Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17
Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark
Foto: J. Hofsten
Foto: J. Hofsten
Foto: J. Hofsten
Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på Foto: fôret J. Hofsten
Tilvekst per lam per dag Beitekvalitet Gram per dag Høg 300-350 Middels 250-300 Låg 200-250 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten
Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst på arealet og næringsverdien av desse
Gras/urter Lyng/lav
Tre markslag Lav- og lyngrik mark mindre godt beite Blåbærmark godt beite Gras- og urterik mark svært godt beite Fuktmark, myr og snøleie
Lav- og lyngrik skog 31 % Mindre godt beite Blåbærskog 49 % Godt beite Engskog 20 % Svært godt beite
Vegetasjonskart
Beiteverditabell VEGETASJONSTYPE 1a Mosesnøleie 1b Grassnøleie 1c Frostmark 2b Tørrgrashei 2c Lavhei 2e Rishei 2g Fukthei 3a Lågurteng 3b Høgstaudeeng 4a Lav- og lyngrik bjørkesk. 4b Blåbærbjørkeskog 4c Engbjørkeskog 6a Lav- og lyngrik furuskog 6b Blåbærfuruskog 7a Lav- og lyngrik granskog 7b Blåbærgranskog 7c Enggranskog 8a Fuktskog 8b Myrskog 8c Fattig sumpskog 8d Rik sumpskog 9a Rismyr 9b Bjønnskjeggmyr 9c Grasmyr 9d Blautmyr 9e Storrsump STORFE Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Godt Svært godt Svært godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt BEITEVERDI SAU Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Godt Svært godt Svært godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt
Beitekart for sau http://kilden.skogoglandskap.no www.nibio.no/arkiv/publikasjoner
Vegetasjonskartlegging i Midt-Norge
Arealrekneskap for utmark (AR18x18)
Beitekvalitet i Nord-Trøndelag 60 (av tilgjengeleg utmarksareal) 50 40 40 47 51 42 % 30 20 10 9 11 Nord-Trøndelag Landet 0 Mindre godt Godt Svært godt
Beitekvalitet fylke
Gneis Fyllitt Foto: J. Hofsten
Berggrunnskart www.ngu.no
Berggrunnskart Nord-Trøndelag www.ngu.no
Foto: J. Hofsten
Lausmassekart www.ngu.no
Foto: J. Hofsten
Foto: P.K. Bjørklund
Nedbør
Myr 17 % Foto: J. Hofsten
Snøleievegetasjon 9 %
Grassnøleie
Snødekke
Ustabil vinter gjev høgt finnskjegginnhald i snøleie Foto: J. Hofsten
Aktuell beiteverdi: Verdien til arealet slik det er på bedømmingstidspunktet Potensiell beiteverdi: Verdien arealet kan få ved skjøtsel
Beiting påverkar vegetasjonen gjennom: avbiting trakk gjødsling
Utmarksbeite må haldast i hevd Beitetrykk må haldast høgt
Biologisk mangfald «Likevel finnes 24,0 % av alle truete arter (565 arter) i kulturmark. Artsutvalget er her dominert av biller, sopper, sommerfugler, karplanter og vepser.» (www.artsdatabanken.no/).
Nyttbart beite = Godt + svært godt beite Nyttbart beite (11 700 km 2 ) x sauetal per km 2 nyttbart beite (65 s.e.) = 761 000 s.e. Beitekapasitet tilgjengeleg for husdyr i Nord-Trøndelag 15 % (5+10) 647 000 s.e. 1 storfe = 5 saueeiningar (s.e.), 1 geit = 1,5 s.e., 1 hest = 6 s.e.
Husdyr i utmark 100000 91204 80000 60000 40000 20000 0 19924 681 448 Storfe Sau Geit Hest Beitetrykk i saueeiningar = 170 000 s.e. Total ressurs = 647 000 s.e. Utnyttingsprosent = 26%
Beitelagskart 31 % bruka av organiserte beitelag
Sommarbeite rein
Beitenæring treng areal
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Tapsprosent 14 12 10 8 6 4 2 Fylkesvis utvikling i tapsprosent for sau/lam på utmarksbeite 1970-2016 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 0 Nordland Troms Kilde: Organisert beitebruk
Den innmarksnære utmarka
Foto: S. Either
Beitelandskapet Traktorlandskapet
Organisering Foto: O. Puschmann
Gjerding
Skogskader
Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 821 km 2 (4,0 %) Innmarksbeite 97 km 2 (0,5 %) Dyrkbar jord 1 500 km 2 (7,2 %) Utmarksbeite 11 700 km 2 (56 %)
Regjeringas bioøkonomistrategi 2016: Regjeringens bioøkonomistrategi omfatter bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr..
Marknadsdelen for kjøt frå utmark må aukast!! Gje forbrukarane forteljinga om produksjonsmiljøet.
Oppsummering Det kan drivast beitebruk i utmark med godt resultat i det meste av Nord-Trøndelag Det finst område med dårleg beitekvalitet Nokre område har veldig høg beitekvalitet, med særleg gode forutsetningar for å utvikle eit landbruk bygd på bruk av lokale ressursar