i en kirkehistorisk og samtidshistorisk analyse av denne konteksten, men bruker perspektiver fra kulturkunnskap, misjonsteologi og praktisk teologi for å hjelpe studentene til å håndtere og relatere seg til et komplekst og pluralistisk samfunn. Emnet gir kunnskap om den historiske bakgrunnen til kristendommens samtidige plass og posisjon i samfunnet, om det flerkulturelle og flerreligiøse Norge i historisk- og samtidsperspektiv, og bidrar til forståelse av religions- og kulturmøter på ulike arenaer i det norske samfunn. Temaer som kulturelt mangfold, identitet, individualisme, det moderne/postmoderne, samfunn er sentrale undervisningsområder. Hvilke forestillinger har vi om likhet og mangfold og hva vil det si å være kvinne og mann i et moderne samfunn? Spørsmål om det finnes et felles identitetsgrunnlag som gjør Norge til et samfunn og hva som limer dette samfunnet sammen, er sentrale innfallsvinkler for å forstå dagens virkelighet og kontekst. Emnet skal gi innsikt i faglig og generell debatt om forståelsen av kirkens betydning i en norsk samtidskontekst. Emnet gir også kunnskap om teologiske problemstillinger som reiser seg i kristendommens møte med ulike kulturelle og religiøse kontekster. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: historisk bakgrunn for religionens plass og rolle i det moderne Norge dagens norske samfunn som kontekst for kirkens eksistens og virksomhet identitetsprosesser og identitetsgrunnlag i vårt pluralistiske samfunn, spesielt med tanke på prestens identitet og forholdet mellom kirkens trosgrunnlag og prestens rolle som (vei)leder utfordringer knyttet til sameksistens i et flerkulturelt samfunn 20

teologiske problemstillinger knyttet til kristen tro og praksis i ulike kulturelle og religiøse kontekster Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: reflektere kritisk og konstruktivt over konkrete utfordringer for kristen tro og praksis i en samtidskontekst delta i faglig og generell debatt om forståelsen av kirkens samfunnsmessige betydning i en norsk samtidskontekst Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Anbefalt: Gjennomført høstsemesteret i K/RLE-emnene Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Obligatorisk essay på 2000 ord (+/- 10%) som vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Vurdering Hjemmeeksamen Vurderingsform Varighet 3 dagers hjemmeeksamen Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Faglærer i kulturkunnskap er hovedansvarlig for undervisningen i emnet, men deler av det vil undervises av faglærere i kirkehistorie, misjonsteologi og praktisk teologi. I emnet inngår en obligatorisk KOL-uke hvor studentene skal diskutere tverrfaglige problemstillinger knyttet til kontekst og identitet, og presentere sine bidrag for de andre studentene. 21

Litteratur Bøker: Berkaak, Odd Are og Ivar Frønes. Tegn, tekst og samfunn. Oslo: Abstrakt forlag, 2009. (162s.) Elstad, Hallgeir, Nyere norsk kristendomshistorie. Bergen: Fagbokforlaget, 2005. (100 s.) Eriksen, Thomas Hylland. Samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, 2010, s. 11-108. (97 s.) Leirvik, Oddbjørn. Religionspluralisme: Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax Forlag, 2007. (114 s) Modéus, Fredrik. Längta efter liv: Församlingsväxt i Svenska kyrkan. Stockholm: Verbum, 2009, s. 141-226. (85 s.) Repstad, Pål (red.). Norsk bruksteologi i endring: Tendenser gjennom det 20. Århundre. Trondheim: Tapir, 2010, s. 9-55, 115-187, 213-242. (144 s.) Kompendium: Alfsvåg, Knut. Åpen folkekirke ideal eller motsetning? Kirke og kultur, nr. 3 (2006): 321-326. (5 s.) Akerø, Hans Arne. "Prest - en veileder inn i hellighetssonen? En presentasjon av, og kommentar til, Manfred Josuttis nye pastoralteologi". I Kirken, lekfolket og presteskapet: kirkeliv og kirkereformer i Den norske kirke ved tusenårsskiftet : festskrift til Frank Grimstads 50-årsdag 25. oktober 1999, red. Marit Halvorsen Hougsnæs, 119-133. Oslo: Kirkens arbeidsgiverorganisasjon, 1999. (14 s) Baasland, Ernst: Kristendom på norsk. Oslo: Luther Forlag, 1995, s.101-113. (13 s.) Berentsen, J.-M., T. Engelsviken og K. Jørgensen. Missiologi i dag. Oslo: Universitetsforlaget, 2004 (2. utg.). s. 220-261. (41 s.) Botvar, Pål Ketil. Endringer i nordmenns religiøse liv, i Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering, red. Botvar, Pål Ketil og Ulla Schmidt, 11-24. Oslo: Universitetsforlaget, 2010. (13 s) Christoffersen, Svein Aage. Beretningen om den imøtekommende Gud eller hva betyr en åpen folkekirke? Kirke og kultur nr. 3 (2006): 315-320. (5 s.) Engebrigtsen, Ada Ingrid og Øyvind Fuglerud. Kultur og generasjon. Oslo: Universitetsforlaget, 2009, s. 11-35. (24 s.) Eriksen, Thomas Hylland. Hva er sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget, 2006, s. 135-150. (15 s.) Grevbo, Tor Johan S. Pastoralt lederskap en teologisk og kirkelig nødvendighet: Noen pastoralteologiske perspektiver. I Prest og ledelse, red. Morten Huse, 63-80. Oslo: Verbum, 2000. (17 s.) Heggstad, Harald. En åpen kirke, Kirke og kultur, nr.3 (2006): 327-332. (5.s) 22

Henriksen, Jan-Olav. Makt og avmakt blant ledere i Den norske kirke I Religiøse ledere: Makt og avmakt, 200-215. Oslo: Universitetsforlaget, 2012. (15 s) Kjeldstadli, Knut. Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering. Oslo: Pax Forlag AS, 2008, s. 131-158. (27 s.) Lerheim, Birgitte. ungkyrkjepraksis.no: Nokre føresetninger for å tenke, tale og gjere opa folkekyrkje sett frå ein ungdomsteologisk ståstad. I Kirke og kultur, nr.3 (2006): 339-346. (7 s) Mortensen, Viggo. Det moderne Areopagos. Henimod et multidimensionalt missionsbegrep. I Misjon og kultur: Festskrift til Jan-Martin Berentsen, red. Thor Strandenæs, 55-73. Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, 2006. (19 s.) Mæland, Bård. Hva skal presten lignes med? Om muligheter og grenser for pastoralteologisk imaginasjon. Halvårsskrift for Praktisk Teologi, nr. 27 (2010) 1: 51-61. (10 s.) Mæland, Bård. Når imperiet rakner og kirkene marginaliseres : kirkelig reimaginasjon i imaginasjonsalderen. Halvårsskrift for Praktisk Teologi, nr. 27 ( 2010) 2: 23-34. (11 s.) Næss, Hans Erik. Små nøkler, store dører. Invitasjon til sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget, 2010, s. 88-116. (28 s.) Olsen, Jørn Henrik. Religionsteologiens tre blodtyper: A, B og C. I Religionsteologi, red. H. Nielsen, 27-42. Fredriksberg: Unitas, 2004. (16 s.) Schmidt, Ulla. Norge: et religiøst pluralistisk samfunn? i Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering, red. Pål Ketil Botvar og Ulla Schmidt, 25-43. Oslo: Universitetsforlaget, 2010. (18 s.) Skjevesland, Olav. Invitasjon til praktisk teologi: En faginnføring. Oslo: Luther Forlag, 1999, s. 79-91. (12 s.) Stålsett, Sturla. Hvor finner teologien sted? Norsk tidsskrift for misjon nr. 49 (1995) 2: 83-100. (17.s) Woodhead, Linda. Christianity : A very short introduction. Oxford: Oxford University Press 2004, s. 89-108. (19 s.) Til sammen 1053 sider. Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. 23

ANDRE ÅRS EMNER KLM-213 Trosformidling i praksis Engelsk: Theology in Practice Studiepoeng: 20 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 54 Emnekode: KLM-213 Godkjent: UU-Sak 13/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Hans Austnaberg Introduksjon Trosformidling i praksis er et obligatorisk emne i bachelorgraden Kristendom, ledelse og menighetsutvikling. Emnet gir grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen sentrale praktisk-teologiske disipliner. Det er et overordnet mål for emnet at kunnskapen og ferdighetene innen praktisk teologi skal være relevante i forbindelse med arbeid med trosopplæring, praktisk ledelse og menighetsutvikling i en lokal sammenheng. Emnet består av følgende delemner: A. Homiletikk (4 ECTS) B. Kateketikk (2 ECTS) C. Liturgikk (4 ECTS) D. Sjelesorg (3 ECTS) E. Diakoni (2 ECTS) F. Menighetspraksis (5 ECTS) DELEMNE A: HOMILETIKK (4 studiepoeng) Delemnet behandler formidlingen av det kristne budskap gjennom ulike former for forkynnelse. Det gis innføring i homiletikk og metode i forberedelse av kort preken. Det gir videre kunnskap om problemstillinger i forkynnelse for barn og ungdom. Studentene leverer i løpet av emnet inn et forkynnelse-/formidlingsopplegg som studenten holder i menighetssammenheng, med et tilhørende refleksjonsnotat (800-1000 ord) skrevet etter gjennomføringen. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne A skal studenten: ha kunnskap om metode i prekenforberedelse og beskrivelse kjenne til sentrale problemstillinger i forkynnelse for barn og ungdom. 24

Ferdigheter: Etter fullført delemne A skal studenten: ha ferdighet i å anvende eksegetisk arbeid i forkynnelse; ha ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken, tilpasset ulike målgrupper. DELEMNE B: KATEKETIKK (2 studiepoeng) Dette emnet omhandler formidlingen av det kristne budskap gjennom ulike former for formidling. Det gir innføring i kateketikk og kunnskap om dåpsfasen og konfirmasjonsfasen i Den norske kirke. Øvelser i tilknytning til konfirmasjonsfasen inngår i emnet. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne B skal studenten: ha kunnskap om planlegging og tilrettelegging av kirkelig undervisning ha grunnleggende kunnskap om religiøs utvikling hos mennesket ha kunnskap om betydningen av dåpsfasen og særlig dåpssamtalen i Den norske kirke ha grundig kunnskap om hvem konfirmanten er og trosopplæringens plan i konfirmasjonstiden.. Ferdigheter: Etter fullført delemne B skal studenten kunne planlegge og gjennomføre en samling for konfirmanter vite om og kunne gjøre bruk av ulike instanser som kan støtte opp om og tilrettelegge for mennesker med ulike behov, særlig innen trosopplæring kunne gjøre bruk av ulike måter å gjennomføre dåpssamtale og dåpsfase på knyttet opp mot Den norske kirkes plan for trosopplæring DELEMNE C: LITURGIKK (4 studiepoeng) Delemnet gir innføring i prinsipiell liturgikk og gudstjenestens teologiske forutsetninger i en luthersk kirke. Det gir videre en innføring i kirkeårets og kontekstens betydning for kristen gudstjenestefeiring. Særskilt oppmerksomhet vies Den norske kirkes gudstjenestereform og ordning for hovedgudstjenesten. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne C skal studenten: kjenne til den kristne gudstjenestes utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke ha kunnskap om de teologiske forutsetninger og generelle retningslinjer for Den norske kirkes gudstjenestereform, være fortrolig med Ordning for hovedgudstjeneste 25

i Den norske kirke og dens Alminnelige bestemmelser (2011), samt forutsetningene for å utvikle en lokal grunnordning for hovedgudstjenesten Ferdigheter: Etter fullført delemne C skal studenten: kunne være med å planlegge og gjennomføre en gudstjeneste, i samarbeid med prest og øvrige ansatte og frivillige i menigheten kunne identifisere vesentlige kjennetegn ved kristen gudstjenestefeiring, inklusive kirkeårets betydning, og kunne begrunne disse kunne reflektere over sammenhenger, muligheter og utfordringer i møte mellom barne- og ungdomsarbeid, gudstjenesteliv og trosopplæring DELEMNE D: SJELESORG (3 studiepoeng) Dette emnet gir en grunnleggende innføring i den kristne sjelesorgs egenart og historie. Det blir fokusert på sjelesorgens bibelske og teologiske forankring og på dens praksis. Temaer som vil bli tatt opp er, møte med menneskers livs- og troshistorie, sjelesorg i møte med barn og ungdom, samt møte med og veiledning av mennesker i sorg, sykdom og lidelse. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne D skal studenten: kjenne til sjelesorgens teologiske begrunnelse; ha kunnskap om sjelesorg i møte med barn og ungdom; ha kunnskap om sjelesørgeriske utfordringer i møte med sykdom, lidelse og død. Ferdigheter: Etter fullført delemne D skal studenten kunne: samtale med og veilede mennesker i åndelige spørsmål og i sårbare livssituasjoner, samt ha evne til å reflektere rundt teologiske utfordringer i møte med ulike typer livskriser ha evne til å reflektere over egne forutsetninger for sjelesørgerisk arbeid DELEMNE E: DIAKONI (2 studiepoeng) Delemnet gir en grunnleggende innføring i kirkens diakonale arbeid slik det kommer til uttrykk gjennom menighetsdiakoni, institusjonsdiakoni og internasjonal diakoni. Det legges vekt på diakoniens betydning i en misjonal kirke. Ungdomsdiakoni og kirkens møte med mennesker med utviklingshemming drøftes i emnet. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne E skal studenten: ha kjennskap til hovedtrekk i den Den norske kirkes plan for diakoni ha kunnskap om hva diakoni er i samspillet mellom det bibelske materiale og utfordringer i den sosiale verden Ferdigheter: Etter fullført delemne E skal studenten: 26

kunne identifisere og vurdere diakonale utfordringer i samtiden kunne anvende sin faglige kunnskap innenfor områder som ungdomsdiakoni og arbeid blant mennesker med utviklingshemming DELEMNE F: MENIGHETSPRAKSIS (5 studiepoeng) Dette emnet tilrettelegger muligheter for erfaring og refleksjon i tilknytning til praksis i en lokal menighet. Erfaringsbasert læring skal bidra til å utvikle personlig og faglig identitet med tanke på kirkelig tjeneste i lys av kirkens vesen og vekst. Deltakelse i menighetspraksis innebærer en samarbeidsrelasjon til en stedlig veileder som har ansvar for opplegget i praksisperioden. Tyngdepunktet i veiledningen ligger i brytningen mellom person, yrkesutøvelse og teologi. Utplassering kan skje individuelt eller i gruppe. Praksisperioden strekker seg langsgående over ett semester, og studenten skal delta i menighetsarbeid i gjennomsnitt 6-7 timer i uken. Praksis kan ha observerende karakter i starten, men går så over til deltakende praksis. Det utpekes en praksisveileder i menighet/ organisasjon som følger studenten gjennom praksis. Praksisoppgavene vil kunne variere fra student til student og må avklares med praksisleder ved MHS. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne F skal studenten: ha kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i menigheten Ferdigheter: Etter fullført delemne F skal studenten: kunne planlegge og medvirke i ulike former for gudstjenester kunne formidle kristen tro til ulike aldersgrupper i ulike sammenhenger ha evne til å reflektere rundt sin egen framferd i ulike menighetssammenhenger og knyttet til samtaler/møter med mennesker ha evne til å reflektere rundt de ulike lederfunksjonene i kirken Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse (for personer over 25 år) Studiepoengsreduksjon Det gis studiepoengsreduksjon ved emner som delvis overlapper dette emnet. Arbeidskrav For å få avsluttende vurdering må den enkelte student: delta i minst 80 % av undervisningen delta i evaluering av studietilbudene fullføre et arbeidskrav hvor studentene deles inn i grupper på 3-5 personer som hver får ansvar for å planlegge og presentere et bidrag knyttet til ferdighetsmålene i 27

delemne C Liturgikk (som utarbeides i samarbeid med faglærer). Presentasjonen varer ca. 20 minutter. Vurdering Mappeoppgaver levere inn følgende skriftlige bidrag til mappeevaluering: et forkynnelse/formidlingsopplegg som studenten holder i menighetssammenheng, med et tilhørende refleksjonsnotat (800-1000 ord) skrevet etter gjennomføringen. et undervisningsopplegg for konfirmanter (600-800 ord) med faglig innledning (400-600 ord) en oppgave i sjelesorg på 1700-2000 ord over oppgitt emne. evalueringsrapport utarbeidet i fellesskap av student og praksisveileder. individuelt refleksjonsnotat fra praksisperioden, 600 1000 ord Vurderingsform Muntlig eksamen/mappeevaluering samlet for hele emnet. Vurderes til bestått/ikke bestått. Varighet 30-40 min Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Emnet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Oppgaveskriving står sentralt i emnet for å bidra til læring. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, didaktiske refleksjoner, selvstudium og menighetspraksis. Litteratur Delemne A: Homiletikk Bøker Jakobsen, Rolv Nøtvik og Øierud, Gunnfrid Ljones. Prekenbeskrivelser. Forstå formidle forbedre forkynne. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2009, 15-110. (95 s.) Nordhaug, Halvor. så mitt hus kan bli fullt. En bok om prekenen. Oslo: Luther Forlag, 2000: 51-78, 107-168. (88 s.) 28

Kompendium Austnaberg, Hans. Om betydningsfull forkynnelse og endringserfaringer. I Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom, red. H. Austnaberg og B. Mæland, 73-95 (22 s.). Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2009. (Finnes også elektronisk: http://idtjeneste.nb.no/urn:nbn:no-bibsys_brage_9284) Ellingsen, Egil Elling. Hva inviterer vi unge mennesker til å være med på? I Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom, red. H. Austnaberg og B. Mæland, 157-168. (11 s.). Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2009. Fee, Gordon D. New Testament Exegesis. A Handbook for Students and Pastors.Third ed. Louisville/London: Westminster John Knox Press, 2002, s.133-154 (21 s.) Leganger-Krogstad, Heid. Forkynnelse i møte med en ny tid. I Himmel over livet: forkynnelse for barn i en ny tid, red. Halle, R. og G. Hegerstrøm, 19-32. (13s.). Oslo: IKO-forlaget, 2000. Schøien, Kristin Solli. Forkynneren som rollemodell. I Himmel over livet: forkynnelse for barn i en ny tid, red. R. Halle og G. Hegerstrøm, 76-85. (9 s.). Oslo: IKO-forlaget, 2000. Stott, John. Between Two Worlds. The Challenge of Preaching Today. Grand Rapids/Cambridge: W.B. Eerdmans Publishing Company, 1982, s.15-49 (32 s.) Til sammen 275 s. Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. Delemne B: Kateketikk Kompendium Afdal, Geir. Hva er læring? I Religion som bevegelse. Læring, kunnskap og mediering, Oslo: Universitetsforlaget 2013, s. 36-56 (20 s.) Dale, Aasmund. Læring i kirken. En praktisk kirkedidaktikk. Oslo: IKO-forlaget, 1994, s. 64-76 (12 s.) Dybdahl, Gunn Heidi. Kirken i dialog med hjemmet. En vurdering av hjemmets rolle og betydning i planer for dåpsopplæring i Den norske kirke. I Himmelgaven. Kirkens møte med mennesker ved dåp, red. R.S. Andersen og H.A. Akerø, 97-112. (16 s.). Oslo: Den norske kirkes presteforening, nr 47 i Presteforeningens studiebibliotek, 2002. Ekeland, Turid: «Gi oss de ekte greiene - om innhold, trospraksis og kjernepraksis.» I Konfimantleirboka, red. M.S. Eriksen, 50-59 (10s.). Oslo: IKO-forlaget 2012. 29

Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag: Religion, tro og livstolkning. Om religiøs utvikling hos barn og unge. I Barne- og ungdomspsykologi, red. O. Evenshaug og D. Hallen, 352-373 (21 s.). Oslo: Gyldendal forlag, 2000. Gud gir vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke. Kirkerådet, Den norske kirke, 2010, 3-39 (36 s.) (Finnes også elektronisk: http://www.kirken.no/?event=dolink&famid=11495) Rypdal, Marit. Kort innføring i didaktikk. Oslo 1999. (8 s.) Skaaheim, Helge: «Hvem er den nye generasjonen konfirmanter?» I Konfimantleirboka, red. M.S. Eriksen, 42-49 (8s.). Oslo: IKO-forlaget 2012. Torgauten, Tor Ivar (red): «Kunsten å møte hverandre.» I I samme fellesskap, red. T. I. Torgauten, 32-45 (13s.). Oslo: IKO-forlaget 2009. Til sammen 144 s. Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. Delemne C: Liturgikk Bok Holter, Stig Wernøe. Kom, tilbe med fryd: Innføring i liturgikk og hymnologi. Oslo: Solum Forlag, 2008, s.11-97, 112-152, 195-209, 210-241, 243-258. (188 s.) Kompendium Gudstjeneste for Den norske kirke. Oslo: Eide Forlag, 2011, Kap 6. (20 s.) Sammen for Guds ansikt- Planlegging av det lokale gudstjenesteliv. Oslo: Eide Forlag, 2011 (utvalgte sider- ca 30 s.) Sellevold, Knut Gunnar. La oss spille og leke for Herren: sangen og musikken i gudstjenesten. Oslo: Verbum/Kirkerådet, 1993, s. 24-27, 32-42, kan hentes fra www.nb.no (15 sider) Strandenæs, Thor. Gudstjeneste og misjon. I Missiologi i dag, red. Jan-Martin Berentsen, Tormod Engelsviken og Knud Jørgensen, 198-219. Oslo: Universitetsforlaget, (2. utgave) 2004. (22 s.). Strandenæs, Thor. Barn og gudstjeneste. Gudstjenesten som sted for trosutfoldelse eller trosopplæring?, Prismet pedagogisk tidsskrift 1, (2008): 3-18. (16 sider) Utnem, Jan Oskar. "Tilbedelsens ansikt: om kroppen, sansene og bevegelsens plass i gudstjenesten." I Barn og gudstjeneste: om hel deltagelse, red. H. Malterud et.al., 97-104. Stavanger: Cantando musikkforlag, 2004. (8s.) 30

Sikkeland, Tormod. Hvor lenge skal barna være statister? I Barnet i trosopplæringen: Pedagogiske og teologiske refleksjoner over barneteologi, spiritualitet og livssyn. Prismet bok, red. Sturla Sagberg, 122-132. Oslo, IKO-forlaget. 2008. (11 s.). Til sammen: ca 300 sider Nettressurser som forutsettes kjent og vil bli benyttet i undervisningen: Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste [i Den norske kirke]. Oslo:Kirkerådet, Den norske kirke, 2011. (Nettressurs: http://www.kirken.no/?event=dolink&famid=55602 ) Ordning for hovedgudstjenesten [i Den norske kirke]. Oslo: Kirkerådet, Den norske kirke, 2011. (Nettressurs: http://www.kirken.no/?event=dolink&famid=55602 ) Øvrige nettressurser med dokumenter og liturgier relatert til Den norske kirkes gudstjenestereform: http://www.kirken.no/?event=dolink&famid=55499 ) Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. Delemne D: Sjelesorg Bok Okkenhaug, Berit. Når jeg ser ditt ansikt: innføring i kristen sjelesorg. Oslo: Verbum, 2002, s. 13-146, 165-178, 189-228. (188 s.) Kompendium Aarflot, Hilde Marie. Bort fra de store teoriene: en presentasjon av trekk i nyere sorgforskning, Tidsskrift for sjelesorg nr 3 (2001): 151-174. (24 s.) Til sammen 212 s. Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. Delemne E: Diakoni Bok Nordstokke, Kjell (red). Diakoni i kontekst. Forvandling. Forsoning. Myndiggjøring. Et bidrag fra Det Lutherske Verdensforbund til forståelsen av diakoni og diakonal praksis. Genève/Oslo: Det Lutherske Verdensforbund, 2010. (96s) 31

Kompendium Dahle, Sølvi. Å bestemme selv og gjøre egne valg. I Utviklingshemming og tros- og livssynsutøvelse Rettigheter og tilrettelegging, red. S. Dahle og T. I. Torgauten, 77-87 (11s.).. Oslo: Universitetsforlaget, 2010. Fauske, Ann-Kristin. Mer enn ord. Ungdomsdiakoni i praksis. Oslo: IKO-forlaget, 2003,s. 9-14, 21-24, 28-37 (17 s.) Kirkerådet. Plan for diakoni for Den norske kirke. 2008 (http://www.kirken.no/?event=dolink&famid=18778 ) (17 s.) 32

BTEOL-270 Examen Philosophicum (10 ECTS) Engelsk: Examen Philosophicum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 24 Emnekode: BTEOL-270 Godkjent: HR sak 12/11 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg Introduksjon Gjennom studiet i dette emnet skal studentene få en innføring i vanlige filosofiske og etiske argumentasjonsmodeller i historisk og aktuelt perspektiv, og lære å vurdere disse kritisk og selvstendig. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: ha god kjennskap til europeisk filosofi-, etikk- og vitenskapshistorie forstå sentrale, normative etiske teorier Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: kunne identifisere og kritisk analysere den argumenterende struktur i filosofiske og etiske resonnementer kunne delta i faglig og generell debatt om filosofiske og etiske problemstillinger kunne identifisere de underliggende filosofiske forutsetninger for aktuelle debatter i kirke og samfunn Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse. Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Et essay over oppgitt emne på 1500 ord må være godkjent før en kan få gå opp til eksamen. Vurdering 33

Vurderingsform Klausurprøve som blir vurdert med bokstavkarakter. Varighet 4 timer Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, selvstendig arbeid med essay Litteratur Bøker: Johansen, Kjell Eyvind og Arne Johan Vetlesen, Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget, 2009. (230 s.) Tollefsen, Torstein, Henrik Syse og Rune Fritz Nicolaisen, Tenkere og ideer: Filosofiens historie fra antikken til vår egen tid, Oslo: Gyldendal, 2003. Stjernemerket stoff er ikke pensum. (370 s.) Warburton, Nigel. Philosophy: The Essential Study Guide. Rutledge, 2004. 100 s. Kompendium: Føllesdal, Dagfinn og Lars Walløe. Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget, 2004: 194-241. (45 s.) Til sammen 745 s. Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. Studieretning Det nye testamente med gresk tar KLM-210 Bibelteologi med hermeneutikk, Bteol-275 Exfac og KLM-211 Administrasjon og ledelse i tredje året. Se plansje s. 5-7 34

KLM-210 Bibelteologi og hermeneutikk (10 ECTS poeng) Engelsk: Biblical Theology and Hermeneutics Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 36 Emnekode: KLM-210 Godkjent: UU-Sak 14/14 Emneansvarlig: Jostein Ådna Introduksjon Dette emnet søker å gi en samlende bibelteologisk framstilling av det teologiske innholdet i utvalgte skriftgrupper i Det nye testamente, nærmere bestemt i de synoptiske evangeliene, i Johannesevangeliet og Paulusbrevene. Hermeneutikken gir en kort innføring i en del hermeneutiske synspunkter og problemfelt for en kirkelig lesning av Bibelen i vår tid. Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: sentrale bibelteologiske emner i de synoptiske evangeliene, Johannesevangeliet og i Paulusbrevene en del elementære emner innen bibelhermeneutikken diskusjonen om historisk og teologisk-normativ lesning av bibeltekstene Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: sammenligne de ulike teologiske hovedtankene i de synoptiske evangeliene med tilsvarende i Johannesevangeliet gi en fremstilling av hovedtankene i Paulusbrevene argumentere for en kirkelig lesning av bibeltekstene i en postmoderne kontekst Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Studiepoengreduksjon 35

Arbeidskrav Studentene må i løpet av emnet skrive et arbeidskrav på 1500 ord med karakterene bestått/ikke bestått. Arbeidskravet skrives over tema oppgitt av faglærer Vurdering Vurderingsform Studentene skriver et eksamensessay på 3000 ord over en tematikk som er godkjent av faglærer. Studentene arbeider med essayet gjennom semesteret, og det leveres inn første dag i eksamensuken. Varighet Semesterarbeid Essayet gis karakter (A-F). Åpent for studenter med studierett Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen angitte frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger og selvstudium. Litteratur NYTESTAMENTLIG BIBELTEOLOGI Alternativ 1 Bøker Kvalbein, Hans. Jesus Hva ville han? Hvem var han? En innføring i de tre første evangelienes budskap. Oslo: Luther Forlag, 2008, s. 75-385. (311s) Sandnes, Karl Olav. I tidens fylde. En innføring i Paulus teologi. Oslo: Luther Forlag, 1996, s. 19-314. (296s) Kompendium 36

Marshall, I. Howard. The Gospel of John. I New Testament Theology. Downers Grove, Illinois: InterVarsity Press, 2004, s. 491-528. (38s) Alternativ 2 Studenter som har tatt emnet RKG-182 Guds rike må velge alternativ 2: Bøker Kvalbein, Hans. Jesus Hva ville han? Hvem var han? En innføring i de tre første evangelienes budskap. Oslo: Luther Forlag, 2008, s. 307-385. (79s) Koester, Craig R. The Word of Life: A Theology of John s Gospe.l Grand Rapids, Michigan / Cambridge, U.K.: Eerdmans, 2008, s. 1-231. (231s) Sandnes, Karl Olav. I tidens fylde. En innføring i Paulus teologi. Oslo: Luther Forlag, 1996, s. 19-314. (296s.) BIBELHERMENEUTIKK Kompendium Baasland, Ernst. Ordet Fanger. Bibelen og vår tid. Oslo; Universitetsforlaget, 1991, s. 115-185; (Vår bruk av NT i dag kontekstualiseringsoppgaven). (71s.) Davis, Ellen F. & Richard B. Hays, eds., The Art of Reading Scripture. Grand Rapids, Mi., Eerdmans, 2003, s. 1-5 (Nine Theses on the Interpretation of Scripture); s. 9-26 (Reading the Bible Confessionally in the Church); s.216-238 (Reading Scripture in Light of the Resurrection). (46s.) Samlet sidetall: Alternativ 1: 762s Alternativ 2: 723s 37

BTEOL-275 Examen Facultatum for teologer (10 ECTS) Nynorsk: Examen facultatum for teologar Engelsk: Examen Facultatum for Theologians Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 24 Emnekode: BTEOL-275 Godkjent: HR sak 12/11 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg Introduksjon Målet for studiet for dette emnet er at studentene skal få en forståelse av teologiens egenart i en akademisk kontekst i et historisk og aktuelt perspektiv. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: om aktuelle vitenskapsteoretiske problemstillinger om teologifagets historiske utvikling om teologiens selvforståelse i forhold til aktuell vitenskapsteoretisk debatt Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: redegjøre for hvordan teologiske resonnementer forholder seg til de allment aksepterte vitenskapelige krav til begrunnbarhet vurdere teologiske resonnementer og forskningsprosjekter i forhold til kriterier for argumentasjon og begrunnbarhet delta i debatten mellom ulike akademiske disipliner om krav til vitenskapelighet og deres gjennomførbarhet, og kunne målbære teologiens egenart i en slik sammenheng Forkunnskapskrav Årsenhet K/RLE, Examen philosophicum. Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Ett essay over oppgitt emne på 1500 ord, må være godkjent før en kan få gå opp til eksamen. 38

Vurdering Vurderingsform Klausureksamen som vurderes med bokstavkarakter. Varighet 4 timer Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger og gruppearbeid Litteratur Bøker: Hauge, Lars Steinar og Bjørn Holgernes. Vitenskap og språk: En innføring i vitenskapsfilosofi og logikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2005:11-135. (120 s.) McGrath, Alister. Historical Theology: An Introduction to the History of Christian Thought. Oxford: Wiley-Blackwell 1998. (350 s.) McGrath, Alister. Christian Theology: An Introduction. Oxford: Blackwell, 2007: 99-200. (100 s.) Kompendium: Alfsvåg, Knut. Troens fundament: Om inkarnasjonen som grunnlag og grense for kristen teologi. Tidsskrift for teologi og kirke 77 (2006): 82-101. (20 s.) Henriksen, Jan-Olav. Tegn, tekst og tolk: Teologisk hermeneutikk i fortid og nåtid, Oslo: Universitetsforlaget, 1994: 184-229. (45 s.) Henriksen, Jan-Olav. Teologi i dag: Samvittighet og selvkritikk. Bergen: Fagbokforlaget, 2007: 126-149. (24 s.) McGrath, Alister. Science & Religion: An Introduction. Oxford: Blackwell, 1999: 57-87. (30 s.) Peters, Ted. Science, Theology and Ethics. Aldershot: Ashgate, 2003: 15-39. (25 s.) Til sammen 715 s. 39

KLM-211 Administrasjon og ledelse Nynorsk: Administrasjon og leiing Engelsk: Administration and Leadership Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 36 Emnekode: KLM-211 Godkjent: UU-Sak 15/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Sigurd Haus Introduksjon Hvordan lykkes med utviklings- og endringsprosesser i egen organisasjon? Dette er det sentrale temaet i dette emnet. Med tydeliggjøring av organisasjonens primære oppgave(r) som utgangspunkt vil også mer praktiske verktøy, som for eksempel prosjektledelse og økonomistyring, bli tematisert. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: teorier om utviklings- og endringsprosesser grunnleggende økonomistyring prosjektledelse perspektiver på ledelse og organisering i Den norske kirke Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: planlegge et utviklingstiltak gjennomføre ledelsessamtaler basert på løsningsfokusert tilnærming Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Studiepoengsreduksjon Ingen Arbeidskrav Studentene har et arbeidskrav hvor de deles inn i grupper på 3-5 personer som hver får ansvar for å planlegge og presentere et utviklingstiltak (som utarbeides i samarbeid med faglærer). Presentasjonen varer ca. 20 minutter, og studentene leverer i ettertid inn en felles rapport på ca. 2000 ord som beskriver tiltaket og arbeidsprosessen i gruppen. 40

De samme gruppene forbereder også og trener på en situasjon på arbeidsplassen der LØFTtilnærmingen er aktuell og enten viser dette muntlig eller tar opp og formidler dialogen enten skriftlig eller på video. Vurdering Vurderingsform Klausureksamen (A-F) med fokus på emnets kunnskapsmål. Varighet 4 timer Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, eget arbeid, studentpresentasjoner, simuleringer/ gruppearbeid Litteratur Bøker: Bastøe, Per Øyvind, Kjell Dahl og Erik Larsen. Organisasjoner i utvikling og endring Oppgaveløsning i en ny tid. Oslo: Gyldendal, 2002. (115s) Botvar, Pål Kjetil, Haakedal, Elisabeth og Kinserdal, Frode. Når porten gjøres vid Evaluering av trosopplæringens breddetiltak. KIFO Rapport 2013:2. Oslo: Stiftelsen Kirkeforskning, 2013. (93s) Cirtin, Arnold. Basic Business Principles for Growing Churches. Lima-Ohio: CSS Publishing Company, 2006. (79s) Jessen, Svein Arne. Prosjektledelse trinn for trinn en håndbok i ledelse av små og mellomstore prosjekter (SMPer). Oslo: Universitetsforlaget, 2008. (194s) Langslet, Gro Johnsrud. LØFT for ledere Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Oslo, Gyldendal, 2002. (175s) 41

Ledelse i folkekirken - Perspektiver på ledelse og fremtidig organisering av Den norske kirke. Ved arbeidsgruppe oppnevnt av Den norske kirkes presteforening. Oslo: Den norske kirkes presteforening, 2011. (61s) Totalt 717 sider 42

Studenter i studieretning Det nye testamente med gresk tar Gresk og Det nye testamente i 2. året, se plansje s. 5-7. BTEOL-220 Nytestamentlig gresk (20 ECTS) Nynorsk: Nytestamentleg gresk Engelsk: New Testament Greek Studiepoeng: 20 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: Høst/ primært vår Vurdering: vår Antall undervisningstimer: normalt 96 Emnekode: Bteol-220 Godkjent: UU-Sak 20/13 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Anne Lise Matre Introduksjon Språklig kompetanse er en forutsetning for det bibelvitenskapelige kildestudium. Ved siden av innføringen i hebraisk er innføringen i koinégresk det viktigste redskapsfaget for det videre bibelvitenskapelige studium. Studiet gjør kjent med hovedelementene i (koiné)gresk grammatikk og byr på lesning av et utvalg nytestamentlige tekster. Utvalget er gjort på grunnlag av 1) språklige hensyn, 2) samordning med det nytestamentlige eksegetiske pensum og 3) samordning med Den norske kirkes tekstrekker. Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: (koiné)gresk grammatikk, bestående av grunnleggende kjennskap til lydlæren, inngående beherskelse av formlæren og grunnleggende beherskelse av syntaksen gresk nytestamentlig terminologi med grunnlag i pensumtekstene Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: arbeide selvstendig med vitenskapelige tekstutgaver og språklige hjelpemidler (grammatikker, ordbøker og digitale verktøy som f.eks. «Logos Bible Software») lese nye (koiné)greske tekster både i NT og i andre skrifter (f.eks. LXX, apostoliske fedre, Filon, Josefus) gjennomføre videregående gresk- og bibelvitenskapelige studier Forkunnskapskrav 43

Årsenhet i K/RLE Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Alternativ 1: Studentene må bestå fire av i alt seks korte skriftlige. Alternativ 2: Studentene må bestå en to timers skriftlig prøve uten hjelpemidler. Denne prøven finner sted i løpet av de to siste ukene før den muntlige eksamen Vurdering Vurderingsform Muntlig eksamen med bokstavkarakter. For å avlegge eksamen, må studenten ha bestått arbeidskrava, enten alternativ 1 eller alternativ 2. Varighet Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Undervisningen sikter på å gi innføring i grunnleggende trekk i nytestamentlig koinégresk gjennom grammatikkundervisning, øvelsesoppgaver, innleveringer og tekstgjennomgang. Det forventes at studentene deltar aktivt i undervisningen, samt disponerer og bruker dataprogrammet Logos Bible Software. Pensum/Litteratur TEKSTER Matt 5,1 6,18; Mark 2,1 17; 4,1 20.30 41; 8,27 9,10; 10,1 31; 11,1 19; 12,13 34; 14,22 52; 15,1 16,8; Luk 1,26 38; 2,1 20; 4,16 30; 15,1 32; Joh 1,1 3,36; 5,19 47; 6,22 71; 10,1 21; 12,20 50; 13,31 14,31; 17,1 26; 20,1 31; Apg 2,1 3,26; Rom 1,1 17; 3,21 31; 5,1 6,23; 12,1 13,14; 15,1 33; 1 Kor 1,1 2,16; 6,1 7,24; 11,17 34; 15,1 28. Tekstutgaver Novum Testamentum Graece. Based on the work of Eberhard and Erwin Nestle. Edited by Barbara and Kurt Aland, Johannes Karavidopoulos, Carlo M. Martini, Bruce M. Metzger, 28 th Revised Edition. Edited by the Institute for New Testament Textual Research 44

Münster/Westphalia under the direction of Holger Strutwolf. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 2012 (= Nestle-Aland 28 ) (Selv om Nestle-Aland 28 anbefales, kan også 27. opplag, 1993 ff [= Nestle-Aland 27 ] og 26. opplag, 1979 ff [= Nestle-Aland 26 ], benyttes.) eller The Greek New Testament, ed. by Barbara Aland, Kurt Aland, Johannes Karavidopoulos, Carlo M. Martini and Bruce M. Metzger, 4. revised edition. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft; United Bible Societies, 1993. Grammatikk Hovedlitteratur Leivestad, Ragnar, Nytestamentlig gresk grammatikk. Nyutgave ved Bjørn Helge Sandvei [= 3. utgave], 3. opplag, Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Sandvei, Bjørn Helge, Øvingshefte for begynnere i koine-gresk. 6. utgave. Oslo: Litteraturtjenesten ved Det teologiske Menighetsfakultet, 1998 [Korr. Opptrykk aug. 2000 + des. 2001]. Støttelitteratur Sandvei, Bjørn Helge, Kompendium til noen emner innen koinégresk grammatikk. Rev. utg. Oslo: Litteraturtjenesten ved Det teologiske Menighetsfakultet, 2002. Ordbøker Ulrichsen, Jarl Henning, Gresk-norsk ordbok til Det nye testamente. Bind 1: Α Ι; Bind 2: Κ Ω. Trondheim: Tapir Akademisk, 2009. Bauer, Walter, Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur, 6., völlig neu bearbeitete Auflage, hrsg. von Kurt Aland und Barbara Aland. Berlin; New York: de Gruyter, 1988. Denne finnes også i engelsk/amerikansk utgave: A Greek-English Lexicon of the New Testament and other Early Christian Literature, 3rd edition, revised and edited by Frederick William Danker, based on Walter Bauer s Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften des Neuen Testaments und der übrigen urchristlichen Literatur, 6th edition, ed. Kurt Aland and Barbara Aland, with Viktor Reichmann and on previous English editions by W.F. Arndt, F.W. Gingrich, and F.D. Danker. Chicago; London: The University of Chicago Press: 2000 (forkortet: BDAG). Kan også kjøpes i Logos programmet. Det kan være anbefalelsesverdig å benytte en mindre ordliste i begynnelsen, for eksempel: Newman, Barcley M., A Concise Greek-English Dictionary of the New Testament. Revised Edition. London: United Bible Societies, 2010. Noen av disse bøkene er også tilgjengelig i Logos Bible Software som tilleggsmoduler. Supplement 45

Liddell, H.G. & R. Scott, A Greek-English Lexicon, revised and augmented by H. St. Jones, 9th edition, Oxford 1940. With a Supplement, edited by E.A. Barber, Oxford 1968 (kan også kjøpes i Logos programmet). Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. 46

BTEOL-221 Eksegese av evangelietekster (10 ECTS) Nynorsk: Eksegese av evangelietekstar Engelsk: Exegesis of Selected Texts from the Gospels Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 32 + 8 Emnekode: Bteol-221 Godkjent: UU-Sak 20/13 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Jostein Ådna Introduksjon Det meste av tradisjonsstoffet om Jesus er samlet i de fire nytestamentlige evangeliene. De utgjør derfor en sentral og umistelig del av det nytestamentlige budskap og vitnesbyrd og må innta en tilsvarende sentral plass i det teologiske profesjonsstudium. Det er vanlig å betegne de tre første evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas som synoptiske på grunn av det stofflige, komposisjonsmessige og språklig-stilistiske samsvar dem imellom. Det fjerde evangeliet etter Johannes skiller seg klart fra de andre i stoffutvalg, språk og stil. Av disse grunner fordeles studiet av evangeliene på to enheter. 1. Eksegese av utvalgte tekster fra Johannesevangeliet 2. Eksegese av utvalgte tekster fra Matteus- og Lukasevangeliet Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: evangelietradisjonens utvikling, det synoptiske spørsmål, innledningsspørsmål til Johannesevangeliet samt hvert enkelt evangeliums teologiske særpreg det eksegetiske innhold i de utvalgte pensumtekstene fra Matteus-, Lukas- og Johannesevangeliet verktøy og metoder brukt i det vitenskapelige studium av evangeliene Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: være i stand til å fortolke også andre tekster i evangeliene enn dem som inngår i pensumutvalget planlegge og gjennomføre forkynnelse over evangelietekster planlegge og gjennomføre undervisning om evangelietekster Forkunnskapskrav Bestått eksamen Innføring i Bibelen fra første året eller tilsvarende. 47

For første enhet: Greskkunnskaper svarende til første del av greskundervisningen. For andre enhet: Greskkunnskaper svarende til andre del av greskundervisningen. Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav 1. Deltagelse på et to dagers blokkseminar i termin 4. Studenter som ikke deltar, må alternativt skrive en detaljeksegetisk oppgave med utkast til preken på 5000 ord (+/- 10%). 2. Notat på 3000 ord (+/- 10%) med vurdering av i hvilken grad og på hvilken måte 3 prekener holdt i løpet av studieåret i menigheten der studenten har sin menighetstilknytning, anvender og aktualiserer viktige eksegetiske innholdsmomenter i de tilgrunnliggende NT-tekstene. Vurdering Vurderingsform Klausurprøve med bokstavkarakter. Varighet 6 timer Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Homiletikklærer deltar i deler av undervisningen. Pensum/Litteratur Tekster 1. Eksegese av utvalgte tekster fra Johannesevangeliet Joh 1,1 3,36; 5,19 47; 6,22 71; 10,1 21; 12,20 50; 13,31 14,31; 17,1 26; 20,1 31. 2. Eksegese av utvalgte tekster fra Matteus- og Lukasevangeliet Matt 5,1 26.38 48; 6,5 15; 8,18 9,13; 13,1 35; 16,13 17,9; 19,1 22; 21,1 17; 26,17 30; 27,31b 56; 28,1 10.16 20; Luk 1,26 38; 2,1 20; 4,16 30; 10,21 42; 16,19 31. 48

Bøker Til det detaljeksegetiske arbeid benyttes etter avtale med faglærer vitenskapelige kommentarer, basert på den greske grunnteksten. Faglærer distribuerer en ajourført oversikt over aktuelle kommentarer. desilva, David A., An Introduction to the New Testament: Contexts, Methods and Ministry Formation. Downers Grove, Illinois: InterVarsity Press; Leicester: Apollos, 2004, s. 145 279, 290 347, 391 435, 445 448. (235 s.) Smith, D. Moody, The Setting and Sources of Johannine Theology. I dens., The Theology of the Gospel of John. Cambridge: Cambridge University Press, 1995, s. 1 74. (74 s.) Kompendium: Riesner, Rainer, From the Messianic Teacher to the Gospels of Jesus Christ. I Tom Holmén and Stanley E. Porter (eds.), Handbook for the Study of the Historical Jesus. 4 Volumes. Leiden/Boston: Brill, 2011, 1:405 446. (42 s.) Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. Tillatte hjelpemidler ved eksamen: Vitenskaplige tekstutgaver, moderne bibeloversettelser, konkordanser, språklige leksika. I alle tekstutgaver er det tillatt å streke under lesemåter i apparatet, samt ved hjelp av en strek under henvisningsbokstaven (-tegnet) oppe i teksten å signalisere en slik understrekning. Det er også tillatt å føye til lesemåter eller konjekturer som ikke finnes i apparatet, inkludert angivelse av grunnlag eller motivering for disse. I slike tilfeller brukes kun de vanlige tegn, bokstaver eller termini som forekommer i apparat og tekst i de godkjente tekstutgaver. I GT kan dessuten i margen være avmerket den tradisjonelle kildesondring i Pentateuchen og skiktsondring hos profetene ved hjelp av de vanlige bokstavtegn og eventuelt ved bruk av forskjellige farger. I Synopsen kan dessuten særstoff/ fellesstoff være avmerket, f.eks. ved bruk av forskjellige farger, men uten bruk av ord, bokstaver eller tall. Utover dette er i tekstutgavene ingen tilføyelser, merker eller understrekninger tillatt, i leksikon og konkordans overhodet ingen. Dog tillates i leksika markeringer av tall og/eller bokstaver i begynnelsen av underavsnitt i artiklene. Likeså tillates alfabetregister i leksika og konkordanser. Vitenskapelige tekstutgaver Novum Testamentum Graece. Based on the work of Eberhard and Erwin Nestle. Edited by Barbara and Kurt Aland, Johannes Karavidopoulos, Carlo M. Martini, Bruce M. Metzger, 28 th Revised Edition. Edited by the Institute for New Testament Textual Research Münster/Westphalia under the direction of Holger Strutwolf. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 2012 (= Nestle-Aland 28 ) (Også 26. opplag, 1979 ff [= Nestle-Aland 26 ], og 27. opplag, 1993 ff [= Nestle-Aland 27 ], kan benyttes.) 49

The Greek New Testament, ed. by Barbara Aland, Kurt Aland, Johannes Karavidopoulos, Carlo M. Martini and Bruce M. Metzger, 4. revised edition. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft; United Bible Societies, 1993. Også 3. opplag, 1975 (corrected 1983), kan benyttes. Synopsis Quattuor Evangeliorum, ed. Kurt Aland, 15. revidierte Auflage. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1996 ff. Også tidligere opplag kan benyttes. Huck, Albert & Hans Lietzmann, Synopse der drei ersten Evangelien, 12. Auflage. Tübingen: J.C.B.Mohr (Paul Siebeck), 1975. Septuaginta. Id est Vetus Testamentum graece iuxta LXX interpretes. Editit Alfred Rahlfs. Editio altera quam recognovit et emendavit Robert Hanhart. Duo volumina in uno. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 2006. Også den eldre utgaven, Septuaginta, edidit Alfred Rahlfs, 2 vol. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1935 (Editio minor: Duo volumina in uno, 1979), kan benyttes. Konkordanser Schmoller, Alfred, Handkonkordanz zum griechischen +euen Testament / Pocket Concordance to the Greek New Testament, revised by Beate Köster, Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1989. Også eldre utgaver av Schmollers konkordans kan benyttes (1938 ff) selv om de ikke er basert på den greske teksten i Nestle-Aland26 og Greek New Testament, 3rd edition. Computer-Konkordanz zum Novum Testamentum Graece von +estle-aland, 26. Auflage und zum Greek +ew Testament, 3rd edition, hrsg. vom Institut für Neutestamentliche Textforschung und vom Rechenzentrum der Universität Münster. Berlin; New York: de Gruyter, 1980. Fra 3. opplag, 1987, under tittelen: Concordance to the +ovum Testamentum Graece / Konkordanz zum +ovum Testamentum Graece Morrish, George, A Concordance of the Septuagint. London: Samuel Bagster & Sons Ltd, 1970. Språklige leksika A Greek-English Lexicon of the New Testament and other Early Christian Literature, 3 rd edition, revised and edited by Frederick William Danker, based on Walter Bauer s Griechischdeutsches Wörterbuch zu den Schriften des +euen Testaments und der übrigen urchristlichen Literatur, 6th edition, ed. Kurt Aland and Barbara Aland, with Viktor Reichmann and on previous English editions by W.F. Arndt, F.W. Gingrich, and F.D. Danker. Chicago; London: The University of Chicago Press: 2000 (BDAG). Bauer, W., W.F. Arndt, F.W. Gingrich & F.W. Danker, A Greek-English Lexicon of the New Testament and other Early Christian Literature, 2nd edition. Chicago; London: The University of Chicago Press, 1979 (BAGD). 50

Bauer, Walter: Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur, 6., völlig neu bearbeitete Auflage, hrsg. von Kurt Aland und Barbara Aland. Berlin; New York: de Gruyter, 1988. Også tidligere opplag kan benyttes. Ulrichsen, Jarl Henning, Gresk-norsk ordbok til Det nye testamente. Bind 1: Α Ι; Bind 2: Κ Ω. Trondheim: Tapir Akademisk, 2009. Newman, Barcley M., A Concise Greek-English Dictionary of the New Testament. Revised Edition. London: United Bible Societies, 2010. Også tidligere opplag kan benyttes. Greek-English Lexicon of the Septuagint. Revised edition. Compiled by Johan Lust, Erik Eynikel & Katrin Hauspie. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 2003. Rehkopf, Friedrich, Septuaginta-Vokabular. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1989. Moderne bibeloversettelser til norsk, andre skandinaviske språk, engelsk, tysk, fransk, spansk osv. Det er ikke tillatt å benytte utgaver med utførlige forklarende noter til teksten eller der det inngår tillegg med faktaopplysninger i form av ordforklaringer, tidstabeller e.l. (dette gjelder f.eks. den såkalte Studiebibelen og de fem bindene Det nye testamente revidert. Oslo: Det Norske Bibelselskap, 2003 2005 og utgaven Bibelen Ressurs, fra Norsk Bibel A/S). 51

TREDJEÅRS EMNER STUDIERETNING: LEDELSE OG MENIGHETSUTVIKLING BTEOL-226 Lederskap i kirkelig og tverrkulturell kontekst (20 ECTS) Nynorsk: Leiarskap i kyrkjeleg og tverrkulturell kontekst Engelsk: Leadership in Ecclesial and Crosscultural Contexts Studiepoeng: 20 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt Emnekode: BTEOL-226 Godkjent: UU-Sak XX/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Kari Storstein Haug Introduksjon Målet for dette emnet er å gi studentene en utdypet forståelse av hva det vil si å være leder og veileder i en kirkelig sammenheng. Emnet består av to delemner: - Kirken, den kirkelige tjeneste, og presten som leder og veileder (ST, 10 ECTS) - Misjonsteologi og misjonalt lederskap i lokal og global kontekst (MT, 10 ECTS) Studiet av delement Pastoralteologi og pastoralt lederskap I i ISPT 3 er også viktig i forhold til dette emnet. Emnet innledes med en presentasjon av aktuell tekning om lederskap. De ulike emnene vil så plassere og aktualisere dette i en systematisk teologisk, misjonsteologisk og pastoralteologisk kontekst. Læringsutbytte Se ang delemnene. Forkunnskapskrav Årsstudiet i K/RLE. Examen philosophicum og Examen factultatum. Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Se under delemnene Vurdering 52

Vurderingsform Klausurprøve som blir vurdert med bokstavkarakter. Varighet 6 timer Tillatte hjelpemidler ved eksamen: Som ved NT bachelor, dessuten Mæland (red.). Konkordieboken. Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Se under delemnene. Litteratur Se under delemnene. BTEOL-226 Kirken, den kirkelige tjeneste, og presten som leder og veileder (10 ECTS) Nynorsk: Kyrkja, den kyrkjelege teneste, og presten som leiar og vegleiar Engelsk: Church and Ministry, and the Pastor as Leader and Mentor Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 24 Emnekode: BTEOL-226 Godkjent: HR sak 12/11 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg Introduksjon 53

I forhold til det overordnede målet med dette emnet, fokuserer dette delemnet på dogmatiske problemstillinger med hovedvekt på forståelsen av kirken og tjenesten i kirken, og på etiske problemstillinger som aktualiseres av oppgaven som leder og veileder i en kirkelig sammenheng. Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: Ferdigheter: forståelsen av kirken, gudstjenesten, sakramentene og den kirkelige tjeneste i et luthersk, økumenisk og tverrkulturelt perspektiv aktuell lederskapstenkning og lederskapsmodeller og kunne vurdere og anvende disse i en kirkelig og teologisk kontekst problemstillinger knyttet til etiske konsekvenser av menneskesyn og samlivsetiske spørsmål hvordan dogmatiske og etiske standpunkt begrunnes ut fra Bibelen og kirkens læretradisjon, og kunne vurdere slik argumentasjon ut fra argumentasjonsteoretiske kriterier Etter fullført emne skal studenten kunne: gjøre gjeldende en teologisk begrunnet forståelse av presten som leder i en kirkelig sammenheng delta i en dialog med andre kirkelige yrkesgrupper ut fra en velbegrunnet forståelse av egenarten ved tjenesten som prest og teolog resonnere selvstendig og velbegrunnet i forhold til sentrale ekklesiologiske og etiske problemstillinger anvende dogmatiske og etiske standpunkt og resonnementer i kirkelig forkynnelse, undervisning og veiledning i ulike kulturelle og nasjonale kontekster Forkunnskapskrav Årsstudiet K/RLE, Examen philosophicum og Examen facultatum. Studiepoengsreduksjon Ingen Arbeidskrav På grunnlag av menighetstilknytning skal studentene levere et essay som vurderer sider av pastoral og kirkelig praksis i lys av sentrale problemstillinger i dogmatikken. Deltagelse i KOLprosjekt sammen med MT og PT. Vurdering Vurderingsform Varighet 54

Se emnebeskrivelsen ovenfor Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, etc. Litteratur Bøker: Alfsvåg, Knut og Morten Dahle Andersen (red)., Samlivsetikk og kristen tro. Oslo: Lunde 2011. (117 s.) Harald Hegstad, Den virkelige kirke, Trondheim: Tapir, 2009. (200 s.) Lorentsen, Reidar. Ledelse prinsipper og praksis. Oslo: Universitetsforlaget, 1992. (72 s.) McGrath, Alister. Christian Theology: An Introduction. Blackwell 2007: 391-495. (100 s.) Kompendium: Alfsvåg, Knut. Ordets nådemiddel. I Sakari Korpinen og Halvar Sandell (utg.), Kristus Herre i maktens och nådens rike: Föredrag från Nordeuropeiska Luther-akademins symposier, Myllypaino 2003: 53-65. (12 s.) Baptism, Eucharist and Ministry. Geneva: World Council of Churches, 1982. (30 s.) Braaten, Carl E. og Robert W. Jenson, Christian Dogmatics, bind 2, Philadelphia: Fortress, 1984: 223-247. (25 s.) Den norske kirkes lærenemnd. Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken, Oslo: Kirkerådet 2006: 87-107. (20 s.) Lønning, Per. Kristen tro: Tradisjon og oppbrudd. Oslo: Universitetsforlaget, 1989: 38-60, 193-248. (75 s.) 55

Meilaender, Gilbert. Bioethics: A Primer for Christians. Grand Rapids: Eerdmans, 2005: 1-64. (65 s.) Tjørhom, Ola. Kirken troens mor: Et økumenisk bidrag til en luthersk ekklesiologi. Oslo: Verbum, 1999: 154-204. (50 s.) Til sammen 766 s. BTEOL-226 Misjonsteologi og misjonalt lederskap i lokal og global kontekst (10 ECTS) Nynorsk: Misjonsteologi og misjonalt leiarskap i lokal og global kontekst Engelsk: Theology of Mission and Missional Leadership in Local and Global Context Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 24 Emnekode: BTEOL-226 Godkjent: HR sak 12/11 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Kari Storstein Haug. Introduksjon I forhold til det overordnede målet for dette emnet fokuserer dette delemnet på misjonsteologiske problemstillinger knyttet til forståelsen av kirkens misjon og misjonalt lederskap lokalt og globalt. Læringsutbytte Kunnskaper: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: Ferdigheter: ha god kunnskap om historiske og samtidige forståelser av kirkens misjon og misjonalt lederskap ha kjennskap til de viktigste endringene i forutsetningene for misjon lokalt og globalt siden Edinburgh 1910 og kunne beskrive hvordan disse endringene er blitt reflektert og tolket ha kjennskap til de viktigste debattene om misjonens berettigelse Etter fullført emne skal studenten kunne: 56

forstå hva det vil si å utøve misjonalt lederskap og kunne anvende denne forståelsen i ulike kulturelle kontekster utøve lederskap ved å identifisere aktuelle utfordringer for kirkens misjon, lokalt og globalt reflektere kritisk og konstruktivt over kirkens møte med ulike kulturelle og religiøse kontekster reflektere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til kirkens misjon og misjonalt lederskap Forkunnskapskrav Årsstudiet K/RLE, Examen philosophicum og Examen facultatum. Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Essay hvor erfaringer fra menighetstilknytning reflekteres i lys av noen av emnets hovedproblemstillinger. Deltakelse i KOL-prosjekt sammen med ST og PT. Vurdering Vurderingsform Varighet Se emnebeskrivelsen ovenfor. Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, seminar Litteratur Bøker Brunstad, Paul Otto. Klokt lederskap: Mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal, 2009: 76-176. (100 s.) 57

Bosch, David J. Transforming Mission. Paradigm Shifts in Theology of Mission. Maryknoll, New York: Orbis Books, 1991: 181-474, 489-534. (338 s.) Van Gelder, Craig (red.). The Missional Church and Leadership Formation. Helping Congregations Develop Leadership Capacity. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans Publishing Company, 2009: 97-238. (141 s.) Kompendium Askeland, Harald. Lederskap løsning eller symbol. Ledelse i kirken. Redigert av Harald Askeland, Frank Grimstad, Marit Halvorsen Hougsnæs og Gunvor Lande. [Oslo]: Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, 2003: 43-61 (19 s.) Askeland, Harald. Leder og lederroller. Ledelse i kirken. Redigert av Harald Askeland, Frank Grimstad, Marit Halvorsen Hougsnæs og Gunvor Lande. Oslo: Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, 2003: 62-76 (15 s.) Bevans, Stephen. From Edinburgh to Edinburgh: Toward a Missiology for a World Church. I Mission after Christendom. Emergent Themes in Contemporary Mission, red. Obgu U. Kalu, Peter Vethanayagamony og Edmund Kee-Fook Chia, 1-11. Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press, 2010. (11 s.) Bliese, Richard H. og Craig Van Gelder. The Evangelizing Church: A Lutheran Contribution. Minneapolis, Augsburg Fortress, 2005: 71-91 (20 s.) Busch, Tor, Jan Ole Vanebo og Erlend Dehlin. Organisasjon og organisering. Oslo: Universitetsforlaget, 2010: 323-346. (23 s.) Cray, Graham. Fra vedlikehold til misjon. Behovet for en missional kirketenkning i de etablerte europeiske kirker. I Kirkens framtid framtidens kirke. Oslo: Luther Forlag, 2006: 94-102 (8 s.) Engelsviken, Tormod. Missio Dei: The Understanding and Misunderstanding of a Theological Concept in European Churches and Missiology in International Review of Mission Vol. XCII No. 367, 2003: 481-497. (17 s.) Gibbs, Eddie. Leadership Next: Changing Leaders in a Changing Culture. Nottingham, Inter- Varsity Press, 2005: 61-78 (17 s.) Holter, Knut. Det gamle testamente og misjonen. I Missiologi i dag, red. Jan-Martin Berentsen, Tormod Engelsviken og Knud Jørgensen, 23-36. Oslo: Universitetsforlaget, 2004 (2. utg.) (14 s.) Kerr, David. Missiological Developments from Edinburgh 1910 to Today. Swedish Missiological Themes 96,1 (2008): 9-26. (18 s.) Kvalbein, Hans. Misjon in Det nye testamente. I Missiologi i dag, red. Jan-Martin Berentsen, Tormod Engelsviken og Knud Jørgensen, 37-73. Oslo: Universitetsforlaget, 2004 (2. utg.) (37 s.) 58

Mortensen, Viggo. Hvad hjertet er fuldt af: En håndbog om mission. København: Anis, 2012. 11-59 (48 s.) Robert, Dana L. Shifting Southward: Global Christianity since 1945. I Landmark Essays in Mission and World Christianity, red. Robert L. Gallagher and Paul Hertig, 46-60 (14 s.) Roxburgh, Alan J. og Fred Romanuk. The Missional Leader: Equipping Your Church to Reach a Changing World. San Fransisco: Jossey-Bass, 2006: 3-35. (32 s.) Schreiter, Robert. Mission from the Ground Up: Emergent Themes in Contemporary Mission. I Mission after Christendom. Emergent Themes in Contemporary Mission, red. Obgu U. Kalu, Peter Vethanayagamony og Edmund Kee-Fook Chia, 12-24. Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press, 2010. (13 s.) Sørensen, Jørgen Skov. From the Modernity of 1910 to the Post-modernity of 2010 the Case of Authority vs. Authenticity in Mission Side 60-71 i Edinburgh 1910-100 år efter: Fra autoritet til autencitet i mission? Redigert av Mogens S. Mogensen. Ny Mission 17. Fredriksberg: Dansk Missionsråd 2009. (12 s.) Van Gelder, Craig. How Missiology Can Help Inform the Conversation about the Missional Church in Context. Side 12-43 in The Missional Church in Context. Helping Congregations Develop Contextual Ministry. Redigert av C. Van Gelder. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans Publishing Company, 2007. (32 s.) Internett DNK Kirkemøte 2005. KM 5/05 En misjonerende kirke. Tilgjengelig på http://www.kirken.no/?event=dolink&famid=3221. Internett. Åpnet 25.05.12 DNK Kirkemøte 2012. KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh 2010. Tilgjengelig på http://www.kirken.no/?event=dolink&famid=218698. Internett. Åpnet 25.05.12 Til sammen 733 s. 59

KLM-212 Menighetsutvikling (10 ECTS) Nynorsk: Kyrkjelydsutvikling Engelsk: Congregational development Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: høst Undervisningssemestre: 1 Emnekode: KLM-212 Godkjent: UU-sak 16/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Hans Austnaberg Introduksjon Emnet gir god innsikt i menighetsutvikling som faglig tema og kirkelig praksis. Ulike modeller og verktøy for menighetsutvikling blir presentert, med særlig vekt på modellen som er utviklet på bakgrunn av kurset «Leading Your Church Into Growth» i England. Misjonal kirketenkningen danner basis for emnet og det vil bli arbeidet med helhetstenkning i forhold til det reformarbeid som foregår i Den norske kirke. Perspektiver fra den globale kirke inngår, samt ekskursjon til lokale menigheter. Hvordan deltakerne selv kan være en del av menighetsutviklende prosesser blir vektlagt. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: utviklingstrekk i kirke og samfunn som danner bakgrunn for et målrettet arbeid med menighetsutvikling ulike modeller og metodiske verktøy for menighetsutvikling Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: reflektere over egen rolle i menighetsutvikling være i stand til å delta i gjennomføring av et menighetsutviklingsprosjekt i praksis (FOKUS muligheter i lokalmenigheten) se det menighetsutviklende potensialet i de forskjellige reformer i kirken Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav 60

Et refleksjonsnotat på 1500 ord skal leveres inn på bakgrunn av ekskursjon eller observasjon av et menighetsutviklingsprosjekt i praksis. Må være bestått før eksamen kan gjennomføres. Ekskursjon er obligatorisk. Vurdering Vurderingsform Klausureksamen Varighet 4 timer Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Selvstudium, forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser, ekskursjon. Student dekker selv utgifter til ekskursjon. Litteratur Av det totale pensum på ca 700 sider vil 150-200 sider bli oppgitt i forbindelse med den enkelte forelesers undervisning. Bøker: Birkedal, Erling, Harald Hegstad, and Turid Skorpe Lannem (red.). Sammen i forandring: refleksjoner om menighetsutvikling i folkekirken. Oslo: IKO-forlaget, 2011, s. 9-27, 57-83, 119-134, 165-182 (80 s). Birkedal, Erling, Harald Hegstad, and Turid Skorpe Lannem (red.). Menighetsutvikling i folkekirken: erfaringer og muligheter. Oslo: IKO-forlaget, 2012, s. 9-23, 67-86, 99-113 (50 s). Hanssen, Ove Conrad. Et godt tre bærer god frukt. Visjoner og strategier for utvikling og vekst i lokale menigheter. Oslo: Luther Forlag, 2007, s. 11-132 (122 s) Male, David. Church Unplugged. Remodeling Church without losing your Soul. Milton Keynes, Colorado Springs, Hyderabad: Authentic, 2008. (170 s) Kompendium: 61

Engelsviken, Tormod. 2004. «Den misjonale kirke og utfordringen fra kirken i sør.» I Hva vil det si å være kirke? Kirkens vesen og oppdrag, red. K. O. Sannes og T. Engelsviken, 69-92. Oslo: Tapir akademisk forlag, 2004. (24 s) Gya, Espen. Verdier i en cellebasert menighet. Det Norske Misjonsselskaps nettverk for menighetsplanting og menighetsutvikling i Den norske kirke, 2006. (26 s). [Kan lastes ned fra http://www.nms.no/getfile.php/nms/11%20menighet%20- %20subdomene/celle-2-hefte.pdf] Hesselberg, Thor. Kirkens framtid - framtidens kirke. Oslo: Luther forlag, 2006, s. 28-41. (15s) Skjevesland, Olav. Tro og tradisjon i ny tid. Oslo: Luther forlag, 2003, s.11-30. (21 s) Stangeland, Oddbjørn. Edderkopp og sjøstjerne: en fortelling om å krysse grenser i misjonal menighetsutvikling. Oslo: Luther forlag, 2008, s. 13-51. (39 s) Totalt 547 s. 62

STUDIERETNING: TROSOPPLÆRING KLM-214 Barn og unge i trosopplæringen Nynorsk: Born og unge i trusopplæringa Engelsk: Children and Youth in Christian Education Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Normalt antall undervisningstimer: 54 Emnekode: KLM-214 Godkjent: UU-Sak 17/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Anne Beth G. Johansen Introduksjon Barn og unge i trosopplæringen er et studieretningsemne i Bachelorgraden Kristendom, ledelse og menighetsutvikling. Emnet gir grunnleggende kunnskap om trosopplæringsreformen i Den norske kirke, dens bakgrunn, innhold og kontekst. Emnet belyser problemstillinger knyttet til den kristne oppdragelsen i hjemmet og familiens nettverk og samvirket mellom hjem og kirke i trosopplæringen. Barne- og ungdomsteologi drøftes i lys av psykologi, læringsteori og luthersk dåpsteologi. Emnet består av tre delemner: A. Trosopplæringens kontekster: familie, kirke og lokalsamfunn 5 stp B. Trosopplæringens grunnlag og planer 5 stp C. Psykologisk og teologisk perspektiv på barn og unge i trosopplæringen 5 stp Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: ulike dimensjoner ved en menighet og kunne plassere den læring som skjer i kirken inn i den lokale konteksten hjemmets rolle i trosopplæringen begrunnet i en familiepedagogisk forståelse og kirke og hjem som lærende fellesskap trosopplæringsreformen i Den norske kirke i et historisk og teologisk perspektiv trosopplæringsplanens innhold, oppbygging og sentrale dimensjoner teologiske perspektiv på barn og unge i trosopplæringen psykologiske perspektiv på barn og ungdoms utvikling sosio-kulturell læringsteori Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: 63

anvende noen verktøy i menighetsanalyse på en lokal menighet lese trosopplæringsplanen i læringsteoretisk og didaktisk perspektiv og anvende denne i en lokal menighet redegjøre for ulike syn på barne- og ungdomsteologi i Den norske kirke forstå betydningen av alderstilpasset opplæring vise evne til å vurdere og velge læremidler planlegge, administrere og gjennomføre breddetiltak reflektere selvstendig over egen voksenrolle i relasjon til arbeid med barn og unge i trosopplæringen Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse (for personer over 25 år) Studiepoengsreduksjon Det gis studiepoengreduksjon for emner som helt eller delvis overlapper med dette emnet. Studenter som har tatt emnet TRO- 104 kan ikke ta dette emnet. Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform Varighet Dette emnet består av to deleksamener som samlet gir én karakter: 1. Lage et undervisningsopplegg 2000 ord (+/- 10%) til et av trosopplæringens breddetiltak og begrunne det pedagogisk og teologisk. Alternativt kan undervisningsopplegget leveres som en gruppeeksamen med maks tre deltakere. For 2 deltakere økes antall ord til 2500 (+/-10 %) og for 3 deltakere til 3000 ord (+/- 10 %). Undervisningsopplegget gis karakter (A-F) som teller 50% av endelig karakter. 2. Studentene har så en individuell muntlig eksamen (A-F) som har fokus på emnets kunnskapsmål, og denne teller 50% av endelig karakter. Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. 64

Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, didaktiske refleksjoner, praksisrelaterte case og selvstudium. Litteratur DELEMNE A: Trosopplæringens kontekster familie, kirke og lokalsamfunn 5 stp Bøker: Hirch, Asbjørn (red). Barnet i familien og menigheten, s. 14-87. Oslo: IKO-forlaget, 2013. (74 s.) Wittek, Line. Læring i og mellom medmennesker en innføring i sosiokulturelle perspektiver, s. 15-83 og 126-143,s. 219-225. Oslo: Cappelen Damm akademisk forlag, 2012. (93 s.) Kompendium: Afdal, Geir: Menigheten som lærende fellesskap. Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring, Prismet 59, nr.4 (2008): 227-245. (18 s.) Afdal, Geir. Religiøs meditering. I Religion som bevegelse, s. 141-166. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. (25 s.) Birkedal, Erling. Verktøy for menighetsanalyse. I Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter, red. Erling Birkedal,Harald Hegstad og Turid Skorpe Lannem, s. 51-66. Oslo: Prismet bok, IKO-Forlaget, 2012. (16 s) Evenshaug, Oddbjørn: Besteforeldreskapet i forandring, Prismet 53, nr 6 (2002): 239-246. (7 s.) Hallen, Dag. Trosopplæring i familiepedagogisk perspektiv. Hva kan kirken gjøre for å støtte foreldrene i oppdragelsesoppgaven? I Metode, mål og mening i Den norske kirkes trosopplæringsreform, red. Turid Skorpe Lannem og Hans Stifoss-Hanssen, s. 43-55. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2006. (13 s.) Hegstad, Harald: Hva er vi kalt til å være og kalt til å gjøre? Fem dimensjoner ved å være menighet. I Sammen i forandring Refleksjoner om menighetsutvikling i folkekirken, red. Erling Birkedal, Harald Hegstad, Turid Lannem, s. 9-27. Oslo: IKO Forlaget, 2011 (18 s.) 65

Hegstad, Harald, Schanche, Anne og Aagedal, Olaf. Når tro skal læres. Sju fortellinger om lokal trosopplæring, s. 51-65, 103-114 og 161-16.Trondheim: Tapir Akademiske Forlag, 2008. (34 s.) Leganger-Krogstad, Heid. Trosopplæring som drivhjul i menighetsutvikling? Fellesskapslæring i kirken. I Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter, red. Erling Birkedal, Harald Hegstad og Turid Skorpe Lannem, s. 67-86. Oslo: Prismet bok, IKO-Forlaget, 2012. (20 s) Leganger-Krogstad, Heid. "Babysangen i pedagogisk lys". I Barneteologi og kirkens ritualer: perspektiver [sic] på trosopplæring, barn og konfirmanter, red. Elisabeth Tveito Johnsen, s. 129-141. Oslo: Det praktisk-teologiske seminar, 2007. (13 s.) Aadnanes, Per M. Konfirmasjon frå katekumenat til ungdomsarbeid. I Ungdom i rørsle 2 Faglege perspektiv og utfordringar, red. Jan Ove Ulstein, s. 21-38. Trondheim: Tapir akademiske forlag, 2004. (18 s.) DELEMNE B. Trosopplæringens grunnlag og planer 5 stp Bøker: Den norske kirke. Gud gir - vi deler: plan for trosopplæring i Den norske kirke Oslo: Kirkerådet, 2010, ISBN/ISSN: 978-82-7545-092-8. Tilgjengelig på www.kirken.no (61 s.) Hauglin, Otto et.al. Kunnskap, opplevelse og tilhørighet: evaluering av forsøksfasen i Den norske kirkes trosopplæringsreform,s. 13-17, 27-45, 71-142,193-217. Bergen: Fagbokforlag, 2008. (117 s.) Kompendium Angelsen, Berit Ulstrup: Kan læring planlegges: arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor. Oslo: Ad Notam, 1997. 3. utgave. Et utvalg sider, oppgis av forleser. Foreligger også i elektronisk form: http://www.nb.no/nbsok/nb/f21363a73607fa6b776c8a295e353177.nbdigital;jsessioni d=03c37efe0f7c02c803b27c28ca1eb76c.nbdigital1?lang=no#0 Berge, Ottar. Den kirkelige undervisnings historie i Norge i det 20.århundre. I Lær meg din vei. Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt, red. Torrey Seland, s. 127-165. Trondheim: Tapir akademiske forlag, 2009.(39 s.) Dokka,Trond Skard. Teologisk og prinsipielt grunnlag for kirkas dåpsopplæring. I Notat til Kirkerådets kirke/stat-utvalg (1998-2002). Tilgjengelig på http://www.kirken.no/index.cfm?event=dolink&famid=2204 (10 sider) Dokka, Trond Skard, Dybde og bredde i trosopplæringa, Prismet 58, nr. 3 (2007): 161-170. (10 s.) 66

Heitmann, Jan H. Ansatte og frivillige i lykkelig forening?. I Sammen i forandring: refleksjoner om menighetsutvikling i folkekirken, red. Erling Birkedal, Harald Hegstad og Turid Skorpe Lannem, s 185-200. Oslo: IKO-forlaget, 2011.(16 s) Holmquist, Morten. Trosopplæringsreformen som livsstil? En analyse av læringssyn i Trosopplæringsplanen, Prismet 63,nr.1 (2012): 15-31.(16 sider) Jensen, Roger. "Kirkens trosopplæring: Historiske og systematisk-teologiske perspektiver. I Barneteologi og kirkens ritualer: perspektiver [sic.] på trosopplæring, barn og konfirmanter, red. Elisabeth Tveito Johnsen, s. 113-128. Oslo: Det praktisk-teologiske seminar, 2007. (16 s.) Kessel, Åse Mari. Unike ungdomsledere og Konfirmantforeldre, en (ubrukt) ressurs i menigheten. I Konfirmantleirboka, red. Magnhild Søsveen Eriksen, s. 86-97 og s. 106-115. Oslo: IKO-forlaget, 2012. (22 s.) Torgauten, Tor Ivar Kunsten å skape en god møteplass for alle og Kunsten å møte hverandre. I I samme fellesskap. Håndbok for inkluderende konfirmanttid, red. Tor Ivar Torgauten, s. 26-45. Oslo: IKO- forlaget, 2009. (19 s.) Nettressurser som vil bli benyttet i undervisningen: Den norske kirke, Ressursbank for trosopplæring http://www.ressursbanken.no/ Den norske kirke, Breddetiltak i trosopplæringen: Tårnagentene, Lys våken, Kode B http://www.kirken.no/?event=dolink&famid=178187 Den norske kirke, Når tro deles, Styringsgruppas rapport fra Trosopplæringsreformens forsøks- og utviklingsfase 2003-2008. Tilgjengelig på www.kirken.no/storstavalt DELEMNE C: Psykologiske og teologiske perspektiv på barn og unge i trosopplæringen 5 stp Bøker: Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag. Barne- og ungdomspsykologi, kap.6 (Kognisjon: Piaget og Vygotsky), kap.11 (Barnet i familien), kap.13 (Jeg og de andre), kap 14 (Kjønn, jente gutt), kap.15 (Mellom barn og voksen), kap.17 (Moral og samvittighet), kap.18 (Religion, tro og livstolkning), (kap.19 (Personlighetens utvikling og integrering) s 108-129; 196-218; 240-261; 262-278; 279-312; 333-394.Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, 2000. (170 sider) Kompendium: Asheim, Ivar. Orientering i religionspedagogikken, s. 118-131, 177-234 Oslo: IKO- forlaget, 1970. (50 s.) 67

Birkedal, Erling. Kunnskapsformidler eller medvandrer I Jeg gikk meg over sjø og land Festskrift til Ottar Berge på 65-årsdagen, red. Jan Ove Ulstein, s. 65-79. Trondheim: Kyrkjefag profil ; nr 1, Tapir forlag, 2001. (15 s.) Johnsen, Elisabeth Tveito. Barneteologi møter trosopplæring til gjensidig kritisk dialog. I Barnet i trosopplæringen : Pedagogiske og teologiske refleksjoner over barneteologi, spiritualitet og livssyn, red. S. Sagberg, s. 10-33. Oslo: IKO-forlaget, 2008. (24 s.) Johnsen, Elisabeth Tveito. Barneteologisk religionspedagogikk I Barneteologi og kirkens ritualer: Perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter. Red. Elisabeth Tveito Johnsen, s. 17-30. Oslo: Det praktisk-teologiske seminars skriftserie nr. 14,2007. (13 s) Holmquist, Morten. Frihet til å velge. Om mangfoldig fritid. I Jeg tror jeg er lykkelig, Morten Holmquist red., s.24-49. Oslo: Kloster forlag, 2007. (25 s.) Johnsen, Elisabeth Tveito. Jesu lidelse, død og oppstandelse. En barneteologisk analyse av trosopplæring om påsken. I Prismet 61, nr1 (2010): 19-39 (20 s.) Holtedahl, Øyvind, Hva er ungdomsteologi og hvordan arbeide kontekstuelt med ungdom og teologi : Tilgjengelig på http://www.kirken.no/%3fevent%3ddownloadfile%26fileid%3d9767 Lastet ned 14. 02.2014 (6 sider) Lerheim, Birgitte. Ungdom, tradisjonar og relasjonar. Ei drøfting av interaksjonsflater mellom unge menneske og Den norske kyrkja. I Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter, red. Erling Birkedal, Harald Hegstad, Turid Skorpe Lannem, s.87-99. Oslo: Prismet bok, IKO-Forlaget, 2012. (13 s.) Mogstad, Sverre Dag. Synet på barnet i Luthers lille katekisme og i Pontoppidans forklaring. I Barnet i teologi og kirke, red. Olav Hognestad og Dagfinn Rian, s. 59-74. Trondheim: Tapir forlag, 1985. (16 s.) Samset, Helga. Forteljarmetodikk, Prismet 51,nr. 6 (2000):265-267 (3 s.) Stålsett, Sturla J. "Barna roper i helligdommen: for en urovekkende barneteologi". I Barneteologi og kirkens ritualer: perskektiver [sic] på trosopplæring, barn og konfirmanter, red. Elisabeth Tveito Johnsen, s. 31-42. Oslo: Det praktisk-teologiske seminar, 2007. (12 s.) 68

KLM- 215 Levende tro- kristen tro i praksis Nynorsk: Levande tru kristen tru i praksis Engelsk: Living Faith- Christian Faith in Practice Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Normalt antall undervisningstimer: Emnekode: KLM-215 Godkjent: UU-Sak 17/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Anne Beth Gilja Johansen Introduksjon Levende tro- kristen tro i praksis er et studieretningsemne i bachelorgraden Kristendom, ledelse g menighetsutvikling. I dette emnet skal studentene arbeide med spørsmål knyttet til hvor og hvordan troen leves og praktiseres, både i en gudstjenestemessig ramme og i hverdagslivet. Studentene skal få innsikt i kjennetegn ved dagens kirke- og samfunnskontekst, og vil jobbe med utfordringer knyttet til vårt postmoderne samfunn. De vil videre få innsikt i religionens plass i samfunnet generelt, og hvilken plass religion har i barn og unges liv spesielt. Videre vil studiet gi en innføring i bakgrunn for og forståelse av kristne praksiser, og skal vise hvordan de kristne praksisene kan imøtekomme utfordringer knyttet til vår aktuelle kirke og samfunnskontekst. Emnet tar også for seg spørsmål knyttet til medarbeiderskap. Emnet gir videre en innføring i livstolkningsteori, samt kristen livstolkning og livsmestring i trosopplæringen. Det vil bli lagt vekt på vise hvordan kristne praksiser kan ha betydning for barn og unges livstolkning og livsmestring. Emnet fokuserer også på grenser, kjønn og kjønnsteorier. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: sentrale trekk ved norsk kirke- og samfunnskontekst kristne praksiser og bruken av disse i trosopplæringen arbeid med frivillige og spesielt om ungdommer som medarbeidere livstolkningsteori og kristen livstolkning ha kunnskap om utvalgte områder for barns og unges livsmestring grenser, kjønn og kjønnsteorier Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne anvende kristne praksiser på en relevant måte i ulike trosopplæringstiltak, og reflektere over hvordan og hvorfor en bruker de slik i den aktuelle konteksten reflektere over hvordan rekruttere og følge opp medarbeidere i trosopplæringen 69

imøtekomme barn og unges spørsmål og utfordringer knyttet til livsmestring og livstolkning Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse (for personer over 25 år) Studiepoengsreduksjon Det gis studiepoengsreduksjon ved emner som delvis overlapper dette emnet. Arbeidskrav Emnet inneholder menighetspraksis, som skal gi muligheter for erfaring og refleksjon i tilknytning til praksis i en lokal menighet. Erfaringsbasert læring skal bidra til å utvikle personlig og faglig identitet med tanke på kirkelig tjeneste, og da særlig rettet inn mot trosopplæring. Deltakelse i menighetspraksis innebærer en samarbeidsrelasjon til en veileder. Praksis kan ha observerende karakter i starten, men studenten skal også være aktiv deltaker i praksisperioden. I løpet av praksis skal studenten være med og planlegge og gjennomføre 2-3 trosopplæringstiltak i en lokal menighet, og studenten skal særlig reflektere over bruken av kristne praksiser i trosopplæringstiltakene. Utplassering kan skje individuelt eller i gruppe. Praksisperioden strekker seg langsgående over ett semester, og studenten skal delta i menighetsarbeid i gjennomsnitt 7 timer i uken gjennom semesteret. Praksis kan ha observerende karakter i starten, men går så over til deltakende praksis. Det utpekes en praksisveileder som følger studenten gjennom praksis. Praksisoppgavene vil kunne variere fra student til student og må avklares med praksisleder ved MHS. For å få avsluttende vurdering må den enkelte student: delta i evaluering av studietilbudene levere inn og gå godkjent følgende skriftlige bidrag: - et opplegg for et trosopplæringstiltak i menigheten der studenten har praksis med tilhørende refleksjonsnotat (800-1000 ord). Trosopplæringstiltaket skal ha fokus på kristne praksiser. Refleksjonsnotatet skrives etter gjennomføringen. - evalueringsrapport utarbeidet i fellesskap av student og praksisveileder. - individuelt refleksjonsnotat fra praksisperioden, 600 1000 ord Vurdering Vurderingsform En klausureksamen (A-F) på fire timer med fokus på emnets kunnskapsmål. (A-F). Varighet 4 timer. Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett 70

Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Litteratur Bøker: Breen, Mike og Cockram, Steve. Å bygge en disippelkultur. Skjetten: Hermon, 2010, s. 7-41, 59-98. (75 s.) Holmquist, Morten (red). Jeg tror jeg er lykkelig. Ung tro og hverdag. Oslo: Kloster forlag, 2007, s. 50-120. (71 sider) Norheim, Bard Eirik Hallesby, (red). Kan tru praktiserast? Teologi for kristent ungdomsarbeid. Trondheim: Tapir Akademiske forlag, 2008, s. 11-100, 231-239, 286-308. (111 sider) Rasmussen, Rune. Misjonerende menighet- lokal menighetsutvikling i en global kirke. Valdres: Verbum, 2004, s. 9-29; 70-79. (30 sider) Kompendium: Austnaberg, Hans og Kari Storstein Haug. Engasjement og deltakelse: misjon i trosopplæringens ungdomsfase. Trondheim: Akademika, 2013, s. 97-117. (21 s.) Birkedal, Erling. Barn, tro og livstolkning. I Livstolkning og livsmestring. (I serie: Barn trenger håp), red. Sturla Sagberg og Astri Ramsfjell, 57-75. Oslo: IKO- forlaget, 2013. (19 s.) Brækken, Gaute. Når makt spiller inn. i Grenser som skaper: hvordan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen, red. Elisabeth Torp og Gaute Brækken, 102-114. Oslo: IKO- Forl. 2010. (13 s.). Dokka, Trond Skard. Trosopplæringens sakramentale forankring. I Barneteologi og kirkens ritualer: perskektiver [sic] på trosopplæring, barn og konfirmanter, Red. Elisabeth Tveito Johnsen, 31-42 Oslo: Det praktisk-teologiske seminar, 2007. (13 s.). Eide, Sindre. Fylt av undring er vi i din nærhet - Får også barn være delaktige i menighetens gudstjenesteliv? I Barnekultur og gudstjenestekultur. (I serie: Barn trenger håp), red. Sturla Sagberg og Astri Ramsfjell, 8-18. Oslo: IKO- forlaget, 2013. (11 s.) Engedal, Leif Gunnar m.fl. Trygge rom. Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og unge. Oslo: Verbum, 2013 (ca 50 s) 71

Fætten, Sølvi Ann. Stillhet, meditasjon og bønn. I Barn trenger håp- Dimensjoner av håp i barns hverdag. (I serie: Barn trenger håp), red. Sturla Sagberg, 22-31. Oslo: IKO- forlaget 2012. (10s.) Gravem, Peder. Livstolkning i kulturen, Prismet: pedagogisk tidsskrift (1996): 255-261 og 284. (8 s) Gravem, Peder. Kristen livstolkning, Prismet: pedagogisk tidsskrift (1996): 262-274,. (13 s) Gravem, Peder. Religion og sannhet: en oppsplittet kultur, Religion og Livssyn, Årg. 9, nr. 3 (1997): 6-10. (5 s) Holtedahl, Øivind. Kjønnsdelt arbeid i trosopplæringen? Muligheter og utfordringer i forhold til likestilling og kjønn, Prismet- refleksjon (2007): 171-179. (8 s) Johnsen, Elisabeth Tveito. Selv konfirmanter leser Bibelen. Kontekstuell bibellesning som metode. I Barneteologi og kirkens ritualer : perskektiver [sic] på trosopplæring, barn og konfirmanter, red.elisabeth Tveito Johnsen, 31-42. Oslo: Det praktisk-teologiske seminar, 2007. (13 s.) Magnussen, May-Linda og Pål Repstad. Religion og likestilling mellom kvinner og menn. I Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering, red. P. K. Botvar og U. Schmidt, Oslo: Universitetsforlaget, 2010. (16 s). Porkka, Jouko. "Av dine egna ska du höra det... Unge frivilliga ledare i konfirmandarbetet." I Mellom pietisme og pluralitet Konfirmasjonsarbeid i fire nordiske land, Prismet bok, red. Bernd Krupka og Ingrid Reite, 72-89 Oslo: IKO forlaget, 2010. (18 s.). Rasmussen, Rune. Bønn med alle sanser. Oslo: IKO- Forlaget. 2012. (ca 50 s) Repstad, Pål. Religiøst liv i det moderne Norge. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2000, s.27-44 (17 s.) Sagberg, Sturla. Livstolkning, undring og håp. I Barn trenger håp- Dimensjoner av håp i barns hverdag. (I serie: Barn trenger håp), red. Sturla Sagberg, 9-14. Oslo: IKO- forlaget 2012. (6 s.) Sandsmark, Astrid. "Rammebyggere og malere - voksne og ungdommer som frivillige medarbeidere i kristent ungdomsarbeid", Halvårskrift for praktisk teologi 1/2009: 14-23. (10 s.) Stray, Anders Møller. Gutta i kirka, St. Sunniva 4/08: 162-167. (6 s.) Torp, Elisabeth: Unge lederes sårbarhet. I Grenser som skaper: hvordan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen, red. Elisabeth Torp og Gaute Brækken, 115-131. Oslo: IKO-Forl. 2010. (16 s.) 72

Øystese, Rune. Gudstjenesten- et språk for håp og tro. I Barnekultur og gudstjenestekultur. (I serie: Barn trenger håp), red. Sturla Sagberg og Astri Ramsfjell, 67-84. Oslo: IKO- forlaget, 2013. (18 s.) Nettressurser: Bjørgvin bispedømme: Ressursperm for oppfølging av medarbeidarar http://www.kyrkja.no/bjorgvin/doc/medarbeidarperm%20med%20vedlegg.pdf Lastet ned 27.11.13, s. 5-19 (15 sider) Stavanger bispedømme: Menighetsutvikling i Stavanger bispedomme www.kirken.no/stavanger/index.cfm?event=downloadfile&famid=188291 Lastet ned 27.11.13 (60 sider) Til sammen ca 700 s. 73

FELLES FOR ALLE STUDIERETNINGENE RKG-200 Bacheloroppgave med metodekurs Nynorsk: Bacheloroppgåve med metodekurs Engelsk: Bachelor thesis Studiepoeng: 20 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: vår Vurdering: vår Emnekode: RKG-200 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Tomas Sundnes Drønen Introduksjon Bacheloroppgaven skal skrives som en del av gradens dybdefag. Den kan knyttes til et studieopphold utenlands ved en samarbeidende institusjon, forutsett at avtale om veiledning er inngått på forhånd. Studenten gjør sin avtale med MHS, som igjen gjør avtale med den aktuelle institusjonen og veilederen. For å kunne skrive bacheloroppgave må studenten ha deltatt på metodeundervisningen som tilbys ved MHS.Selve oppgaven er et selvstendig arbeid på 7500 ord (+/-10%). Oppgaveformulering og problemstilling skal godkjennes av veileder før arbeidet med selve oppgaven kan påbegynnes. Læringsutbytte Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: kunnskap om et spesifikt emne innenfor bachelorgradens dybdefag metodiske utfordringer knyttet til innsamling og analyse av forskjellige former for datamateriale Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: jobbe selvstendig med et avgrenset prosjekt over tid innhente og analysere data både gjennom tekststudier og kvalitative metoder 74

Arbeidskrav Minimum 80% frammøte for å få godkjent metodekurset. Ved mindre enn 80% frammøte må studenten skrive et essay (2000 ord +/-10%) med karakteren bestått/ikke bestått som dekker sentrale deler av det anbefalte lesepensum. Ved essayskriving skal en enkel prosjektbeskrivelse som angir tema, problemstilling, disposisjon og kilder godkjennes av faglærer før arbeidet starter. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen som har tatt et dybdefag (70 studiepoeng) som er godkjent innenfor graden. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering Studiepoengsreduksjon Studenter som har bestått IKGS-106 Skriftlig oppgave med metodekurs og SAMF-103 Samfunnsvitenskapelig teori og metode, fritas for arbeidskrav. Arbeidsformer Forelesninger og seminar Litteratur Bøker: Repstad, Pål. Mellom nærhet og distanse: Kvalitative metoder i samfunnsfag. Oslo: Universitetsforlaget, 4. reviderte utgave, 2009. (168 s.) Kompendium: Garsjø, Olav. 2005. Oppgaveskriving. I Studiemetodikk og oppgaveskriving. Om mappeevaluering og veier til god eksamen. Oslo: Cappelen, 2005: 73-114. (42 s.) 75