Bachelorgrad i kristendom, ledelse og menighetsutvikling

Transkript

1 Bachelorgrad i kristendom, ledelse og menighetsutvikling

2 Innhold Om studiet... 3 Jobbmuligheter og videre utdanning... 3 Mål og læringsutbytte for studiet... 4 Kunnskap... 4 Ferdigheter... 4 Generell kompetanse... 4 Studiets varighet, oppbygging og omfang... 4 Studiemodell og studieorganisering... 5 Studieprogresjon... 5 Første studieår... 7 Andre studieår... 7 Tredje studieår... 7 Kvalitetssikring av studieprogram... 8 Internasjonalisering... 8 Studieformer... 8 Vurderingsformer... 8 Emnebeskrivelser K/RLE Årsstudium RKG-111 Bibelen og kristendommens historie RKG-109 Religionsvitenskap, jødedom og islam RKG-107 Etikk og livssyn, kristen tro og trostradisjoner RKG-106 Kontekst og identitet Andre års emner KLM-213 Trosformidling i praksis BTEOL-270 Examen Philosophicum (10 ECTS) KLM-210 Bibelteologi og hermeneutikk (10 ECTS poeng) BTEOL-275 Examen Facultatum for teologer (10 ECTS) KLM-211 Administrasjon og ledelse BTEOL-220 Nytestamentlig gresk (20 ECTS) BTEOL-221 Eksegese av evangelietekster (10 ECTS) Tredjeårs emner

3 Studieretning: Ledelse og menighetsutvikling BTEOL-226 Lederskap i kirkelig og tverrkulturell kontekst (20 ECTS) KLM-212 Menighetsutvikling (10 ECTS) Studieretning: Trosopplæring KLM-214 Barn og unge i trosopplæringen KLM- 215 Levende tro- kristen tro i praksis Felles for alle studieretningene KLM-200 Bacheloroppgave med metodekurs OM STUDIET Bachelorgraden i kristendomskunnskap, ledelse og menighetsutvikling gir grundig kristendomskunnskap, innsikt i kirkelig ledelse og ferdigheter til å utvikle menigheter gjennom målrettet arbeid. Det kirkelige og religiøse landskapet i Norge, Europa og i resten av verden er i rask endring. Kirken har et stadig voksende behov for variert kompetanse for å kunne gjøre et godt og målrettet arbeid i kirke og samfunn. Dermed oppstår det flere ulike utdanningsbehov. Dette studiet vil være med på å gi deg kompetanse til å møte dagens og morgendagens utfordringer i vårt kirkelige landskap. Studiet kombinerer teoretiske og teologiske fag med sentrale praktisk-teologiske disipliner som formidling, undervisning og sjelesorg. Menighetsutvikling og ledelse er også sentrale tema i graden. Første studieår består av K/RLE årsstudium og gir en grunnleggende innføring i kristendommen og andre religioner. I det andre og tredje studieåret legges det stor vekt på en praktisk og yrkesrelevant tilnærming til fagene. Det vil bli undervist i emner som vil gi deg en nødvendig breddekompetanse i graden. I tillegg skal du velge å fordype deg i én av følgende studieretninger: 1. Trosopplæring med vekt på Den norske kirkes trosopplæringsreform og trosopplæringsplan Gud gir vi deler. 2. Ledelse og menighetsutvikling med innføring i ulike verktøy for menighetsutvikling og menighetsledelse og hvordan disse kan anvendes i en lokal menighet. 3. Det nye testamente med gresk. JOBBMULIGHETER OG VIDERE UTDANNING Bachelorgraden i kristendom, ledelse og menighetsutvikling kvalifiserer for arbeid i kirke og kristne organisasjoner. Studenten vil etter fullført bachelorgrad kunne søke stilling som menighetspedagog, trosopplærer, barne- og ungdomsleder og andre type stillinger knyttet til menighetsledelse og menighetsadministrasjon. 3

4 Graden gir grunnlag for opptak til Master i globale studier ved Misjonshøgskolen. Supplert med noen tilleggsfag, vil den også gi grunnlag for opptak til Master i teologi. Av aktuelle masterstudier ved andre høgskoler/universitet, kan nevnes kateket og diakon. Misjonshøgskolen har flere samarbeidsavtaler med universitet og høgskoler i andre land, og vi er behjelpelige med tilrettelegging dersom studenten ønsker å ta breddefag eller fordypningsemner ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. MÅL OG LÆRINGSUTBYTTE FOR STUDIET En student som har fullført bachelorprogrammet i kristendom, ledelse og menighetsutvikling, skal ha følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten skal: ha bred kunnskap om sentrale tema innenfor kristendom, trosopplæring, ledelse og menighetsutvikling ha bred kunnskap om ulike teorier, problemstillinger og metoder innen de enkelte valgretningene Ferdigheter Studenten skal kunne: forstå nytteverdien av fagfeltet kristendomskunnskap, ledelse og menighetsutvikling legge til rette for faglig samarbeid i et tverrfaglig arbeidsfellesskap kommunisere godt med mennesker med ulik kulturell og religiøs bakgrunn anvende fagkunnskapen innen kirke- og organisasjonsliv, i undervisning, opplæring, i ledelses- og menighetsutvikling. Generell kompetanse Studentene skal ha generell kompetanse i: faglige, pedagogiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til studiets innhold varierte arbeidsformer som omfatter både teamarbeid og individuell problemløsning aktuelle opplærings- og ledelsesspørsmål knyttet til norsk kirke- og organisasjonsliv aktuelle tverrfaglige og tverrkulturelle utfordringer i det norske kirkelandskapet STUDIETS VARIGHET, OPPBYGGING OG OMFANG Studiet har en varighet på tre år som fulltidsstudium, dvs. 180 studiepoeng. For å oppfylle kravene til en bachelorgrad må alle studenter ta examen philosophicum (10 studiepoeng) og examen facultatum (10 studiepoeng). 4

5 STUDIEMODELL OG STUDIEORGANISERING Dybdefagene utgjør fordypningen i graden og vil være relatert til den studieretningen studenten velger. Dybdefagene i de tre ulike studieretningene er merket med lilla farge i studiemodellen som er skissert under. Bacheloroppgave (20 stp) inngår som en del av fordypningen. Obligatorisk metodekurs må være gjennomført og bestått før bacheloroppgaven skrives. Tilsammen utgjør dybdefagene 110 stp. Breddefagene gir studenten en utvidet kompetanse i tillegg til dybdefagene. Breddefagene de samme for alle studieretningene. De er merket med blå farge i studiemodellen og tilsvarer 40 stp. Dybdefag, breddefag og examen philosophicum/ examen facultatum er obligatoriske emner i graden. Innpassing av tilsvarende emner fra andre institusjoner vil være mulig, og vil bli vurdert for hvert enkelt tilfelle. Alle studieretningene inneholder et valgemne på 10 studiepoeng (rød farge). Her kan det velges fritt fra emner som tilbys ved Misjonshøgskolen, eller du kan innpasse emner tatt ved andre høgskoler og universiteter, nasjonalt eller internasjonalt. STUDIEPROGRESJON Gradens oppbygging og progresjon vises i modellen under Studieåret Studieretning Trosopplæring År 3 Høstsemesteret KLM-214: Barn og unge i trosopplæringen 15 stp Valgemne 10 stp KLM-215 Levende tro kristen tro i praksis 15 stp inkl 5 stp menighetspraksis Vårsemesteret KLM-200: Bacheloroppgave med metodekurs 20 stp År 2 KLM-213: Trosformidling i praksis 20 stp, inkl 5 stp veiledet menighetspraksis Bteol-270: Exphil 10 stp KLM-210: Bibelteologi med hermeneutikk 10 stp Bteol-275: Exfac 10 stp KLM-211: Administrasjon og ledelse 10 stp 5

6 År 1 RKG-111: Bibelen og kristendommens historie 15 stp RKG-109: Religionsvitenskap, jødedom og Islam 15 stp RKG-107: Etikk og livssyn, kristen tro og tradisjoner 15 stp RKG-106: Kontekst og identitet 15 stp Studieretning Ledelse og menighetsutvikling År 3 Høstsemesteret BTEOL-226 Lederskap i kirkelig og tverrkulturell kontekst 20 stp KLM-212: Menighetsutvikling 10 stp Vårsemesteret Valgemne 10 stp KLM-200: Bacheloroppgave med metodekurs 20 stp År 2 KLM-213: Trosformidling i praksis 3320 stp, inkl 5 stp veiledet menighetspraksis Bteol-270: Exphil 10 stp KLM-210: Bibelteologi med hermeneutikk 10 stp Bteol- 275: Exfac 10 stp KLM-211: Administrasjon og ledelse 10 stp År 1 RKG-111: Bibelen og kristendommens historie 15 stp RKG-109: Religionsvitenskap, jødedom og Islam 15 stp RKG-107: Etikk og livssyn, kristen tro og tradisjoner 15 stp RKG-106: Kontekst og identitet 15 stp Studieretning Det nye testamente med gresk År 3 Høstsemesteret Valgemne 10 stp KLM-200: Bacheloroppgave med metodekurs 20 stp KLM-210: Bibelteologi med hermeneutikk 10 stp Vårsemesteret Bteol-275: KLM-211: Exfac 10 Administrasjon stp og ledelse 10 stp 6

7 År 2 KLM-213: Trosformidling i praksis 20 stp, inkl 5 stp veiledet menighetspraksis Bteol-270: Exphil 10 stp Bteol-220: Gresk 20 stp Bteol-221: NT eksegese 10 stp År 1 RKG-111: Bibelen og kristendommens historie 15 stp RKG-109: Religionsvitenskap, jødedom og Islam15 stp RKG-107: Etikk og livssyn, kristen tro og tradisjoner 15 stp RKG-106: Kontekst og identitet 15 stp Første studieår Basis i studiet er angitt som Misjonshøgskolens årsstudium i K/RLE (60 stp) der emnet kontekst og identitet inngår. Det betyr ikke at en utelukkende kan bruke MHS sitt eget årstudium; det vil også være mulig å bygge på tilsvarende årstudier fra andre institusjoner. Studenter som har 60 stp trosopplæring fra MHS/MF vil få innpasset 30 stp i første året og 30 stp som studieretningsemner i tredje året. Andre studieår Det andre året består av breddefaene Trosformidling i praksis med veiledet menighetspraksis ( 20 stp), Administrasjon og ledelse(10 stp), Bibelteologi og hermeneutikk (10 stp) og Examen Philosophicum /Examen Facultatum (10+10 stp). NB! Studenter som velger studieretning Det nye testamentet med gresk vil få studieretningsfagene Det nye Testamentet (10 stp) og Gresk (20 stp) lagt til vårsemesteret i det andre året (se modelltegning). Emnet samkjøres med Bachelor i teologi. Studenter som vurderer videre teologistudier, bør velge denne studieretningen. Tredje studieår Studenter som ønsker studieretning trosopplæring eller ledelse og menighetsutvikling, gjør dette valget i det tredje studieåret. Studieretning trosopplæring velger emnene Barn og unge i trosopplæringen (15 stp) og Levende tro- Kristen tro i praksis (15 stp). Det siste emnet inkluderer sju uker veiledet menighetspraksis med særlig fokus på planlegging og gjennomføring av breddetiltak i trosopplæringen. 7

8 Studieretning Ledelse og menighetsutvikling velger emnene Lederskap i kirkelig og tverrkulturell kontekst (20 stp) og Menighetsutvikling (10 stp). Ulike modeller og verktøy for menighetsutvikling vil bli presentert. I tillegg kommer bacheloroppgave med metodekurs (20 stp) og et fritt valgemne (10 stp) for begge studieretningene. Har du valgt studieretning Det nye testamentet med gresk, skal du i høstsemesteret i det tredje året skrive bacheloroppgave (20 stp) og ta et valgemne (10 stp). I vårsemesteret følger du undervisningen i Bibelteologi og hermeneutikk (10), Administrasjon og ledelse (10 stp) og Examen Facultatum (10 stp). KVALITETSSIKRING AV STUDIEPROGRAM Kvalitetssikringssystemet på Misjonshøgskolen er verktøyet for å systematisere og analysere opplysninger og tilbakemeldinger fra deltakerne i utdanningen. Systemet skal på en forutsigbar og strukturert måte gi Misjonshøgskolen informasjon i arbeidet med å utvikle både studieprogram og det totale læringsmiljøet. Studiets enkelte emner blir regelmessig evaluert i henhold til en rullering som går over tre år. INTERNASJONALISERING Misjonshøgskolen oppfordrer alle studenter til å ta et studieopphold i utlandet. Misjonshøgskolen har flere samarbeidsavtaler med universitet og høgskoler i andre land, og vi er behjelpelige med tilrettelegging dersom du ønsker å ta breddefag eller valgemner ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. STUDIEFORMER Studieformene er forelesninger og seminarer, kollokvier og ulike former for gruppearbeid, oppgaveskriving, selvstudium, praksis og ekskursjon. Det vil bli lagt vekt på studentenes egenaktivitet og oppøving av evnen til selvstendig, kreativt og kritisk arbeid. VURDERINGSFORMER Aktuelle vurderingsformer er skriftlig skoleeksamen, essay, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, oppgave/mapper, presentasjoner etc. Vurderingsform er angitt i emnebeskrivelsen for hvert enkelt emne. Emnene vil bli evaluert med bokstavkarakter (A-F) dersom ikke annet er angitt i emnebeskrivelsen. Skalaen består av 6 trinn, med 5 trinn for bestått: Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig 8

9 B Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig C D E God Brukbar Tilstrekkelig Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Tilfredsstiller minimumskravene, men heller Ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt For øvrig informasjon, se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Misjonshøgskolen: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Misjonshøgskolen 9

10 EMNEBESKRIVELSER K/RLE ÅRSSTUDIUM RKG-111 Bibelen og kristendommens historie Engelsk: The Bible and the History of Christianity Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: 48 Vurdering: Høst Emnekode: RKG-111 Godkjent: UU Sak 11/14. Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Magnar Kartveit; Jostein Ådna og Odd Magne Bakke Introduksjon Bibelen er den viktigste kilden til det gammeltestamentlige Israels tro og historie, til Jesu person og virke, og til den kristne kirkes tilblivelse og tro. Bibelen har vært viktig ikke bare for enkeltpersoner og kirker, men for samfunn og kulturer. Studiet vektlegger at en holdbar lesning og forståelse av Bibelen innebærer at teksten leses ut fra sin opprinnelige historiske kontekst og med en bibelvitenskapelig og teologisk tilnærming. Studiet gir en oversikt over Bibelen som helhet og en får arbeide med utvalgte tekster og tilegne seg hovedinnholdet i dem. Samlet gir emnet studentene grunnleggende kunnskaper om Bibelen som historisk, hellig og aktuell bok og skriftsamling i kristendommen (10stp). Kristendommen utgjør en dyp og bred strøm i norsk og europeisk kultur og historie, men har også satt dypt spor globalt. Kunnskaper i kristendommens historie er viktig for å forstå kristendommens samfunnsskapende og kulturformende betydning i vår tid. Studiet av kristendommens historie legger hovedvekten på kristendommens betydning for kultur og samfunn i historisk perspektiv. Her handler det om de lange linjer og utvalgte hovedtrekk ved kristendommens historie i globalt og nasjonalt perspektiv (5stp). Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: Bibelen som historisk og hellig skriftsamling Hovedtrekkene ved sentrale skrifter, fortellinger og personer i Det gamle og det nye testamente 10

11 Hovedtrekk i allmenn kristendomshistorie gjennom 2000 år og i norsk kristendomshistorie gjennom 1000 år. Kontinuitet og forandring i troslære, fromhetsmønstre og kirkens funksjon som samfunnsaktør Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: Gjøre rede for hovedtanker i sentrale bøker i Bibelen og tolke utvalgte bibeltekster Forklare hovedtrekkene ved de historiske og religiøse forholdene i Israel/Palestina i bibelsk tid Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente Gjøre rede for viktige kristendomshistoriske begivenheter i oldkirken, i reformasjonsårhundret og nytiden, og for kristendommens stilling i dag Beskrive kristendommens samfunnsskapende og kulturformende betydning Forkunnskapskrav Ingen Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Ingen Vurdering Vurderingsform Karakter/vekting Varighet/omfang Tillatte hj.midler Teksttolkning/temaoppgave A-F 45% 2000 ord +/- 10% Alle Skriftlig eksamen A-F 55% 5 timer Ingen Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. 11

12 Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Lese oversiktspensum Forelesninger over sentrale temaer i Bibelen og i Kristendommens historie Lese utvalgte bibeltekster Arbeide med sentrale spørsmål og temaer i grupper/seminarer Bruk av digitale hjelpemidler står sentralt i alle arbeidsformene Litteratur Lesepensum fra Bibelen: 1 Mos 1-35; 2 Mos 1-24; 5 Mos 4-7; 12-13; 16; 27-30; Jes 1-12; 40-55; Am 3-9; Sal 1-13; 19-24; (100 s.). Matt 1-28; Joh 1-21; Apg 1-21; Gal 1-4; 1 Kor 1-16; 1 Tess 1-5. (83 s.). Noen utvalgte bibeltekster som skal fortolkes med henblikk på hovedbudskapet i tekstene: 1 Mos 1-3; 12,1-9; 22,1-19; 2 Mos 3,1-15; 20,1-17; Jes 6; 9,1-7; 40,1-11; 52,13-53,12; Am 5; Sal 8; 22. Matt 3,13-17; 5,1-32; 6,7-15; 9,1-8; 16,13-23; 21;1-17; 26,17-29; 28,1-20. Bøker: Litteratur til Det gamle testamente: Hvalvik, Reidar og Terje Stordalen. Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Oslo: Det Norske Bibelselskap, 1999: 19-31, 73-92, , (68 s.). Til studiet av tekstavsnittene som studeres med henblikk på hovedbudskap benyttes kommentar(er) i et omfang av ca. 150 s. Anbefalt er: Kartveit, Magnar. red. Det gamle testamentet. Analyse av tekstar i utval. 3. utgåva. Oslo: Det Norske Samlaget, Litteratur til Det nye testamente: Sum: 218 Hvalvik, Reidar og Terje Stordalen. Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Oslo: Det Norske Bibelselskap, 1999, s , , , , , , , , (108 s.). 12

13 Hjort, Birgitte Graakjær. Det Nye Testamentes omverden. Om politiske, religiøse og filosofiske forhold på Det Nye Testamentes tid. Århus: Aarhus Universitetsforlag, 2003, s , , , (97 s.). Kvalbein, Hans. "Matteusevangeliets teologi" i: Fortolkning til Matteusevangeliet. Oslo: Luther Forlag, 1998 (= 2 bind [Bibelverket], Oslo: Nye Luther Forlag og Lunde Forlag, 1989/90, 1992/93); Bind 1, s (20 s.). Finnes også som nettutgave, se: Til studiet av tekstavsnittene som studeres med henblikk på hovedbudskap benyttes kommentar(er) i et omfang av ca. 100 s. Anbefalt er: Kvalbein, Hans. Fortolkning til Matteusevangeliet. Oslo: Luther Forlag, 1998 (= 2 bind [Bibelverket], Oslo: Nye Luther Forlag og Lunde Forlag, Bind /90, Bind /93). Til studiet av Kristendommens historie: Astås, Reidar. Kirke i vekst og virke. Allmenn og norsk kirkehistorie. 4. utgave. Oslo: Gyldendal, (360 s.) Brunvoll, Arve. Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde Forlag, (140 s.) Kompendium: Holt, Else Kragelund og Kirsten Nielsen. Bibelkundskab. Introduktion til Det Gamle Testamente. Århus: Aarhus Universitetsforlag, 1997 (eller senere): (35 s.). Seland, Torrey. Paulus i Polis. Paulus' sosiale verden som forståelsesbakgrunn for hans liv og forkynnelse. Trondheim: Tapir Akademisk, 2004, s , (37 s.) Totalt ca. 1115s. 13

14 RKG-109 Religionsvitenskap, jødedom og islam Nynorsk: Religionsvitskap, jødedom og islam Engelsk: Science of Religion, Judaism and Islam Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: 48 Emnekode: RKG-109 Godkjent: UU Sak 11/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Jan Opsal Introduksjon Religioner spiller viktige roller i mange samfunn i dagens verden, og religionsvitenskapen gir nøkler til å studere og forstå disse rollene. Faget religionsvitenskap er i seg selv tverrfaglig og inkluderer ulike tilnærminger til religion, vekten legges i dette emnet på kulturvitenskapelig tilnærming ettersom religion betraktes som et kulturfenomen. Jødedommen og islam er historisk beslektet med hverandre og disse religionene har satt sitt preg på samfunn og kultur i fortid og nåtid. Islam er mest vektlagt på grunn av denne religionens aktualitet og relevans i samfunn og skole. Emnets første del (ca 5 sp) skal gi en innføring i religionsvitenskapelig teori og metode, med tyngdepunkt i kulturvitenskapelige tilnærminger til fenomenet religion. Religionsvitenskapelige teorier og begreper aktualiseres med eksempler fra alle verdensreligionene, selv om eksempler fra jødedom og islam vil få en særlig plass i emnet. Emnets andre del gir en innføring i jødedommen (ca 2,5 sp) og islam (ca 7,5 sp), med størst vekt på islam. Både religionenes historie og deres nåtidige, globale utforming blir belyst. Det legges vekt på religionenes ulike dimensjoner med tanke på å utvikle et nyansert religionsbegrep. Emnet gir også studentene redskaper til å forstå ulike syn og praksiser i religionene, blant annet hvordan hellige tekster oppfattes, brukes og fortolkes, samt den religiøse kunstens plass og funksjon Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: Religionsvitenskapelig faghistorie, sentrale religionsvitenskapelige begrep og arbeidsmetoder. Sentrale trekk ved jødedommens og islams historie, retninger, lære og praksis. Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: 14

15 Anvende nøkkelbegreper og teoretiske perspektiver fra religionsvitenskap i drøfting av spørsmål knyttet til religion og samfunn. Bruke kunnskap om jødedom og islam til å drøfte utviklingen av disse religionene og deres roller i moderne samfunn. Drøfte hvordan jødiske og islamske hellige tekster og kunst forstås og fortolkes i sine respektive tradisjoner. Forkunnskapskrav Ingen Studiepoengsreduksjon (Emner som har gått de senere år som overlapper med emnet): REL 130 gir 5 poengs reduksjon og REL 150 gir 5 poengs reduksjon. Arbeidskrav Ingen Vurdering Vurderingsform Karakter/vekting Varighet/omfang Tillatte hj.midler Flervalg- kortsvarprøve A-F/30 % 1 time Ingen Hjemmeeksamen A-F/70 % 3 dager Alle Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger Drøfte spørsmål i grupper/seminarer Studere tekster og bilder og samtale om disse i grupper og plenum Bruk av digitale hjelpemidler står sentralt i alle arbeidsformene Litteratur Bøker: 15

16 Gilhus, Ingvild Sælid og Mikaelsson, Lisbeth: Nytt blikk på religion: studiet av religion i dag. Oslo:Pax, (178s) Groth, Bente: Jødedommen. Oslo:Pax, (247s) Opsal, Jan: Islam: Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget, utg. (397s). Tilgjengelig også som e-bok: Kompendium: Døving, Cora Alexa. Pressens mørkemenn/troens tjenere - posisjon og selvforståelse blant sunni-muslimske imamer, Berit S. Thorbjørnsrud og Cora Alexa Døving (ed.) Religiøse ledere: Makt og avmakt i norske trossamfunn. Oslo: Universitetsforlaget, 2012: (21 s.) Døving, Cora Alexa og Siv Ellen Kraft. Kongefamilien. Om religion, dannelse og nasjonal identitet, i d.s. Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget, 2013: (32 s.) Endsjø, Øistein og Lied, Liv Ingeborg. Innledning: Religion og populærkultur i Det folk vil ha: Religion og populærkultur. Oslo: Universitetsforlaget, 2011: 11 24, (14 s.) Kalvig, Anne. Kornsirkler og spirituell turisme fra åker til Internett, i Aura tidskrift för akademiska studier av nyreligiositet, 1, 2011: 5 30 (26 s.) Knott, Kim. How to study religion in the modern world? i Religions in the Modern World: Traditions and Transformations. Linda Woodhead (ed.) 2nd ed. London and New York: Routledge, 2009: (24 s.) Vogt, Kari. Å være som en kledning for hverandre Ekteskap og rettspraksis i islamsk tradisjon, i Berit S. Thorbjørnsrud (red.) Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, 2005: (22 s.) Tekster fra jødedom og islam: Koranen, i Verdens hellige skrifter. Oversatt av Einar Berg. Oslo: De norske bokklubbene, 2000: Kapittel (sure) 1; 2, ; 37, ; 42,1-9; 43,1-14; 96,1-5; 97; 112. (8 s.) Klassiske islamske tekster: Tro og tanke, i Verdens hellige skrifter. Utvalgt og innledende essay ved Amund Bjørsnøs. Oversatt av A. Bjørsnøs, Magid Al-Araki og Christopher Andreas Holmboe. Oslo: Bokklubben, 2013: ( Profetens liv og levnet Sira ), ( En islamsk katekisme ). (34 s.) De rettvises hager: Al-Nawawis samling overleveringer om profeten Muhammad, i Verdens hellige skrifter. Oversettelse og innledende essay av Nora S. Eggen. Bokklubben 2008: ( Boken om klær ); ( Boken om fortrinnlige handlinger ); ( Boken om hajj ). (26 s.) Jødiske skrifter, i Verdens hellige skrifter. Oslo: De norske bokklubbene, 2002: 94 ( Om Hannuka-festen, fra Aggada); ( Bønner som ble lest før sabbatslysene ble tent ); ( Øyets lys og Månens lys blir gjenopprettet, fra Kabbala); ( Den falske gjestfriheten, fra Hasidismen). (7 s.) 16

17 Talmud: Tekster i utvalg, i Verdens hellige skrifter. Utvalg og innledende essay av Lynn Claire Feinberg. Oslo: Bokklubben 2012: ( Bønnens og velsignelsens plass og betydning ). (27 s.) Total: 890 s s. = 1020 s. 17

18 RKG-107 Etikk og livssyn, kristen tro og trostradisjoner Nynorsk: Etikk og livssyn, kristen tro og trustradisjonar Engelsk: Ethics and views of life, Christian Beliefs and Faithtraditions Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Vår Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: 48 Emnekode: RKG-107 Godkjent: UU Sak 11/14. Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg og Torstein Jørgensen Introduksjon Emnet skal gi innsikt i prinsipiell og konkret etikk. Dette inkluderer etiske modeller og drøftinger av etiske spørsmål. Emnet skal gi innsikt i sekulære livssyn i dag. Emnet gir også innsikt i kristen tro og trostradisjoner i møte med ulike religiøse og livssynsmessige alternativer i vår tid. Studiet gir en innføring i etiske begreper og begrepsforståelse i historisk og samtidsperspektiv. Studentene utfordres til å bruke dette i drøfting av etiske dilemma og aktuelle problemområder (5sp). Emnet gir videre oversikt over utvalgte sekulære livssynstradisjoner i nyere tid. Her legges hovedvekten på livssynshumanisme og dens stilling i Norge og i verden i dag (2,5sp). Hva angår kristendommen som aktuell og samtidig religion, legges vekten på kristendommens stilling og egenart i møte med ulike religiøse og livssynsmessige alternativ i vår tid. Til dette hører en innføring i kristen troslære og etikk (5sp), og en oversikt over utvalgte trostradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen (2,5sp). Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: Etiske begreper, teorier og argumentasjonsmodeller Sammenhenger mellom etikk, livssyn og filosofi Hovedtrekk ved sekulære livssynstradisjoner med vekt på livssynshumanismen Sentrale punkter og sammenhenger i den kristne tro slik den kommer til uttrykk i de felleskristne trosbekjennelsene Den norske kirke og andre kristne trostradisjoner og bevegelser Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: 18

19 Identifisere og drøfte etiske utfordringer med vekt på aktuelle verdier og spørsmål i samtiden Drøfte sentrale trekk ved ulike sekulære livssyn Gjøre rede for sentrale ledd i den kristne tro i møte med aktuelle alternative religioner og livssyn Analysere og beskrive noen estetiske uttrykk i kristendommen Forkunnskapskrav Ingen Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Ingen Vurdering Vurderingsform Karakter/vekting Varighet/omfang Tillatte hj.midler Innleveringsoppgave A-F 45% 2000 ord +/- 10% Alle Muntlig eksamen A-F 55% Inntil 20 minutter Ingen Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Lese oversiktspensum Forelesninger Drøfte sentrale spørsmål og temaer i grupper/seminarer Bruk av digitale verktøy står sentralt i alle arbeidsformene Litteratur Bøker Etikk 19

20 Christoffersen, Svein Aage.. Handling og dømmekraft. Etikk og menneskesyn i lys av kristen kulturarv. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, (230 s). Jollien, Alexandre and Kolstad, Hans Lovet være svakheten. Bergen: Efrem forlag, (130 s). Livssyn P.M. Aadnanes, Livssyn, Universitetsforlaget 2012, s og s (150 s.) L.G. Lingås, Humanisme og andre verdslige livssyn, (175 s.) Kristendom Kringlebotn Sødal, Helje (red.). Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2002 (utvalgte kapitler). Skottene, Ragnar. Kristne symboler. Oslo: Verbum Forlag, 2002, ss ; 68-83; ; ; Brunvoll, Arve. Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde Forlag, 2004 (140 s.). Fartein Valen-Sendstad. "Ikke for å herske". Innføring i den kristne tro. Kristiansand: Høyskoleforlaget Eller: Redse, Arne. Mennesket i Guds verden, 3. utgave. Oslo: Lunde Forlag, Kompendium Etikk Mæland, Bård. "Disneyland eller Tsjernobyl? Etiske perspektiver på globaliseringen", Tidskrift for Teologi og Kirke 1 (2010), 4-17 (13 s). Nordhaug, Odd. "Etikk og globalisering". I Retorikk, etikk og næringsliv. red. Nordhaug, Odd og kristiansen, Hans-Ivar. Oslo: Forlag1, 2009, s (17 s). Livssyn P.B. Grande, Sentrale livssyn, Oslo 2004, s (15 s.) L.F.H. Svendsen, Mennesket, moralen og genene: En kritikk av biologismen, Oslo 2001, s (30 s.) Kompendier vil være tilgjengelige og kan lastes ned på itslearning. 20

21 RKG-106 Kontekst og identitet Engelsk: Context and Identity Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Vår Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: 48 Emnekode: RKG-106 Godkjent: UU Sak 12/14. Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Marianne Skjortnes Introduksjon Emnet er en tverrfaglig innføring i dagens kulturelle Norge som kontekst for kirkelig og teologisk virksomhet. Det tar utgangspunkt i en kirkehistorisk og samtidshistorisk analyse av denne konteksten, men bruker perspektiver fra kulturkunnskap, misjonsteologi og praktisk teologi for å hjelpe studentene til å håndtere og relatere seg til et komplekst og pluralistisk samfunn. Emnet gir kunnskap om den historiske bakgrunnen til kristendommens samtidige plass og posisjon i samfunnet, om det flerkulturelle og flerreligiøse Norge i historisk- og samtidsperspektiv, og bidrar til forståelse av religions- og kulturmøter på ulike arenaer i det norske samfunn. Temaer som kulturelt mangfold, identitet, individualisme, det moderne/postmoderne, samfunn er sentrale undervisningsområder. Hvilke forestillinger har vi om likhet og mangfold og hva vil det si å være kvinne og mann i et moderne samfunn? Spørsmål om det finnes et felles identitetsgrunnlag som gjør Norge til et samfunn og hva som limer dette samfunnet sammen, er sentrale innfallsvinkler for å forstå dagens virkelighet og kontekst. Emnet skal gi innsikt i faglig og generell debatt om forståelsen av kirkens betydning i en norsk samtidskontekst. Emnet gir også kunnskap om teologiske problemstillinger som reiser seg i kristendommens møte med ulike kulturelle og religiøse kontekster. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: historisk bakgrunn for religionens plass og rolle i det moderne Norge dagens norske samfunn som kontekst for kirkens eksistens og virksomhet identitetsprosesser og identitetsgrunnlag i vårt pluralistiske samfunn, spesielt med tanke på prestens identitet og forholdet mellom kirkens trosgrunnlag og prestens rolle som (vei)leder utfordringer knyttet til sameksistens i et flerkulturelt samfunn teologiske problemstillinger knyttet til kristen tro og praksis i ulike kulturelle og religiøse kontekster 21

22 Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: reflektere kritisk og konstruktivt over konkrete utfordringer for kristen tro og praksis i en samtidskontekst delta i faglig og generell debatt om forståelsen av kirkens samfunnsmessige betydning i en norsk samtidskontekst Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Anbefalt: Gjennomført høstsemesteret i K/RLE-emnene Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Obligatorisk essay på 2000 ord (+/- 10%) som vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. I tilfelle fravær på KOL-uken må dette kompenseres med å skrive et essay over et oppgitt emne på 2000 ord (+/- 10%). Vurdering Hjemmeeksamen Vurderingsform Varighet 3 dagers hjemmeeksamen Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Faglærer i kulturkunnskap er hovedansvarlig for undervisningen i emnet, men deler av det vil undervises av faglærere i kirkehistorie, misjonsteologi og praktisk teologi. I emnet inngår en obligatorisk KOL-uke hvor studentene skal diskutere tverrfaglige problemstillinger knyttet til 22

23 kontekst og identitet, og presentere sine bidrag for de andre studentene. Fravær på KOLuken må kompenseres med å skrive et essay over et oppgitt emne på 2000 ord (+/- 10%). Litteratur Bøker: Berkaak, Odd Are og Ivar Frønes. Tegn, tekst og samfunn. Oslo: Abstrakt forlag, (162s.) Elstad, Hallgeir, Nyere norsk kristendomshistorie. Bergen: Fagbokforlaget, (100 s.) Eriksen, Thomas Hylland. Samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, 2010, s (97 s.) Leirvik, Oddbjørn. Religionspluralisme: Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax Forlag, (114 s) Modéus, Fredrik. Längta efter liv: Församlingsväxt i Svenska kyrkan. Stockholm: Verbum, 2009, s (85 s.) Repstad, Pål (red.). Norsk bruksteologi i endring: Tendenser gjennom det 20. Århundre. Trondheim: Tapir, 2010, s. 9-55, , (144 s.) Kompendium: Alfsvåg, Knut. Åpen folkekirke ideal eller motsetning? Kirke og kultur, nr. 3 (2006): (5 s.) Akerø, Hans Arne. "Prest - en veileder inn i hellighetssonen? En presentasjon av, og kommentar til, Manfred Josuttis nye pastoralteologi". I Kirken, lekfolket og presteskapet: kirkeliv og kirkereformer i Den norske kirke ved tusenårsskiftet : festskrift til Frank Grimstads 50-årsdag 25. oktober 1999, red. Marit Halvorsen Hougsnæs, Oslo: Kirkens arbeidsgiverorganisasjon, (14 s) Baasland, Ernst: Kristendom på norsk. Oslo: Luther Forlag, 1995, s (13 s.) Berentsen, J.-M., T. Engelsviken og K. Jørgensen. Missiologi i dag. Oslo: Universitetsforlaget, 2004 (2. utg.). s (41 s.) Botvar, Pål Ketil. Endringer i nordmenns religiøse liv, i Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering, red. Botvar, Pål Ketil og Ulla Schmidt, Oslo: Universitetsforlaget, (13 s) Christoffersen, Svein Aage. Beretningen om den imøtekommende Gud eller hva betyr en åpen folkekirke? Kirke og kultur nr. 3 (2006): (5 s.) Engebrigtsen, Ada Ingrid og Øyvind Fuglerud. Kultur og generasjon. Oslo: Universitetsforlaget, 2009, s (24 s.) Eriksen, Thomas Hylland. Hva er sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget, 2006, s (15 s.) 23

24 Grevbo, Tor Johan S. Pastoralt lederskap en teologisk og kirkelig nødvendighet: Noen pastoralteologiske perspektiver. I Prest og ledelse, red. Morten Huse, Oslo: Verbum, (17 s.) Heggstad, Harald. En åpen kirke, Kirke og kultur, nr.3 (2006): (5.s) Henriksen, Jan-Olav. Makt og avmakt blant ledere i Den norske kirke I Religiøse ledere: Makt og avmakt, Oslo: Universitetsforlaget, (15 s) Kjeldstadli, Knut. Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering. Oslo: Pax Forlag AS, 2008, s (27 s.) Lerheim, Birgitte. ungkyrkjepraksis.no: Nokre føresetninger for å tenke, tale og gjere opa folkekyrkje sett frå ein ungdomsteologisk ståstad. I Kirke og kultur, nr.3 (2006): (7 s) Mortensen, Viggo. Det moderne Areopagos. Henimod et multidimensionalt missionsbegrep. I Misjon og kultur: Festskrift til Jan-Martin Berentsen, red. Thor Strandenæs, Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, (19 s.) Mæland, Bård. Hva skal presten lignes med? Om muligheter og grenser for pastoralteologisk imaginasjon. Halvårsskrift for Praktisk Teologi, nr. 27 (2010) 1: (10 s.) Mæland, Bård. Når imperiet rakner og kirkene marginaliseres : kirkelig reimaginasjon i imaginasjonsalderen. Halvårsskrift for Praktisk Teologi, nr. 27 ( 2010) 2: (11 s.) Næss, Hans Erik. Små nøkler, store dører. Invitasjon til sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget, 2010, s (28 s.) Olsen, Jørn Henrik. Religionsteologiens tre blodtyper: A, B og C. I Religionsteologi, red. H. Nielsen, Fredriksberg: Unitas, (16 s.) Schmidt, Ulla. Norge: et religiøst pluralistisk samfunn? i Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering, red. Pål Ketil Botvar og Ulla Schmidt, Oslo: Universitetsforlaget, (18 s.) Skjevesland, Olav. Invitasjon til praktisk teologi: En faginnføring. Oslo: Luther Forlag, 1999, s (12 s.) Stålsett, Sturla. Hvor finner teologien sted? Norsk tidsskrift for misjon nr. 49 (1995) 2: (17.s) Woodhead, Linda. Christianity : A very short introduction. Oxford: Oxford University Press 2004, s (19 s.) Til sammen 1053 sider. Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. 24

25 ANDRE ÅRS EMNER KLM-213 Trosformidling i praksis Engelsk: Theology in Practice Studiepoeng: 20 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 54 Emnekode: KLM-213 Godkjent: UU-Sak 13/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Hans Austnaberg Introduksjon Trosformidling i praksis er et obligatorisk emne i bachelorgraden Kristendom, ledelse og menighetsutvikling. Emnet gir grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen sentrale praktisk-teologiske disipliner. Det er et overordnet mål for emnet at kunnskapen og ferdighetene innen praktisk teologi skal være relevante i forbindelse med arbeid med trosopplæring, praktisk ledelse og menighetsutvikling i en lokal sammenheng. Emnet består av følgende delemner: A. Homiletikk (4 ECTS) B. Kateketikk (2 ECTS) C. Liturgikk (4 ECTS) D. Sjelesorg (3 ECTS) E. Diakoni (2 ECTS) F. Menighetspraksis (5 ECTS) DELEMNE A: HOMILETIKK (4 studiepoeng) Delemnet behandler formidlingen av det kristne budskap gjennom ulike former for forkynnelse. Det gis innføring i homiletikk og metode i forberedelse av kort preken. Det gir videre kunnskap om problemstillinger i forkynnelse for barn og ungdom. Studentene leverer i løpet av emnet inn et forkynnelse-/formidlingsopplegg som studenten holder i menighetssammenheng, med et tilhørende refleksjonsnotat ( ord) skrevet etter gjennomføringen. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne A skal studenten: ha kunnskap om metode i prekenforberedelse og beskrivelse kjenne til sentrale problemstillinger i forkynnelse for barn og ungdom. 25

26 Ferdigheter: Etter fullført delemne A skal studenten: ha ferdighet i å anvende eksegetisk arbeid i forkynnelse; ha ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken, tilpasset ulike målgrupper. DELEMNE B: KATEKETIKK (2 studiepoeng) Dette emnet omhandler formidlingen av det kristne budskap gjennom ulike former for formidling. Det gir innføring i kateketikk og kunnskap om dåpsfasen og konfirmasjonsfasen i Den norske kirke. Øvelser i tilknytning til konfirmasjonsfasen inngår i emnet. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne B skal studenten: ha kunnskap om planlegging og tilrettelegging av kirkelig undervisning ha grunnleggende kunnskap om religiøs utvikling hos mennesket ha kunnskap om betydningen av dåpsfasen og særlig dåpssamtalen i Den norske kirke ha grundig kunnskap om hvem konfirmanten er og trosopplæringens plan i konfirmasjonstiden.. Ferdigheter: Etter fullført delemne B skal studenten kunne planlegge og gjennomføre en samling for konfirmanter vite om og kunne gjøre bruk av ulike instanser som kan støtte opp om og tilrettelegge for mennesker med ulike behov, særlig innen trosopplæring kunne gjøre bruk av ulike måter å gjennomføre dåpssamtale og dåpsfase på knyttet opp mot Den norske kirkes plan for trosopplæring DELEMNE C: LITURGIKK (4 studiepoeng) Delemnet gir innføring i prinsipiell liturgikk og gudstjenestens teologiske forutsetninger i en luthersk kirke. Det gir videre en innføring i kirkeårets og kontekstens betydning for kristen gudstjenestefeiring. Særskilt oppmerksomhet vies Den norske kirkes gudstjenestereform og ordning for hovedgudstjenesten. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne C skal studenten: kjenne til den kristne gudstjenestes utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke ha kunnskap om de teologiske forutsetninger og generelle retningslinjer for Den norske kirkes gudstjenestereform, være fortrolig med Ordning for hovedgudstjeneste 26

27 i Den norske kirke og dens Alminnelige bestemmelser (2011), samt forutsetningene for å utvikle en lokal grunnordning for hovedgudstjenesten Ferdigheter: Etter fullført delemne C skal studenten: kunne være med å planlegge og gjennomføre en gudstjeneste, i samarbeid med prest og øvrige ansatte og frivillige i menigheten kunne identifisere vesentlige kjennetegn ved kristen gudstjenestefeiring, inklusive kirkeårets betydning, og kunne begrunne disse kunne reflektere over sammenhenger, muligheter og utfordringer i møte mellom barne- og ungdomsarbeid, gudstjenesteliv og trosopplæring DELEMNE D: SJELESORG (3 studiepoeng) Dette emnet gir en grunnleggende innføring i den kristne sjelesorgs egenart og historie. Det blir fokusert på sjelesorgens bibelske og teologiske forankring og på dens praksis. Temaer som vil bli tatt opp er, møte med menneskers livs- og troshistorie, sjelesorg i møte med barn og ungdom, samt møte med og veiledning av mennesker i sorg, sykdom og lidelse. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne D skal studenten: kjenne til sjelesorgens teologiske begrunnelse; ha kunnskap om sjelesorg i møte med barn og ungdom; ha kunnskap om sjelesørgeriske utfordringer i møte med sykdom, lidelse og død. Ferdigheter: Etter fullført delemne D skal studenten kunne: samtale med og veilede mennesker i åndelige spørsmål og i sårbare livssituasjoner, samt ha evne til å reflektere rundt teologiske utfordringer i møte med ulike typer livskriser ha evne til å reflektere over egne forutsetninger for sjelesørgerisk arbeid DELEMNE E: DIAKONI (2 studiepoeng) Delemnet gir en grunnleggende innføring i kirkens diakonale arbeid slik det kommer til uttrykk gjennom menighetsdiakoni, institusjonsdiakoni og internasjonal diakoni. Det legges vekt på diakoniens betydning i en misjonal kirke. Ungdomsdiakoni og kirkens møte med mennesker med utviklingshemming drøftes i emnet. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne E skal studenten: ha kjennskap til hovedtrekk i den Den norske kirkes plan for diakoni ha kunnskap om hva diakoni er i samspillet mellom det bibelske materiale og utfordringer i den sosiale verden Ferdigheter: Etter fullført delemne E skal studenten: 27

28 kunne identifisere og vurdere diakonale utfordringer i samtiden kunne anvende sin faglige kunnskap innenfor områder som ungdomsdiakoni og arbeid blant mennesker med utviklingshemming DELEMNE F: MENIGHETSPRAKSIS (5 studiepoeng) Dette emnet tilrettelegger muligheter for erfaring og refleksjon i tilknytning til praksis i en lokal menighet. Erfaringsbasert læring skal bidra til å utvikle personlig og faglig identitet med tanke på kirkelig tjeneste i lys av kirkens vesen og vekst. Deltakelse i menighetspraksis innebærer en samarbeidsrelasjon til en stedlig veileder som har ansvar for opplegget i praksisperioden. Tyngdepunktet i veiledningen ligger i brytningen mellom person, yrkesutøvelse og teologi. Utplassering kan skje individuelt eller i gruppe. Praksisperioden strekker seg langsgående over ett semester, og studenten skal delta i menighetsarbeid i gjennomsnitt 6-7 timer i uken. Praksis kan ha observerende karakter i starten, men går så over til deltakende praksis. Det utpekes en praksisveileder i menighet/ organisasjon som følger studenten gjennom praksis. Praksisoppgavene vil kunne variere fra student til student og må avklares med praksisleder ved MHS. Læringsutbytte: Kunnskaper: Etter fullført delemne F skal studenten: ha kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i menigheten Ferdigheter: Etter fullført delemne F skal studenten: kunne planlegge og medvirke i ulike former for gudstjenester kunne formidle kristen tro til ulike aldersgrupper i ulike sammenhenger ha evne til å reflektere rundt sin egen framferd i ulike menighetssammenhenger og knyttet til samtaler/møter med mennesker ha evne til å reflektere rundt de ulike lederfunksjonene i kirken Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse (for personer over 25 år) Studiepoengsreduksjon Det gis studiepoengsreduksjon ved emner som delvis overlapper dette emnet. Arbeidskrav For å få avsluttende vurdering må den enkelte student: delta i minst 80 % av undervisningen delta i evaluering av studietilbudene fullføre et arbeidskrav hvor studentene deles inn i grupper på 3-5 personer som hver får ansvar for å planlegge og presentere et bidrag knyttet til ferdighetsmålene i 28

29 delemne C Liturgikk (som utarbeides i samarbeid med faglærer). Presentasjonen varer ca. 20 minutter. Vurdering Mappeoppgaver levere inn følgende skriftlige bidrag til mappeevaluering: et forkynnelse/formidlingsopplegg som studenten holder i menighetssammenheng, med et tilhørende refleksjonsnotat ( ord) skrevet etter gjennomføringen. et undervisningsopplegg for konfirmanter ( ord) med faglig innledning ( ord) en oppgave i sjelesorg på ord over oppgitt emne. evalueringsrapport utarbeidet i fellesskap av student og praksisveileder. individuelt refleksjonsnotat fra praksisperioden, ord Vurderingsform Muntlig eksamen/mappeevaluering samlet for hele emnet. Vurderes til bestått/ikke bestått. Varighet min Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Emnet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Oppgaveskriving står sentralt i emnet for å bidra til læring. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, didaktiske refleksjoner, selvstudium og menighetspraksis. Litteratur Delemne A: Homiletikk Bøker Jakobsen, Rolv Nøtvik og Øierud, Gunnfrid Ljones. Prekenbeskrivelse. Forstå formidle forbedre forkynne. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2009, (95 s.) Nordhaug, Halvor. så mitt hus kan bli fullt. En bok om prekenen. Oslo: Luther Forlag, 2000: 51-78, (88 s.). (Finnes også elektronisk på 29

30 Kompendium Ellingsen, Egil Elling. Hva inviterer vi unge mennesker til å være med på? I Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom, red. H. Austnaberg og B. Mæland, Trondheim: Tapir akademisk forlag, (11 s.) Fee, Gordon D. New Testament Exegesis. A Handbook for Students and Pastors. Louisville/London: Westminster John Knox Press, 2002, s (21 s.) Harbsmeier, E. and H. Raun Iversen. Praktisk teologi. Frederiksberg, ANIS, 1995, s (8 s.) Leganger-Krogstad, Heid. Forkynnelse i møte med en ny tid. I Himmel over livet: forkynnelse for barn i en ny tid, red. R. Halle og G. Hegerstrøm, Oslo: IKOforlaget, (13 s.) Schøien, Kristin Solli. Forkynneren som rollemodell. I Himmel over livet: forkynnelse for barn i en ny tid, red. R. Halle og G. Hegerstrøm, Oslo: IKO-forlaget, (9 s.) Nettressurs Austnaberg, Hans. Om betydningsfull forkynnelse og endringserfaringer. I Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom, red. H. Austnaberg og B. Mæland, Trondheim: Tapir akademisk forlag, (22 s.). (Finnes elektronisk: Til sammen 267 s. Kompendier vil være tilgjengelige og kan lastes ned på itslearning. Delemne B: Kateketikk Egen pdf-fil Melangen, Kirsti: Kunsten å være klar - en fagbok i kirkelig undervisning og trosopplæring. Bokmanus, 2015: 2-42, 61-73, 81-84, (A4-sider; tilsvarer 103 s.) Nettressurs Gud gir vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke. Kirkerådet, Den norske kirke, 2010: 3-39 (36 s.) (Finnes elektronisk: Til sammen 139 s. Delemne C: Liturgikk Bøker Gudstjeneste for Den norske kirke. Oslo: Eide Forlag, 2011, Kap 6, 7 og 8 (100 normalsider) 30

31 Halldorf, Peter. Hellig år. Oslo: Luther forlag 2012, s , 58-62, 87-91, , , og (48 s.) Kompendium Fagermoen, Hege Elisabeth. ««Å vikle ut en menighet.» En fortelling om stedegengjøring, involvering og fleksibilitet.» I Luthersk Kirketidende nr , s (4 s.) Hellemo, Geir (red). Gudstjeneste på ny. Oslo: Universitetsforlaget, 2014, s og (57 s.) Saxegaard, Fredrik. Presten som symboliserende, strategisk og samhandlende leder. En modell for sokneprestens lederskap i folkekirken. I Hegstad, Harald et al (red). Halvårsskrift for praktisk teologi (2) 2009 s (12 s.) Strandenæs, Thor Barn og gudstjeneste. Gudstjenesten som sted for trosutfoldelse eller trosopplæring? I Prismet pedagogisk tidsskrift 1, 2008, s (16 s.) Tveito, Olav. Gudstjenestens historie. Liturgi, kirkeår og kirkehus gjennom 2000 år. Oslo: Themilios forlag, 2013, s og (46 s.) Til sammen 283 sider Ressurser som forutsettes kjent og vil bli benyttet i undervisningen: Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste [i Den norske kirke]. Oslo: Kirkerådet, Den norske kirke, (Nettressurs: ) Ordning for hovedgudstjenesten [i Den norske kirke]. Oslo: Kirkerådet, Den norske kirke, (Nettressurs: liturgi/gudst2011_2012_ordning_hovedgudstj_bokm.pdf Øvrige nettressurser med dokumenter og liturgier relatert til Den norske kirkes gudstjenestereform: ( Delemne D: Sjelesorg Bøker Eide, Øyvind. Forståelse og fordypning- perspektiv på den sjelesørgeriske samtalen. Oslo: Luther, 2014 s og (63 s.) Falk, Bent. Å være der du er- samtale med kriserammede.bergen: Fagbokforlaget, (ca 55 normalsider) 31

32 Holm, Vegard. På sporet av noe ekte. Oslo: Luther 2012, s (ca 45 normalsider). Kompendium Okkenhaug, Ingvil. Barn og sorg, Tidsskrift for sjelesorg, nr 2 (2005): s (16 s.) Sandsmark, Astrid. That I would be good- sjelesørgeriske utfordringer i møte med ungdom. Tidsskrift for sjelesorg, nr 4 (2006): s (10 s.) Wirgenes, Paul Erik. Diakonale og sjelesørgeriske perspektiv på trosopplæringsreformen, Tidsskrift for sjelesorg, nr 2 (2005): s (12 s.) Nettressurs Løkke, Per Are. Ungdommens følelser og møtet med den instrumentelle fornuft, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, vol 48, nr 3 (2011): s (8 s.) (lastet ned ) Til sammen 209 s. Delemne E: Diakoni Kompendium Dahle, Sølvi. Å bestemme selv og gjøre egne valg. I Utviklingshemming og tros- og livssynsutøvelse. Rettigheter og tilrettelegging, red. S. Dahle og T. I. Torgauten, Oslo: Universitetsforlaget, (11 s.) Dietrich, Stephanie. Forståelse av diakonitjenesten i Den norske kirke. I Diakonen kall og profesjon, red. Stephanie Dietrich et al. Tronheim, Tapir Adkademinske Forlag, 2011, s (15 s.) Fauske, Ann-Kristin. Mer enn ord. Ungdomsdiakoni i praksis. Oslo: IKO-forlaget, 2003: s. 9- Nettressurser 14, 21-24, (17 s.) Kirkerådet. Plan for diakoni for Den norske kirke ( (lastet ned ) (17 s.) Nordstokke, Kjell (red). Diakoni i kontekst. Forvandling. Forsoning. Myndiggjøring. Et bidrag fra Det Lutherske Verdensforbund til forståelsen av diakoni og diakonal praksis. Genève/Oslo: Det Lutherske Verdensforbund, 2010 ( 32

33 content/uploads/2012/11/diakoni_kontekst_2010_norsk_web.pdf). (lastet ned ) (81 normalsider) Til sammen 141 sider 33

34 BTEOL-270 Examen Philosophicum (10 ECTS) Engelsk: Examen Philosophicum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 24 Emnekode: BTEOL-270 Godkjent: HR sak 12/11 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg Introduksjon Gjennom studiet i dette emnet skal studentene få en innføring i vanlige filosofiske og etiske argumentasjonsmodeller i historisk og aktuelt perspektiv, og lære å vurdere disse kritisk og selvstendig. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: ha god kjennskap til europeisk filosofi-, etikk- og vitenskapshistorie forstå sentrale, normative etiske teorier Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: kunne identifisere og kritisk analysere den argumenterende struktur i filosofiske og etiske resonnementer kunne delta i faglig og generell debatt om filosofiske og etiske problemstillinger kunne identifisere de underliggende filosofiske forutsetninger for aktuelle debatter i kirke og samfunn Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse. Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Studentene skriver tre arbeidskrav over oppgitt emne, hver på 500 ord (+/- 10%), med karakterene bestått/ikke bestått, som fokuserer på emnets ferdighetsmål. Vurdering 34

35 Vurderingsform Klausurprøve som blir vurdert med bokstavkarakter. Varighet 4 timer Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, selvstendig arbeid med essay Litteratur Bøker: Johansen, Kjell Eyvind og Arne Johan Vetlesen, Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget, (230 s.) Tollefsen, Torstein, Henrik Syse og Rune Fritz Nicolaisen, Tenkere og ideer: Filosofiens historie fra antikken til vår egen tid, Oslo: Gyldendal, Stjernemerket stoff er ikke pensum. (370 s.) Warburton, Nigel. Philosophy: The Essential Study Guide. Rutledge, s. Kompendium: Føllesdal, Dagfinn og Lars Walløe. Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget, 2004: (45 s.) Til sammen 745 s. Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. 35

36 Studieretning Det nye testamente med gresk tar KLM-210 Bibelteologi med hermeneutikk, Bteol-275 Exfac og KLM-211 Administrasjon og ledelse i tredje året. Se plansje s

37 KLM-210 Bibelteologi og hermeneutikk (10 ECTS poeng) Engelsk: Biblical Theology and Hermeneutics Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 36 Emnekode: KLM-210 Godkjent: UU-Sak 14/14 Emneansvarlig: Jostein Ådna Introduksjon Dette emnet søker å gi en samlende bibelteologisk framstilling av det teologiske innholdet i utvalgte skriftgrupper i Det nye testamente, nærmere bestemt i de synoptiske evangeliene, i Johannesevangeliet og Paulusbrevene. Hermeneutikken gir en kort innføring i en del hermeneutiske synspunkter og problemfelt for en kirkelig lesning av Bibelen i vår tid. Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: sentrale bibelteologiske emner i de synoptiske evangeliene, Johannesevangeliet og i Paulusbrevene en del elementære emner innen bibelhermeneutikken diskusjonen om historisk og teologisk-normativ lesning av bibeltekstene Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: sammenligne de ulike teologiske hovedtankene i de synoptiske evangeliene med tilsvarende i Johannesevangeliet gi en fremstilling av hovedtankene i Paulusbrevene argumentere for en kirkelig lesning av bibeltekstene i en postmoderne kontekst Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Studiepoengreduksjon Arbeidskrav 37

38 Studentene må i løpet av emnet skrive et arbeidskrav på 1500 ord med karakterene bestått/ikke bestått. Arbeidskravet skrives over tema oppgitt av faglærer Vurdering Vurderingsform Studentene skriver et eksamensessay på 3000 ord over en tematikk som er godkjent av faglærer. Studentene arbeider med essayet gjennom semesteret, og det leveres inn første dag i eksamensuken. Varighet Semesterarbeid Essayet gis karakter (A-F). Åpent for studenter med studierett Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen angitte frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger og selvstudium. Litteratur NYTESTAMENTLIG BIBELTEOLOGI Alternativ 1 Bøker Kvalbein, Hans. Jesus Hva ville han? Hvem var han? En innføring i de tre første evangelienes budskap. Oslo: Luther Forlag, 2008, s (311s) Sandnes, Karl Olav. I tidens fylde. En innføring i Paulus teologi. Oslo: Luther Forlag, 1996, s (296s) Kompendium 38

39 Marshall, I. Howard. The Gospel of John. I New Testament Theology. Downers Grove, Illinois: InterVarsity Press, 2004, s (38s) Alternativ 2 Studenter som har tatt emnet RKG-182 Guds rike må velge alternativ 2: Bøker Kvalbein, Hans. Jesus Hva ville han? Hvem var han? En innføring i de tre første evangelienes budskap. Oslo: Luther Forlag, 2008, s (79s) Koester, Craig R. The Word of Life: A Theology of John s Gospe.l Grand Rapids, Michigan / Cambridge, U.K.: Eerdmans, 2008, s (231s) Sandnes, Karl Olav. I tidens fylde. En innføring i Paulus teologi. Oslo: Luther Forlag, 1996, s (296s.) BIBELHERMENEUTIKK Kompendium Baasland, Ernst. Ordet Fanger. Bibelen og vår tid. Oslo; Universitetsforlaget, 1991, s ; (Vår bruk av NT i dag kontekstualiseringsoppgaven). (71s.) Davis, Ellen F. & Richard B. Hays, eds., The Art of Reading Scripture. Grand Rapids, Mi., Eerdmans, 2003, s. 1-5 (Nine Theses on the Interpretation of Scripture); s (Reading the Bible Confessionally in the Church); s (Reading Scripture in Light of the Resurrection). (46s.) Samlet sidetall: Alternativ 1: 762s Alternativ 2: 723s 39

40 BTEOL-275 Examen Facultatum for teologer (10 ECTS) Nynorsk: Examen facultatum for teologar Engelsk: Examen Facultatum for Theologians Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 24 Emnekode: BTEOL-275 Godkjent: HR sak 12/11 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg Introduksjon Målet for studiet for dette emnet er at studentene skal få en forståelse av teologiens egenart i en akademisk kontekst i et historisk og aktuelt perspektiv. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: om aktuelle vitenskapsteoretiske problemstillinger om teologifagets historiske utvikling om teologiens selvforståelse i forhold til aktuell vitenskapsteoretisk debatt Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: redegjøre for hvordan teologiske resonnementer forholder seg til de allment aksepterte vitenskapelige krav til begrunnbarhet vurdere teologiske resonnementer og forskningsprosjekter i forhold til kriterier for argumentasjon og begrunnbarhet delta i debatten mellom ulike akademiske disipliner om krav til vitenskapelighet og deres gjennomførbarhet, og kunne målbære teologiens egenart i en slik sammenheng Forkunnskapskrav Årsenhet K/RLE, Examen philosophicum. Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Ett essay over oppgitt emne på 1500 ord, må være godkjent før en kan få gå opp til eksamen. 40

41 Vurdering Vurderingsform Klausureksamen som vurderes med bokstavkarakter. Varighet 4 timer Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger og gruppearbeid Litteratur Bøker: Hauge, Lars Steinar og Bjørn Holgernes. Vitenskap og språk: En innføring i vitenskapsfilosofi og logikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2005: (120 s.) McGrath, Alister. Historical Theology: An Introduction to the History of Christian Thought. Oxford: Wiley-Blackwell (350 s.) McGrath, Alister. Christian Theology: An Introduction. Oxford: Blackwell, 2007: (100 s.) Kompendium: Alfsvåg, Knut. Troens fundament: Om inkarnasjonen som grunnlag og grense for kristen teologi. Tidsskrift for teologi og kirke 77 (2006): (20 s.) Henriksen, Jan-Olav. Tegn, tekst og tolk: Teologisk hermeneutikk i fortid og nåtid, Oslo: Universitetsforlaget, 1994: (45 s.) Henriksen, Jan-Olav. Teologi i dag: Samvittighet og selvkritikk. Bergen: Fagbokforlaget, 2007: (24 s.) McGrath, Alister. Science & Religion: An Introduction. Oxford: Blackwell, 1999: (30 s.) Peters, Ted. Science, Theology and Ethics. Aldershot: Ashgate, 2003: (25 s.) Til sammen 715 s. 41

42 KLM-211 Administrasjon og ledelse Nynorsk: Administrasjon og leiing Engelsk: Administration and Leadership Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 36 Emnekode: KLM-211 Godkjent: UU-Sak 15/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Sigurd Haus Introduksjon Hvordan lykkes med utviklings- og endringsprosesser i egen organisasjon? Dette er det sentrale temaet i dette emnet. Med tydeliggjøring av organisasjonens primære oppgave(r) som utgangspunkt vil også mer praktiske verktøy, som for eksempel prosjektledelse og økonomistyring, bli tematisert. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: teorier om utviklings- og endringsprosesser grunnleggende økonomistyring prosjektledelse perspektiver på ledelse og organisering i Den norske kirke Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: planlegge et utviklingstiltak gjennomføre ledelsessamtaler basert på løsningsfokusert tilnærming Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Studiepoengsreduksjon Ingen Arbeidskrav Studentene har et arbeidskrav hvor de deles inn i grupper på 3-5 personer som hver får ansvar for å planlegge og presentere et utviklingstiltak (som utarbeides i samarbeid med faglærer). Presentasjonen varer ca. 20 minutter, og studentene leverer i ettertid inn en felles rapport på ca ord som beskriver tiltaket og arbeidsprosessen i gruppen. 42

43 De samme gruppene forbereder også og trener på en situasjon på arbeidsplassen der LØFTtilnærmingen er aktuell og enten viser dette muntlig eller tar opp og formidler dialogen enten skriftlig eller på video. Vurdering Vurderingsform Klausureksamen (A-F) med fokus på emnets kunnskapsmål. Varighet 4 timer Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, eget arbeid, studentpresentasjoner, simuleringer/ gruppearbeid Litteratur Bøker: Bastøe, Per Øyvind, Kjell Dahl og Erik Larsen. Organisasjoner i utvikling og endring Oppgaveløsning i en ny tid. Oslo: Gyldendal, (115s) Botvar, Pål Kjetil, Haakedal, Elisabeth og Kinserdal, Frode. Når porten gjøres vid Evaluering av trosopplæringens breddetiltak. KIFO Rapport 2013:2. Oslo: Stiftelsen Kirkeforskning, (93s) Cirtin, Arnold. Basic Business Principles for Growing Churches. Lima-Ohio: CSS Publishing Company, (79s) Jessen, Svein Arne. Prosjektledelse trinn for trinn en håndbok i ledelse av små og mellomstore prosjekter (SMPer). Oslo: Universitetsforlaget, (194s) Langslet, Gro Johnsrud. LØFT for ledere Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Oslo, Gyldendal, (175s) 43

44 Ledelse i folkekirken - Perspektiver på ledelse og fremtidig organisering av Den norske kirke. Ved arbeidsgruppe oppnevnt av Den norske kirkes presteforening. Oslo: Den norske kirkes presteforening, (61s) Totalt 717 sider 44

45 Studenter i studieretning Det nye testamente med gresk tar Gresk og Det nye testamente i 2. året, se plansje s BTEOL-220 Nytestamentlig gresk (20 ECTS) Nynorsk: Nytestamentleg gresk Engelsk: New Testament Greek Studiepoeng: 20 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: Høst/ primært vår Vurdering: vår Antall undervisningstimer: normalt 96 Emnekode: Bteol-220 Godkjent: UU-Sak 20/13 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Jostein Ådna Introduksjon Språklig kompetanse er en forutsetning for det bibelvitenskapelige kildestudium. Ved siden av innføringen i hebraisk er innføringen i koinégresk det viktigste redskapsfaget for det videre bibelvitenskapelige studium. Studiet gjør kjent med hovedelementene i (koiné)gresk grammatikk og byr på lesning av et utvalg nytestamentlige tekster. Utvalget er gjort på grunnlag av 1) språklige hensyn, 2) samordning med det nytestamentlige eksegetiske pensum og 3) samordning med Den norske kirkes tekstrekker. Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten ha: grunnleggende kunnskap om (koiné)gresk grammatikk, bestående av lydlæren, formlæren og syntaksen ha god kjennskap til gresk nytestamentlig terminologi med grunnlag i pensumtekstene Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten: kunne gjennomføre videregående gresk- og bibelvitenskapelige studier kunne arbeide selvstendig med vitenskapelige tekstutgaver og språklige hjelpemidler (grammatikker, ordbøker, digitale verktøy som Logos Bible Software) kunne lese nye greske tekster både i NT og i andre skrifter, som Septuaginta, apostoliske fedre, Filon og Josefus gjøre aktivt bruk av grunnteksten i prekenforberedelser 45

46 Forkunnskapskrav Årsenhet i K/RLE Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Alternativ 1: Studentene må bestå fire av i alt seks korte skriftlige prøver som gis på gitte tidspunkt i løpet av studieåret. Alternativ 2: Studentene må bestå en to timers skriftlig prøve uten hjelpemidler. Denne prøven finner sted i løpet av de to siste ukene før den muntlige eksamen. Vurdering Vurderingsform Muntlig eksamen med bokstavkarakter. For å avlegge eksamen, må studenten ha bestått arbeidskrava, enten alternativ 1 eller alternativ 2. Varighet Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Undervisningen sikter på å gi innføring i grunnleggende trekk i nytestamentlig koinégresk gjennom grammatikkundervisning, øvelsesoppgaver, innleveringer og tekstgjennomgang. Det forventes at studentene deltar aktivt i undervisningen, samt disponerer og bruker dataprogrammet Logos Bible Software. Pensum/Litteratur TEKSTER Matt 5,1 6,18; Mark 2,1 17; 4, ; 8,27 9,10; 10,1 31; 11,1 19; 12,13 34; 14,22 52; 15,1 16,8; Luk 1,26 38; 2,1 20; 4,16 30; 15,1 32; Joh 1,1 3,36; 5,19 47; 6,22 71; 10,1 21; 12,20 50; 13,31 14,31; 17,1 26; 20,1 31; Apg 2,1 3,26; Rom 1,1 17; 3,21 31; 5,1 6,23; 12,1 13,14; 15,1 33; 1 Kor 1,1 2,16; 6,1 7,24; 11,17 34; 15,1 28. Tekstutgaver 46

47 Novum Testamentum Graece. Based on the work of Eberhard and Erwin Nestle. Edited by Barbara and Kurt Aland, Johannes Karavidopoulos, Carlo M. Martini, Bruce M. Metzger, 28 th Revised Edition. Edited by the Institute for New Testament Textual Research Münster/Westphalia under the direction of Holger Strutwolf. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 2012 (= Nestle-Aland 28 ) (Selv om Nestle-Aland 28 anbefales, kan også 27. opplag, 1993 ff [= Nestle-Aland 27 ] og 26. opplag, 1979 ff [= Nestle-Aland 26 ], benyttes.) eller The Greek New Testament, ed. by Barbara Aland, Kurt Aland, Johannes Karavidopoulos, Carlo M. Martini and Bruce M. Metzger, 4. revised edition. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft; United Bible Societies, Grammatikk Hovedlitteratur Leivestad, Ragnar, Nytestamentlig gresk grammatikk. Nyutgave ved Bjørn Helge Sandvei [= 3. utgave], 3. opplag, Oslo: Universitetsforlaget, Sandvei, Bjørn Helge, Øvingshefte for begynnere i koine-gresk. 6. utgave. Oslo: Litteraturtjenesten ved Det teologiske Menighetsfakultet, 1998 [Korr. Opptrykk aug des. 2001]. Støttelitteratur Sandvei, Bjørn Helge, Kompendium til noen emner innen koinégresk grammatikk. Rev. utg. Oslo: Litteraturtjenesten ved Det teologiske Menighetsfakultet, Ordbøker Ulrichsen, Jarl Henning, Gresk-norsk ordbok til Det nye testamente. Bind 1: Α Ι; Bind 2: Κ Ω. Trondheim: Tapir Akademisk, Bauer, Walter, Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur, 6., völlig neu bearbeitete Auflage, hrsg. von Kurt Aland und Barbara Aland. Berlin; New York: de Gruyter, Denne finnes også i engelsk/amerikansk utgave: A Greek-English Lexicon of the New Testament and other Early Christian Literature, 3rd edition, revised and edited by Frederick William Danker, based on Walter Bauer s Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften des Neuen Testaments und der übrigen urchristlichen Literatur, 6th edition, ed. Kurt Aland and Barbara Aland, with Viktor Reichmann and on previous English editions by W.F. Arndt, F.W. Gingrich, and F.D. Danker. Chicago; London: The University of Chicago Press: 2000 (forkortet: BDAG). Kan også kjøpes i Logos programmet. Det kan være anbefalelsesverdig å benytte en mindre ordliste i begynnelsen, for eksempel: Newman, Barcley M., A Concise Greek-English Dictionary of the New Testament. Revised Edition. London: United Bible Societies, Noen av disse bøkene er også tilgjengelig i Logos Bible Software som tilleggsmoduler. 47

48 Supplement Liddell, H.G. & R. Scott, A Greek-English Lexicon, revised and augmented by H. St. Jones, 9th edition, Oxford With a Supplement, edited by E.A. Barber, Oxford 1968 (kan også kjøpes i Logos programmet). Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. 48

49 BTEOL-221 Eksegese av evangelietekster (10 ECTS) Nynorsk: Eksegese av evangelietekstar Engelsk: Exegesis of Selected Texts from the Gospels Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt Emnekode: Bteol-221 Godkjent: UU-Sak 20/13 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Jostein Ådna Introduksjon Det meste av tradisjonsstoffet om Jesus er samlet i de fire nytestamentlige evangeliene. De utgjør derfor en sentral og umistelig del av det nytestamentlige budskap og vitnesbyrd og må innta en tilsvarende sentral plass i det teologiske profesjonsstudium. Det er vanlig å betegne de tre første evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas som synoptiske på grunn av det stofflige, komposisjonsmessige og språklig-stilistiske samsvar dem imellom. Det fjerde evangeliet etter Johannes skiller seg klart fra de andre i stoffutvalg, språk og stil. Av disse grunner fordeles studiet av evangeliene på to enheter. 1. Eksegese av utvalgte tekster fra Johannesevangeliet 2. Eksegese av utvalgte tekster fra Matteus- og Lukasevangeliet Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: evangelietradisjonens utvikling, det synoptiske spørsmål, innledningsspørsmål til Johannesevangeliet samt hvert enkelt evangeliums teologiske særpreg det eksegetiske innhold i de utvalgte pensumtekstene fra Matteus-, Lukas- og Johannesevangeliet verktøy og metoder brukt i det vitenskapelige studium av evangeliene Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: være i stand til å fortolke også andre tekster i evangeliene enn dem som inngår i pensumutvalget planlegge og gjennomføre forkynnelse over evangelietekster planlegge og gjennomføre undervisning om evangelietekster Forkunnskapskrav Bestått eksamen Innføring i Bibelen fra første året eller tilsvarende. 49

50 For første enhet: Greskkunnskaper svarende til første del av greskundervisningen. For andre enhet: Greskkunnskaper svarende til andre del av greskundervisningen. Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav 1. Deltagelse på et to dagers blokkseminar i termin 4. Studenter som ikke deltar, må alternativt skrive en detaljeksegetisk oppgave med utkast til preken på 5000 ord (+/- 10%). 2. Notat på 3000 ord (+/- 10%) med vurdering av i hvilken grad og på hvilken måte 3 prekener holdt i løpet av studieåret i menigheten der studenten har sin menighetstilknytning, anvender og aktualiserer viktige eksegetiske innholdsmomenter i de tilgrunnliggende NT-tekstene. Vurdering Vurderingsform Klausurprøve med bokstavkarakter. Varighet 6 timer Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Homiletikklærer deltar i deler av undervisningen. Pensum/Litteratur Tekster 1. Eksegese av utvalgte tekster fra Johannesevangeliet Joh 1,1 3,36; 5,19 47; 6,22 71; 10,1 21; 12,20 50; 13,31 14,31; 17,1 26; 20, Eksegese av utvalgte tekster fra Matteus- og Lukasevangeliet Matt 5, ; 6,5 15; 8,18 9,13; 13,1 35; 16,13 17,9; 19,1 22; 21,1 17; 26,17 30; 27,31b 56; 28, ; Luk 1,26 38; 2,1 20; 4,16 30; 10,21 42; 16,

51 Bøker Til det detaljeksegetiske arbeid benyttes etter avtale med faglærer vitenskapelige kommentarer, basert på den greske grunnteksten. Faglærer distribuerer en ajourført oversikt over aktuelle kommentarer. desilva, David A., An Introduction to the New Testament: Contexts, Methods and Ministry Formation. Downers Grove, Illinois: InterVarsity Press; Leicester: Apollos, 2004, s , , , (235 s.) Smith, D. Moody, The Setting and Sources of Johannine Theology. I dens., The Theology of the Gospel of John. Cambridge: Cambridge University Press, 1995, s (74 s.) Kompendium: Riesner, Rainer, From the Messianic Teacher to the Gospels of Jesus Christ. I Tom Holmén and Stanley E. Porter (eds.), Handbook for the Study of the Historical Jesus. 4 Volumes. Leiden/Boston: Brill, 2011, 1: (42 s.) Kompendier vil normalt være for salg i studieekspedisjonen. Tillatte hjelpemidler ved eksamen: Vitenskaplige tekstutgaver, moderne bibeloversettelser, konkordanser, språklige leksika. I alle tekstutgaver er det tillatt å streke under lesemåter i apparatet, samt ved hjelp av en strek under henvisningsbokstaven (-tegnet) oppe i teksten å signalisere en slik understrekning. Det er også tillatt å føye til lesemåter eller konjekturer som ikke finnes i apparatet, inkludert angivelse av grunnlag eller motivering for disse. I slike tilfeller brukes kun de vanlige tegn, bokstaver eller termini som forekommer i apparat og tekst i de godkjente tekstutgaver. I GT kan dessuten i margen være avmerket den tradisjonelle kildesondring i Pentateuchen og skiktsondring hos profetene ved hjelp av de vanlige bokstavtegn og eventuelt ved bruk av forskjellige farger. I Synopsen kan dessuten særstoff/ fellesstoff være avmerket, f.eks. ved bruk av forskjellige farger, men uten bruk av ord, bokstaver eller tall. Utover dette er i tekstutgavene ingen tilføyelser, merker eller understrekninger tillatt, i leksikon og konkordans overhodet ingen. Dog tillates i leksika markeringer av tall og/eller bokstaver i begynnelsen av underavsnitt i artiklene. Likeså tillates alfabetregister i leksika og konkordanser. Vitenskapelige tekstutgaver Novum Testamentum Graece. Based on the work of Eberhard and Erwin Nestle. Edited by Barbara and Kurt Aland, Johannes Karavidopoulos, Carlo M. Martini, Bruce M. Metzger, 28 th Revised Edition. Edited by the Institute for New Testament Textual Research Münster/Westphalia under the direction of Holger Strutwolf. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 2012 (= Nestle-Aland 28 ) (Også 26. opplag, 1979 ff [= Nestle-Aland 26 ], og 27. opplag, 1993 ff [= Nestle-Aland 27 ], kan benyttes.) 51

52 The Greek New Testament, ed. by Barbara Aland, Kurt Aland, Johannes Karavidopoulos, Carlo M. Martini and Bruce M. Metzger, 4. revised edition. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft; United Bible Societies, Også 3. opplag, 1975 (corrected 1983), kan benyttes. Synopsis Quattuor Evangeliorum, ed. Kurt Aland, 15. revidierte Auflage. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1996 ff. Også tidligere opplag kan benyttes. Huck, Albert & Hans Lietzmann, Synopse der drei ersten Evangelien, 12. Auflage. Tübingen: J.C.B.Mohr (Paul Siebeck), Septuaginta. Id est Vetus Testamentum graece iuxta LXX interpretes. Editit Alfred Rahlfs. Editio altera quam recognovit et emendavit Robert Hanhart. Duo volumina in uno. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, Også den eldre utgaven, Septuaginta, edidit Alfred Rahlfs, 2 vol. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1935 (Editio minor: Duo volumina in uno, 1979), kan benyttes. Konkordanser Schmoller, Alfred, Handkonkordanz zum griechischen +euen Testament / Pocket Concordance to the Greek New Testament, revised by Beate Köster, Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, Også eldre utgaver av Schmollers konkordans kan benyttes (1938 ff) selv om de ikke er basert på den greske teksten i Nestle-Aland26 og Greek New Testament, 3rd edition. Computer-Konkordanz zum Novum Testamentum Graece von +estle-aland, 26. Auflage und zum Greek +ew Testament, 3rd edition, hrsg. vom Institut für Neutestamentliche Textforschung und vom Rechenzentrum der Universität Münster. Berlin; New York: de Gruyter, Fra 3. opplag, 1987, under tittelen: Concordance to the +ovum Testamentum Graece / Konkordanz zum +ovum Testamentum Graece Morrish, George, A Concordance of the Septuagint. London: Samuel Bagster & Sons Ltd, Språklige leksika A Greek-English Lexicon of the New Testament and other Early Christian Literature, 3 rd edition, revised and edited by Frederick William Danker, based on Walter Bauer s Griechischdeutsches Wörterbuch zu den Schriften des +euen Testaments und der übrigen urchristlichen Literatur, 6th edition, ed. Kurt Aland and Barbara Aland, with Viktor Reichmann and on previous English editions by W.F. Arndt, F.W. Gingrich, and F.D. Danker. Chicago; London: The University of Chicago Press: 2000 (BDAG). Bauer, W., W.F. Arndt, F.W. Gingrich & F.W. Danker, A Greek-English Lexicon of the New Testament and other Early Christian Literature, 2nd edition. Chicago; London: The University of Chicago Press, 1979 (BAGD). 52

53 Bauer, Walter: Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur, 6., völlig neu bearbeitete Auflage, hrsg. von Kurt Aland und Barbara Aland. Berlin; New York: de Gruyter, Også tidligere opplag kan benyttes. Ulrichsen, Jarl Henning, Gresk-norsk ordbok til Det nye testamente. Bind 1: Α Ι; Bind 2: Κ Ω. Trondheim: Tapir Akademisk, Newman, Barcley M., A Concise Greek-English Dictionary of the New Testament. Revised Edition. London: United Bible Societies, Også tidligere opplag kan benyttes. Greek-English Lexicon of the Septuagint. Revised edition. Compiled by Johan Lust, Erik Eynikel & Katrin Hauspie. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, Rehkopf, Friedrich, Septuaginta-Vokabular. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, Moderne bibeloversettelser til norsk, andre skandinaviske språk, engelsk, tysk, fransk, spansk osv. Det er ikke tillatt å benytte utgaver med utførlige forklarende noter til teksten eller der det inngår tillegg med faktaopplysninger i form av ordforklaringer, tidstabeller e.l. (dette gjelder f.eks. den såkalte Studiebibelen og de fem bindene Det nye testamente revidert. Oslo: Det Norske Bibelselskap, og utgaven Bibelen Ressurs, fra Norsk Bibel A/S). 53

54 TREDJEÅRS EMNER STUDIERETNING: LEDELSE OG MENIGHETSUTVIKLING BTEOL-226 LEDERSKAP I KIRKELIG OG TVERRKULTURELL KONTEKST (20 ECTS) Nynorsk: Leiarskap i kyrkjeleg og tverrkulturell kontekst Engelsk: Leadership in Ecclesial and Crosscultural Contexts Studiepoeng: 20 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt Emnekode: BTEOL-226 Godkjent: UU-Sak 32/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Kari Storstein Haug Introduksjon Målet for dette emnet er å gi studentene en utdypet forståelse av hva det vil si å være leder i en kirkelig sammenheng. Emnet består av to delemner: - Kirkelig tjeneste og lederskap (ST, 10 ECTS) - Misjonalt lederskap i lokal og global kontekst (MT, 10 ECTS) Emnet innledes med en presentasjon av aktuell tekning om lederskap. De ulike emnene vil så plassere og aktualisere dette i en systematiskteologisk og misjonsteologisk kontekst. Læringsutbytte Se ang delemnene. Forkunnskapskrav Første år av teologistudiet eller første år i bachelorgraden i kristendom, ledelse og menighetsutvikling. Examen philosophicum og Examen factultatum. Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Se under delemnene Vurdering Vurderingsform Varighet 54

55 Skoleprøve som blir vurdert med bokstavkarakter. 6 timer Tillatte hjelpemidler ved eksamen: Som ved NT bachelor, dessuten Mæland (red.). Konkordieboken. Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Se under delemnene. Litteratur Se under delemnene. Kirkelig tjeneste og lederskap (10 ECTS) Nynorsk: Kyrkjeleg teneste og leiarskap Engelsk: Church and Ministry Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 24 Emnekode: BTEOL-226 Godkjent: UU sak 32/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg Introduksjon I forhold til det overordnede målet med dette emnet, fokuserer dette delemnet på dogmatiske problemstillinger med hovedvekt på forståelsen av kirken og tjenesten i kirken, og på etiske problemstillinger som aktualiseres av oppgaven som leder og veileder i en kirkelig sammenheng. 55

56 Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: lederskapstenkning og lederskapsmodeller og kunne vurdere og anvende disse i en kirkelig og teologisk kontekst forståelsen av kirken, gudstjenesten, sakramentene og den kirkelige tjeneste i et luthersk, økumenisk og tverrkulturelt perspektiv hvordan dogmatiske og etiske standpunkt begrunnes ut fra Bibelen og kirkens læretradisjon problemstillinger knyttet til etiske konsekvenser av menneskesyn og samlivsetiske spørsmål Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: gjøre gjeldende en teologisk begrunnet forståelse ulike typer lederskap i en kirkelig sammenheng resonnere selvstendig og velbegrunnet i forhold til sentrale ekklesiologiske og etiske problemstillinger anvende dogmatiske og etiske standpunkt og resonnementer i kirkelig forkynnelse, undervisning og veiledning i ulike kulturelle og nasjonale kontekster Forkunnskapskrav Første år av teologistudiet eller første år i bachelorgraden i kristendom, ledelse og menighetsutvikling. Examen philosophicum og Examen facultatum. Studiepoengsreduksjon Ingen Arbeidskrav Deltagelse i KOL-prosjekt. Obligatorisk essay på 2000 ord (+/-10%) som vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Essayet skal anvende deler av emnets teori i refleksjon over praktiske problemstillinger. For BTEOL-studentene skal essayet knyttes til erfaringer fra menighetstilknytning. Vurdering Vurderingsform Varighet 56

57 Se emnebeskrivelsen ovenfor Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, etc. Litteratur Bøker: Alfsvåg, Knut og Morten Dahle Andersen (red)., Samlivsetikk og kristen tro. Oslo: Lunde (117 s.) Harald Hegstad, Den virkelige kirke, Trondheim: Tapir, (200 s.) Lorentsen, Reidar. Ledelse prinsipper og praksis. Oslo: Universitetsforlaget, (72 s.) McGrath, Alister. Christian Theology: An Introduction. Blackwell 2011,: (100 s.) Kompendium: Alfsvåg, Knut. Ordets nådemiddel. I Sakari Korpinen og Halvar Sandell (utg.), Kristus Herre i maktens och nådens rike: Föredrag från Nordeuropeiska Luther-akademins symposier, Myllypaino 2003: (12 s.) Baptism, Eucharist and Ministry. Geneva: World Council of Churches, (30 s.) Braaten, Carl E. og Robert W. Jenson, Christian Dogmatics, bind 2, Philadelphia: Fortress, 1984: (25 s.) Den norske kirkes lærenemnd. Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken, Oslo: Kirkerådet 2006: (20 s.) Lønning, Per. Kristen tro: Tradisjon og oppbrudd. Oslo: Universitetsforlaget, 1989: 38-60, (75 s.) 57

58 Meilaender, Gilbert. Bioethics: A Primer for Christians. Grand Rapids: Eerdmans, 2005: (65 s.) Tjørhom, Ola. Kirken troens mor: Et økumenisk bidrag til en luthersk ekklesiologi. Oslo: Verbum, 1999: (50 s.) Misjonalt lederskap i lokal og global kontekst (10 ECTS) Nynorsk: Misjonalt leiarskap i lokal og global kontekst Engelsk: Missional Leadership in Local and Global Context Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Antall undervisningstimer: normalt 24 Emnekode: BTEOL-226 Godkjent: UU sak 32/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Kari Storstein Haug. Til sammen 766 s. Introduksjon I forhold til det overordnede målet for dette emnet fokuserer dette delemnet på misjonsteologiske problemstillinger knyttet til forståelsen av kirkens misjon og misjonalt lederskap lokalt og globalt. Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: historiske og samtidige forståelser av kirkens misjon og misjonalt lederskap de viktigste endringene i forutsetningene for misjon lokalt og globalt siden Edinburgh 1910 ulike aspekter ved misjonalt lederskap Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: utøve lederskap ved å identifisere aktuelle utfordringer for kirkens misjon, lokalt og globalt 58

59 reflektere kritisk og konstruktivt over kirkens møte med ulike kulturelle og religiøse kontekster reflektere og diskutere teologiske og etiske problemstillinger knyttet til kirkens misjon og misjonalt lederskap Forkunnskapskrav Første år av teologistudiet eller første år i bachelorgraden i kristendom, ledelse og menighetsutvikling. Examen philosophicum og Examen facultatum. Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav Deltagelse i KOL-prosjekt. Obligatorisk essay på 2000 ord (+/-10%) som vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Essayet skal anvende deler av emnets teori i refleksjon over praktiske problemstillinger. For BTEOL-studentene skal essayet knyttes til erfaringer fra menighetstilknytning. Vurdering Vurderingsform Varighet Se emnebeskrivelsen ovenfor. Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, seminar Litteratur Bøker Brunstad, Paul Otto. Klokt lederskap: Mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal, 2009: (100 s.) Bosch, David J. Transforming Mission. Paradigm Shifts in Theology of Mission. Maryknoll, New York: Orbis Books, 1991: (170 s.) 59

60 Roxburgh, Alan J. & Fred Romanuk. The Missional Leader: Equipping Your Church to Reach a Changing World. San Fransisco, CA: Jossey-Bass, (209 s.) Kompendium Askeland, Harald. Lederskap løsning eller symbol. I Ledelse i kirken, red. Harald Askeland, Frank Grimstad, Marit Halvorsen Hougsnæs og Gunvor Lande, [Oslo]: Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, (19 s.) Askeland, Harald. Leder og lederroller. I Ledelse i kirken. red. Harald Askeland, Frank Grimstad, Marit Halvorsen Hougsnæs og Gunvor Lande, Oslo: Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, (15 s.) Bevans, Stephen. From Edinburgh to Edinburgh: Toward a Missiology for a World Church. I Mission after Christendom: Emergent Themes in Contemporary Mission, red. Obgu U. Kalu, Peter Vethanayagamony og Edmund Kee-Fook Chia, Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press, (11 s.) Bliese, Richard H. og Craig Van Gelder. The Evangelizing Church: A Lutheran Contribution. Minneapolis, MN.: Augsburg Fortress, 2005: (20 s.) Busch, Tor, Jan Ole Vanebo og Erlend Dehlin. Organisasjon og organisering. Oslo: Universitetsforlaget, 2010: (23 s.) Cray, Graham. Fra vedlikehold til misjon. Behovet for en missional kirketenkning i de etablerte europeiske kirker. I Kirkens framtid framtidens kirke, red. Thor Hesselberg, Oslo: Luther Forlag, (8 s.) Engelsviken, Tormod. Missio Dei: The Understanding and Misunderstanding of a Theological Concept in European Churches and Missiology. International Review of Mission XCII/367 (2003): (17 s.) Gibbs, Eddie. Leadership Next: Changing Leaders in a Changing Culture. Nottingham: Inter- Varsity Press, 2005: (17 s.) Holter, Knut. Det gamle testamente og misjonen. I Missiologi i dag, red. Jan-Martin Berentsen, Tormod Engelsviken og Knud Jørgensen, Oslo: Universitetsforlaget, 2004 (2. utg.). (14 s.) Kvalbein, Hans. Misjon in Det nye testamente. I Missiologi i dag, red. Jan-Martin Berentsen, Tormod Engelsviken og Knud Jørgensen, Oslo: Universitetsforlaget, 2004 (2. utg.). (37 s.) Mortensen, Viggo. Hvad hjertet er fuldt af: En håndbog om mission. København: Anis, 2012: (48 s.) Robert, Dana L. Shifting Southward: Global Christianity since I Landmark Essays in Mission and World Christianity, red. Robert L. Gallagher & Paul Hertig, Maryknoll, NY.: Orbis Books, (14 s.) 60

61 Van Gelder, Craig og Dwight J. Zscheile. The Missional Church in Perspective: Mapping Trends and Shaping the Conversation. Grand Rapids, Mich.: Baker Academic, 2011: (24 s.) Internett DNK Kirkemøte KM 5/05 En misjonerende kirke. Tilgjengelig på Internett. Åpnet DNK Kirkemøte KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Tilgjengelig på Internett. Åpnet Til sammen 746 s. 61

62 KLM-212 MENIGHETSUTVIKLING (10 ECTS) Nynorsk: Kyrkjelydsutvikling Engelsk: Congregational development Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: høst Undervisningssemestre: 1 Emnekode: KLM-212 Godkjent: UU-sak 16/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Hans Austnaberg Introduksjon Emnet gir god innsikt i menighetsutvikling som faglig tema og kirkelig praksis. Ulike modeller og verktøy for menighetsutvikling blir presentert, med særlig vekt på modellen som er utviklet på bakgrunn av kurset «Leading Your Church Into Growth» i England. Misjonal kirketenkningen danner basis for emnet og det vil bli arbeidet med helhetstenkning i forhold til det reformarbeid som foregår i Den norske kirke. Perspektiver fra den globale kirke inngår, samt ekskursjon til lokale menigheter. Hvordan deltakerne selv kan være en del av menighetsutviklende prosesser blir vektlagt. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: utviklingstrekk i kirke og samfunn som danner bakgrunn for et målrettet arbeid med menighetsutvikling ulike modeller og metodiske verktøy for menighetsutvikling Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: reflektere over egen rolle i menighetsutvikling være i stand til å delta i gjennomføring av et menighetsutviklingsprosjekt i praksis (FOKUS muligheter i lokalmenigheten) se det menighetsutviklende potensialet i de forskjellige reformer i kirken Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Studiepoengsreduksjon Arbeidskrav 62

63 Et refleksjonsnotat på 1500 ord skal leveres inn på bakgrunn av ekskursjon eller observasjon av et menighetsutviklingsprosjekt i praksis. Må være bestått før eksamen kan gjennomføres. Ekskursjon er obligatorisk. Vurdering Vurderingsform Klausureksamen Varighet 4 timer Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Selvstudium, forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser, ekskursjon. Student dekker selv utgifter til ekskursjon. Litteratur Av det totale pensum på ca 700 sider vil sider bli oppgitt i forbindelse med den enkelte forelesers undervisning. Bøker: Birkedal, Erling, Harald Hegstad, and Turid Skorpe Lannem (red.). Sammen i forandring: refleksjoner om menighetsutvikling i folkekirken. Oslo: IKO-forlaget, 2011, s. 9-27, 57-83, , (80 s). Birkedal, Erling, Harald Hegstad, and Turid Skorpe Lannem (red.). Menighetsutvikling i folkekirken: erfaringer og muligheter. Oslo: IKO-forlaget, 2012, s. 9-23, 67-86, (50 s). Hanssen, Ove Conrad. Et godt tre bærer god frukt. Visjoner og strategier for utvikling og vekst i lokale menigheter. Oslo: Luther Forlag, 2007, s (122 s) Male, David. Church Unplugged. Remodeling Church without losing your Soul. Milton Keynes, Colorado Springs, Hyderabad: Authentic, (170 s) Kompendium: 63

64 Engelsviken, Tormod «Den misjonale kirke og utfordringen fra kirken i sør.» I Hva vil det si å være kirke? Kirkens vesen og oppdrag, red. K. O. Sannes og T. Engelsviken, Oslo: Tapir akademisk forlag, (24 s) Gya, Espen. Verdier i en cellebasert menighet. Det Norske Misjonsselskaps nettverk for menighetsplanting og menighetsutvikling i Den norske kirke, (26 s). [Kan lastes ned fra %20subdomene/celle-2-hefte.pdf] Hesselberg, Thor. Kirkens framtid - framtidens kirke. Oslo: Luther forlag, 2006, s (15s) Skjevesland, Olav. Tro og tradisjon i ny tid. Oslo: Luther forlag, 2003, s (21 s) Stangeland, Oddbjørn. Edderkopp og sjøstjerne: en fortelling om å krysse grenser i misjonal menighetsutvikling. Oslo: Luther forlag, 2008, s (39 s) Totalt 547 s. 64

65 STUDIERETNING: TROSOPPLÆRING KLM-214 Barn og unge i trosopplæringen Nynorsk: Born og unge i trusopplæringa Engelsk: Children and Youth in Christian Education Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Normalt antall undervisningstimer: 54 Emnekode: KLM-214 Godkjent: UU-Sak 17/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Anne Beth G. Johansen Introduksjon Barn og unge i trosopplæringen er et studieretningsemne i Bachelorgraden Kristendom, ledelse og menighetsutvikling. Emnet gir grunnleggende kunnskap om trosopplæringsreformen i Den norske kirke, dens bakgrunn, innhold og kontekst. Emnet belyser problemstillinger knyttet til den kristne oppdragelsen i hjemmet og familiens nettverk og samvirket mellom hjem og kirke i trosopplæringen. Barne- og ungdomsteologi drøftes i lys av psykologi, læringsteori og luthersk dåpsteologi. Emnet består av tre delemner: A. Trosopplæringens kontekster: familie, kirke og lokalsamfunn 5 stp B. Trosopplæringens grunnlag og planer 5 stp C. Psykologisk og teologisk perspektiv på barn og unge i trosopplæringen 5 stp Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: ulike dimensjoner ved en menighet og kunne plassere den læring som skjer i kirken inn i den lokale konteksten hjemmets rolle i trosopplæringen begrunnet i en familiepedagogisk forståelse og kirke og hjem som lærende fellesskap trosopplæringsreformen i Den norske kirke i et historisk og teologisk perspektiv trosopplæringsplanens innhold, oppbygging og sentrale dimensjoner teologiske perspektiv på barn og unge i trosopplæringen psykologiske perspektiv på barn og ungdoms utvikling sosio-kulturell læringsteori Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: 65

66 anvende noen verktøy i menighetsanalyse på en lokal menighet lese trosopplæringsplanen i læringsteoretisk og didaktisk perspektiv og anvende denne i en lokal menighet redegjøre for ulike syn på barne- og ungdomsteologi i Den norske kirke forstå betydningen av alderstilpasset opplæring vise evne til å vurdere og velge læremidler planlegge, administrere og gjennomføre breddetiltak reflektere selvstendig over egen voksenrolle i relasjon til arbeid med barn og unge i trosopplæringen Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse (for personer over 25 år) Studiepoengsreduksjon Det gis studiepoengreduksjon for emner som helt eller delvis overlapper med dette emnet. Studenter som har tatt emnet TRO- 104 kan ikke ta dette emnet. Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform Varighet Dette emnet består av to deleksamener som samlet gir én karakter: 1. Lage et undervisningsopplegg 2000 ord (+/- 10%) til et av trosopplæringens breddetiltak og begrunne det pedagogisk og teologisk. Alternativt kan undervisningsopplegget leveres som en gruppeeksamen med maks tre deltakere. For 2 deltakere økes antall ord til 2500 (+/-10 %) og for 3 deltakere til 3000 ord (+/- 10 %). Undervisningsopplegget gis karakter (A-F) som teller 50% av endelig karakter. 2. Studentene har så en individuell muntlig eksamen (A-F) som har fokus på emnets kunnskapsmål, og denne teller 50% av endelig karakter. Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene blir gitt på individuell basis. 66

67 Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, didaktiske refleksjoner, praksisrelaterte case og selvstudium. Litteratur DELEMNE A: Trosopplæringens kontekster familie, kirke og lokalsamfunn 5 stp Bøker: Hirch, Asbjørn (red). Barnet i familien og menigheten, s Oslo: IKO-forlaget, (74 s.) Wittek, Line. Læring i og mellom medmennesker en innføring i sosiokulturelle perspektiver, s og ,s Oslo: Cappelen Damm akademisk forlag, (93 s.) Kompendium: Afdal, Geir: Menigheten som lærende fellesskap. Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring, Prismet 59, nr.4 (2008): (18 s.) Afdal, Geir. Religiøs meditering. I Religion som bevegelse, s Oslo: Universitetsforlaget, (25 s.) Birkedal, Erling. Verktøy for menighetsanalyse. I Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter, red. Erling Birkedal,Harald Hegstad og Turid Skorpe Lannem, s Oslo: Prismet bok, IKO-Forlaget, (16 s) Evenshaug, Oddbjørn: Besteforeldreskapet i forandring, Prismet 53, nr 6 (2002): (7 s.) Hallen, Dag. Trosopplæring i familiepedagogisk perspektiv. Hva kan kirken gjøre for å støtte foreldrene i oppdragelsesoppgaven? I Metode, mål og mening i Den norske kirkes trosopplæringsreform, red. Turid Skorpe Lannem og Hans Stifoss-Hanssen, s Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, (13 s.) Hegstad, Harald: Hva er vi kalt til å være og kalt til å gjøre? Fem dimensjoner ved å være menighet. I Sammen i forandring Refleksjoner om menighetsutvikling i folkekirken, red. Erling Birkedal, Harald Hegstad, Turid Lannem, s Oslo: IKO Forlaget, 2011 (18 s.) 67

68 Hegstad, Harald, Schanche, Anne og Aagedal, Olaf. Når tro skal læres. Sju fortellinger om lokal trosopplæring, s , og Trondheim: Tapir Akademiske Forlag, (34 s.) Leganger-Krogstad, Heid. Trosopplæring som drivhjul i menighetsutvikling? Fellesskapslæring i kirken. I Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter, red. Erling Birkedal, Harald Hegstad og Turid Skorpe Lannem, s Oslo: Prismet bok, IKO-Forlaget, (20 s) Leganger-Krogstad, Heid. "Babysangen i pedagogisk lys". I Barneteologi og kirkens ritualer: perspektiver *sic+ på trosopplæring, barn og konfirmanter, red. Elisabeth Tveito Johnsen, s Oslo: Det praktisk-teologiske seminar, (13 s.) Aadnanes, Per M. Konfirmasjon frå katekumenat til ungdomsarbeid. I Ungdom i rørsle 2 Faglege perspektiv og utfordringar, red. Jan Ove Ulstein, s Trondheim: Tapir akademiske forlag, (18 s.) DELEMNE B. Trosopplæringens grunnlag og planer 5 stp Bøker: Den norske kirke. Gud gir - vi deler: plan for trosopplæring i Den norske kirke Oslo: Kirkerådet, 2010, ISBN/ISSN: Tilgjengelig på (61 s.) Hauglin, Otto et.al. Kunnskap, opplevelse og tilhørighet: evaluering av forsøksfasen i Den norske kirkes trosopplæringsreform,s , 27-45, , Bergen: Fagbokforlag, (117 s.) Kompendium Angelsen, Berit Ulstrup: Kan læring planlegges: arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor. Oslo: Ad Notam, utgave. Et utvalg sider, oppgis av forleser. Foreligger også i elektronisk form: d=03c37efe0f7c02c803b27c28ca1eb76c.nbdigital1?lang=no#0 Berge, Ottar. Den kirkelige undervisnings historie i Norge i det 20.århundre. I Lær meg din vei. Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt, red. Torrey Seland, s Trondheim: Tapir akademiske forlag, 2009.(39 s.) Dokka,Trond Skard. Teologisk og prinsipielt grunnlag for kirkas dåpsopplæring. I Notat til Kirkerådets kirke/stat-utvalg ( ). Tilgjengelig på (10 sider) Dokka, Trond Skard, Dybde og bredde i trosopplæringa, Prismet 58, nr. 3 (2007): (10 s.) 68

69 Heitmann, Jan H. Ansatte og frivillige i lykkelig forening?. I Sammen i forandring: refleksjoner om menighetsutvikling i folkekirken, red. Erling Birkedal, Harald Hegstad og Turid Skorpe Lannem, s Oslo: IKO-forlaget, 2011.(16 s) Holmquist, Morten. Trosopplæringsreformen som livsstil? En analyse av læringssyn i Trosopplæringsplanen, Prismet 63,nr.1 (2012): (16 sider) Jensen, Roger. "Kirkens trosopplæring: Historiske og systematisk-teologiske perspektiver. I Barneteologi og kirkens ritualer: perspektiver *sic.+ på trosopplæring, barn og konfirmanter, red. Elisabeth Tveito Johnsen, s Oslo: Det praktisk-teologiske seminar, (16 s.) Kessel, Åse Mari. Unike ungdomsledere og Konfirmantforeldre, en (ubrukt) ressurs i menigheten. I Konfirmantleirboka, red. Magnhild Søsveen Eriksen, s og s Oslo: IKO-forlaget, (22 s.) Torgauten, Tor Ivar Kunsten å skape en god møteplass for alle og Kunsten å møte hverandre. I I samme fellesskap. Håndbok for inkluderende konfirmanttid, red. Tor Ivar Torgauten, s Oslo: IKO- forlaget, (19 s.) Nettressurser som vil bli benyttet i undervisningen: Den norske kirke, Ressursbank for trosopplæring Den norske kirke, Breddetiltak i trosopplæringen: Tårnagentene, Lys våken, Kode B Den norske kirke, Når tro deles, Styringsgruppas rapport fra Trosopplæringsreformens forsøks- og utviklingsfase Tilgjengelig på DELEMNE C: Psykologiske og teologiske perspektiv på barn og unge i trosopplæringen 5 stp Bøker: Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag. Barne- og ungdomspsykologi, kap.6 (Kognisjon: Piaget og Vygotsky), kap.11 (Barnet i familien), kap.13 (Jeg og de andre), kap 14 (Kjønn, jente gutt), kap.15 (Mellom barn og voksen), kap.17 (Moral og samvittighet), kap.18 (Religion, tro og livstolkning), (kap.19 (Personlighetens utvikling og integrering) s ; ; ; ; ; Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, (170 sider) Kompendium: Asheim, Ivar. Orientering i religionspedagogikken, s , Oslo: IKO- forlaget, (50 s.) 69

70 Birkedal, Erling. Kunnskapsformidler eller medvandrer I Jeg gikk meg over sjø og land Festskrift til Ottar Berge på 65-årsdagen, red. Jan Ove Ulstein, s Trondheim: Kyrkjefag profil ; nr 1, Tapir forlag, (15 s.) Johnsen, Elisabeth Tveito. Barneteologi møter trosopplæring til gjensidig kritisk dialog. I Barnet i trosopplæringen : Pedagogiske og teologiske refleksjoner over barneteologi, spiritualitet og livssyn, red. S. Sagberg, s Oslo: IKO-forlaget, (24 s.) Johnsen, Elisabeth Tveito. Barneteologisk religionspedagogikk I Barneteologi og kirkens ritualer: Perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter. Red. Elisabeth Tveito Johnsen, s Oslo: Det praktisk-teologiske seminars skriftserie nr. 14,2007. (13 s) Holmquist, Morten. Frihet til å velge. Om mangfoldig fritid. I Jeg tror jeg er lykkelig, Morten Holmquist red., s Oslo: Kloster forlag, (25 s.) Johnsen, Elisabeth Tveito. Jesu lidelse, død og oppstandelse. En barneteologisk analyse av trosopplæring om påsken. I Prismet 61, nr1 (2010): (20 s.) Holtedahl, Øyvind, Hva er ungdomsteologi og hvordan arbeide kontekstuelt med ungdom og teologi : Tilgjengelig på Lastet ned (6 sider) Lerheim, Birgitte. Ungdom, tradisjonar og relasjonar. Ei drøfting av interaksjonsflater mellom unge menneske og Den norske kyrkja. I Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter, red. Erling Birkedal, Harald Hegstad, Turid Skorpe Lannem, s Oslo: Prismet bok, IKO-Forlaget, (13 s.) Mogstad, Sverre Dag. Synet på barnet i Luthers lille katekisme og i Pontoppidans forklaring. I Barnet i teologi og kirke, red. Olav Hognestad og Dagfinn Rian, s Trondheim: Tapir forlag, (16 s.) Samset, Helga. Forteljarmetodikk, Prismet 51,nr. 6 (2000): (3 s.) Stålsett, Sturla J. "Barna roper i helligdommen: for en urovekkende barneteologi". I Barneteologi og kirkens ritualer: perskektiver *sic+ på trosopplæring, barn og konfirmanter, red. Elisabeth Tveito Johnsen, s Oslo: Det praktisk-teologiske seminar, (12 s.) 70

71 KLM- 215 Levende tro- kristen tro i praksis Nynorsk: Levande tru kristen tru i praksis Engelsk: Living Faith- Christian Faith in Practice Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Vår Undervisningssemestre: 1 Normalt antall undervisningstimer: Emnekode: KLM-215 Godkjent: UU-Sak 17/14 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Anne Beth Gilja Johansen Generell informasjon Dette er et emne i nettstudiet i årsenheten for trosopplæring. I emnet skal studentene arbeide med spørsmål om hvordan troen leves og praktiseres i kirke og samfunn. Emnet har tre delemner: A. Kristne praksiser B. Forkynnelse og gudstjenesteliv C. Misjon og diakoni Læringsutbytte A. Kristne praksiser Kunnskaper Etter fullført delemne A skal studenten ha kunnskap om: sentrale trekk ved norsk kirke- og samfunnskontekst kristne praksiser, bruken av disse i trosopplæringen og betydningen de har for barn og unges livsmestring og livstolkning arbeid med frivillige og spesielt ungdommer som medarbeidere Ferdigheter Etter fullført delemne A skal studenten kunne: anvende kristne praksiser på en relevant måte i ulike trosopplæringstiltak, og reflektere over hvordan og hvorfor en bruker de slik i den aktuelle konteksten imøtekomme barn og unges spørsmål og utfordringer knyttet til livsmestring og livstolkning 71

72 reflektere over hvordan vi rekrutterer og følger opp medarbeidere i trosopplæringen B. Forkynnelse og gudstjenesteliv Kunnskaper Etter fullført delemne B skal studenten ha kunnskap om: forkynnelse for barn og unge hvordan retorikk kan brukes konstruktivt i utforming av forkynnelse hvordan predikant, tilhører, bibeltekst og preken samspiller i forkynnelsen Ordning for hovedgudstjeneste i Den norske kirke, om dens bakgrunn, oppbygning og enkeltelementer Hvordan en kan være med på å bygge opp og lede et kontinuerlig gudstjenestearbeid for og sammen med barn og unge Ferdigheter Etter fullført delemne B skal studenten kunne: reflektere over den betydning predikant, tilhører og tekst har i prekenen ha ferdighet i praktisk forkynnelse, inkludert formidling i en trosopplæringssetting reflektere over bruk av rom, kropp, symboler, tekst og musikk i utforming av gudstjenester reflektere over gudstjenestefeiringens betydning for barn og unges livstolkning og livsmestring være med å planlegge og gjennomføre gudstjenester i samarbeid med prest og øvrige ansatte og frivillige i menigheten C. Misjon og diakoni Kunnskaper Etter fullført delemne C skal studenten ha kunnskap om: Guds misjon som hele kirkens oppdrag og som en del av trosopplæringen diakoniens teologiske forankring og diakonalt arbeid makt- og kjønnsperspektiv knyttet til overgrep i kirken kirkens møte med barn og unge med funksjonsnedsettelse Ferdigheter 72

73 Etter fullført delemne C skal studenten kunne: reflektere over hvordan misjonsoppdraget kan formidles til barn og unge planlegge og engasjere barn og unge i diakonale oppgaver i nærmiljøet eller globalt kunne anvende kunnskap om makt- og kjønnsperspektiv slik at alle barn i kirken blir møtt, forstått og ivaretatt Arbeidsform og organisering 18 nettleksjoner legges ut i løpet av semesteret, til disse hører det ulike former for materiell og lenker. Kurset forutsetter en betydelig grad av selvstudium, kombinert med studentaktivitet gjennom emnets faglige forum på It s learning. I tillegg blir det én samling á 2 dager på MHS. Studiepoengreduksjon Det gis studiepoengsreduksjon ved emner som delvis overlapper dette emnet. Studiekrav For å få avsluttende vurdering må den enkelte student: levere en selvpresentasjon på ord der en skriver noe om seg selv og sin troshistorie, samt redegjør for motivasjon for emnet. Selvpresentasjonen skal leveres på It s learning innen én uke etter studiestart bidra med minst to innlegg i emnets faglige forum på It s learning delta på todagers studiesamling på Misjonshøgskolen forberede et kort framlegg knyttet til pensumlitteratur og egen praksis. Framlegget presenteres i gruppe på samling på MHS forberede i gruppe en gudstjeneste som fremføres og gjennomgås på samling på MHS delta i evaluering av studietilbudet om det er aktuelt i gjeldende semester Avsluttende vurdering Eksamensessay på 3000 ord (+/- 10 %) i et emne oppgitt av faglærer. Tematikken skal gjenspeile emnets læringsmål. Essayet leveres inn første dag i eksamensuka. Essayet gis karakter (A-F). Litteratur 73

74 Delemnne A: Kristne praksiser Bøker Norheim, Bård Eirik Hallesby. Kan tru praktiserast? Teologi for kristent ungdomsarbeid, Tapir Akademiske forlag, Trondheim 2008, s ; (122 sider) Holmquist, Morten (red). Jeg tror jeg er lykkelig. Ung tro og hverdag. Oslo: Kloster forlag, 2007, s (70 sider) Kompendium Botvar, Pål Kjetil. Endringer i nordmenns religiøse liv. I Religion i dagens Norge- mellom sekularisering og sakralisering, red. Pål Kjetil Botvar og Ulla Schmidt, Oslo: Universitetsforlaget, (15 sider) Fauske, Ann- Kristin. Mer enn ord- ungdomsdiakoni i praksis.oslo: IKO- forlaget, 2003, s (17 sider) Fretheim, Kjetil. Kirke i Norge. I Ansatte og frivillige- endringer i Den norske kirke, red. Kjetil Fretheim, Oslo: IKO- Forlaget, (17 sider) Fretheim, Kjetil. Ansatte og frivillige. I Ansatte og frivillige- endringer i Den norske kirke, red. Kjetil Fretheim, Oslo: IKO- Forlaget, (16 sider) Fætten, Sølvi Ann. Stillhet, meditasjon og bønn. I Barn trenger håp- Dimensjoner av håp i barns hverdag. (I serie: Barn trenger håp), red. Sturla Sagberg, Oslo: IKO- forlaget (10 sider) Porkka, Jouko "Av dine egna ska du höra det... Unge frivilliga ledare i konfirmandarbetet". I Mellom pietisme og pluralitet Konfirmasjonsarbeid i fire nordiske land, Prismet bok, red. Bernd Krupka og Ingrid Reite, Oslo: IKO forlaget, (18 sider) Rasmussen, Rune. Misjonerende menighet- lokal menighetsutvikling i en global kirke. Valdres: Verbum, 2004, s (21 sider) Sandsmark, Astrid, "Rammebyggere og malere - voksne og ungdommer som frivillige medarbeidere i kristent ungdomsarbeid". Halvårskrift for praktisk teologi (1/2009): (10 sider) Schøien, Kristin Solli, Barn trenger røtter og håp. I Barnet i familien og menigheten. (I serie: Barn trenger håp), red Asbjørn Hirsch, Oslo: IKO- forlaget, (16 sider) 74

75 Aakre, Vigdis Aanderaa, Barn og nattverd- hva sier barna? I Barnet i trosopplæringenpedagogiske og teologiske refleksjoner over barneteologi, spiritualitet og livssyn, red. Sturla Sagberg, Oslo: IKO- forlaget, (13 sider) Nettressurs Bjørgvin bispedøme: Ressursperm for oppfølging av medarbeidarar lastet ned , s (15 sider) Til saman 357 sider Delemne B: Forkynnelse og gudstjenesteliv Bøker Asmussen, Jan Sievert. Ord virker: retorisk homiletik. Frederiksberg: Anis Forlag, 2010, s (117 sider) Ellingsen, Egil Elling. Hva inviterer vi unge mennesker til å være med på? I Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom, red. H. Austnaberg og B. Mæland, Trondheim: Tapir akademisk forlag, (11 sider) Mæland, Bård. Forkynnelsens imaginasjon og misjon: Samtale og fortelling som perspektivutvidelse. I Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom, red. H. Austnaberg og B. Mæland, Trondheim: Tapir akademisk forlag, (15 sider) Gudstjeneste for Den norske kirke. Stavanger: Eide forlag, 2011, kap. 6. (21sider). (Finnes også elektronisk på liturgi/gudst2011_2012_hellig_handling_bokm.pdf) Kompendium Aanderaa Aakre, Vigdis. «Med familien på gudstjeneste». I Barnet i familien og menigheten, red. Asbjørn Hirsch, Oslo: IKO-forlaget (14 sider) Rummelhoff, Thor. Som i et speil- en metode i dramaarbeidet. I Himmel over livet: forkynnelse for barn i en ny tid, red. R. Halle og G. Hegerstrøm, Oslo: IKO-forlaget, (10 sider) 75

76 Eide, Sindre. Fylt av undring er vi i din nærhet - Får også barn være delaktige i menighetens gudstjenesteliv? I Barnekultur og gudstjenestekultur. (I serie: Barn trenger håp), red. Sturla Sagberg og Astri Ramsfjell, Oslo: IKO- forlaget, (11 sider) Fagermoen, Hege Elisabeth. ««Å vikle ut en menighet.» En fortelling om stedegengjøring, involvering og fleksibilitet.» Luthersk Kirketidende nr. 7 (2011): (4 sider) Halldorf, Peter. Hellig år. Oslo: Luther forlag, 2012, s (24 sider) Johnsen, Elisabeth Tveito. «Barn og unges deltakelse i gudstjenester som ekklesiologisk utfordring. En diskursanalytisk refleksjon med utgangspunkt i to praksisfortellinger.» Prismet Årg. 59, nr. 4 (2008), s (10 sider) Johnsen, Elisabeth Tveito. «Gudstjenestelæring gjennom deltakelse». I Gudstjeneste på ny. Oslo: Universitetsforlaget 2014, s (29 sider) Schøien, Kristin Sollie. Forkynneren som rollemodell. I Himmel over livet: forkynnelse for barn i en ny tid, red. R. Halle og G. Hegerstrøm, Oslo: IKO-forlaget, (10 sider) Strandenæs, Thor. Barn og gudstjeneste. Gudstjenesten som sted for trosutfoldelse eller trosopplæring? Prismet pedagogisk tidsskrift 1, (2008): (16 sider) Thomassen, Merete. «Den liturgiske bønnen: dogmatikk, poesi og erfaring». I Gudstjeneste på ny. Oslo: Universitetsforlaget 2014, s (18 sider) Utnem, Jan Oskar, "Tilbedelsens ansikt: om kroppen, sansene og bevegelsens plass i gudstjenesten". I Barn og gudstjeneste : om hel deltagelse. Stavanger: Cantando musikkforlag, 2004, s (8 sider) Øystese, Rune, Gudstjenesten- et språk for håp og tro. I Barnekultur og gudstjenestekultur. (I serie: Barn trenger håp), red. Sturla Sagberg og Astri Ramsfjell, Oslo: IKO- forlaget, (18 sider) Nettressurs Austnaberg, Hans. Om betydningsfull forkynnelse og endringserfaringer. I Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom, red. H. Austnaberg og B. Mæland, Trondheim: Tapir akademisk forlag, (22 sider) (lastet ned ) Til sammen 358 sider 76

77 I tillegg forutsettes det kjennskap til Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste [i Den norske kirke]. Oslo: Kirkerådet, Den norske kirke, Nettressurs: Ordning for hovedgudstjenesten [i Den norske kirke]. Oslo: Kirkerådet, Den norske kirke, Nettressurs: Øvrige nettressurser med dokumenter og liturgier relatert til Den norske kirkes gudstjenestereform: Nettressurs: Delemne C: Misjon og diakoni Bøker Austnaberg, Hans og Kari Storstein Haug. Engasjement og deltakelse: misjon i trosopplæringens ungdomsfase. Trondheim: Akademika, 2013, s. 7-17, 29-43, 59-75, (86 sider) Bang Carlsen, Inger. Møte, forstå og hjelpe. Når barn og unge formidler erfaring med seksuelle overgrep. I Trygge rom. Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og unge, red. Leif Gunnar Engedal et al., Oslo: Verbum, (15 sider) Dahle, Sølve og Tor Ivar Torgauten. Rett til å være et helt menneske Rett til åndelig liv: Utviklingshemming og tro. Nærbø: Rogaland Høgskole, 2004, s (22 normalsider) Edøy, Torill. En kirke for alle: funksjonshemmede i kirken. Oslo: Verbum, 2000, s 9-29, (90 normalsider) Engedal, Leif Gunnar. I begynnelsen er relasjonen. Grunntrekk i et kristent menneskesyn. I Trygge rom. Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og unge, red. Leif Gunnar Engedal et al., Oslo: Verbum, (9 sider) Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Tre fortellinger. I Trygge rom. Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og unge, red. Leif Gunnar Engedal et al., Oslo: Verbum, (6 sider) Kleiven, Tormod. Hjelp til å snakke sant. Kristne miljøers utfordringer i møte med seksuelle 77

78 krenkelser. I Trygge rom. Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og unge, red. Leif Gunnar Engedal et al., Oslo: Verbum, 2013.(13 sider) Røthing, Åse. Perspektiver på kjønn og utsatthet. I Trygge rom. Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og unge, red. Leif Gunnar Engedal et al., Oslo: Verbum, (6 sider) Aasland, Margrete Wiede. En respons på de tre fortellingene. I Trygge rom. Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og unge, red. Leif Gunnar Engedal et al., Oslo: Verbum, (7 sider) Kompendium Brækken, Gaute. Når makt spiller inn. I Grenser som skaper: hvordan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen, red. Elisabeth Torp og Gaute Brækken, Oslo: IKO-Forlag, 2010.(11 sider) Jordheim, Kari. Barnediakoni i lys av trosopplæringsreformen. I Diakoni: en kritisk lesebok, red. Kai Ingolf Johannessen et al, Trondheim: Tapir Akademiske forlag, (17 sider) Jordheim, Kari. Plan for diakoni i Den norske kirke en presentasjon. I Diakoni: en kritisk lesebok, red. Kai Ingolf Johannesen et al, Trondheim: Tapir Akademiske forlag, (13 sider) Magnussen, May-Linda og Pål Repstad. Religion og likestilling mellom kvinner og menn. I Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering, red. Pål Kjetil Botvar og Ulla Schmidt, Oslo: Universitetsforlaget, (16 sider) Persson, B. Lennart. Ungdom og seksuelle overgrep. I Grenser som skaper: hvordan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen. red. Elisabeth Torp et al., Oslo: IKO-forlag, (10 sider) Torp, Elisabeth, Unge lederes sårbarhet. I Grenser som skaper: hvordan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen, red Elisabeth Torp et al., Oslo: IKO-forl., (12 sider) Nettressurs Kirkerådet. Plan for diakoni for Den norske kirke lastet ned (17 sider) Til sammen 350 sider 78

79 FELLES FOR ALLE STUDIERETNINGENE KLM-200 Bacheloroppgave med metodekurs Nynorsk: Bacheloroppgåve med metodekurs Engelsk: Bachelor thesis Studiepoeng: 20 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: vår Vurdering: vår Emnekode: RKG-200 Misjonshøgskolen MHS Emneansvarlig: Tomas Sundnes Drønen Introduksjon Bacheloroppgaven skal skrives som en del av gradens dybdefag. Den kan knyttes til et studieopphold utenlands ved en samarbeidende institusjon, forutsett at avtale om veiledning er inngått på forhånd. Studenten gjør sin avtale med MHS, som igjen gjør avtale med den aktuelle institusjonen og veilederen. For å kunne skrive bacheloroppgave må studenten ha deltatt på metodeundervisningen (en utvalgt del av RKG-112 Metode, samfunn og religion) som tilbys ved MHS.Selve oppgaven er et selvstendig arbeid på 7500 ord (+/-10%). Oppgaveformulering og problemstilling skal godkjennes av veileder før arbeidet med selve oppgaven kan påbegynnes. Læringsutbytte Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: kunnskap om et spesifikt emne innenfor bachelorgradens dybdefag metodiske utfordringer knyttet til innsamling og analyse av forskjellige former for datamateriale Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: jobbe selvstendig med et avgrenset prosjekt over tid innhente og analysere data både gjennom tekststudier og kvalitative metoder 79

80 Arbeidskrav Minimum 80% frammøte på en utvalgt del av metodekurset RKG-112 Metode, samfunn og religion. Ved mindre enn 80% frammøte må studenten skrive et essay (2000 ord +/-10%) med karakteren bestått/ikke bestått som dekker sentrale deler av det anbefalte lesepensum. Ved essayskriving skal en enkel prosjektbeskrivelse som angir tema, problemstilling, disposisjon og kilder godkjennes av faglærer før arbeidet starter. Åpent for studenter med studierett Studiet er åpent for alle bachelorstudenter ved Misjonshøgskolen som har tatt et dybdefag (70 studiepoeng) som er godkjent innenfor graden. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved MHS. Systemet omfatter ulike former for studentevaluering Studiepoengsreduksjon Studenter som har bestått IKGS-106 Skriftlig oppgave med metodekurs og SAMF-103 Samfunnsvitenskapelig teori og metode, fritas for arbeidskrav. Arbeidsformer Forelesninger og seminar Litteratur Bøker: Repstad, Pål. Mellom nærhet og distanse: Kvalitative metoder i samfunnsfag. Oslo: Universitetsforlaget, 4. reviderte utgave, (168 s.) Kompendium: Garsjø, Olav Oppgaveskriving. I Studiemetodikk og oppgaveskriving. Om mappeevaluering og veier til god eksamen. Oslo: Cappelen, 2005: (42 s.) 80