Hurdal kommune Plan- og driftsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdelingen Postboks 8111 Dep. 0032 OSLO Delegert vedtak 10/10 Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/93-2 Ola Bihaug 26.1.2010 V18 Strategidokument for landbruket i Hurdal kommune 2010-2014 (SMIL og NMSK) - Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket - Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 1 BAKGRUNN 2 Sentrale føringer 2 Driftsformer og bruksstruktur 2 Tilskuddsforvaltning 3 Jordbruk 3 Skogbruk 3 OVERORDNEDE MÅL FOR LANDBRUKET 3 UTFORDRINGER FOR LANDBRUKET 4 Jordbruket 4 Skogbruket 5 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Minneåsvegen 3 Rådhuset 63 92 01 00 7874 05 61323 2090 Hurdal 2090 Hurdal Telefaks Org.nr E-post: postmottak@hurdal.kommune.no www.hurdal.kommune.no 63 98 73 45 939 780 777
Side 2 av 2 MÅL OG STRATEGIER FOR PERIODEN 2010-2014 6 Jordbruk 6 Skogbruk 7 Mål, strategier og prioriteringer for perioden 2010 til 2014 9 Retningslinjer for behandling av søknader 9 Informasjonsstrategi 10 Prioritering mellom hovedtiltak i landbruket 11 Tilskudd for 2007 11 1 Bakgrunn Sentrale føringer mm Fra og med 1/1-04 fikk kommunen vedtaksmyndighet for tre nye forskrifter - Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), Nærings og miljøtiltak i skogbruket(nmsk) og Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer(skpmr). For å håndheve disse forskriftene og tilskuddsmidlene som følger med, skal det utarbeides en langsiktig tiltaksstrategi. Landbruksnæringen skal tas med i utarbeidelsen av denne. I Hurdal har vi alltid hatt en 5-årig plan, men som vi i samarbeid med næringen har rullert hvert år og på det grunnlag foretatt små justeringer i prioritert og tilskuddsprosent. FMLA har vært skeptisk til de justeringene pga. planens mindre forutsigbarhet og påpekt dette. Seinest ved kontroll i Hurdal 24.10.2007. Nå har vi laget en ny plan som vi forutsetter skal gjelde i 5 år. Vi kan imidlertid ikke garantere at den ikke vil bli justert. Det vil bli feil å ikke gjøre noe med den hvis forholdene i landbruket skulle endre seg drastisk. Driftsformer og bruksstruktur Hurdal kommune har et totalareal på 285 km 2. Av dette er det 238000 daa skog (218000 daa produktivt) og 8800 daa jordbruksareal, hvorav 7500 daa er dyrka mark. Det er 238 landbrukseiendommer og av dette ca. 60 aktive jordbrukere og 213 skogavgiftsenheter. Gjennomsnittlig størrelse (jord og skog til sammen) på landbrukseiendommene i Hurdal, hvis vi ser bort i fra Mathiesen Eidsvold Værk ANS, Opplysningsvesenets Fond og allmenningene, er ca 210 daa/bruk. Dette betyr at brukene er relativt små. Jordbruket var fram til ca. 1960 basert på at en hadde hovedinntekten fra skogen og helst som arbeid for andre skogeiere, i hovedsak for MEV ANS. Jordbruket gav naturalier og litt biinntekter. Etter hvert og fram til i dag, har antall driftsenheter i jordbruket blitt kraftig redusert, fra ca. 270 til ca. 60 i dag. Deltidsjordbruk er det fortsatt, men spekteret av hvor biinntektene kommer fra er større, alt fra tilleggsnæring mer eller mindre beslektet med landbruket, til vanlig lønnsarbeid. Grovfórbasert husdyrproduksjon er dominerende, 85 % av arealet brukes til gras, resten korn og noe potet. 23 (25) brukere har sau, det er 11 (12) storfebrukere i alt (av det 4 (5) mjølkeprodusenter) og 2 griseprodusenter. Tallene i parentes er fra siste revisjon av strategiplanen i 2007. Hest og fjørfe i mindre målestokk, med unntak av en bruker som driver hesteavl og Hurdal Verk Ridesenter ved Hurdal Verk Folkehøgskole.
Side 3 av 3 Tilskuddsforvaltning Jordbruk Fra STILK (Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap) kom som tilskuddsordning i 1990, har det vært stor etterspørsel, med topp i 2003 da totalt kostnadsoverslag for omsøkt var 1,8 mill. kr. og maksimalt tilskudd som kunne gis i henhold til forskriftene 1,1 mill. kr., mens det ble innvilget 0,33 mill. kr. Årsaken til redusert innvilgning, var stor etterspørsel i hele fylket og det måtte foretas en streng prioritering. Den situasjonen har det vært hvert år, og forskjellen mellom hva som kan innvilges i henhold til forskriftene, og hva som faktum blir innvilget øker. Det høyeste beløp som ble bevilget på et år var i 2001 og 0,65 mill. kr. Driftsformene og bruksstrukturen i Hurdal gjenspeiles i søknadstypene, der tiltak i beite- / slåtteland med gjerding og gamle bygninger utgjør 100 % av søknadene. I antall er førstnevnte flest, mens prosjektene med gamle bygninger har individuelt høyest kostnadsoverslag. Vi hadde et unntak i 2007, da erosjonsforebyggende tiltak (høytørker) etter faglaga s ønske ble prioritert på topp. Da ble det innvilget tilskudd til 2 anlegg. Deretter ble erosjonsforebyggende tiltak nedprioritert igjen ved den årlige rulleringen av strategiplanen, slik at den fikk sin opprinnelige rekkefølge. Signalene fra faglaga og etterspørselen tyder på at denne prioriteringen bør fortsette ennå en tid framover, se nedenfor. I andre kommuner i Akershus og spesielt sør i fylket er det korndrift som dominerer. Her er det andre typer tiltak innenfor tilskuddsordningen som er etterspurt og tiltak som er ikke produktivitetsfremmende. Eksempler er tilgjengelighet for allmennheten (stier, veger), synliggjøring av fredede kulturlandskapselementer og restaurering av gårdstun. Dvs. dette er tiltak som ikke i neste omgang gir inntekter til landbruket, men tar vare på og skaper et positivt kulturlandskap til glede for alle i samfunnet. Dette viser at vår kommune fram for de andre i Akershus i størst grad utnytter tilskuddssystemet ved at søkerne både i neste omgang har direkte inntekt av tiltaket og at allmennheten får en positiv opplevelse av kulturlandskapet. Skogbruk For skogbruket har det i lang tid vært gitt tilskudd til manuell førstegangstynning, samt til vanlige skogkulturtiltak som ungskogpleie, mekanisk etterarbeid og stammekvisting. I gjennomsnitt har det årlig blitt utbetalt ca. 150 000 kr til Hurdal i perioden 2006 til 2009 for disse ordningene samlet. Det har blitt utbetalt mest til skogkulturtiltakene. Samtlige skogeiendommer i Hurdal med over 25 daa skog har hatt tilbud om miljøregistreringer på sin eiendom. Over 93 % av skogarealet er registrert med hensyn på biologisk viktige områder. Overordnede mål for landbruket Mål for landbruket - kommuneplanen Gjeldene kommuneplan er vedtatt i november 2000, og er gjeldende for perioden 2000-2015.
Side 4 av 4 Mål: - Produksjonsgrunnlaget bevares og bosettingen sikres i grendeområdene ved å opprettholde et aktivt jord- og skogbruk. - Produktivt jordbruksareal og særegent kulturlandskap skal i størst mulig grad vernes mot utbygging. Strategier: - Ta tilstrekkelige hensyn til landbruket gjennom arealplanlegging og lovforvaltning. - Legge til rette for en best mulig utnyttelse av tilgjengelige tilskuddsordninger. Disse mål og strategier videreføres i kommende kommuneplan som er under arbeid nå og som skal gjelde til 2025. Utfordringer for landbruket Jordbruket Jordbruket i Norge er under stadig sterkt press pga. tilpassing til EU og verdenssystemet. Prisene og støtten (direkte og indirekte) går ned. Det tvinger brukerne til omstillinger og nytenking for å øke inntektene og redusere utgiftene. Resultatet er at driftsenhetene blir større, men brukerne er også på leting etter nye produkter å selge. Her kommer Hurdal til kort med sin bruksstruktur, små eiendommer med svært oppstykkete jordbruksarealer og til dels bratt lende. Jorda er ofte svært steinfull, tørkesvak og næringsfattig. I tillegg er de klimatiske forholdene betydelig dårligere enn i nabobygdene. Den dyrkede jorda egner seg best til grasdyrking og vi har store sammenhengende skogområder som egner seg til utmarksbeite. Når det gjelder det siste, er imidlertid gjerdene mot utmarka i dag ikke gode nok alle steder, pluss at det generelle og årlige vedlikeholdet må følges opp bedre. På bakgrunn av dette var det i 2005 et forprosjekt, Prosjekt utmarksbeite, Hurdal kommune, og med vår nåværende skogbrukssjef Stig Nordli som prosjektleder. Se nedenfor. Rovdyrproblematikken med utvidelsen av ulvesona, gjør at det kan bli økende behov for inngjerdet hjemmebeite. I Hurdal er det en del slike egnede arealer som i dag både er åpne og er gjengrodd, men enkelt kan åpnes igjen og gjerdes inn. Konklusjon: Forholdene i Hurdal tilsier at det bør satses på grovfórbasert husdyrhold som hovedretning i jordbruket.
Side 5 av 5 Skogbruket Hurdal har alltid vært en stor skogkommune, og skogbruket var et av de viktigste næringsgrunnlagene for innbyggerne. 70 % av skogarealet eies av Mathiesen Eidsvold Værk ANS, og mange hurdølinger har hatt arbeid i MEV's skoger. Dette har gjort at kunnskapsnivået om skogbruk hos skogeierne i Hurdal har vært høyt med det resultat at skogen har vært drevet veldig bra. Dette bildet er i ferd med å endre seg noe da mange av gårdskogeiendommene i dag har grunneiere som ikke prioriterer å bruke tid eller penger på skogen sin. Dette kommer vesentlig av at inntektene fra skogen for de fleste er en marginal del av totalinntekten i den enkelte husholdning. Motivasjonen for å jobbe med skog er derfor lav hos mange. Følgene av dette er at skogeiernes kunnskap og interesse for skogskjøtsel/skogsdrift blir mindre. I tillegg er kravene det offentlige setter i forhold til aktivitetsnivået på den enkelte skogeiendom svært lave. Mange gårdsskoger blir derfor drevet mer eller mindre tilfeldig, ofte gjennom spredte enkelttiltak gjennomført av skogeierforeningen Viken Skog BA eller andre entreprenører. Man må derfor konstatere at skogene generelt sett ikke drives optimalt, både med tanke på ønsket kvalitet og utnyttelse av produksjonsgrunnlaget. De områdene som stort sett går bra er sluttavvirkning og nyplanting. Nivået på sluttavvirkning er sammenhengende med prisnivået på tømmer. I tillegg blir avvirkningen i gårdsskogene drevet av at skogeierforeningen Viken Skog BA har leveringskontrakter med kjøpere av virke som må oppfylles. Foreningen har derfor et stort fokus på dette, noe som genererer et godt nivå på sluttavvirkning. MEV avvirker ganske jevnt med tømmer, og nivået på avvirkningen påvirkes ikke i så stor grad av tømmerprisen som hos de mindre private skogeierne. Nyplanting etter sluttavvirkning er lovpålagt og blir mye av den grunn gjennomført, hvis man da ikke har planlagt og gjennomført avvirkning hvor man tar sikte på naturlig gjenvekst. Plan Ferdigstilt Produktivt areal i Miljøregistrering år daa Områdetakst gårdsskogene 2004 44760 MiS Mathiesen Eidsvold Værk ANS 2009 153651 Nøkkelbiotoper Opplysningsvesenets Fond (Eidsvoll og 1998 8175 MiS Hurdal Prestegårdsskoger) Gran Allmenning 1999 1364 MiS Tingelstad Allmenning 2003 8000 MiS Eina Allmenning 2005 4092 MiS Sum 220042 daa Arealer for skogbruket i Hurdal Tynning og skogkulturaktiviteten er nedadgående i forhold til avvirket areal. Dette er en utvikling som på sikt kan får uheldige konsekvenser for næringa. Tynning Det har på gårdsskogeiendommene vært et svært lavt nivå på tynning de siste årene. Dette på grunn av flere forhold. Viken Skog BA ønsker ikke å gjennomføre tynninger på det meste av gårdskogsarealet grunnet bonitetsforhold/markforhold og faren for råteskader. Problemer med tilgang på entreprenører som gjennomfører tynning. Den største utfordringen i forhold til entreprenørene er å få gjennomført tynningen når de klimatiske
Side 6 av 6 forholdene er riktige, altså under tele/snø. Med et ustabilt vinterklima har perioden det har vært gunstig å tynne på blitt mindre og mindre. Den enkelte skogeieres manglende kunnskap og interesse for skogsdriften fører til at skjøtselstiltak som tynning ikke blir gjennomført. Ungskogpleie Et omløp i skogen tar ca. 80 år. Hvis vi sier at alt skogareal har behov for to runder med skogkultur, vil dette utgjøre et areal med behov for skogkultur på (220000 / 80)*2 = 5500 daa pr år. Faktisk utført ungskogpleie var før 2003 ca 1750 daa/år i gjennomsnitt. I årene fra og med 2003 til og med 2009 har det vært gjennomført ca. 900 daa/år i gjennomsnitt. Dette viser at aktiviteten i disse årene har vært for lav og at trenden er lavere og lavere aktivitet. Der hvor man har den absolutt største nedgangen i ungskogpleien er hos gårdsskogeierne. Et eksempel på dette er resultatet for 2009. I dette året ble det utført ungskogpleie på i alt 1042 daa.. Gårdskogeierne, som representerer et areal på 44000 daa, stod for 109 daa utført ungskogpleie. Resten ble utført hos MEV og Opplysningsvesenets fonds skoger. Målet ved forrige revidering av strategiplanen i 2005 var å få opp gjennomsnittet til ca 1500 daa/år. Dette målet er per i dag ikke nådd. 1500 daa/år utført ungskogpleie opprettholdes som mål for perioden 2010 til 2014. Med en kulturkostnad på 450 kr/daa innebærer dette en årlig kostnad på 675 000 kr. Nye generasjoner overtar skogeiendommer, og disse er ikke alltid like kjent med det potensialet som ligger i skogbruket, og kunnskapen om hvordan skogen bør drives er ofte lav. Informasjonsarbeidet til skogeierne om hvilke ordninger som finnes samt det å holde trykket opp på skogkulturarbeidet, vil derfor alltid være viktig. Skogbruket er også en næring som omfatter store arealer. Dette innebærer at skogbruket gjennom sin virksomhet må vise stor årvåkenhet ovenfor natur - og miljøverdier samt andre brukere av skogene. Dette gjør man best ved å følge de retningslinjer som ligger i dagens regelverk som lovverket samt kravpunktene i Levende skog - standard. Mål og strategier for perioden 2007-2010 NB! For alle ordningene som her blir omtalt gjelder det at kravene i forskriften må være oppfylt for at det skal kunne gis tilskudd. Jordbruk Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Kommunen har store utmarks- og beitearealer. Jordbruksarealene, bebyggelsen og vegene ligger forholdsvis spredt over hele kommunen. Utmarksarealene grenser opp mot nabokommunenes utmarksarealer; Eidsvoll, Nannestad, Gran, Lunner, Østre Toten og Vestre Toten. Vår kommunes og disse kommunenes beitedyr fører til et stort press på innmarka, bebyggelse og veger i vår kommune, og er et generelt irritasjonsmoment. Spesielt vegstrukturen gjør at det er vanskelig å få til et gjerdesystem som fungerer i forhold til beitende bufe i utmarka. I 2005 gjennomførte derfor Hurdal Beitelag i samarbeid med Hurdal kommune Forprosjekt Utmarksbeite og med Stig Nordli som prosjektleder. Styringsgruppa var Odd Solsrud og Tore Bundli fra beitelaget, Ola Bihaug fra kommunen og prosjektleder Stig Nordli. Prosjektrapporten viser forslag til løsninger med kostnadsoverslag.
Side 7 av 7 Styringsgruppa vedtok å følge opp prosjektet med å søke og gjennomføre tiltakene som forprosjektet foreslo. Oppfølgingsprosjektene søkes delfinansiert gjennom SMIL-midler og ved at Statens Vegvesen bidrar i forbindelse med nødvendige liggegrinder og gjerder i og ved fylkesog riksveger. Spesielt heretter ettersom de har begynt å hogge frisikttraseer med tanke på elgfaren, men disse arealene vil også bli gode beiter for bufe som igjen vil skape farer, de også, for bilistene. Kulturlandskapstiltak Kulturlandskapet i Hurdal er unikt fordi de gamle elementene er godt bevart mot strukturrasjonaliseringen som har skjedd i landbruket, både når det gjelder utearealer og bygninger. Dagens driftsformer har god bruk for disse ressursene, og spesielt utearealene som beite- og slåtteland med gjerder, men også i noen tilfeller bygninger. Forurensningstiltak Jordskiftene er små i Hurdal og erosjon er et lite problem, også fordi mesteparten av arealene brukes til grasproduksjon og kornet blir dyrket på de flate områdene nede i bygda. Det er imidlertid fortsatt skifter igjen som med fordel kan legges om til grovfórdyrking. I forhold til tilskuddssystemet gir dette lite eller ikke behov for fangdammer, mens det alltid vil være noe behov for erosjonsreduserende tiltak som grøfting. Innspill fra enkeltbrukere kan tyde på at det er et viss behov for tiltak, dvs. høytørker og hydrotekniske tiltak. Faglaga ble da enige om å løfte de tiltaka til prioritert 1 i et år, for 2007. Spesifikke mål i forhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket: Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Mål: Etterstrebe at bufe på utmarksbeite ikke kommer ned til bygda og inn på innmarksarealer, boligområder og veger. Strategi: Generell veiledning om gjerdeplikt og lage et prosjekt som skal kartlegge gjerder, beitebruken i utmarka og søke å finne løsninger på avdekkede problemer. Prosjektet er gjennomført og tiltaka som foreslås her følges opp med SMIL-midler som delfinansiering, foreløpig for 1 år, dvs. 2007. 3 tiltak, gjerdeprosjekter fra forprosjektet, er omsøkt og innvilget tilskudd. I tillegg er 2 andre samarbeidsprosjekter innvilget. Prosessen, responsen og møtene med faglaga etter forprosjektet har bekreftet og forsterket behovet for utmarksgjerde i kommunen. I tillegg bør Statens Vegvesen bidra med finansieringsmidler fordi de med frisikthogginga har forsterket konfliktpunktet mellom bufe og samferdselen. Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak Mål: Bevare og gjenskape det varierte kulturlandskapet i kommunen. Strategi: Stimulere til økt grovfórbasert husdyrproduksjon gjennom veiledning og tilskuddssystemet. Størst vekt skal legges på å holde beite- og slåtteland vedlike samt gjenskape gamle sådanne og i tillegg inngjerding hvis det er nødvendig. Gamle bygninger skal prioriteres hvis de er unike eller har betydning for helheten i et miljø. Høytørker og hydrotekniske tiltak prioriteres nederst etter prøveåret 2007, med små muligheter for at eventuelle søknader vil bli innvilget tilskudd. Dermed legges ikke arbeid i å anslå behovet. Skogbruk Kommunen skal stimulere til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet
Side 8 av 8 For å opprettholde næringen og samtidig arbeide for skog av god kvalitet er det viktig at det stimuleres til å holde skogkulturaktiviteten på et høyt nivå. Dette er skogeiernes investeringer for framtiden, og med det tidsperspektivet et omløp i skogen har, er det viktig at kommunen er med og arbeider for at skogkulturen følges opp med tanke på kommende generasjoner. Det skal og stimuleres til at skogbruksplanlegging og miljøregistreringer blir gjennomført. Disse ressursregistreringer i skogen er viktige, da de gir oss en mulighet til å se utviklingen i næringa, samt se hvilke verdier som finnes i kommunen. Generelt for skogbruket gjelder at alle tiltak skal baseres på bærekraftige prinsipper som tar vare på viktige miljøverdier. Spesifikke mål i forhold til Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. I samråd med faglagene ble alle tilskuddsberettigede tiltak for skogbruket satt som 1. prioritet under forrige strategiplan. Denne ordningen vil fortsette i denne planen. Det innebærer at søknader om tilskudd til de ulike tiltakene blir behandlet fortløpende, i stedet for å vente til etter søknadsfrist for 1. prioritet. Når det gjelder tilskudd til hest har denne tilskuddsordningen kommet inn under Fylkesmannen, og tildeles per i dag ikke fra den enkelte kommunes NMSK midler. Men søknad sendes fremdeles til kommunen og tilskudd blir gitt fra FM etter anbefaling fra kommunen. Tilskudd til hest nevnes likevel under som formål og aktivitet kommunen ønsker å støtte i kommende planperiode. Tilskudd til skogkultur Mål: Skogkulturen skal holdes på et slikt nivå at det skapes bestand med god stabilitet, ønsket kvalitet og god utnyttelse av markas produksjonspotensial. Målet er at minst 1500 daa skog skal pleies årlig. Strategi: Tilskudd til skogkultur skal vektlegges høyt. For å stimulere til utvikling av kvalitetsskog kan det gis tilskudd til ungskogpleie, stammekvisting og andre kvalitetsfremmende tiltak. Dette omfatter også tilskudd til skjøtsel av skog i kantsoner og skog i sammenheng med kulturminner. Det kan også gis tilskudd til tiltak for naturlig forynging som markberedning. Tilskudd til veibygging Mål: I Hurdal er skogsbilvegdekningen relativt bra, og ombyggingsprosjekter bør prioriteres. Vegnettet skal være av en god nok standard. Strategi: Det kan gis tilskudd til ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Samarbeidstiltak prioriteres. Tilskudd til miljøtiltak i skog Mål: Skogbruket i Hurdal skal drives etter bærekraftige prinsipper som tar vare på det biologiske mangfoldet. Strategi: Tilskudd til bevaring og videreutvikling av miljøverdier knyttet til biologisk mangfold skal vektlegges høyt. Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Mål: Gamle skogbrukstradisjoner som for eksempel drift med hest holdes fortsatt i hevd i Hurdal, og det er viktig at denne kunnskapen tas vare på. Slike tiltak gir også muligheter for flere arbeidsplasser innefor næringa og er den beste driftsformen ved tynningsdrift med hensyn til miljø, markskader og medfølgende råteproblematikk. Strategi: Tilskudd til drift med hest bør prioriteres. Tilskudd til andre tiltak i skogbruket
Side 9 av 9 Aktuelle tiltak etter denne bestemmelse er prosjekter som har som mål å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i og fra skogen, f.eks. aksjonsrettede skogkulturprosjekter og fellestiltak for økt avvirkning av skogsvirke til bioenergi. Mål: Denne typen prosjekter skal søkes gjennomført, spesielt aksjonsrettede skogkulturprosjekter. Slike prosjekter er ofte rimelige, samtidig som man når et stort publikum. Strategi: Det gjennomføres jevnlig aksjonsrettede skogkulturprosjekter. Tiltak av denne typen skal prioriteres høyt. Spesifikke mål i forhold til Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Skogbruksplanlegging Mål: Det er et mål at alle aktive skogbrukere skal ha en skogbruksplan som inneholder miljøregistreringer. Denne skogbruksplanen er med og kvalitetssikrer hvordan skogbruket drives i henhold til bærekraftighet og biologisk mangfold. Strategi: Det skal gis tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer når det er aktuelt å gjennomføre en enkelttakst/områdetakst. Mål, strategier og prioriteringer for perioden 2010 til 2014 Retningslinjer for behandling av søknader Generell saksgang Tildelte midler deles i utgangspunktet mellom forskriftene etter Fylkesmannens tildeling. Tilskuddene fordeles først på prioritet 1 tiltakene før prioritet 2 blir vurdert. Ubenyttede midler på de forskjellige ordningene overføres til neste år på samme ordning. Søknader om tiltak med prioritet 2 eller 3 vil ikke bli behandlet før etter siste søknadsfrist for prioritet 1 tiltakene. For alle prioriterte tiltak utarbeides det et fakta-ark, hvor det opplyses om hva tilskuddet gjelder, hvem som kan søke, hvordan søke, tilskuddsats og saksbehandling. For jordbruket gjelder det at alle tiltak må søkes om, og et vedtak være gitt før arbeidet startes opp. For skogbruket er hovedregelen at man søker i etterkant av fullført arbeid, men det er også mulig man å søke i forkant av arbeidene. Det kan søkes senest ut året etter at tiltaket ble gjennomført. Søknader som kommer inn etter 1/11 vil gis neste års tilskuddsats og bli behandlet først når neste års tildeling er kommet. Klager vil bli behandlet av kommunen, og ved opprettholdelse av Rådmannens vedtak, går klagen videre til Fylkesmannen for behandling. Saksgang og tidsplan tilskudd: September/oktober : Oktober/november: November: Faglagene blir invitert på et møte hvor de kommer med innspill til neste års tilskuddsatser og tiltaksstrategien framover. Administrasjonene skriver ut fra dette et saksframlegg. Strategidokumentet og neste års tilskudd behandles og vedtas av Planog næringsutvalget, delegert vedtak.
Side 10 av 10 Februar: Fylkesmannen tildeler midler. Januar - oktober: - Søknader sendes kommunen. - Aktuell saksbehandler behandler søknaden i henhold til de tilskuddsatser og prioriteringer som er vedtatt. Tilbakemelding gis til søker. - Kommunen sender anmodning til Fylkesmannen om utbetaling av beløp. Januar: Statistikk og regnskap føres og rapporteres Fylkesmannen etter årets slutt. Jordbruk Søknadene rangeres etter denne prioritetsrekkefølgen (1 er høyest): 1. Følge opp prosjekter som tidligere ikke har fått det maksimale tilskottet som forskriftene gir anledning til. 2. Objekter som er i fare for å bli ødelagt eller borte. 3. Objekter som er framhevet i den kommunale kulturminnevernplanen. 4. Prosjekter som hører inn under "Områdeplan Rognstadgrenda", plan for bevaring av gammel kulturlandskap og FMLA's prosjekt "Aktivt kulturlandskap" og som berører kulturminner. 5. Grovfórbaserte husdyrbruk prioriteres framfor andre driftsformer. 6. Eksisterende beiter/slåtteland/gjerder prioriteres framfor objekter som må restaureres. Skogbruk Det er ikke lagt opp til noen innbyrdes rangering mellom søknader utover de prioriteringer som er satt. Tilskuddsmidlene innvilges fortløpende etter hvert som søknadene kommer inn. Informasjonsstrategi Hvordan informere potensielle søkere: - Først og fremst gjennom Grasrota som er kommunens informasjonsskriv til alle gårdbrukerne i kommunen. Gjeldende tilskudd og frister publiseres straks disse er vedtatt. Gjentatte påminnelser i løpet av året. - Ved alle henvendelser til kommunen angående prosjekter som kan tenkes å utløse tilskudd skal det opplyses om at det er mulig å søke om tilskudd. - Grasrota sendes også til lokalavisen Eidsvoll Ullensaker Blad som av og til tar med stoff derfra. - Kommunen informerer om ordningene når vi er ute på møter og lignende hos faglag og organisasjoner innenfor jord og skogbruket. - Kommunens hjemmeside (Grasrota foreligger også elektronisk).
Side 11 av 11 Prioritering mellom hovedtiltak i landbruket Priorit et 2010 2011 Hovedtiltak Behov i kr Priorit Hovedtiltak et 1 Skogkultur Drift med hest Førstegangstynning Prosjekt utmarksbeite Rydding og gjerding av beiteog slåtteland 250 000 10 000 20 000 800 000 500 000 1 Skogkultur Drift med hest Førstegangstynning Prosjekt utmarksbeite Rydding og gjerding av beiteog slåtteland Behov i kr 250 000 10 000 20 000 800 000 500 000 Sum prioritet 1 kr 1 580 000 Sum prioritet 1 kr 1 580 000 2 Bevaring av gamle bygninger 400 000 2 Bevaring av gamle bygninger 400 000 Sum prioritet 2 kr 420 000 Sum prioritet 2 kr 420 000 3 Andre tiltak; bl.a. 200 000 3 Andre tiltak; bl.a. 200 000 erosjonsforebyggende erosjonsforebyggende Sum år kr 1 920 000 Sum år kr 1 920 000 Priorit et 2012 2013 Hovedtiltak Behov i kr Priorit Hovedtiltak et 1 Skogkultur Drift med hest Førstegangstynning Prosjekt utmarksbeite Rydding og gjerding av beiteog slåtteland 250 000 10 000 20 000 800 000 500 000 1 Skogkultur Drift med hest Førstegangstynning Prosjekt utmarksbeite Rydding og gjerding av beiteog slåtteland Behov i kr 250 000 10 000 20 000 800 000 500 000 Sum prioritet 1 kr 1 580 000 Sum prioritet 1 kr 1 580 000 2 Bevaring av gamle bygninger 400 000 2 Bevaring av gamle bygninger 400 000 Sum prioritet 2 kr 400 000 Sum prioritet 2 kr 400 000 3 Andre tiltak; bl.a. 200 000 3 Andre tiltak; bl.a. 200 000 erosjonsforebyggende erosjonsforebyggende Sum år kr 2 180 000 Sum år kr 2 180 000 Priorit et 1 Skogkultur Drift med hest 2014 2015 Hovedtiltak Behov i kr 250 000 10 000
Side 12 av 12 Førstegangstynning 20 000 Prosjekt utmarksbeite 800 000 Rydding og gjerding av beite- 500 000 og slåtteland Sum prioritet 1 kr 1 580 000 2 Bevaring av gamle bygninger 400 000 Sum prioritet 2 kr 500 000 3 Andre tiltak; bl.a. 200 000 erosjonsforebyggende Sum år kr 2 180 000
Side 13 av 13 Tilskuddsbehov for 2010 Prioritet Tiltak Forskrift Tilskuddssats Søknadsfrist Behov i kr 1 Avstandsregulering / ungskogpleie. NMSK 30 %. ( max 100,-/daa ) Bkv>4000 m 3-15 % 1/11-2010 200 000 ( max 100,-/ daa ) 1 Stammekvisting. NMSK 50 % 1/11-2010 10 000 1 Drift med hest NMSK (FM) 1 Manuell NMSK førstegangstynning 1 Prosjekt utmarksbeite 1 Rydding og gjerding av beite- og slåtteland 2 Bevaring av gamle bygninger 2 3 Andre tiltak; bl.a. erosjonsforebyggen de SMIL 30 kr/m 3 1/11-2010 10 000 150 kr/daa alle treslag. Ikke gran i mai - sept. Min uttak 3m 3 nyttbart virke pr daa. Maks 70 % av kostnadsoverslag 1/11-2010 20 000 15/2-2010 800 000 SMIL 50% 15/2-2010 500 000 SMIL Inntil kr.100000 Maks 70% av kostnadsoverslag Delsum pri 1 1 550 000 15/2-2010 400 000 Delsum pri 2 400 000,- SMIL 50% 15/2-2010 200 000,- Delsum pri 3 200 000 Totalsum prioriterte tiltak 2 150 000 Tallene er basert på etterspørsel, søknadsbeløp fra brukerne, og antatt behov årene framover. Vedtak: Strategidokument for landbruket i Hurdal kommune 2010-2014 (SMIL og NMSK) vedtas. Med hilsen Ola Bihaug landbruksveileder