EKSPORT AV NORSK SJØMAT VEILEDER UTSTEDELSE AV EKSPORTDOKUMENTER PÅ FISK OG SJØMAT FOR EKSPORTØRER OG ANDRE EKSTERNE AKTØRER VERSJON 1.3, februar 2011 Norsk fisk og sjømat eksporteres til ca. 140 ulike land. I den sammenheng fungerer Mattilsynet som tilsynsmyndighet for virksomheter som produserer fisk og sjømat. Mattilsynet kan utstede attester og erklæringer (eksportdokumenter) som benyttes ved eksport av sjømatprodukter. Totalt forvalter Mattilsynet ca. 80 ulike attester og erklæringer som kan benyttes ved eksport til tredjestater (land utenfor EU og EØS). Flere land stiller egne krav til innholdet i eksportdokumentene, derfor må Mattilsynet samarbeide med mottakerlandet for å forhandle fram forente eksportdokument, samtidig som vi kontinuerlig jobber med å opprettholde markedsadgang for norsk fisk og sjømat. En oversikt over eksportdokumenter samt hvilke dokumenter som kreves til ulike land finnes på Mattilsynet nettsider: www.mattilsynet.no siden for import og eksport. ATTESTSYSTEMET Mattilsynet har utarbeidet et system på sjømateksport som har som formål å være pålitelig, smidig og effektivt i en handelsprosess. Attestasjonssystemet bygger på internasjonalt anerkjente prinsipper for offentlig kontroll og sertifisering av eksportvarer. Disse prinsippene er blant annet basert på Codex Alimentarius sine retningslinjer, samt EU- og nasjonale bestemmelser. Codex Alimentarius Commission, er en internasjonal organisasjon som har som hovedmål å sikre trygg mat og redelig handel. Dette gjøres ved å lage internasjonale standarder og retningslinjer på flere områder innenfor matsektoren. Landene som er medlem er forpliktet til å følge disse standardene så langt det er mulig. Les mer om Codex på http://www.codexalimentarius.net/web/index_en.jsp Søknadsprosessen om eksportdokumenter er en del av systemet Mattilsynet har utarbeidet på sjømateksport. Prosessen er delt inn i to trinn: 1) rekvisisjon - søknad om å få godkjent et parti til et konkret land 2) søknad om attest. Rekvisisjonsprosessen fungerer på den måten at eksportør oppgir fakta om produktet og sted og tid produktet er tilgjengelig for inspeksjon. Mattilsynet vurderer rekvisisjonen mot nasjonale krav og eventuelt krav på den aktuelle attest. Hovedsakelig behandles rekvisisjon på grunnlag av vurdering av risiko ved varen, samt erfaring og kjennskap til virksomheten gjennom ordinært tilsynsarbeid. Siden systemet er bygget på tillit til virksomheter og eksportører, og ikke bare utelukkende på enkeltforsendelser, blir rekvisisjonssystemet fleksibelt både for produsenter, eksportører og Mattilsynet.
MATTILSYNET SIN ROLLE VED EKSPORT Så langt det er mulig ønsker Mattilsynet at våre nasjonale tilsyn- og kontrollsystemer skal være tilstrekkelig for at mottakerlandene godtar norske varer uten følge av eksportdokumenter. Dette fungerer ved eksport til EU og noen få andre land. De aller fleste land krever derimot sunnhetsattester utstedt av Mattilsynet for hver enkelt vareforsendelse. Mattilsynet oppfattes som garantist for at norske varer skal komme inn på det internasjonale markedet. Videre skal Mattilsynet bidra til verdiskapning på matområdet og ivareta hensynet til aktørene også med tanke på markedsadgang i utlandet. Mattilsynet må forholde seg til lover, regler og internasjonale forpliktelser. Matloven og internasjonale avtaleforpliktelser danner rammer for det arbeidet Mattilsynet har lov og plikt til å utføre i eksportsammenheng. HJEMMELGRUNNLAG Utstedelse av attester og erklæringer skjer innenfor rammer av lover og forskrifter: - Lov av 19. desember 2003 nr. 124, Matproduksjon og mattrygghet - Lov av 10.februar 1967, Behandlingsmåter i forvaltningssaker - Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer av 14. juni 1996 nr.66 - Forskrift 22.desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene - Forskrift 22.desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse - Forskrift 22.desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum HVILKE DOKUMENTER FRA MATTILSYNET ER AKTUELLE VED EKSPORT Eksportdokumenter er en felles betegnelse på dokumenter som utstedes av Mattilsynet, og som benyttes ved eksport. Eksempel på typiske eksportdokumenter er sunnhets- (og veterinær) attest og erklæringer. Disse eksportdokumentene kan enten være generelle, altså kun basert på de nasjonale og EU krav, eller utformet etter mottakerlandets egne krav. Sunnhetsattest: I dette dokumentet attesterer Mattilsynet for at produktet som skal eksporteres er produsert ved en godkjent virksomhet. I attestene refereres det til norsk regelverk, EU-regelverk og i noen tilfeller også mottakerlandets regelverk. I de fleste tilfellene attesteres det for hygieniske forhold og mattrygghet (sunnhetsattest), men i enkelte tilfeller kan man også attestere for dyrehelse (sunnhets- og veterinærattest). Attestene benyttes for eksport til flere tredjeland med noen få unntak. Se hvilken sunnhetsattest som kan benyttes hvor på www.mattilsynet.no. Erklæringer: Erklæringene stadfester blant annet at norsk fisk og fiskevarer ikke inneholder helseskadelige mengder av fremmedstoffer, radioaktivitet m.m. Dokumentasjon som gis i de ulike erklæringer baserer seg på lovverk og resultater fra overvåkings- og kontrollprogrammer. Hvilke erklæringer som er mulig å få utsted til aktuelle land framgår i listen over attester og erklæringer fordelt etter land på www.mattilsynet.no. På denne
nettsiden finnes det også en liste over generelle erklæringer som ikke nødvendigvis er koblet opp til attester. Ønsker man å bestille en slik erklæring i tillegg til det dokumentsettet som står spesifisert i landtabellen eller når man starter med et nytt marked, skal man dokumentere behovet for akkurat disse erklæringene (myndighetskrav fra mottakerlandet). Merk at de aller fleste land godtar den attesten som er tilgjengelig. Vi ønsker å opprettholde en dokumentmengde på lavest mulig nivå. Dette er mest oversiktlig og enklest å vedlikeholde. PRINSIPPER FOR ATTEST Eksportdokumenter er offentlige dokumenter utstedt på spesialpapir med flere sikkerhetsmekanismer som vanskeliggjør forfalskning, og skal behandles som et verdipapir. Det er kun Mattilsynet som har myndighet til å utstede sunnhetsattester og erklæringer på matvarer. Eksportdokumentene blir kontrollert av andre kompetente myndigheter i mottakerlandet, og fungerer som garanti for å sikre folk og dyrs helse. Hovedprinsipper: - Det skal ikke være mer enn ett original attesteksemplar med stempel og signatur ute på et og samme parti, ingen duplikater. - Eksportdokumenter utstedes på formularer utviklet av Mattilsynet sentralt, på sikret papir, og skal behandles som verdipapir. - Uvedkommende opplysninger (dvs. opplysninger som ikke kreves av attesten: faksnummer, fiskestørrelse osv.) er ikke tillatt. - Selv om rekvisisjonen er godkjent, betyr det ikke at varene kan sendes ut av Norge. Mattilsynet utsteder ikke attester på varepartier som allerede har forlatt landet. - Eksportøren må ha god grunn for å bytte sin attest. Bytting av eksportdokumenter skal holdes på et minimum. Forutsetning for å bytte attest er at originalattesten er levert inn til Mattilsynet i forkant. Det skal benyttes opprinnelig dato på byttede attester. - Mattilsynet utsteder ikke uvedkommende dokumenter (dokumenter laget av eksportør eller en annen myndighet). - Mattilsynet forholder seg kun til myndigheter. Evt. behov for nye eksportdokumenter skal bekreftes med myndighetsutstedt dokumentasjon. - Det skal ikke være behov for eksportdokumenter til EU-land (unntak er ved videreforedling eller mellomlagring i EU land da kan pre-export attest utstedes). - Mattilsynet kan ikke utstede eksportdokumenter for forhold som de ikke har personlig kjennskap til. Eks: Utstede attester på varer som befinner seg utenfor norsk territorium.
EKSPORTØR SITT ANSVAR VED EKSPORT Det er eksportør som er Mattilsynet sin kunde og er juridisk ansvarlig for varepartiet. Eksportør skal være norsk eller at et norsk registrert firma opptrer på vegne av en utenlandsk bedrift. Det er eksportør sitt ansvar å sette seg inn i hvilke importkrav som gjelder for de aktuelle land. Mattilsynet har ikke kapasitet til å holde seg oppdatert på regler og spesielle krav som måtte foreligge hos alle land som fisk og sjømat eventuelt kan eksporteres til. Mattilsynets anbefalinger til den som skal begynne å eksportere til et nytt marked er: - Sette seg nøye inn norsk regelverk for eksport, og mottakerlandets regelverk for import. Oppfyller produktet alle krav som står i regelverket? - Vite nøyaktig hvilke dokumenter som kreves av mottakerlandet før varer sendes ut av norsk territorium. Mattilsynet har svært begrenset behjelpelighet utenfor norsk territorium. - Sende inn rekvisisjon i god tid. Med dette menes at det skal være en reel mulighet for Mattilsynet å foreta en inspeksjon av varene. Behovet for hvor mye tid et DK trenger for å foreta inspeksjon variere fra sted til sted. Mattilsynet anbefaler å sende inn rekvisisjon med minst 24 timer inspeksjonsperiode. - Alltid kvalitetssikre opplysninger og sørg for at de er korrekte. Feil i opplysninger som angis til Mattilsynet kan være grunn til rekvisisjons- og attestavslag. - Be om attest i rimelig tid. Husk at det skal også ved dette tidspunktet være mulig for Mattilsynet å foreta inspeksjon på partiet. Dersom det ikke er nok tid kan Mattilsynet avslå attestsøknaden. - Ta ansvar for forebygging av tap av dokumenter og eventuell forfalskning. Mattilsynet har svært liten mulighet til å erstatte tapte dokumenter. FREMGANGSMÅTE Fra rekvisisjon til endelig attest: Mattilsynet behandler utstedelse av eksportdokumenter i MATS, som står for Mattilsynets tilsynssystem. Dette er Mattilsynets saksbehandlingsverktøy, og for å få utstedt attest må det sendes inn rekvisisjon (forespørsel) til Mattilsynet via MATS skjematjenester som er tilgjengelig på www.mattilsynet.no. MATS skjematjenester videresender rekvisisjonen til det distriktskontoret (DK) som har tilsyn med virksomheten der varene er produsert (prod-dk). Prod-DK vurderer rekvisisjonen og dersom rekvisisjonen godkjennes så kan man søke om attest. Ikke alle Prod-DK har utstyr til å utstede attester, derfor må enkelte attestsøknader sendes videre til et DK som har slikt utstyr (Attest-DK). Attest DK trenger ikke ha direkte kjennskap til bedriftene, og der er mulig å hente ut ønsket attest ved alle Attest-DK. For ikke å skape forsinkelser i holdbarheten på ferskvarer er rekvisisjon på fersk oppdrettsfisk erstattet med andre kontrollmetoder. Ved tekniske spørsmål i forhold til rekvisisjonsprosessen kontakt Altinn brukerstøtte.
REKVISISJON OG TILGJENGELIGHET FOR KONTROLL AV VARENE: Enhver som sender inn rekvisisjon på et vareparti må opplyse om hvor og når (nøyaktig lokalitet og klokkeslettintervall) partiet er tilgjengelig for inspeksjon. Det er derfor viktig at rekvisisjon sendes inn til Mattilsynet så tidlig som mulig slik at Mattilsynet får tid til å vurdere rekvisisjon og eventuelt foreta en kontroll av partiet. Det er kun rekvisisjoner på allerede produserte varer som kan behandles av Mattilsynet. Det er mulig å sende inn rekvisisjon på varer som skal produseres, men det er ikke mulig å få rekvisisjonen behandlet før varene er ferdig produsert. Hvis varene ikke er tilfredsstillende, eller ikke befinner seg på det angitte stedet, vil det gis avslag på rekvisisjon av eksport for dette partiet. Dette gjøres i form av et enkeltvedtak iht Forvaltningsloven. Dersom varene og lagrings/transportforhold er tilfredsstillende kan rekvisisjon godkjennes, og man kan søke om attest. For at Mattilsynet skal kunne gjennomføre kontroll av partiet må virksomheten tilrettelegge for dette. Spesielt når det gjelder å komme lett til partiet for å kontrollere det i sin helhet. Eksempelvis betyr dette at virksomheten må være forberedt på tømme containere eller åpne esker for at hele varepartiet skal bli kontrollert, jf. 13 i Matloven. ATTEST OG TILGJENGELIGHET FOR KONTROLL AV VARENE: I ulike tilfeller foretar Mattilsynet kontroll av varene også ved attestforespørsel. Derfor er det viktig at virksomhetene noterer seg at partiet må være i Norge helt til attesten er signert og stemplet. Ansvaret for dette ligger hos den enkelte eksportør/speditør. Det holder ikke at partiet kun er i landet i den perioden det er tilgjengelig for inspeksjon ved rekvisisjonstidspunkt. Mattilsynet attesterer for hele partiet og hele forsendelsen inkludert transport. Det må derfor være en mulighet for Mattilsynet å inspisere partiet helt fram til det sendes ut av landet. Det vil ikke bli utstedt attest på varer som allerede har forlatt landet. Husk å be om attest i rimelig tid. Mattilsynet må ha en reel mulighet å inspisere varene, samt ha tid til å utstede attesten innen kontortid. Hvis eksportør ber om attest på slutten av en arbeidsdag, må eksportør være forberedt på at DK kanskje ikke vil få tid til å utstede attesten før neste dag. Ønsker eksportør å få utstedt attest etter arbeidstid, må dette melde ifra om til DK dagen i forveien, innen klokken 12 (formiddag). Nærmere avtale kan da gjøres med det aktuelle DK. Hvor kan du hente ut dokumentene? Det er utvalgte distriktskontor i Mattilsynet som utsteder eksportdokumenter på fisk og sjømat. En oversikt over disse finner du på www.mattilsynet.no. Dersom du ikke har anledning å hente ut eksportdokumentene på ett av disse kontorstedene, kan Mattilsynet være behjelpelig med å sende eksportdokumentene rekommandert pr post. Porto dekkes av eksportørene selv. Husk å beregne ekstra tid til postgang.
GENERELL INFORMASJON: Bytting av attester: Bytting av attest vurderes i det enkelte tilfellet, og det skal foreligge gode grunner fra eksportør ved bytting av en attest. Ideelt sett skal det ikke være behov for verken bytting eller erstatning av attester. Det kan imidlertid oppstå små feil slik at det blir nødvendig å utstede nye eksportdokumenter. Hovedregelen er at originalen skal være returnert til det opprinnelige attest-dk før en kan få ny attest. Det skal ikke være to sett med dokumenter ute på ett og samme parti. Årsaken til dette er faren for misbruk av dokumentene. NB! Prosedyren for bytting av attester er en nødløsning som kun skal brukes i prekære tilfeller. Dersom ordningen med retur av dokumenter utarter (for eksempel pga. slurvefeil), forbeholder Mattilsynet seg retten til å trekke prosedyren tilbake, eventuelt innføre sanksjoner for eksportører som misbruker den. Prosedyre for bytting av attester - retur av originaldokumenter via internasjonalt spedisjonsfirma. Mattilsynet har utarbeidet en prosedyre som har to hovedformål; 1) Sikre at Mattilsynets dokumenter ikke misbrukes. 2) Sikre at næringen får de dokumenter de har behov for uten unødig opphold. Forutsetninger: 1. Hvert enkelt tilfelle av prosedyren skal avtales med Mattilsynets Distriktskontor (DK) som opprinnelig utstedte attesten. Dokumenter skal kun returneres etter at det er avtalt med utstedende DK (attest-dk). 2. Prosedyren er ingen garanti for at attestene blir byttet. Mattilsynets DK vil fortsatt foreta en individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle som før. 3. Eksportørene bør bruke et kurerpostfirma som tilbyr sporingstjeneste på sine nettsider. 4. Det skal benyttes samme dato som på den opprinnelige attesten. 5. Dersom spedisjonsfirma ikke kan returnere dokumenter som avtalt blir SEI varslet av DK i hvert enkelt tilfelle. Mattilsynet vil da annullere begge attestene (både den gamle og den nye) og varsle andre lands myndigheter om dette. 6. Denne tjenesten er basert på tillit mellom Mattilsynet og eksportøren. Dersom denne tilliten blir brutt, for eksempel ved at originaldokumentene ikke returneres, vil det ikke bli anledning til å benytte denne tjenesten senere. Eksportdokumentene er ikke benyttet Dersom eksportdokumentene av ulike årsaker ikke er benyttet skal disse returneres til Mattilsynet. Ubenyttede dokumenter skal ikke ligge og flyte. Returner attesten og eventuelle erklæringer til Mattilsynet.
Attesten/erklæringen er ødelagt Samle sammen det som er igjen at dokumentene og returner dem til Mattilsynet. Mattilsynet vurderer i det enkelte tilfelle hvorvidt nye eksportdokumenter kan utstedes. Tap av attester; til Russland Nye eksportdokumenter kan ikke utstedes fordi originaldokumentene er på avveie. Russland godtar ikke bekreftet kopi av originalattesten. Mattilsynet utsteder ikke attester på varer som har forlatt landet. Dersom ny attest skal utstedes må varene returneres til Norge for kontroll. til øvrige land Ny attest på et parti som har fått utstedt attest fra før kan trekke norske dokumenters troverdighet i tvil. Det skal derfor ikke være to originale attester i omløp på et og samme parti. Mattilsynet kan utstede bekreftet kopi av tidligere utstedt attest. Slike saker vil bli vurdert i det enkelte tilfelle, ta kontakt med det DK som har utstedt attesten. Forfalskninger Det er i fiskerinæringens og Mattilsynet sin interesse at norsk fisk har et godt renommé internasjonalt, og at man kan stole på norskutstedte dokumenter. Mattilsynet vil politianmelde ethvert tilfelle der det oppdages falske dokumenter. Næringen oppfordres å melde fra til Mattilsynet dersom det oppdages eller det finnes grunn til mistanke om falske dokumenter i omløp. Kan jeg føre på ekstra opplysninger på attestene? Grunnen til at det finnes mange attester er pga at ulike attester oppfyller ulike krav. Noen opplysninger står skrevet automatisk på attesten, mens andre opplysninger må fylles inn ved attestforespørsel. Hvilke opplysninger som skal føres på står angitt i de ulike attestformularene. Det skal derfor verken trekkes fra eller føres på opplysninger på disse dokumentene utover det som kreves i formularet. Det gjelder også påføring av produksjonsdato på de attestene hvor dette ikke er angitt som krav. Det skal da for eksempel ikke inneholder opplysninger om størrelse/kvalitet/farge på er sted hvor det egentlig bes om informasjon om tilstand / behandlingsmåte! Ekstra- eller mangel på opplysninger vil føre til avslag på attestforespørsel. Kan Mattilsynet gå god for alle krav som stilles? Mattilsynet forholder seg bare til dokumenterte krav fra de ulike lands myndigheter, ikke kundekrav. Ofte ønsker kunder i utlandet at norske myndigheter går god for ulike forhold, slike saker kan ikke Mattilsynet behandle og må derfor behandles av virksomheten selv. Dersom kravet fra kunden har opprinnelse fra myndighetskrav, så må dette dokumenteres for at Mattilsynet kan bistå saken. MERK: Krav om endringer for import må derfor dokumenteres og ha opphav fra en riktig og kompetent offentlig institusjon i mottakerlandet. Dette er for å motvirke antall enkeltsaker hvor importører i ulike land krever ulike dokumenter, dette har ikke mattilsynet kapasitet til å etterkomme, og det er heller ikke forenelig med vår prinsipp om å ha en enhetlig praksis.
For å motvirke at antall enkeltsaker blir uhåndterbart og for å sikre rettferdig behandling ovenfor ulike eksportører og produsenter, er vi avhengig av å ha et attestsystem som hviler på prinsipper som vi kan forklare og forsvare i møte med mottakerlandets myndighet. SPESIELLE EKSPORTREGIMER: På bakgrunn av bilaterale forhandlinger med tredjestater har Mattilsynet måtte innføre ulike rutiner for å ivareta disse avtalene. Eksport til Kina: Ved eksport av fisk til Kina skal virksomhetene gjennomføre prøveuttak for Listeria Monocytogenes. Dette betyr at eksportør må fremlegge analyseresultater som viser at det ikke er påvist Listeria Monocytogenes i fisken for å få utsted sunnhetsattest for eksport til Kina. Analyseresultatet legges som vedlegg når det sendes inn rekvisisjon på partiet. Før attestutstedelse for fersk oppdrettsfisk, skal det legges til grunn at virksomheten har et fortløpende prøvetakningsprogram for Listeria Monocytogenes. Analyseresultatene fra dette programmet skal fremlegges for distriktskontorene. Dette gjøres pga hensyn til fiskens begrensede holdbarhet. Eksport til EU; Hvorfor kan ikke Mattilsynet utstede EU-attest etter eksportørenes ønske? Norge er medlem av EØS-avtalen som forutsetter fri flyt av varer og tjenester mellom Norge, EU og andre EØS-land (Lichtenstein og Island). EØS-avtalen innebærer at kompetente myndigheter i medlemslandene ikke har anledning til å kreve eksportdokumenter for animalske produkter, herunder fisk og sjømat ved grensepassering. Hvis Norge likevel utsteder eksportdokumenter til et EU-land undergraver vi hensikten med EØS-avtalen og gjør noe som er i strid med gjeldende EU-regelverk. Hva kan eksportør få av eksportdokumenter til EU land? Når varer skal mellomlagres eller bearbeides i et EU-land, for så å videresendes til et tredjeland, så er det mulig å sende inn rekvisisjon og be om en pre-eksportattest. Denne attesten kommer ikke i strid med EØS-avtalen siden den gjelder for varer som skal videre ut av EU/EØS. Søknadsprosedyren for denne attesten er den samme som ved andre attester. Eksport til Russland Alle virksomheter som ønsker å eksportere fiskerivarer, sjømat, fiskefôr eller fôrvarer av fisk må ha fått tillatelse eller være godkjent av den russiske Veterinærtjenesten (Rosselkhoznadzor). Veterinærtjenesten opererer med litt ulike registrerings- og godkjenningsordninger. En kort presentasjon samt en beskrivelse av hvordan virksomheter skal gå frem for å bli registrert eller godkjent finnes på mattilsynet.no. Virksomheten er selv ansvarlig for å kontrollere at de står på liste over godkjente virksomheter som kan eksportere til Russland. På Mattilsynet sine nettsider kan man finne liste over godkjente virksomheter for oppdrettet laksefisk. Virksomheter som eksporterer til Russland skal oppfylle russiske sanitære og veterinære krav og normer i tillegg til de norske krav. Russiske krav kan på noen områder være forskjellige i forhold til de norske (eks. opererer Russland med såkalt null toleranse for Listeria monocytogenese). Dersom produkter fra en virksomhet som eksporterer til Russland blir
funnet avvikende fra de russiske krav, kan virksomheten risikere å miste sin russiske godkjennelse og dermed bli utestengt fra det russiske markedet. Det er også viktig at eksportdokumenter som utstedes for eksport til Russland er korrekte og ikke inneholder noen språkfeil eller feile opplysninger (eks. feil i importørens navn). Eksport til Brasil Brasil krever en egen produktgodkjenning for import animalske varer. Godkjenningen gjennomføres av matmyndighetene i Brasil (DIPOA - Animal Origin Products Inspection Department) før eksport kan gjennomføres. En av forutsetningene for godkjenning er at Mattilsynet attesterer på skjema som beskriver produksjonen og merking av produktet. Produktgodkjenningen er en engangsprosedyre og skal ikke gjøres per forsendelse. Ved endring av produktet må derimot en ny godkjenningsrunde hos DIPOA gjennomføres. Mattilsynet har ikke detaljkunnskap om regelverket i Brasil. Vi har derfor få muligheter til å veilede næringen inngående om utfylling av skjema og hva som blir akseptert i Brasil eller ikke. Vi anbefaler at dere har nær kontakt med importørene i Brasil, alternativt bransjeorganisasjonene for ytterligere informasjon. Mer informasjon om denne prosedyren samt skjemaer og veiledningsdokument finnes på mattilsynet.no. Eksport Vietnam I 2010 innførte Vietnam et nytt importregime som innebærer at de bedrifter som ønsker å eksportere til Vietnam må godkjennes og listeføres av Vietnam, ved National Agro-Forestry- Fisheries Quality Assurance Department (NAFIQAD). Det er Norsk Sjømatråd som registrerte virksomheter og koordinerer innsamlingen av bedriftsopplysninger samt listefører bedrifter som ønsker å eksportere til Vietnam. Norges sjømatråd melder disse videre til Mattilsynet. Mattilsynet sender så informasjonen til NAFIQAD. Vietnam utarbeider egne lister over virksomheter som er godkjent for import. Listen publiseres på NAFIQAD webside: http://www.nafiqad.gov.vn/?set_language=en&cl=en Eksport Sør-Korea Sør-Korea krever registrering av virksomheter som produserer spiselige fiskehoder og fiskeinnvoller. Dette gjelder varer som klassifiseres i kapittel 3 i tolltariffen. Virksomheter som eksporterer eller ønsker å eksportere fryste fiskehoder og fryste innvoller må informere sine produsenter (virksomheter godkjent av Mattilsynet) om registreringskravet. Produsentene må kontakte Norsk Sjømatråd som vil sende dem et skjema, som produsentene må fylle ut og sende til Norsk Sjømatråd. Norsk Sjømatråd vil så oversende dokumentene til Mattilsynet som videresender dokumentene til myndighetene i Sør-Korea for registrering og godkjenning.
Eksport Australia og New Zealand Ved import til Australia må importørene ha en egen importtillatelse fra australske myndigheter som skal følge med for hver forsendelse. Det kan også være krav om at karantene skal gjennomføres. Vi oppfordrer derfor norske eksportører til å samarbeide tett med sine importører. Mer detaljert informasjon finnes på australske myndigheters hjemmesider: www.aqis.gov.au Aktuelle dokumenter se mattilsynet.no Egenerklæring skal være grunnlag for behandling av rekvisisjoner for eksport av laksefisk til Australia. Dette er et obligatorisk dokument som skal legges ved når eksportøren /produsenten sender inn rekvisisjonen til MT. Utfylling av egenerklæringen Egenerklæringen fylles ut og signeres av kvalitetsansvarlig ved hvert enkelt slakteri hvor varene produseres. Det skal lages en ny egenerklæring for hver nye forsendelse. Ved eksport direkte til Australia skal feltet "Hel fisk er hodekappet, sløyd og evt. rester av gjeller er fjernet" krysses av. I noen tilfeller blir ikke hel fisk hodekappet da den skal gå til videre bearbeiding i utlandet. Kvalitetsansvarlig krysser da av i boksen "Hel fisk er sløyd, men ikke hodekappet, da det foreligger avtale om videre bearbeiding i Danmark". Alle de andre feltene skal krysses av. Produsenten skal også opplyse fiskens opphav i form av konsesjonsog lokalitetsopplysninger slik at Mattilsynet kan spore opp fisken ved behov. Innsending til Mattilsynet Egenerklæring sendes med rekvisisjon til rekvisisjons-dk. Egenerklæringen kan legges ved under steg Registrer Vedlegg i MATS Skjematjenester, eventuelt sendes til rekvisisjons-dk på faks. Sunnhetsattest Sunnhetsattesten skal brukes ved all direkte eksport av laksefisk til Australia. Attesten skal også følge med som underlag i de tilfeller norsk fisk bearbeides i andre land, før den går videre til Australia. Dersom produktene skal gå direkte til Australia noterer man mottakssted i Australia på linjen for "place of destination". Dersom produktene skal gå til videreforedling i et annet land før de går til Australia, skal første mottakssted påføres på linjen for "place of destination". Her må det også tilføyes "for further processing for", Australia. For å dokumentere hvilken anvendelse produktet går til, skal det på attestene angis hvordan produktene er emballert. Angivelsene av emballasjetype fylles ut under punkt "I. Details identifying the fishery products - Type of packaging*". De ulike alternativene angis med tall fra 1-3, alt etter hvilket alternativ som er brukt på emballeringen. De tre alternativene er som følger: 1. Fisk eller porsjoner som er individuelt pakket i plastomslag, poser eller annen emballasje i kasser av hvilken som helst vekt.
2. Fisk eller porsjoner pakket løst i plastposer i kasser med vekt 27.3 kg (60 lbs). 3. Fisk eller porsjoner pakket på annen måte enn angitt ovenfor. Villfanget fisk / reker: Det finnes spesielle krav på attester som skal benyttes på all villfanget fisk og villfangede reker som eksporteres til Australia se mattilsynet.no Vær oppmerksom på pkt. IV.3 i attest som sier at det skal være kun ett fiskeslag (eller kun reker) i forsendelsen. Det skal derfor utstedes èn attest per fiskeslag. Når det gjelder reker skal det fremgå av attesten om rekene er helt eller delvis pillet, eventuelt om de er pillet til bakerste halesegment. Dette føres på i feltet State or type of processing. Olje av laksefisk: - I likhet med andre attester på laksefisk til Australia kreves det at Egenerklæring, pakker av laksefisk til Australia danner grunnlag for å utstede attester - I del III. Destination of the fish oil finnes en linje for Consignments details. Her skal det refereres enten til containernummer, bill of lading, fakturanummer, batch/serienummer eller produksjonsdato. - Ved alle forsendelser er produsenten selv ansvarlig for å fylle ut en Manufacturer s declaration på engelsk på eget brevpapir. Dette må avklares med importøren før eksporten starter opp. Eksport til New Zealand New Zealand har samme importregelverk som Australia. Aktuelle dokumenter se mattilsynet.no Egenerklæring skal være grunnlag for behandling av rekvisisjoner for eksport av laksefisk til New Zealand. Dette er et obligatorisk dokument som skal legges ved når eksportøren/produsenten sender inn rekvisisjonen til MT. Utfylling av egenerklæringen Egenerklæringen fylles ut og signeres av kvalitetsansvarlig ved hvert enkelt slakteri hvor varene produseres. Det skal lages en ny egenerklæring for hver nye forsendelse. Ved eksport direkte til New Zealand skal feltet "Hel fisk er hodekappet, sløyd og evt. rester av gjeller er fjernet" krysses av. I noen tilfeller blir ikke hel fisk hodekappet da den skal gå til videre bearbeiding i utlandet. Kvalitetsansvarlig krysser da av i boksen "Hel fisk er sløyd, men ikke hodekappet, da det foreligger avtale om videre bearbeiding i Danmark". Alle de andre feltene skal krysses av. Produsenten skal også opplyse fiskens opphav i form av konsesjonsog lokalitetsopplysninger slik at Mattilsynet kan spore opp fisken ved behov. Innsending til Mattilsynet Egenerklæring sendes med rekvisisjon til rekvisisjons-dk. Egenerklæringen kan legges ved under steg Registrer Vedlegg i MATS Skjematjenester, eventuelt sendes til rekvisisjons-dk på faks.
KOMMUNIKASJON MED MATTILSYNET Kontakten mellom Mattilsynet og eksportør skal skje via distriktskontorene. Mattilsynet forholder seg kun til norske aktører, og ikke kunder i utlandet. Hvis problemer oppstår, finn ut så mye fakta som mulig før dere kontakter Mattilsynet. Eksempel: Dersom et vareparti som står fast i utlandet, må eksempelvis følgende opplysninger om partiet fremskaffes: Hvilket produkt? Bearbeidingsgrad? Hvem er produsent? Eksportør? Kvantum og anslått verdi? Hvor mye var det? Har det gått noen varer fra samme produksjonsparti til andre land? Er varene fremstilt på en godkjent virksomhet? Er de fremstilt etter riktig regelverk? Er de merket i samsvar med kravene? Skaff kopi av all dokumentasjon som fulgte varene, inkludert attestene. Hvem stoppet partiet: instans (offentlig eller privat; sentralt eller lokalt), adresse, faks og telefonnummer, kontaktperson. Systematiser og strukturer alle opplysningene (for eks. vha tidslinje, kart, lister osv.) slik at man kan formidle det videre ved behov. Ønsker man å bestille eksportdokumenter som ikke står spesifiser i landstabellen på internett, skal man ta kontakt med sitt lokale distriktskontor og dokumentere behovet som et myndighetskrav for å kunne eksportere til det aktuelle landet. ÅPNINGSTIDER I MATTILSYNET: Vintertid: mandag fredag 08.00 15.45 Sommer tid: mandag fredag 08.00 15.00 Spørsmål? Ta kontakt med ditt lokale distriktskontor på tlf 06040. Nyttige linker: Mattilsynet www.mattilsynet.no Lovdata www.lovdata.no Norsk Sjømatråd www.seafood.no Innovasjon Norge www.innovasjonnorge.no