NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII SEPTEMBER 1967 HEFTE III OVERSIKT CENSUS OF FORESTRY 1 SEPTEMBER 1967 VOLUME III. Survey

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 270 SKOGBRUKSTELLING 1. SEPTEMBER 1967 HEFTE III OVERSIKT CENSUS OF FORESTRY 1 SEPTEMBER 1967 VOLUME III Survey STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1971

REIDAR STAV JOHANSSEN TRYKKERI, KRISTIANSAND S.

Forord Detaljerte resultater fra Skogbrukstellingen 1967 er publisert tidligere i to tabellhefter. Dette heftet gir en oversikt over tellingen og tellingsresultatene. Til sammenlikning er tatt med en del resultater fra tidligere skogbrukstellinger og fra andre undersøkelser. Konsulent Ingolf Myklebust har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 28. april 1971 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

Preface Detailed results from the Census of forestry 1967 have been published previously in two volumes containing exclusively tables. This volume presents a survey of the census and the census results. By way of comparison some results from previous censuses of forestry and from other investigations have been added. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Ingolf Myklebust. Central Bureau of Statistics, Oslo, 28 April 1971 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

Innhold Side 1. Innledning 9 2. Oversikt over skogstatistikken 10 a. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå 10 b. Statistikk fra andre institusjoner 12 3. Planlegging og gjennomføring av tellingen 13 4. Kvaliteten av resultatene 15 5. Eiendommer 16 6. Samlet areal 32 a. Produktivt skogareal 32 b. Annet utmarksareal under barskoggrensen 44 C. Utmarksareal over barskoggrensen 46 d. Skogareal i alt 46 7. Foryngelsesareal 48 8. Skogreisingsareal 52 a. Skogreist areal 53 b. Areal for framtidig skogreising 59 9. Eiendommer med driftsplan 65 10. Eiendommer med teigdeling 68 11. Eiendommer med jordbruksareal 74 12. Eiendommer tilknyttet treforbrukende industri 79 13. Skogeiernes aldersforhold m.v. 81 14. Tilgang og avgang av produktivt skogareal 86 15. Skogshusvær m.v. 87 16. Bil- og traktorveier 89 17. Hester, maskiner og redskap 93 a. Hester 94 b. 2-hjulstraktorer og utstyr for 2-hjulstraktorer 95 C. 4-hjuls jordbrukstraktorer 97 d. 4-hjuls spesialtraktorer og beltetraktorer 98 e. Utstyr for 4-hjulstraktorer og beltetraktorer 99 f. Vinsjer og kabelkraner med egen motor 101 g. Motorsager 102 18. Framdrevet skogsvirke 102 a. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon 102 b. Hjemmeforbruket av skogsvirke 108 C. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan 110 d. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon 119 e. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon fra eiendommer tilknyttet treforbrukende industri 122 19. Terrengtransport av skogsvirke 123 20. Utførte dagsverk 129 a. Utførte dagsverk i alt 129 b. Dagsverk utført av skogeierne og deres familiemedlemmer 132

Side C. Dagsverk i skog eid av enkeltpersoner 134 d. Dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke 139 e. Sysselsatte lønnstakere i skogbruket 141 21. Bruksretter og sambeite 143 22. Feriehytter og hyttetomter 148 23. Jakt og fiske 149 Sammendrag 154 Sammendrag på engelsk 15$ Vedlegg 1. Tidligere utkommet 163 2. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1970 165 3. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 169 Standardtegn o 0,0 Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Null Mindre enn en halv av den brukte enhet

Contents Page 1. Introduction 9 2. Survey of the forestry statistics 10 a. Statistics from the Central Bureau of Statistics 10 b. Statistics from other institutions 12 3. Planning and realization of the Census of forestry 13 4. The quality of the results 15 5. Properties 16 6. Total area 32 a. Productive forest area 32 b. Other outfield area below the coniferous forest line 44 c. Outfield area above the coniferous forest line 46 d. Total forest area 46 7. Regeneration area 48 8. Afforestation area 52 a. Area used- for afforestation 53 b. Area for future afforestation 59 9. Properties with management plan 65 10. Properties with forest area distributed in plots 68 11. Properties with agricultural area 74 12. Properties connected with wood-consuming industry 79 13. The forest owners by age etc 81 14. Increase and decrease of productive forest area 86 15. Cabins for forestry workers etc. 87 16. Roads for lorries and tractors 89 17. Horses, machinery and equipment 93 a. Horses 94 b. 2-wheeled tractors and equipment for 2-wheeled tractors 95 C. 4-wheeled farm tractors 97 d. 4-wheeled special purpose tractors and tracklaying tractors 98 e. Equipment for 4-wheeled tractors and tracklaying tractors 99 f. Forest cableways 101 g. Chain saws 102 18. Removals of roundwood 102 a. Removals of roundwood for sale and industrial production 102 b. Consumption of wood on farms 108 c. Removals of roundwood on properties with management plan 110 d. Removals of roundwood for sale and industrial production by administration of forestry 119 e. Removals of roundwood for sale and industrial production on properties connected with wood-consuming industry 122 19. Transport of roundwood in forest 123 20. Man-days worked 129 a. Total man-days wroked 129

Page b. Man-days performed by forest owners and their family members 132 C. Man-days on properties in individual ownership 134 d. Man-days per cu. metre removed roundwood 139 e. Employed wage earners in forestry 141 21. Usufructs and pastures in co-operative ownership 143 22. Holiday cabins and holiday cabin sites 148 23. Fishing and hunting 149 Summary 154 English summary 158 Appendices 1. Previously issued 163 2. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1970 165 3. Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 169 Explanation of Symbols Category not applicable Data not available Nil 0,0 Less than half of unit employed

9 1. Innledning Den første offisielle statistikk over landets skogareal fikk en ved jordbrukstellingene i 1907 og 1918. Disse tellingene omfattet også eiendommer med bare skog. Skogarealet ble ved de to tellingene oppgitt til henholdsvis 69 100 km2 og 71 100 km2. Oppgavene over skogarealet ble karakterisert som lite pålitelige og offentliggjort bare som «approksimative». Noen oppgaver for skogbruket utenom skogarealet ble ikke innhentet. Før disse tellingene var det utført flere beregninger over skogarealet. Også tilvekst og avvirking var det gjort flere forsøk på å beregne. En oversikt over disse beregningene er gitt i publikasjonen Skogbrukstelling for Norge (NOS VIII 34). Der er det også gitt opplysninger om hvor beregningene er publisert første gang. En tar derfor bare med en kort oversikt over de viktigste av dem her. Den første beregningen av skogarealet ble utført av Norges geografiske oppmåling og trykt i O. J. Broch's statistiske årbok 1867-1871. Beregningene bygde på kart og tilgjengelige topografiske opplysninger og viste et samlet skogareal på 66 500 km2. Senere utførte bl.a. forstmester Scheen (1884) og professor Amund Helland (1893) liknende beregninger. Forstmester Scheen beregnet skogarealet til 77 600 km2, mens professor Helland kom til et areal på 68 200 km2. Det første anslag over avvirkingen ble utført av professor Schweigaard i 1840. Han anslo den årlige avvirkingen til 4,63 mill. m3. I 1874 anslo forstmester Mejdell den årlige avvirkingen til 10,74 mill. m3. For å få sikrere tall for avvirkingen, samlet skogkommisjonen av 1874 inn en del oppgaver over det innenlandske forbruket av trevirke. På grunnlag av disse oppgavene beregnet kommisjonen den årlige nettoavvirkingen i hele landet til 14,42 mill. m3. For landet sør for Tromso stift ble avvirkingen beregnet til 13,64 mill. m3, mens tilveksten i samme område ble beregnet til 10,04 mill. m3. Skogkommisjonens beregninger var beheftet med mange feil, og avvirkingskvantumet ble ansett for å være altfor høyt. I 1894 utførte professor Helland en ny beregning og kom til at den årlige avvirkingen i hele landet var 9,74 mill. m3. For landet sør for Tromso stift beregnet han avvirkingen til 9,12 mill. m3 og tilveksten til 8,68 mill. m3. Helland støttet seg bl.a. til flotingsoppgaver, men beregningen var vesentlig bygd på skjønn. I «Skogvaesenets Historie, 1. del Historikk» utgitt av skogdirektoren i 1909, blir Hellands tall ansett for å være langt riktigere enn skogkommisjonens. I 1916 beregnet professor Barth bruttoavvirkingen i hele landet til 12,52 mill. m3. Beregningen bygde på oppgaver over utførselen av tre- og treforedlingsprodukter og på skjønnsmessige anslag over det innenlandske forbruket. Tilveksten beregnet Barth til 9,70 mill. m3. Her støttet han seg til enkelte tilvekstoppgaver som på den tid forelå fra forskjellige kanter av landet.

10 I sitt budsjettforslag for 1916-17 foreslo Statistisk Sentralbyrå at det skulle gjennomføres en statistisk undersøkelse over landets skoger. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, og høsten 1916 ble det nedsatt en komité til å utarbeide en plan for undersøkelsen. Komitéen la fram sin innstilling 2. november 1916, og planen ble vedtatt av Stortinget sommeren 1917. I planen var det foreslått en undersøkelse i to deler: 1. Taksasjonsarbeid som skulle gi tall for treforråd, tilvekst, foryngelsesforhold, skogens tilstand, skogarealet og dets fordeling på treslag og markslag m.v. 2. Innsamling av oppgaver over samlet årlig avvirking og samtidig med dette oppgaver over skogarealet. Til å utføre første del av arbeidet ble det opprettet en egen institusjon, Landsskogtakseringen, som begynte sitt arbeid i 1919 og ble ferdig med den første takseringen i 1932. Den andre delen ble overlatt Statistisk Sentralbyrå som med hjelp av fylkesskogselskapene, gjennomførte en fullstendig skogbrukstelling i årene 1920-1926. Landsskogtakseringens resultater viste et skogareal på 76 300 km 2 og en årlig tilvekst på 10,45 mill. m 3. Skogbrukstellingens resultater viste et skogareal på 75 000 km2 og en årlig avvirking omregnet til et ((normalår», på 10,02 mill. m 3. For hele landet under ett var tilveksten noe større enn avvirkingen, men treforrådet var betydelig mindre enn det som var nødvendig for å utnytte produksjonsmulighetene. Senere er skogstatistikken etter hvert blitt utviklet videre. Landsskogtakseringen har tatt opp nye detaljer i sine undersøkelser, nye skogbrukstellinger er holdt i 1957 og 1967, og en har bl.a. fått årlig statistikk over avvirking, skogkultur og skogsveibygging. 2. Oversikt over skogstatistikken a. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå Skogbrukstellinger. Statistisk Sentralbyrå har gjennomført i alt 3 skogbrukstellinger. Oppgavene til den første tellingen ble samlet inn i årene 1920-1926. Tellingen var fullstendig, dvs. det skulle samles inn oppgaver for all skog og skogbevokst mark i hele landet. De viktigste resultater fra tellingen var kommunevise tall for eiendommer fordelt etter størrelse og eierforhold, og skogareal og årlig avvirking fordelt etter eierforhold. Resultatene fra tellingen er publisert i Skogbrukstelling for Norge (NOS VIII 34). Da denne publikasjonen ble gitt ut i 1927, har det vært vanlig å kalle tellingen for Skogbrukstellingen 1927. Den andre tellingen ble gjennomført i 1957. Denne var begrenset til eiendommer med til sammen minst 25 dekar skog- og skogreisingsareal i en kommune. Det ble ved denne tellingen tatt med betydelig flere spørsmål enn ved den første tellingen. I tillegg til oppgaver over skog- og annet utmarksareal, ble det innhentet oppgaver over foryngelsesareal og skogreisingsareal, driftsmidler, utførte dagsverk, driftsplaner, avvirking, hvor mye av avvirkingskvantumet som var framdrevet med motorkjøretøyer, skogarealets oppdeling i teiger, bruksretter til trevirke og beite m.v. De fleste resultatene er publisert i Skogbrukstellingen i Norge 1. sep-

11 tember 1957, forste hefte tabeller (NOS XII 6) og annet hefte oversikt (NOS XII 21).Tall for teigdeling og forbruket av trevirke til husbehov er publisert i Skogstatistikk 1957-1960 (NOS XII 124). I 1967 ble så den tredje tellingen gjennomført. Den var som tellingen i 1957, begrenset til eiendommer med til sammen minst 25 dekar skog- og skogreisingsareal i en kommune. Også på andre måter ble den lagt opp slik at resultatene i størst mulig utstrekning skulle bli sammenliknbare med forrige telling. Den utviklingen som hadde foregått i skogbruket førte til at det ble tatt med en god del nye spørsmål og at en del spørsmål ble omformet. Noen av spørsmålene fra forrige telling ble sløyfet, men tellingen fikk likevel et betydelig større omfang enn den forrige. Resultatene er publisert i to tabellhefter, Skogbrukstelling 1. september 1967, hefte I eiendommer, areal, eierforhold m.v. (NOS XII 255) og hefte II driftsutstyr, framdrevet skogsvirke, dagsverk m.v. (NOS XII 260). Skogavvirking. Den første statistikken over avvirkingen fikk en ved Skogbrukstellingen 1927. Statistikken omfattet både avvirkingen til salg og til hjemmeforbruk. Årlig statistikk over avvirking til salg og industriell produksjon er utarbeidd siden 1936-37. Oppgavene til statistikken gis av kommuneskogrådene (privatog kommuneskoger), av skogforvalterne (statens og Opplysningsvesenets Fonds skoger) og av allmenningsstyrene (bygdeallmenninger). Oppgavene for privatog kommuneskoger bygger vesentlig på oppgaver innhentet i samband med innbetalingen av skogavgiften. Til og med driftsåret 1960-61 ble detaljerte resultater publisert i NOS Skogavvirking. For driftsårene 1961/62-1964/65 ble de publisert i NOS Skogstatistikk. Siden 1965-66 er de publisert i NOS Skogavvirking til salg og industriell produksjon. Forbruket av trevirke på gårdene er undersøkt ved spesielle tellinger i 1937 (driftsåret 1936-37), i 1953 (driftsåret 1952-53) og i 1967 (driftsåret 1966-67). Dessuten ble forbruket i driftsåret 1956-57 beregnet på grunnlag av oppgavene fra Skogbrukstellingen 1957. Resultatene fra de to første undersøkelsene er publisert i Forbruket av trevirke på gårdene 1936-37 (NOS IX 169) og 1952-53 (NOS XI 210). Resultatene fra 1957 og 1967 er publisert i NOS Skogstatistikk. Tømmerfløting. Statistikken over fløtingen i elver og vassdrag går tilbake til 1886. Statistikken bygger på oppgaver gitt av flotingsforeningene. Den viser bl.a. kvantum innmeldt til fløting, antall arbeidere og funksjonærer, antall arbeidstimer, utbetalt lønn og andre utgifter. Resultatene er de senere år publisert i NOS Skogstatistikk. Bygging av skogsveier. Årlig statistikk over bygging av skogsveier for motorkjøretøyer er utarbeidd siden 1950-51. Statistikken viser bl.a. antall veianlegg, hvor mange kilometer vei som er bygd, utgifter i alt og utgifter pr. meter vei. Veiene er delt i to grupper, (i) sommerbilveier og (ii) vinterbilveier og traktorveier. Resultatene publiseres i NOS Skogstatistikk. Skoggrofting. Statistikk over grøftelengde og tørrlagt areal ved nygrating foreligger fra 1901. Fra 1945-46 omfatter den også graterensk. For nygrøfting gir statistikken nå bl.a. grøftelengde, tørrlagt areal fordelt på torvmarkstyper, utgifter i alt og hvor mye av utgiftene som er dekket av statstilskott.

12 Groftestatistikken publiseres i NOS Skogstatistikk (nygrøfting) og Årsmelding fra skogdirektøren (grofterensk). Sysselsatte lønnstakere m.v. i skogbruket. Statistikk over sysselsatte lønnstakere, arbeidssøkende og ledige plasser i skogbruket utarbeides sammen med statistikken over sysselsettingen i de andre næringene. Fra 1967 publiseres resultatene i NOS Arbeidsmarkedstatistikk. Lønninger i skogbruket. I perioden 1915/16-1967/68 ble det samlet inn årlige oppgaver over lønningene i jordbruk og skogbruk. Statistikken bygde på oppgaver gitt av inntil 4 gårdbrukere i hver kommune og gjaldt den lønn som vanlig ble betalt i kommunen. Resultatene ble de senere år publisert i NOS Jordbruksstatistikk. I 1968 ble statistikken lagt om. Den nye statistikken omfatter bare lonningene i jordbruket, men Byrået arbejder med planer for en egen lønnsstatistikk for skogbruket. Skog- og utmarksbranner. Fullstendig statistikk over skogbranner er utarbeidd siden 1913. Statistikken gir bl.a. opplysninger om antall branner, brent areal, brannårsak, brannskade og utgifter til slokking og vakthold. Resultatene er de senere år publisert i NOS Skogstatistikk. jaktstatistikk. Statistikk over felt storvilt er utarbeidd siden 1889, mens statistikk over utbetalte rovviltpremier foreligger fra 1846. Statistikken over storviltjakten viser bl.a. antall dyr som er tillatt felt og antall felte dyr av elg, hjort, villrein og rådyr. Rovviltstatistikken viser bl.a. antall fellingspremier for de enkelte arter av rov- og skadedyr og utbetalte premiebeløp. For småviltjakten er det hittil ikke utarbeidd noen statistikk. Resultatene fra jaktstatistikken er siden 1964 publisert i NOS Jaktstatistikk. b. Statistikk fra andre institusjoner Landsskogtakseringen begynte sitt arbeid i 1919 og var ferdig med den forste takseringen i 1932. I 1937 ble arbeidet tatt opp igjen og har siden fortsatt uavbrutt. Den første takseringen omfattet hele landet. Senere har arbeidet særlig vært konsentrert om skogfylkene, dvs. Østlandet, Telemark, Agder, Trøndelag og søndre del av Nordland (Helgeland). Resultatene fra Landsskogtakseringens takster gir bl.a. tall for skogareal, treforråd og tilvekst, fordelt på boniteter, hogstklasse og treslag. Resultatene ble fram til 1965 publisert i fylkesvise beretninger. I 1933 ble det og gitt en samlet oversikt for hele landet. Etter å ha prøvd et nytt system i 1964, ble takstene fra og med 1966 lagt om, slik at hele takstområdet (skogfylkene) blir taksert hvert år med en lav takstprosent. Detaljerte resultater fra takstene i 1964, 1966 og 1967 er publisert for grupper av fylker i en beretning utgitt i 1970. Målt skogsvirke. Omkring 80 prosent av avvirkingen til salg og industriell produksjon (utenom ved til brensel) er de senere år målt av tømmermålingen. Tømmermålingsforeningenes årsberetninger inneholder bl.a. opplysninger om innmålt kvantum og stokketall fordelt på sortimenter og kjopergrupper. Enkelte tømmermålingsforeninger gir også opplysninger om virkets barkingsgrad og leveringssted.

13 Skogkultur. Oppgaver over antall utsatte planter og kilo sådd fro foreligger tilbake til 1901. En mer fullstendig skogkulturstatistikk er utarbeidd siden 1935-36. Statistikken omfatter nå bl.a. foryngelsesareal fordelt på natur- og kulturforyngelse, rydding av foryngelsesflater og andre skogkulturarbeider. Statistikken utarbeides av Skogdirektoratet og publiseres i Årsmelding fra skogdirektøren. I tillegg til det som er nevnt foran, er det også en del andre institusjoner og organisasjoner som utarbeider statistikk av mer spesiell karakter fra skogbruket. 3. Planlegging og gjennomføring av tellingen I samband med utarbeidingen av Byråets arbeidsprogram for 5-årsperioden 1964-1968, ble det vedtatt at en skulle ta sikte på å gjennomføre en ny skogbrukstelling i 1967. Det ville da were ti år siden forrige telling, og skogbrukstellingene ville komme på linje med de andre periodiske tellingene i Byrået, f.eks. jordbrukstellingene, bedriftstellingene og folketellingene. Arbeidet med planleggingen av tellingen tok til i 1965. For å få en oversikt over statistikkbrukernes ønsker, sendte en i januar 1966 tellingsmaterialet fra 1957- tellingen til en rekke institusjoner og organisasjoner med anmodning om å komme med ønsker og forslag til 1967-tellingen. De innkomne svar dannet i stor grad grunnlaget for utkastet til tellingsskjema. Hosten 1966 ble det oppnevnt et rådgivende utvalg som skulle bistå Byrået i det videre arbeidet med utformingen av tellingsskjemaet og tellingsreglene. Foruten representanter fra Statistisk Sentralbyrå, bestod utvalget av representanter fra Skogdirektoratet, Skogbruksavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole, Norges Skogeierforbund og Skogbruksforeningen av 1950. Byråets utkast til skjema og tellingsregler ble gjennomgått i utvalget vinteren 1967, og en arbeidde seg fram til den endelige utformingen. I samband med behandlingen av Byråets budsjett for 1967, vedtok Stortinget den 29. november 1966 at tellingen skulle holdes. Hjemmel for innkreving av oppgavene ble gitt ved kongelig resolusjon av 13. januar 1967. Tellingen ble satt i verk i samsvar med lov av 25. april 1907 om tilveiebringelse av oppgaver til den offisielle statistikk. Den skulle administreres av Statistisk Sentralbyrå med bistand av kommunene. I den enkelte kommune skulle tellingen ledes av skogrådet eller av ordføreren hvis kommunen ikke hadde skogråd. Den første melding til kommunene om tellingen ble sendt ordførerne, kommunekassererne og skogrådene ved rundskriv av 31. mai 1967. Ved rundskriv av 1. august 1967 fikk tellingsstyrene (skogrådet eller ordføreren) nærmere orientering om hvordan tellingsarbeidet skulle organiseres, tellingsgodtgjørelsen til kommunene m.v. Omtrent samtidig fikk de tilsendt tellingsmaterialet. Rundskrivet av 1. august 1967, tellingsskjemaene og regler for utfyllingen er tatt med som vedlegg til hefte I av tellingspublikasjonene, og en viser til dette. I det etterfølgende er tatt med hovedtrekkene i tellingsreglene. Det ble rådd til at hver kommune ble delt opp i greit avgrensede tellingskretser med en teller i hver krets. Som tellere burde tellingsstyrene søke å få skogbrukskyndige personer som var kjent i tellingskretsen. Tellerne skulle fylle ut skjemaet på grunnlag av de oppgaver som skogeierne gav. Det var ikke forut-

14 setningen at de skulle foreta noen befaring av eiendommene for å vurdere om oppgavene var riktige. Tellingsstyret skulle samle inn de utfylte skjemaene og kontrollere at de var riktig utfylt, at det ikke var uteglemt eiendommer eller deler av eiendommer og at det ikke var gitt mer enn en oppgave fra hver eiendom. Så snart tellingsarbeidet i kommunen var avsluttet, skulle tellingsstyret sende skjemaene til Statistisk Sentralbyrå. Det skulle fylles ut et skjema for hver eier som hadde et skogareal og/eller areal skikket for og tenkt brukt til skogreising på til sammen minst 25 dekar innen kommunen. Som skogareal ble i denne sammenheng regnet produktiv skog under barskoggrensen og skog over barskoggrensen. Hadde en eier skog- og/eller skogreisingsareal på minst 25 dekar i flere kommuner, skulle det fylles ut ett skjema for hver kommune. Hvis eiendommens produktive skogareal var oppdelt i atskilte deler, skulle det i tillegg til det ordinære tellingsskjemaet (hovedskjemaet) fylles ut en teigliste. Tellingsdatoen var fastsatt til 1. september 1967. Der ikke annet var nevnt, skulle oppgavene gjelde denne datoen, selv om tellingen ble utført på et senere tidspunkt. Etter avtale med Skogdirektoratet ble det også foretatt en telling av maskiner og redskap som var brukt til terrengtransport av skogsvirke siste driftsår, men som var eid av andre enn skogeiere og derfor ikke kom med i den ordinære tellingen. Denne ekstratellingen skulle bare foregå i kommuner med skogråd, og det var forutsetningen at herredsskogmestrene skulle fylle ut skjemaet, eventuelt i samarbeid med skogrådet. På et møte i Skogdirektoratet høsten 1966 tok Byrået opp med fylkesskogsjefene og ledelsen i Skogdirektoratet spørsmålet om å organisere en opplæring av tellingslederne og tellerne før tellingsarbeidet tok til. Det ble senere lagt opp en plan for instruksjonsvirksomheten. I samsvar med denne, ble instruksjonen organisert i tre trinn: (i) En representant fra hvert fylkesskogkontor deltok i et møte i Byrået. Dette møtet ble holdt i begynnelsen av august 1967 og varte i to dager. (ii) Skogoppsynets tjenestemenn og andre som skulle lede tellingsarbeidet i kommunene, ble samlet til fylkesmøter. Møtene ble organisert av fylkesskogkontorene og ledet av dem som hadde deltatt på møtet i Oslo. (iii) Deltakerne på fylkesmøtene instruerte tellerne, som regel i samband med utleveringen av tellingsmaterialet. Utgiftene i samband med instruksjonsvirksomheten ble dels dekket av Skogdirektoratet, dels av rentemidler fra skogavgiften og dels av Byrået. For å gjøre skogeierne kjent med at tellingen skulle holdes, ble det i tiden omkring tellingsdatoen gitt orienteringer i presse og kringkasting. Fristen for innsending av tellingsoppgavene til Byrået var satt til 1. november 1967, men tellingsstyrene kunne søke om utsettelse hvis forholdene gjorde det nødvendig. Dette ble gjort i stor utstrekning, og kortere eller lengre utsettelse ble innvilget for en stor del av kommunene. Oppgavene fra den første kommunen kom inn den 20. oktober 1967. Innen 1. november var det kommet inn oppgaver fra bare 23 kommuner, og ved årets utgang gjenstod det fremdeles 110 kommuner. De siste oppgavene kom ikke inn fen i slutten av 1968.

15 Bearbeidingen av oppgavene tok til straks de forste skjemaene kom inn. Det første ledd i bearbeidingen var en manuell og faglig revisjon av de innkomne oppgaver. Etter revisjonen ble dataene overført til hullkort og videre til magnetband. Det ble deretter foretatt maskinelle kontroller hvor en fikk påvist feil som ikke var oppdaget ved den manuelle revisjonen og feil som var oppstått ved dataoverføringen. Etter oppretting av dataer med feil, ble det kjørt ut tabeller med foreløpige resultater. Disse ble gjennomgått og sammenliknet med forrige telling og med andre tilgjengelige opplysninger. Resultatene ble også sendt fylkesskogkontorene og tellingsstyrene til uttalelse. Tall som virket urimelige, ble gransket og eventuelle feil rettet før en kjørte ut tabeller med endelige resultater. Revisjonsarbeidet ble til å begynne med konsentrert om oppgavene fra «skogfylkene», dvs. Østlandsfylkene til og med Aust-Agder og Trøndelagsfylkene. Straks disse fylkene var ferdige, ble foreløpige resultater offentliggjort i Statistisk ukehefte. De forste resultatene ble publisert den 30. januar 1969 og omfattet eiendommer og areal. Senere ble det publisert resultater for de samme fylkene den 6. februar (utført arbeid i skogbruket), den 13. februar (framdrevet skogsvirke), den 20. februar (skogareal utlagt til foryngelse), den 27. februar (skogsveier for motorkjøretøyer), den 6. mars (skogeiendommer etter overtakingsår, eiernes alder m.v.), den 13. mars (feriehytter og hyttetomter), den 20. mars (eiendommer med jakt og ferskvannsfiske), den 4. april (transportutstyr i skogbruket), den 17. april (eiendommer med jordbruksareal og eiendommer tilknyttet treforbrukende industri) og den 8. mai (terrengtransport av skogsvirke). Endelige resultater for alle fylker ble publisert i Statistisk ukehefte den 10. juli 1969 (eiendommer, areal m.v.), den 16. oktober (driftsmidler, avvirking, utførte dagsverk m.v.) og den 30. oktober (eiendommer med teigdeling). Første heftet av de trykte publikasjonene med tall for eiendommer, areal, eierforhold m.v. ble sendt ut i mars 1970. Annet hefte med tall for driftsmidler, avvirking, utforte dagsverk m.v. ble sendt ut i juli 1970. De samlede utgifter over Byråets budsjett til Skogbrukstellingen 1967 er om lag 1,9 mill. kroner. I tillegg kommer maskinutgifter ved dataoverføringen og den maskinelle databehandlingen som det ikke er ført særskilt regnskap for. 4. Kvaliteten av resultatene Resultatene fra skogbrukstellingen er en oppsummering av oppgavene på de enkelte tellingsskjemaene. Disse oppgavene er ikke innsamlet ved direkte malinger og tellinger, men bygger på opplysninger skogeierne har gitt tellerne, som regel ved personlige besøk. Kvaliteten av resultatene er derfor avhengig av hvor pålitelige opplysninger skogeierne har gitt og hvor nøyaktig og samvittighetsfullt tellingskjemaene er utfylte. Oppgavegiverne mangler ofte eksakte tall og må gi oppgavene etter skjønn. Nøyaktigheten vil da bero på deres innsikt og vurderingsevne. Når oppgavegivernes skjønn er upåvirket av spesielle forhold, vil tallene de gir opp normalt fordele seg omtrent likt på begge sider av den riktige verdien, og resultatene vil for større områder bli tilnærmet riktige. Hvis derimot et større antall oppgavegivere av en eller annen årsak gir opp for høye eller for lave tall (det siste er det vanligste), eller unnlater å besvare spørsmålene, kan en få betydelige skjevheter i resultatene.

16 Det kan være mange årsaker til tendenser i oppgavene. Oppgavegiveren kan. huske feil, særlig når oppgavene omfatter en lengre periode. Ved mengdeoppgayer som gjelder flere år, f.eks. areal brukt til skogreising i siste 10-årsperiode, synes det å være en tendens til å gi opp for lave tall. Hvis oppgavegiveren ikke kan gi opp noenlunde nøyaktige tall, hender det at spørsmålene ikke blir besvart. Det samme er tilfelle med små tall og når oppgavegiveren mener oppgavene ikke har noen betydning. Misforståelser kan og føre til betydelige feil. Spørsmål og definisjoner blir ikke forstått på samme måte av alle, samtidig som enkelte benevnelser til dels kan ha forskjellig betydning i de forskjellige landsdeler. I enkelte tilfelle har ikke tellingsreglene blitt studert grundig nok. Ved å bruke skogbrukskyndige tellere og å gi disse en viss opplæring på forhånd, har en utvilsomt fått betydelig bedre og mer entydige oppgaver enn om skogeierne selv skulle fylle ut skjemaene. Ved revisjonen av tellingsoppgavene i Byrået har en og søkt å rette misforståelser og åpenbare feil, om nødvendig ved å innhente tilleggsopplysninger. Det er likevel rimelig å tro at det i mange av oppgavene forekommer betydelige feil som en ikke har oppdaget. Generelt kan en likevel si at de fleste resultater som omfatter hele landet er noenlunde riktige og at fylkestall oftest er så riktige at de kan brukes til de fleste formal. Kommunetall kan derimot ofte være beheftet med betydelige feil. For å få en oversikt over hvor pålitelige resultatene er, har en i de etterfølgende kapitler sammenliknet en del av dem med andre tilgjengelige tall. Men da de tallene en har sammenliknet med og kan være beheftet med feil, er det ikke uten videre gitt at skogbrukstellingens resultater er upålitelige når tallene ikke stemmer overens. 5. Eiendommer Ved skogbrukstellingene har tellingsenheten vært den enkelte eiers samlede areal i kommunen, uansett om dette bestod av ett eller flere særskilte skyldsatte deler (bruk). Denne enheten er kalt eiendom. For eiere med skogareal i flere kommuner, er arealene i hver kommune regnet som særskilte eiendommer. Eiendommer eid i fellesskap av flere (sameier, interessentskaper, felleseie mellom familiemedlemmer o.l.) er regnet som særskilte eiendommer, selv om eierne enkeltvis hadde annen skog i kommunen. Definisjonen av tellingsenheten har vært den samme ved alle skogbrukstellingene, men tellingsresultatene fra de tre tellingene er ikke alltid sammenliknbare av andre årsaker. Størst forskjell er det mellom 1927-tellingen og de to senere tellingene. 1927-tellingen omfattet alle eiendommer med skogareal. Tellingene i 1957 og 1967 var begrenset til eiendommer med til sammen minst 25 dekar produktivt skogareal, skogareal over barskoggrensen og skogreisingsareal. Eiendommer med under 25 dekar produktivt skogareal kom bare med hvis de hadde så stort skogareal over barskoggrensen og/eller skogreisingsareal at dette sammen med det produktive skogarealet utgjorde minst 25 dekar. I 1957 og 1967 er det med noen eiendommer som bare har skogreisingsareal, men tallet er forholdsvis lite. Ved 1927-tellingen ble skogen over barskoggrensen regnet med i det produktive skogarealet. Det ble ikke gitt noen regler for hva som skulle regnes som produktiv skog, og det er trolig at det i det produktive skogarealet og er tatt med en del arealer under barskoggrensen som ved de senere tellingene er regnet som upro-

17 duktive. Ved tellingene i 1957 og 1967 er skogen over barskoggrensen skilt ut som eget markslag. Som produktivt skogareal er bare regnet skogmark med en produksjonsevne som minst tilsvarer bonitet 5 etter Landsskogtakseringens bonitetstabell. Da grupperingen av eiendommene etter størrelsen av skogarealet foretas på grunnlag av produktivt skogareal, har nedgangen i produktivt skogareal ført til at eiendommene ved tellingene i 1957 og 1967 er forskjøvet nedover i størrelsesklassene i forhold til 1927-tellingen. I perioden mellom tellingen i 1957 og tellingen i 1967 er det foretatt store endringer i kommuneinndelingen. Tallet på kommuner som en har fått oppgaver til skogbrukstellingene fra, er av den grunn gått ned fra 682 i 1957 til 438 i 1967. Ved 1927-tellingen var tallet på kommuner med oppgave omtrent det samme som ved 1957-tellingen. Nedgangen i tallet på kommuner fra 1957 til 1967 har ført til at en del eiendommer med samme e'er som ved forrige telling lå i hver sin kommune, ved tellingen i 1967 ble liggende i samme kommune og ble regnet som en eiendom. Noen merkbar virkning på eiendommer i alt har ikke dette, men det har ført til en viss nedgang i tallet på eiendommer i enkelte av eiergruppene. Tabell 1. Eiendommer ved skogbrukstellingene i 1927, 1957 og 1967 etter fylke Properties according to censuses of forestry 1927, 1957 and 1967 by county Fylke County Derav 25 I alt dekar og mer I alt Total Of which 25 Total decares and more 1927 1957 1967 Derav over 25 dekar I alt Of which more Total than 25 decares Derav 25 dekar og mer Of which 25 decares and more I alt 1967 i prosent av i alt 1957 Total 1967 as per cent of total 1957 [eie landet 'he whole country f stfold Lkershus og Oslo Iedmark >ppland 1uskerud restfold 'elemark Lust-Agder 'est-agder Logaland Iordaland og Bergen..,ogn og Fjordane /fore og Romsdal eir-trøndelag ;ord-trøndelag ;ordland '. roms innmark Pst. P.c. 120 744 103 293 124 237 114 707 135 888 128 337 109 5 876 5 043 5 223 5 059 5 618 5 606 108 5 764 5 050 5 173 5 060 5 403 5 391 104 8 664 7 522 10 572 10 214 11 532 11 271 109 9 453 8 680 10 544 10 117 11 392 11 211 108 7 033 6 541 7 377 7 185 7 800 7 723 106 5 617 4 480 4 148 4 024 4 107 4 085 99 6 011 5 387 6 380 6 182 6 630 6 529 104 5 155 4 420 4 581 4 476 4 852 4 839 106 6 854 5 428 6 186 5 675 6 486 6 232 105 3 424 2 751 3 855 2 992 4 342 3 738 113 8 777 6 709 9 609 7 714 11 464 9 366 119 7 665 6 540 7 276 6 399 8 319 7 297 114 9 151 6 656 8 484 7 186 9 934 8 478 117 7 567 6 619 7 555 7 040 8 105 7 848 107 6 382 5 420 6 480 6 208 6 608 6 550 102 8 711 8 096 10 954 10 335 12 338 11 773 113 8 068 7 713 9 493 8 574 10 457 10 031 110 572 238 347 267 501 369 144

18 Tabel! 2. Eiendommer etter størrelsen av skogarea Nr. År Fylke Year County alt Total Under 25 dekar produktivt skogareal Under 25 decares productive forest area 25--99 dekar I 100-249 dekar 250-499 dekai 1927 1957' 1967 120 744 17 451 31 252 27 327 18 499 124 237 9 530 46 669 29 613 18 783 135 888 7 551 45 974 35 514 21 949 1967 01 Østfold 02 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Busk.erud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 5 618 12 2 149 1 583 922 5 403 12 1 872 1 576 1 002 11 532 261 3 743 2 770 1 843 11 392 181 4 170 3 137 1 735 7 800 77 2 115 2 011 1 423 4 107 22 1 809 1 341 539 6 630 101 1 746 1 525 1 245 4 852 13 1 264 1 058 843 6 486 254 1 808 1 813 1 367 4 342 604 2 036 951 411 11 464 2 098 4 155 2 840 1 507 8 319 1 022 2 822 2 123 1 288 9 934 1 456 3 591 2 346 1 351 8 105 257 2 245 2 195 1 568 6 608 58 1 873 1 588 1 304 12 338 565 4 462 3 420 2 003 10 457 426 3 826 3 174 1 586 501 132 288 63 12 Prosent 1927 1 19571 1967 100,0 14,5 25,9 22,6 15,3 100,0 7,7 37,6 23,8 15,1 100,0 5,6 33,8 26,1 16,1 1967 01 Østfold 02 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 100,0 0,2 38,3 28,2 16,4 100,0 0,2 34,7 29,2 18,5 100,0 2,3 32,4 24,0 16,0 100,0 1,6 36,6 27,5 15,2 100,0 1,0 27,1 25,8 18,2 100,0 0,5 44,1 32,7 13,1 100,0 1,5 26,3 23,0 18,8 100,0 0,3 26,0 21,8 17,4 100,0 3,9 27,9 27,9 21,1 100,0 13,9 46,9 21,9 9,5 100,0 18,3 36,2 24,8 13,2 100,0 12,3 33,9 25,5 15,5 100,0 14,7 36,1 23,6 13,6 100,0 3,2 27,7 27,1 19,3 100,0 0,9 28,4 24,0 19,7 100,0 4,6 36,2 27,7 16,2 100,0 4,1 36,6 30,3 15,2 100,0 26,3 57,5 12,6 2,4 N o t e: Til og med 25 dekar, 25,1-100 dekar, 100,1-250 dekar osv.

19 Properties by size of forest area 500-999 dekar 1000-1999 dekar 2000-4999 dekar 5000-9999 dekar 10000-19999 dekar 20000-49999 dekar 50000 dekar og mer and more No.,,,,, 13 679 7 281 3 756 843 329 327 10 997 5 141 2 414 614 238 167 71 14 076 6 677 2 961 690 263 153 80 564 258 90 22 12 6-01 545 231 91 33 21 15 5 02 1 264 746 530 206 90 51 28 04 1 163 574 291 89 28 16 8 05 1 092 618 326 96 27 11 4 06 264 98 25 1 3 3 2 07 1 027 629 273 56 18 6 4 08 722 583 323 38 7 1 09 932 277 31 4-217 99 22 2-11 656 163 42 2 1 12 718 275 56 9 5 1 14 817 290 75 6 2-15 1 104 518 163 30 12 10 3 16 892 476 290 61 24 28 14 17 1 172 484 196 22 6 3 5 18 926 358 136 13 7 3 2 19 1-1 4 20 Percentages 11,3 6,0 3,1 0,7 0,3 0,3 8,9 4,1 1,9 0,5 0,2 0,1 0,1 10,4 4,9 2,2 0,5 0,2 0,1 0,1 10,0 4,6 1,6 0,4 0,2 0,1 01 10,1 4,3 1,7 0,6 0,4 0,3 0,0 02 11,0 6,5 4,6 1,8 0,8 0,4 0,2 04 10,2 5,0 2,6 0,8 0,3 0,1 0,1 05 14,0 7,9 4,2 1,2 0,4 0,1 0,1 06 6,4 2,4 0,6 0,0 0,1 0,1 0,0 07 15,5 9,5 4,1 0,8 0,3 0,1 0,1 08 14,9 12,0 6,7 0,8 0,1 0,0 09 14,4 4,3 0,5 0,0 - - - 10 5,0 2,3 0,5 0,0 - - 11 5,7 1,4 0,4 0,0 0,0 12 8,7 3,3 0,7 0,1 0,0 0,0 14 8,2 2,9 0,8 0,1 0,0 - - 15 13,6 6,4 2,0 0,4 0,2 0,1 0,0 16 13,5 7,2 4,4 0,9 0,4 0,4 0,2 17 9,5 3,9 1,6 0,2 0,1 0,0 0,0 18 8,9 3,4 1,3 0,1 0,1 0,0 0,0 19 0,2 0,2-0,8 20 Vote : 1 Up to and included 25 decares, 25.1-100 decares, 100.1-250 decares etc.

20 I perioden mellom tellingene i 1957 og 1967 er det foretatt følgende endringer av fylkesgrensene: (i) En del av tidligere Kvikne kommune i Hedmark er overført til Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. (ii) Øvre Jondal i tidligere Gransherad kommune i Telemark-er overført til Kongsberg kommune i Buskerud. (Hi) Skoger kommune i Vestfold er overført til Drammen kommune i Buskerud. (iv) Deler av Brunlanes og Hedrum kommuner i Vestfold er overført til Porsgrunn kommune i Telemark. (v) En del av Amli kommune i Aust-Agder er overfort til Nissedal kommune i Telemark. (vi) En del av tidligere Skjold kommune i Rogaland er overført til Sveio kommune i Hordaland. I de resultatene fra 1927- og 1957-tellingene som er tatt med i denne publikasjonen, er fylkestallene korrigerte for overforingen av Skoger fra Vestfold til. Buskerud. De andre grensereguleringene er det ikke korrigert for. Grensereguleringene betyr neppe så mye at fylkestallene fra 1967-tellingen ikke er sammenliknbare med tallene fra de to tidligere tellingene av den grunn. Ved grupperingen av eiendommene etter størrelsen av produktivt skogareal, brukte en i 1957 klassene inntil 25 dekar, 25,1-100 dekar, 100,1-250 dekar osv. For å få samsvar med den grupperingsmåten som det nå er vanlig å nytte i statistikken, har en i 1967 brukt klassene under 25 dekar, 25-99 dekar, 100-249 dekar osv. Denne grupperingen ble og brukt ved 1927-tellingen. Da det i oppgavene er en tendens til avrunding av arealtallene, har en ved tellingen i 1967 fått en noe større forskyvning av eiendommene oppover i størrelsesklassene enn endringen i klassegrensene skulle tilsi. Dette bør en være oppmerksom på når en sammenlikner resultater som er gruppert etter størrelsen av skogareal, fra de to tellingene. Tabell 1 viser tallet på eiendommer ved 1927-, 1957- og 1967-tellingene fordelt etter fylke. For bedre å kunne sammenlikne 1927-tellingen med de to andre tellingene, er det i tabellen og tatt med tall for eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal (i 1957 minst 25,1 dekar). Videre er tatt med eiendommer alt i 1967 i prosent av eiendommer i alt i 1957. I 1967 ble det gitt oppgaver fra 136 000 eiendommer, mot 124 000 i 1957 og 121 000 i 1927. Av eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal var det 128 000 i 1967, mot 115 000 i 1957 (minst 25,1 dekar) og 103 000 i 1927. Fra 1927-tellingen til 1967 har eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal økt med 25 000 eller 24 prosent. Regnet fra 1923 som er om lag midt i tellingsperioden for 1927-tellingen, gir dette en årlig øking på 0,49 prosent. Med samme definisjon på produktivt skogareal ved 1927-tellingen som ved tellingene i 1957 og 1967, ville tallet på eiendommer med minst 25 dekar vært noe mindre. Den reelle økingen fra 1927-tellingen til 1967 er derfor noe større enn det tellingsresultatene viser. Tallene fra 1957 viser eiendommer med minst 25,1 dekar produktivt skogareal og er ikke helt sammenliknbare med tallene fra 1967. Tallene for eiendommer i alt fra de to tellingene er derimot sammenliknbare. I 1967 ble det gitt oppgaver for knapt 12 000 eller 9 prosent flere eiendommer enn i 1957. Det var øking i alle fylker unntatt Vestfold, hvor det var en liten nedgang. Som nevnt foran, er ikke 1957-tallene korrigerte for grensereguleringen mellom Vestfold og Telemark. Nedgangen i Vestfold er derfor noe mindre enn tabellen viser. Økingen er ellers

21 noe mindre i fylkene på Østlandet, i Telemark-Agder og i Trøndelag enn i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge. økingen i tallet på eiendommer har sannsynligvis flere årsaker. Det er rimelig å tro at de viktigste er : (i) oppdeling av eiendommer, (ii) skogreising, (iii) omvurdering av arealer, (iv) endring i bruken av arealer og (v) fullstendigere telling. Av forskjellige grunner har det ikke vært mulig å skaffe tall for hvor mye av økingen som skyldes hver av disse årsakene. Undersøkelser som en har foretatt på tellingsmaterialet fra en del kommuner, tyder på at bare en forholdsvis mindre del av økingen i perioden 1957 til 1967 kan skyldes oppdeling av eiendommer. Heller ikke skogreisingen synes å ha gitt noen stor øking. En stor del av økingen må derfor skyldes omvurdering og endring i bruken av arealer og fullstendigere telling. Skogreisingen kan ha betydd en del ved omvurdering av arealer. Arealer bevokst med lauvskog eller furuskog med lav produksjon og som i 1957 ble regnet som uproduktive, kan senere ha blitt registrert som skogreisingsmark og i 1967 blitt regnet som produktiv skog. Det ser ut som om dette kan være årsaken til at mange nye eiendommer på Vestlandet og i Nord-Norge er kommet med i tellingen i 1967. Liknende undersøkelser på tellingsmaterialet fra 1927-tellingen har det ikke vært mulig å foreta. Tabell 2 viser fordelingen av eiendommer i 1967 etter størrelsen av produktivt skogareal og fylke. Tabell 3. Sammenliknbare tall for eiendommer i 1957 og 1967 etter størrelsen av skogareal. Hele landet Comparable data for properties in 1957 and 1967 by size of forest area. The whole country Produktivt skogareal Productive forest area 1957 1967 Pst. P.c. Pst. P.c. Uten produktiv skog Without productive forest area Til og med 25,1- Up to and included 25 dekar. 100 dekar 100,1-250 «250,1-500 «500,1-1 000 «1 000,1-2 000 «2 000,1-5 000 «5 000,1-10 000 «10 000,1-20 000 «20 000,1-50 000 «Over More than 50 000 dekar 2 542 2,0 3 556 2,6 6 988 5,6 4 738 3,5 46 669 37,6 51 249 37 7 29 613 23,8 31 879 23,4 18 783 15,1 21 479 15,8 10 997 8,9 13 056 9,6 5 141 4,1 6 121 4,5 2 414 2,0 2 675 2,0 614 0,5 650 0,5 238 0,2 254 0,2 167 0,1 151 0,1 71 0,1 80 0,1 I alt Total I 124 237 100,0 135 888 100,0

22 Tabell 4. Eiendommer etter eierforhold Nr. Ar Fylke Year County Innenbygdsboende Resident in the district Med jordbruk Uten jordbruk With farm Without farm Enkeltperson Individual ownership Utenbygdsboende Resident in other districts Med jordbruk Uten jordbruk With farm Without farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company 1957 1967 110 149 117 344 5 087 6 301 2 982 4 570 2 573 3 493 1 944 066 347 450 1967 01 Østfold 02 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 More og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 4 771 4 363 8 808 9 937 6 138 3 640 5 097 3 829 5 507 3 946 10 380 7 748 9 223 7 215 5 877 10 825 9 615 425 1 199 374 115 541 675 111 548 349 254 79 227 74 201 275 229 605 404 41 282 185 362 286 301 152 393 352 476 119 363 192 175 195 130 391 207 9 207 261 804 297 380 106 383 219 130 39 74 30 32 144 106 211 65 5 18 46 212 116 151 21 86 30 29 19 29 17 32 38 41 73 48 40 52 55 17 45 16 29 20 15 25 31 8 7 21 35 23 11

23 3roperties by ownership Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Point private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Editcational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government No. 387 13 1 044 14 293 300 406 56 55 645 423 252 320 126 61 484 4 48 58 33 17 5 14 19 245 176 181 83 49 80 31 8 4 1 1 32 12 21 35 01 42 16 17 9 34 02 36 19 22 7 10 26 04 23 16 25 18 23 31 05 21 11 19 25 06 20 7 16 18 07 26 5 21 24 08 8 7 12 21 09 18 12 11 20 10 32 22 10 32 11 37 8 25 2 43 12 13 7 23 5 6 20 14 13 9 27 1 33 15 30 22 21 23 4 34 16 13 13 15 72 6 22 17 32 32 26 1 39 18 26 17 8 25 19 1 17 1 2 20

24 I gjennomsnitt for hele landet hadde vel 39 prosent av eiendommene under 100 dekar produktivt skogareal. Prosenten var høyest på Vestlandet og i Nord- Norge og lavest i Buskerud, Telemark og Aust-Agder. I tabellen er og tatt med tallene for hele landet fra 1927- og 1957-tellingene. Av grunner som er nevnt foran, er ikke tallene fra de tre tellingene direkte sammenliknbare. For å få sammenliknet fordelingen på størrelsesklasser i 1957 og 1967, har en foretatt en opptelling av eiendommene i 1967 hvor en har brukt samme klassegrenser som i 1957. Resultatet er stilt opp i tabell 3 sammen med 1957-tallene. Den prosentvise fordelingen på størrelsesklassene var om lag den samme ved de to tellingene. Klassen til og med 25 dekar har gått noe ned både absolutt og relativt, ellers er det små eller ingen endringer i prosentene. I tabell 4 er eiendommene i 1967 fordelt etter eierforhold og fylke. Til sammenlikning er tatt med tallene for hele landet i 1957. Tabell 5 viser den prosentvise fordelingen av eiendommene i 1957 og 1967 etter eierforhold og eiendommer i 1967 i prosent av eiendommer i 1957 for de enkelte eiergruppene. Tabell 5. Eiendommer 1957 og 1967 etter eierforhold. Hele landet. Prosent Properties 1957 and 1967 by ownership. The whole country. Percentages Eiendommer i 1967 prosent av Nr. Eiergruppe 1957 1967 eiendommer i 1957 No. Owner group Properties 1967 as per cent of properties 1957 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm 88,7 86,3 107 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm 4,1 4,6 124 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 2,4 3,4 153 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 2,1 2,6 136 2 Interessentskap Joint company 0,8 0,8 113 3 Aksjeselskap Joint-stock company 0,3 0,3 130 4 Sameie Co-operative ownership 0,3 0,8 270 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership 0,0 0,0 108 6 Institusjon, stiftelse o. 1. Institution, foundation etc. 0,2 0,3 144 7 Staten Central Government 0,2 0,2 84 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund 0,3 0,2 79 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government 0,1 0,1 225 10 Bygdeallmenning Common forest 0,0 0,0 111 11 Kommune Local Government 0,5 0,4 75 I alt Total I 100,0 100,0

25 I 1967 var 86 prosent av ejendommene eid av innenbygdsboende enkeltpersoner med jordbruk, mens de andre eiergruppene hadde 14 prosent til sammen. De tilsvarende tall i 1957 var 89 prosent og 11 prosent. Den relative fordelingen på eiergruppene har ellers endret seg lite fra 1957 til 1967. Tallet på eiendommer har prosentvis økt betydelig mindre fra 1957 til 1967 i gruppen innenbygdsboende enkeltpersoner med jordbruk enn i gruppene innenbygdsboende uten jordbruk og utenbygdsboende med og uten jordbruk. Tallet på sameier har (At sterkt. Da det er lite trolig at det er opprettet særlig mange nye sameier i perioden, må årsaken til økingen være skogreising, omvurdering og endring i bruken av arealer og fullstendigere telling. Økingen i tallet på statsallmenninger skyldes vesentlig at en i 1967 fikk oppgitt de enkelte allmenninger som særskilte eiendommer, mens en i 1957 for en stor del fikk oppgitt alle statsallmenningene innen hver kommune som en eiendom. Nedgangen i tallet på eiendommer eid av staten, Opplysningsvesenets Fond og kommuner skyldes kommunesammenslåinger. I tabell 6 er ejendommene fordelt etter eierforhold og størrelse. I eiergruppene innenbygdsboende enkeltperson med og uten jordbruk, utenbygdsboende enkeltperson med jordbruk, sameie og institusjon, stiftelse o.l. er en større prosent av ejendommene små enn i de andre eiergruppene. Høyest prosent store eiendommer har gruppen bygdeallmenning. Tabell 7 viser ejendommene fordelt etter størrelsen av skogarealet og jordbruksarealet. Prosenten av eiendommer uten jordbruksareal øker stort sett med okende skogareal. Ellers har eiendommer med stort jordbruksareal gjennomgående og stort skogareal. For å få en oversikt over tallet på skogeiere, ble det på tellingsskjemaet spurt om vedkommende skogeier hadde eiendommer som kom med i tellingen i andre kommuner og om så var tilfelle, i hvilke kommuner eiendommene lå. På grunnlag av svarene har en slått sammen de eiendommene som hadde samme eier og utarbeidd en del resultattabeller hvor hver eiers samlede areal uansett kommunegrensene er regnet som en eiendom (virkelig eiendomsfordeling). Ved sammenslåingen har en regnet all skog eid av staten som administreres av Direktoratet for statens skoger, som en eiendom. All skog eid av Opplysningsvesenets Fond som administreres av Direktoratet for statens skoger, er og regnet som en eiendom. Ved sammenslåingen går tallet på eiendommer ned med 1 819. Ved 1927- og 1957-tellingene ble det foretatt en liknende bearbeiding av oppgavene, men da bare for eiergruppene enkeltperson, interessentskap og aksjeselskap. Ved 1927-tellingen gav sammenslåingen en nedgang på 1 492 eiendommer og i 1957 på 887 eiendommer. I 1967 er nedgangen for de samme eiergruppene 1 348 eiendommer. Tabell 8 viser tallet på eiendommer etter sammenslåingen (virkelig eiendomsfordeling) fordelt etter eierforhold og størrelsen av produktivt skogareal. Det er nedgang i alle størrelsesklassene, men nedgangen er prosentvis størst for de store ejendommene. Bortsett fra gruppene staten og Opplysningsvesenets Fond, hvor de fleste eiendommene administreres av Direktoratet for statens skoger, er nedgangen prosentvis størst i gruppen aksjeselskap. I eiergruppene sameie, husbruksskog og statsallmenning er det ingen endringer. Utenom Direktoratet for statens skoger (statens og Opplysningsvesenets Fonds skoger) ble det ved tellingen i 1967 registrert 1 166 skogeiere med skog i mer enn en kommune.

26 Tabell 6. Eiendommer etter eierforhold og størrelsen av skogareal. Hele landet Nr. Produktivt skogareal Alle eiergrupper All owner groups Innenbygdsboende Resident in the district Med jordbruk With farm Enkeltperson Individual ownership Uten jordbruk Without farm Utenbygdsboende Resident in other districts Med jordbruk With bruk Without Uten jord- farm farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Jointstock company 1 Under 100 dekar 53 525 47 090 2 521 1 663 965 270 88 2 100-249 «35 514 31 330 1 533 1 182 789 188 76 3 250-499 «21 949 19 099 984 710 616 169 55 4 500-999 «14 076 11 932 630 514 514 144 56 5 1 000-1 999 «6 677 5 318 369 277 308 106 46 6 2 000-4 999 «2 961 2 106 191 144 197 79 32 7 5 000-9 999 «690 339 53 42 69 28 34 8 10 000-19 999 «263 92 19 21 18 14 22 9 20 000-49 999 «153 29 1 10 15 8 27 10 50 000 dekar og mer 80 9 7 2 14 I alt... I 135 888 117 344 6 301 4 570 3 493 1 006 450 Prosent 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Under 100 dekar 39,4 40,1 40,0 36,4 27,6 26,8 19,6 100-249 «26,1 26,7 24,3 25,9 22,8 18,7 16,9 250-499 «16,2 16,3 15,6 15,5 17,6 16,8 12,2 500-999 «10,3 10,2 10,0 11,2 14,7 14,3 12,4 1 000-1 999 «4,9 4,5 5,9 6,1 8,8 10,5 10,2 2 000-4 999 «2,2 1,8 3,0 3,1 5,6 7,9 7,1 5 000-9 999 «0,5 0,3 0,9 0,9 1,9 2,8 7,6 10 000-19 999 «0,2 0,1 0,3 0,5 0,5 1,4 4,9 20 000-49 999 «0,1 0,0 0,0 0,2 0,4 0,8 6,0 50 000 dekar og mer 0,1 0,0-0,2 0,1 3,1 I alt I 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Properties by ownership and size of forest area. The whole country 27 Sameie Cooperative ownership Husbruks- Institu- Staten skog, sams sjon, stif- Central skog telse o.l. Government Joint Institution, private foundation ownership etc. Opplys- Stats all- Bygdeallnings- menning menning vesenets Common Common Fond forest owned forest The Edu- by Central cational Government Fund Kommune Local Government Productive forest area No. 617 151 35 29 8 2 86 168 1 100 29 37 1-80 109 2 65 32 42 3 3 60 13 1 48 27 61 3 4 69 42 1 32 23 71 12 3 69 23 3 15 31 52 24 5 59 10 2 9 26 16 29 7 26 1 4 1 19 10 21 5 16-1 14 2 17 18 11 1 1 16 8 14 8 Under 100 dec. 100-249 e 250-499 e 500-999 e 1 000-1 999 e 2 000-4 999 e 5 000-9 999 e 10 000-19 999 e 20 000-49 999 e 50 000 dec. and more 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 044 14 423 252 320 126 61 484 I Total Percentages 59,1 35,7 13,9 9,1 6,3 3,3 17,8 Under 100 dec. 1 16,1 7,1 23,7 11,5 11,6 0,8-16,5 100-249 e 2 250-10,4 14,3 15,4 12,7 13,1499 2,4 4,9 12,4 e 3 500-7,0 7,1 11,4 10,7 19,1999 2,4 6,6 14,2 e 4 14,0 000-7,1 7,6 9,1 22,219,5 999 4,9 14,2 e 5 2,2 000-21,5 3,5 12,3 16,2419,1 999 8,2 12,2 e 6 51,0 000-14,3 2,1 10,3 5,0923,0 999 11,5 5,4 e 7 0,1 28,6 0,2 7,5 3,1 16,7 8,2 3,3 10 000-19 999 e 8 20-000-49 0,2 5,6 0,6 13,5 29,5999 2,3 e 9 0,1-0,2 6,4 6,3 22,9 1,7 50 000 dec. and more 10 100 100 100 100 100 100 100 100 I Total

28 Tabell 7. Eiendommer etter størrelsen av skogareal og jordbruksareal. Hele landet Nr. Jordbruksareal Produktivt skogareal Alle størrelsesklasser All size groups Under 100 dekar produktiv skog Under 100 decares productive forest area 100-249 dekar 250-499 dekar 500-999 dekar 1000-1999 dekar 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Uten jordbruksareal Under 5 dekar 5-9 # 10-19 # 20-34 # 35-49 # 50-74 <( 75-99 # 100-199 «200-499 # 500-999 # 1 000 dekar og mer 12 748 4 442 926 631 2 642 1 859 13 948 8 588 26 064 13 080 24 385 10 043 25 404 8 436 10 043 2 729 14 247 3 083 5 026 604 397 29 58 1 2 752 196 491 3 267 6 805 6 736 7 186 2 829 3 961 1 234 54 3 1 972 1 481 962 53 25 12 172 78 26 1 249 563 187 3 323 1 809 740 3 912 2 324 952 4 836 3 079 1 270 2 049 1 443 683 3 116 2 202 1 199 1 170 975 582 92 83 54 5 14 10 I alt 135 888 53 525 35 514 21 949 14 076 6 677 Prosent 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Uten jordbruksareal Under 5 dekar 5-9 # 10-19 # 20-34 # 35-49 # 50-74 # 75-99 (< 100-199 # 200-499 << 500-999 # 1 000 dekar og mer 9,4 8,3 0,7 1,2 1,9 3,5 10,3 16,0 19,2 24,4 17,9 18,8 18,7 15,8 7,4 5,1 10,5 5,7 3,7 1,1 0,3 0,1 0,0 0,0 7,7 0,5 1,4 9,2 19,2 19,0 20,2 8,0 11,1 3,5 0,2 0,0 9,0 10,5 14,4 0,2 0,2 0,2 0,8 0,6 0,4 5,7 4,0 2,8 15,1 12,8 11,1 17,9 16,5 14,3 22,1 21,9 19,0 9,3 10,3 10,2 14,2 15,6 18,0 5,3 6,9 8,7 0,4 0,6 0,8 0,0 0,1 0,1 I alt I 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Properties by size of forest area and agricultural area. The whole country 29 2000-4999 dekar 5000-9999 dekar 10000-19999 dekar 20000-49999 dekar 50000 dekar og mer and more Productive forest area No. Agricultural area 635 270 120 80 34 7 1 1 10 6 - - - 69 16 5 3 1 263 27 10 4 3 358 39 13 6 2 492 81 17 4 3 242 43 18 5 2 522 105 35 17 7 321 79 29 19 13 36 21 11 10 7 6 2 4 5 8 Without agricultural area i Under 5 decares 2 5-9 «3 10-19 «4 20-34 «5 35-49 «6 50-74 «7 75-99 «8 100-199 «9 200-499 «10 500-999 «11 / 000 decares and more 12 2 961 690 263 153 80 I Total Percentages 21,5 39,1 45,6 52,3 42,5 0,2 0,1 0,4 0,3 0,9-2,3 2,3 1,9 2,0 1,3 8,9 3,9 3,8 2,6 3,8 12,1 5,7 4,9 3,9 2,5 16,6 11,7 6,5 2,6 3,8 8,2 6,2 6,9 3,3 2,5 17,6 15,2 13,3 11,1 8,7 10,9 11,5 11,0 12,4 16,2 1,2 3,1 4,2 6,5 8,7 0,2 0,3 1,5 3,3 10,0 Without agricultural area Under 5 decares 5-9 «10-19 «20-34 «35-49 «50-74 «75-99 «100-199 «200-499 «500-999 «1 000 decares and more 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 I Total

30 Tabell 8. Eiendommer etter eierforhold og størrelsen av skogareal. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Nr. Produktivt skogareal I alt Total Enkeltperson Individual ownership Med jordbruk With farm Uten jordbruk Without farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Sameie Co-operative ownership 1 Under 100 dekar... 2 100 249 #.. 3 250 499 # 4 500 999 # 5 1 000 1 999 «6 2 000 4 999 <(.. 7 5 000 9 999 # 8 10 000-19 999 #. 9 20 000-49 999 #.. 10 50 000 dekar og mer... 53 014 35 113 21 696 13 890 6 511 2 845 603 225 111 61 48 451 3 334 268 77 32 353 2 147 187 58 19 760 1 485 162 41 12 456 1 053 141 45 5 621 603 99 30 2 284 342 67 20 382 104 21 15 121 29 17 8 40 9 8 11 14 1 12 617 168 109 73 42 23 10 1 1 I alt I 134 069 121 482 9 106 971 317 1 044 Tabell 9. Landareal etter markslag og fylke. Km 2 Nr. Fylke County Landareal i alt 1967 etter Norges geografiske oppmåling Total land area 1967 according to Geographical Survey of Norway Areal i alt Total land area Jordbruksareal Agricultural area Landareal til eiendommer med i Skogbrukstellingen 1967 I alt Total Produktivt skogareal Productive forest area Barskog Coniferous forest Lauvskog Broadleaved forest I alt Total I alt Total I 308 406 212 919 7 830 64 824 52 663 12 161 30 054 01 02 04 05 06 07 08 09 10 11 12 14 15 16 17 18 19 20 Østfold 3 884 Akershus og Oslo.. 5 024 Hedmark 26 084 Oppland 24 117 Buskerud 13 956 Vestfold 2 138 Telemark 14 184 Aust-Agder 8 592 Vest-Agder 6 825 Rogaland 8 526 Hordaland og Bergen 14 922 Sogn og Fjordane. 17 802 Møre og Romsdal.. 14 682 Sør-Trøndelag 18 129 Nord-Trøndelag... 21 056 Nordland 36 287 Troms 25 661 Finnmark 46 537 3 415 4 208 21 531 14 538 8 636 1 761 11 053 7 439 5 008 3 567 6 255 8 595 6 771 13 175 18 619 22 069 14 964 41 315 685 680 770 775 435 377 248 126 178 266 441 394 487 513 573 502 359 21 2 3 12 5 5 1 4 3 1 1 2 2 3 5 4 3 1 150 114 277 872 143 166 350 085 874 718 934 053 189 846 894 462 111 586 2 3 12 5 5 1 4 2 1 1 1 2 5 2 137 082 029 628 024 124 225 747 252 413 191 940 123 951 523 014 502 758 1 1 2 2 13 32 248 244 119 42 125 338 622 305 743 113 066 895 371 448 609 828 3 1 1 2 1 1 1 1 1 1 2 3 2 1 580 414 135 549 319 218 360 930 213 680 613 554 558 572 351 692 342 974

31 Properties by ownership and size of forest area. The whole country. Real distribution of properties Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government Productive forest area No. 140 16 26 8 2 75 Under 100 dec. 1 1 93 17 24 1-64 1 00-249 e 2 2 50 17 12 3 3 52 250-499 e 3 1 40 9 5 3 4 60 500-999 e 4 1 29 10 4 12 3 57 1 000-1 999 e 5 3 12 4 1 24 4 61 2 000-4 999 4 6 2 10 29 4 26 5 000-9 999 e 7 4 1 1 21 5 17 10 000-19 999 «8-17 16 10 20 000-49 999 e 9 1 1 1 8 14 8 50 000 dec. and more 10 14 376 75 73 126 55 430 Total Land area by type of land and county. Sq. kilometres r:,ond area belonging to properties included in Census of forestry 1967 knnet utmarksareal under barskoggrensen Dther outfield area below the coniferous forest line Trebevokst impediment Unproductive forest Trebevokst myr Wooded bogs Produktiv Snaumyr fastmark Bare bogs Bare productive land Annet areal Other land area Utmarksareal over barskoggrensen Outfield area above the coniferous forest line No. Annet areal Areal over I alt Skogareal i skogbeltet skoggrensen Total Forest area Other area Area above in forest belt the forest line 7 874 2 789 8 844 3 250 7 297 110 211 7 813 9 120 300 59 107 12 102 115 85 126 27 61 537 661 1 582 60 295 5 349 409 261 592 87 200 6 342 880 707-755 262 576 113 355 44 231 1 107 5 22 9 75 739-298 241-978 111 394 53 824 4 095 699 44 474 59 654 2 298 201 160 398 155 236 33 304 205 435 1 162 16 155 782 565 743 903 39 53 135 66 254 57 212 571 519 2 267 263 80 200 388 623 4 594 196 175 450 322 415 2 537 464 243 991 147 727 6 244 810 450 1 502 78 511 8 801 776 281 656 235 744 14 413 440 101 383 170 248 10 152 1 194 224 176 487 293 036 665 261 397 280 447 494 693 253 552 14 339 1 68 38 734 2 400 4 283 93 278 01 02 3 714 04 5 373 05 1 200 06 07 3 496 08 1 983 09 1 569 10 784 11 1 812 12 3 973 14 2 081 15 5 310 16 8 014 17 12 684 18 9 234 19 32 051 20

32 6. Samlet areal De arealoppgavene som er innhentet ved de tre skogbrukstellingene dekker ikke helt de samme begreper. Ved 1927-tellingen skulle det gis oppgave over produktivt og uproduktivt skogareal, fordelt på barskog og lauvskog. Som produktivt skogareal ble og regnet skog over barskoggrensen. I 1957 ble det innhentet oppgave over jordbruksareal, alt areal under barskoggrensen og lauvskog over barskoggrensen. Arealet under barskoggrensen var fordelt på produktivt skogareal, hagemark, annen fastmark og myr. I 1967 omfattet oppgavene jordbruksareal og alt utmarksareal under og over barskoggrensen. Utmarksarealet under barskoggrensen var fordelt på produktivt skogareal, trebevokst impediment, trebevokst myr, snaumyr, produktiv fastmark og annet areal. Arealet over barskoggrensen var fordelt på skogareal, annet areal i skogbeltet og areal over skoggrensen. Hagemark ble sløyfet ved tellingen i 1967 da en antok at mesteparten av hagemarken enten var ryddet til kulturbeite eller var grodd til med skog. Det produktive skogarealet ble både i 1957 og i 1967 delt på barskog og lauvskog. Arealet av elver og vann er ikke med ved noen av tellingene. Ved skogbrukstellingene får en bare registrert arealet til de eiendommer som er med i tellingene. Tellingene i 1957 og 1967 omfattet alle eiendommer med til sammen minst 25 dekar produktivt skogareal, skogareal over barskoggrensen og skogreisingsareal. Det produktive skogarealet og skogarealet over barskoggrensen til de eiendommene som etter reglene ikke skulle være med i tellingene, må antas å være så lite at det ikke betyr noe. En kan derfor regne med at arealet fra tellingene representerer totalarealet av disse markslag. Av de andre markslagene er det sannsynligvis betydelige arealer som tilhører eiendommer som ikke er med i tellingene. Arealtallene fra tellingene vil derfor ligge mer eller mindre under totalarealet. Størst avvik vil det være for annet areal under barskoggrensen (i 1957 annen fastmark) og areal over skoggrensen (ikke med i 1957). Tabell 9 viser landareal i alt i de enkelte fylker etter oppgaver fra Norges geografiske oppmåling i 1967 og arealet av de forskjellige markslag etter Skogbrukstellingen 1967. Skogbrukstellingen 1967 omfattet i alt 213 000 km' eller 69 prosent av det totale landarealet. Den delen av det totale landarealet som var med i tellingen varierer fra 42 prosent i Rogaland og Hordaland og Bergen til 92 prosent i Akershus og Oslo. a. Produktivt skogareal Det produktive skogarealet ble ved tellingen i 1967 oppgitt til 65 000 km'. Dette er 21 prosent av landareal i alt og 30 prosent av arealet til de ejendommene som var med i tellingen. Av arealet var 53 000 km2 eller 81 prosent barskog og 12 000 km2 eller 19 prosent lauvskog. Tabell 10 viser produktivt skogareal ved tellingene i 1957 og 1967. Ved tellingen i 1927 ble produktivt skogareal som nevnt foran, definert på en annen måte enn ved tellingene i 1957 og 1967. Resultatet fra 1927-tellingen er av den grunn ikke sammenliknbart med resultatene fra de to senere tellingene. Ved tellingen i 1967 fikk en oppgitt et produktivt skogareal som var vel 5 000 km2 eller 9 prosent større enn ved tellingen i 1957. Det er større eller mindre oking i alle fylker unntatt i Finnmark, hvor det er en betydelig nedgang. Nedgangen i Finnmark skyldes at Direktoratet for statens skoger omkring 1960 foretok en

33 Tabell 10. Produktivt skogareal etter fylke. Skogbrukstellingene 1957 og 1967 Productive forest area by county. Censuses of forestry 1957 and 1967 Fylke County Skogbrukstellingen 1957 Census of forestry 1957 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Skogbrukstellingen 1967 i prosent av Skogbrukstellingen 1957 Census of forestry 1967 as per cent of Census of forestry 1957 I alt Barskog Lauvskog Barskog Lauvskog Barskog Lauvskog Coniferous Broad- I alt Coniferous Broad- I alt Coniferous Broad- Total forest leaved Total forest leaved Total forest leaved forest forest forest Km 2 Sq. kilometres Prosent Percentages Fiele landet The whole country 3stfo1d kkershus og Oslo. --ledmark )ppland 3uskerud Vestfold Felemark kust-agder Test-Agder ogaland lordaland og Bergen 3ogn og Fjordane.. Vløre og Romsdal.. 3ør-Trøndelag \Tord-Trøndelag.. \Tordland Croms 7innmark 59 545 48 417 11 128 64 824 52 663 12 161 109 109 109 1 981 1 962 19 2 150 2 137 13 109 109 66 2 978 2 950 28 3 114 3 082 32 105 104 114 11 739 11 447 292 12 277 12 029 248 105 105 85 5 472 5 141 331 5 872 5 628 244 107 109 74 4 693 4 583 110 5 143 5 023 120 110 110 109 1 143 1 089 54 1 167 1 124 43 102 103 79 4 090 3 898 192 4 350 4 225 125 106 108 65 2 924 2 582 342 3 085 2 747 338 105 106 99 1 685 1 096 589 1 873 1 252 621 111 114 106 588 332 256 718 413 305 122 124 119 1 431 819 612 1 934 1 191 743 135 145 121 1 550 688 862 2 053 940 1 113 133 137 129 1 662 861 801 2 189 1 123 1 066 132 130 133 3 333 2 793 540 3 846 2 951 895 115 106 166 5 762 5 280 482 5 894 5 523 371 102 105 77 3 790 1 637 2 153 4 462 2 015 2 447 118 123 114 2 661 412 2 249 3 111 502 2 609 117 122 116 2 063 847 1 216 1 586 758 828 77 90 68 registrering av statsskogene i fylket. Resultatet av registreringen viste et betydelig mindre produktivt skogareal enn det som var oppgitt ved skogbrukstellingen i 1957. Økingen i skogarealet er relativt størst i Vestlandsfylkene, men den er og betydelig i Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. I gjennomsnitt for hele landet har barskogen og lauvskogen økt omtrent like mye relativt sett. I Østfold, Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark har lauvskogarealet gått ned både absolutt og relativt. I Akershus og Oslo, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har det økt relativt mer enn barskogarealet. I de andre fylkene har lauvskogarealet økt, men relativt er økingen mindre enn økingen i barskogarealet. For hele landet har det produktive skogarealet økt med samme prosent som tallet på eiendommer (jfr. tabell 1). I Hedmark har skogarealet økt noe mindre enn tallet på eiendommer, mens det i Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har økt betydelig mer. I de andre fylkene, utenom Finnmark, har skogarealet økt med omtrent samme eller med en noe større prosent enn eiendommene.

34 Foruten fra de tre skogbrukstellingene, foreligger det statistikk over det produktive skogarealet fra jordbrukstellingene i 1907 og 1918 og fra Landsskogtakseringens takster. Faste regler for hva som skulle regnes som produktiv skog ble først utarbeidd i samband med Landsskogtakseringens revisjonstakster som begynte i 1937. Statistikk over produktivt skogareal fra før 1937 er av den grunn ikke sammenliknbar med senere statistikk. Landsskogtakseringens årlige revisjonstakster omfatter bare skogfylkene, dvs. Østlandet, Telemark, Agder, Trøndelag og søndre del av Nordland (Helgeland). Landsskogtakseringen har i 1970 publisert detaljerte resultater fra takseringene i 1964, 1966 og 1967. Resultatene er gitt for grupper av fylker og viser tilstanden slik den var i gjennomsnitt for de tre takstårene. Tabell 11 viser produktivt skogareal i #skogfylkene» etter Landsskogtakseringen og etter skogbrukstellingen i 1967. For hele takstområdet under ett stemmer Landsskogtakseringens og skogbrukstellingens resultater godt overens, men for de enkelte grupper av fylker er det til dels betydelig forskjell. På Østlandet og i Telemark Agder har skogbrukstellingen mindre areal enn Landsskogtakseringen, mens den i Trøndelag Helgeland har betydelig større areal enn Landsskogtakseringen. Det ser ut som om skogeierne på Østlandet og i Telemark Agder har stilt strengere krav til hva som skal regnes som produktiv skog enn Landsskogtakseringen, mens det i Trøndelag Helgeland er omvendt. Etter tellingsreglene skulle det være samsvar mellom tellingen og Landsskogtakseringen på dette punkt. Ifølge Landsskogtakseringens beretning om takseringen i 1964-1967, kan det ikke påvises noen reell øking i det produktive skogarealet mellom denne takseringen og foregående taksering (1952-1964). Det produktive skogarealet i takstområdet er 7 prosent større ved tellingen i 1967 enn ved tellingen i 1957. Denne økingen må skyldes at skogeierne gjennomgående har ført opp et stone produktivt skog- Tabel! 11. Produktivt skogareal etter Landsskogtakseringen 1964, 1966 og 1967 og Skogbrukstellingen 1967. Grupper av fylker Productive forest area according to National Forest Survey of Norway 1964, 1966 and 1967 and the Census of forestry 1967. Groups of counties Fylke County Landsskogtakseringen 1964-4967 National Forest Survey of Norway 1964-1967 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Skogbrukstellingen 1967 i prosent a N, L andsskogtakseringen 1964-1967 Census of forestry 1967 as per cent of National Forest Survey 1964-1967 Km' Sq. kilometres Prosent Percentages Østfold, Akershus og Oslo og Hedmark Oppland, Buskerud og Vestfold Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Sør-Trøndelag, Nord-Trondelag og Helgeland. 18 085 17 541 97 12 951 12 181 94 10 406 9 308 89 10 180 11 931 117 Hele takstområdet The whole appraised area I 51 622 50 961 99

35 areal i 1967 enn i 1957 og at flere eiendommer er kommet med i tellingen (fullstendigere telling). I de fire Vestlandsfylkene er det produktive skogarealet 1 664 km 2 eller 32 prosent større i 1967 enn i 1957. For denne landsdelen har en lite statistikk over skogarealet fra de senere år utenom skogbrukstellingene. Landsskogtakseringen takserte de skogrikeste delene av Hordaland og Møre og Romsdal fylker i 1960-1961, men på grunn av reguleringer av kommunegrensene kan ikke takstresultatene sammenliknes med resultatene fra tellingen i 1967. I den takserte delen av Hordaland har Landsskogtakseringen beregnet det produktive skogarealet til 317 km 2. Skogbrukstellingen 1957 har for samme område 345 km 2. For hele fylket er det en øking fra tellingen i 1957 til tellingen i 1967 på 35 prosent. Takstområdet omfatter 24 prosent av skogarealet ved tellingen i 1957. I den takserte delen av Møre og Romsdal har Landsskogtakseringen beregnet det produktive skogarealet til 1 181 km 2, mens Skogbrukstellingen 1957 har 1 007 km 2. Landsskogtakseringens areal er 17 prosent større enn skogbrukstellingens. Økingen fra tellingen i 1957 til tellingen i 1967 er 32 prosent for hele fylket. Det takserte området omfattet 61 prosent av det produktive skogarealet ved 1957-tellingen. Takstområdene i de to fylkene representerer ikke gjennomsnittet av skogforholdene på Vestlandet. Det er derfor vanskelig å trekke noen slutninger om påliteligheten av skogbrukstellingens arealtall på grunnlag av takstresultatene. Det synes likevel som om en ved tellingen i 1967 har fått et betydelig større produktivt skogareal enn det en skulle vente etter resultatene fra takseringene. I perioden mellom tellingen i 1957 og tellingen i 1967 er 157 km 2 snaumark (myr og fastmark) brukt til skogreising i de fire Vestlandsfylkene, men samtidig er 64 km 2 produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formål enn skogbruk, slik at nettotilgangen bare er 93 km2. I tillegg til dette kan skogarealet ha økt noe ved at areal som tidligere vesentlig ble brukt til beite etter hvert har grodd til med skog. Det vesentligste av forskjellen mellom takstresultatene og resultatene fra tellingen i 1967 og mellom tellingene i 1957 og 1967 må likevel skyldes forskjell i vurderingen av arealenes produksjonsevne. Betydelige arealer som ved tellingen i 1957 og ved takseringen i 1960-1961 ble regnet som uproduktive, må ved tellingen i 1967 være regnet som produktiv skog. Søndre del av Nordland fylke (Helgeland) er med i takstområdet «skogfylkene». Nordre delen ble taksert av Landsskogtakseringen i 1965. Dette var etter at reguleringen av kommunegrensene i området var gjennomført, og takstresultatene er sammenliknbare med resultatene fra skogbrukstellingen i 1967. Det produktive skogarealet i takstområdet ble beregnet til 2 214 km 2. Skogbrukstellingen i 1967 har for samme området om lag 2 230 km 2. Helt nøyaktige tall fra skogbrukstellingen kan ikke gis da grensen for takstområdet ikke alltid følger kommunegrenser, men den mulige feilen på grunn av dette er ubetydelig. Som en ser, stemmer Landsskogtakseringens og skogbrukstellingens arealtall godt overens for dette området idet forskjellen er mindre enn en prosent. Deler av Troms fylke ble taksert av Landsskogtakseringen i 1960-1961, men på grunn av endringer i kommunegrensene er ikke resultatene sammenliknbare med resultatene fra tellingen i 1967. Grensene for takstområdet følger heller ikke alltid de gamle kommunegrensene. Landsskogtakseringen har beregnet det produktive skogarealet i takstområdet til 2 124 km 2. For noenlunde samme området er arealet ved skogbrukstellingen i 1957 oppgitt til 2 475 km 2. For hele fylket er arealet ved 1967-tellingen 17 prosent større enn ved 1957-tellingen. I Troms må skogeierne derfor ha tatt med i det produktive skogarealet betydelige arealer som Landsskogtakseringen har regnet som uproduktive.

36 Tabel! 12. Produktivt skogareal etter eierforholl Nr. flir Fylke Year County Produktivt skogareal i alt Total productive forest area Enkeltperson Individual ownership Innenbygdsboende Resident in the district Med Uten jordbruk jordbruk With farm Without farm Utenbygdsboende Resident in other districts Med Uten jordbruk jordbruk With farm Without farm Interessentskap joint company Aksjeselska; joint-stock company Km2 1957 59 545 35 468 2 623 3 152 2 307 1 289 3 228 1967 64 824 39 674 2 817 3 227 2 998 1 228 3 147 1967... 01 Østfold 2 150 1 522 71 184 93 34 02 Akershus og Oslo. 3 114 1 490 162 428 232 65 230 04 Hedmark 12 277 4 980 1 093 375 1 068 409 1 067 05 Oppland 5 872 3 588 235 164 301 183 98 06 Buskerud 5 143 3 188 320 357 438 219 224 07 Vestfold 1 166 733 21 269 34 19 40 08 Telemark 4 350 2 974 236 441 290 71 93 09 Aust-Agder 3 085 2 342 115 282 132 34 66 10 Vest-Agder 1 874 1 575 61 134 35 5 6 11 Rogaland 718 601 8 22 6 3 16 12 Hordaland og Bergen 1 934 1 705 24 51 11 6 18 14 Sogn og Fjordane 2 053 1 861 14 37 11 4 9 15 Møre og Romsdal... 2 189 1 972 33 32 8 14 2 16 Sør-Trøndelag 3 846 2 697 84 72 38 63 70 17 Nord-Trøndelag... 5 894 2 786 120 192 214 46 1 013 18 Nordland 4 462 3 075 149 126 67 31 65 19 Troms 3 111 2 561 69 61 20 22 4 20 Finnmark 1 586 24 2 0 0 Prosent 1967 i prosent av as per cent of 1957... 109 112 107 102 130 95 97 1957 100,0 59,6 4,4 5,3 3,9 2,2 5,4 1967 100,0 61,2 4,3 5,0 4,6 1,9 4,9 1967 01 Østfold 100,0 70,7 3,3 8,6 4,3 1,6 02 Akershus og Oslo. 100,0 47,9 5,2 13,7 7,4 2,1 7,4 04 Hedmark 100,0 40,6 8,9 3,0 8,7 3,3 8,7 05 Oppland 100,0 61,1 4,0 2,8 5,1 3,1 1,7 06 Buskerud 100,0 62,0 6,2 6,9 8,5 4,3 4,4 07 Vestfold 100,0 62,8 1,8 23,1 3,0 1,6 3,4 08 Telemark 100,0 68,4 5,4 10,1 6,7 1,6 2,2 09 Aust-Agder 100,0 75,9 3,7 9,1 4,3 1,1 2,2 10 Vest-Agder 100,0 84,1 3,2 7,2 1,8 0,3 0,3 11 Rogaland 100,0 83,7 1,0 3,1 0,9 0,4 2,2 12 Hordaland og Bergen 100,0 88,2 1,3 2,6 0,6 0,3 0,9 14 Sogn og Fjordane... 100,0 90,6 0,7 1,8 0,5 0,2 0,4 15 Møre og Romsdal... 100,0 90,1 1,5 1,4 0,4 0,6 0,1 16 Sør-Trøndelag 100,0 70,1 2,2 1,9 1,0 1,6 1,8 17 Nord-Trondelag... 100,0 47,3 2,0 3,3 3,6 0,8 17,2 18 Nordland 100,0 68,9 3,4 2,8 1,5 0,7 1,5 19 Troms 100,0 82,3 2,2 2,0 0,6 0,7 0,1 20 Finnmark 100,0 1,5 0,2 0,0 0,0

37 'roductive forest area by ownership Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Stats- Bygde- Kommune allmenning allmerming Local Common forest Common forest Government owned by Central Government No. Sq. kilometres 203 94 289 4 751 660 1 861 1 772 1 848 374 82 331 4 146 617 2 234 1 974 1 975?.7 12 13 18 76 01 1 11 19 37 167 272 02 80 62 74 439 174 815 784 857 04 28 18 9 83 63 162 847 93 05 33 5 194 55 110 06 4 5 10 31 07 10 13 127 40 55 08 2 6 60 19-27 09 3 4 8 20 23 10 6 6 21 6-23 11 34 18 23 17-4 23 12 25 2 22 12 40 8 8 14 38 7 39 30 - - 14 15 28 99 268 53 296 28 50 16 45 7 125 35 921 136 254 17 21 28 841 22 0 37 18 21 26 301 4 22 19 1 558 2 0 20 Percentages 184 87 115 87 93 120 111 107 0,3 0,1 0,5 8,0 1,1 3,1 3,0 3,1 0,6 0,1 0,5 6,4 1,0 3,4 3,0 3,1,9 0,6 0,6 0,8-3,5 01 0,0 0,4 0,6 1,2-5,4 8,7 02 0,6 0,5 0,6 3,6 1,4 6,6 6,4 7,0 04 0,5 0,3 0,2 1,4 1,1 2,7 14,4 1,6 05, (31,6 0,1 3,8 1,1 0,4 0,4 0,8 2,1 06 2,7 07 0,2 0,3 2,9 0,9-1,3 08 0,1 0,2 1,9 0,6 0,9 09 0,2 0,2 0,4 1,1 1,2 10 0,8-0,8 2,9 0,8-3,4 11 1,7 0,9 1,2 0,9 0,2 1,2 12 1,2 0,1 1,1 0,6 2,0 0,4 0,4 14 1,8 0,3 1,8 1,4 - - 0,6 15 0,7 2,6 7,0 1,4 7,7 0,7 1,3 16 0,8 0,1 2,1 0,6 15,6 2,3 4,3 17 0,5 0,6 18,8 0,5-0,0 0,8 18 0,7 0,9 9,7 0,1 0,7 19-98,2 0,0-0,1 20

38 Tabell 13. Produktivt skogareal etter størrelsen av skogareal og fylk Under 100 dekar produk- Nr. Fylke I alt liv skog 100-249 250-499 500-999 County Total Under 100 decares productive forest area dekar dekar dekar Km' I alt Total 01 Østfold 02 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark I 64 824 2 466 5 510 7 504 9 474 2 150 114 247 316 376 3 114 102 247 345 370 12 277 205 434 641 881 5 872 222 487 598 800 5 143 119 313 491 751 1 166 96 203 183 177 4 350 89 234 416 697 3 085 67 163 287 497 1 874 97 278 463 602 718 101 144 137 138 1 934 227 440 504 419 2 053 156 331 444 469 2 189 199 363 463 537 3 846 122 351 543 751 5 894 97 246 451 607 4 462 236 533 681 781 3 111 203 487 537 620 1 586 14 9 4 Hele landet The whole country 01 Østfold 02 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Prosent 100,0 3,8 8,5 11,6 14,6 100,0 5,3 11,5 14,7 17,5 100,0 3,3 7,9 11,1 11,9 100,0 1,7 3,5 5,2 7,2 100,0 3,8 8,3 10,2 13,6 100,0 2,3 6,1 9,6 14,6 100,0 8,2 17,5 15,7 15,1 100,0 2,0 5,4 9,6 16,0 100,0 2,2 5,3 9,3 16,1 100,0 5,2 14,9 24,7 32,1 100,0 14,1 20,1 19,1 19,2 100,0 11,7 22,7 26,1 21,7 100,0 7,6 16,1 21,6 22,8 100,0 9,1 16,6 21,1 24,5 100,0 3,2 9,1 14,1 19,5 100,0 1,7 4,1 7,6 10,3 100,0 5,3 11,9 15,3 17,5 100,0 6,5 15,6 17,3 19,9 100,0 0,9 0,6 0,2

Productive forest area by size of forest area and county 39 1000-1999 2000-4999 5000-9999 10000-19999 20000-49999 50000 dekar og mer No. dekar dekar dekar dekar dekar and more Sq. kilometres 8 873 8 530 345 268 316 271 1 022 1 606 787 874 843 979 131 68 842 767 775 908 336 75 127 206 114 346 147 363 202 688 445 659 833 631 535 457 379 4 700 3 586 4 585 9 596 151 170 163-227 280 450 506 1 443 1 242 1 525 3 278 600 362 498 644 653 368 273 353 S., 1 49 259 374 256 179 496 245 143 23 24,... I.,,l.11. 1. / 54 106 195 429 150 86 62 1 559 171 334 80 82 304 860 125 260 276 1 378 710 01 02 04 05 06 07 08 09 10 11 12 14 15 16 17 18 19 20 Percentages 13,7 13,2 7,2 5,5 7,1 14,8 16,1 12,4 7,0 10,1 8,7 7,3 8,3 13,1 11,8 13,4 14,9 10,2 16,4 19,0 12,7 11,2 19,4 25,1 17,9 17,6 5,9 17,6 8,6 29,4 4,0 ;7:9 2 4,2 7,9 7,6 9,0 14,5 10,1 12,4 6,2 8,5 7,1 5,3 5,9 4,1 4,7 22,2 16,2 26,7 10,9 6,9 11,4 01 02 04 05 06 07 08 09 10 11 10,6 16,9 16,6 17,9 11,2 14,1 14,7 5,9 1,3 7,2 2,6 9,2 2,9 11,6 5,1 14,1 7,3 12,0 3,4 12,2 2,8-5,2 4,4 7,9 5,7 14,6 1,8 2,8 2,6 8,4 7,2 23,4 15,9 12 14 15 16 17 18 19 98,3-20

40 Tabell 12 viser produktivt skogareal ved tellingen i 1967 fordelt etter eierforhold og fylke. Til sammenlikning er tatt med tallene for hele landet ved tellingen i 1957. Eiergruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk hadde i 1967 vel 61 prosent av det produktive skogarealet. Av tabell 3 ser en at denne gruppen hadde vel 86 prosent av eiendommene. Den nest største eiergruppen er staten med vel 6 prosent av det produktive skogarealet. Fordelingen på eiergruppene veksler en god del fra fylke til fylke. Bortsett fra Finnmark hvor staten eier over 98 prosent av skogen, er prosenten av skog som tilhører innenbygdsboende enkeltpersoner med jordbruk lavest i Hedmark med knapt 41 prosent og høyest i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med vel 90 prosent. Også for de andre eiergruppene er det betydelig forskjell mellom fylkene. 75 prosent av det produktive skogarealet var i 1967 eid av enkeltpersoner, 8 prosent var i annen privat eie, og 17 prosent var offentlig skog. Institusjoner, stiftelser o.l. og bygdeallmenninger er da regnet som offentlig skog. Den prosentvise fordelingen av arealet på eiergruppene har endret seg lite fra 1957 til 1967, men det er noe variasjon for de enkelte eiergruppene. Mens arealet har økt i noen av gruppene, har det gått ned i andre grupper. En del av årsaken til dette er følgende: (i) Ved tellingen i 1957 ble Nes Trælastbrugs eiendommer tatt med i gruppen aksjeselskap. Senere er administrasjonen av eiendommene lagt under Direktoratet for statens skoger, og en har i 1967 tatt dem med i gruppen staten. (ii) Ved en misforståelse ble en del av statsallmenningene i Nord-Trøndelag i 1957 tatt med i gruppen statsskog (staten). Dette er rettet ved tellingen i1967. (iii) Omkring 1960 foretok Direktoratet for statens skoger en registrering av statsskogen i Troms og Finnmark. Det viste seg da at det produktive skogarealet var betydelig mindre enn det som var oppgitt i 1957. Forskjellen var særlig stor i Finnmark. Endringen i skogarealet fra 1957 til 1967 avviker for mange av eiergruppene til dels sterkt fra endringen i tallet på eiendommer (jfr. tabell 5). Mens tallet på eiendommer i f.eks. gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk var 7 prosent større i 1967 enn i 1957, var det produktive skogarealet 12 prosent større. I de tre andre enkeltpersongruppene økte eiendommene med henholdsvis 24 prosent, 53 prosent og 36 prosent, mens skogarealet økte med 7 prosent, 2 prosent og 30 prosent. Tabell 13 viser produktivt skogareal fordelt etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal og fylke. Størst prosent av skogarealet har de store eiendommene i Finnmark. Ellers har de store eiendommene en noe større prosent av arealet i Hedmark og Nord- Trøndelag enn ellers i landet. På Vestlandet tilhører en større del av arealet små eiendommer enn ellers i landet. Som nevnt i kapittel 5, brukte en i 1957 andre grenser mellom størrelsesklassene enn i 1967. For å kunne sammenlikne fordelingen på størrelsesklasser i 1957 og 1967, har en foretatt en bearbeiding av oppgavene fra 1967 hvor en har brukt samme klassegrenser som i 1957. Resultatet er stilt opp i tabell 14 sammen med tallene fra 1957. Forskjellen i den prosentvise fordelingen på størrelsesklassene ved de to

41 tellingene er liten. Eiendommer med mellom 250,1 og 5 000 dekar produktivt skogareal har en noe større del av arealet i 1967 enn i 1957, mens eiendommer med 250 dekar og mindre og med over 5 000 dekar har en noe mindre del. For- [label! 14. Sammenliknbare tall for produktivt skogareal i 1957 og 1967 etter størrelsen av skogareal. Hele landet.comparable data for productive forest area in 1957 and 1967 by size of forest area. The whole country Produktivt skogareal Productive forest area 1957 1967 Km2 Sq. km Pst. P.c. Km2 Sq. km Pst. P.c. Til og med Up to and included 25 dekar 25,1-100 dekar 100,1-250 «250,1-500 «500,1-1 000 e 1 000,1-2 000 «2 000,1-5 000 «5 000,1-10 000 e 10 000,1-20 000 e 20 000,1-50 000 «Dyer More than 50 000 dekar 138 0,2 73 0,1 2 801 4,7 2 995 4,6 5 093 8,6 5 504 8,5 6 876 11,5 7 865 12,2 7 965 13,4 9 411 14,5 7 376 12,4 8 654 13,4 7 377 12,4 8 111 12,5 4 305 7,2 4 555 7,0 3 271 5,5 3 516 5,4 5 115 8,6 4 545 7,0 9 228 15,5 9 595 14,8 alt Total I 59 545 100,0 64 824 100,0 Tabell 15. Produktivt skogareal etter størrelsen av skogareal. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Productive forest area by size of forest area. The whole country. Real distribution of properties r. Mo. Produktivt skogareal Productive forest area Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Km2 Sq. km Pst. P.c. 1 Under 100 dekar 2 100-249 e 3 250-499 «4 500-999 «5 1 000-1 999 «6 2 000-4 999 e 7 5 000-9 999 «8 10 000-19 999 «9 20 000-49 999 «10 50 000 dekar og mer and more 2 442 5 449 7 417 9 355 8 651 8 168 4 080 3 051 3 300 12 911 3,8 8,4 11,4 14,4 13,4 12,6 6,3 4,7 5,1 19,9 I alt Total I 64 824 100,0

42 skjellen mellom tellingene er likevel ikke større enn at den kan skyldes feil i oppgavene. Tabell 15 viser produktivt skogareal fordelt etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). Sammenliknet med fordelingen på størrelsesklasser i tabell 13, har arealet gått ned i alle klassene med under 50 000 dekar produktivt skogareal, mens arealet i klassen 50 000 dekar og mer har økt tilsvarende. Tabell 16 viser gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom ved tellingene i 1957 og 1967 etter fylke. I gjennomsnitt for hele landet var det produktive skogarealet 477 dekar pr. eiendom i 1967. Arealet var størst i Finnmark med over 3 000 dekar pr. eiendom. Ellers var arealet større enn gjennomsnittet i Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag. Minst areal pr. eiendom hadde Rogaland og Hordaland og Bergen med henholdsvis 165 dekar og 169 dekar. Da tallet på eiendommer og produktivt skogareal har økt prosentvis omtrent like mye fra 1957 til 1967, er produktivt skogareal pr. eiendom og om lag like stort ved de to tellingene hele landet sett under ett. I Finnmark har arealet pr. eiendom gått sterkt ned som folge av den totale nedgangen i skogarealet i fylket. Også i Hedmark er arealet pr. eiendom noe mindre i 1967 enn i 1957. I Østfold, Tabell 16. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom etter fylke Average productive forest area per property by county Skogbrukstellingen 1967 i prosent av Skogbrukstellingen Skogbrukstellingen Skogbrukstellingen Fylke 1957 1967 1957 County Census of forestry Census of forestry Census of forestry 1957 1967 1967 as per cent of Census of forestry 1957 Dekar Decares Pst. P.c. Hele landet The whole country 479 477 100 Østfold 379 383 101 Akershus og Oslo 576 577 100 Hedmark 1 110 1 065 96 Oppland 519 515 99 Buskerud 636 659 104 Vestfold 276 284 103 Telemark 641 656 102 Aust-Agder 638 636 100 Vest-Agder 272 289 106 Rogaland 153 165 108 Hordaland og Bergen 149 169 113 Sogn og Fjordane 213 247 116 Møre og Romsdal 196 220 112 Sør-Trøndelag 441 474 107 Nord-Trøndelag 889 892 100 Nordland 346 362 105 Troms 280 298 106 Finnmark 5 946 3 166 53

43 Akershus og Oslo, Oppland, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag er det relativt små endringer. I de andre fylkene har arealet økt. Størst øking både absolutt og relativt, er det i Sogn og Fjordane hvor arealet har økt med 34 dekar eller 16 prosent. Tabell 17 viser gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom i 1957 og 1967 etter eierforhold. For 1967 er og tatt med størrelsen ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). Eiendommene i eiergruppene innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk, staten, Opplysningsvesenets Fond og kommune har noe større areal pr. eiendom i 1967 enn i 1957, gruppen bygdeallmenning har omtrent samme arealet ved de to tellingene, mens de andre gruppene har mindre areal i 1967 enn i 1957. Økingen i gruppene staten, Opplysningsvesenets Fond og kommune skyldes vesentlig sammenslåing av kommuner. Nedgangen i gruppen statsallmenning Tabel! 17. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom etter eierforhold. Hele landet. Dekar Average productive forest area per property by ownership. The whole country. Decares Nr. No. Eiergruppe Owner group Skogbrukstellingen 1957 Census of forestry 1957 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Skogbrukstellingen 1967. Virkelig eiendomsfordeling Census of forestry 1967. Real distribution of properties 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdshoende uten jordbruk Resident in other districts, without farm Interessentskap joint company Aksjeselskap joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government 361 322 516 370 338 447 1 057 706 373 '361 2532 896 858 1 365 1 221 1 266 9 303 6 995 9 928 524 358 358 7 227 5 873 5 873 986 783 879 15 837 16 451 55 283 1 625 1 929 8 455 33 241 17 728 17 728 32 220 32 364 35 895 2 865 4 080 4 592 Hele landet The whole country 479 477 484 Not e r:' Innenbygdsboende og utenbygdsboende med jordbruk. 2 Innenbygdsboende og utenbygdsboende uten jordbruk. Notes : I- Resident in the district and resident in other districts, with farm. 2 Resident in the district and resident in other districts, without farm.

44 skyldes vesentlig at en i 1957 stort sett fikk oppgitt alle statsallmenningene innen hver kommune som en eiendom, mens en i 1967 har fått oppgitt de enkelte allmenninger som særskilte eiendommer. Det siste er i samsvar med reglene, som var like ved de to tellingene. For eiergruppene aksjeselskap, staten og Opplysningsvesenets Fond er produktivt skogareal pr. eiendom betydelig større ved virkelig eiendomsfordeling enn ved den kommunevise opptellingen. For de andre eiergruppene er det liten eller ingen forskjell. b. Annet utmarksareal under barskoggrensen Arealet av trebevokst impediment ble ved tellingen i 1967 oppgitt til 7 900 km 2 (se tabell 9). Dette markslaget ble ikke oppgitt særskilt i 1957, men er tatt med under annen fastmark. I tabell 18 har en stilt opp arealet av trebevokst impediment etter Landsskogtakseringens takster i 1964-1967 og etter skogbrukstellingen i 1967 for takstområdet «skogfylkene». For hele takstområdet har Landsskogtakseringen knapt 2 100 km 2 større areal enn skogbrukstellingen. For Østlandsfylkene har Landsskogtakseringen noe mindre areal enn tellingen, mens den for Telemark Agder og Trøndelag Helgeland har betydelig større areal. Som nevnt tidligere, omfattet ikke skogbrukstellingen totalarealet av andre markslag enn produktivt skogareal og skogareal over barskoggrensen. For trebevokst impediment skulle en derfor vente at tellingens areal var mindre enn Landsskogtakseringens i alle fylkene. Oppgavene til skogbrukstellingen bygger ofte på skjønn. Da trebevokst impediment har liten økonomisk betydning, må en regne med at oppgavene er beheftet med betydelige feil. Myrarealet ble ved tellingen i 1967 skilt i trebevokst myr og snaumyr. Trebevokst myr ble oppgitt til 2 800 km 2 og snaumyr til 8 800 km 2 (se tabell 9). Ved tellingen i 1957 ble det og gitt oppgave over myrarealet, men det ble da ikke skilt mellom trebevokst myr og snaumyr. Tabell 19 viser myrareal i alt ved tellingene i 1957 og 1967, fordelt på fylker. Tabell 18. Trebevokst impediment etter Landsskogtakseringen 1964, 1966 og 1967 og Skogbrukstellingen 1967. Grupper av fylker. Km 2 Unproductive forest by National Forest Survey of Norway 1964, 1966 and 1967 and Census of forestry 1967. Groups of counties. Sq. kilometres,.. Fylke County Landsskogtakseringen 1964-1967 National Forest Survey of Norway 1964-1967 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 7 Hele takstområdet 596 The whole appraised area 5 511 Østfold, Akershus og Oslo og Hedmark Oppland, Buskerud og Vestfold Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Helgeland 916 952 995 1 092 2 761 1 913 2 924 1 554

45 Tabel! 19. Myr under barskoggrensen etter skogbrukstellingene i 1957 og 1967 og fylke. Km2 Bogs below the coniferous forest line by censuses of forestry in 1957 and 1967 and county. Sq. kilometres Fylke County Skogbrukstellingen 1957 Census of forestry 1957 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark I 10 374 11 633 178 166 224 211 2 313 2 243 785 853 490 468 35 27 459 505 567 518 284 337 89 171 177 267 140 280 382 626 957 1 234 1 754 1 953 661 937 314 484 565 353 På Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland og Troms er det gitt opp et betydelig større myrareal i 1967 enn i 1957. I de andre fylkene (unntatt Finnmark) er forskjellen relativt liten. I Finnmark er arealet betydelig mindre i 1967 enn i 1957. For hele landet er det oppgitt 1 250 km2 eller 12 prosent mer myrareal i 1967 enn i 1957. Tabell 20 viser myrarealet etter Landsskogtakseringens takster i 1964-1967 og etter Skogbrukstellingen 1967 for takstområdet <skogfylkene>>. Tabel! 20. Myr under barskoggrensen etter Landsskogtakseringen 1964, 1966 og 1967 og Skogbrukstellingen 1967. Grupper av fylker. Km2 Boggy land below the coniferous forest line by National Forest Survey of Norway 1964, 1966 and 1967 and Census of forestry 1967. Groups of counties. Sq. kilometres Landsskogtakseringen Fylke 1964-1967 County National Forest Survey I of Norway 1964-1967 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Hele takstområdet The whole appraised area Østfold, Akershus og Oslo og Hedmark Oppland, Buskerud og Vestfold Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Helgeland 10 263 8 973 2 558 2 619 1 399 1 348 1 559 1 360 4 747 3 646

46 På Østlandet og i Telemark Agder er det relativt liten forskjell på Landsskogtakseringens og skogbrukstellingens tall. I Trøndelag Helgeland har skogbrukstellingen et betydelig mindre areal enn Landsskogtakseringen. Arealet av produktiv fastmark ble ved tellingen i 1967 oppgitt til 3 250 km2 (se tabell 9). Mesteparten av arealet ligger i Vest-Agder, på Vestlandet, i Sør- Trøndelag, Nordland og Troms. Produktiv fastmark har ikke vært skilt ut som eget markslag ved de tidligere tellingene. Landsskogtakseringen har heller ikke tall for dette. Annet areal ble oppgitt til 7 300 km2 (se tabell 9). Sammenliknbare tall fra tidligere tellinger eller fra Landsskogtakseringen foreligger ikke. En må anta at det er betydelige arealer av uproduktiv utmark som tilhører eiendommer som ikke er med i skogbrukstellingen. Totalarealet av dette markslaget er derfor atskillig større enn det arealet en har fått oppgitt ved tellingen. C. Utmarksareal over barskoggrensen Skogbrukstellingen i 1967 omfattet alt landareal over barskoggrensen som tilhørte de eiendommene som var med i tellingen. Arealene er sjelden oppmålt, og det er ofte vanskelig å fastsette størrelsen av dem. Tellingsresultatene må derfor regnes som svært usikre. Skogarealet inngikk i det minstearealet på minst 25 dekar skog- og skogreisingsareal som eiendommene måtte ha for å bli med i tellingen. En kan derfor regne det arealet som er oppgitt ved tellingen som det totale skogareal over barskoggrensen. Skogarealet ble i 1967 oppgitt til 7 800 km2 (tabell 9), mot 10 700 km2 i 1957. Reglene for hva som skulle regnes som skog var noe strengere i 1967 enn i 1957, og dette er den vesentligste grunnen til nedgangen. Mesteparten av nedgangen skriver seg fra Finnmark, hvor arealet gikk ned fra 5 100 km2 til 2 400 km2. Annet areal i skogbeltet ble oppgitt til 9 100 km2 (tabell 9). Da dette arealet oftest har samme eiere som skogarealet, kan en stort sett regne tellingens arealtall som totalarealet av dette markslaget. Areal over skoggrensen ble oppgitt til 93 000 km2 (tabell 9). En stor del av arealet over skoggrensen tilhører sameier og høyfjellsallmenninger uten skog. Det er og en del andre eiendommer i høyfjellet uten skog og som av den grunn ikke er med i skogbrukstellingen. Tellingsresultatet gir derfor ikke noe uttrykk for det totale landarealet over skoggrensen og heller ikke for fordelingen av dette arealet på eiergrupper. Landarealet over skoggrensen er tidligere beregnet til 152 000 km2. Tallet bygger på Landsskogtakseringens beregninger i 1933 som senere er revidert av Statistisk Sentralbyrå. d. Skogareal i alt Skogareal i alt, regnet som summen av produktivt skogareal, trebevokst impediment, trebevokst myr og skogareal over barskoggrensen, er etter skogbrukstellingen i 1967 83 000 km2 (tabell 21). Dette er 27 prosent av landareal i alt etter Norges geografiske oppmåling.

47 Tabell 21. Skogareal i alt etter fylke. Km 2 Total forest area by county. Sq. kilometres Annet skogareal Other forest area Fylke County I alt Total Produktivt skogareal Productive forest area I alt Total Trebevokst impediment Unproductive forest Trebevokst myr Wooded bogs Skog over barskoggrensen Forest above the coniferous forest line alt Total )stfold,kershus og Oslo fedmark )ppland ;uskerud restfold 'elemark Lust-Agder rest-agder :ogaland [ordaland og Bergen ogn og Fjordane lore og Romsdal or-trondelag Iord-Trondelag ordland 'roms 'innmark I 83 300 64 824 18 476 7 874 2 789 7 813 2 509 2 150 359 300 59 3 314 3 114 200 115 85 14 355 12 277 2 078 537 661 880 7 249 5 872 1 377 409 261 707 6 130 5 143 987 576 113 298 1 278 1 166 112 107 5-5 640 4 350 1 290 978 111 201 3 989 3 085 904 699 44 161 2 182 1 874 308 236 33 39 948 718 230 162 16 52 2 439 1 934 505 254 57 194 2 620 2 053 567 263 80 224 2 736 2 189 547 196 175 176 5 040 3 846 1 194 464 243 487 7 447 5 894 1 553 810 450 293 6 555 4 462 2 093 776 281 1 036 4 317 3 111 1 206 440 101 665 4 552 1 586 2 966 552 14 2 400 Av det arealet som vanlig blir regnet som trebevokst impediment og trebevokst myr, er det sannsynligvis en god del som ikke kan regnes som skog. For hele landet under ett synes markslagene å være vurdert såpass strengt ved tellingen i 1967 at en likevel bør kunne ta med hele arealet. For de enkelte fylker er arealtallene noe mer usikre (jfr. bl.a. tabell 18). Tabell 22 viser skogareal i alt etter eierforhold. Vel halvparten av det uproduktive skogarealet var eid av innenbygdsboende enkeltpersoner med jordbruk, men de eide altså en mindre prosent av dette enn av det produktive skogarealet. Av det skogarealet som tilhørte staten er over halvparten uproduktivt. Av skogarealet til statsallmenningene er og en betydelig del uproduktivt.

48 Tabell 22. Skogareal i alt etter eierforhold. Hele landet. Km 2 Total forest area by ownership. The whole country. Sq. kilometres Nr. No. Eiergruppe Owner group Annet skogareal Other forest area I alt Produktiv Skog over Total skog Trebevokst barskog- Productive I alt impediment Trebevokst grensen forest Total Unproductive forest myr Wooded bogs Forest above the coniferous forest line 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm. C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 districts, without.farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government 49 276 39 674 9 602 4 977 1 468 3 157 3 304 2 817 487 251 141 95 3 828 3 227 601 378 94 129 3 523 2 998 525 309 126 90 1 464 1 228 236 120 59 57 3 502 3 147 355 163 129 63 694 374 320 97 32 191 104 82 22 12 10 448 331 117 32 23 62 8 517 4 146 4 371 858 197 3 316 725 617 108 53 22 33 3 316 2 234 1 082 325 287 470 2 366 1 974 392 143 143 106 2 233 1 975 258 156 58 44 I alt Total I 83 300 64 824 18 476 7 874 2 789 7 813 7. Foryngelsesareal Ved skogbrukstellingen i 1967 skulle en gi opp det areal produktiv skog som det var foretatt foryngelseshogst på i driftsåret 1966-67 (snauhogst, frøtrestilling m.v.). Var den nødvendige hogsten utfort i driftsåret, skulle arealet tas med selv om de andre arbeidene som var nødvendige for å få tilfredsstillende foryngelse, ikke var utført. En skulle ikke ta med areal som var ryddet eller plantet i driftsåret 1966-67, men hvor hogsten var utført i et tidligere driftsår. En skulle heller ikke ta med skogreising på myr og annen snaumark.

49 Tabel! 23. Foryngelsesareal etter fylke Regeneration area by county Fylke County Skogbrukstellingen 1957 Census of forestry 1957 Ved skogbrukstellingen i 1957 ble det innhentet oppgave over foryngelsesarealet for driftsåret 1956-57 etter omtrent samme regler som i 1967. Oppgaver over foryngelsesarealet foreligger ellers fra Skogdirektoratets årlige skogkulturstatistikk. Skogkulturstatistikken gjelder kalenderåret og omfatter de arealer som er tilplantet, tilsådd eller istandsatt for naturlig foryngelse i året. Disse arbeidene utføres ikke alltid samme år som hogsten på arealene er foretatt. Statistikken omfatter og skogreising på myr og annen snaumark. Tabell 23 viser foryngelsesarealet etter skogbrukstellingene i 1957 og 1967 og etter skogkulturstatistikken. Etter oppgavene til skogbrukstellingen ble det i driftsåret 1966-67 lagt ut i alt 426 km2 produktivt skogareal til foryngelse. Dette er 0,7 prosent av det produktive skogarealet ifølge tellingen. Regnet i prosent av det produktive skogarealet, var foryngelsesarealet størst i Vestfold og Nord-Trøndelag med 1,0 prosent. Ellers var prosenten stort sett dobbelt så høy på Østlandet, i Telemark-Agder og i Trøndelag som på Vestlandet og i Nord-Norge. Et «normalt» foryngelsesareal er bl.a. og avhengig av bonitetsfordelingen. Ifølge Landsskogtakseringens fylkesvise takster 1952-1964, er gjennomsnitts- Foryngelsesareal utlagt 1956-57 Regeneration area laid out 1956-57 Foryngelsesareal i prosent av produktivt skogareal Regeneration area as per cent of productive forest area Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Produktivt skogareal utlagt til foryngelse driftsåret 1966-67 Productive forest area laid out for regeneration. Felling season 1966-67 Foryngelsesareal i prosent av produktivt skogareal Regeneration area as per cent of productive forest area Foryngelsesareal 1967. Skogdirektoratets skogkulturstatistikk Regeneration area 1967 according to forest conservation statistics Skogbrukstellingen 1967 i prosent av skogkulturstatistikken Census of forestry 1967 as per cent of forest conservation statistics Km' Sq. km Pst. Km' Sq. km Pst. Km2 Sq. km Pst. P.c. P.c. P.c. 759 Leie landet The whole country 1,3 426 0,7 480 89 bstfold Lkershus og Oslo Iedmark Ippland,uskerud Vestfold 'elemark Lust-Agder vest-agder Logaland lordaland og Bergen ogn og Fjordane lore og Romsdal or-trøndelag 'ord-trøndelag ordland 'roms 'innmark 32 1,6 16 52 1,8 29 178 1,5 88 83 1,5 45 77 1,6 29 23 2,0 12 61 1,5 39 45 1,5 24 19 1,1 10 5 0,8 1 8 0,5 6 8 0,5 4 16 1,0 8 37 1,1 23 72 1,2 57 24 0,6 20 11 0,4 6 8 0,4 9 0,8 28 58 0,7 30 96 0,7 95 93 0,8 33 135 0,6 30 95 1,0 11 112 0,9 28 138 0,8 10 233 0,5 12 87 0,2 8 18 0,3 27 22 0,2 17 21 0,4 14 56 0,6 20 111 1,0 50 115 0,4 42 47 0,2 20 28 0,6 5 190

50 boniteten betydelig høyere i Østfold, Akershus og Oslo og Vestfold enn i de andre skogfylkene. Dette skulle tilsi at foryngelsesarealet prosentvis var større i disse fylkene enn i de andre skogfylkene, men dette er bare tilfelle for Vestfold. Etter skogkulturstatistikken var foryngelsesarealet i 1967 i alt 480 km 2. Foryngelsesarealet etter skogbrukstellingen er for hele landet 89 prosent av foryngelsesarealet etter skogkulturstatistikken. Sammenlagt for Østlandet, Telemark Agder, Trøndelag og Finnmark er tellingens areal 29 km 2 eller 8 prosent større enn skogkulturstatistikkens. Sammenlagt for Vestlandet, Nordland og Troms er tellingens areal 83 km 2 mindre enn skogkulturstatistikkens og utgjør bare 34 prosent av denne. Tar en hensyn til forskjellen i grunnlaget for tallene, synes likevel resultatene fra tellingen og skogkulturstatistikken å stemme godt overens. Tellingsresultatene må derfor kunne betraktes som noenlunde pålitelige. Etter skogbrukstellingen i 1957 var foryngelsesarealet i driftsåret 1956-57 i alt 759 km 2. Dette var 1,3 prosent av det produktive skogarealet en fikk oppgitt ved tellingen i 1957. Foryngelsesareal i prosent av produktivt skogareal var betydelig større på Østlandet og i Telemark og Aust-Agder enn i resten av landet. Vest-Agder, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene lå i en mellomstilling, mens resten av Vestlandsfylkene og fylkene i Nord-Norge lå lavest. Foryngelsesarealet iidriftsåret 1966-67 var 56 prosent av foryngelsesarealet i 1956-57. Den Tabell 24. Foryngelsesareal etter eierforhold. Hele landet Regeneration area by ownership. The whole country Nr. No. Eiergruppe Owner group Produktivt skogareal utlagt til foryngelse driftsåret 1966-67 Productive forest area laid out for regeneration. Felling season 1966-67 Foryngelsesareal i prosent av produktivt skogareal Regeneration area as per cent of productive forest area Km' Sq. km Prosent Percentages 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government 221 0,6 17 0,6 32 1,0 20 0,7 7 0,6 38 1,2 1 0,2 0 0,5 3 0,9 32 0,8 6 0,9 16 0,7 18 0,9 15 0,8 Hele landet The whole country I 426 0,7

51 totale avvirkingen (til salg og til hjemmeforbruk) i 1966-67 var 77 prosent av kvantumet i 1956-57. Foryngelsesarealet har etter dette gått betydelig mer ned enn avvirkingen. Etter skogkulturstatistikken var foryngelsesarealet i 1957 i alt 584 km2. Statistikken for 1957 er neppe fullstendig, bl.a. ble det levert ut om lag 10 prosent flere planter fra skogplanteskolene enn det som var utplantet ifølge statistikken. Det synes likevel som om en ved skogbrukstellingen i 1957 har fått oppgitt et noe for stort areal. Grunnen kan være at en i tillegg til det arealet som det var foretatt foryngelseshogst på, har få'tt oppgitt arealer som var plantet eller ryddet i driftsåret, men hvor hogsten var foretatt et tidligere driftsår. Tabell 24 viser foryngelsesareal i driftsåret 1966-67 etter eierforhold. Regnet i prosent av det produktive skogarealet, hadde eiergruppen aksjeselskap det største foryngelsesarealet med 1,2 prosent, mens gruppen sameie hadde det minste med 0,2 prosent. I de andre eiergruppene utgjorde foryngelsesarealet mellom 0,5 prosent og 1,0 prosent av produktivt skogareal. Ved skogbrukstellingen i 1957 ble det ikke utarbeidd tall for foryngelsesareal etter eierforhold. I tabell 25 er foryngelsesarealet fordelt etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal. Regnet i prosent av størrelsesklassens produktive skogareal, øker foryngelsesarealet med økende eiendomsstorrelse, fra 0,4 prosent i klassen under 100 dekar produktivt skogareal til 1,0 prosent i de to største klassene. Forskjellen mellom små og store eiendommer er i realiteten ikke så stor som det kan se ut for etter abell 25. Foryngelsesareal etter størrelsen av produktivt skogareal. Hele landet Regeneration area by size of productive forest area. The whole country Produktivt skogareal Productive forest area Skogbrukstellingen 1957. Foryngelsesareal 1956-57 i prosent av produktivt skogareal Census of forestry 1957. Regeneration area 1956-57 as per cent of productive forest area Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Produktivt skogare al utlagt til foryngelse driftsåret 1966-67 Productive forest area laid out for regeneration. Felling season 1966-67 Foryngelsesareal 1966-67 i prosent av produktivt skogareal Regeneration area 1966-67 as per cent of productive forest area Prosent Km' Percentages Sq.km Prosent Percentages Under 100 dekar 100 249 250 499 500 999 1 000 1 999 2 000 4 999 5 000 9 999 10 000-19 999 20 000-49 999 <( 50 000 dekar og mer and more 1,0 9 0,4 1,1 22 0,4 1,1 36 0,5 1,2 52 0,5 1,3 53 0,6 1,4 56 0,7 1,5 32 0,7 1,6 28 0,8 1,5 46 1,0 1,2 92 1,0 Hele landet The whole country 1,3 426 0,7

52 tabell 24, fordi en større del av eiendommene er små på Vestlandet og i Nord- Norge enn ellers i landet. I disse landsdelene er foryngelsesarealet på de små eiendommene betydelig mindre enn på eiendommer av tilsvarende størrelse i de andre landsdelene. Tendensen til økende prosent foryngelsesareal med økende størrelse på eiendommene, er likevel klar i de fleste fylkene. I 1957 økte foryngelsesarealet med økende størrelse på eiendommene fra 1,0 prosent av produktivt skogareal i den minste klassen til 1,6 prosent i klassen 10 000,1-20 000 dekar, men gikk deretter ned til 1,5 prosent og 1,2 prosent i de to største klassene. 8. Skogreisingsareal Fra 1930-årene og utover er skogreisingen, særlig i kyststrøkene fra Vest- Agder og til Troms, behandlet i en rekke utredninger og innstillinger. I en del av disse er det offentliggjort egne beregninger over arealet av plantemark i kyststrøkene. Komitéen for myr og jordvern har i flere innstillinger avgitt fra 1936 og utover, offentliggjort kommunevise beregninger over arealet av plantemark i de ytre kyststrøk på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland. Den faglige skogbruksnemnd av 1940 har sin innstilling avgitt i 1941, bl.a. offentliggjort fylkesvise beregninger over plantearealene på Vestlandet, i Trøndelags kystbygder og i Nordland. Plantearealet i de ytre kyststrøk er tatt fra Jordvernkomitéens beregninger, mens arealet i resten av området er beregnet av nemnden. Utmarkskomitéen av 1939 har i sin innstilling avgitt i 1944, offentliggjort kommunevise beregninger over plantearealet i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og kystkommunene i Sør- og Nord-Trøndelag. For kystkommunene i Trøndelag og ytre strøk i Nordland har komitéen brukt Jordvernkomitéens tall, mens arealene i de andre kommunene er beregnet særskilt for komitéen. Skogkommisjonen av 1951 har i innstilling nr. I, Om skogreising Vestafjells, avgitt i 1952, lagt fram en plan for skogreisingen i fylkene Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Skogkommisjonen har i sine anslag over skogreisingsarealet tatt utgangspunkt i Utmarkskomitéens tall, men har redusert plantearealet på snaumark med 1/3. I samband med Nord-Norge-planen av 1951, har Skogdirektoratet utarbeidd en plan for skogreisingen i landsdelen. Skogdirektoratet regnet med at skogreisingen i første omgang skulle omfatte et areal som var om lag halvparten så stort som det plantearealet Utmarkskomitéen hadde beregnet. I samband med en utredning i 1954 om utbyggingsmuligheter for kystkommunene på Nordmøre og i Trøndelag, har Skogdirektoratet utarbeidd et program for skogreisingen i 30 kystkommuner i Sør- og Nord-Trøndelag (etter den daværende kommuneinndelingen). Også i dette distriktet har Skogdirektoratet regnet med et betydelig mindre areal enn Utmarkskomitéen. I stortingsmelding nr. 67, 1964-65, Om skogreisingen i kyststrøkene, er det bl.a. gitt en fylkesvis oversikt over all skogplanting fra og med 1950 til og med 1964 i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark og i Trøndelags kystbygder. Det gjenstående skogreisingsarealet er anslått for hvert av områdene Vestafjells, Trøndelags kyststrok og Nord-Norge.

53 Skogreisingen er ellers behandlet i flere andre innstillinger og utredninger. Fra 1950 og utover har skogoppsynet og kommunale skogreisingsnemnder utarbeidd skogreisingsplaner for de fleste kommunene i skogreisingsstrøkene på kysten. Disse planene ble revidert i 1960-årene, og det ble samtidig utarbeidd planer for en del nye kommuner slik at alle kommuner i kyststrøkene som har noe skogreisingsareal av betydning, fra og med 1968 har skogreisingsplan. I samband med bearbeidingen av materialet fra skogbrukstellingen i 1967 har Statistisk Sentralbyrå velvilligst fått utlånt gjenparter av skogreisingsplanene fra Skogdirektoratet. En del tall fra planene er tatt med i denne publikasjonen. I skogstrokene har skogreisingen vesentlig omfattet grøfting av myr. I de senere årene har interessen for skogreising på lauvskogmark i fjellbygdene økt, og det er utarbeidd skogreisingsplaner for en rekke fjellbygder i skogstrøkene. Samtidig har skogreising på mark bevokst med mindreverdig lauvskog (oreskog o.l.) i lavlandet fått et visst omfang. Ved skogbrukstellingen i 1957 ble det innhentet oppgaver over skogreist areal i perioden 1/1 1946-31/8 1957 og over areal for framtidig skogreising. Oppgavene omfattet bare lauvskog og snaumark (myr og fastmark). I skogreisingsstrøkene på kysten blir overforing av furu.skog til granskog og regnet som skogreising. Resultatene fra tellingen i 1957 kan av den grunn vanskelig sammenliknes med andre tall for skogreist areal og skogreisingsareal. Ved skogbrukstellingen i 1967 ble furuskogen tatt med i oppgavene over skogreisingsarealet. Ved fordelingen av arealene på markslag har en brukt samme inndeling som i de kommunale skogreisingsplanene, unntatt jordbruksareal som ikke er oppgitt særskilt i skogreisingsplanene. Det ble i 1967 innhentet oppgaver over areal brukt til skogreising i tiårsperioden 1/9 1957-31/8 1967 og over areal skikket for og tenkt brukt til skogreising. Overføring av furuskog til granskog skulle bare regnes som skogreising i skogreisingsstrokene på kysten. Overføring av lauvskog til barskog skulle vanlig regnes som skogreising bare i skogreisingsstrøkene på kysten og i fjellbygdene (områder hvor det betales minst 50 prosent statstilskott til skogkulturarbeider). I resten av landet skulle overføring av lauvskog til barskog bare regnes som skogreising hvis det gjaldt mark av høy bonitet som var tilvokst med mindreverdig lauvskog. For de andre markslagene, snaumark og krattskog, myr og jordbruksareal, var reglene like for hele landet. a. Skogreist areal Tabell 26 viser areal brukt til skogreising i tiårsperioden 1/9 1957-31/8 1967, fordelt på markslag og fylke. Areal brukt til skogreising ble oppgitt til i alt 1 459 km2. Av dette var 911 km2 eller 62 prosent produktivt skogareal (furuskog og lauvskog) hvor det var foretatt treslagsskifte, mens 548 km2 eller 38 prosent var tidligere snaumark (fastmark og myr). Fylkene Vest Agder, Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms hadde størst skogreist areal, men arealet var betydelig i alle fylkene, unntatt Finnmark. På Østlandet og i Telemark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag har skogreisingen særlig foregått på myr. I Vest-Agder og på Vestlandet har den vesentlig foregått

54 Tabell 26. Areal brukt til skogreising 1/9 1957-31/8 1967 etter markslag og fylke. Km Area used for afforestation 119 1957-3118 1967 by type of land and county. Sq. kilometre Furuskog Lauvskog overført til overført til Snaumark Jordbruks. Fylke I alt granskog barskog og krattskog Myr areal Pine County forest Total Broadleaved Bare land Boggy land Agricultural changed for forest changed and brushland area spruce forest for coniferous forest... I alt Total I1 459 189 722 237 233 78 Østfold 36 1 5 21 9 Akershus og Oslo 40 2 7 20 11 Hedmark 86 8 9 58 11 Oppland 56 11 8 26 11 Buskerud 25 1 5 13 6 Vestfold 14 0 1 8 5 Telemark 26 1 6 12 7 Aust-Agder 27 4 6 15 2 Vest-Agder 121 58 35 17 9 2 Rogaland 74 13 19 41 1 0 Hordaland og Bergen 180 38 80 54 6 2 Sogn og Fjordane 118 19 71 26 0 2 Møre og Romsdal 153 49 79 21 2 2 Sør-Trøndelag 47 6 23 10 6 2 Nord-Trøndelag 67 0 24 6 35 2 Nordland 279 5 259 11 1 3 Troms 109 1 103 4 0 1 Finnmark 1 0 1 0 0 på furuskogmark, lauvskogmark og snaumark og krattskog. I Sør-Trøndelag, Nordland og Troms er det vesentlig lauvskogmark som er brukt. Av det skogreiste arealet ligger 21 prosent på Østlandet og i Telemark og Aust- Agder (Østafjells), 44 prosent i Vest-Agder og på Vestlandet (Vestafjells), 8 prosent i Trøndelag og 27 prosent i Nord-Norge. En skal i det følgende gi en mer detaljert oversikt over skogreisingen Vestafjells og i Nord-Norge. En har ikke tatt med Trøndelags kyststrøk i oversikten, vesentlig fordi resultatene fra dette området ikke kan sammenliknes med skogkulturstatistikken som bare gir fylkestall. I Nord-Norge har en bare tatt med Nordland og Troms. Skogreisingen i Finnmark har så lite omfang at en kan se bort fra den. Tabell 27 viser eiendommer med areal brukt til skogreising, skogreist areal m.v. Vestafjells og i Nord-Norge etter skogbrukstellingen i 1967. Vestafjells var det i alt 19 600 eiendommer som gav opp at de hadde brukt areal til skogreising i tiårsperioden 1/9 1957-31/8 1967. Dette er 48 prosent av alle eiendommer i området som er med i skogbrukstellingen. De tilsvarende tall for Nord-Norge er 8 700 eiendommer og 38 prosent. Eiendommer med areal brukt til skogreising i prosent av eiendommer i alt er minst i Troms og størst i Hordaland og Bergen. Gjennomsnittlig skogreist areal pr. eiendom er størst i Nordland med 54 dekar. I de andre fylkene er arealet mellom 29 og 41 dekar. De to siste rubrikkene i tabell 27 viser hvor stor prosent det skogreiste arealet utgjør av henholdsvis barskogareal i alt i landsdelene og barskogarealet til eien-

55 Fabel! 27. Eiendommer med areal brukt til skogreising 1/9 1957-31/8 1967. Skogreisingsstrokene på kysten Properties with area used for afforestation 119 1957 3118 1967. The coastal regions Areal brukt til skogreising Area used for afforestation Fylke Eiergruppe County Owner group Eiendommer Properties Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties G j ennomsnitt I alt pr. eiendom Total Average area per property I prosent av barskogareal i alt As per cent of total coniferous forest I prosent av barskogarealet til eiendommer med skogreist areal As per cent of coniferous forest belonging to properties with afforested area Prosent Percentages Km2 Sq. km Dekar Decares Prosent Percentages Jest-Agder Zogaland lordaland og Bergen 3ogn og Fjordane Vlore og Romsdal 3 166 1 802 5 987 4 056 4 549 49 42 52 49 46 121 74 180 118 153 38 41 30 29 34 10 14 18 26 15 22 13 21 14 19 Testafjells 19 560 48 646 33 13 19 Tordland ['roms.tord Norge I 5 186 42 279 54 14 25 3 516 34 109 31 22 28 8 702 38 388 44 15 26 Testafjells nkeltperson Individual )wnership.nteressentskap og aksjeselskap roint company and joint-stock.ompany 3ameie Co-operative ownership. Mfentlig skog Public forest... 19 165 49 598 31 13 19 96 45 12 125 24 37 73 11 6 81 19 73 226 53 30 136 10 15 gord-norge nkeltperson Individual )wnership Interessentskap og aksjeselskap roint company and joint-stock.ompany 3ameie Co-operative ownership. Mfentlig skog Public forest.. 8 518 38 342 40 23 44 51 33 7 122 25 42 16 14 1 52 26 80 117 57 38 325 4 5 dommer med skogreist areal. I fylkene Vestafjells utgjor arealet mellom 10 prosent og 18 prosent av barskogareal i alt og mellom 14 prosent og 26 prosent av barskogarealet til eiendommer med skogreist areal. I Nordland og Troms er arealet 14 prosent og 22 prosent av barskogarealet i alt og 25 prosent og 28 prosent av barskogarealet til eiendommer med skogreist areal.

56 For å lette oversikten har en i tabellene i dette kapitlet brukt en enklere eiergruppeinndeling enn ellers i publikasjonene fra skogbrukstellingen. Gruppen offentlig skog omfatter institusjon, stiftelse o.l., staten, Opplysningsvesenets Fond, statsallmenning, bygdeallmenning og kommune. Husbruksskoger var det ikke i de to landsdelene. 97 prosent av alle eiendommer som var med i skogbrukstellingen i de to landsdelene, eides av enkeltpersoner, og det er også denne gruppen som har utført det meste av skogreisingen. For enkeltpersoner er eiendommer med skogreist areal i prosent av eiendommer i alt omtrent som gjennomsnittet for alle eiendommer. For interessentskaper og aksjeselskaper er prosenten noe lavere enn gjennomsnittet. Av sameiene er det bare en liten prosent som har utfort skogreising, mens prosenten for offentlig skog er større enn gjennomsnittet. Gjennomsnittlig skogreist areal pr. eiendom er for eiendommer eid av enkeltpersoner mindre enn gjennomsnittet for alle eiendommer, mens det for de andre gruppene er storre. Forskjellen her må imidlertid ses i sammenheng med forskjellen i størrelsen på eiendommene. Forutsatt at mesteparten av skogplantingen i kyststrøkene utføres i samband. med skogreisingen, skulle en kunne sammenlikne skogreist areal etter skogbrukstellingen med plantet areal etter skogkulturstatistikken. En slik sammenlikning er foretatt i tabell 28. Tidsrommet som tellingens og skogkulturstatistikkens tall refererer seg til, er ikke helt det samme, men lengden på perioden er den samme, og det er lite trolig at forskjellen betyr noe særlig. Tabell 28. Skogreist areal 1/9 1957-31/8 1967 og plantet areal 1958-1967. Skogreisingsstrokene på kysten Area used for afforestation 119 1957 3118 1967 and area planted 1958-1967. The coastal regions Fylke County Skogreist areal 1/9 1957-31/8 1967. Skogbrukstellingen 1967 Area used for afforestation 119 1957--31I8 1967. Census of forestry 1967 Plantet areal 1958-1967. Skogkultur-1 statistikken Area planted 1958-1967. Forest conservation statistics Skogreist areal i prosent av plantet areal Area used for afforestation as per cent of area planted Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Vestafjells Km 2 Sq. kilometres 121 139 74 75 180 204 118 143 153 156 646 717 Prosent Percentages 87 99 88 83 98 90 Nordland Troms 279 418 67 109 131 83 Nord-Norge 388 549 71

57 Skogbrukstellingens og skogkulturstatistikkens tall stemmer godt overens for fylkene Rogaland og Møre og Romsdal. For de andre fylkene har tellingen til dels betydelig mindre areal enn skogkulturstatistikken. Uoverensstemmelsene kan dels skyldes at en del av plantingen ikke har vært regnet som skogreising, dels at det er gitt feil oppgaver til tellingen. På grunnlag av opplysninger i de kommunale skogreisingsplanene, har en beregnet skogreist areal fra og med 1950 til og med 1963 i Vest-Agder og Hordaland, til og med 1964 i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms og til og med 1966 i Rogaland. En direkte sammenlikning mellom skogbrukstellingens og skogreisingsplanenes tall er ikke mulig, men i tabell 29 har en foretatt en sammenlikning mellom skogreist areal etter skogreisingsplanene og plantet areal etter skogkulturstatistikken i samme periode. Tabel! 29. Skogreist areal ifølge skogreisingsplanene og plantet areal ifølge skogkulturstatistikken. Skogreisingsstrokene på kysten Area used for afforestation according to the afforestation plans and area planted according to statistics of forest conservation. The coastal regions Fylke County Beregnet til og med år Calculated up to and including year Skogreist areal fra og med 1950 ifølge skogreisingsplanene Area used for afforestation 1950 and later according to afforestation plans Plantet areal fra og med 1950 ifølge skogkulturstatistikken Area planted 1950 and later according to statistics of forest conservation Skogreist areal i prosent av plantet areal Area used for afforestation as per cent of area planted Vest-Agder 1963 Rogaland 1966 Hordaland og Bergen 1963 Sogn og Fjordane 1964 Møre og Romsdal 1964 Nordland 1964 Troms 1964 Km2 Sq. kilometres 113 122 108 111 165 168 126 137 188 195 286 387 120 121 Pst. P.c. 93 97 98 92 96 74 99 I Nordland er det en betydelig forskjell mellom skogreisingsplanenes og skogkulturstatistikkens arealer. Dette er rimelig da mye av foryngelsesarealene i det naturlige granskogområdet i Helgeland blir tilplantet. Også i de andre fylkene er skogreisingsplanenes areal mindre enn skogkulturstatistikkens, men med unntak av Rogaland og Møre og Romsdal, er forskjellen mindre enn mellom tellingens og skogkulturstatistikkens arealer. Da tallene i tabell 28 og 29 ikke refererer seg til samme tidsrom, vet en ikke i hvilken grad de er sammenliknbare. En vet heller ikke hvor nøyaktige tallene fra skogreisingsplanene er. De gir likevel grunn til å tro at skogbrukstellingens tall for skogreist areal er noe for lave for mange av fylkene, men at feilen er mindre enn det tallene i tabell 28 kan tyde på. I stortingsmelding nr. 67, 1964-65, er det gitt en oversikt over plantet areal i kyststrøkene i perioden 1950-1964. Det er videre opplyst at det før 1950 er plantet i alt om lag 200 km2 Vestafjells og om lag 50 km2 i Nord-Norge. I tabel!

58 Tabell 30. Plantet areal etter Skogdirektoratets skogkulturstatistikk. Skogreisingsstrokene på kysten Area planted according to statistics of forest conservation. The coastal regions Fylke Plantet i alt For before County Total area 1950 1950-1964 1965-1967 planted Plantet areal i alt i prosent av barskogareal i alt Total area Planted as per cent of total coniferous forest area Km 2 Sq. kilometres Pst. P.c. Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal 246 158 296 236 258 65 39 28 47 21 135 98 191 137 195 46 21 77 52 42 20 38 25 25 23 Vestafjells I 1 194 200 756 238 24 Nordland Troms 554 38 387 129 182 12 121 49 27 36 Nord-Norge I 736 50 508 178 29 Hele området The whole area 1 930 250 1 264 416 26 30 har en satt opp en oversikt over plantet areal Vestafjells og i Nord-Norge til og med 1967. Plantet areal før 1950 og i perioden 1950-1964 er hentet fra stortingsmelding nr. 67. Ved fordelingen av areal plantet før 1950 på fylkene, har en støttet seg til opplysninger gitt i de kommunale skogreisingsplanene. I stortingsmeldingen er plantet areal i Troms og Finnmark oppgitt under ett for perioden 1950-1964. I tabellen er det gjort et skjønnsmessig fradrag for Finnmark. For perioden 1965 1967 er tallene hentet fra skogkulturstatistikken i skogdirektørens årsmeldinger. Skogkulturstatistikken for 1965 har ikke fylkestall for plantingen i statens og Opplysningsvesenets Fonds skoger og i allmenningene. I tabellen er det gitt et skjønnsmessig tillegg for dette. Tabellen viser at det til og med 1967 var plantet et areal på 1 200 km 2 Vestafjells og 700 km 2 i Nord-Norge. 24 prosent av barskogen Vestafjells og 29 prosent av barskogen i Nord-Norge i 1967 var plantet. Mesteparten av arealet er plantet etter 1949. Om lag 90 prosent av plantingen kan sannsynligvis regnes som skogreising.

59 b. Areal for framtidig skogreising Areal for framtidig skogreising ble ved skogbrukstellingen i 1967 oppgitt til 8 400 km2 (tabell 31). Av dette var 5 900 km2 eller 71 prosent produktivt skogareal (furuskog og lauvskog) og 2 500 km2 eller 29 prosent snaumark (snaumark og krattskog, myr og jordbruksareal). Tabel! 31. Areal for framtidig skogreising etter fylke. Km2 Area for future afforestation by county. Sq. kilometres Fylke County I alt Total Furuskog Pine forest Lauvskog Broadleaved forest Snaumark og krattskog Bare land and brushland Myr Boggy land Jordbruksareal Agricultural area I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 8 384 1 284 4 630 1 174 1 223 73 48 1 1 41 5 53 5 3 37 8 193 33 6 148 6 121 44 7 65 5 49 23 3 20 3 7 0 1 3 3 42 2 3 33 4 77 11 8 55 3 605 210 204 81 108 2 234 46 63 108 15 2 1 437 446 489 387 108 7 911 163 501 213 30 4 994 287 418 177 107 5 448 86 230 32 98 2 555 18 243 8 284 2 1 242 24 1 108 66 37 7 1 366 4 1 253 70 34 5 2 0 2 0 0 0 7 prosent av arealet ligger på Østlandet og i Telemark og Aust-Agder (Ostafjells), 50 prosent i Vest-Agder og på Vestlandet (Vestafjells), 12 prosent i Trøndelag og 31 prosent i Nord-Norge. Østafjells er mesteparten av skogreisingsarealet myr, men i enkelte fylker er det og en god del lauvskog. Vestafjells er det mye av både furuskog, lauvskog og snaumark og krattskog. I Sør-Trondelag og Nord-Norge er det mest lauvskog, mens det i Nord-Trøndelag er omtrent like mye av lauvskog og myr. I tabell 32 er det gitt en oversikt over eiendommer med areal for framtidig skogreising Vestafjells og i Nord-Norge. Vestafjells gav 30 000 eiendommer opp at de hadde skogreisingsareal. Dette er 75 prosent av de eiendommene som var med i skogbrukstellingen. Eiendommer med skogreisingsareal i prosent av eiendommer i alt er minst i Vest-Agder og Rogaland og størst i Hordaland og Bergen. Gjennomsnittlig skogreisingsareal pr. eiendom var størst i Vest-Agder og minst i Rogaland. For hele landsdelen var arealet 138 dekar pr. eiendom. 16 400 eiendommer med skogreisingsareal gav opp at de og hadde brukt areal

60 Tabell 32. Eiendommer med areal for framtidig skogreising. Skogreisingsstrokene på kysten Properties with area for future afforestation. The coastal regions Eiendommer med skogreisingsareal i alt Properties with area for future afforestation total Eiendommer med bide skogreisingsareal og skogreist areal Properties with both area for future afforestation and area used for afforestation Fylke Skogrei- Prosent av Skogrei- Skogreist Eiergruppe singsareal i eiendommer singsareal i areal i gjen- County Prosent av gjennom- Prosent av med skog- gjennom- nomsnitt Owner group Eien- eien- snitt pr. Eien- eiendommer reisingsareal snitt pr. pr. eiendom dommer dommer eiendom dommer i alt As per cent eiendom Average area Properties i alt Average area Properties As per cent of properties Average area used for As per cent for future of total with area for future afforestation of total properties afforestation per property properties for future afforestation afforestation per property per property Prosent Dekar Percentages Decares Prosent Percentages Dekar Decares 57 Vest-Agder 3 686 164 Rogaland 2 443 56 96 Hordaland og Bergen. 10 225 89 141 Sogn og Fjordane More og Romsdal 6 383 7 519 77 143 76 132 2 355 1 101 5 626 3 512 3 779 36 64 180 25 45 114 49 55 158 42 55 155 38 50 160 42 41 30 29 35 Vestafjells I 30 256 75 138 16 373 40 54 158 34 Nordland 8 606 Troms 7 943 70 144 4 177 34 49 173 53 76 172 3 031 29 38 209 31 Nord-Norge 16 549 73 158 7 208 32 44 188 44 Vestafjells Enkeltperson Individual ownership 29 414 Interessentskap og aksjeselskap Joint company and joint-stock company 128 Sameie Co-operative ownership 412 Offentlig skog Public forest 302 75 134 16 062 41 55 156 32 60 182 65 31 51 214 151 65 317 55 9 13 146 49 70 305 191 45 63 348 151 Nord-Norge Enkeltperson Individual ownership 16 206 Interessentskap og aksjeselskap Joint company and joint-stock company 122 Sameie Co-operative ownership 83 Offentlig skog Public forest 138 73 151 7 054 32 44 177 40 79 287 46 30 38 353 126 75 426 15 14 18 268 38 67 684 93 45 67 924 328

61 til skogreising i tiårsperioden 1/9 1957-31/8 1967. Dette er 40 prosent av eiendommer i alt og 54 prosent av eiendommer med skogreisingsareal. Sammenholder en dette med tallet på eiendommer med skogreist areal (tabell 27), ser en at 3 200 eiendommer som hadde utført skogreising i tiårsperioden før tellingen, ikke har ført opp noe areal for framtidig skogreising. I Nord-Norge gav 16 500 eller 73 prosent av eiendommene opp at de hadde skogreisingsareal. Gjennomsnittlig skogreisingsareal pr. eiendom var noe mindre i Nordland enn i Troms. For hele landsdelen sett under ett var arealet 158 dekar. 7 200 av eiendommene gav opp at de hadde brukt areal til skogreising i tiårsperioden før tellingen. Dette er 32 prosent av eiendommer i alt og 44 prosent av eiendommer med skogreisingsareal. 1 500 eiendommer med skogreist areal gav ikke opp areal for framtidig skogreising (jfr. tabell 27). Både Vestafjells og i Nord-Norge er gjennomsnittlig skogreisingsareal pr. eiendom en del større for eiendommer med både skogreisingsareal og skogreist areal enn for eiendommer med skogreisingsareal i alt. Vestafjells gav 75 prosent av eiendommer eid av enkeltpersoner opp at de hadde skogreisingsareal. For de andre eiergruppene var prosenten noe lavere. I Nord-Norge var prosenten høyest i gruppen interessentskap og aksjeselskap (79 prosent). Sameiene hadde størst skogreisingsareal pr. eiendom Vestafjells med 317 dekar. I Nord-Norge hadde gruppen offentlig skog det største arealet med 684 dekar pr. eiendom. Som nevnt i avsnittet om skogreist areal, er det få sameier som har deltatt i skogreisingen i tiårsperioden før tellingen. Det er derfor en liten prosent av sameiene som har både skogreisingsareal og skogreist areal. Sameiene avviker ellers en del fra de andre eiergruppene idet sameier med både skogreisingsareal og skogreist areal har betydelig mindre skogreisingsareal pr. eiendom enn sameier med skogreisingsareal i alt. Skogreist areal pr. eiendom er og mindre for sameier med både skogreisingsareal og skogreist areal enn for sameier med skogreist areal i alt (tabell 27). Tabell 33 viser areal for framtidig skogreising i prosent av vedkommende markslag i alt og i prosent av vedkommende markslag til de ejendommene som har areal for framtidig skogreising. Rubrikken Barskog viser barskog for framtidig skogreising i prosent av barskog i alt fratrukket plantet areal i alt (se tabell 30). Da en ikke har oppgave over plantet areal for de enkelte eiendommer, har en ikke kunnet beregne denne prosenten særskilt for eiendommer med skogreisingsareal (høyre del av tabellen), og heller ikke for eiergruppene. Rubrikken Snaumark og krattskog viser snaumark og krattskog og jordbruksareal for framtidig skogreising i prosent av produktiv fastmark. Grunnen til at en har tatt med jordbruksarealet er at jordbruksareal som ikke lenger var i bruk, etter reglene skulle føres opp som produktiv fastmark. En har antatt at mesteparten av det jordbruksarealet en har fått oppgitt som skogreisingsareal, er areal som ikke lenger er i bruk. Vestafjells veksler prosentene betydelig fra fylke til fylke. Rogaland har de laveste prosentene for alle markslag, mens Hordaland og Bergen har de høyeste. I Nord-Norge er forskjellen mellom fylkene mindre, men prosentene er noe høyere i Troms enn i Nordland. Vestafjells er en betydelig mindre del av lauvskogen oppgitt som skogreisingsareal i de to eiergruppene interessentskap og aksjeselskap og offentlig skog enn i de to andre gruppene. For snaumark og krattskog (produktiv fastmark) er prosenten lavest i gruppen enkeltperson. Forskjellen mellom eiergruppene er større i Nord-Norge enn Vestafjells.

62 Tabell 33. Areal for framtidig skogreising i prosent av areal i alt av vedkommende markslag. Skogreisingsstrokene på kysten. Area for future afforestation as per cent of total land area of the relevant type. The coastal regions I prosent av areal til alle eiendommer som er med I prosent av arealet til de eiendommer i skogbrukstellingen som har areal for framtidig skogreising As per cent of total area belonging to properties As per cent of area belonging to properties Fylke included in the census with area for future afforestation Eiergruppe County Barskog' Lauvskog Snaumark Myr Lauvskog Snaumark Myr Owner group Coniferous Broadleaved og krattskog 2 Boggy land Broadleaved og krattskog2 Boggy land forest' forest Bare land and brushland2 forest Bare land and brushland2 Vest-Agder 17 Rogaland 11 Hordaland og Bergen... 37 Sogn og Fjordane 17 Møre og Romsdal 26 33 21 66 45 39 40 14 69 56 56 32 9 40 11 17 52 35 71 58 54 62 25 71 65 62 42 15 43 13 22 Vestafjells 23 44 43 22 58 56 28 Nordland 1 Troms 1 45 31 4 58 37 5 48 44 7 60 61 11 Nord-Norge 1 47 34 5 59 47 7 Vestafjells Enkeltperson Individual ownership Interessentskap og aksjeselskap Joint company and joint-stock company Sameie Co-operative ownership Offentlig skog Public forest 44 42 22 59 55 27 24 65 17 37 74 25 40 66 25 57 70 31 28 54 25 33 62 28 Nord-Norge Enkeltperson Individual ownership Interessentskap og aksjeselskap Joint company and joint-stock company Sameie Co-operative ownership Offentlig skog Public forest 48 38 6 62 49 8 34 11 2 36 15 2 72 61 1 85 66 2 24 13 2 30 16 2 Note r: 3- Fratrukket tilplantet areal ifølge skogkulturstatistikken. Se tabell 30. 2 Inkludert jordbruksareal for framtidig skogreising. Notes :1 Deducted area planted according to statistics of forest conservation. See table 30. Included agricultural area for future afforestation. Både for lauvskog og for snaumark og krattskog er prosenten høyest i gruppen sameie. For lauvskog er prosenten lavest i gruppen offentlig skog og for snaumark og krattskog i gruppen interessentskap og aksjeselskap.

63 Som nevnt foran, er det utført en rekke beregninger over arealet av plantemark i kyststrøkene. Den mest detaljerte beregningen er offentliggjort i innstillingen fra Utmarkskomitéen av 1939. Framgangsmåten som er brukt ved beregningen er beskrevet i innstillingen, og en skal ikke komme inn på den her. I tabell 34 har en stilt opp Utmarkskomitéens tallisammen med tallene fra de kommunale skogreisingsplanene og fra skogbrukstellingen i 1967. I den siste rubrikken i tabellen har en ført opp summen av areal for framtidig skogreising etter skogbrukstellingen og plantet areal 1950-1967 etter skogkulturstatistikken (se tabell 30). I Rogaland, Hordaland og Bergen og Nordland er det gitt et tillegg til arealene fra skogreisingsplanene for kommuner som ikke har skogreisingsplan. Tillegget er 4 km2 i Rogaland, 1 km 2 i Hordaland og Bergen og 1 km 2 i Nordland. Utmarkskomitéens planteareal er større enn skogbrukstellingens skogreisingsareal i alle fylkene unntatt Hordaland og Bergen og Troms. Vestafjells er forskjellen liten unntatt i Rogaland, hvor skogbrukstellingens areal bare er 29 prosent av Utmarkskomitéens. I Nordland har Utmarkskomitéen betydelig større areal enn skogbrukstellingen, mens arealet i Troms bare er om lag fjerdeparten av skogbrukstellingens areal. Tallene i den siste rubrikken i tabell 34 viser tilnærmet summen av skogreist areal i perioden mellom Utmarkskomitéens beregning (1944) og skogbrukstellingen og gjenstående skogreisingsareal pr. 1/9 1967. En mangler oppgaver over skogreist areal i perioden 1944-1949, men til gjengjeld er ikke all planting i Cabe!! 34. Skogreisingsareal ved ulike beregninger og tellinger. Skogreisingsstrokene på kysten. Km 2 lrea for future afforestation according to different estimations and censuses. The coastal regions. Sq. kilometres Fylke County Utmarkskomitéen av 1939 (1944) Outfield committee of 1939 (1944) Skogalt mark Total Forested land Snaumark Bare land Kommunale skogreisingsplaner opprettet 1964-1968 Municipal afforestation plans of 1964-1968 I alt Total Snau- mark Bare land Skogmark Forested land Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Skog- I alt mark Total Forested land Sum plantet areal 1950 1967 og skogreisings areal pr. 1/9 1967 Snau- Total land area mark planted 1950 Bare 1967 and land afforestation areaper 119 1967 Test-Agder 682 t.oga1and 794 Tordaland og Bergen 1 272 ;ogn og Fjordane.. 929 /lore og Romsdal.. 1 089 331 351 502 368 134 605 413 192 37 757 191 93 98 234 109 125 264 1 008 1 342 805 537 1 437 935 502 407 522 578 432 146 912 664 248 428 661 642 524 118 994 706 288 762 340 1 681 1 070 1 223 restafj ells I 4 766 1 467 3 299 3 255 2 222 1 033 4 182 2 827 1 355 5 076 qordland 1 704 343 639 588 51 1 242 1 132 110 374 320 54 1 366 1 257 109 1 589 1 526 Jord-Norge I 2 047 1 013 908 105 2 608 2 389 219 3 115

64 perioden 1950-1967 skogreising. Feilen ved å bruke plantet areal 1950-1967 i stedet for skogreist areal 1944-1967 er derfor liten. Summen av skogreist areal og gjenstående skogreisingsareal er større enn Utmarkskomitéens planteareal i alle fylkene unntatt Rogaland og Nordland. Det kan nevnes at i Troms, hvor Utmarkskomitéen regnet med et planteareal på i alt 343 km2, er det i perioden 1950-1967 tilplantet 170 km2. Utmarkskomitéen synes å ha overvurdert mulighetene for skogreising på snaumark, mens mulighetene på skogmark er undervurdert. Vestafjells regnet komitéen med at om lag 70 prosent av plantearealet var snaumark. Den regnet bl.a. med at 1 375 km2 (vesentlig snaumark) i de ytre strøk skulle tilplantes med buskfuru for å skaffe brensel til lokalbefolkningen. Interessen for skogreising på slike arealer er blitt mindre etter hvert som ved til brensel er blitt erstattet med olje og elektrisitet. I oppgavene til skogbrukstellingen i 1967 og i de kommunale skogreisingsplanene er bare vel 30 prosent av skogreisingsarealet Vestafjells snaumark. I Nord-Norge har ikke komitéen fordelt plantearealet på snaumark og skogmark, men den regnet med at et areal på knapt 1 000 km2 i de ytre strøk skulle tilplantes med buskfuru. I oppgavene til skogbrukstellingen og i de kommunale skogreisingsplanene er henholdsvis 219 km2 og 105 km2 av skogreisingsarealet snaumark. Ved skogbrukstellingen i 1967 har en fått oppgitt et større skogreisingsareal enn det de kommunale skogreisingsplanene viser i alle fylkene. Forskjellen er særlig stor i Troms, men også i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland er den betydelig. Den relative fordelingen på skogmark og snaumark er omtrent den samme i skogbrukstellingen og i skogreisingsplanene. Utenom resultatene fra skogbrukstellingen, foreligger det få opplysninger fra den senere tid om skog- og annet utmarksareal Vestafjells. Landsskogtakseringen har foreløpig ikke gitt resultater særskilt for Vest-Agder fra de siste års takster. Deler av Hordaland og Møre og Romsdal ble taksert i 1961-1962, men på grunn av endringer av kommunegrensene er det ikke mulig å sammenlikne takstresultatene med resultatene fra skogbrukstellingen. Da det var de skogrikeste delene av fylkene som ble taksert, er ikke resultatene representative for hele landsdelen. Direkte malinger eller takseringer av snaumarksarealer skikket for skogreising er ikke utført. Av tabell 33 går det fram at 23 prosent av barskogen, 44 prosent av lauvskogen, 43 prosent av snaumark og krattskog (produktiv fastmark) og 22 prosent av myrarealet i landsdelen er ført opp som skogreisingsareal. Disse prosentene synes ikke å være urimelig høye, særlig ikke når en tar hensyn til at det sannsynligvis er betydelige arealer av snaumark og myr som ikke er dekket av skogbrukstellingen. I Hordaland hvor prosentene er høyest, er forskjellen mellom skogreisingsplanenes og skogbrukstellingens tall relativt minst. Dette tyder på at skogbrukstellingens skogreisingsareal Vestafjells er av noenlunde riktig størrelsesorden og at arealene i skogreisingsplanene er for små. I Nordland foreligger det ikke særskilte takstresultater av nyere dato fra søndre del av fylket (Helgeland). Nordre del av fylket (Salten, Ofoten, Lofoten og Vester- Alen) ble taksert av Landsskogtakseringen i 1965. Takstresultatene viser følgende produktive skogareal : Barskog 347 km2 Blandingsskog av bar- og lauvtrær 165 Lauvskog 1 702 Produktivt skogareal i alt 2 214 km2

65 Etter skogbrukstellingen er det produktive skogarealet i samme område følgende: Barskog 450 km 2 Lauvskog 1 780 Produktivt skogareal i alt 2 230 km2 Landsskogtakseringen har klassifisert-43 prosent av lauvskogen som høy og middels bonitet (bonitet 1-3). Ved skogbrukstellingen er 46 prosent av lauvskogarealet i området oppført som skogreisingsmark. Dette forutsetter at en del lauvskogareal av lav bonitet blir nyttet til skogreising, noe som det er rimelig å tro ofte blir gjort. Det oppgitte skogreisingsarealet kan derfor ikke sies å være urimelig stort. 74 prosent av skogreisingsarealet på lauvskogmark i Nordland ligger i dette området. Deler av Troms fylke ble taksert av Landsskogtakseringen i 1960-1961. På grunn av endringer av kommunegrensene kan ikke takstresultatene sammenliknes med resultatene fra skogbrukstellingen, men det synes som om en ved skogbrukstellingen har fått oppgitt et betydelig større produktivt skogareal enn det Landsskogtakseringen har registrert. Av det takserte lauvskogarealet har Landsskogtakseringen klassifisert 26 prosent som høy og middels bonitet (bonitet 2-3). For hele fylket har en ved skogbrukstellingen fått oppgitt 48 prosent av lauvskogarealet som skogreisingsareal. Dette tyder på at over halvparten av det lauvskogarealet som en har fått oppgitt som skogreisingsareal må være lav bonitet (bonitet 4-5). I Troms er det da også meget stor forskjell mellom skogbrukstellingens og skogreisingsplanenes arealer. 9. Eiendommer med driftsplan Ved skogbrukstellingen i 1967 ble det innhentet oppgave over driftsplaner utarbeidd etter 1/1 1957, over eldre driftsplaner som var revidert etter denne dato og over eldre driftsplaner som ikke var revidert, men som fremdeles var i bruk. Hvis driftsplanen ikke omfattet hele skogarealet til eiendommen, skulle dette oppgis på hovedskjemaet, og de teigene som planen omfattet skulle avmerkes på teiglisten. Ved tellingen i 1957 ble det spurt om skogen ble drevet etter driftsplan opprettet etter 1/1 1946. En antar at spørsmålet om driftsplan stort sett ble oppfattet likt ved de to tellingene og at resultatene er sammenliknbare. Tabell 35 viser eiendommer med driftsplan i 1967 etter fylke og eiendommer med driftsplan i 1957 for hele landet. I 1967 var det utarbeidd driftsplan for 12 prosent av alle eiendommene som var med i skogbrukstellingen. Driftsplanene omfattet 45 prosent av det produktive skogarealet ifølge tellingen. I 1957 var det utarbeidd driftsplan for 6 prosent av eiendommene, og driftsplanene omfattet 29 prosent av det produktive skogarealet. I forhold til eiendommer i alt ved de to tellingene, er tallet på eiendommer med driftsplan fordoblet i tiårsperioden 1957-1967. Da det var flere av de mindre eiendommene som hadde driftsplan i 1967 enn i 1957, har arealet økt noe mindre enn tallet på eiendommer, og gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom er gått betydelig ned.

As Fylke Year County 66 Tabell 35. Eiendommer med driftsplan Properties with management plan Eiendommer Properties Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Produktivt skogareal med i driftsplanen Productive forest area included in management plan Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom Average forest area per property Hele skogarealet The whole forest area Skogareal med i driftsplanen Forest area included in management plan Prosent Km' Sq. km Percentages Prosent Percentages Dekar Decares 1957 6 844 6 17 481 29 2 554 1967 15 853 12 29 323 45 1 882.. 1 850 1967 Østfold 724 13 898 42 1 256 1 241 Akershus og Oslo 828 15 1 861 60 2 256 2 248 Hedmark 2 977 26 8 431 69 2 905 2 832 Oppland 2 978 26 3 719 63 1 269 1 249 Buskerud 1 966 25 2 753 53 1 430 1 400 Vestfold 615 15 593 51 970 964 Telemark 1 069 16 1 938 46 1 857 1 813 Aust-Agder 543 11 739 24 1 415 1 361 Vest-Agder 323 5 224 12 710 695 Rogaland 55 1 52 7 968 951 Hordaland og Bergen 247 2 104 5 428 419 Sogn og Fjordane 67 1 64 3 961 961 Møre og Romsdal 183 2 117 5 683 637 Sør-Trøndelag 1 011 12 1 426 37 1 438 1 411 Nord-Trøndelag 1 721 26 3 511 60 2 054 2 040 Nordland 403 3 1 145 26 2 848 2 840 Troms 140 1 411 13 2 937 2 937 Finnmark 3 1 1 337 84 445 505 445 505 I Hedmark, Oppland, Buskerud og Nord-Trøndelag hadde 25-26 prosent av eiendommene driftsplan i 1967, mens andelen i Vest-Agder, på Vestlandet og i Nord-Norge bare var fra 1 til 5 prosent. I de andre fylkene hadde mellom 11 og 16 prosent av eiendommene driftsplan. I Finnmark omfattet driftsplanene 84 prosent av det produktive skogarealet. Ellers dekket driftsplanene over halvparten av skogarealet i Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Nord-Trøndelag. I de fire Vestlandsfylkene omfattet planene bare mellom 3 og 7 prosent av skogarealet. Tabell 36 viser eiendommer med driftsplan i 1967 etter eierforhold.

67 Tabel! 36. Eiendommer med driftsplan etter eierforhold. Hele landet Properties with management plan by ownership. The whole country qr. Eiergruppe To. Owner group Produktivt Prosent av Pros ent av skogareal produktivt eiendommer med i skogareal Eiendommer i alt driftsplanen i alt Properties As per cent of Productive As per cent of total forest area total properties included in productive management forest area plan Gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom Average forest area per property Hele skogarealet The whole forest area Skogareal med i driftsplanen Forest area included in management plan Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Dekar Decares 1 Enkeltperson Individual ownership 2 Interessentskap Joint company 3 Aksjeselskap Joint-stock company 4 Sameie Co-operative ownership 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... 6 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc.. 7 Staten Central Government 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund... 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government o Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government Hele landet The whole country 14 801 11 16 666 34 1 152 1 126 216 21 686 56 3 181 3 175 164 36 2 491 79 15 214 15 191 25 2 103 28 4 137 4 137 11 79 67 82 6 134 6 134 84 20 202 61 2 404 2 401 112 44 3 627 87 32 384 32 384 150 47 473 77 3 160 3 152 73 58 1 856 83 25 417 24 417 36 59 1 633 83 45 355 45 355 181 37 1 519 77 8 993 8 390 15 853 12 29 323 45 1 882 1 850 I eiergruppene enkeltperson og sameie var henholdsvis 34 prosent og 28 prosent av gruppenes produktive skogareal med i driftsplanene. I alle de andre gruppene omfattet planene over halvparten av skogarealet. Tabell 37 viser eiendommer med driftsplan i 1967 etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal. Som det og går fram av gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom i tabell 35, er det særlig de større eiendommene som har driftsplan. Eiendommer med driftsplan i prosent av eiendommer i alt øker jamt fra 1 prosent i klassen under 100 dekar produktivt skogareal til 90 prosent i klassen 50 000 dekar og mer.

68 Tabell 37. Eiendommer med driftsplan etter størrelsen av skogareal. Hele landet Properties with management plan by size of forest area. The whole country Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Eiendommer Properties Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Produktivt Prosent av skogareal produktivt med i skogareal driftsplanen i alt Productive As per cent of forest area total included in productive management forest area plan Gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom Average forest areaper property Hele skogarealet The whole forest area Skogareal med i driftsplanen Forest area included in management plan Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Dekar Decares 69 1 Under 100 dekar 641 1 44 2 69 2 100 249 <4.. 2 878 8 504 9 176 175 3 250 499 <4 3 943 18 1 408 19 361 357 4 500 999 <4. 3 794 27 2 625 28 705 692 15 000 1 999 <4 2 473 37 3 339 38 385 1 350 6 2 000 4 999 <4. 1 332 45 3 855 45 2 978 2 894 7 5 000 9 999 <4 415 60 2 839 60 6 984 6 840 8 10 000-19 999 <4. 184 70 2 460 69 13 841 13 367 9 20 000-49 999 <4. 121 79 3 610 79 29 986 29 834 10 50 000 dekar og mer 121 and more 72010 90 8 639 90 119 991 Hele landet 1 The whole country882i850 15 853 12 29 323 45 Eiendommer med teigdeling Både i 1957 og i 1967 skulle det fylles ut en særskilt teigliste hvis eiendommens produktive skogareal var oppdelt i teiger. På teiglisten skulle føres opp de enkelte teigers totalareal og produktive skogareal. I 1957 ble det og spurt om teigenes lengde og bredde. Dette ble sløyfet i 1967, men det ble i stedet spurt om teigdelingen førte til driftsvansker av betydning. Tabell 38 viser eiendommer med teigdeling i 1967 etter fylke og etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal. I alt 44 000 eiendommer gav opp at skogarealet var oppdelt i teiger. Dette er 33 prosent av eiendommer med produktivt skogareal ved tellingen (132 000 stk.). I Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag hadde over tredjeparten, i Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder og Nordland om lag tredjeparten og i de andre fylkene under tredjeparten av eiendommene teigdeling. For hele landet under ett hadde eiendommer med teigdeling 50 prosent av det produktive skogarealet. Produktivt skogareal pr. eiendom var betydelig større for eiendommer med teigdeling enn for alle eiendommer både for hele landet under ett og i alle fylkene (jfr. tabell 16). Tallet på teiger var i alt 155 000. Gjennomsnittlig hadde eiendommer med teigdeling 3,5 teiger hver, og gjennomsnittsstørrelsen på teigene var 209 dekar produktivt skogareal. Teiger pr. eiendom var minst i Østfold med 2,6 og størst i Sogn og Fjordane med 4,6. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. teig var

69 størst i Finnmark med 2 261 dekar og minst i Møre og Romsdal med 64 dekar. Ved tellingen i 1957 gav bare 27 prosent av eiendommene opp at skogarealet var oppdelt i teiger. En bør neppe trekke den slutningen av dette at teigdelingen har økt i perioden mellom tellingene. Det er rimeligere å tro at forskjellen skyldes feil i oppgavene og forskjellig tolking av begrepet teiger. I 1957 ble det som nevnt foran, spurt om teigenes lengde og bredde. En del av oppgavegiverne kan ha funnet at det var så vanskelig å svare på dette, at de av den grunn har unnlatt å svare på spørsmålet om teigdeling. I 1967 ble dette spørsmålet sløyfet. 73 prosent av de ejendommene som gav opp at skogarealet var oppdelt i teiger i 1957, gav spesifisert oppgave over teigene. Disse ejendommene hadde gjennomsnittlig 3,6 teiger hver, eller om lag det samme som alle eiendommer med teigdeling i 1967. I de enkelte fylkene var det og liten forskjell på teiger pr. eiendom ved de to tellingene. I 1967 gav 31 prosent av eiendommer med teigdeling opp at teigdelingen førte til driftsvansker. Disse eiendommene hadde 12 prosent av produktivt skogareal i alt og 24 prosent av produktivt skogareal til eiendommer med teigdeling. I gjennomsnitt for hele landet var produktivt skogareal pr. eiendom og produktivt skogareal pr. teig noe mindre og antall teiger pr. eiendom noe større for eiendommer med driftsvansker enn for eiendommer med teigdeling i alt. Det samme var og tilfelle i de fleste fylkene. Eiendommer med teigdeling i prosent av eiendommer i alt økte med økende eiendomsstørrelse, fra 19 prosent i klassen under 100 dekar produktivt skogareal til 61 prosent i klassen 50 000 dekar og mer. Størrelsesklassene under 1 000 dekar hadde flest eiendommer med driftsvansker i forhold til eiendommer med teigdeling i alt. I alle klassene hadde eiendommer med driftsvansker flere teiger pr. eiendom enn eiendommer med teigdeling i alt, og forskjellen øker med økende eiendomsstørrelse. Tabell 39 viser eiendommer med teigdeling etter teiger pr. eiendom. Gruppene eiendommer med 2 teiger og eiendommer med 3-5 teiger var omtrent like store og omfattet til sammen 87,8 prosent av alle eiendommer med teigdeling. Eiendommer hvor teigdelingen fører til driftsvansker øker fra 21 prosent i gruppen med 2 teiger til 64 prosent i gruppen med 11 teiger og mer. Produktivt skogareal til eiendommer med driftsvansker øker fra 14 prosent i gruppen med 2 teiger til 45 prosent i gruppen med 11 teiger og mer. Tabell 40 viser fordelingen av teigene etter størrelsen av teigenes produktive skogareal og fylke. I gjennomsnitt for hele landet var 63,8 prosent av teigene under 100 dekar. Prosenten var hoyest i Finnmark og lavest i Nord-Trøndelag. Ellers var prosenten høyere enn gjennomsnittet i Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sor-Trøndelag, Nordland og Troms.

70 Tabell 38. Eiendommer med teigdeling Eiendommer med teigdeling i alt Total properties with forest area distributed in plots Nr. Fylke Produktivt skogareal County Productive forest area Prosent av eiendommer Eien- med prodommer duktivt Properties skogareal i alt As per cent of total properties with productive forest area Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av Produktivt produktivt skogareal skogareal pr. eiendom i alt Productive As per cent forest area of total per property productive forest area Teiger Teiger pr. Plots eiendom Plots per property Produktivt skogareal pr. teig Productive forest area per plot Pst. P.c. Km' Sq. km Pst. P.c. Dekar Decares Dekar Decares Hele landet The whole country 01 Østfold 02 Akershus og Oslo. 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark.... 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal. 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag. 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 44 008 33 32 289 50 734 154 771 3,5 209 1 127 20 749 35 665 2 958 2,6 253 1 150 21 1 317 42 1 145 3 279 2,9 402 4 700 41 8 107 66 1 725 19 089 4,1 425 4 498 40 3 258 55 724 14 827 3,3 220 2 427 31 2 413 47 994 7 330 3,0 329 865 21 546 47 631 2 324 2,7 235 1 863 28 1 913 44 1 027 5 377 2,9 356 1 645 34 1 510 49 918 5 741 3,5 263 2 164 34 747 40 345 6 906 3,2 108 924 23 249 35 269 2 879 3,1 86 3 126 29 883 46 283 10 639 3,4 83 3 422 43 1 109 54 324 15 611 4,6 71 4 262 46 1 171 54 275 18 188 4,3 64 3 696 46 2 182 57 590 14 091 3,8 155 1 248 19 2 739 46 2 195 3 353 2,7 817 3 999 33 2 024 45 506 13 164 3,3 154 2 857 28 1 148 37 402 8 916 3,1 129 35 9 224 14 6 397 99 2,8 2 261 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Hele landet The whole country Under 100 dek. 100 249 q 250 499 q 500 999 q 1 000 1 999 q 2 000 4 999 q 5 000 9 999 q 10 000-19 999 q 20 000-49 999 q 50 000 dekar og mer and more 9 324 19 538 22 58 25 033 2,7 21 12 290 35 1 994 36 162 39 708 3,2 50 9 854 45 3 418 46 347 36 278 3,7 94 6 923 49 4 731 50 683 27 305 3,9 172 3 366 50 4 532 51 1 346 14 281 4,2 317 1 562 53 4 560 53 2 919 7 231 4,6 631 393 57 2 664 57 6 778 2 162 5,5 1 232 157 60 2 127 59 13 545 1 294 8,2 1 643 90 59 2 676 58 29 738 732 8,1 3 656 49 61 5 049 53 103 050 747 15,2 6 760

71 Properties with forest area distributed in plots Eiendommer hvor teigdelingen forer til driftsvansker Properties where forest area distributed in plots leads to difficult operating circumstances Prosent av eiendommer Prosent av Eiendommer produktivt med med eiendommer skogareal Properties teigdeling i alt As per cent of As per cent properties of total with forest properties area with distributed productive in plots forest area Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Prosent av produktivt skogareal til eiendommer med teigdeling As per cent of productive forest area belonging to properties with forest area distributed in plots Produktivt skogareal pr. eiendom Productive forest area per property Teiger Plots Teiger pr. eiendom Plots per property Produktivt skogareal pr. teig Productive forest area per plot No. Pst. P.c. Km2 Sq. km Pst. P.c. Dekar Decares Dekar Decares 13 567 10 31 223 4 20 318 6 28 1 416 12 30 1 689 15 38 374 5 15 103 3 12 414 6 22 295 6 18 454 7 21 200 5 22 1 187 11 38 1 496 19 44 1 484 16 35 1 190 15 32 246 4 20 1 261 10 32 1 206 12 42 11 3 31 7 872 12 24 580 59 217 4,4 133 119 6 16 536 608 2,7 197 01 230 7 17 723 1 120 3,5 205 02 2 557 21 32 1 806 7 486 5,3 342 04 1 003 17 31 594 6 393 3,8 157 05 312 6 13 834 1 273 3,4 245 06 43 4 8 419 342 3,3 126 07 247 6 13 596 1 390 3,4 177 08 208 7 14 706 1 423 4,8 146 09 144 8 19 318 1 815 4,0 80 10 67 9 27 335 732 3,7 91 11 339 18 38 286 5 088 4,3 67 12 487 24 44 326 8 341 5,6 58 14 372 17 32 251 7 903 5,3 47 15 624 16 29 524 5 616 4,7 111 16 193 3 7 784 731 3,0 264 17 555 12 27 440 4 578 3,6 121 18 371 12 32 307 4 352 3,6 85 19 1 0 0 58 26 2,4 25 20 2 814 5 30 3 961 11 32 3 185 15 32 2 125 15 31 952 14 28 382 13 24 93 13 24 31 12 20 18 12 20 6 8 12 164 7 30 58 8 601 3,1 19 1 643 12 32 162 15 419 3,9 42 2 1 104 15 32 347 14 648 4,6 75 3 1 443 15 30 679 10 681 5,0 135 4 1 278 14 28 1 343 5 455 5,7 234 5 1 097 13 24 2 873 2 529 6,6 434 6 621 13 23 6 674 809 8,7 767 7 410 11 19 13 210 518 16,7 791 8 557 12 21 30 949 242 13,4 2 302 9 555 6 11 92 579 315 52,5 1 763 10

72 Tabel! 39. Eiendommer med teigdeling etter teiger pr. eiendom og fylke. Prosent Nr. Fylke County Prosent av Prosent av produktivt eien- skogareal dommer til eienmed dommer teigdeling med As per cent teigdeling of properties As per cent with forest of area productive distributed forest area in plots belonging to properties with forest area distributed in plots Eiendommer med 2 teiger Properties with 2 plots Av disse med driftsvansker Of which in difficult operating circumstances Prosent av Prosent av eiendommer produktivt med 2 teiger skogareal til As per cent eiendommer of properties med 2 teiger with 2 plots As per cent of productive forest area belonging to properties with 2 plots Prosent av eiendommer med teigdeling As per cent of properties with forest area distributed in plots 3-5 teiger plots Prosent av produktivt skogareal til eiendommer med teigdeling As per cent of productive forest area belonging to properties with forest area distributed in plots Av disse med driftsvansker Of which in difficult operating circumstances Prosent av Prosent av produktivt eiendommer skogareal til med 3-5 eiendommer teiger med 3-5 As per cent teiger of properties As per cent of with 3-5 productive plots forest area belonging to properties with 3-5 plots Hele landet The whole country 44,7 28,6 21 14 43,1 41,5 36 22 01 Østfold 67,1 46,4 19 15 30,0 36,8 22 14 02 Akershus og Oslo 56,6 25,2 17 16 38,4 41,5 40 16 04 Hedmark 38,5 17,1 18 10 44,5 34,5 33 22 05 Oppland 43,7 32,9 27 17 46,1 46,2 44 31 06 Buskerud 49,7 36,0 12 10 43,7 43,4 19 13 07 Vestfold 60,8 30,2 7 5 36,3 55,7 19 5 08 Telemark 56,1 40,4 15 9 38,3 47,0 31 14 09 Aust-Agder 42,9 33,9 10 5 44,6 46,4 20 11 10 Vest-Agder 45,7 44,6 12 12 46,3 47,1 27 22 11 Rogaland 47,6 40,3 17 18 45,1 45,7 24 24 12 Hordaland og Bergen 48,5 35,2 23 20 40,7 44,1 48 40 14 Sogn og Fjordane.. 35,0 25,5 30 28 41,9 40,8 45 40 15 Møre og Romsdal.. 33,2 26,0 22 21 46,8 45,2 37 27 16 Sør-Trøndelag 38,9 26,9 22 23 44,3 47,7 35 27 17 Nord-Trøndelag.. 65,1 32,1 16 8 31,4 26,1 27 13 18 Nordland 43,8 26,4 25 25 46,8 50,9 36 26 19 Troms 50,3 39,8 30 23 41,5 41,1 54 42 20 Finnmark 48,6 0,6 41 31 48,6 99,2 21 0

Properties with forest area distributed in plots by plots per property and county. Percentages 73 6-10 teiger plots 11 teiger og mer plots and more Prosent av av Av disse med driftsvansker av Prosent av eiendommer med teigdeling produktivt skogareal til Of which in difficult operating circumstances eiendommer produktivt med teigdeling skogareal til As per cent of eiendommer Prosent av Prosent av As per cent of eiendommer properties with med teigdeling eiendommer produktivt properties with med teigdeling forest area As per cent of med 6-10 skogareal til As per cent of distributed in plots productive teiger eiendommer productive in forest area As per cent of med 6-10 plots forest area belonging to properties with teiger belonging to properties with 6-10 plots As per cent of properties with forest area productive forest area distributed forest area distributed in plots belonging to in plots properties with 6-10 plots Av disse med driftsvansker Of which in difficult operating circumstances Prosent av eiendommer med 11 teiger og mer As per cent of properties with 11 plots and more Prosent av produktivt skogareal til eiendommer med 11 teiger og mer As per cent of productive forest area belonging to properties with 11 plots and more No. 9,9 17,6 52 32 2,3 12,3 64 2,6 11,6 23 2 0,3 5,2 28 4,8 30,8 64 17 0,2 2,5 100 12,4 19,8 49 38 4,6 28,6 63 9,5 15,7 58 55 0,7 5,2 69 6,4 17,5 24 11 0,2 3,1 40 2,9 14,1 36 25 - - - 5,4 8,0 40 31 0,2 4,6 17 10,6 14,9 40 26 1,9 4,8 60 7,3 7,5 48 43 0,7 0,8 38 6,2 10,7 47 70 1,1 3,3 33 8,6 15,1 79 72 2,2 5,6 61 16,2 20,7 60 54 6,9 13,0 72 14,5 20,0 50 42 5,5 8,8 67 14,5 18,4 50 38 2,3 7,0 73 2,9 26,7 35 2 0,6 15,1 14 8,7 15,0 45 33 0,7 7,7 32 7,5 8,3 69 61 0,7 10,8 61 2,8 0,2 - - 45 66 01 100 02 52 104 41 05 56 06-07 1 08 58 09 55 10 31 11 50 12 73 14 65 -...15 39 16 5 117 34 18 5 19 20

74 Tabel! 40. Teiger etter størrelsen av teigenes skogareal og fylke. Prosent Plots by size of forest area and county. Percentages Fylke County I alt Total Under 100 dekar produktiv skog 100-249 Under 100 dekar decares productive forest 250-499 500-999 dekar dekar 1000-1999 dekar 2000-4999 dekar 5000 dekar og mer and more Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 100,0 63,8 20,7 8,4 4,2 1,8 0,8 0,3 100,0 54,5 24,4 11,2 5,7 2,5 1,1 0,6 100,0 52,3 24,8 11,2 6,2 2,7 1,6 1,2 100,0 44,7 25,5 15,0 8,3 3,5 2,0 1,0 100,0 58,3 24,3 9,6 4,5 2,1 0,9 0,3 100,0 51,2 23,7 11,1 7,9 3,6 1,9 0,6 100,0 68,8 18,6 7,5 3,2 1,0 0,3 0,6 100,0 44,5 24,5 15,3 9,2 4,4 1,6 0,5 100,0 49,8 23,4 12,7 8,3 4,2 1,5 0,1 100,0 67,4 20,6 8,3 3 2 0,4 0,1-100,0 76,5 15,3 5,6 1,8 0,7 0,1 0,0 100,0 73,9 20,1 4,6 1,1 0,2 0,1 0,0 100,0 81,0 13,8 3,5 1,3 0,3 0,1 0,0 100,0 82,3 13,2 3,2 1,1 0,2 0,0 0,0 100,0 65,1 21,8 7,9 3,5 1,2 0,4 0,1 100,0 34,4 24,4 16,4 12,1 6,7 3,3 2,7 100,0 66,1 23,1 6,6 2,8 1,0 0,3 0,1 100,0 70,4 18,5 6,2 3,0 1,3 0,4 0,2 100,0 87,9 10,1 1,0 1,0 11. Eiendommer med jordbruksareal I tabell 41 er det gitt en oversikt over eiendommer som ved skogbrukstellingen i 1967 gav opp at de hadde jordbruksareal. I gjennomsnitt for hele landet gav 91 prosent av de eiendommene som var med i tellingen opp at de hadde jordbruksareal. Prosenten var lavest i Hedmark (81 prosent) og høyest i Sogn og Fjordane (96 prosent). Prosenten var ellers gjennomgående noe lavere på Østlandet og i Telemark og Aust-Agder enn ellers i landet. Jordbruksarealet til de eiendommene som var med i tellingen, var 78 prosent av jordbruksareal i alt ifølge Byråets utvalgstelling for jordbruket pr. 20. juni 1967. I Finnmark var 16 prosent av jordbruksarealet med i skogbrukstellingen og i Rogaland 40 prosent. I de andre fylkene omfattet skogbrukstellingen mellom 73 prosent og 98 prosent av det totale jordbruksarealet. Eiendommer med jordbruksareal hadde 75 prosent av produktivt skogareal i alt. I Finnmark tilhørte bare 2 prosent av skogarealet eiendommer med jordbruksareal. Av de andre fylkene lå Hedmark lavest med 59 prosent, mens Troms lå høyest med 94 prosent. Prosenten var ellers stort sett noe høyere i Vest-Agder og på Vestlandet enn ellers i landet. Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. eiendom var 64 dekar. Arealet var størst i Akershus og Oslo med 147 dekar og minst i Agderfylkene med 30 dekar pr. eiendom. Eiendommenes jordbruksareal var gjennomgående noe mindre i Tele-

75 mark Agder, på Vestlandet og i Nord-Norge enn på Østlandet og i Trøndelag. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom var 395 dekar. Skogarealet var størst i Hedmark med 782 dekar og minst i Finnmark med 56 dekar pr. eiendom. Skogarealet til eiendommer med jordbruksareal var noe mindre enn gjennomsnittet for alle eiendommer som var med i tellingen (se tabell 16). Dette er og tilfelle i fylkene på Østlandet og i Trøndelag. I Telemark Agder, på Vestlandet og i Nord-Norge (unntatt Finnmark) er det liten eller ingen forskjell. Prosenten av eiendommer med jordbruksareal synker med økende skogareal, fra 92 prosent i størrelsesklassen under 100 dekar produktivt skogareal til 48 prosent i klassen 20 000-49 999 dekar. I klassen 50 000 dekar og mer øker den noe igjen. jordbruksareal pr. eiendom øker sterkt med økende skogareal, fra 44 dekar i klassen under 100 dekar til 571 dekar i klassen 50 000 dekar og mer. På tellingsskjemaet for skogbrukstellingen i 1967 var det og spurt om eiendommens jordbruk og skogbruk ble drevet som en felles enhet. De eiendommene som svarte ja på dette hadde 71 prosent av jordbruksareal i alt etter utvalgstellingen for jordbruket og 60 prosent av produktivt skogareal i alt etter skogbrukstellingen. Jordbruksareal til eiendommer med felles drift var relativt minst i Finnmark og størst i Troms med henholdsvis 14 prosent og 89 prosent av jordbruksareal i alt. Prosenten veksler en god del fra fylke til fylke, men det er liten forskjell mellom landsdelene. Produktivt skogareal til eiendommer med felles drift var og relativt minst i Finnmark med 1 prosent av produktivt skogareal i alt i fylket. I de andre fylkene var andelen mellom 44 prosent (i Hedmark) og 89 prosent (i Sogn og Fjordane). Prosenten var stort sett noe høyere i Telemark Agder og på Vestlandet enn i de andre landsdelene. Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. eiendom var det samme for eiendommer med felles drift som for eiendommer med jordbruksareal i alt. Dette gjør seg gjeldende både for hele landet under ett og i de enkelte fylkene. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom var noe mindre for eiendommer med felles drift enn for eiendommer med jordbruksareal i alt, hele landet sett under ett. Det samme var stort sett og tilfelle i Østlandsfylkene, Telemark, Trøndelagsfylkene og Nord-Norge. I Agderfylkene og på Vestlandet var skogarealet til eiendommer med felles drift om lag det samme som til eiendommer med jordbruksareal i alt. Jordbruksarealet til eiendommer med felles drift var for hele landet 91 prosent av jordbruksarealet til alle eiendommer som var med i skogbrukstellingen. Prosenten varierer mellom 84 prosent og 95 prosent for de enkelte fylker. Den er gjennomgående noe høyere på Vestlandet og i Trøndelag enn i de andre landsdelene. I størrelsesklassene under 5 000 dekar produktivt skogareal hadde eiendommer med felles drift mellom 89 prosent og 92 prosent av jordbruksarealet og mellom 86 prosent og 91 prosent av skogarealet til de eiendommer med jordbruksareal som var med i skogbrukstellingen. Fra og med klassen 5 000-9 999 dekar produktivt skogareal går prosentene ned, og i klassen 50 000 dekar og mer hadde eiendommer med felles drift bare 39 prosent av jordbruksarealet og 35 prosent av det produktive skogarealet til eiendommer med jordbruksareal. I størrelsesklassene under 20 000 dekar produktivt skogareal hadde eiendommer med felles drift om lag samme jordbruksareal pr. eiendom som eiendommer med jordbruksareal i alt. I de to klassene 20 000-49 999 dekar og 50 000 dekar og mer var jordbruksarealet til eiendommer med felles drift betydelig større enn gjennomsnittet for alle eiendommer med jordbruksareal. Dette viser at det ved

76 Tabel! 41. Eiendommer med jordbruksareal. Skogbrukstellingen 1967 I alt Total Nr. Fylke Produktivt skogareal County Productive forest area Eiendommer Properties Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Jordbruksareal Agricultural area Prosent av jordbruksareal i ale As per cent of total agricultural areal Produktivt Pros ent av J ordbruksskogareal produktivt areal pr. Productive skogareal eiendom forest area i alt Agricultural As per cent of area per total property productive forest area Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Dekar Hele landet The whole country 01 Østfold 02 Akershus og Oslo. 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane... 15 Møre og Romsdal... 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag.. 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 123 140 91 7 830 78 48 635 75 64 5 133 91 685 89 1 924 89 133 4 639 86 680 82 2 387 77 147 9 268 81 770 77 7 244 59 83 10 295 90 775 87 3 975 68 75 6 509 83 435 86 3 761 73 67 3 842 94 377 82 1 064 91 98 5 572 84 248 80 3 565 82 45 4 231 87 126 84 2 725 88 30 6 026 93 178 91 1 729 92 30 4 133 95 266 40 652 91 64 10 831 94 441 84 1 795 93 41 7 985 96 394 81 1 911 93 49 9 467 95 487 82 2 044 93 51 7 482 92 513 73 3 145 82 69 6 051 92 573 77 3 839 65 95 11 345 92 502 73 3 941 88 44 9 894 95 359 98 2 909 94 36 437 87 21 16 25 2 48 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Hele landet The whole country Under 100 dekar 100 249 e 250 499 e 500 999 e 1 000 1 999 e 2 000 4 999 e 5 000 9 999 e 10 000-19 999 e 20 000-49 999 4 50 000 dekar og mer and more 49 083 92 2 172 2 272 92 44 32 762 92 2 052 5 085 92 63 19 977 91 1 529 6 824 91 77 12 595 89 1 098 8 456 89 87 5 715 86 565 7 572 85 99 2 326 79 269 6 606 77 116 420 61 64 2 799 60 152 143 54 30. 1 943 54 210 73 48 25 2 205 48 340 46 58 26 4 873 51 571 Note :1 Etter utvalgstellingen for jordbruket pr. 20. juni 1967.

77 Properties with agricultural area. Census of forestry 1967 Av disse med felles drift av jordbruk og skogbruk Of which operating both agriculture and forestry Produktivt Eiendommer Prosent av Prosent av jordbruks- jordbruks- Prosent av Prosent av Jordbruks- Produktivt produktivt produktivt areal pr. skogareal pr. skogareal pr. Properties i ale arealet til i alt skogareal til eiendom eiendom As eiendom per As per cent of eiendommer of eiendommer Agricultural Productive Productive forest area per property total med i skogagricultural brukstellingen areal As per cent of agricultural totalproductive med jordbruk area per forest area forest area As per cent of property per productive property forest area area belonging belonging to to properties properties with included in census of agricultural area forestry No. Prosent Decares Percentages Dekar Decares 395 110 384 71 375 4 202 75 515 3 931 71 782 8 216 70 386 9 557 82 578 5 929 79 277 3 306 72 640 4 964 70 644 3 625 74 287 5 173 80 158 3 877 38 166 10 040 79 239 7 568 78 216 8 775 77 420 7 034 69 634 5 664 74 347 9 416 62 294 8 726 89 56 381 14 91 60 80 64 351 84 58 65 137 297 01 86 45 59 149 357 02 91 44 74 85 656 04 94 60 89 76 369 05 92 60 82 68 518 06 88 78 85 101 275 07 89 62 75 44 539 08 88 75 85 31 642 09 88 79 86 30 286 10 95 84 92 65 155 11 94 87 94 41 167 12 95 89 95 50 241 14 93 88 94 52 220 15 95 71 87 69 389 16 95 47 72 96 485 17 85 62 70 45 293 18 91 79 85 37 283 19 91 1 86 50 56 20 46 43 368 155 29 700 342 18 246. 671 11 473 1 325 5 131 2 840 2 013 6 664 330. 13 589 83 30 212 24 105 937 16 91 82 90 45 47 1 92 84 91 64 155 2 92 83 91 77 342 3 92 81 91 88 671 4 90 77 90 99 1 325 5 89 67 86 119 2 180 6 80 46 78 154 6 597 7 53 31 58 192 13 572 8 40 16 33 413 30 289 9 39 18 35 648 105 808 10 Vote According to the sample survey of agriculture at 20 June 1967.

78 eiendommer med stort skogareal er vanligere med felles drift når jordbruksarealet og er stort enn når jordbruksarealet er mindre. Tabell 42 viser eiendommer med jordbruksareal fordelt etter størrelsen på eiendommenes produktive skogareal ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). Tabell 42. Eiendommer med jordbruksareal etter størrelsen av skogareal. Virkelig eiendomsfordeling. Skogbrukstellingen 1967 Properties with agricultural area by size of forest area. Real distribution of properties. Census of forestry 1967 Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Jordbruksareal Produktivt Produktivt pr. eiendom skogareal or. Eiendommer Jordbruksareal skogareal Agricultural eiendom Properties Agricultural Productive area per Productive area forest area property forest area per property Km' Sq. kilometres Dekar Decares Under 100 dekar 2 100 249 # 3 250 499 # 4 500 999 # 5 1 000 1 999 # 6 2 000 4 999 # 7 5 000 9 999 # 8 10 000-19 999 # 9 20 000-49 999 # 10 50 000 dekar og mer and more... 48 768 2 152 2 257 44 46 32 579 2 037 5 058 63 155 19 914 1 528 6805 77 342 12 591 1 103 8 465 88 672 5 725 567 7 592 99 1 326 2 360 283 6 721 120 2 848 414 68 2 752 164 6 648 144 27 1 933 192 13 428 58 16 1 710 270 29 484 39 49 10 410 1 269 266 936 I alt Total I 122 592 7 830 53 703 64 438 Sammenlikner en tallene i tabell 42 med tallene i tabell 41 (kommunevis opptelling), ser en at tallet på eiendommer med jordbruksareal har minket med 548 (fra 123 140 til 122 592). I størrelsesklassene 1 000-1 999 dekar, 2 000-4 999 dekar og 10 000-19 999 dekar har det økt, mens det i de andre klassene har gått mer eller mindre ned. Størrelsesklassene fra 500 til 9 999 dekar og klassen 50 000 dekar og mer har økt sin andel av jordbruksarealet. Økingen er størst i klassen 50 000 dekar og mer. Det produktive skogarealet har økt i klassene fra 500 til 4 999 dekar og i klassen 50 000 dekar og mer. En ser ellers at eiendommer med jordbruksareal i virkeligheten har en større del av skogarealet enn det som den kommunevise opptellingen viser (54 000 km 2 mot 49 000 km 2). Nedgangen i tallet på eiendommer er så liten at jordbruksareal pr. eiendom er det samme ved virkelig eiendomsfordeling og ved den kommunevise opptellingen. Jordbruksareal pr. eiendom er og det samme i størrelsesklassene under 2 000 dekar. I klassene fra 2 000 til 49 999 dekar er arealet mindre, mens det i klassen 50 000 dekar og mer har økt fra 571 dekar til 1 269 dekar pr. eiendom.

79 På grunn av at en større del av skogarealet er kommet med, er produktivt skogareal pr. eiendom en del større ved virkelig eiendomsfordeling enn ved den kommunevise opptellingen. Da ejendommene er fordelt etter størrelsen av produktivt skogareal, er gjennomsnittet i de enkelte størrelsesklassene omtrent uforandret, unntatt i klassen 50 000 dekar og mer. I denne klassen har skogarealet økt fra om lag 106 000 dekar til om lag 267 000 dekar pr. eiendom. 12. Eiendommer tilknyttet treforbrukende industri For å få en oversikt over hvor stor del av skogarealet som var integrert med treog/eller treforedlingsindustri, ble det ved tellingen i 1967 spurt om eiendommen var tilknyttet treforbrukende industri. Det skulle svares ja på sporsmålet hvis eieren av skogeiendommen også var eier av en tre- eller treforedlingsbedrift. Tabel! 43. Eiendommer tilknyttet treforbrukende industri etter fylke Properties connected with wood-consuming industry by county I alt Total Sagbruk eller annen treindustri Treforedlingsindustril Sawmill or other wood industry Pulp industry' Fylke County Eiendommer Properties Produktivt skogareal Productive forest area Pros ent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Eiendommer Properties Pros ent av produktivt Produktivt skogareal Eienskogareal i alt dommer Productive As per cent Properties forest area of total productive forest area Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Km2 Sq. km Pst. P.c. Km2 Pst. Sq. km P.c. Km2 Sq. km Pst. P.c. Fiele landet 2 The whole country 789 2 981 10 996 17 7 590 12 192 3 406 5 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane.. More og Romsdal.. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag... Nordland Troms Finnmark 102 238 11 106 1 074 34 205 2 962 24 317 1 207 21 114 479 9 50 262 22 100 660 15 104 141 5 427 242 13 63 46 6 276 122 6. 253 219 11. 378 219 10 198 481 12. 132 1 484 25 144 708 16 11 6 0 1 446 28 80 132 6 91 769 25 174 2 227 18 309 1 082 19 90 179 3 44 23 2 70 45 1 99 122 4 422 241 13 63 46 6 275 122 6 253 219 11 375 219 10 192 477 12 100 527 9 140 708 16 11 6 0 1 446 28 22 106 5 15 305 9 31 735 6 8 125 2 24 300 6 6 239 20 30 615 14 5 19 1 5 1 0 1 0 3 0 0 6 4 0 32 957 16 4 0 0 N ot e Inklusive eiendommer tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri. Vote Included properties connected with both saw-mill or other wood industry and pulp industry.

80 Tabell 44. Eiendommer tilknyttet treforbrukende industri etter eierforhold Properties connected with wood-consuming industry by ownership I alt Total Sagbruk eller annen treindustri Sawmill or other wood industry Treforedlingsindustri' Pulp industry' Nr. No. Eiergruppe Owner group Prosent av produktivt Prosent av produktivt Prosent av produktivt Eien- Produktivt skogareal Eien- Produktivt skogareal Eien- Produktivt skogareal dommer skogareal i alt dommer skogareal i alt dommer skogareal i alt Properties Productive As per cent Properties Productive As per cent Properties Productive As per cent forest area of total productive forest area forest area of total productive forest area forest area of total productive forest area Km 2Pst. Km' Pst.Km'Pst. Sq. km P.c. Sq. km P.c. Sq. km P.c. 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsb. med jordbruk Resident in the 140 district, with farm 2 476 2 688 7 2 452 2 6 24 548 1 b Innenbygdsb. uten jordbruk Resident in the district, without 136 farm 120 144 5 113 5 7 8 0 C Utenbygdsb. med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsb. uten jordbruk Resident in other districts, without farm 2 Interessentskap Joint company 3 Aksjeselskap Jointstock company 4 Sameie Co-operative ownership 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership 6 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc.... 7 Staten Central Government 8 Opplysn.vesenets Fond The Educational Fund 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government 10 Bygdeallmenning Common forest... 11 Kommune Local Government Hele landet The whole country 66 965 30 45 62 473 16 44 18 65 5 17 156 2 485 79 38 5 12 3 4 2 25 31 2 3 7 2 3 8 1 190 29 8 1 190 29. 2 10 2 2 3 427 19 3 36 1 689 86 36 1 689 86 24 816 41 22 190 6 21 775 24 254 9 18 219 7 63 5 1 2 0 692 22 118 1 793 57 10 3 1 2 0 25 31 7 2 10 2 427 19 757 38 2 59 2 981 10 996 i 7 2 789 7 590 12 192 3 406 5 Note : 1 Se note 1 til tabell 43. Note See note i to table 43.

81 Mindre sagbruk (gårdssager) skulle regnes med hvis de var i driftsmessig stand og det regelmessig ble skåret for salg. Hvis eieren av skogeiendommen bare hadde aksjer eller andeler i treforbrukende industri, skulle det ikke svares ja på spørsmålet. Det skulle oppgis om eiendommen var tilknyttet (i) sagbruk og/eller annen treindustri eller (ii) treforedlingsindustri. Var eiendommen tilknyttet begge grupper, skulle det svares ja begge steder. Til treforedlingsindustri ble regnet bedrifter som produserte tremasse eller cellulose, enten for salg eller for videreforedling, og bedrifter som produserte trefiberplater (wallboard). All annen treforbrukende industri skulle regnes til gruppen sagbruk eller annen treindustri. Det skulle bare tas med bedrifter som brukte rundtvirke i produksjonen. Tabell 43 viser eiendommer og skogareal tilknyttet treforbrukende industri etter fylke. I tabellen har en slått sammen eiendommer som er tilknyttet treforedlingsindustri og eiendommer som er tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri. I alt 3 000 eiendommer gav opp at eiendommen var tilknyttet treforbrukende industri. Disse eiendommene hadde 11 000 km2 eller 17 prosent av produktivt skogareal i alt. 2 800 eiendommer med 12 prosent av skogarealet var tilknyttet sagbruk eller annen treindustri, og 200 eiendommer med 5 prosent av skogarealet var tilknyttet treforedlingsindustri eller både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri. Prosenten av skogareal i alt som var tilknyttet sagbruk eller annen treindustri var størst i Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Nordland og Finnmark. Det vesentligste av arealet tilknyttet treforedlingsindustri ligger i Ostlandsfylkene, Telemark og Nord-Trøndelag. Det kan ellers nevnes at 76 prosent av det skogarealet som var tilknyttet treforedlingsindustri, var tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri. Tabell 44 viser eiendommer tilknyttet treforbrukende industri etter eierforhold. I eiergruppen bygdeallmenning var 86 prosent av det produktive skogarealet tilknyttet sagbruk eller annen treindustri. I de andre eiergruppene var andelen fra 2 prosent til 38 prosent. I eiergruppen aksjeselskap var 57 prosent av skogarealet tilknyttet treforedlingsindustri, og denne gruppen eide over halvparten av det skogarealet som var tilknyttet treforedlingsindustri. Mesteparten av det øvrige skogarealet som var tilknyttet treforedlingsindustri, var eid av enkeltpersoner. 13. Skogeiernes aldersforhold m.v. På grunnlag av oppgavene over fødselsåret, har en beregnet eiernes alder i 1967 for eiendommer eid av enkeltpersoner. Oppgave over eiernes fødselsår har ikke vært innhentet ved de tidligere skogbrukstellingene. Tabell 45 viser den prosentvise fordelingen av eiendommer eid av enkeltpersoner etter eierens alder og fylke. For hele landet under ett var aldersgruppen 50-59 år størst med 28 prosent, deretter kom aldersgruppen 60-69 år med 24 prosent. Det var flere eiendommer hvor eieren var 70 år og mer enn hvor eieren var under 40 år. Skogeierne i Oppland, på Vestlandet og i Trøndelag var gjennomgående noe yngre enn skogeierne ellers i landet. I Telemark Agder var en betydelig større prosent av eierne 70 år og mer enn i de andre landsdelene.

82 Tabell 46 viser eiendommene fordelt etter eierens alder og størrelsen av eiendommenes produktive skogareal. Tabell 45. Eiendommer eid av enkeltpersoner etter eierens alder og fylke. Prosent Properties in individual ownership by age of owner and county. Percentages Fylke County I alt Total Under 30 år Under 30 years 30-39 år years 40-49 år years 50-59 år years 60-69 år years 70 Ar og mer years and more Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen. Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 100,0 3,0 9,7 21,1 27,9 24,3 14,0 100,0 2,2 8,7 19,8 27,1 25,3 16,9 100,0 2,7 10,5 21,2 27,1 23,9 14,6 100,0 3,3 9,3 19,4 26,9 24,8 16,3 100,0 4,0 12,2 23,1 26,2 22,7 11,8 100,0 3,1 10,0 20,3 26,9 24,3 15,4 100,0 2,3 9,3 23,3 27,6 23,8 13,7 100,0 2,6 7,8 20,0 26,9 23,2 19,5 100,0 2,4 7,2 17,8 24,4 25,0 23,2 100,0 2,1 7,5 19,0 25,1 24,4 21,9 100,0 3,1 11,7 23,0 28,3 22,0 11,9 100,0 2,7 9,4 22,4 29,8 24,2 11,5 100,0 3,9 11,2 22,4 27,9 23,6 11,0 100,0 3,2 10,0 21,5 28,4 25,4 11,5 100,0 3,0 10,2 21,5 29,9 24,2 11,2 100,0 3,9 13,9 25,0 28,7 21,3 7,2 100,0 2,3 7,7 19,3 30,0 26,7 14,0 100,0 3,0 9,2 19,7 29,1 25,4 13,6 100,0 2,3 9,5 20,8 26,4 23,0 18,0 Tabell 46. Eiendommer eid av enkeltpersoner etter eierens alder og størrelsen av skogareal. Hele landet. Prosent Properties in individual ownership by age of owner and size of forest area. The whole country. Percentages Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area I alt Total Under 30 år Under 30 years 30-39 år years 40-49 år years 50-59 år years 60-69 år years 70 år og mer years and more 1 Under 100 dekar 2 100-249 # 3 250-499 # 4 500-999 (4 5 1 000-1 999 # 6 2 000-4 999 # 7 5 000-9 999 # 8 10 000-19 999 # 9 20 000-49 999 # 10 50 000 dekar og mer and more 100,0 2,4 8,3 20,0 28,1 26,0 15,2 100,0 2,8 9,8 21,3 28,1 24,1 13,9 100,0 3,3 11,2 21,7 27,8 22,9 13,1 100,0 3,9 11,5 22,5 27,3 22,2 12,6 100,0 4,1 12,0 22,5 26,7 22,2 12,5 100,0 5,8 11,6 22,8 26,8 20,9 12,1 100,0 5,3 15,1 24,4 23,9 19,7 11,6 100,0 5,7 11,5 17,2 24,6 26,2 14,8 100,0 9,1 15,9 27,3 29,5 6,8 11,4 100,0 6,7 66,6 13,3 6,7 6,7

83 Tabel! 47. Produktivt skogareal i gjennomsnitt pr. eiendom etter eierens alder og fylke. Eiendommer eid av enkeltpersoner. Dekar Average productive forest area per property by age of owner and county. Properties in individual ownership. Decares Fylke County I alt Total Under 30 år Under 30 years 30-39 år years 40-49 år years 50-59 år years 60-69 Ar years 70 år og mer years and more Hele landet The whole country 360 514 416 398 346 317 321 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 335 638 475 329 327 282 322 438 488 423 787 338 311 331 625 1 202 770 652 541 578 605 374 499 419 453 389 270 301 565 976 661 655 578 476 420 268 361 209 486 195 204 175 610 697 675 774 705 473 435 611 782 857 703 594 569 509 288 368 329 299 287 274 274 154 162 171 158 144 147 162 162 186 185 165 156 164 147 241 252 235 249 243 236 232 213 274 259 222 209 206 168 370 454 427 401 371 348 276 469 672 569 493 453 382 410 281 363 382 289 274 269 242 265 334 265 248 270 270 254 55 38 53 56 49 52 69 Av tabellen går det fram at eierne av de mindre ejendommene gjennomgående er eldre enn eierne av de stone eiendommene. Dette går enda tydeligere fram av tabell 47 som viser gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom etter eierens alder og fylke. I gjennomsnitt for hele landet hadde eiendommer hvor eieren var under 30 år 514 dekar produktivt skogareal pr. eiendom. Deretter minker arealet med økende alder på eierne til henholdsvis 317 dekar og 321 dekar i aldersgruppene 60-69 år og 70 år og mer. Tendensen er stort sett den samme i de enkelte fylkene. På grunnlag av oppgavene over eierens fødselsår og året da eiendommen ble overtatt av nåværende eier, har en regnet ut ejerens alder ved overtakingen for eiendommer eid av enkeltpersoner og overtatt 1960 og senere. Tabell 48 viser den prosentvise fordelingen av eiendommene etter ejerens alder ved overtakingen og fylke. For hele landet under ett var om lag 60 prosent av eierne mellom 30 og 49 år da de overtok eiendommen. Det var om lag like mange i hver av aldersgruppene 30-39 år og 40-49 år. Det var ellers nesten like mange som var 60 år og mer i overtakingsåret, som de som var under 30 år. I Oppland, på Vestlandet og i Trøndelag var eierne yngre ved overtakingen enn ellers i landet, mens alderen var høyest i Agderfylkene. Ved tellingen i 1967 ble det og spurt om måten eiendommen var overtatt på. Spørsmålet hadde bare interesse for eiendommer eid av enkeltpersoner.

84 Tabell 48. Eiendommer eid av enkeltpersoner og overtatt 1960 og senere etter eierens alder ved overtakingen og fylke. Prosent Properties in individual ownership taken over in 1960 and later by the age of owner at entering into possession and county. Percentages Fylke County I alt Total Under 30 år Under 30 years 30-39 år years 40--49 years 50-59 år years 60 år og mer years and more Hele landet The whole country I Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 100,0 12,1 29,2 30,7 16,5 11,5 100,0 7,0 24,7 36,4 20,2 11,7 100,0 9,3 28,4 32,8 17,4 12,1 100,0 12,5 27,3 27,6 17,3 15,3 100,0 16,2 33,8 28,4 12,9 8,7 100,0 11,9 29,1 30,6 16,2 12,2 100,0 9,1 29,0 34,7 17,4 9,8 100,0 10,1 22,6 33,5 20,0 13,8 100,0 8,7 20,4 27,4 21,1 22,4 100,0 9,3 22,2 29,8 21,9 16,8 100,0 12,8 38,2 28,4 12,3 8,3 100,0 13,0 29,7 32,4 15,6 9,3 100,0 15,5 33,0 29,9 14,2 7,4 100,0 13,3 32,4 33,6 13,6 7,1 100,0 12,5 31,5 29,8 16,6 9,6 100,0 16,7 40,5 27,4 9,3 6,1 100,0 9,4 24,1 32,2 20,2 14,1 100,0 12,9 27,6 29,4 17,1 13,0 100,0 9,9 27,2 33,3 16,0 13,6 71 prosent av eiendommer eid av enkeltpersoner var overtatt fra familie ved generasjonsskifte, mens 14 prosent var overtatt fra familie på annen måte og 15 prosent var overtatt fra andre (tabell 49). Finnmark skiller seg noe ut fra de andre fylkene idet bare 43 prosent av eiendommene var overtatt fra familie ved generasjonsskifte, mens 40 prosent var overtatt fra andre. I de andre fylkene var mellom 64 prosent og 80 prosent overtatt fra familie ved generasjonsskifte. Prosenten var høyest i fylkene Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane og More og Romsdal. I disse fylkene var til gjengjeld en forholdsvis liten prosent av eiendommene overtatt fra andre. I størrelsesklassen under 100 dekar produktivt skogareal var 66 prosent av eiendommene overtatt fra familie ved generasjonsskifte (tabell 50). Andelen økte deretter med økende eiendomsstørrelse til 78 prosent i klassen 2 000-4 999 dekar. I klassene fra 5 000 til 49 999 dekar var andelen noe lavere igjen, men i klassen 50 000 dekar og mer var alle eiendommene overtatt fra familie ved generasjonsskifte. Andelen av eiendommer overtatt fra familie på annen måte var størst i klassen 20 000-49 999 dekar med 20 prosent. I klassene under 20 000 dekar var den mellom 13 og 16 prosent. I klassen under 100 dekar var 19 prosent av eiendommene overtatt fra andre. Andelen sank deretter stort sett med økende eiendomsstørrelse og var 6 prosent i klassen 20 000 dekar og mer.

85 Tabel! 49. Eiendommer eid av enkeltpersoner etter måten eiendommen ble overtatt på og fylke. Prosent Properties in individual ownership by the way of entering into possesssion and county. Percentages Fylke County I alt Total Overtatt fra familie ved generasjonsskifte From family at alternation of generations Overtatt fra familie på annen måte From family in other way Overtatt fra andre From others Hele landet The whole country 100,0 70,5 14,1 15,4 Østfold 100,0 68,1 10,7 21,2 Akershus og Oslo 100,0 69,3 11,3 19,4 Hedmark 100,0 65,1 15,4 19,5 Oppland 100,0 70,3 13,2 16,5 Buskerud 100,0 71,2 12,6 16,2 Vestfold 100,0 64,1 9,5 26,4 Telemark 100,0 70,0 16,1 13,9 Aust-Agder 100,0 67,1 16,6 16,3 Vest-Agder 100,0 65,2 14,6 20,2 Rogaland 100,0 72,4 13,2 14,4 Hordaland og Bergen 100,0 79,1 11,6 9,3 Sogn og Fjordane 100,0 79,8 12,1 8,1 Møre og Romsdal 100,0 78,9 12,1 9,0 Sør-Trøndelag 100,0 72,2 14,1 13,7 Nord-Trøndelag 100,0 71,1 13,2 15,7 Nordland 100,0 66,2 16,8 17,0 Troms 100,0 65,3 20,1 14,6 Finnmark 100,0 43,2 17,3 39,5 Tabel! 50. Eiendommer eid av enkeltpersoner etter måten eiendommen ble overtatt på og størrelsen av skogareal. Hele landet. Prosent Properties in individual ownership by the way of entering into possession and size of forest area. The whole country. Percentages Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area I alt Total Overtatt fra familie ved generasjonsskifte From family at alternation of generations Overtatt fra familie på annen mate From family in other way Overtatt fra andre From others 1 Under 100 dekar 100,0 66,2 14,7 19,1 2 100-249 100,0 70,4 13,9 15,7 3 250-499 100,0 74,2 13,4 12,4 4 500-999 100,0 76,5 13,5 10,0 5 1 000-1 999 100,0 77,6 13,4 9,0 6 2 000-4 999 100,0 77,7 13,8 8,5 7 5 000-9 999 100,0 74,4 16,1 9,5 8 10 000-19 999 100,0 70,1 15,3 14,6 9 20 000-49 999 100,0 74,5 20,0 5,5 10 50 000 dekar og mer and more 100,0 100,0

86 14. Tilgang og avgang av produktivt skogareal I tabell 51 er det gitt en oversikt over den tilgang og avgang av produktivt skogareal i perioden 1/9 1957-31/8 1967 som ble registrert ved skogbrukstellingen i 1967. I tabell 10 i hefte I av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1967 er det for de eiendommene som var med i tellingen, tatt med tall for produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formal enn skogbruk. Ved innhentingen av oppgavene til tellingen bad en og om å få oppgave over produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formal ved eiendommer som på grunn av denne avgangen ikke ble med i tellingen. I tabell 51 er dette arealet slått sammen med arealet fra tellingen. Tallene er derfor noe høyere enn tallene i tabell 10 i hefte I. Skogreisingen på snaumark i perioden 1/9 1957-31/8 1967 omfattet i alt 547 000 dekar. Av dette var 78 000 dekar tidligere jordbruksareal. Arealet av snaumark brukt til skogreising var størst i Hedmark og Hordaland og Bergen med henholdsvis 78 300 dekar og 61 800 dekar, mens det var minst i Troms og Finnmark med 5 000 dekar og 83 dekar. Mesteparten av jordbruksarealet som var brukt til skogreising lå i Østlandsfylkene og Telemark. Produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formal enn skogbruk i samme periode var i alt 395 000 dekar. Arealet var størst i Nord-Trøndelag med 47 300 Tabell 51. Tilgang og avgang av produktiv skog 1/9 1957-31/8 1967 etter fylke. Dekar Increase and decrease of productive forest area 119 1957-3118 1967 by county. Decares Fylke County Skogreising på snaumark og krattskog, myr og jordbruksareal Afforestation on bare land and brushlancl, boggy land and agricultural area I alt Total Derav jordbruksareal I alt Of which agri- Total cultural area Produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formål enn skogbruk Productive forest area used for other purposes than forestry Derav til jordbruksformål Of which for agricultural purposes Netto tilgang (+) eller avgang ( ) av produktivt skogareal Net increase (+) or decrease ( ) of productive forest area I alt Total Derav fra/til jordbruket Of which froml to agriculture I alt Total 547 408 77 901 395 118 158 325 + 152 290 80 424 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 35 787 9 678 10 628 1 819 37 848 10 908 35 138 5 656 78 313 11 185 40 058 14 418 45 108 11 062 23 545 8 396 23 735 6 149 20 761 1 724 13 897 4 940 10 547 2 993 24 622 6 811 20 799 1 080 22 867 2 114 11 106 551 27 529 1 539 10 412 1 785 42 148 338 5 840 3 550 61 778 1 995 24 232 10 048 28 524 1 552 13 940 8 062 25 642 2 132 20 087 12 771 17 557 1 781 26 410 14 557 42 750 2 030 47 261 28 766 14 259 2 858 30 440 13 939 4 961 793 36 831 23 345 83 36 7 083 4 865 + 25 159 + 7 859 + 2 710 + 5 252 + 38 255 3 233 + 21 563 + 2 666 + 2 974 + 4 425 + 3 350 + 1 947 --1-3 823 + 5 731 + 11 761 + 1 563 + 17 117 246 + 36 308 3 212 ± 37 546 8 053 -I- 14 584 6 510 + 5 555 10 639 8 853 12 776 4 511 26 736 16 181 11 081 31 870 22 552 7 000 4 829

87 dekar. Ellers var arealet over 30 000 dekar i Akershus og Oslo, Hedmark, Nordland og Troms. 158 000 dekar produktivt skogareal var brukt til jordbruksformål. Arealet var forholdsvis lite i de fleste Østlandsfylkene, i Telemark Agder og i Rogaland. I Vestlandsfylkene utenom Rogaland og i Trøndelagsfylkene og Nordland og Troms var arealet betydelig større. Netto tilgang ( H--) eller avgang ( ) av produktivt skogareal er snaumarksareal brukt til skogreising fratrukket produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formål enn skogbruk. For hele landet var snaumarksareal brukt til skogreising i tiårsperioden 1/9 1957-31/8 1967 152 000 dekar større enn det arealet av produktiv skog som var tatt i bruk til andre formal. Det var netto tilgang i alle fylkene på Østlandet, i Telemark Agder og på Vestlandet, mens det var netto avgang i alle fylkene i Trøndelag og Nord-Norge. Tilgangen var størst i Hedmark, Rogaland og Hordaland og Bergen, mens avgangen var størst i Troms. Det skogarealet som var avgitt til jordbruksformål var 80 000 dekar større enn det jordbruksarealet som var brukt til skogreising. På Østlandet og i Telemark og Aust-Agder var det netto tilgang fra jordbruket i alle fylkene unntatt Hedmark. I de andre landsdelene var det netto avgang til jordbruket i alle fylkene. Ved skogbrukstellingen i 1957 ble oppgaver over tilgang og avgang av produktivt skogareal innhentet for perioden 1/1 1946-31/8 1957. I denne perioden ble i alt 267 000 dekar snaumark nyttet til skogreising, mens 360 000 dekar produktivt skogareal ble avgitt til andre formål (se tabell 35 og 36 i annet hefte av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1957). Det var netto avgang av produktivt skogareal i alle fylkene på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge unntatt Finnmark, mens det i Telemark Agder og på Vestlandet var netto tilgang i alle fylkene unntatt Hordaland og Bergen. Av produktivt skogareal avgitt til andre formal ble 210 000 dekar nyttet til jordbruksformål. Hvor mye jordbruksareal som ble brukt til skogreising i perioden, ble det ikke innhentet oppgave over. Oversikten over tilgang og avgang av produktivt skogareal er ikke fullstendig. En mangler bl.a. oppgaver fra eiendommer med under 25 dekar skog- og skogreisingsareal. Areal som er grodd til med skog fordi de er blitt liggende unyttet, er heller ikke med. Dette gjelder f.eks. hagemark og annen utmark som tidligere vesentlig ble nyttet til beite, og innmark som ikke høstes lenger. Da oppgavene omfatter en tiårsperiode, må en og regne med at de kan være beheftet med en del feil. 15. Skogshusvær m.v. I tabell 52 er det gitt en oversikt over skogshusvær m.v. i 1957 og 1967. I 1967 var det i alt 663 skogsarbeiderbruk, dvs. jordbruk som var eid av skogeiere og ble leid bort til skogsarbeidere som regelmessig hadde arbeid i eierens skog. I 1957 ble det ikke innhentet oppgave over skogsarbeiderbruk. Av skogsarbeiderboliger var det 1 448 i 1967. I 1957 var tallet 315, men tellingen omfattet da bare boliger bygd etter 1/1 1946. Kvilebuer har en bare oppgave over fra tellingen i 1967. Det var da i alt 5 468 stykker. I 1967 var det 2 211 flyttbare og 12 378 faste skogshusvær, mot 1 679 flyttbare og 13 174 faste i 1957. Som en ser, har tallet på flyttbare skogshusvær økt, mens tallet på faste skogshusvær har gått ned. De fleste nye skogshusvær som er anskaffet i perioden mellom de to tellingene er etter resultatene fra tellingen A dømme, flyttbare. For begge typer til sammen har tallet gått ned med 264 fra 1957 til 1967.

88 Tabell 52. Skogsarbeiderbruk, skogsarbeiderboliger, kvilebuer og skogshusvær Holdings, dwellings, rest cabins and cabins for forestry workers Fylke County Skogsarbeiderbruk Holdings for forestry workers Skogsarbeiderboliger Dwellings for forestry workers Kvilebuer Flyttbare Rest cabins skogshusvær Mobile cabins for forestry workers Faste skogshusvær Permanent cabins for forestry workers 1957 1315 1 679 13 174 1967 66' 3. 1 448 5 468.. 2 211 12 378 1967 Østfold 101 90 132 55 283 Akershus og Oslo 125 223 410 158 652 Hedmark 130 211 1 799 1 108 3 183 Oppland 33 154 742 283 1 483 Buskerud 55 191 409 193 2 408 Vestfold 25 57 130 41 334 Telemark 107 252 628 84 1 711 Aust-Agder 20 70 165 26 560 Vest-Agder 1 19 81 6 45 Rogaland 1 7 9 1 22 Hordaland og Bergen 1 8 15 2 8 Sogn og Fjordane 12 20 19 1 26 Møre og Romsdal 5 58 5 68 Sør-Trøndelag 19 59 369 46 559 Nord-Trøndelag 30 59 315 131 774 Nordland 1 19 169 44 230 Troms 2 4 8 10 23 Finnmark 10 17 9 N o t e: 1 Bygd i perioden 1/1 1946-31/8 1957. Note : 1- Built in the period 111 1946-3118 1957. Mesteparten av skogsarbeiderbrukene, skogsarbeiderboligene, kvilebuene og skogshusværene lå i fylkene på Østlandet, i Telemark Agder og i Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge er tallene små. Behovet for skogshusvær har tydeligvis blitt mindre etter hvert som skogsbilveinettet er utbygd. Dette går og tydelig fram av statistikken over utbetalt skogavgift (investeringsavgift) i perioden 1957-1967 (tabell 53). Til skogshusvær, kvilebuer, boliger for skogsarbeidere og boliger for skogfunksjonærer ble det i 1957 brukt 10,2 mill. kroner av skogavgiften (investeringsavgiften). I 1967 ble det brukt 2,9 mill. kroner, eller 28 prosent av beløpet i 1957. Tabell 54 viser skogshusvær m.v. i 1967 etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). De mindre eiendommene hadde et forholdsvis betydelig antall av alle kategorier. Av skogsarbeiderbrukene tilhørte likevel over halvparten eiendommer med 50 000 dekar skog eller mer. Skogsarbeiderboligene, kvilebuene og skogshusværene var mer jamt fordelt på størrelsesklassene, men av kvilebuer og skogshusvær tilhørte en stor del eiendommer i klassene 250-4 999 dekar.

89 Tabell 53. Utbetalt skogavgift (investeringsavgift) til skogshusvaer Disbursement of forestation levy (investment levy) to cabins for forestry workers År Year Utbetalt mill. kr. Payments in million kroner Indeks Index 1957= 100 1957 10,2 100 1958 9,2 90 1959 8,2 81 1960 7,0 68 1961 6,2 61 1962 5,5 54 1963 4,3 42 1964 4,4 43 1965 3,6 36 1966 3,2 32 1967 2,9 28 Tabell 54. Skogsarbeiderbruk, skogsarbeiderboliger, kvilebuer og skogshusvær etter størrelsen av skogareal. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Holdings, dwellings, rest cabins and cabins for forestry workers by size of forest area. The whole country. Real distribution of properties Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Skogsarbeiderbruk Holdings for forestry workers Skogsarbeiderboliger Dwellings for forestry workers Kvilebuer Rest cabins Flyttbare skogshusvær Mobile cabins for forestry workers Faste skogshusvær Permanent cabins for forestry workers 1 Under 100 dekar 2 100 249 <4 3 250 499 <4 4 500 999 <4 5 1 000 1 999 <4 6 2 000 4 999 <4 7 5 000 9 999 <4 8 10 000-19 999 9 20 000-49 999 t< 10 50 000 dekar og mer and more 4 34.. 183 11 379 10 58 378 36 809 9 103 658 97 1 329 30 162 935 199 1 898 34 197 876 269 2 060 69 240 728 370 1 951 50 118 326 255 983 55 96 220 173 620 59 140 270 192 623 343 314 894 609 1 726 I alt Total 663 1 4 5 468 2 211 12 378 16. Bil- og traktorveier Ifølge skogbrukstellingen i 1967 var det pr. 1/9 1967 i alt 54 800 km private skogsveier for bil og traktor i landet, mot 19 800 km pr. 1/9 1957 (skogbrukstellingen i 1957). Tabell 55 gir tall for veiene i 1957 og 1967 etter veitype og fylke. Av de private skogsveiene i 1967 var 23 300 km helårs bilveier, 2 100 km vinterbilveier, 14 300 km helårs traktorveier og 15 100 km vintertraktorveier.

Tabel! 55. Bil- og traktorveier etter fylke. Km Forest roads by county. Kilometres 90 Fylke County Helårsveier Whole-year roads 1/9 1957 Private skogsveier som tilhører eiendommene Private forest roads belonging to the properties Vinterveier Winter roads Helårs bilveier Wholeyear roads for lorries 1/9 1967 Vinterbil- Helårs trakveier Winter torveier roads for Whole-year lorries roads for tractors Vintertraktorveier Winter roads for tractors Offentlige og andre bilveier som går gjennom skogen pr. 1/9 1967 Public and other roads going through forest per 119 1967 I alt Total I 12 026,3 7 785,4 23 325,9 2 112,9 14 287,6 15 072,8 19 335,3 Østfold 555,9 712,4 1 124,9 163,5 779,6 2 260,3 716,8 Akershus og Oslo 911,9 829,5 1 728,5 271,0 754,8 1 225,2 686,0 Hedmark 3 465,9 1 567,0 6 931,3 772,0 2 282,0 2 322,8 3 336,0 Oppland 1 799,3 884,3 3 562,2 332,9 1 728,2 1 605,8 1 930,9 Buskerud 1 426,5 825,9 3 101,3 198,7 1 336,9 1 324,0 1 084,0 Vestfold 576,0 193,2 949,6 32,4 973,7 389,7 390,4 Telemark 1 084,1 737,4 1 803,2 64,1 1 464,2 1 258,6 1 599,4 Aust-Agder 473,7 290,7 1 040,0 16,2 709,9 738,2 1 311,5 Vest-Agder 233,9 132,4 325,5 17,3 630,7 333,2 869,4 Rogaland 57,3 10,0 98,8 0,5 166,0 54,0 272,2 Hordaland og Bergen 112,2 64,7 64,8 4,5 248,4 309,3 626,6 Sogn og Fjordane 132,7 75,5 115,4 19,1 280,5 68,0 549,2 Møre og Romsdal 125,9 135,2 109,9 13,1 497,8 317,6 779,0 Sør-Trøndelag 283,3 353,0 601,7 22,9 576,7 628,6 1 110,9 Nord-Trøndelag 474,8 778,5 1 267,7 105,2 781,3 1 571,8 1 600,3 Nordland 180,0 114,7 318,4 19,6 726,0 548,2 1 563,1 Troms 91,4 73,0 82,0 6,9 342,9 111,0 506,5 Finnmark 41,5 8,0 100,7 53,0 8,0 6,5 403,1 I tillegg til de private skogsveiene som tilhørte eiendommene, ble det innhentet oppgave over offentlige veier, gårds- og seterveier, anleggsveier og andre helårs bilveier som ikke var anlagt av hensyn til skogsdriften. Oppgavene omfattet bare den delen av veiene som gikk gjennom vedkommende eiendoms skog og bare de veiene som eiendommen hadde høve til å laste opp og transportere skogsvirke på. Det ble ved tellingen oppgitt i alt 19 300 km slike veier. I 1957 ble veiene bare fordelt på helårsveier og vinterveier. Det ble ikke innhentet oppgave over offentlige og andre bilveier som gikk gjennom skogen. Av helårsveier var det i alt 12 000 km og av vinterveier 7 800 km. Etter den årlige statistikken over bygging av skogsveier for motorkjøretøyer, ble det i perioden fra 1957-58 til 1967 bygd om lag 12 200 km helårs bilveier. Før 1957-58 var det bygd om lag 8 500 km. Til sammen blir dette 20 700 km, eller 2 600 km mindre enn det skogbrukstellingen viser. Statistikken fra før 1958 omfatter ikke statens skoger, Opplysningsvesenets Fonds skoger og statsallmenningene, og antas ellers og å være noe mangelfull. Skogbrukstellingens tall for helårs skogsbilveier bør derfor kunne betraktes som noenlunde pålitelige. Av vinterveier og traktorveier var det etter den årlige statistikken bygd om lag 7 700 km i perioden fra 1957-58 til 1967. Før 1957-58 var det bygd om lag 2 200 km. Dette blir til sammen 9 900 km, mens en ved skogbrukstellingen har fått oppgitt 31 500 km. I tallene fra skogbrukstellingen er og tatt med veier og

91 deler av veier som går over myrer og vann. Traktorveiene blir ellers ofte lagt slik i terrenget at det ikke er nødvendig å utføre nevneverdig arbeid for å gjøre dem kjørbare. Slike veier blir ikke registrert i statistikken over bygging av skogsveier. Dette er sannsynligvis de vesentligste årsakene til forskjellen mellom skogbrukstellingen og skogsveistatistikken. Tabell 56 viser meter vei pr. dekar produktivt skogareal i 1967 etter veitype og fylke. Lengden av private helårs skogsbilveier var i gjennomsnitt for hele landet 0,36 meter pr. dekar produktivt skogareal. Meter vei pr. dekar var betydelig større på Østlandet og i Telemark og Aust-Agder enn ellers i landet. I fylkene på Østlandet og i Telemark og Aust-Agder varierte lengden mellom 0,34 meter og 0,81 meter pr. dekar, mens den i de andre fylkene varierte mellom 0,03 meter og 0,21 meter pr. dekar. Lengden av vinterbilveier var i gjennomsnitt for hele landet 0,03 meter pr. dekar. Det var bare Østlandsfylkene som hadde noe av betydning av slike veier. Helårs traktorveier og vintertraktorveier var det mest av på Østlandet og i Telemark-Agder, men forskjellen mellom landsdelene er mindre enn for bilveiene. I gjennomsnitt for hele landet var det 0,22 meter helårs traktorveier og 0,23 meter vintertraktorveier pr. dekar produktivt skogareal. Av offentlige og andre bilveier som gikk gjennom skogen, var det i gjennomsnitt for hele landet 0,30 meter pr. dekar. Det er en del forskjell mellom de enkelte fylkene, men forskjellen mellom landsdelene er forholdsvis liten. Da disse veiene Tabell 56. Meter vei pr. dekar produktivt skogareal etter fylke Meter road per decare productive forest area by county Fylke County Helårs bilveier Whole-year roads for lorries Private skogsveier som tilhører eiendommene Private forest roads belonging to the properties Vinterbilveier Winter roads for lorries Helårs traktorveier Whole-year roads for tractors Vintertraktorveier Winter roads for tractors Offentlige og andre bilveier som går gjennom skogen Public and other roads going through forest [eie landet The whole country stfold kershus og Oslo Eedmark,ppland uskerud estfold 'elemark ust-agder 'est-agder ogaland :ordaland og Bergen ogn og Fjordane lore og Romsdal nr-trøndelag rord-trøndelag rordland 'roms innmark 0,36 0,03 0,22 0,23 0,30 0,52 0,08 0,36 1,05 0,33 0,56 0,09 0,24 0,39 0,22 0,56 0,06 0,19 0,19 0,27 0,61 0,06 0,29 0,27 0,33 0,60 0,04 0,26 0,26 0,21 0,81 0,03 0,83 0,33 0,34 0,41 0,01 0,34 0,29 0,37 0,34 0,01 0,23 0,24 0,42 0,17 0,01 0,34 0,18 0,46 0,14 0,00 0,23 0,07 0,38 0,03 0,00 0,13 0,16 0,33 0,05 0,01 0,14 0,03 0,27 0,05 0,01 0,23 0,14 0,35 0,16 0,01 0,15 0,16 0,29 0,21 0,02 0,13 0,27 0,27 0,07 0,01 0,16 0,12 0,35 0,03 0,00 0,11 0,04 0,16 0,06 0,03 0,01 0,00 0,26

92 ikke er bygd av hensyn til skogsdriften, vil de ikke ha samme nytten i forhold til lengden som de private skogsbilveiene. Tabell 57 viser meter vei pr. dekar produktivt skogareal etter veitype og eierforhold. Tabel! 57. Meter vei pr. dekar produktivt skogareal etter eierforhold. Hele lande Meter road per decare productive forest area by ownership. The whole country Nr. No. Eiergruppe Owner group Helårs bilveier Whole-year roads for lorries Private skogsveier som tilhører ejendommene Private forest roads belonging to the properties Vinterbilveier Winter roads for lorries Helårs traktorvejer Whole-year roads for tractors Vintertraktorveier Winter roads for tractors Offentlige og andre bilveiei som går gjennom skoge Public and other roads going through forest Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm 0,32 0,47 0,03 0,03 0,29 0,21 0,28 0,22 0,33 0,22 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 0,50 0,05 0,16 0,20 0,28 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 0,47 0,04 0,16 0,21 0,17 2 Interessentskap joint company... 0,51 0,03 0,13 0,22 0,17 3 Aksjeselskap joint-stock company 0,48 0,05 0,07 0,19 0,25 4 Sameie Co-operative ownership. 0,31 0,02 0,09 0,05 0,29 5 Husbruksskog, sams skog joint private ownership 0,53 0,02 0,07 0,20 6 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc 0,36 0,07 0,20 0,15 0,36 7 Staten Central Government 0,21 0,02 0,03 0,06 0,28 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund 0,52 0,03 0,14 0,11 0,46 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government.... 0,20 0,01 0,02 0,04 0,18 10 Bygdeallmenning Common forest. 0,66 0,06 0,04 0,14 0,25 11 Kommune Local Government.... 0,54 0,05 0,13 0,20 0,30 Hele landet The whole country. 0,36 0,03 0,22 0,23 0,30 Eiergruppen bygdeallmenning hadde mest helårs skogsbilveier med 0,66 meter pr. dekar, mens gruppene statsallmenning og staten hadde minst med henholdsvis 0,20 meter og 0,21 meter. Av traktorveier hadde gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk størst lengde pr. dekar. Tabell 58 viser meter vei pr. dekar etter veitype og størrelsen av eiendommenes produktive skogareal.

93 'abell 58. Meter vei pr. dekar produktivt skogareal etter størrelsen av skogareal. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling leter road per decare productive forest area by size of forest area. The whole country. Real distribution of properties ro. Produktivt skogareal Productive forest area Helårs bilveier Whole-year roads for lorries Private skogsveier som tilhører eiendommene Private forest roads belonging to the properties Vinterbilveier Winter roads for lorries Helårs traktorveier Whole-year roads for tractors Vintertraktorveier Winter roads for tractors Offentlige og andre bilveier som går gjennom skogen Public and other roads going through forest 2 3 4 5 6 7 8 9 o Under 100 dekar 100-249 «250-499 «500-999 «1 000-1 999 «2 000-4 999 «5 000-9 999 «10 000-19 999 «20 000-49 999 «50 000 dekar og mer and more 0,27 0,02 0,44 0,22 0,68 0,21 0,02 0,34 0,24 0,40 0,20 0,02 0,32 0,27 0,35 0,24 0,02 0,29 0,29 0,31 0,32 0,03 0,27 0,30 0,29 0,41 0,04 0,23 0,30 0,25 0,59 0,04 0,16 0,24 0,19 0,56 0,05 0,11 0,22 0,19 0,58 0,02 0,11 0,20 0,16 0,43 0,05 0,05 0,09 0,28 Hele landet The whole country. I 0,36 0,03 0,22 0,23 0,30 Meter helårs skogsbilvei pr. dekar produktivt skogareal oker gjennomgående med økende eiendomsstørrelse opp til størrelsesklassen 5 000-9 999 dekar, men går deretter ned igjen. Pr. dekar er det mest helårs traktorveier på de minste eiendommene, og lengden går regelmessig ned med økende eiendomsstørrelse. Lengden av vintertraktorveier øker opp til størrelsesklassene 1 000-1 999 dekar og 2 000-4 999 dekar, men minker deretter igjen. I størrelsesklassen 50 000 dekar og mer er lengden av vintertraktorveier pr. dekar produktivt skogareal betydelig mindre enn i de andre klassene. 17. Hester, maskiner og redskap På det ordinære tellingsskjemaet for skogbrukstellingen i 1967 ble det innhentet oppgave over transportmidler og motorsager som tilhørte de eiendommene som var med i tellingen. I tillegg ble det hentet inn oppgaver over transportutstyr som var eid av andre enn skogeiere. Både i oppgavene til den ordinære skogbrukstellingen og i tilleggsoppgavene skulle det bare tas med utstyr som var brukt i skogen i minst to uker i driftsåret 1966-67. Unntatt fra dette var utstyr som var anskaffet bare til bruk i skogen. Dette skulle tas med selv om det hadde vært brukt mindre enn to uker i siste driftsår, forutsatt at det var i driftsmessig stand og ville bli brukt senere. Den ordinære skogbrukstellingen omfattet hester, varebiler og personbiler, lastebiler, traktorer, utstyr til traktorer, vinsjer og kabelkraner med egen motor og motorsager. Tilleggsoppgavene omfattet bare traktorer, traktorutstyr og vinsjer og kabelkraner.

94 Resultatene er gitt i tabell 7-10 i hefte II av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1967. En skal i det etterfølgende gi en oversikt over de viktigste resultatene. I den utstrekning det foreligger sammenliknbare tall fra tellingen i 1957 er også disse tatt med. a. Hester Tabell 59 viser tallet på hester eid av skogeiere og brukt i skogen ved tellingene i 1957 og 1967 etter fylke. Tabell 59. Hester eid av skogeiere og brukt i skogen etter fylke Horses owned by forest owners and used in forest by county 1957 1967 Fylke County Pros ent av hester 3 år og Hester eldre i alt Horses pr. 20. juni 1957 As per cent of total horses 3 years and older per 20 June 1957 Prosent av hester 3 Ar og Hester eldre i alt Horses pr. 20. juni 1967 As per cent of total horses 3 years and older per 20 rune 1967 Prosent Prosent Percentages Percentages Hele landet The whole country 45 537 36 16 719 34 Østfold 2 486 33 570 24 Akershus og Oslo 3 133 37 1 071 41 Hedmark 5 150 47 1 714 42 Oppland 5 560 47 1 911 37 Buskerud 3 877 57 1 482 52 Vestfold 2 289 49 407 27 Telemark 2 920 57 1 201 48 Aust-Agder 1 953 72 1 091 73 Vest-Agder 1 657 49 828 46 Rogaland 397 4 320 7 Hordaland og Bergen 1 576 20 651 17 Sogn og Fjordane 1 733 26 1 106 31 Møre og Romsdal 2 008 24 932 36 Sør-Trøndelag 3 540 35 1 446 32 Nord-Trøndelag 3 836 48 926 41 Nordland 2 111 26 836 35 Troms 1 309 25 205 18 Finnmark 2 0 22 8 I 1967 hadde de eiendommene som var med i skogbrukstellingen i alt 16 700 hester som var brukt i skogen i minst to uker i driftsåret 1966-67. Dette er 34 prosent av alle hester 3 år og eldre ifølge utvalgstellingen for jordbruket pr. 20. juni 1967. Prosenten av voksne hester i alt som var brukt i skogen er lavest i Rogaland og Finnmark med henholdsvis 7 prosent og 8 prosent, og høyest i Aust-Agder med 73 prosent. Prosenten er ellers over gjennomsnittet for hele

95 landet i alle fylkene på Østlandet (unntatt Østfold og Vestfold) og i Telemark Agder, mens den er under gjennomsnittet i resten av landet unntatt More og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland. I 1957 hadde de eiendommene som var med i skogbrukstellingen 45 500 hester som var brukt i skogen minst to uker i driftsåret for tellingen. Tallet på hester i alt var mye stone i 1957 enn i 1967, slik at prosenten av hester 3 år og eldre som var brukt i skogen var om lag den samme ved de to tellingene. Med enkelte unntak var forholdet mellom voksne hester i alt og hester brukt i skogen stort sett det samme i de enkelte fylkene i 1957 og 1967. Tallet på hester brukt i skogen og som eies av andre enn skogeiere, har en ikke oppgave over. b. 2-hjulstraktorer og utstyr for 2-hjulstraktorer Av 2-hjulstraktorer brukt i skogen var det i 1967 i alt 2 000 (tabell 60). Av disse var 1 969 eid av skogeiere og 31 eid av andre. Tabel! 60. 2-hjulstraktorer brukt i skogen etter fylke 2-wheeled tractors used in forest by county Fylke County I alt Total Eid av Eid av skogeiere andre Owned by Owned by others forest owners 2-hjulstraktorer brukt i skogen i alt i prosent av 2-hjulstraktorer i jordbruket pr. 20. juni 1967 Total 2-wheeled tractors used in forest as per cent of 2-wheeled farm tractors per 20 June 1967 Pst. P.c. lele landet The whole country 2 000 1 969 31 10 3stfo1d kkershus og Oslo ledmark )ppland 3uskerud Testfold relemark kust-agder lest-agder Zogaland lordaland og Bergen 3ogn og Fjordane &ire og Romsdal ;ør-trondelag 'Tord-Trondelag ' -ordland Proms 'innmark 12 23 77 101 157 14 216 150 133 34 197 170 146 62 89 337 76 6 12 16 72 100 155 13 215 144 132 34 197 169 145 61 86 337 75 6 7 5 1 2 1 1 6 1 1 1 1 3 1 3 5 18 20 21 7 21 37 23 3 6 5 8 9 16 15 6 4

96 Om lag 95 prosent av de 2-hjulstraktorene som var brukt i skogen var eid av jordbrukere (eiergruppene innenbygdsboende og utenbygdsboende enkeltpersoner med jordbruk eller jordbrukere uten skog, se tabell 8 og 10 i hefte II). Av tabell 60 går det fram at 2-hjulstraktorer brukt i skogen i alt tilsvarer 10 prosent av 2-hjulstraktorer i jordbruket i alt pr. 20. juni 1967. Nordland hadde flest 2-hjulstraktorer med 337. Ellers hadde fylkene i Telemark Agder og på Vestlandet stort sett flere traktorer enn fylkene i de andre landsdelene. Traktorer brukt i skogen i prosent av traktorer i jordbruket er høyest i Aust- Agder, men prosenten er og høy i Oppland, Buskerud, Telemark og Vest-Agder. I tabell 61 er det gitt en oversikt over belteutstyr og vinsjer for 2-hjulstraktorer. Tabell 61. Belteutstyr og vinsjer for 2-hjulstraktorer etter fylke Track equipments and winches for 2-wheeled tractors by county Belteutstyr Track equipments Vinsjer Winches Fylke County I alt Total Eid av skogeiere Owned by forest owners Eid av andre Owned by others Belteutstyr i alt i prosent av 2-hjulstraktorer brukt iskogen Total track equipments as per cent of 2- wheeled tractors used in forest Vinsjer i alt i prosent av 2-hjulstrak- Eid av Eid av torer brukt I alt skogeiere andre i skogen Total Owned by Owned by Total winches forest owners others as per cent of 2-wheeled tractors used in forest Prosent Percentages Prosent Percentages Hele landet The whole country 628 603 25 Østfold 5 5 Akershus og Oslo 20 13 7 Hedmark 40 36 4 Oppland 29 28 1 Buskerud 83 82 1 Vestfold 7 7 Telemark 122 121 1 Aust-Agder 67 62 5 Vest-Agder 47 46 1 Rogaland 2 2 Hordaland og Bergen 29 29 Sogn og Fjordane 8 7 1 More og Romsdal 24 24 Sør-Trøndelag 20 19 1 Nord-Trøndelag 51 49 2 Nordland 68 68 Troms 5 4 1 Finnmark 1 1 31 42 87 52 29 53 50 56 45 35 59 15 5 16 32 57 20 7 17 413 386 27 21 10 10 83 13 6 7 57 16 10 6 21 18 17 1 18 51 51 32 9 8 1 64 88 88 41 55 52 3 37 39 38 1 29 30 30 15 12 9 3 7 20 20 14 6 5 1 10 24 20 4 27 21 21 6 1 1 1

97 Av belteutstyr var det i alt 628. Dette tilsvarer 31 prosent av 2-hjulstraktorer brukt i skogen. Det var flest belteutstyr i Telemark, men belteutstyr i prosent av traktorer brukt i skogen er størst i Akershus og Oslo. Prosenten er betydelig lavere på Vestlandet og i Nord-Norge enn i de andre landsdelene. Vinsjer for 2-hjulstraktorer ble oppgitt til i alt 413. Dette tilsvarer 21 prosent av traktorer brukt i skogen. Det var flest vinsjer i Telemark, mens vinsjer i prosent av traktorer brukt i skogen er størst i Østfold. Tallet på vinsjer i prosent av traktorer brukt i skogen er betydelig større på Østlandet og i Telemark-Agder enn i de andre landsdelene. Av belteutstyret var 25 og av vinsjene 27 eid av andre enn skogeiere. Dette betyr at de fleste av de 2-hjulstraktorene som var brukt i skogen, og som var eid av andre enn skogeiere, var utstyrt med vinsj og belter. C. 4-hjuls jordbrukstraktorer I 1967 var det i alt 21 000 4-hjulstraktorer av vanlig type (jordbrukstraktorer) som ble brukt i skogen (tabell 62). Dette tilsvarer 27 prosent av traktorer i jordbruket pr. 20/6 1967. Av traktorene var 20 400 eid av skogeiere og 600 av andre. Tabel! 62. 4-hjuls jordbrukstraktorer brukt i skogen 4-wheeled farm tractors used in forest År Fylke Year County Eid av Eid av Under 50 hk I alt skogeiere andre 40 hk 40-49 hk og mer Total Owned by Owned by Under hp. hp. and forest owners others 40 hp. more Prosent Percentages 4-hjuls jordbrukstraktorer brukt i skogen i alt i prosent av 4-hjuls jordbrukstraktorer i jordbruket pr. 20. juni 1967 Total 4-wheeled farm tractors used in forest as per cent of 4- wheeled farm tractors in agriculture per 20 June 1967,,.. # 1957 8 248 7,4 1967 21 003.. 20 379 624. 4,46 192 5 37,8 7,8 1967 Østfold 1 332 1 263 69 48,0 39,2 12,8 21 Akershus og Oslo 1 590 1 572 18 45,0 43,3 11,7 27 Hedmark 2 627 2 472 155 41,0 42,0 17,0 35 Oppland 2 556 2 501 55 53,2 39,3 7,5 32 Buskerud 1 811 1 789 22 53,0 38,8 8,2 38 Vestfold 949 934 15 49,0 42,9 8,1 22 Telemark 1 229 1 180 49 63,8 30,4 5,8 44 Aust-Agder 695 648 47 59,9 33,8 6,3 67 Vest-Agder 511 499 12 67,1 28,8 4,1 42 Rogaland 186 186-53,2 45,7 1,1 3 Hordaland og Bergen. 415 411 4 54,7 42,2 3,1 15 Sogn og Fjordane 367 362 5 63,8 30,8 5,4 18 Møre og Romsdal 1 178 1 168 10 72,0 27,0 1,0 20 Sør-Trøndelag 1 534 1 500 34 58,9 38,0 3,1 27 Nord-Trøndelag 2 557 2 454 103 52,8 42,0 5,2 37 Nordland 1 057 1 034 23 68,4 27,9 3,7 22 Troms 372 369 3 67,7 30,7 1,6 13 Finnmark 37 37-75,7 16,2 8,1 5 Note :1 35,4 prosent under 30 hk. Note :1 35.4 percentages under 30 hp. 7

98 54 prosent av traktorene var på under 40 hk, mens 38 prosent var på mellom 40 og 49 hk og 8 prosent var på 50 hk og mer. Traktorene var gjennomgående noe større på Østlandet enn i de andre landsdelene. Traktorer brukt i skogen i prosent av traktorer i jordbruket var størst i Telemark Agder. På Vestlandet og i Nord-Norge var prosenten forholdsvis lav. I 1957 var det 8 200 4-hjuls jordbrukstraktorer eid av skogeiere som ble brukt i skogen. 93 prosent av dem var under 40 hk. I 1957 ble traktorene inndelt i gruppene under 30 hk, 30-39 hk og 40 hk og mer, og 35 prosent var under 30 hk. d. 4-hjuls spesialtraktorer og beltetraktorer Som 4-hjuls spesialtraktorer skulle ved tellingen i 1967 oppgis rammestyrte traktorer, traktorer med fire like store hjul og andre 4-hjulstraktorer spesielt utformet for bruk i skogen. Som beltetraktorer skulle oppgis traktorer som opprinnelig var bygd som beltetraktorer. 4-hjulstraktorer som det var montert halveller helbelter på, skulle ikke regnes som beltetraktorer. En skulle ikke ta med beltetraktorer som bare ble brukt til anlegg og vedlikehold av veier, snøbrøyting o.l. Av 4-hjuls spesialtraktorer ble det oppgitt 467 (tabell 63), hvorav 295 var eid av skogeiere og 172 av andre. De fleste var på 50 hk og mer. Tabell 63. 4-hjuls spesialtraktorer og beltetraktorer brukt i skogen etter fylke 4-wheeled special purpose tractors and tracklaying tractors used in forest by county 4-hjuls spesialtraktorer 4-wheeled special purpose tractors Beltetraktorer Tracklaying tractors Fylke County I alt Total Eid av skogeiere Owned by forest owners Eid av andre Owned by others Under 50 hk Under 50 hp. 50 hk og mer 50 hp. and more I alt Total Eid av Eid av skogeiere andre Owned by Owned forest owners by others I alt Total I 467 295 172 61 406 110 91 19 Østfold 8 3 5 8 2 2 Akershus og Oslo 33 25 8 3 30 5 5 Hedmark 129 79 50 19 110 27 22 5 Oppland 41 21 20 8 33 14 8 6 Buskerud 41 23 18 4 37 6 5 1 Vestfold 14 9 5 1 13 3 3 Telemark 69 42 27 9 60 9 9 Aust-Agder 29 26 3 8 21 6 6 Vest-Agder 11 9 2 2 9 2 2 Rogaland 2 2 2 1 1 Hordaland og Bergen. 4 1 3 4 Sogn og Fjordane 4 4 1 3 Møre og Romsdal 3 3 1 2 3 1 2 Sør-Trøndelag 16 9 7 16 1 1 Nord-Trøndelag 40 27 13 4 36 22 17 5 Nordland 20 9 11 1 19 9 9 Troms Finnmark 3 3 3

99 Østlandet, Telemark Agder, Trøndelag og Nordland hadde mesteparten av spesialtraktorene, både de som var eid av skogeiere og de som var eid av andre. Hedmark alene hadde over fjerdeparten, mens Telemark hadde 15 prosent. Det ble oppgitt i alt 110 beltetraktorer. Av disse var 91 eid av skogeiere og 19 av andre. Tallet på beltetraktorer er forbausende høyt, og det er mulig at en del vanlige 4-hjulstraktorer med halv- eller helbelter er oppgitt som beltetraktorer. Ved tellingen i 1957 ble det oppgitt i alt 338 beltetraktorer eid av skogeiere. Av disse var 256 under 4 tonn og 82 på 4 tonn og mer. Det er sannsynlig at en del av traktorene under 4 tonn var vanlige 4-hjulstraktorer som det var montert halv- eller helbelter på. e. Utstyr for 4-hjulstraktorer og beltetraktorer Belteutstyr for 4-hjulstraktorer ble oppgitt til i alt 4 100 (tabell 64). Dette tilsvarer 20 prosent av 4-hjuls jordbrukstraktorer brukt i skogen. Denne prosenten var høyest i Telemark Agder, men den var og forholdsvis høy i Buskerud, Nord-Trøndelag og Nordland. I Østfold, Rogaland, Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark var tallet på belteutstyr lite både absolutt og i forhold til 4-hjuls jordbrukstraktorer brukt i skogen. Tabel! 64. Belteutstyr for 4-hjulstraktorer etter fylke Track equipments for 4-wheeled tractors by county Fylke County Eid av Eid av I alt skogeiere andre Total Owned by Owned by others forest owners Belteutstyr i alt i prosent av 4-hjuls jordbrukstraktorer brukt i skogenl Total track equipments as per cent of 4-wheeled farm tractors used in forest Pst. P.c. 4 [ele landet The whole 103 country 3 698 405 20 istfold.kershus og Oslo [edmark Ippland uskerud 'estfold 'elemark.ust-agder 'est-agder.ogaland [ordaland og Bergen ogn og Fjordane lore og Romsdal ør-trøndelag Tord-Trøndelag rordland 'roms innmark 66 50 16 5 169 160 9 11 522 424 98 20 349 315 34 14 490 474 16 27 92 85 7 10 427 403 24 35 282 244 38 41 154 145 9 30 11 11 6 32 29 8 26 26 7 188 181 7 16 228 197 31 15 732 643 89 29 299 275 24 28 34 34 9 2 2 5

100 Av vinsjer for 4-hjulstraktorer og beltetraktorer ble det oppgitt i alt 8 900 (tabell 65). Av disse var 6 500 entromlet og 2 400 flertromlet. Tallet på vinsjer tilsvarer 41 prosent av 4-hjulstraktorer og beltetraktorer brukt i skogen. Tabell 65. Vinsjer for 4-hjulstraktorer og beltetraktorer etter fylke Winches for 4-wheeled tractors and tracklaying tractors by county Fylke County I alt Total Eid av skogeiere Owned by forest owners Eid av andre Owned by others 1 -tromlet With 1 barrel Flertromlet With 2 barrels and more Vinsjer i alt i prosent av 4- hjuls- og beltetraktorer bruki i skogen Total winches as per cent oj 4-wheeled and tracklaying tractors Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 8 853 8 198 655 6 490 2 363 41 860 794 66 784 76 64 670 652 18 565 105 41 1 172 1 016 156 818 354 42 933 872 61 716 217 36 805 768 37 573 232 43 520 501 19 432 88 54 825 755 70 458 367 63 402 356 46 127 275 55 207 195 12 127 80 40 22 22 16 6 12 117 111 6 76 41 28 60 55 5 39 21 16 282 275 7 227 55 24 481 445 36 384 97 31 1 233 1 142 91 971 262 47 252 229 23 170 82 23 6 4 2 5 1 2 6 6 2 4 15 Det var flest vinsjer i fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Nord-Trøndelag. Vinsjer i prosent av traktorer brukt i skogen var størst i Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I Rogaland, Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark var tallene små, både absolutt og i forhold til traktorer brukt i skogen. 405 sett belteutstyr og 655 vinsjer var eid av andre enn skogeiere. Tallet på belteutstyr tilsvarer 65 prosent av 4-hjuls jordbrukstraktorer eid av andre enn skogeiere. Tallet på vinsjer tilsvarer 80 prosent av 4-hjulstraktorer og beltetraktorer eid av andre enn skogeiere. En mye større del av traktorer eid av andre var således utstyrt med belter og vinsj enn traktorer eid av skogeiere. Dette tyder på at en stor del av traktorene eid av andre er anskaffet vesentlig for å brukes i skogen, mens en stor del av de traktorene som eies av skogeiere er anskaffet til bruk i jordbruket og bare blir brukt i skogen i korte perioder.

101 I tillegg til de traktorredskapene som er nevnt foran, var det 7 900 traktortilhengere med hjul eller belter og 400 traktormonterte tommerlesseapparater som var brukt i skogen. Av disse var 194 traktortilhengere og 46 tornmerlesseapparater eid av andre enn skogeiere (se tabell 7-10 i hefte II). f. Vinsjer og kabelkraner med egen motor Tabell 66 viser vinsjer og kabelkraner med egen motor ved tellingen i 1967 og kabelkraner og lunnevinsjer ved tellingen i 1957 etter fylke. Tabel! 66. Vinsjer og kabelkraner med egen motor etter fylke Forest cableways by county 1957 1967 Fylke County I alt Total Kabelkraner Lunnevinsjer Cablecranes Skidding winches Vinsjer og kabelkraner med egen motor Forest cableways I alt Total Eid av skogeiere Owned by forest owners Eid av andre Owned by others I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I 426 66 360 286 268 18 11 4 7 1 1 33 1 32 3 3 17 1 16 10 9 1 33 1 32 38 37 1 25 1 24 18 18 19 1 18 3 3 100 8 92 33 26 7 23 2 21 7 6 1 12 1 11 4 4 4 3 1 8 7 1 23 7 16 31 29 2 40 16 24 64 61 3 24 4 20 16 15 1 19 3 16 20 20 23 4 19 23 22 1 16 6 10 5 5 4 3 1 2 2 I 1967 var det i alt 286 vinsjer og kabelkraner med egen motor. 268 var eid av skogeiere og 18 av andre. Sogn og Fjordane hadde flest, deretter kom Oppland, Telemark og Hordaland og Bergen. I 1957 var det i alt 66 kabelkraner og 360 lunnevinsjer. Det er ikke helt klart om lunnevinsjene også omfatter traktormonterte vinsjer. Det forholdsvis store tallet tyder på at i hvert fall en del av dem må være traktortnonterte,

102 g. Motorsager Tallet på motorsager eid av skogeiere var i 1967 i alt 36 400. De fordelte seg slik på fylkene: Østfold 2 362 Akershus og Oslo 2 026 Hedmark 3 555 Oppland 3 548 Buskerud 3 240 Vestfold 1 866 Telemark 3 152 Aust-Agder 2 203 Vest-Agder 1 858 Rogaland 417 Hordaland og Bergen 1 442 Sogn og Fjordane 1 309 Møre og Romsdal 1 828 Sør-Trøndelag 2 516 Nord-Trøndelag 3 232 Nordland 1 595 Troms 260 Finnmark 23 I alt 36 432 Hvor mange motorsager som eides av andre enn skogeiere har en ikke oppgave over. Gjennomsnittlig antall sysselsatte lønnstakere i skogbruket var i driftsåret 1966-67 i alt 12 600. Tallet på personer som har vært sysselsatt som lønnstakere i skogbruket i løpet av driftsåret vil være betydelig større, men til gjengjeld har ikke alle hatt arbeid som det brukes motorsag til. Tallet på motorsager eid av andre enn skogeiere og brukt i skogen kan derfor anslås til mellom 12 000 og 15 000. Motorsager brukt i skogen i alt i 1967 blir da om lag 50 000. 18. Framdrevet skogsvirke Siden driftsåret 1936-37 er det utarbeidd årlig statistikk over avvirking til salg og industriell produksjon, mens forbruket av trevirke på gårdene er undersøkt ved periodiske tellinger, sist i 1967 (for driftsåret 1966-67). En regner med at disse statistikkene er pålitelige. Hensikten med å innhente oppgaver over avvirkingen ved skogbrukstellingen var derfor ikke å få tall for størrelsen, men å få undersøkt hvordan kvantumet fordelte seg på eiendommene etter eierforhold, størrelse m.v. og å få opplysninger om forskjellige andre forhold vedrørende skogsdriften. a. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon Tabell 67 viser avvirkingen til salg og industriell produksjon i gjennomsnitt pr. driftsår for femårsperiodene 1952/53-1956/57, 1957/58-1961/62 og 1962/63 1966/67 etter den årlige avvirkingsstatistikken.

103 Tabel! 67. Avvirking til salg og industriell produksjon i driftsårene 1952-53 til 1966-67 etter fylke. 1000 m3 Roundwood cut for sale and industrial production by county. 1000 cubic metres Fylke County Årlig gjennomsnitt Yearly average 1952/53-1956/57 Årlig gjennomsnitt Yearly average 1957/58-1961/62 Årlig gjennomsnitt Yearly average 1962/63-1966/67 1966-67 I alt Total I 8 533 7 698 7 487 7 430 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 494 783 2 122 1 112 1 003 333 796 419 130 30 31 55 77 289 665 147 24 23 1 1 410 720 890 012 849 293 744 383 124 26 44 57 67 264 597 168 29 21 1 395 720 795 885 790 292 739 394 118 29 63 64 77 248 630 201 23 24 1 370 656 718 837 811 290 756 411 121 25 46 54 82 282 708 217 21 25 I femårsperioden 1962/63-1966/67 var avvirkingen om lag 3 prosent lavere pr. år enn i femårsperioden 1957/58-1961/62 og om lag 12 prosent lavere pr. år enn i femårsperioden 1952/53-1956/57. Den laveste avvirking i de femten driftsårene 1952/53-1966/67 hadde en i 1965/66 med vel 6,8 mill. rr13 og den høyeste i 1956/57 med knapt 9,2 mill. m3. Avvirkingen var lavere i siste femårsperiode enn i første i alle fylkene på Østlandet, i Telemark Agder og Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge var avvirkingen i noen av fylkene betydelig høyere i femårsperioden 1962/63 1966/67 enn i femårsperioden 1952/53-1956/57, mens den i de andre fylkene var om lag uforandret. I 1966-67 var avvirkingen bare ubetydelig lavere enn gjennomsnittet for femårsperioden 1962/63-1966/67. En kan derfor regne avvirkingskvantumet i 1966-67 som om lag normalt i forhold til avvirkingen i de andre Arene i femårsperioden. I tabell 68 er det gitt en oversikt over eiendommer med drift og framdrevet skogsvirke etter oppgavene til skogbrukstellingen i 1967. I alt 41 200 eiendommer gav opp at de hadde drevet fram skogsvirke til salg og industriell produksjon i driftsåret 1966-67. Dette er 30 prosent av de eiendommene som var med i tellingen. I fylkene på Østlandet, i Telemark, Aust-Agder og i Trøndelagsfylkene hadde mellom 37 prosent og 54 prosent av eiendommene hatt drift, mot mellom 5 prosent og 27 prosent i Vest-Agder og i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge. Framdrevet kvantum i gjennomsnitt pr. eiendom med drift var for hele landet

104 Tabell 68. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter fylke. Driftsåret 1966-67 Removals of roundwood for sale and industrial production by county. Felling season 1966-67 Fylke County Prosent av Eiendommer eiendommer med drift i alt Properties As per cent of with removals total properties Framdrevet kvantum Quantity removed I alt Total Pr. eiendom Skogbrukstellingen i Av framdreprosent av vet kvantum avvirkingssta- solgt på rot tistikken Of quantity Census of removed forestry as sold as per cent of standing Per property statistics of timber roundwood cut Pst. Pst. Prosent P.c. 1 000 m' P.c. rn3 Percentages Hele landet The zvhole country 41 191 30 7 418 100,0 180 100 11 Østfold 2 396 43 366 4,9 153 99 13 Akershus og Oslo 2 376 44 688 9,3 290 105 11 Hedmark 5 010 43 1 728 23,3 345 101 21 Oppland 4 243 37 819 11,0 193 98 3 Buskerud 3 754 48 772 10,4 206 95 1 Vestfold 1 907 46 283 3,8 149 98 11 Telemark 2 986 45 724 9,8 242 96 11 Aust-Agder 2 265 47 397 5,4 175 97 17 Vest-Agder 1 765 27 131 1,8 74 108 22 Rogaland 660 15 27 0,4 41 108 12 Hordaland og Bergen.. 1 492 13 55 0,7 37 121 16 Sogn og Fjordane 1 546 19 61 0,8 40 113 12 More og Romsdal 1 793 18 93 1,3 52 114 6 Sør-Trøndelag 3 037 37 286 3,9 94 101 4 Nord-Trøndelag 3 580 54 714 9,6 199 101 4 Nordland 1 809 15 219 2,9 121 101 5 Troms 542 5 30 0,4 55 139 8 Finnmark 30 6 25 0,3 824 100 11 180 m 3. Kvantumet var større enn gjennomsnittet i fylkene Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Nord-Trøndelag og Finnmark. Minst kvantum pr. eiendom med drift hadde Vest-Agder, fylkene på Vestlandet og Troms, med fra 37 m 3 til 74 m 3. Framdrevet kvantum var etter oppgavene til skogbrukstellingen 7 418 000 m 3. Dette stemmer godt overens med avvirkingsstatistikken (7 430 000 m 3). I de enkelte fylkene avviker skogbrukstellingens tall som regel noe fra avvirkingsstatistikkens. Det er god overensstemmelse i de fleste fylkene på Østlandet, i Telemark, Aust-Agder, de to Trøndelagsfylkene, Nordland og Finnmark. I Vest-Agder, fylkene på Vestlandet og i Troms har en ved skogbrukstellingen fått oppgitt fra 8 prosent til 39 prosent større kvantum enn det avvirkingsstatistikken viser. Oppgavene til avvirkingsstatistikken er av forskjellige årsaker neppe så pålitelige i de sistnevnte fylker som i de andre. Det er derfor vanskelig å si om det er skogbrukstellingens eller avvirkingsstatistikkens tall som er riktigst. Avvirkingen i disse fylkene utgjør ellers bare 5 prosent av avvirkingen i hele landet.

105 I gjennomsnitt for hele landet ble 11 prosent av avvirkingskvantumet solgt på rot. Prosenten var høyest i Hedmark og Vest-Agder. Den var ellers forholdsvis høy i Østfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland og Bergen og Sogn og Fjordane, 'abell 69. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter eierforhold. Driftsåret 1966-67. Hele landet!emovals of roundwood for sale and industrial production by owner group. Felling season 1966-67. The whole country o. Eiergruppe Owner group Eiendommer med drift Properties with removals Framdrevet kvantum Quantity removed Av framdrevet Prosent av eiendommer i alt kvantum solgt på rot Of quantity As per cent of I alt Total Pr. eiendom removed sold total properties Per property as standing timber Prosent Percentages 1 000 m3 Prosent Percentages m3 Prosent Percentages 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm.. C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 2 Interessentskap Joint company 3 Aksjeselskap Joint-stock company 4 Sameie Co-operative ownership 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... 6 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc.. 7 Staten Central Government 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund... 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government D Bygdeallmenning Common forest 1 Kommune Local Government 36 307 31 4 251 57,3 117 11 1 614 26 334 4,5 207 25 1 028 22 555 7,5 540 11 948 27 370 5,0 390 18 262 26 136 1,8 519 11 213 47 538 7,2 2 527 5 33 3 15 0,2 465 67 11 79 5 0,1 467 19 124 29 42 0,6 337 13 123 49 297 4,0 2 411 5 192 60 113 1,5 588 9 49 39 138 1,9 2 816 2 45 74 320 4,3 7 104 1 242 50 304 4,1 1 255 10 Hele landet The whole country 41 191 30 7 418 100,0 180 11

106 mens den var forholdsvis lav i Oppland, Buskerud, More og Romsdal, de to Trøndelagsfylkene, Nordland og Troms. Tabell 69 viser eiendommer med drift og framdrevet skogsvirke fordelt etter eierforhold. I eiergruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk hadde om lag samme prosent av eiendommene drift som gjennomsnittet for alle gruppene. I de tre andre enkeltpersongruppene var prosenten lavere enn gjennomsnittet. I gruppene interessentskap, sameie og institusjon, stiftelse o.l. var prosenten og under gjennomsnittet, mens den var høyere enn gjennomsnittet i gruppene aksjeselskap, husbruksskog, sams skog, staten, Opplysningsvesenets Fond, statsallmenning, bygdeallmenning og kommune. Relativt flest eiendommer med drift hadde gruppene husbruksskog, sams skog og bygdeallmenning med henholdsvis 79 prosent og 74 prosent. Eiergruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk hadde 57 prosent av framdrevet kvantum, mens ingen av de andre gruppene hadde over 10 prosent. Gruppen bygdeallmenning hadde størst kvantum pr. eiendom med 7 104 m 3 og gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk minst med 117 m 3. I gruppen sameie ble 67 prosent av kvantumet solgt på rot, mot 11 prosent i gjennomsnitt for alle grupper. Ellers var prosenten forholdsvis høy i gruppene innenbygdsboende og utenbygdsboende enkeltperson uten jordbruk, husbruksskog, sams skog og institusjon, stiftelse o.l., mens den var lavest i gruppene statsallmenning og bygdeallmenning. Tabell 70. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter storrelsei av skogareal. Driftsåret 1966-67. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Removals of roundwood for sale and industrial production by size of forest area. Felling seasol 1966-67. The whole country. Real distribution of properties Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Eiendommer med drift Properties with removals Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Framdrevet kvantum Quantity removed I alt Total Pr. eiendom Per property Av framdreve kvantum solg på rot Of quantity removed sold as standing timber Prosent Percentages 1 000 rn3 Prosent Percentages m3 Prosent Percentage 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Under 100 dekar 100 249 <4 250 499 <4 500 999 <4 1 000 1 999 <4 2 000 4 999 <4 5 000 9 999 <4 10 000-19 999 20 000-49 999 <4 50 000 dekar og mer and more... 5 913 11 207 2,8 35 11.. 9 548 27 485 6,5 51 12 9 299 43 692 9,3 74 12 8 004 58 928 12,5 116 14 4 588 70 940 12,7 205 14 2 265 80 947 12,8 418 16 514 85 510 6,9 992 16 201 89 390 5,2 1 940 14. 103 93 457 6,2 4 434 11 61 100 1 862 25,1 30 527 3 Hele landet The whole country 40 496 30 7 418 100,0 183 11

107 Tabell 70 viser eiendommer med drift og framdrevet skogsvirke fordelt etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). I størrelsesklassen under 100 dekar hadde 11 prosent av eiendommene drift. Prosenten økte deretter regelmessig til 100 prosent i klassen 50 000 dekar og mer. Klassen 50 000 dekar og mer hadde 25 prosent av framdrevet kvantum, mens klassene 500-999 dekar, 1 000-1 999 dekar og 2 000-4 999 dekar hadde om lag 12,5 prosent hver. I klassen under 100 dekar ble 11 prosent av virket solgt på rot. Andelen økte så med økende eiendomsstørrelse til 16 prosent i klassene 2 000-4 999 dekar og 5 000-9 999 dekar, deretter gikk den ned igjen og var 3 prosent i klassen 50 000 dekar og mer. Tabell 71 viser eiendommer eid av enkeltpersoner og framdrevet skogsvirke fordelt etter eierens alder. Tabel! 71. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter ejerens alder. Driftsåret 1966-67. Eiendommer eid av enkeltpersoner Removals of roundwood for sale and industrial production by age of owner. Felling season 1966-67. Properties in individual ownership Ejerens alder Age of owner Ejendommer med drift Properties with removals Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Framdrevet kvantum Quantity removed I alt Total Pr. ejendom Per property Av framdrevet kvantum solgt på rot Of quantity removed sold as standing timber Prosent Percentages 1 000 m3 rn3 Prosent Percentages Under 30 år Under 30 years 30-39 år 40-49 <4 50-59 <4 60-69 70 år og mer years and more Uoppgitt m. v. Unspecified etc. 1 375 4 551 8 707 10 583 8 735 4 006 1 940 37 38 33 31 29 23 24 255 637 1 462 1 283 929 471 473 185 140 168 121 106 118 244 18 12 9 11 16 17 16 Hele landet The whole country I 39 897 30 5 510 138 13 I aldersklassene under 30 år og 30-39 år hadde henholdsvis 37 prosent og 38 prosent av ejendommene drift. Prosenten sank deretter med økende alder på ejerne, til 23 prosent i klassen 70 år og mer. Framdrevet kvantum pr. eiendom gikk og stort sett ned med økende alder, men nedgangen var mer uregelmessig. I forhold til gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom (se tabell 47) er kvantumet noe større i klassen 40-49 år enn i de andre klassene. Det er ellers ingen regelmessig øking eller nedgang med økende alder. Kvantum solgt på rot var prosentvis størst i aldersklassen under 30 år med

108 18 prosent. Det gikk deretter ned til 9 prosent i klassen 40-49 år og økte så igjen til 17 prosent i klassen 70 år og mer. Klassen uoppgitt m.v. omfatter eiendommer hvor eierens fødselsår ikke var oppgitt og eiendommer eid i fellesskap av familiemedlemmer (slektninger i rett opp- og nedstigende linje og søsken). Som en ser, avviker klassen fra gjennomsnittet både med hensyn til prosent eiendommer med drift, framdrevet kvantum pr. eiendom og prosent av kvantumet solgt på rot. Produktivt skogareal pr. eiendom er 523 dekar. Dette er en del mer enn i de andre klassene. Noen nærmere undersøkelse av disse eiendommene har en ikke foretatt. Tabell 72 viser tallet på eiendommer med drift fordelt etter framdrevet kvantum og størrelsen av eiendommenes produktive skogareal ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). Tabell 72. Eiendommer etter omfanget av framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon og størrelsen av skogareal. Driftsåret 1966-67. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Properties by the extent of removals of roundzvood for sale and industrial production and size of forest area. Felling season 1966-67. The whole country. Real distribution of properties Nr. No. Produktivt Productive skogareal forest area Under 25 m3 25-99 m3 100-249 m3 250-499 500-1999 m3 2000-9999 m3 10000 m3 og mer and more 1 Under 100 dekar 2 100 249 e 3 250 499 (4 4 500 999 e 5 1 000 1 999 e 6 2 000 4 999 e 7 5 000 9 999 <4 8 10 000-19 999 e 9 20 000-49 999 e 10 50 000 dekar og mer and more 3 164 2 361 347 34 7 3 424 4 910 1 086 114 13 1 2 251 4 689 2 046 262 51 1 164 3 215 2 809 705 110 1 345 1 108 1 733 1 088 310 4 86 239 466 751 715 8 10 25 22 64 347 46 1 2 3 8 101 86 2 1 15 79 6 19 42 I alt Total I 10 445 16 549 8 514 3 027 1 669 244 48 Om lag fjerdeparten av eiendommene hadde et kvantum på under 25 m 3, mens om lag 40 prosent hadde mellom 25 m 3 og 99 m 3. Det unormalt store kvantumet i forhold til skogarealet som enkelte eiendommer hadde, skyldes i de fleste tilfellene at en del av skogarealet er ryddet og tatt i bruk til andre formal i løpet av driftsåret. b. Hjemmeforbruket av skogsvirke I 1967 ble det i samband med utvalgstellingen for jordbruket, innhentet oppgayer over forbruket av trevirke på gårdene i perioden 1/7 1966-30/6 1967. Oppgavene ble innhentet fra et utvalg av de bruk som ved jordbrukstellingen i

109 1959 hadde over 5 dekar jordbruksareal. Utvalget omfattet 21 780 eller om lag 11 prosent av brukene. På grunnlag av denne tellingen ble forbruket av stammevirke på gårdene, fratrukket innkjopt gagnvirke, beregnet til 1 126 000 m3. I kvantumet er medregnet 141 000 m3 innkjøpt gjerdevirke og ved til brensel. En regner med at dette virket ikke kommer med i oppgavene til den årlige statistikken over avvirking til salg og industriell produksjon. Ved skogbrukstellingen i 1967 ble det innhentet oppgave over skogsvirke framdrevet til eget bruk og levert på bruksrett i driftsåret 1966-67. Kvantumet ble oppgitt til 685 000 m3. Tabell 73 viser resultatene fra de to tellingene. Tabel! 73. Hjemmeforbruket av skogsvirke etter fylke. Driftsåret 1966-67. 1000 m3 Consumption of wood on farms by county. Felling season 1966-67. 1000 cubic metres Fylke County Utvalgstellingen 1967 Sample survey 1967 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark 1 126 685 46 36 61 36 142 66 138 90 66 35 34 22 42 25 25 18 29 19 29 10 49 31 56 31 64 32 86 59 107 78 74 46 60 47 18 4 Skogbrukstellingen har mindre kvantum enn utvalgstellingen i alle fylkene. Relativt er forskjellen størst i Hedmark, Rogaland og Finnmark. I disse tre fylkene har skogbrukstellingen under halvparten av utvalgstellingens kvantum. For hele landet er forskjellen 441 000 m3. Det er en del ulikheter mellom de to tellingene. Utvalgstellingen omfatter de jordbruksenheter (bruk) som i 1959 hadde over 5 dekar jordbruksareal, mens skogbrukstellingen omfatter de eiendommer som i 1967 hadde minst 25 dekar skog- og/eller skogreisingsareal. Ved utvalgstellingen skulle en gi opp forbruket av trevirke på bruket i perioden 1/7 1966-30/6 1967, ved skogbrukstellingen skulle en gi opp framdrevet skogsvirke til eget bruk og levert på bruksrett i driftsåret 1966-67. Forskjellen er likevel ikke større enn at resultatene burde være av samme størrelsesorden. Dette kan en ikke si er tilfelle, og årsaken er

1 10 sannsynligvis feil i oppgavene til skogbrukstellingen. Det synes som om spørsmålet er oversett av mange, og det var bare om lag 59 000 eller 43 prosent av oppgavegiverne som svarte på det. Det synes derimot ikke å være noe som tyder på at utvalgstellingens tall er beheftet med større feil. En bør derfor bruke utvalgstellingens og ikke skogbrukstellingens tall som uttrykk for avvirkingen til hjemmeforbruk i driftsåret 1966-67. Forskjellen mellom utvalgstellingens og skogbrukstellingens tall utgjør om lag 5 prosent av avvirkingen i alt i driftsåret 1966-67. C. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan Av tabell 35 går det fram at det i alt var 15 900 eiendommer som hadde utarbeidd driftsplan for skogen etter 1. januar 1957, eller hadde eldre driftsplaner som fremdeles var i bruk. En del av disse driftsplanene omfattet bare deler av eiendommens skogareal, og i en del av oppgavene var det ikke oppgitt hvor stort Tabell 74. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan etter fylke'. Driftsåret 1966-67 Removals of roundwood on properties with management plan by county'. Felling season 1966-67 Fylke County Eiendommer Properties Årlig hogstkvantum etter driftsplanen Yearly cut according to management plan Eiendommer med drift Properties with removals Prosent av eiendommer As per cent of properties Framdrevet kvantum Quantity removed Framdrevet kvantum i prosent av planen Quantity removed as per cent of management plan 1000 m3prosent 1000 m3 Prosent Percentages Percentages Hele landet The whole country 13 702 4 569 11 472 84 4 452 97 631 Østfold 195 564 89 181 93 Akershus og Oslo 783 498 650 83 472 95 Hedmark 2 552 1 289 2 044 80 1 239 96 Oppland 2 609 632 2 098 80 594 94 Buskerud 1 733 488 1 412 81 468 96 Vestfold 565 162 486 86 163 100 Telemark 928 382 763 82 362 95 Aust-Agder 464 110 399 86 113 104 Vest-Agder 242 30 208 86 25 84 Rogaland 41 8 32 78 7 89 Hordaland og Bergen 179 16 164 92 10 61 Sogn og Fjordane 36 10 33 92 9 95 Møre og Romsdal 102 11 83 81 9 79 Sør-Trøndelag 833 148 768 92 154 104 Nord-Trøndelag 1 560 430 1 381 89 473 110 Nordland 352 127 310 88 141 111 Troms 91 18 76 84 15 86 Finnmark 1 15 1 100 17 115 Note :I Bare eiendommer som har driftsplan for hele skogen og som har oppgitt driftsplanens årlige hogstkvantum. Note : 1 Only properties with management plan for the whole forest area and where yearly cut is reported.

111 abell 75. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan etter eierforhold'. Driftsåret 1966-67. Hele landet emovals of roundwood on properties with management plan by ownership'. Felling season 1966-67. The whole country r. 9. Eiergruppe Owner group Framdrevet Årlig hogst- kvantum i kvantum etter Eiendommer Pros ent av Framdrevet prosent av Eiendommer driftsplanen med drift eiendommer kvantum planen Properties Yearly cut Properties As per cent of Quantity Quantity according to with removals properties removed removed management as per cent of plan management plan 1000 m3 Prosent 1000 m3 Prosent Percentages Percentages ; I. Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm 10 899 2 119 9 550 88 2 049 97 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm.. 783 164 491 63 147 89 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 451 408 327 73 413 101 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without.farm 633 248 384 61 224 90 Interessentskap Joint company 202 112 128 63 95 85 Aksjeselskap Joint-stock company 146 425 121 83 420 99 Sameie Co-operative ownership 24 12 5 21 10 82 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... 11 6 9 82 4 74 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc.. 72 33 54 75 34 104 Staten Central Government 105 249 78 74 266 107 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund... 143 85 122 85 90 105 Statsallmenning Common forest owned by Central Government 63 148 49 78 149 101 Bygdeallmenning Common forest 34 331 34 100 330 100 Kommune Local Government 136 229 120 88 221 96 Hele landet The whole country 13 702 4 569 11 472 84 4 452 97 o t e..1 Se note 1 til tabell 74. 9te See note 1 to table 74.

112 årlig hogstkvantum som var foreslått i driftsplanen. For å kunne sammenlikne framdrevet kvantum med det hogstkvantumet som var foreslått i driftsplanene, har en i tabellene i dette avsnittet bare tatt med de eiendommene som hadde driftsplan for hele skogen og hvor driftsplanens årlige hogstkvantum var oppgitt. Dette var tilfelle med 13 700 eiendommer. Framdrevet kvantum omfatter både virke til salg og industriell produksjon og virke til eget bruk og levert på bruksrett. I tabellene 74, 75 og 76 er det gitt en oversikt over eiendommer med driftsplan og framdrevet skogsvirke fra disse eiendommene. Av de 13 700 eiendommene hadde 84 prosent hatt drift i driftsåret 1966-67 (tabell 74). Bortsett fra Finnmark, vekslet andelen fra 78 prosent til 92 prosent i de enkelte fylkene. Årlig hogstkvantum etter driftsplanene var 4 569 000 m 3. Framdrevet kvantum i driftsåret 1966-67 tilsvarte 97 prosent av driftsplankvantumet. Tar en hensyn til at oppgavene over virke framdrevet til eget bruk og levert på bruksrett sannsynligvis er mangelfulle, tilsvarer framdrevet kvantum om lag det hogstkvantumet som var foreslått i driftsplanene. Tabell 76. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan etter storrelsei av skogareall. Driftsåret 1966-67. Hele landet Removals of roundwood on properties with management plan by size of forest areal. Felling seaso, 1966-67. The whole country Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Eiendommer Properties Årlig hogstkvantum etter driftsplanen Yearly cut according to management plan Eiendommer Prosent av med drift eiendommer Properties with As per cent of removals properties Framdrevet kvantum Quantity removed Framdrevet kvantum i prosent av planen Quantity removed as per cent management plan 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Under 100 dekar 100 249 # 250 499 # 500 999 # 1 000 1 999 # 2 000 4 999 # 5 000 9 999 # 10 000-19 999 (< 20 000-49 999 # 50 000 dekar og mer and more 1000 m3 Prosent 1000 m3 Prosent Percentages Percentages... 466 10 254 55 11 117.. 2 518 112 1 855 74 114 101 3 439 278 2 759 80 264 95 3 307 467 2 904 88 432 92. 2 116 540 1 943 92 492 91 1 144 592 1 070 94 560 95 370 425 351 95 416 98 166 391 162 98 374 95 109 591 107 98 597 101 67 1 163 67 100 1 192 103 Hele landet The whole country 13 702 4 569 11 472 84 4 452 97 N o t e: 1 Se note 1 til tabell 74. Note :1. See note 1 to table 74.

113 Framdrevet kvantum i prosent av driftsplankvantumet veksler en del fra fylke til fylke. I fylkene på Østlandet ble fra 93 prosent til 100 prosent av driftsplankvantumet framdrevet, i Telemark Agder fra 84 prosent til 104 prosent, på Vestlandet fra 61 prosent til 95 prosent, i de to Trøndelagsfylkene henholdsvis 104 prosent og 110 prosent og i Nord-Norge fra 86 prosent til 115 prosent. Av eiergruppene hadde gruppen sameie relativt færrest eiendommer med drift med 21 prosent og gruppen bygdeallmenning flest med 100 prosent (tabell 75). I de andre gruppene hadde mellom 61 prosent og 88 prosent av eiendommene hatt drift. Framdrevet kvantum i prosent av driftsplankvantumet var lavest i gruppen husbruksskog, sams skog med 74 prosent og høyest i gruppen staten med 107 prosent. Prosent eiendommer med drift økte med økende eiendomsstørrelse fra 55 prosent i klassen under 100 dekar til 80 prosent i klassen 250-499 dekar og videre til 100 prosent i klassen 50 000 dekar og mer (tabell 76). Framdrevet kvantum Tabel! 77. Produktivt skogareal, annet skogareal og framdrevet skogsvirke etter fylke. Eiendommer med driftsplan' Productive forest area, other forest area and removals of roundwood by county. Properties with management plan' Fylke County Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Armet skogareal Other forest area Framdrevet Prosent av skogsvirke i annet skog- prosent av areal i alt framdrevet As per cent of skogsvirke i alt total other Removed roundforest area wood as per cent of total removals of roundwood Km2 Sq. km Pst. Km2 Sq. km Prosent Percentages P.c. Hele landet The whole country 26 166 40 4 975 27 55 Østfold 840 39 89 25 45 Akershus og Oslo 1 802 58 106 53 65 Eiedmark 7 744 63 1 032 50 69 Oppland 3 316 56 476 35 65 Buskerud 2 493 48 318 32 58 Vestfold 566 49 51 46 53 Telemark 1 816 42 369 29 48 Aust-Agder 672 22 154 17 27 Vest-Agder 185 10 20 7 17 Rogaland 47 7 10 4 19 Hordaland og Bergen 84 4 35 7 12 Sogn og Fjordane 52 3 5 1 10 Møre og Romsdal 82 4 16 3 7 Sør-Trøndelag 1 288 33 239 20 45 Nord-Trøndelag 3 294 56 835 54 60 Nordland 1 096 25 742 35 53 Troms 344 11 311 26 20 Finnmark 445 28 167 6 60 Note:1 Se note 1 til tabel! 74. Note :I See note 1 to table 74. 3

114 i prosent av driftsplankvantumet var størst i klassen under 100 dekar med 117 prosent. Andelen sank deretter med økende eiendomsstørrelse til 91 prosent i klassen 1 000-1 999 dekar, for så å øke igjen til 103 prosent i klassen 50 000 dekar og mer. I tabellene 77, 78 og 79 er det gitt en oversikt over produktivt skogareal og annet skogareal til de eiendommene som hadde driftsplan for hele skogen og hvor driftsplanens årlige hogstkvantum var oppgitt. Tabell 78. Produktivt skogareal, annet skogareal og framdrevet skogsvirke etter eierforhold. Eiendommer med driftsplan. Hele landet Productive forest area, other forest area and removals of roundwood by ownership. Properties with managementplan. The whole country Nr. Eiergruppe No. Owner group Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Annet skogareal Other forest area Framdrevet skogsvirke i Prosent av prosent av annet skog- framdrevet areal i alt skogsvirke i alt As per cent of Removed roundtotal other wood as per cent forest area of total removals of roundwood Km2 Sq. km Pst.Km' Sq. km Prosent Percentages P.c. 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm 11 067 28 1 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm 905 32 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 1 736 54 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 1 353 45 Interessentskap joint company.. 668 54 Aksjeselskap joint-stock company 2 321 74 Sameie Co-operative ownership. 103 27 Husbruksskog, sams skog joint private ownership 68 82 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. 195 59 Staten Central Government 2 696 65 1 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund 459 74 Statsallmenning Common forest owned by Central Government.... 1 786 80 Bygdeallmenning Common forest. 1 505 76 Kommune Local Government.... 1 304 66 569 16 41 97 18 43 206 34 73 163 31 60 78 33 69 237 67 77 36 11 59 17 82 78 81 68 80 312 30 89 54 51 79 801 74 89 182 46 84 142 55 72 Hele landet The whole country. I 26 166 40 4 975 27 55

115 Disse ejendommene hadde 26 200 km2 eller 40 prosent av produktivt skogareal i alt og 5 000 km2 eller 27 prosent av annet skogareal i alt (trebevokst impediment, trebevokst myr og skog over barskoggrensen) (tabell 77). I fylkene på Østlandet og i Telemark hadde eiendommer med driftsplan fra 39 prosent til 63 prosent av det produktive skogarealet, i de to Agderfylkene henholdsvis 22 prosent og 10 prosent, i fylkene på Vestlandet fra 3 prosent til 7 prosent, i de to Trøndelagsfylkene 33 prosent og 56 prosent og i fylkene i Nord-Norge fra 11 prosent til 28 prosent. De hadde en mindre del av annet skogareal enn av produktivt skogareal i alle fylkene unntatt Hordaland og Bergen, Nordland og Troms. Eiendommer med driftsplan hadde 55 prosent av framdrevet skogsvirke i alt. Prosenten av framdrevet skogsvirke var større enn prosenten av produktivt skogareal i alle fylkene. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan i prosent av framdrevet skogsvirke i alt i vedkommende eiergruppe var lavest i gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk (41 prosent) og hoyest i gruppene staten og statsallmenning (89 prosent) (tabell 78). I gruppen husbruksskog, sams skog var prosenten av framdrevet skogsvirke lavere enn prosenten av produktivt skogareal, i de andre gruppene var den til dels betydelig høyere. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan i prosent av framdrevet skogsvirke i alt i vedkommende størrelsesklasse økte regelmessig med økende eiendomsstørrelse, fra 3 prosent i klassen under 100 dekar til 90 prosent i klassen Cabe!! 79. Produktivt skogareal, annet skogareal og framdrevet skogsvirke etter størrelsen av skogareal. Eiendommer med driftsplan. Hele landet 3roductive forest area, other forest area and removals of roundwood by size of forest area. Properties with managementplan. The whole country Produktivt skogareal Productive forest area Produktivt skogareal Productive forest area Pros ent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Framdrevet Annet Prosent av skogsvirke i skogareal annet skog- prosent av Other forest areal i alt framdrevet area As per cent of skogsvirke i alt total other Removed roundforest area wood as per cent of total removals of roundwood Km2 Sq. km Pst. Km2 Sq. km Prosent Percentages P.c. 34 Under 100 dekar 1 5 0 3 2 3 4 56 7 89 100 249 250 499 500 999 4( 1 000 1 999 2 000 4 999 5 000 9 999 «10 000-19 999 20 000-49 999 «50 000 dekar og mer and more.. 243 4 38 2 18 1 444 19 209 11 32 2 331 25 319 14 41 2 939 33 422 22 48 3 434 40 526 30 54 2 581 55 426 48 67 2 302 64 442 54 74 3 259 71 744 77 81 7 599 79 1 844 59 90 Hele landet The whole country. 26 166 40 4 975 27 55

116 Tabell 80. Årlig hogstkvantum og framdrevet skogsvirke pr. dekar produktivt skogareal etter fylke Yearly cut and removals of roundwood per decare productive forest area by county Årlig hogstkvantum ved Fylke eiendommer County med driftsplan Yearly cut on properties with management plan Alle skoger All forests Framdrevet skogsvirke 1966-67 Removals of roundzvood 1966-67 Eiendommer uten driftsplan Fra eien- Fra eien- i prosent av dommer med dommer uten eiendommer driftsplan driftsplan med driftsplan From properties From properties Properties withwith manage- without manage- out management ment plan ment plan plan as per cent of properties with management plan m3 cu. metres Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,175 0,125 0,170 0,094 55 0,232 0,187 0,215 0,169 79 0,277 0,233 0,262 0,193 74 0,167 0,146 0,160 0,122 76 0,191 0,155 0,179 0,123 69 0,196 0,157 0,188 0,128 68 0,286 0,262 0,287 0,237 83 0,210 0,172 0,199 0,153 77 0,163 0,135 0,169 0,125 74 0,162 0,080 0,137 0,074 54 0,173 0,019 0,154 0,045 29 0,195 0,042 0,118 0,041 35 0,186 0,045 0,176 0,041 23 0,133 0,057 0,105 0,056 53 0,115 0,090 0,119 0,075 63 0,131 0,134 0,144 0,123 85 0,116 0,059 0,129 0,037 29 0,052 0,024 0,044 0,022 50 0,034 0,018 0,039 0,010 26 50 000 dekar og mer (tabell 79). I alle klassene var prosenten av framdrevet skogsvirke større enn prosenten av produktivt skogareal. Tabellene 80, 81 og 82 viser årlig hogstkvantum etter driftsplanene og framdrevet skogsvirke pr. dekar produktivt skogareal. Ved utregningen har en ikke tatt hensyn til annet skogareal. En antar at avvirkingen på dette arealet utgjør en sa liten del av totalavvirkingen at en kan se bort fra den. For hele landet var framdrevet kvantum pr. dekar ved eiendommer uten driftsplan bare 55 prosent av kvantumet ved eiendommer med driftsplan (tabell 80). Forskjellen var størst på Vestlandet og i Nord-Norge. I de to Agderfylkene og i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge omfattet driftsplanene en betydelig mindre del av skogarealet enn i de andre fylkene. For å unngå at dette skal gi et skjevt bilde av forholdet mellom eiergruppene og mellom størrelsesgruppene, har en i tabellene 81 og 82 bare tatt med fylkene Østfold, Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

117 Tabel! 81. Årlig hogstkvantum og framdrevet skogsvirke pr. dekar produktivt skogareal etter eierforhold. Østlandet, Telemark og Trøndelagl Yearly cut and removals of roundwood per decare productive forest area by ownership. Østlandet, Telemark and Trøndelagl Framdrevet skogsvirke 1966-67 Removals of roundwood 1966-67 Nr. No. Eiergruppe Owner group Årlig hogstkvantum ved eiendommer med driftsplan Yearly cut at properties with management plan Alle skoger All forests Fra eiendommer med driftsplan From properties with management plan Fra dendommer uten driftsplan From properties without management plan Eiendommer uten driftsplan i prosent av eiendommer med driftsplan Properties without management plan as per cent of properties with management plan m3 Cu. metres 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm 0,196 0,160 0,190 0,138 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm 0,182 0,137 0,163 0,122 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 0,239 0,209 0,243 0,140 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 0,184 0,131 0,167 0,098 2 Interessentskap joint company... 0,169 0,120 0,144 0,085 3 Aksjeselskap joint-stock company 0,183 0,179 0,182 0,169 4 Sameie Co-operative ownership. 0,114 0,067 0,090 0,048 5 Husbruksskog, sams skog joint private ownership 0,086 0,067 0,064 0,081 6 Institusjon stiftelse o.l. Institution, foundation etc. 0,172 0,168 0,182 0,121 7 Staten Central Government 0,113 0,112 0,114 0,093 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund 0,186 0,199 0,196 0,233 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government.... 0,082 0,076 0,084 0,043 10 Bygdeallmenning Common forest. 0,220 0,205 0,219 0,132 11 Kommune Local Government.... 0,176 0,161 0,169 0,144 Prosent Percentages 73 75 58 59 59 93 53 127 66 82 119 51 60 85 Alle eiergrupper All owner groups 0,182 0,156 0,177 0,132 75 N o t e:1 Fylkene Østfold, Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Note :1 The counties Østfold, Akershus and Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sor-Trøndelag and Nord-Trøndelag.

118 I disse fylkene var framdrevet kvantum pr. dekar ved eiendommer uten driftsplan 75 prosent av kvantumet ved eiendommer med driftsplan (tabell 81). I de to eiergruppene husbruksskog, sams skog og Opplysningsvesenets Fond hadde eiendommer uten driftsplan henholdsvis 27 prosent og 19 prosent større framdrevet kvantum pr. dekar enn eiendommer med driftsplan. I de andre gruppene hadde eiendommer uten driftsplan mindre kvantum enn eiendommer med driftsplan. Framdrevet kvantum pr. dekar var mindre ved eiendommer uten enn ved eiendommer med driftsplan i alle størrelsesklassene (tabell 82). Av tabell 82 går det ellers fram at avvirkingen pr. dekar i gjennomsnitt for eiendommer med og uten driftsplan var størst i klassen under 100 dekar med 0,219 m3. Den gikk deretter ned med økende størrelse på eiendommene til 0,141 m 3 i klassen 2 000-4 999 dekar, for så å øke igjen til 0,168 m3 i klassen 50 000 dekar og mer. Årlig hogstkvantum etter driftsplanene var i de seks Østlandsfylkene, Telemark og de to Trøndelagsfylkene vel 4,2 mill. m3 (tabell 74). Med samme hogstkvantum pr. dekar produktivt skogareal som det som er foreslått i driftsplanene ville årlig hogstkvantum for eiendommer uten driftsplan i de samme fylkene bli om lag 3,8 mill. m3,og hogstkvantumet for alle eiendommer ville bli om lag 8,- mill. m3. Etter oppgavene til skogbrukstellingen ble det i driftsåret 1966-67 drevet fram Tabell 82. Årlig hogstkvantum og framdrevet skogsvirke pr. dekar produktivt skogareal etter størrelsen av skogareal. Østlandet, Telemark og Trøndelag' Yearly cut and removals of roundwood per decare productive forest area by size of forest area. Østlandet, Telemark and Trøndelag' Framdrevet skogsvirke 1966-67 Removals of roundwood 1966-67 Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Årlig hogstkvantum ved eiendommer med driftsplan Yearly cut at properties with management plan Alle skoger All forests Fra eien- Fra eiendommer med dommer uten driftsplan driftsplan From properties From properties with manage- without management plan ment plan Eiendommer uten driftsplan i prosent av eiendommer med driftsplan Properties without management plan as per cent of properties with management j plan m' cu. metres Pst. P.c. 2 3 4 56 7 8 9 10 Under 100 dekar 100-249 # 0,287 0,219 0,348 0,215 62 0,469 0,180 0,482 0,153 32 250-499 # 0,196 0,158 0,188 0,144 77 500-999 # 0,208 0,149 0,191 0,124 65 1 000-1 999 # 0,189 0,144 0,171 0,122 71 2 000-4 999 # 0,176 0,141 0,164 0,116 71 5 000-9 999 # 0,166 0,142 0,162 0,112 69 10 000-19 999 # 0,172 0,148 0,164 0,116 71 20 000-49 999 # 0,185 0,165 0,187 0,109 58 50 000 dekar og mer and more 0,170 0,168 0,172 0,136 79 Alle størrelsesklasser All size groups 0,182 0,156 0,177 0,132 75 N o t e: 1 Se note 1 til tabell 81. Note :1 See note 1 to tqble 81.

119 4,1 mill. m3 fra eiendommer med driftsplan og 2,7 mill. m3 fra eiendommer uten driftsplan, til sammen 6,8 mill. m3. Etter den ordinære avvirkingsstatistikken (den årlige statistikken over avvirkingen til salg og industriell produksjon og Utvalgstellingen 1967 over hjemmeforbruket av trevirke på gårdene) var avvirkingen knapt 7,2 mill. m3. Bruker en tallene fra den ordinære avvirkingsstatistikken og forutsetter at et beregnet hogstkvantum for eiendommer uten driftsplan, utregnet pr. dekar produktivt skogareal, vil være av samme størrelsesorden som det beregnede hogstkvantumet for eiendommer med driftsplan, var underavvirkingen på eiendommer uten driftsplan om lag 0,8 mill. M3 i driftsåret 1966-67 i de nevnte fylkene. Avvirkingen på eiendommer med driftsplan tilsvarte om lag det beregnede årlige hogstkvantumet. Forskjellen i avvirkingsintensiteten mellom eiendommer med og eiendommer uten driftsplan kan ha mange årsaker. Det er rimelig å tro at i hvert fall en del av forskjellen skyldes at driftsplanen gir skogeieren opplysninger om hvor stort kvantum det er mulig å avvirke i skogen og at dette fører til økt avvirking. d. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon Sporsmålet om hvem av de fire gruppene (i) eier (inklusive personale ansatt Tabell 83. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon og fylke. Driftsåret 1966-67. Prosent Removals of roundwood for sale and industrial production by administration of forestry and county. Felling season 1966-67. Percentages Fylke County I alt Total Eier Owner Skogeierforening Forest owners association Entreprenør Forest contractor Kjøper Buyer Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark 100 83,6 6,4 1,4 8,6 100 74,7 7,5 3,0 14,8 100 83,3 4,4 0,8 11,5 100 82,4 4,0 0,4 13,2 100 91,5 5,3 0,4 2,8 100 90,8 5,8 1,9 1,5 100 83,7 3,9 0,8 11,6 100 78,0 11,0 3,1 7,9 100 71,1 12,8 3,9 12,2 100 70,3 5,9 4,2 19,6 100 86,2-3,1 10,7 100 79,0 5,4 6,9 8,7 100 85,3 1,9 3,5 9,3 100 88,7 2,1 2,9 6,3 100 82,1 13,9 0,5 3,5 100 87,6 7,2 0,9 4,3 100 88,6 5,8 0,4 5,2 100 89,5 1,3 9,2 100 88,2-11,8

120 hos eieren), (ii) skogeierforening, (iii) entreprenør og (iv) kjøper som hadde stått for administrasjonen av driften, var besvart for 95 prosent av skogsvirke framdrevet til salg og industriell produksjon. Tabellene 83-86 viser den relative fordelingen av virke med oppgave på de fire gruppene. For hele landet under ett var driften av 83,6 prosent av virket administrert av eieren, mens kjøpere hadde administrert driften av 8,6 prosent, skogeierforeninger av 6,4 prosent og entreprenører av 1,4 prosent (tabell 83). I de enkelte fylkene hadde eieren administrert driften av fra 70,3 prosent til 91,5 prosent av kvantumet. Prosenten var lavest i Agderfylkene og høyest i Oppland og Buskerud. Ifølge oppgave fra Norges Skogeierforbund omfattet driftene til skogeierforeninger tilsluttet forbundet vel 0,6 mill. m3 i driftsåret 1966-67. En del av kvantumet var bare hogd eller bare kjørt av skogeierforeningene.' Oppgave over Tabell 84. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon og eierforhold. Driftsåret 1966-67. Hele landet. Prosent Removals of roundwood for sale and industrial production by administration of forestry and ownership. Felling season 1966-67. The whole country. Percentages Nr. No. Eiergruppe Owner group I alt Eier Skogeierforening Entreprenør Forest Kjøper Total Owner Forest owners contractor Buyer association 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm 100 82,2 7,8 1,3 8,7 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm 100 69,0 9,3 2,5 19,2 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten 100 79,5 6,7 3,8 10,0 jordbruk Resident in other districts, without farm 100 66,0 14,9 2,6 16,5 Interessentskap Joint company.. 100 82,1 5,5 2,5 9,9 Aksjeselskap Joint-stock company 100 95,6 0,6 0,1 3,7 Sameie Co-operative ownership. 100 73,9 4,6 2,3 19,2 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership 100 79,6 20,4 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. 100 81,3 6,8 5,2 6,7 Staten Central Government 100 94,5 0,1 0,4 5,0 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund 100 90,2 0,6 2,0 7,2 Statsallmenning Common forest owned by Central Government.... 100 98,1-1,9 Bygdeallmenning Common forest. 100 100,0 - - - Kommune Local Government.... 100 89,1 2,8 0,8 7,3 Hele landet The whole country. I 100 83,6 6,4 1,4 8,6

121 hvor mye dette var i 1966-67 foreligger ikke, men i 1967-68 utgjorde det 21 prosent av driftskvantumet. Reduserer en skogeierforeningenes driftskvantum i 1966-67 med 21 prosent, får en om lag 0,5 mill. m3 som de har hatt hele driften av. Dette er 6,7 prosent av virke framdrevet til salg og industriell produksjon i 1966-67 etter den årlige avvirkingsstatistikken, mens skogbrukstellingens oppgaver viser 6,4 prosent. Forskjellen kan for en del skyldes at andelen av virke som bare var hogd eller bare kjørt var større i 1966-67 enn i 1967-68, men det er sannsynlig at det meste skyldes feil i oppgavene til tellingen. Feilen er imidlertid ikke stor, og forutsatt at den er av samme størrelsesorden for de andre gruppene, skulle skogbrukstellingen gi brukbare tall for hvor stor del av framdrevet kvantum i driftsåret 1966-67 som hver av de fire gruppene har administrert driften av. I eiergruppene innenbygdsboende og utenbygdsboende enkeltperson uten jordbruk hadde eieren administrert driften av henholdsvis 69 prosent og 66 prosent av framdrevet kvantum (tabell 84). I de andre eiergruppene var prosenten høyere, og i gruppene aksjeselskap, staten, statsallmenning og bygdeallmenning var andelen fra 94,5 prosent til 100 prosent. I de tre storrelsesklassene under 100 dekar, 100-249 dekar og 250-499 dekar hadde eieren administrert driften av om lag 80 prosent av kvantumet (tabell 85). Andelen gikk deretter ned med økende eiendomsstørrelse til 74 prosent i klassen 2 000-4 999 dekar, for så å øke igjen til 98 prosent i klassen 50 000 dekar og mer. En gjør merksam på at det i tabell 85 er brukt virkelig eiendomsfordeling (se side 25). Tabell 85. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon og størrelsen av skogareal. Driftsåret 1966-67. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling. Prosent Removals of roundwood for sale and industrial production by administration of forestry and size of forest area. Felling season 1966-67. The whole country. Real distribution of properties. Percentages Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Skogeier- I alt Eier forening Total Owner Forest owners association Entreprenør Forest contractor Kjøper Buyer 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Under 100 dekar 100-249 250-499 500-999 1 000-1 999 2 000-4 999 5 000-9 999 10 000-19 999 20 000-49 999 50 000 dekar og mer and more 100 80,0 6,4 2,6 11,0 100 80,7 8,5 1,5 9,3 100 80,1 8,2 1,5 10,2 100 77,7 9,8 1,9 10,6 100 77,4 9,9 1,7 11,0 100 74,0 10,4 2,4 13,2 100 76,1 10,3 1,9 11,7 100 81,4 4,7 2,4 11,5 100 86,1 3,4 1,0 9,5 100 98,1 0,0 0,2 1,7 Hele landet The whole country. 100 83,6 6,4 1,4 8,6

122 Tabell 86. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon og eierens alder. Eiendommer eid av enkeltpersoner. Driftsåret 1966-67. Hele landet. Prosent Removals of roundwood for sale and industrial production by administration of forestry and age of owner. Properties in individual ownership. Felling season 1966-67. The whole country. Percentages Eierens alder Age of owner I alt Total Eier Owner Skogeierforening Forest owners association Entreprenør Forest contractor Kjøper Buyer Under 30 år years 100,0 74,5 9,3 1,3 14,9 30-39 ««100,0 83,8 6,6 1,1 8,5 40-49 ««100,0 86,8 6,2 1,2 5,8 50-59 ««100,0 81,2 7,8 1,4 9,6 60-69 ««100,0 75,3 9,9 2,1 12,7 70 år og mer years and over 100,0 69,7 12,3 3,2 14,8 Uoppgitt m.v. Unspecified etc. 100,0 72,9 10,1 2,8 14,2 Gjennomsnitt Average 100,0 80,0 8,3 1,7 10,0 På eiendommer eid av enkeltpersoner (eiergruppe la, lb, lc og 1d) økte den andelen av kvantumet som eieren hadde administrert driften av med økende alder på eieren fra 75 prosent i aldersklassen under 30 år til 87 prosent i klassen 40-49 år (tabell 86). Deretter minket andelen igjen og var 70 prosent i klassen 70 år og mer. e. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon fra eiendommer tilknyttet treforbrukende industri Tabell 87 viser framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon fra eiendommer tilknyttet treforbrukende industri og hvor stor prosent av kvantumet som ble levert til de industribedrifter eiendommene var knyttet til (egen industri). Framdrevet kvantum var 1 836 000 m3. Dette er 25 prosent av framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon i alt i driftsåret 1966-67 ifølge oppgavene til skogbrukstellingen. Av kvantumet ble 58 prosent levert til egen industri. Eiendommer tilknyttet sagbruk eller annen treindustri leverte 44 prosent, eiendommer tilknyttet treforedlingsindustri leverte 56 prosent, og eiendommer tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri leverte 86 prosent av framdrevet kvantum til egen industri. Prosenten av framdrevet kvantum som ble levert til egen industri vekslet en del fra fylke til fylke. For eiendommer tilknyttet sagbruk eller annen treindustri var andelen lavest i Aust-Agder med 12 prosent og høyest i Finnmark med 76 prosent. For eiendommer tilknyttet treforedlingsindustri var andelen i de fylkene hvor slike eiendommer hadde hatt avvirking, fra 14 prosent til 97 prosent. Prosenten var lavest i Østfold og høyest iinord-trøndelag. For eiendommer tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri var andelen

123 Tabel! 87. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon fra eiendommer tilknyttet treforbruken.de industri etter fylke Removals of roundwood for sale and industrial production from properties connected with woodconsuming industry by county Prosent av framdrevet virke levert til egen industri Per cent of removed roundwood delivered for own consumption Fylke County Eiendommer Eiendommer tilknyttet Eiendommer tilknyttet både sagbruk Framdrevet tilknyttet sagbruk eller Eiendommer eller annen i alt treforbrukende annen tilknyttet treindustri og Total industri i alt treindustri treforedlings- treforedlingsremoved Total properties Properties industri industri connected with connected with Properties Properties wood-consuming sawmill or connected with connected with industry other wood pulp industry both sawmill or industry other wood industry and pulp industry 1 000 ma Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1 836 58 44 56 86 49 62 35 14 99 297 66 54 36 99 520 46 43 22 60 199 48 43 45 99 101 62 37 55 83 89 93 35 97 165 72 26 61 85 17 19 12 88 23 30 30 40 5 53 53 8 51 51 18 44 44 16 41 41 30 40 41 10 195 80 44 97 95 88 38 38 0 18 18 16 76 76 i Sør-Trøndelag 10 prosent og i Hedmark 60 prosent. I de andre fylkene hvor slike eiendommer hadde hatt avvirking, var andelen fra 83 prosent til 99 prosent. 19. Terrengtransport av skogsvirke Oppgavene over framdrevet skogsvirke fordelt etter transportmiddel brukt ved terrengtransporten, omfatter både virke til salg og industriell produksjon og virke til eget bruk og levert på bruksrett. Det ble gitt oppgave for 6 522 000 m3 eller 80 prosent av framdrevet virke i alt ifølge oppgavene til skogbrukstellingen.

124 Virke som var transportert med flere transportmidler, f.eks. lunnet med hest og framkjørt med traktor, skulle føres opp på tellingsskjemaet under alle transportmidler som var brukt. En del virke kom derfor med flere ganger. Når en slår sammen det kvantumet som var transportert med de enkelte transportmidler, får en i alt 7 932 000 m 3, mens framdrevet kvantum som det var gitt oppgave for, som nevnt var 6 522 000 m 3. Forutsatt at ikke noe av virket er tatt med mer enn to ganger, er da 1 410 000 m 3 telt dobbelt. Dette er 22 prosent av det virket som det var gitt oppgave for. I tabellene 88-90 er det gitt en oversikt over transportert kvantum fordelt prosentvis på de forskjellige transportmidler. Tabellene viser kvantum transportert med de enkelte transportmidler i prosent av summen av kvantum transportert med alle transportmidler (7 932 000 m 3). Dette er gjort fordi tallene da gir en god oversikt over forholdet mellom transportmidlene. Hvor stor prosent av framdrevet kvantum de enkelte transportmidler har vært brukt til (alene eller sammen med andre transportmidler) vil en finne tilnærmet ved å multiplisere prosentene i tabellene 88-90 med 1,22. I gjennomsnitt for hele landet ble 39,7 prosent av virket transportert med hest, 2,3 prosent med 2-hjulstraktor, 45,8 prosent med 4-hjuls jordbrukstraktor, 10,4 prosent med 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor, 0,6 prosent med vinsj med egen motor og taubane, mens det til 1,2 prosent var brukt andre driftsmåter (tabell 88). I fylkene Vestfold, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms ble under 30 prosent av kvantumet transportert med hest, mens andelen var over 50 prosent i Hedmark og Finnmark. Andelen av virke transportert med 2-hjulstraktor var lavest i Hedmark og høyest i Troms. Prosenten var ellers gjennomgående noe høyere i Telemark Agder, på Vestlandet og i Nord-Norge enn på Østlandet og i Trøndelag. 4-hjuls jordbrukstraktor var brukt til mellom 25 og 66 prosent av kvantumet i de forskjellige fylkene. Prosenten var lavest i Sogn og Fjordane og høyest i Vestfold. 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor var brukt til 0,2 prosent av kvantumet i Rogaland og Troms og til 18,0 prosent av kvantumet i Telemark. Prosenten var med enkelte unntak, noe lavere i fylkene på Vestlandet enn i de andre landsdelene. Vinsj med egen motor og taubane og andre driftsmåter var mest brukt på Vestlandet. I gjennomsnitt for hele landet ble 43 prosent av virket transportert med skogeiernes egne transportmidler. Prosenten var betydelig høyere i fylkene på Vestlandet enn i de andre fylkene. I tillegg til Vestlandsfylkene, var andelen 50 prosent eller mer i Østfold, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms, mens den var under 40 prosent i Akershus og Oslo, Hedmark, Telemark og Finnmark. Knapt tredjeparten av det virket som var transportert med hest ble transportert med skogeiernes egne hester. Av virke transportert med 4-hjuls jordbrukstraktor ble vel halvparten transportert med skogeiernes egne traktorer, og av virke transportert med 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor ble vel tredjeparten transportert med skogeiernes egne traktorer. Etter skogbrukstellingen i 1957 ble 27 prosent av avvirkingen til saleog industriell produksjon i driftsåret 1956-57 framdrevet med motorkjøretøyer (se annet hefte av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1957). 11 prosent ble framdrevet med skogeiernes egne motorkjøretøyer"og 16 prosent med leide motorkjøretøyer. På grunn av at oppgavene var svært mangelfulle, ble det ikke beregnet tilsvarende tall for awirkingen til hjemmeforbruk. I 1966-67 ble 58,5 prosent av hele avvirkingen transportert med traktorer. 29,5 prosent ble transportert med skogeiernes egne traktorer og 29 prosent med leide traktorer.

125 Tabel! 88. Terrengtransport av skogsvirke etter transportmåte og fylke. Driftsåret 1966-67. Prosent Transport of roundwood in forest by transport method and county. Felling season 1966-67. Percentages Fylke County I alt Total 4-hjuls 2-hjuls- jordbruks- Hest traktor traktor Horses 2-wheeled 4-wheeled tractors farm tractors 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor 4-wheeled special purpose tractors and tracklaying tractors Vinsj med egen motor og taubane Cableways Andre driftsmåter Other transport methods Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen. Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet The whole country 100,0 36,1 2,6 59,4 1,7 0,0 0,2 100,0 47,5 1,9 40,4 9,9 0,2 0,1 100,0 51,0 1,0 37,1 10,3 0,2 0,4 100,0 44,6 1,3 43,0 8,7 0,6 1,8 100,0 40,9 2,2 44,4 11,3 0,5 0,7 100,0 25,3 1,4 66,2 6,9 0,1 0,1 100,0 33,1 3,2 42,6 18,0 1,5 1,6 100,0 42,9 3,7 44,1 8,5 0,4 0,4 100,0 42,4 5,2 42,0 8,0 0,5 1,9 100,0 43,6 2,8 42,8 0,2 4,2 6,4 100,0 34,5 8,4 39,1 3,8 4,4 9,8 100,0 48,3 5,0 25,2 6,7 4,6 10,2 100,0 27,7 4,2 58,2 5,1 1,2 3,6 100,0 36,1 1,5 49,3 9,3 0,8 3,0 100,0 20,0 2,5 60,5 15,6 0,8 0,6 100,0 24,0 3,4 59,4 9,7 0,5 3,0 100,0 20,0 15,2 61,1 0,2 0,1 3,4 100,0 58,6 1,2 26,1 14,1-0,0 100,0 39,7 2,3 45,8 10,4 0,6 1,2 Herav med skogeierens egne transportmidler Of which with the forest owner's own equipments Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen. Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 50,0 12,6 0,6 36,7 0,0 --- 0,1 38,0 10,2 0,7 23,2 3,7 0,1 0,1 28,6 7,6 0,2 15,7 4,7 0,2 0,2 44,3 13,7 0,3 28,2 1,1 0,1 0,9 46,6 14,7 1,3 25,5 4,5 0,2 0,4 46,0 9,1 0,7 33,6 2,5 0,1 0,0 38,6 11,8 1,8 18,4 5,5 0,4 0,7 42,7 23,0 1,5 17,3 0,7 0,0 0,2 51,5 26,0 2,9 19,2 1,6 0,3 1,5 74,6 36,3 2,3 27,4 0,2 3,0 5,4 77,8 31,0 7,5 27,9 0,1 2,6 8,7 81,7 41,8 4,2 18,6 5,0 2,9 9,2 76,2 25,1 2,8 44,4 0,3 0,3 3,3 62,7 22,3 0,9 33,1 4,9 0,5 1,0 51,7 6,8 0,5 36,2 7,4 0,5 0,3 48,6 12,4 2,6 26,8 3,9 0,4 2,5 62,9 14,3 4,9 40,9-0,1 2,7 19,9 1,0 0,8 3,9 14,2-0,0 Hele landet The whole country 43,2 12,7 1,0 24,7 3,8 0,3 0,7

126 Tabel! 89. Terrengtransport av skogsvirke etter transportmåte og eierforhold. Driftsåret 1966-67. Hele landet. Prosent Transport of roundwood in forest by transport method and ownership. Felling season 1966-67. The whole country. Percentages Nr. No. Eiergruppe Owner group 4-hjuls spesialtraktor og 4-hjuls 2-hjuls- j ordbruks- beltetraktor Vinsj med Andre I alt Hest traktor traktor 4-wheeled egen motor driftsmåter Total Horses 2-wheeled 4-wheeled special og taubane Other tractors farm Cableways transport tractors methods purpose tractors and tracklaying tractors 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk 100,0 Resident in the district, with farm... 35,8 2,3 53,0 6,9 0,7 1,3 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm 100,0 46,8 3,0 38,5 9,6 0,4 1,7 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 100,0 40,5 2,3 36,0 20,5 0,3 0,4 d Utenbygdsboende uten jordbruk 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Resident in other districts, without farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest.... Kommune Local Government 100,0 47,3 2,5 37,7 10,9 0,5 1,1 100,0 43,3 1,1 45,2 8,7 0,8 0,9 100,0 40,5 3,2 34,2 20,2 0,9 1,0 100,0 22,5 1,4 23,0 51,3 0,9 0,9 100,0 58,9-38,5 - - 2,6 100,0 41,1 1,5 50,7 2,0 0,5 4,2 100,0 28,8 3,4 42,4 22,4 0,8 2,2 100,0 42,9 1,3 42,8 12,2 0,3 0,5 100,0 36,8-36,6 26,6-0,0 100,0 68,7 0,8 17,4 12,3 0,2 0,6 100,0 55,8 2,0 36,2 5,6 0,1 0,3 Hele landet The whole country 100,0 39,7 2,3 45,8 10,4 0,6 1,2 Herav med skogeierens egne transportmidler Of which with the forest owner's own equipments 1 Enkeltperson 62,6 a Innenbygdsboende med jordbruk. 20,4 1,5 37,8 1,5 0,3 1,1 2 3 4 5 6 7 b Innenbygdsboende uten jordbruk. C Utenbygdsboende med jordbruk. d Utenbygdsboende uten jordbruk. Interessentskap Aksj es elskap Sameie Husbruksskog, sams skog Institusjon, stiftelse o 1 Staten 16,2 3,6 0,8 9,7 1,7 0,0 0,4 18,4 1,9 1,0 6,1 9,1 0,1 0,2 8,2 1,6 0,1 4,8 1,6 0,0 0,1 18,6 3,9 0,7 13,4 0,2 0,0 0,4 23,6 0,9 0,2 8,5 12,9 0,9 0,2 50,9 1,7 0,4 11,1 37,0-0,7 2,6 - - - - - 2,6 15,8 0,9 0,1 14,0-0,5 0,3 19,1 0,5-1,5 15,6 0,7 0,8 8 Opplysningsvesenets Fond..... 5,7 0,0-0,2 5,4 0,1 9 Statsallmenning 14,4 - - - 14,4 - - 10 Bygdeallmenning 6,2-0,0 2,2 4,0 - - 11 Kommune 7,9 1,0 0,2 4,8 1,7 0,1 0,1 Hele landet 43,2 12,7 1,0 24,7 3,8 0,3 0,7

127 I gjennomsnitt for de enkelte eiergruppene ble fra 23 prosent til 69 prosent av virket transportert med hest i 1966-67 (tabell 89). Prosenten var lavest i gruppen sameie og høyest i gruppen bygdeallmenning. 4-hjuls jordbrukstraktor ble brukt til mellom 17 prosent og 53,0 prosent av virket. Her hadde gruppen bygdeallmenning lavest og gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk høyest prosent. I gruppen sameie ble 51 prosent av kvantumet transportert med 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor. I de andre gruppene var andelen mellom 0 prosent og 27 prosent. I gruppene mnenbygdsboende enkeltperson med jordbruk og sameie ble henholdsvis 63 prosent og 51 prosent av virket transportert med skogeiernes egne transportmidler. I de andre gruppene var andelen fra 3 prosent til 24 prosent. I gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk ble 20 prosent av virket transportert med egne hester og 38 prosent med egne 4-hjuls jordbrukstraktorer. Dette er over halvparten av det virket som var transportert med hest og over to tredjedeler av det virket som var transportert med 4-hjuls jordbrukstraktor i denne eiergruppen. I de andre gruppene ble fra 0 prosent til 4 prosent av virket transportert med egne hester og fra 0 prosent til 14 prosent transportert med egne 4-hjuls jordbrukstraktorer. I gruppen sameie ble 37 prosent av virket transportert med egne 4-hjuls spesialtraktorer og beltetraktorer. Prosenten var ellers forholdsvis høy i gruppene aksjeselskap, staten og statsallmenning. Den andelen av virket som var transportert med hest, gikk ned med økende størrelse på eiendommene, fra 40 prosent i klassen under 100 dekar produktivt skogareal til 34 prosent i klassen 1 000-1 999 dekar (tabell 90). Deretter økte den igjen og var 48 prosent i klassen 50 000 dekar og mer. Den andelen som ble transportert med 4-hjuls jordbrukstraktor, økte fra 49 prosent i klassen under 100 dekar til 57 prosent i klassen 250-499 dekar for så å gå ned igjen (noe uregelmessig) til 30 prosent i klassen 50 000 dekar og mer. 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor ble brukt til 2 prosent av virket i klassen under 100 dekar. Andelen økte regelmessig med økende eiendomsstørrelse og var 19 prosent i klassen 50 000 dekar og mer. Egne transportmidler ble mest brukt i klassen 100-249 dekar, hvor andelen var 67 prosent. Den gikk så regelmessig ned med økende eiendomsstørrelse og var 16 prosent i klassen 50 000 dekar og mer. Egne hester ble brukt til 23 prosent av virket i klassen under 100 dekar og til 24 prosent i klassen 100-249 dekar. Deretter gikk andelen ned og var 0,3 prosent i klassen 50 000 dekar og mer. I klassene under 2 000 dekar ble over halvparten av det virket som var transportert med hest, transportert med skogeiernes egne hester. Virke transportert med egne 4-hjuls jordbrukstraktorer økte fra 32 prosent av kvantumet i klassen under 100 dekar til 40 prosent i klassen 250-499 dekar for så å gå ned igjen. I klassen 50 000 dekar og mer var andelen 3 prosent. I klassene under 10 000 dekar ble over halvparten av det virket som var transportert med 4-hjuls jordbrukstraktor, transportert med skogeiernes egne traktorer. Egne 4-hjuls spesialtraktorer og beltetraktorer ble bare brukt til en ubetydelig del av virket i klassene under 10 000 dekar. I de tre største klassene var andelen henholdsvis 4,7 prosent, 6,4 prosent og 11,7 prosent. Det var bare i klassen 50 000 dekar og mer at over halvparten av det virket som var transportert med 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor, var transportert med skogeiernes egne traktorer. I tabell 90 er det brukt virkelig eiendomsfordeling (se side 25).

128 Tabell 90. Terrengtransport av skogsvirke etter transportmåte og størrelsen av skogareal. Driftsåret 1966-67. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling. Prosent Transport of roundwood in forest by transport method and size of forest area. Felling season 1966-67. The whole country. Real distribution of properties. Percentages Nr. Produktivt skogareal No. Productive forest area I alt Total Hest Horses 2-hjulstraktor 2-wheeled tractors 4-hjuls jordbrukstraktor 4-wheeled farm tractors 4-hjuls spesialtraktor og belte- Andre traktor Vinsj med driftsmåter 4-wheeled egen motor Other special og taubane transport purpose Cableways methods tractors and tracklaying tractors 100,0 1 Under dekar 40,0 4,4 48,7 2,0 0,3 4,6 2 3 4 100-249 «250-499 «500-999 «100,0 37,0 3,1 54,4 2,6 0,6 2,3 100,0 35,3 2,5 56,6 3,6 0,5 1,5 100,0 34,5 2,6 55,8 5,2 0,8 1,1 100,0 5 1 000-1 999 «33,7 1,7 56,2 7,0 0,8 0,6 6 7 8 9 10 2 000-4 999 4 5 000-9 999 «10 000-19 999 «20 000-49 999 «50 000 dekar og mer and more 100,0 34,4 2,3 50,9 11,0 0,5 0,9 100,0 40,5 2,1 43,7 12,0 0,8 0,9 100,0 47,5 1,3 37,8 12,2 0,3 0,9 100,0 43,7 1,4 36,3 17,2 0,2 1,2 100,0 48,3 2,1 29,6 18,6 0,7 0,7 Hele landet The whole country.. 100,0 39,7 2,3 45,8 10,4 0,6 1,2 Herav med skogeierens egne transportmidler Of which with the forest owner's own equipments 1 Under 100 dekar 62,5 23,4 3,1 31,7 0,1 0,2 4,0 2 100-249 «67,4 24,2 2,2 38,3 0,6 0,3 1,8 3 250-499 0 66,6 23,4 1,6 40,0 0,2 0,2 1,2 4 500-999 «61,9 21,1 1,5 38,0 0,2 0,4 0,7 5 1 000-1 999 0 56,8 17,8 1,0 36,9 0,5 0,2 0,4 6 2 000-4 999 «47,4 13,2 0,8 31,7 1,1 0,2 0,4 7 5 000-9 999 0 35,1 9,3 1,1 22,5 1,7 0,1 0,4 8 10 000-19 999 «21,3 5,5 0,2 10,4 4,7 0,3 0,2 9 20 000-49 999 «19,8 2,8 0,2 9,6 6,4 0,2 0,6 10 50 000 dekar og mer and more 16,3 0,3 0,3 3,4 11,7 0,4 0,2 Hele landet The whole country.. 43,2 12,7 1,0 24,7 3,8 0,3 0,7

129 20. Utførte dagsverk Statistikk over det totale arbeidskraftforbruket i skogbruket foreligger bare fra skogbrukstellingene i 1957 og 1967. Ellers gir arbeidsmarkedstatistikken tall for sysselsatte lønnstakere ved utgangen av hver måned. Reglene for oppgavene over utførte dagsverk var like ved tellingene i 1957 og 1967, unntatt for arbeid med veier og skogshusvær. I 1957 skulle dette tas med under dive, se (i 1967 kalt andre arbeider) og bare omfatte vedlikehold og utbedringer. I 1967 ble arbeid med veier, skogshusvær m.v. skilt ut som en egen gruppe, og oppgavene skulle omfatte både nyanlegg og vedlikehold og utbedringer. a. Utforte dagsverk i alt Tabell 91 viser i absolutte og relative tall, utførte dagsverk i perioden 1/9 1956 31/8 1957 (Skogbrukstellingen 1957) og i perioden 1/9 1966-31/8 1967 (Skogbrukstellingen 1967) etter arbeidskategori. For perioden 1/9 1966-31/8 1967 er det og tatt med fylkestall. Oppgavene over dagsverk til hogst og til lunning og kjøring samsvarer vanlig med oppgavene over framdrevet skogsvirke. I 1957 viste tellingen et noe mindre kvantum framdrevet virke til salg og industriell produksjon enn den årlige avvirkingsstatistikken, samtidig som oppgavene over virke framdrevet til eget bruk var meget mangelfulle. Det ble av den grunn beregnet et tillegg til de dagsverkene som var oppgitt ved tellingen. Tillegget var 735 800 dagsverk for hogst og 425 800 dagsverk for lunning og kjøring. Beregningen er publisert i annet hefte av publikasjonene fra tellingen i 1957 (oversiktsheftet). Tillegget er tatt med i tallene i tabell 88 i denne publikasjonen. Også ved tellingen i 1967 var oppgavene over virke framdrevet til eget bruk mangelfulle, men forskjellen mellom framdrevet kvantum i alt etter tellingen og etter den ordinære avvirkingsstatistikken var forholdsvis liten (se kapittel 18). En har derfor ikke funnet det nødvendig å beregne noe tillegg til dagsverkene i1967. I perioden 1/9 1966-31/8 1967 ble det utført i alt 4,1 mill. dagsverk, mot 8,9 mill. i perioden 1/9 1956-31/8 1957. Arbeidskraftforbruket i 1966-67 var 46 prosent av arbeidskraftforbruket i 1956-57, målt i dagsverk. Den totale avvirkingen av skogsvirke i driftsåret 1966-67 var 77 prosent av den totale avvirkingen i driftsåret 1956-57 (etter den ordinære avvirkingsstatistikken). Av dagsverkene i 1966-67 var 50 prosent brukt til hogst og 29 prosent til lunning og kjøring, mens 21 prosent var brukt til skogkultur, veier, skogshusvær m.v. og andre arbeider. Den andelen av dagsverkene som var brukt til hogst, var noe mindre i 1966-67 enn i 1956-57, mens den andelen som var brukt til skogskultur, veier, skogshusvær m.v. og andre arbeider var noe større. Lunning og kjøring hadde samme andelen i 1966-67 som i 1956-57. Den relative fordelingen av dagsverkene på de forskjellige arbeidskategoriene var noe forskjellig i de enkelte fylkene. For hogst var prosenten lavest i Hordaland og Bergen og høyest i Oppland, for lunning og kjøring var den lavest i Rogaland og høyest i Sogn og Fjordane, og for skogkultur var den lavest i Telemark og høyest i Hordaland og Bergen. Tabell 92 viser hvor stor prosent av dagsverkene som var utført i perioden 1/9-30/4 (høst og vinter) i 1956-57 og i 1966-67. For 1956-57 er bare tatt med tall for hele landet, mens det for 1966-67 og er tatt med fylkestall.

130 Tabell 91. Dagsverk i skogbruket etter arbeidskategori Man- days in forestry by field of activity Driftsår Felling season Fylke County I alt Total Hogst Cutting Lunning og kjøring Transport Skogkultur Forest conservation Veier, skogshusvær m.v. Roads, cabins for forestry workers etc. Andre arbeider Other works Dagsverk Man-days 1/9 1956-31/8 1957 8 930 800 4 874 000 2 618 400 817 900 620 500 1/9 1966-31/8 1967 4 115 017 2 069 882 1 203 331 442 353 165 678 233 773 1966-67 Østfold 189 381 90 929 57 132 22 700 5 620 13 000 Akershus og Oslo 320 867 145 522 98 138 28 114 25 275 23 818 Hedmark 808 514 391 437 232 716 74 441 31 695 78 225 Oppland 433 630 239 627 124 091 36 797 15 060 18 055 Buskerud 404 769 215 173 112 389 36 972 16 914 23 321 Vestfold 146 762 68 081 43 129 25 802 5 495 4 255 Telemark 391 966 203 562 116 654 31 427 16 958 23 365 Aust- Agder 226 750 122 723 63 137 19 021 11 028 10 841 Vest-Agder 97 630 51 997 27 015 13 506 3 313 1 799 Rogaland 34 578 17 016 8 805 5 772 892 2 093 Hordaland og Bergen 86 389 34 093 24 565 20 603 3 679 3 449 Sogn og Fjordane 76 552 34 747 28 209 8 139 1 457 4 000 Møre og Romsdal 94 547 45 820 30 999 12 420 2 994 2 314 Sør-Trøndelag 187 435 99 857 62 858 18 005 3 252 3 463 Nord-Trøndelag 386 168 188 695 107 605 56 551 16 543 16 774 Nordland 163 160 87 423 45 797 21 580 4 743 3 617 Troms 53 249 26 643 16 318 9 078 401 809 Finnmark 12 670 6 537 3 774 1 425 359 575 Prosent Percentages 1/9 1956-31/8 1957 100,0 54,6 29,3 9,2 6,9 1/9 1966-31/8 1967 100,0 50,3 29,2 10,8 4,0 5,7 1966-67 Østfold 100,0 48,0 30,2 12,0 3,0 6,8 Akershus og Oslo 100,0 45,3 30,6 8,8 7,9 7,4 Hedmark 100,0 48,4 28,8 9,2 3,9 9,7 Oppland 100,0 55,2 28,6 8,5 3,5 4,2 Buskerud 100,0 53,1 27,8 9,1 4,2 5,8 Vestfold 100,0 46,4 29,4 17,6 3,7 2,9 Telemark 100,0 51,9 29,8 8,0 4,3 6,0 Aust-Agder 100,0 54,1 27,8 8,4 4,9 4,8 Vest-Agder 100,0 53,3 27,7 13,8 3,4 1,8 Rogaland 100,0 49,2 25,5 16,7 2,6 6,0 Hordaland og Bergen 100,0 39,5 28,4 23,8 4,3 4,0 Sogn og Fjordane 100,0 45,4 36,9 10,6 1,9 5,2 Møre og Romsdal 100,0 48,5 32,8 13,1 3,2 2,4 Sør-Trøndelag 100,0 53,3 33,5 9,6 1,7 1,9 Nord-Trøndelag 100,0 48,9 27,9 14,6 4,3 4,3 Nordland 100,0 53,6 28,1 13,2 2,9 2,2 Troms 100,0 50,0 30,6 17,1 0,8 1,5 Finnmark 100,0 51,6 29,8 11,3 2,8 4,5

131 l'abell 92. Dagsverk i skogbruket host og vinter (1/9-30/4) i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori lan-days in forestry autumn and winter (119-30/4) as per cent of total man-days by field of activity Driftsår Felling season Fylke County Alle arbejder All works Hogst Cutting Lunning og kjøring Transport Skogkultur Forest conservation Veier, skogshusvær m.v. Roads, cabins for forestry workers etc. Andre arbeider Other works 956-57 82 88 95 31 966-67 79 89 90 23 47 59 966-67 istfold 82 92 95 30 41 70 kershus og Oslo 77 85 90 25 53 59 Eedmark 80 89 95 16 43 68 Ippland 78 85 90 17 35 51 uskerud 75 81 85 29 49 58.estfold 76 90 85 32 59 54 'elemark 72 81 78 21 47 43 ust-agder 72 88 65 28 44 42 est-agder 88 98 92 50 59 68 ogaland 90 98 96 65 72 72 :ordaland og Bergen 80 99 98 32 60 62 ogn og Fjordane 90 99 97 36 63 76 lore og Romsdal 89 98 97 41 68 74 n-trøndelag 88 97 97 15 51 50 'ord-trøndelag 79 97 97 9 43 48 'ordland 83 95 94 23 43 53 'roms 68 79 81 14 56 41 innmark 79 85 86 49 4 85

132 Den perioden som en har kalt høst og vinter, omfatter 8 måneder eller to tredjedeler (67 prosent) av året. I 1966-67 var 79 prosent av dagsverkene i skogbruket utført i denne perioden, mot 82 prosent i 1956 57. Av dagsverkene til hogst var 89 prosent utført høst og vinter i 1966-67, mot 88 prosent i 1956-57. Av dagsverkene til lunning og kjøring var andelen 90 prosent i 1966-67 mot 95 prosent i 1956-57. En betydelig mindre del av dagsverkene til skogkultur ble utført host og vinter enn av dagsverkene til de andre arbeidskategoriene. Andelen har ellers gått ned fra 31 prosent i 1956-57 til 23 prosent i 1966-67. Av dagsverkene til veier, skogshusvær m.v. ble 47 prosent utført høst og vinter i 1966-67, mens andelen for andre arbeider var 59 prosent. For begge kategorier under ett var andelen 54 prosent i 1966-67 mot 61 prosent i 1956-57. For dagsverk i alt var den andelen som var utført høst og vinter minst i Troms med 68 prosent og størst i Rogaland og Sogn og Fjordane med 90 prosent. I fylkene på Vestlandet og i Trøndelag var mellom 97 og 99 prosent av dagsverkene til hogst utført høst og vinter, mens andelen i de fleste andre fylkene var mellom 80 og 90 prosent. Av dagsverkene til lunning og kjøring var og en større prosent utført host og vinter i fylkene på Vestlandet og i Trøndelag enn i de andre fylkene. I Rogaland var 65 prosent av dagsverkene til skogkultur utført høst og vinter. Andelen var og forholdsvis høy i Vest-Agder og Finnmark med henholdsvis 50 prosent og 49 prosent. Andelen var lavest i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms med mellom 9 og 17 prosent. Av dagsverkene til veier, skogshusvær m.v. var bare 4 prosent utført høst og vinter i Finnmark. I de andre fylkene varierte andelen mellom 35 og 72 prosent. Av dagsverkene til andre arbeider var mellom 41 og 85 prosent utført høst og vinter. b. Dagsverk utført av skogeierne og deres familiemedlemmer Av dagsverk i alt i 1966-67 var 1,4 mill. eller 35 prosent utført av skogeierne og deres familiemedlemmer (tabell 93). Av de enkelte arbeidskategoriene var egeninnsatsen størst for lunning og kjøring, hvor 43 prosent av dagsverkene var utført av eier og familiemedlemmer, mens den var minst for veier, skogshusvær m.v. med 21 prosent. For 1956-57 mangler en fullstendige tall for dagsverk utført av eier og familiemedlemmer da tillegget til dagsverkene ikke ble beregnet særskilt for egen og fremmed arbeidskraft. Av de dagsverkene som ble oppgitt ved tellingen, var 2,1 mill. eller 27 prosent utafort av eier og familiemedlemmer. Målt i dagsverk var eiernes og deres familiemedlemmers innsats i skogen betydelig mindre i 1966-67 enn i 1956-57, men i forhold til samlet arbeidskraftforbruk var den betydelig større. Den relative økingen i egeninnsatsen var størst for hogst. For lunning og kjøring og for skogkultur var økingen noe mindre, og for veier, skogshusvær m.v. og andre arbeider var forskjellen liten. I de enkelte fylkene var fra 15 prosent til 80 prosent av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer i 1966-67. Prosenten var lavest i Hedmark og Finnmark og høyest i Troms. Prosenten var ellers gjennomgående betydelig høyere i fylkene på Vestlandet enn i de andre fylkene (bortsett fra Troms). I Vest-Agder og i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge hadde eier og familiemedlemmer utført en om lag like stor prosent av dagsverkene til hogst som av dagsverkene til lunning og kjøring. I de andre fylkene var egeninnsatsen til dels hei-ydelig mindre ved hogst enn ved lunning og kjøring.

133 Tabell 93. Dagsverk i skogbruket utfort av eier og familiemedlemmer etter arbeidskategori Man-days in forestry performed by owners and their family members by field of activity Driftsår Felling season Fylke County I alt Total Hogst Cutting Lunning og Skogkultur kjøring Forest Transport conservation Veier, skogshusvær m.v. Andre Roads, cabins arbeider for forestry Other works workers etc. Dagsverk Man-days 1/9 1966-31/8 1967 1 425 673 691 554 518 228 122 701 34 808 58 382 Dstfold 79 152 37 583 29 046 8 kkershus og Oslo 64 850 27 728 27 888 5 Hedmark 120 333 52 057 47 028 9 Dppland 118 955 54 661 46 883 7 Buskerud 124 747 55 171 44 971 11 Vestfold 62 265 30 341 20 584 9 Telemark 113 059 50 277 41 913 8 Aust-Agder 94 876 45 737 30 620 8 Vest-Agder 64 045 35 005 18 094 7 Rogaland 24 223 13 446 6 925 2 Hordaland og Bergen 58 456 29 130 20 663 4 Sogn og Fjordane 60 767 29 187 23 8933 Møre og Romsdal 71 026 36 370 26 201 4 Sør-Trøndelag 108 605 57 984 42 402 5 Nord-Trøndelag 128 224 62 266 49 550 11 Nordland 87 800 50 122 27 620 7 Troms 42 377 23 361 13 455 4 Finnmark 1 913 1 128 492 142 1 487 2 665 1 639 1 891 2 680 8 890 3 21Cr 6 858 5 214 7 269 1 202 745 4 228 7 488 3 839 6 906 1 845 1 187 570 1 716 1 721 2 947 612 3 910 1 718 1 377 1 649 1 548 2 043 2 208 979 1 702 172 252 894 930 677 311 533 869 896 192 195 095 226 128 827 193 817 871 687 41 Prosent av dagsverk i alt As per cent of total man-days 1/9 1956-31/8 1957 27 22 39 24 23 1/9 1966-31/8 1967 35 33 43 28 21 25 1966-67 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 42 41 51 36 26 22 20 19 28 20 6 8 15 13 20 13 8 11 27 23 38 21 21 35 31 26 40 32 31 32 42 45 48 36 22 20 29 25 36 28 25 34 42 37 48 45 35 57 66 67 67 59 56 66 70 79 79 38 64 52 68 85 84 23 47 65 79 84 85 48 42 78 75 79 85 40 57 79 58 58 67 30 51 34 33 33 46 20 12 17 54 57 60 33 21 52 80 88 82 52 43 85 15 17 13 18 7

134 C. Dagsverk i skog eid av enkeltpersoner Av de 136 000 eiendommene som skogbrukstellingen i 1967 omfattet, var 132 000 eid av enkeltpersoner. Tallet på personer som eier skog er således langt større enn tallet på sysselsatte lønnstakere i skogbruket. Det kan derfor være av interesse å se nærmere på arbeidskraftforbruket ved eiendommer eid av enkeltpersoner, særlig med hensyn til egeninnsatsen. I tabellene 94-99 har en gitt en oversikt over utførte dagsverk i de fire eiergruppene av enkeltpersoner (eiergruppene la, lb, lc og 1d). Tabell 94 viser dagsverk utført av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori og fylke. For 1956-57 er det ikke utarbeidd tabeller over dagsverk utført av eier og familiemedlemmer gruppert etter arbeidskategori og eierforhold. En mangler derfor tall for de enkelte arbeidskategorier, og i tabell 94 har en for 1956-57 bare tatt med prosenten for dagsverk i alt. Tabell 94. Dagsverk utfort av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori. Skog eid av enkeltpersoner Man-days performed by owners and their family members as per cent of total man-days by field of activity. Properties in individual ownership Driftsår Felling season Fylke County Alle arbejder All works Veier, skogs- Hogst Lunning og Skogkultur husvær m.v. Andre Cutting kjøring Forest Roads, cabins arb eider Transport conservation for forestry Other works workers etc. 1/9 1956-31/8 1957 1/9 1966-31/8 1967 34 4536 36 1966-67 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 50 48 59 42 35 33 28 26 39 27 9 14 26 22 34 21 17 30 36 30 49 28 29 48 36 30 46 36 37 40 46 49 51 39 23 24 32 27 40 31 28 40 45 40 52 49 40 66 69 71 70 61 59 74 81 89 87 46 78 77 72 89 88 25 52 75 82 86 87 51 44 79 79 84 88 42 63 86 69 68 77 42 73 68 52 48 66 38 30 46 77 81 82 49 58 81 87 94 88 61 68 98 92 95 85 95 75

135 I 1966-67 var 45 prosent av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer, mot 34 prosent i 1956-57. I de enkelte fylkene vekslet andelen fra 26 prosent i Hedmark til 92 prosent i Finnmark. Prosenten var ellers til dels betydelig høyere i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge enn i de andre fylkene. Av dagsverkene til hogst var 43 prosent utført av eier og familiemedlemmer og av dagsverkene til lunning og kjøring 55 prosent. Andelen var lavest i Hedmark både for hogst og for lunning og kjøring med henholdsvis 22 prosent og 34 prosent. For hogst var andelen høyest i Finnmark med 95 prosent, mens den for lunning og kjoring var høyest i Vestlandsfylkene og Troms med 87-88 prosent. Både for hogst og for lunning og kjøring var prosenten hoyere i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge enn i de andre fylkene. I eiergruppen innenbygdsboende med jordbruk var 53 prosent av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer, mot 23 prosent i gruppen innenbygdsboende uten jordbruk, 5 prosent i gruppen utenbygdsboende med jordbruk og 4 prosent i gruppen utenbygdsboende uten jordbruk (tabell 95). 80 prosent av dagsverkene var i 1966-67 utfort høst og vinter, mot 83 prosent i 1956-57 (tabell 96). Både i 1966-67 og i 1956-57 var andelen en prosentdel større enn for alle eiendommer som var med i tellingen (jfr. tabel! 92). Eier og familiemedlemmer utførte en større del av sine dagsverk høst og vinter enn tilfelle var for fremmed arbeidskraft. Forskjellen var 9 prosentdeler både i 1966-67 og 1956-57. Tabel! 95. Dagsverk utfort av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori og eierforhold. Skog eid av enkeltpersoner. 1/9 1966 31/8 1967. Hele landet Man-days performed by owners and their family members as per cent of total man-days by field of activity and ownership. Properties in individual ownership. 119 1966-3118 1967. The whole country Veier, skogs- Lunning og Skogkultur husvær m.v. Andre Eiergruppe Alle arbejder Hogst kjøring Forest Roads, cabins arbejder Owner group All works Cutting Transport conservation for forestry workers etc. Other works Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 53 50 64 41 42 54 23 19 21 31 27 38 5 4 4 8 2 5 4 3 3 9 6 12 Hele landet The whole countryl 45 43 55 36 30 42

136 Tabell 96. Dagsverk i skog eid av enkeltpersoner etter arbeidskrafttype og årstid Man-days on properties in individual ownership by type of manpower and season All arbeidskraft Total manpower Eier og familiemedlemmer Owners and their family members Fremmed arbeidskraft Hired workers Driftsår Felling season Fylke County I alt Total Av disse: 1/9-30/4 (heist og vinter) Of which: 1/9-30/4 (autumn and winter) Av disse: 1/9-30/4 (host og I alt vinter) Total Of which: 1/9-30/4 (autumn and winter) Av disse: 1/9-30/4 (host og I alt vinter) Total Of which : 1/9-30/4 (autumn and winter) Dagsverk Pst. Dagsverk Pst. Dagsverk Pst. Man-days P.c. Man-days P.c. Man-days P.c. 1/9 1956-31/8 1957 83 89 80. 1/9 1966-31/8 ' 1967 3 153 196 80 1 419 479.. 85 1 733 71.7 76 1966-67 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 159 131 83 79 034 88 80 097 79 230 097 77 64 578 88 165 519 73 461 076 82 118 935 84 342 141 82 324 956 78 118 013 81 206 943 77 347 907 76 124 496 79 223 411 75 135 281 77 62 156 81 73 125 73 351 448 72 112 331 76 239 117 71 209 079 72 94 758 73 114 321 72 92 767 88 63 948 90 28 819 84 29 859 92 24 105 96 5 754 77 81 449 80 58 368 93 23 081 46 74 442 90 60 688 95 13 754 71 89 333 89 70 740 94 18 593 69 156 368 90 108 421 93 47 947 82 245 931 85 127 440 90 118 491 80 113 434 86 87 319 91 26 115 70 48 552 68 42 236 72 6 316 45 2 086 78 1 913 79 173 73 I 1966-67 var en noe større prosent av dagsverkene til eier og familiemedlemmer utført host og vinter i Vest-Agder, Vestlandsfylkene, Trøndelagsfylkene og Nordland enn i de andre fylkene. Av dagsverkene til fremmed arbeidskraft var 46 prosent i Hordaland og Bergen og 45 prosent i Troms utført host og vinter, mens andelen i de andre fylkene var fra 69 prosent til 84 prosent. I størrelsesklassen under 100 dekar produktivt skogareal var 77 prosent av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer i 1966-67 (tabell 97). Andelen sank med økende eiendomsstørrelse og var under en halv prosent i klassen 20 000 dekar og mer.

137 Tabel! 97. Dagsverk utført av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter årstid og størrelsen av skogareal. Skog eid av enkeltpersoner. 1/9 1966 31/8 1967. Hele landet Man-days performed by owners and their family members as per cent of total man-days by season and size of forest area. Properties in individual ownership. 119 1966 3118 1967. The whole country Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area 1/9-31/8 (hele året) (the whole year) 1/9-30/4 (heist og vinter) (autumn and winter) 1/5--31/8 (somrner) (summer) 1 Under 100 dekar 2 100 249 3 250 499 <4 4 500 999 <4 5 1 000 1 999 <4 6 2 000 4 999 <4 7 5 000 9 999 <4 8 10 000-19 999 9 20 000 dekar og mer and more Hele landet The whole country 77 81 68 74 76 61 67 69 53 57 59 45 44 45 39 28 28 26 10 10 12 4 3 5 0 1 0 45 48 33 I de to størrelsesklassene 5 000-9 999 dekar og 10 000-19 999 dekar hadde eier og familiemedlemmer utført en større prosent av dagsverk i alt (egen + fremmed arbeidskraft) om sommeren enn av dagsverk i alt høst og vinter. I de andre størrelsesklassene var egeninnsatsen relativt større høst og vinter enn om sommeren. På eiendommer uten jordbruksareal ble 13 prosent av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer (tabell 98). På eiendommer med jordbruksareal økte egeninnsatsen med økende jordbruksareal, fra 37 prosent i klassen under 5 dekar til 64 prosent i klassen 35-49 dekar. Deretter sank andelen igjen og var under en halv prosent i klassen 1 000 dekar og mer. I klassen uten jordbruksareal og i de to klassene under 5 dekar og 5-9 dekar var egeninnsatsen relativt større om sommeren enn host og vinter. I de andre klassene var egeninnsatsen relativt mindre om sommeren enn høst og vinter. Tabell 99 viser dagsverk utført av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori og eierens alder. Bortsett fra klassen uoppgitt m.v., var den andelen av dagsverkene som var utført av eier og familiemedlemmer minst i aldersklassene 40-49 år og 70 år og mer med 40 prosent, mens den var størst i klassene 50-59 år og 60-69 år med henholdsvis 52 prosent og 53 prosent. I alle klassene ble en større del av dagsverkene til lunning og kjøring utført av eier og familiemedlemmer enn av dagsverkene til hogst. Klassen uoppgitt m.v. avviker betydelig fra de andre klassene, men en har ikke undersøkt nærmere årsaken til dette.

138 Tabell 98. Dagsverk utført av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter årstid og størrelsen av jordbruksareal. Skog eid av enkeltpersoner. 1/9 1966-31/8 1967. Hele landet Man-days performed by owners and their family members as per cent of total man-days by season and size of agricultural area. 119 1966-3118 1967. The whole country Nr. No. Jordbruksareal Agricultural area 1/9-31/8 (hele Aret) (the whole year) 1/9-30/4 (høst og vinter) (autumn and winter) 1/5-31/8 (sommer) (summer) 1 Uten jordbruksareal Without agricultural area 2 Under 5 dekar 3 5 9 dekar 4 10-19 e 5 20 34 e 6 35 49 e 50-74 e 8 75 99 e 9 100-199 e 10 200-499 e 11 500-999 e 12 1 000 dekar og mer and more 13 12 16 37 35 43 45 44 49 52 54 46 60 62 53 64 68 50 61 65 46 58 61 42 49 52 37 27 29 18 7 8 4 0 0 0 Hele landet The whole country I 45 48 33 Tabell 99. Dagsverk utført av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori og eierens alder. Skog eid av enkeltpersoner. 1/9 1966-31/8 1967. Hele landet Man-days performed by owners and their family members as per cent of total man-days by field of activity and age of owner. Properties in individual ownership. 119 1966-3118 1967. The whole country Veier, skogs. Lunning og Skogkultur husvær m.v. Andre Eierens alder Alle arbeider Hogst kjøring Forest Roadscabins arbeider Age of owner Anworks Cutting Transport conservation for fo, restry Other works workers etc. Under 30 år Under 30 years. 43 40 56 31 29 44 30-39 49 45 65 33 38 51 40-49 e 40 38 50 31 18 29 50-59 52 49 61 42 42 55 60-69 53 50 61 44 43 54 70 år og mer years and more 40 39 43 38 33 42 Uoppgitt m.v. Unspecified etc.. 24 22 28 21 21 25 Hele landet The whole country I 45 43 55 36 30 42

139 d. Dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke Tabellene 100, 101 og 102 viser dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke etter arbeidskategori og henholdsvis fylke, eierforhold og størrelsen av ejendommens produktive skogareal. Tabellene omfatter alle eiendommer som var med i tellingen i 1967. I tabell 100 er og tatt med tallene for hele landet fra tellingen i 1957. Tabel! 100. Dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke etter arbeidskategori Man-days per cubic metre removed roundwood by field of activity Veier, skogs- Driftsår Felling season I alt Hogst Lunning og Skogkultur huswer m.v. Andre Fylke County Total Cutting arbejder Other works kjøring Transport Forest conservation Roads, cabins for forestry workers etc. 0,79 1956-57 0,43 0,23 0,07 0,06 1966-67 0,51 0,26 0,15 0,05 0,02 0,03 1966-67 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,47 0,23 0,14 0,06 0,01 0,03 0,44 0,20 0,14 0,04 0,03 0,03 0,45 0,22 0,13 0,04 0,02 0,04 0,48 0,26 0,14 0,04 0,02 0,02 0,50 0,27 0,14 0,04 0,02 0,03 0,48 0,22 0,14 0,09 0,02 0,01 0,52 0,27 0,16 0,04 0,02 0,03 0,55 0,30 0,15 0,04 0,03 0,03 0,65 0,35 0,18 0,09 0,02 0,01 0,93 0,46 0,24 0,15 0,02 0,06 1,01 0,40 0,29 0,24 0,04 0,04 0,83 0,38 0,31 0,09 0,01 0,04 0,75 0,36 0,25 0,10 0,02 0,02 0,54 0,29 0,18 0,05 0,01 0,01 0,49 0,24 0,14 0,07 0,02 0,02 0,61 0,33 0,17 0,08 0,02 0,01 0,70 0,35 0,21 0,12 0,01 0,01 0,44 0,23 0,13 0,05 0,01 0,02 I 1966-67 ble det brukt i alt 0,51 dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke, mot 0,79 dagsverk i 1956-57 (tabell 100). Til hogst gikk det med 0,26 dagsverk og til lunning og kjøring 0,15 dagsverk pr. m3, mot henholdsvis 0,43 dagsverk og 0,23 dagsverk i 1956-57. Også dagsverk medgått til skogkultur, vejer, skogshusvær m.v. og andre arbejder var mindre i 1966-67 enn i 1956-57, regnet pr. m3 framdrevet skogsvirke. Dagsverk i alt pr. m3 i 1966-67 var 65 prosent av dagsverk i alt pr. m3 i 1956-57. For hogst var dagsverkforbruket 60 prosent og for lunning og kjøring 65 prosent av dagsverkforbruket i 1956-57. Dagsverkforbruket pr. m3 var minst på Østlandet og størst på Vestlandet. Til hogst var det i fylkene på Østlandet brukt fra 0,20 til 0,27 dagsverk pr. m3, mens det i Telemark-Agder var brukt fra 0,27 til 0,35, på Vestlandet

140 fra 0,36 til 0,46, i Trøndelag fra 0,24 til 0,29 og i Nord-Norge fra 0,23 til 0,35 dagsverk pr. m 3. Til lunning og kjøring var dagsverkforbruket pr. m 3 på Østlandet fra 0,13 til 0,14, i Telemark-Agder fra 0,15 til 0,18, på Vestlandet fra 0,24 til 0,31, i Trøndelag fra 0,14 til 0,18 og i Nord-Norge fra 0,13 til 0,21. Det var forholdsvis liten forskjell mellom eiergruppene i dagsverkforbruk pr. m 3 (tabell 101). Dagsverk pr. m 3 i alt varierte fra 0,41 til 0,57, mens dagsverk til hogst varierte fra 0,20 til 0,29 og dagsverk til lunning og kjøring fra 0,10 til 0,16 pr. m 3. Tabell 101. Dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke etter arbeidskategori og eierforhold. Hele landet Man-days per cubic metre removed roundwood by field of activity and ownership. The whole country Veier, skogshusvær m.v. Andre Lunning og Skogkultur Nr. Eiergruppe I alt Hogst kjøring Forest Roads cabins arbeider No. Owner group Total Cutting Transport conservation for forestry Other works workers etc. 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm.. C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm. 2 Interessentskap Joint company 3 Aksjeselskap Joint-stock company 4 Sameie Co-operative ownership 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... 6 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc.. 7 Staten Central Government 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund.... 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government 10 Bygdeallmenning Common forest 11 Kommune Local Government 0,53 0,28 0,16 0,06 0,01 0,02 0,45 0,23 0,13 0,05 0,01 0,03 0,47 0,21 0,13 0,05 0,04 0,04 0,47 0,23 0,13 0,05 0,03 0,03 0,47 0,26 0,12 0,04 0,02 0,03 0,49 0,21 0,12 0,07 0,02 0,07 0,41 0,20 0,10 0,05 0,04 0,02 0,57 0,29 0,14 0,09 0,01 0,04 0,56 0,26 0,14 0,10 0,02 0,04 0,45 0,23 0,13 0,04 0,03 0,02 0,41 0,21 0,13 0,04 0,01 0,02 0,42 0,21 0,12 0,04 0,02 0,03 0,45 0,22 0,13 0,03 0,03 0,04 0,55 0,24 0,15 0,06 0,03 0,07 Hele landet The whole country 0,51 0,26 0,15 0,05 0,02 0,03

141 Tabel! 102. Dagsverk pr. In3 framdrevet skogsvirke etter arbeidskategori og størrelsen av skogareal. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Man-days per cubic metre removed roundwood by field of activity and size of forest area. The whole country. Real distribution of properties Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area I alt Total Hogst Cutting Lunning og kjøring Transport Skogkultur Forest conservation Veier, skogshusvær m.v. Roads, cabins for forestry workers etc. Andre arbejder Other works 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Under 100 dekar.... 100-249 <4.. 250-499 <4 500-999 <4 1 000-1 999 <4 2 000-4 999 <4 5 000-9 999 <4 10 000-19 999 <4 20 000-49 999 <4. 50 000 dekar og mer decares and more 0,69 0,37 0,21 0,08 0,01 0,02 0,61 0,32 0,19 0,07 0,01 0,02 0,56 0,30 0,18 0,06 0,01 0,01 0,53 0,28 0,16 0,06 0,02 0,01 0,49 0,26 0,15 0,05 0,02 0,01 0,46 0,24 0,13 0,05 0,02 0,02 0,46 0,23 0,13 0,05 0,02 0,03 0,46 0,23 0,12 0,05 0,02 0,04 0,45 0,21 0,12 0,05 0,03 0,04 0,48 0,22 0,13 0,05 0,03 0,05 Hele landet The whole country 0,51 0,26 0,15 0,05 0,02 0,03 Opp til størrelsesklassen 2 000-4 999 dekar gikk dagsverk pr. m3 ned med økende størrelse på eiendommene (tabell 102). Fra størrelsesklassen 2 000-4 999 dekar og oppover var det liten eller ingen forskjell mellom klassene. I tabell 102 er det brukt virkelig eiendomsfordeling (se side 25). e. Sysselsatte lønnstakere i skogbruket I tabell 103 har en foretatt en sammenlikning mellom sysselsatte lønnstakere i skogbruket etter arbeidsmarkedstatistikken og dagsverk utført av fremmed arbeidskraft etter skogbrukstellingen i 1967. Arbeidsmarkedstatistikken omfatter de personer som er syketrygdet som arbeidstakere den siste arbeidsdagen i hver måned. Grovt tilnærmet kan en regne gjennomsnittet av månedstallene i en 12-måneders periode som antall årsverk i perioden. Regnet på denne måten var tallet på årsverk i skogbruket utført av leid arbeidskraft i perioden september 1966 - august 1967 om lag 12 500. Med 48 arbeidsuker pr. år, 5 arbeidsdager pr. uke og fradrag for ekstra helligdager, er det om lag 225 arbeidsdager i et år. I tabell 103 har en dividert dagsverk utført av fremmed arbeidskraft etter skogbrukstellingen med 225 og får da knapt 12 000 årsverk, som er noe mindre enn det arbeidsmarkedstatistikken viser. Siste rubrikken i tabell 103 viser dagsverk utført av fremmed arbeidskraft etter skogbrukstellingen dividert med sysselsatte lønnstakere (årsverk) etter arbeidsmarkedstatistikken. For hele landet gir dette 215 dagsverk pr. årsverk. For hele landet under ett stemmer arbeidsmarkedstatistikken og skogbrukstellingen godt overens. Forskjellen er ikke større enn at den kan skyldes ekstra

142 Tabell 103. Sysselsatte lønnstakere i skogbruket og dagsverk utført av fremmed arbeidskraft etter fylke. 1/9 1966-31/8 1967 Employed wage earners in forestry and man-days performed by hired workers by county. 119 1966-3118 1967 Fylke County Skogbrukstellingen 1967 Sysselsatte Census of forestry 1967 I ønnstakere i gjennomsnitt i perioden Dagsverk utført Årsverk i Dagsverk pr. (årsverk) av fremmed 225 dagsverk årsverk beregnet Average employed arbeidskraft Man-years etter gjennomwage earners Man-days calculated snittlig sysselsatte in the period performed by as 225 lønnstakere (man-years) hired workers man-days Man-days per man-year estimated by average employed wage earners I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 12 510 2 689 344 11 953 215 692 110 229 490 159 1 636 256 017 1 138 156 3 233 688 181 3 059 213 1 243 314 675 1 399 253 1 175 280 022 1 245 238 391 84 497 376 216 1 200 278 907 1 240 232 478 131 874 586 276 114 33 585 149 295 71 10 355 46 146 144 27 933 124 194 83 15 785 70 190 117 23 521 104 201 349 78 830 350 226 1 137 257 944 1 146 227 349 75 360 335 216 47 10 872 48 231 51 10 757 48 211 fravær (skoft) på grunn av uvær m.v. I enkelte av fylkene er derimot forskjellen unormalt stor. I fylkene Østfold, Akershus og Oslo og Rogaland er tallet på dagsverk betydelig mindre og i fylkene Aust-Agder og Vest-Agder betydelig større enn det en skulle vente etter arbeidsmarkedstatistikken. En kjenner ikke årsaken til dette, men det kan tyde på at tellingsresultatet for disse fylkene er usikkert. Tabell 104 viser gjennomsnittlig antall sysselsatte lønnstakere etter arbeidsmarkedstatistikken og avvirket skogsvirke for hvert driftsår i perioden 1956-57 til 1966-67. Sysselsatte lønnstakere er gjennomsnittet av månedstallene i perioden juli juni. Avvirket skogsvirke gjelder driftsåret og omfatter både avvirkingen til salg og industriell produksjon og forbruket av trevirke på gårdene.

143 Tabell 104. Sysselsatte lønnstakere i skogbruk og avvirket skogsvirke 1956/57-1966/67 Employed wage earners in forestry and roundwood cut 1956157-1966167 Sysselsatte lønnstakere i Driftsår gjennomsnitt i Indeks Index Avvirket Indeks Index Felling season driftsåret 1956-57= 100 skogsvirke 1956-57 = 100 Average employed Roundwood cut wage earners in the felling season 1000 rn3 1956-57 28 400 100 11 088 100 1957-58 26 700 94 9 948 90 1958-59 23 200 82 8 744 79 1959-60 22 000 77 9 318 84 1960-61 20 600 73 9 341 84 1961-62 19 600 69 9 209 83 1962-63 17 500 62 8 512 77 1963-64 16 500 58 9 116 82 1964-65 15 300 54 9 449 85 1965-66 13 400 47 8 006 72 1966-67 12 600 44 8 556 77 Tallet på sysselsatte lønnstakere har gått ned hvert år i perioden, fra 28 400 i 1956-57 til 12 600 i 1966-67. Nedgangen har vært noenlunde jamn uansett om avvirkingskvantumet har økt eller minket, unntatt i enkelte driftsår med særlig stor nedgang i avvirkingen hvor sysselsettingen har gått noe sterkere ned enn ellers. I 1966-67 var tallet på sysselsatte lønnstakere 44 prosent av tallet i 1956-57. Dette er en noe større nedgang enn nedgangen i utførte dagsverk i alt (egen + fremmed arbeidskraft) etter skogbrukstellingen, men til gjengjeld var en større del av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer i 1966-67 enn i 1956-57. 21. Bruksretter og sambeite Oppgave over bruksretter til trevirke og beite ble innhentet både ved tellingene i 1957 og 1967. Oppgave over eiendommer med sambeite ble bare innhentet i1967. I 1967 var det ifølge skogbrukstellingen 1 183 eiendommer som det hvilte full bruksrett til trevirke på (tabell 105). Tallet på bruksretter var i alt 31 000. De tilsvarende tall i 1957 var 1 871 eiendommer og 28 000 bruksretter. Av eiendommer som det hvilte bruksrett bare til brensel på, var det 912 i 1967, og tallet på bruksretter var 2 600, mens det i 1957 var 1 588 eiendommer og 3 700 bruksretter. I 1957 ble det skilt mellom bruksretter til vanlig husbehovsforbruk og bruksretter til seterforbruk. Det ble oppgitt at det hvilte bruksretter til seterforbruk på 693 eiendommer, og tallet på bruksretter var 5 500 (se tabell 17 i første hefte av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1957). Tallene fra 1957 i tabell 105 omfatter bare bruksretter til vanlig husbehovsforbruk. Grunnen til dette er at

144 Tabel! 105. Bruksretter til trevirke Usufructs to wood Full bruksrett Complete usufruct Bare brensel Only fuelwood År Year Fylke County Eiendommer som bruksrettene hviler på Properties on which usufructs are encumbering Bruksretter Usufructs Bruksretter i gjennomsnitt pr. eiendom Average usufructs per property Eiendommer som bruksrettene hviler på Properties on which usufructs are encumbering Bruksretter Usufructs Bruksretter i gjennomsnitt pr. eiendom Average usufructs per property 1957 1967 1 871 1 183 27 651 30 805 14,8 26,0 1 588 912 3 674 2 631 2,3 2,9 1967 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 12 28 173 122 41 25 64 13 16 75 21 36 90 85 71 184 127 1 6 10 1 2 6 13 937 532 257 67 32 677 14 22 128 61 524 118 061 556 299 507-1,1 69,2 37,8 84,1 1,6 1,3 10,6 1,1 1,4 1,7 2,9 42,3 1,3 24,2 92,3 1,6 4,0-37 38 114 93 43 27 76 36 11 50 49 48 70 76 39 69 32 4 69 133 233 176 58 119 155 55 24 63 66 78 118 287 529 138 45 285 1,9 3,5 2,0 1,9 1,3 4,4 2,0 1,5 2,2 1,3 1,3 1,6 1,7 3,8 13,6 2,0 1,4 71,3 det er uklart i hvilken utstrekning bruksrett til seterforbruk er kommet med i 1967 og i tilfelle de er kommet med, i hvilken gruppe de er ført. Tallet på bruksretter var størst i fylkene Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. I fylkene Østfold, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Bergen, Møre og Romsdal og Finnmark var tallene små. Full bruksrett til trevirke var det flest av i eiergruppene statsallmenning og bygdeallmenning (tabell 106). Bruksretter til bare brensel var det flest av i eiergruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk. En sammenlikning mellom tallene i tabell 106 og de tilsvarende tall fra tellingen i 1957 (tabell 18 i første hefte av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1957), viser at det vesentligste av nedgangen fra 1957 til 1967 i tallet på eiendommer som det hvilte bruksrett til trevirke på, kommer fra eiergruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk. Tallet på bruksretter i denne eiergruppen økte likevel noe. Det vesentligste av økingen i tallet på bruksretter kom fra eiergruppene statsallmenning og bygdeallmenning. I tabellene 107 og 108 er det gitt en oversikt over eiendommer som det hvilte bruksretter til beite på og eiendommer med sambeite.

145 Tabell 106. Bruksretter til trevirke etter eierforhold. Hele landet Usufructs to wood by ownership. The whole country Full bruksrett Complete usufruct Bare brensel Only fuelzvood r. \To. Eiergruppe Owner group Eiendommer som bruksrettene hviler på Properties on which usufructs are encumbering Bruksretter Usufructs Bruksretter i Eiendommer gjennomsnitt som bruksretpr. eiendom tene hviler på Average Properties on usufructs which usufructs per property are encumbering Bruksretter Usufructs Bruksretter i gjennomsnitt pr. eiendom Average usufructs per property 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the 792 district, with farm 2 537 3,2 691 1 026 1,5 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm. 53 117 2,2 32 45 1,4 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other 36 districts, with farm 67 1,9 42 144 3,4 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 39 81 2,1 41 69 1,7 2 Interessentskap Joint company 17 40 2,4 8 16 2,0 3 Aksjeselskap Joint-stock company 15 50 3,3 21 191 9,1 4 Sameie Co-operative ownership 32 391 12,2 11 91 8,3 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... - 2 2 1,0 6 Institusjon, stiftelse o.l. 7 8 Institution, foundation etc.. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond 3 10 3,3 4 19 4,8 10 48 4,8 18 354 19,7 The Educational Fund... 59 81 1,4 24 53 2,2 9 10 1 1 Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government 69 10 301 149,3 3 170 56,7 51 17 062 334,5 2 429 214,5 7 20 2,8 13 22 1,7 Hele landet The whole country 1 183 30 805 26,0 912 2 631 2,9 10 I 1967 var det 2 484 eiendommer som det hvilte bruksrett til beite på (tabell 107). Disse eiendommene hadde 9 100 km2 produktivt skogareal. Tallet på bruksretter var 20 200, og 28 prosent av bruksrettene ble nyttet i 1967. I 1957 var det 5 797 eiendommer som det hvilte bruksrett til beite på, og tallet på bruksretter var 24 800. Det produktive skogarealet til de eiendommene som bruksrettene hvilte på ble ikke beregnet i 1957, og det ble ikke innhentet oppgave over tallet på bruksretter som var nyttet. Fylkene Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag hadde flest bruksretter til

146 Tabel! 107. Bruksretter til beite og eiendommer med sambeite Usufructs to pastures and properties with pastures in co-operative ownership Ar Year Fylke County Eiendmomer som bruksrettene hviler på Properties on which usufructs are encumbering Bruksretter til beite Usufructs to pastures Sambeite Pastures in co-operative ownership Produktivt skogareal Productive forest area Bruksretter Usufructs Bruksretter nyttet i 1967 Usufructs used in 1967 Eiendommer med sambeite Properties with pastures in co-operative ownership Sambeitet nyttet av beiteberettigede i 1967 The pasture used in 1967 Km2 Sq. km Prosent Percentages Prosent Percentages 1957 5 797.. 24 797 1967 2 884 9 103 20 220 64 8. 99. 1967 Østfold 37 181 65 38 980 29 Akershus og Oslo 125 565 909 36 1 267 55 Hedmark 459 2 839 4 365 33 5 847 87 Oppland 215 741 5 112 17 8 614 91 Buskerud 104 237 257 40 4 860 85 Vestfold 73 318 267 13 410 57 Telemark 262 854 725 24 914 35 Aust-Agder 153 227 265 12 1 319 23 Vest-Agder 287 124 464 12 887 39 Rogaland 104 21 214 47 897 76 Hordaland og Bergen 101 37 189 46 3 891 84 Sogn og Fjordane 63 52 180 68 4 689 90 Møre og Romsdal 169 86 402 44 5 615 82 Sør-Trøndelag 222 474 1 043 51 5 488 91 Nord-Trøndelag 189 1 562 4 400 21 1 955 79 Nordland 256 593 i 069 48 8 160 87 Troms 65 192 294 57 9 062 94 Finnmark 44 91 beite, mens det var relativt mest vanlig å nytte bruksrettene i de fire Vestlandsfylkene, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. For 64 900 eiendommer ble det oppgitt at det var sambeite på eiendommens utmarksareal under barskoggrensen. 84 prosent av disse gav opp at beitet ble nyttet av en eller flere av de beiteberettigede i 1967. Sambeite er en spesiell eiendomsform hvor skogen er utskiftet, mens beitet i skogen er sameie. I visse strøk av landet er eiendomsformen sambeite lite vanlig. Når det likevel er oppgitt forholdsvis mange eiendommer med sambeite i alle fylkene, må det bero på at oppgavegiverne i enkelte strøk har gitt opp at eiendommen har sambeite, selv om det i realiteten bare foregår felles beiting i utmarka fordi det ikke er oppsatt gjerde mellom de enkelte eiendommer. Det var flest eiendommer med sambeite i fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. I Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestlandsfylkene, Trøndelagsfylkene og fylkene i Nord-Norge gav mellom 76 og 91 prosent opp at sambeitet

147 Cabe11 108. Bruksretter til beite og eiendommer med sambeite etter eierforhold. Hele landet fsufructs to pastures and properties with pastures in co-operative ownership by ownership. The whole country Eiergruppe Owner group Eiendommer som bruksrettene hviler pa Properties on which usufructs are encumbering Bruksretter til beite Usufructs to pastures Produktivt skogareal Productive forest area Bruksretter Usufructs Bruksretter nyttet i 1967 Usufructs used in 1967 Sambeite Pastures in co-operative ownership Eiendommer Sambeite med sambeite nyttet avbeite. Properties with berettigede i pastures in 1967 co-operative The pasture ownership used in 1967 Krn2 Sq. km Prosent Prosent Percentages Percentages 2 3 1-5 7 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdshoende med jordbruk Resident in the district, with farm 2 211 2 644 5 791 38 56 910 85 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm.. 152 179 371 32 2 920 77 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 120 703 434 29 1 737 77 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm. 116 278 297 29 1 448 76 Interessentskap Joint company 27 94 76 54 514 75 Aksjeselskap Joint-stock company 44 1 544 432 53 124 79 Sameie Co-operative ownership 22 12 109 60 781 82 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... 4 49 13 54 7 86 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc.. 11 66 46 39 124 74 Staten Central Government 36 807 595 49 45 84 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund... 56 191 131 42 56 75 Statsallmenning Common forest owned by Central Government 46 1 515 5 839 14 27 96 Bygdeallmenning Common forest 20 841 5 957 24 36 97 Kommune Local Government 19 180 129 47 170 82 Hele landet The whole country 2 884 9 103 20 220 28 64 899 84

148 var nyttet i 1967. I de andre fylkene gav mellom 23 og 55 prosent opp at beitet var nyttet. Det var flest bruksretter til beite i eiergruppene innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk, statsallmenning og bygdeallmenning (tabell 108). Relativt ble bruksrettene i gruppen statsallmenning nyttet minst, mens de ble nyttet mest i gruppen sameie. Eiendommer med sambeite var det flest av i gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk. Det var forholdsvis liten forskjell mellom eiergruppene i utnyttelsen av beitet. 22. Feriehytter og hyttetomter I alt 19 600 av de eiendommene som var med i skogbrukstellingen i 1967 gav oppgave over feriehytter og hyttetomter (tabell 109). Ejendommene hadde 14 500 egne feriehytter og campinghytter og 49 900 bortbygslede hyttetomter, mens de hadde solgt 20 900 hyttetomter i tiårsperioden 1/9 1957-31/8 1967. Tabel! 109. Feriehytter og hyttetomter etter fylke Holiday cabins and holiday cabin sites by county Fylke County Eiendommer med oppgave Egne ferie- Number of hytter properties og campinggiving hytter information Own holiday cabins and camping cabins Hytter og hyttetomter Cabins and cabin sites Bortbygslede hyttetomter Cabin sites leased out Hyttetomter solgt 1/91957-31/8 1967 Cabin sites sold 119 1957-3118 1967 Hytter og hyttetomter etter beliggenhet Cabins and cabin sites by position I skogbeltet Under bar- over barskogskoggrensen grensen Below the In forest belt coniferous above the forest line coniferous forest line Over skoggrensen Above the forest line Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trondelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 19 585 14 493 49 943 20 894 73,3 17,0 9,7 658 561 6 193 644 100,0 743 798 2 076 1 575 100,0 - - 1 647 1 213 5 907 1 900 49,0 35,5 15,5 1 748 1 026 5 731 3 237 49,6 33,3 17,1 1 614 1 350 6 799 2 337 73,8 18,9 7,3 525 284 4 262 515 100,0 - - 1 373 1 090 4 750 760 80,1 14,5 5,4 817 642 743 1 059 78,0 15,2 6,8 774 537 859 714 80,9 11,3 7,8 657 686 594 646 84,8 5,5 9,7 1 751 1 124 619 2 794 88,5 8,7 2,8 1 122 1 098 406 488 50,5 24,2 25,3 1 168 1 004 581 633 70,0 17,9 12,1 1 762 1 050 2 372 1 759 59,6 21,8 18,6 993 621 2 899 493 83,9 10,4 5,7 1 397 927 3 541 683 67,0 21,2 11,8 791 461 638 643 77,0 20,5 2,5 45 21 973 14 3,8 11,0 85,2

149 73 prosent av hyttene og hyttetomtene lå under barskoggrensen, 17 prosent lå i skogbeltet over barskoggrensen, og 10 prosent lå over skoggrensen. Det var flest eiendommer med hytter og hyttetomter i Hedmark, Oppland, Buskerud, Hordaland og Bergen og Sør-Trøndelag. De samme fylkene var mellom dem som hadde flest egne hytter, men av disse var det og mange i Telemark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Bortbygslede hyttetomter var det mest av i fylkene på Østlandet, i Telemark, Trøndelagsfylkene og i Nordland, mens fylkene Oppland, Buskerud og Hordaland og Bergen hadde flest hyttetomter solgt 1/9 1957-31/8 1967. Skogbrukstellingens tall for feriehytter og hyttetomter gjelder bare de eiendommene som var med i tellingen og gir ikke noe uttrykk for det totale antall ferie- og fritidshytter i landet. 23. jakt og fiske Tall for eiendommer og utmarksareal som nyttes til jakt og ferskvannsfiske foreligger bare fra skogbrukstellingen i 1967. Da tellingen ikke omfattet alle eiendommer med utmarksareal, er ikke tallene fullstendige. Særlig av areal over skoggrensen er det en betydelig del som ikke omfattes av tellingen. Tabell 110. Eiendommer som nyttes til storviltjakt etter fylke Properties used for game hunting by county Fylke County Eiendommer Properties Pros ent av eiendommer i alt As per cent of total properties Utmarksareal Outfield area Prosent av Av dette pro- Prosent av utmarksareal duktivt produktivt i alt skogareal skogareal As per cent of Of which i alt total productive As per cent of outfield area forest area totalproductive forest area Hele landet The whole country I Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Km 2 Sq. km Percentages Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages 72 985 54 161 141 79 53 734 83 4 051 72 2 419 89 1 930 90 3 977 74 3 127 89 2 763 89 8 997 78 20 199 97 11 887 97 8 464 74 12 788 93 5 291 90 4 759 61 6 741 82 4 506 88 3 419 83 1 279 92 1 090 93 4 013 61 9 478 88 3 864 89 3 714 77 6690 91 2 858 93 3 784 58 3 079 64 1 406 75 300 7 572 17 121 17 3 881 34 2 882 50 1 068 55 3 823 46 5 739 70 1 460 71 5 681 57 5 005 80 1 733 79 6 018 74 11 542 91 3 407 89 4 532 69 17 589 97 5 465 93 1 844 15 12 234 57 2 136 48 1 720 16 10 041 69 1 192 38 8 2 29 737 72 1 557 98

150 Av de ejendommene som var med i tellingen, gav 73 000 eller 54 prosent opp at utmarksarealet ble nyttet til storviltjakt (jakt på elg, hjort, villrein og rådyr) (tabell 110). Utmarksarealet var 161 000 km2 eller 79 prosent av det utmarksarealet som var med i tellingen. Av dette var 54 000 km2 produktivt skogareal, som er 83 prosent av det produktive skogarealet. En betydelig lavere prosent av ejendommene ble nyttet til storviltjakt i Rogaland og i fylkene i Nord-Norge enn i de andre fylkene. Andelen av utmarksarealet som ble nyttet til storviltjakt var 17 prosent I. Rogaland. I de andre fylkene var andelen fra 50 prosent til 97 prosent. 73 700 eller 54 prosent av ejendommene gav opp at utmarksarealet ble nyttet til småviltjakt (tabell 111). Ejendommer med småviltjakt hadde 176 000 km2 eller 86 prosent av det utmarksarealet som var med i tellingen. Av utmarksarealet var 51 000 km2 produktivt skogareal, som er 79 prosent av det produktive skogarealet. Tabel! 111. Eiendommer som nyttes til småviltjakt etter fylke Properties used for small game shooting by county Prosent av av Av dette Prosent av Fylke Eiendommer eiendommer i alt Utmarksareal utmarksareal produktivt produktivt i alt skogareal skogareal i alt As per County Properties cent As per of Outfield areaof Of which As per cent of total properties total productive total productive outfield area forest area forest area Prosent Km2 Sq. km Prosent Km2Sq. km Prosent Percentages Percentages Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 73 735 54 175 516 86 50 944 79 3 542 63 2 183 80 1 727 80 3 706 69 2 996 85 2 647 85 8 516 74 19 687 95 11 424 93 8 429 74 12 710 92 5 181 88 4 859 62 6 887 84 4 251 83 2 991 73 1 204 87 1 024 88 3 065 46 8 195 76 3 240 74 2 575 53 5 501 75 2 268 74 3 083 48 3 310 69 1 038 55 1 641 38 2 016 61 342 48 3 124 27 3 067 53 812 42 3 662 44 4 944 60 1 174 57 5 225 53 4 610 73 1 490 68 5 599 69 11 057 87 3 161 82 3 762 57 17 128 95 5 136 87 5 099 41 16 856 78 2 678 60 4 796 46 11 917 82 1 791 58 61 12 41 248 100 1 560 98

151 Prosenten av eiendommer som ble nyttet til småviltjakt var gjennomgående noe større i fylkene på Østlandet og i Trøndelag enn i de andre fylkene. Det samme var tilfelle med prosenten av utmarksarealet som ble nyttet til småviltjakt. Av de eiendommene som hadde storviltjakt, leide 40 prosent bort hele eller deler av jaktretten (tabell 112). De eiendommene som leide bort jaktrett hadde 70 prosent av utmarksarealet og 56 prosent av produktivt skogareal til eiendommer med storviltjakt. Gjennomsnittsstørrelsen på de eiendommene som leide bort jaktrett var således betydelig stone enn gjennomsnittsstørrelsen på eiendommer med storviltjakt i alt. Tabell 112. Eiendommer hvor jaktrett leies bort i prosent av eiendommer som nyttes til jakt etter fylke Properties where right of hunting and shooting is let out on lease as per cent of properties used for hunting and shooting by county Storviltjakt Game hunting Småviltjakt Small game shooting Fylke County Eiendommer Properties Utmarksareal Outfield area Produktivt skogareal Productive forest area Eiendommer Properties Utmarksareal Outfield area Produktivt skogareal Productive forest area Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordl and Troms Finnmark 40 70 56 32 52 49 6 10 11 9 18 19 52 57 58 38 52 52 60 75 70 43 65 57 82 80 83 71 73 72 62 63 62 44 54 50 38 48 49 27 45 45 11 34 29 15 38 39 15 39 24 13 40 21 40 9 57 11 40 15 9 8 15 11 14 14 20 22 20 34 32 35 8 15 13 11 21 14 29 37 34 31 42 35 47 68 60 36 67 54 59 79 73 45 81 71 40 77 55 7 48 35 19 86 34 11 56 22 88 100 100 16 37 43 Prosenten av eiendommer med storviltjakt som leide bort jaktrett var størst i fylkene på Østlandet (unntatt Østfold) og i Vest-Agder, Trøndelagsfylkene, Nordland og Finnmark. Utmarksarealet til eiendommer hvor jaktrett ble leid bort i prosent av utmarksarealet til eiendommer med storviltjakt var størst fylkene på Østlandet (unntatt Østfold), i Trøndelag og i Nord-Norge. Bortleie av småviltjakt var vanligst i fylkene på Østlandet (utenom Østfold) og i Hordaland og Bergen, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. I fylkene Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Sør-Trøndelag, Nord-Trøn-

152 delag og Troms hadde eiendommer hvor jaktrett ble leid bort over halvparten av utmarksarealet til eiendommer med småviltjakt. I de andre fylkene var andelen mellom 14 og 45 prosent. Av eiendommene som var med i tellingen gav 33 000 eller 24 prosent opp at de var medlem av grunneierlag for felles utnyttelse av jakt (tabell 113). Eiendommene hadde 17 prosent av utmarksareal i alt og 27 prosent av det produktive skogarealet. Tabel! 113. Medlemmer av grunneierlag for jakt etter fylke Members of shooting-ground owners association by county Prosent av Pros ent av Av dette Prosent av eiendommer utmarks areal produktivt produktivt Fylke Eiendommer i alt Utmarksareal i alt skogareal skogareal i alt As per County cent Properties of Outfield area As per cent of Of which As per cent of total properties total productive total productive outfield area forest area forest area Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 32 952 24 34 331 17 17 697 27 935 17 382 14 305 14 2 166 25 1 057 30 946 30 3 638 32 7 526 36 4 399 36 6 974 61 6 428 21 3 402 58 2 421 31 2 821 34 1 747 34 2 434 59 674 49 573 49 699 11 1 198 11 585 13 566 12 805 11 324 11 394 6 248 5 132 7 12 0 27 1 5 1 1 557 14 967 17 320 17 1 263 15 1 399 17 288 14 2 713 27 2 321 37 777 35 2 719 34 2 638 21 1 217 32 2 252 34 4 065 23 1 837 31 1 021 8 878 4 387 9 1 179 11 896 6 452 15 9 2 1 0 1 0 I fylkene på Østlandet, unntatt Østfold, og i Møre og Romsdal og Trøndelag var fra 25 prosent til 61 prosent av ejendommene medlem av grunneierlag, mens andelen i de andre fylkene var fra under en halv prosent til 17 prosent. En del eiendommer var medlem av grunneierlag for jakt uten at eiendommene ble nyttet til jakt. For 42 000 eller 31 prosent av eiendommene ble det oppgitt at det ble drevet ferskvannsfiske på eiendommen (tabell 114). Av disse gav 25 prosent opp at fiskerett ble leid bort.

153 Tabell 114. Eiendommer med ferskvannsfiske etter fylke Properties with fresh water fishery by county Fylke County Eiendommer med fiske Properties with fishery Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Eiendommer Pros ent av Medlemmer hvor fiskerett eiendommer av grunnleies bort med fiske eierlag Properties As per cent of Members of where right of properties ground owners fishery is let with fishery association out on lease Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Prosent Percentages Prosent Percentages Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 41 632 31 10 201 25 18 083 13 1 078 19 112 10 308 5 943 17 127 13 232 4 3 768 33 971 26 1 386 12 3 755 33 1 461 39 3 000 26 2 704 35 664 25 1 141 15 665 16 60 9 1 002 24 2 479 37 211 9 606 9 1 699 35 237 14 559 12 2 308 36 105 5 126 2 1 283 30 262 20 197 5 2 302 20 592 26 717 6 3 112 37 909 29 1 603 19 3 313 33 1 311 40 2 269 23 3 048 38 893 29 1 513 19 2 141 32 934 44 948 14 4 103 33 715 17 1 047 8 2 865 27 621 22 1 395 13 66 13 16 24 34 7 I fylkene Østfold, Akershus og Oslo, Vestfold, Hordaland og Bergen og Finnmark ble det drevet ferskvannsfiske på mellom 13 og 20 prosent av eiendommene. I de andre fylkene var dette tilfelle med mellom 27 og 38 prosent. En betydelig lavere prosent av eiendommer med ferskvannsfiske leide bort fiskerett i de ytre fylkene på Østlandet (Østfold, Akershus og Oslo, Vestfold) og i Telemark Agder enn ellers i landet, mens prosenten var størst i fylkene Oppland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. 18 000 eiendommer gav opp at de var medlem av grunneierlag for felles utnyttelse av ferskvannsfisket. Dette er 13 prosent av de eiendommene som var med i tellingen. Det var relativt flest medlemmer av grunneierlag i Oppland, Vestfold og More og Romsdal med fra 23 til 26 prosent og relativt færrest i Østfold, Akershus og Oslo, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Bergen, Nordland og Finnmark med fra 2 prosent til 9 prosent av eiendommene. En del eiendommer var medlem av grunneierlag for ferskvannsfiske uten at det ble drevet fiske på eiendommen.

154 Sammendrag Skogbrukstellingen 1967 er den tredje skogbrukstelling Statistisk Sentralbyrå har gjennomført. Den første ble holdt i 1920-1926 og den andre i 1957. Tellingene i 1957 og 1967 omfattet alle eiendommer med til sammen minst 25 dekar produktivt skogareal, skogareal over barskoggrensen og skogreisingsareal (snaumark, krattskog, myr og jordbruksareal skikket for og tenkt brukt til skogreising) i en kommune. De to tellingene var lagt opp slik at resultatene skulle kunne sammenliknes i den utstrekning samme spørsmål var tatt med ved begge tellingene. Tellingen i 1920-1926 omfattet alle eiendommer med skog eller skogbevokst mark. Også på andre måter avviker tellingen i 1920-1926 fra tellingene i 1957 og 1967, slik at resultatene vanskelig kan sammenliknes. Ved tellingen i 1967 ble det gitt oppgave for 136 000 eiendommer, mot 124 000 ved tellingen i 1957. De viktigste årsakene til at tallet på eiendommer var større i 1967 enn i 1957 antas å være følgende: (i) oppdeling av eiendommer, (II) skogreising, (iii) omvurdering av arealer, (iv) endring i bruken av arealer og (v) fullstendigere telling. De tre siste punktene har sannsynligvis gitt den største økingen. I 1967 hadde 39,4 prosent av eiendommene under 100 dekar produktivt skogareal, 52,6 prosent hadde fra 100 til 999 dekar, 7,6 prosent hadde fra 1 000 til 9 999 dekar, og 0,4 prosent hadde 10 000 dekar eller mer. I gjennomsnitt hadde eiendommene 477 dekar produktivt skogareal hver. 97 prosent av eiendommene var eid av enkeltpersoner, 2 prosent var i annen privat eie, og 1 prosent var i offentlig eie. Skogbrukstellingen i 1967 omfattet 213 000 km2 eller 69 prosent av det totale landarealet på 308 000 km2. Det produktive skogarealet var 65 000 km2 og uproduktivt skogbevokst areal 18 000 km2, slik at det totale skogarealet utgjør 83 000 km2. Det produktive skogarealet er 21 prosent og det totale skogarealet 27 prosent av det totale landarealet. Av det produktive skogarealet var 53 000 km2 eller 81 prosent barskog og 12 000 km2 eller 19 prosent lauvskog. Det produktive skogarealet ved tellingen i 1967 var 5 000 km2 eller 9 prosent større enn ved tellingen i 1957. Økingen i produktivt skogareal var prosentvis den samme som økingen i tallet på eiendommer, og årsakene til økingen antas stort sett å være de samme. 75 prosent av det produktive skogarealet var eid av enkeltpersoner, 8 prosent var i annen privat eie, og 17 prosent var offentlig skog. Av det uproduktive skogarealet var 61 prosent eid av enkeltpersoner, 5 prosent var i annen privat eie, og 34 prosent var offentlig skog. Tellingen i 1967 omfattet i tillegg til skogarealet 7 800 km2 jordbruksareal, 8 800 km2 snaumyr under barskoggrensen, 3 300 km2 produktiv fastmark under barskoggrensen, 7 300 km2 annet utmarksareal under barskoggrensen, 9 100 km2 snaumark i skogbeltet mellom barskoggrensen og skoggrensen og 93 300 km2 landareal over skoggrensen. I driftsåret 1966-67 ble 426 km2 eller 0,7 prosent av det produktive skogarealet lagt ut til foryngelse.

155 I perioden 1/9 1957-31/8 1967 ble et areal på 1 659 km 2 brukt til skogreising. Av dette var 911 km 2 eller 62 prosent tidligere furuskog og lauvskog hvor det var foretatt treslagsskifte, mens 548 km 2 eller 38 prosent var tidligere snaumark. Areal for framtidig skogreising ble oppgitt til 8 400 km2. Av dette var 5 900 km 2 eller 71 prosent furuskog og lauvskog hvor det skal foretas treslagsskifte og 2 500 km 2 eller 29 prosent snaumark. 12 prosent av de eiendommene som var med i tellingen i 1967 hadde driftsplan for hele eller deler av skogen. Driftsplanene omfattet 29 300 km 2 eller 45 prosent av det produktive skogarealet. I 1957 hadde 6 prosent av eiendommene driftsplan, og driftsplanene omfattet 29 prosent av det produktive skogarealet. Det var særlig de stone eiendommene som hadde driftsplan. Av eiendommer med under 100 dekar produktivt skogareal hadde 1 prosent driftsplan i 1967, mot 90 prosent av eiendommer med 50 000 dekar og mer. Det var flere av de mindre eiendommene som hadde driftsplan i 1967 enn i 1957. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom med driftsplan i 1967 var 1 882 dekar, mot 2 554 dekar i 1957. I alt 44 000 eiendommer gav opp at det produktive skogarealet var oppdelt i atskilte deler (teiger). Tallet på teiger var 155 000, og eiendommene hadde gjennomsnittlig 3,5 teiger hver. Gjennomsnittsstørrelsen på teigene var 209 dekar produktivt skogareal. 31 prosent av eiendommene med teigdeling gav opp at teigdelingen forte til driftsvansker. Disse eiendommene hadde 12 prosent av produktivt skogareal i alt. 123 000 eller 91 prosent av eiendommene i 1967 hadde jordbruksareal. Disse eiendommene hadde 78 prosent av det totale jordbruksarealet i landet og 75 prosent av det produktive skogarealet. Eiendommene hadde gjennomsnittlig 64 dekar jordbruksareal og 395 dekar produktivt skogareal hver. Ved 110 000 eiendommer ble jordbruksarealet og skogarealet drevet som en felles driftsenhet. Eiendommer med felles drift av jordbruk og skogbruk hadde 71 prosent av det totale jordbruksarealet og 60 prosent av det totale produktive skogarealet. Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. eiendom var 64 dekar og gjennomsnittlig produktivt skogareal 351 dekar. 3 000 eiendommer med 11 000 km2 eller 17 prosent av det produktive skogarealet var tilknyttet treforbrukende industri. Av disse var 2 800 med 12 prosent av det produktive skogarealet tilknyttet sagbruk eller annen treindustri og 200 med 5 prosent av det produktive skogarealet tilknyttet treforedlingsindustri eller både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri. 3 prosent av eierne av eiendommer eid av enkeltpersoner var under 30 år, 10 prosent var 30-39 år, 21 prosent var 40-49 år, 28 prosent var 50-59 år, 24 prosent var 60-69 år, og 14 prosent var 70 år og mer. Eiendommene til de yngre eierne var noe storre enn eiendommene til de eldre. Eiendommer hvor eieren var under 30 år hadde gjennomsnittlig 514 dekar produktivt skogareal pr. eiendom, mens eiendommer hvor eieren var 60-69 år hadde 317 dekar. Av enkeltpersoner som hadde overtatt sin eiendom i perioden 1960-1967 var 12 prosent under 30 Ar ved overtakingen, 29 prosent var 30-39 år, 31 prosent var 40-49 år, 17 prosent var 50-59 år,og 11 prosent var 60 år eller mer. 71 prosent av eiendommer eid av enke ltpersoner var overtatt fra familie ved generasjonsskifte, 14 prosent var overtatt fra familie på annen måte, og 15 prosent var overtatt fra andre. I perioden 1/9 1957-31/8 1967 ble det reist-ny skog på i alt 547 km 2 snaumark. Av dette var 78 km 2 tidligere jordbruksareal. I samme periode ble 395 km2 produktivt skogareal tatt i bruk til andre formal enn skogbruk. Av dette ble 158 km 2 tatt i bruk til jordbruksformål.

156 Tilgangen på nye skogshusvær i tiårsperioden 1957-1967 var mindre enn avgangen. De fleste nye skogshusværene som er anskaffet i perioden er flyttbare. I 1967 hadde skogeierne 2 211 flyttbare og 12 378 faste skogshusvoer, mot 1 679 flyttbare og 13 174 faste i 1957. De totale investeringene i skogshusvær og andre bygninger i skogbruket har gått sterkt ned i perioden 1957-1967. Statistikken over utbetalt skogavgift til skogeierne viser at det i 1957 ble utbetalt 10,2 mill. kroner til bygging og vedlikehold av skogshusvær og andre bygninger, mens det i 1967 bare ble utbetalt 2,9 mill. kroner. I 1967 var det 23 300 km private helårs skogsbilveier og 31 500 km private vinterbilveier og traktorveier i landet. Gjennomsnittlig var det 0,36 meter helårs skogsbilvei og 0,48 meter vinterbilvei og traktorvei pr. dekar produktivt skogareal. De ejendommene som var med i skogbrukstellingen i 1967 hadde 16 700 hester som var brukt i skogen i to uker eller mer i driftsåret 1966-67. Dette er 34 prosent av alle hester 3 år og eldre i landet. I 1957 var tallet på hester eid av skogeiere og brukt i skogen 45 500. Tallet på hester i alt var mye større i 1957 enn i 1967, slik at hester brukt i skogen likevel bare var 36 prosent av hester 3 år og eldre i alt i 1957. I 1967 var det 2 000 2-hjulstraktorer, 21 000 4-hjulstraktorer av vanlig type (jordbrukstraktorer), 467 4-hjuls spesialtraktorer og 110 beltetraktorer som var brukt i skogen. Tallet på motorsager eid av skogeiere i 1967 var 36 400, Tallet på motorsager i alt brukt i skogen er anslått til ca. 50 000. I driftsåret 1966-67 var det 41 200 eiendommer som drev fram skogsvirke til salg og industriell produksjon. Dette er 30 prosent av de eiendommene som var med i skogbrukstellingen. Framdrevet kvantum var 7,4 mill. m3 fast mål. Framdrevet kvantum var gjennomsnittlig 180 m3 fast mål pr. eiendom med drift. I forhold til det produktive skogarealet hadde eiendommer med driftsplan et betydelig større kvantum framdrevet skogsvirke enn eiendommer uten driftsplan. Skogeierne selv hadde administrert driften av 83,6 prosent av det framdrevne virket, kjøpere 8,6 prosent, skogeierforeninger 6,4 prosent og entreprenører 1,4 prosent. Eiendommer tilknyttet sagbruk eller annen treindustri leverte 44 prosent, eiendommer tilknyttet treforedlingsindustri leverte 56 prosent, og eiendommer tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri leverte 86 prosent av framdrevet kvantum til egen industri. I samband med utvalgstellingen for jordbruket i 1967, ble det innhentet oppgave over forbruket av trevirke på gårdene i driftsåret 1966-67. Ifølge tellingen var forbruket av stammevirke 1 126 000 m3 fast mål. Dette kvantumet kommer i tillegg til avvirkingen til salg og industriell produksjon. Av framdrevet skogsvirke i alt i 1966-67 (til salg og industriell produksjon og til eget bruk) ble 40 prosent transportert fram til bilvei eller vassdrag med hest, 58 prosent med traktor og 2 prosent med andre transportmidler. I 1956-57 ble 27 prosent av framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon transportert fram til bilvei eller vassdrag_ med traktor. I perioden 1/9 1966-31/8 1967 ble-det utført i alt 4, 1mill. dagsverk i skogbruket.- 50 prosent av-dagsverkene var brukt til hogst, 29 prosent til lunning og kjørineog- 21 prosent-tirskogkultur, veier, skogshusvær og andre arbeider. Av dagsverkene var-79-prosent utført i 8-månedersperioden september april (host og vinter), mens- 21-prosent var utført i 4-månedersperioden mai august (sommer).

157 1,4 mill. eller 35 prosent av dagsverkene var utfort av skogeierne og deres familiemedlemmer og 2,7 mill. eller 65 prosent av leid arbeidskraft. I perioden 1/9 1956-31/8 1957 ble det utfort 8,9 mill. dagsverk i skogbruket. Kvantum framdrevet skogsvirke var mindre i driftsåret 1966-67 enn i driftsåret 1956-57, men nedgangen i dagsverk var relativt betydelig stone enn nedgangen i framdrevet skogsvirke. I 1956-57 ble 27 prosent av dagsverkene utfort av skogeierne og deres familiemedlemmer og 73 prosent av leid arbeidskraft. I 1966-67 ble det brukt i alt 0,51 dagsverk pr. m 3 framdrevet skogsvirke, mot 0,79 dagsverk i 1956-57. 73 000 eiendommer gav opp at utmarksarealet ble nyttet til storviltjakt. Dette er 54 prosent av de eiendommene som var med i tellingen i 1967. Utmarksarealet til eiendommer med storviltjakt var 161 000 km 2 som er 79 prosent av det utmarksarealet som var med i tellingen. 73 700 eiendommer med 176 000 km 2 utmarksareal gav opp at utmarksarealet ble nyttet til småviltjakt. Utmarksarealet er 86 prosent av det utmarksarealet som var med i tellingen. Av eiendommer med storviltjakt leide 40 prosent bort hele eller deler av jakten. Av eiendommer med småviltjakt leide 32 prosent bort hele eller deler av jakten. På 42 000 eller 31 prosent av eiendommene ble det drevet ferskvannsfiske. 10 200 eller 25 prosent av disse leide bort hele eller deler av fisket.

158 English summary The 1967 census of forestry is the third such census undertaken by the Central Bureau of Statistics. The first was carried out in 1920-26 and the second in 1957. The 1957 and 1967 censuses comprised all properties with a total of at least 25 decares of productive forest land, forest land above the coniferous forest line, and afforestation areas (bare land, brushland, bogland, and agricultural land suitable for and earmarked for afforestation) in one and the same municipality. The two censuses were so planned as to enable the results to be compared where the same questions were included in both. The 1920-26 census comprised all properties with forest proper and/or wooded land. In other ways, too, the 1920-26 census differed from the censuses of 1957 and 1967, and in consequence the results are not directly comparable. In the 1967 census returns were received in respect of 136 000 properties, as against 124 000 in the 1957 census. The most important reasons why more properties were included in the 1967 census than in that of 1957 are considered to be the following: (i) division of properties ; (ii) afforestation ; (iii) reassessment of areas ; (iv) changes in land utilization; and (v) more complete census-taking. The last three factors are probably responsible for the biggest increase. In 1967, 39.4 per cent of the properties owned less than 100 decares of productive forest land, 52.6 per cent from 100 to 999 decares, 7.6 per cent from 1 000 to 9 999 decares, and 0.4 per cent 10 000 decares or more. The properties included in the census averaged 477 decares of productive forest land each. Ninety-seven per cent of the properties were individually owned, 2 per cent were in other forms of private ownership, and one per cent was publicly owned. The 1967 census of forestry comprised 213 000 Sq. km, or 69 per cent of the total land area of 308 000 Sq. km. The productive forest area totalled 65 000 Sq. km and unproductive wooded land 18 000 Sq. km, making 83 000 Sq. km of forest land in all. The productive forest area is 21 per cent and the total forest area 27 per cent of the total land area. Of the productive forest area, 53 000 Sq. km, or 81 per cent, consisted of coniferous forest and 12 000 Sq. km, or 19 per cent, of broadleaved forest. The productive forest area at the time of the 1967 census was 5 000 Sq. km, or 9 per cent more than at the 1957 census. The percentage increase in productive forest area corresponded to the increase in the number of properties, and the reasons for it are considered to be the same. Seventy-five per cent of the productive forest area were individually owned, 8 per cent were in other forms of private ownership, and 17 per cent were publicly owned. Sixty-one per cent of the unproductive wooded land were individually owned, 5 per cent were in other forms of private ownership, and 34 per cent were publicly owned. In addition to the forest area, the 1967 census included 7 800 Sq. km agricultural land, 8 800 Sq. km bare bog below the coniferous forest line, 3 300 Sq. km bare productive land below the coniferous forest line, 7 300 Sq. km of other outlying land below the coniferous forest line, 9 100 Sq. km bare land in the belt

159 between the coniferous forest line and the absolute forest line, and 93 300 Sq. km of land above the absolute forest line. In the working year 1966-67, 426 Sq. km, or 0.7 per cent, of the productive forest land was laid out for regeneration. Between 1 September 1957 and 31 August 1967, 1 659 Sq. km of land was afforested. Of this land, 911 Sq. km, or 62 per cent, had formerly consisted of pine and broadleaved forest where a change was made to different varieties of trees, while 548 Sq. km, or 38 per cent, were originally bare land. The area of land earmarked for afforestation was reported as 8 400 Sq. km. Of this, 5 900 Sq. km, or 71 per cent, comprised pine and broadleaved forest which it is planned to replant with trees of a different kind, and 2 500 Sq. km, or 29 per cent, bare land. Twelve per cent of the properties included in the 1967 census had management plan for the whole or part of the forest area. These plans embraced 29 300 Sq. km, or 45 per cent, of the productive forest area. In 1957, 6 per cent of the properties concerned, had such plans, which then comprised 29 per cent of the productive forest area. It was mainly the larger properties that had management plan. One per cent of properties with under 100 decares productive forest land had management plan in 1967, as against 90 per cent of properties with 50 000 clecares or more ; more of the smaller properties had management plan in 1967 than in 1957. The average productive forest area per property with management plan in 1967 was 1 882 decares, as against 2 554 decares in 1957. A total of 44 000 properties reported that their productive forest land was divided up into separate units (plots). There were 155 000 such plots, making an average of 3.5 plots per property. The plots averaged 209 decares productive forest area each. Thirty-one per cent of the properties divided into plots reported that this division made forestry work more difficult ; these properties accounted for 12 per cent of the total productive forest area. In 1967, 123 000, or 91 per cent, of the properties in the census owned agricultural land. These properties embraced 78 per cent of the total area of agricultural land in the country and 75 per cent of the productive forest land. They averaged 64 decares agricultural land and 395 decares productive forest land each. On 110 000 properties the agricultural land and forest land were worked as one unit. Properties engaged in both agriculture and forestry owned 71 per cent of the total agricultural area and 60 per cent of the total productive forest area. The average area of agricultural land per property was 64 decares and the average productive forest area 351 decares. Three thousand properties, embracing 11 000 Sq. km, or 17 percent, of the productive forest area were connected with the wood-consuming industry. Of these, 2 800, embracing 12 per cent of the productive forest area, were connected with the sawmilling or other wood industry, and 200 of them, embracing 5 per cent of the productive forest area, were connected with the pulp industry or with both sawmilling or some other form of wood industry and the pulp industry. Three per cent of the owners of properties in individual ownership were under 30 years of age, 10 per cent were from 30-39, 21 per cent from 40---49, 28 per cent from 50-59, 24 per cent from 60-69, and 14 per cent were 70 years of age or more. The properties owned by individuals in the lower age-groups tended to be larger than those in the hands of older people. Properties of which the owners were under 30 years of age averaged 514 decares productive forest area

160 each, whereas those, the owners of which were between 60 and 69 years of age, averaged 317 decares. Twelve per cent of the individuals who assumed ownership of properties in the period 1960-1967 were under 30 years of age when they did so, 29 per cent were aged from 30-39, 31 per cent from 40-49, 17 per cent from 50-59, and 11 per cent were 60 years of age or more. Seventy-one per cent of individually owned properties were family holdings passed on to the next generation, 14 per cent were properties in the family that were taken over otherwise, and 15 per cent were taken over from sources outside the family. Between 1 September 1957 and 31 August 1967 a total of 547 Sq. km of bare land was afforested ; 78 Sq. km of this was originally agricultural land. In the same period, 395 Sq. km of productive forest land was put to use for purposes other than forestry ; of this land, 158 Sq. km was utilized for agricultural purposes. The number of new cabins for forestry workers put into service in the ten years between 1957 and 1967 was less than the number that went out of use. The majority of new cabins put into service during this period was of the mobil type. In 1967, forest owners had 2 211 mobile and 12 378 permanent cabins, as against 1 679 mobile and 13 174 permanent cabins in 1957. Overall investments in cabins and similar buildings in the forestry industry fell steeply between 1957 and 1967. The figures relating to the forestation levy paid to forest owners show that in 1957 a total of Kr. 10.2 million was spent on the construction and maintenance of cabins and other such buildings, whereas in 1967 the sum invested was only Kr. 2.9 million. In 1967, there were in the country 26 300 km of private forest roads passable for motor vehicles all the year round and 31 500 km private tractor tracks and roads motorable in the winter. On average there were 0.36 m forest roads passable all the year round and 0.48 m tractor tracks and roads motorable in winter per decare productive forest area. The properties included in the 1967 census of forestry had 16 700 horses employed in forestry work for two weeks or more in the working year 1966-67; this represents 34 per cent of all horses of three years of age or more in the country. In 1957 the number of horses belonging to forest owners and employed in forestry work was 45 500. The overall number of horses in the country was much higher in 1957 than in 1967, so that, even so, in 1957 the number of horses employed in forestry work was only 36 per cent of the total number of horses of three years of age or more in the country. In 1967 there were 2 000 two-wheeled tractors, 21 000 four-wheeled tractors of standard type (agricultural tractors), 467 four-wheeled special-purpose tractors, and 110 track-laying tractors employed in forestry. The number of chain saws owned by forest owners in 1967 was 36 400 ; the total number of such saws in use in the forestry industry is estimated at 50 000. In the working year 1966-67 a total of 41 200 properties removed roundwood for sale and industrial purposes ; this represents 30 per cent of the properties included in the census. The total quantity removed was 7.4 million Cu. m solid wood, representing an average of 180 cu. m solid wood per property working its forest land. In proportion to the productive forest area, properties with management plan accounted for a much greater proportion of removed roundwood than properties without such a plan. The forest owners themselves were responsible for removal of 83.6 per cent

161 of the roundwood removed, buyers for 8.6 per cent, forest-owner associations for 6.4 per cent, and contractors for 1.4 per cent. Properties connected with sawmills or other enterprises in the wood industry supplied 44 per cent, properties connected with the pulp industry 56 per cent, and properties connected with both the sawmilling or other wood industry and the pulp industry supplied 86 per cent of the quantity removed to their own industrial enterprises. In conjunction with the sample survey of agriculture of 1967, returns were obtained relating to consumption of roundwood on farms in the working year 1966-67. According to this survey, the consumption of roundwood on farms was 1 126 000 cu.m solid wood ; this quantity is over and above the quantity removed for sale and for industrial purposes. Of the total quantity of roundwood removed in 1966-67 (for sale and industrial purposes and for consumption on farms), 40 per cent were transported to a river or motorable road by horse, 58 per cent by tractor, and 2 per cent by other means of transport. In 1956-57, 27 per cent of the roundwood removed for sale and industrial purposes were transported to a river or motorable road by tractor. Between 1 September 1966 and 31 August 1967 a total of 4.1 million man-days were worked in the forestry industry. Fifty per cent of these man-days were devoted to felling, 29 per cent to transportation, and 21 per cent to silviculture, building cabins etc., and road and other work. Seventy-nine per cent of the man-days worked in forestry were worked in the eight-month period September April (autumn and winter), while 21 per cent were worked in the four-month period May August (summer). One point four million, or 35 per cent, of these man-days were worked by forest owners and members of their families and 2.7 million, or 65 per cent, by hired labour. Between 1 September 1956 and 31 August 1957 a total of 8.9 million man-days were worked in the forestry industry. The quantity of roundwood removed was less in the working year 1966-67 than in that of 1956-57, but, relatively speaking, the drop in man-days was much greater than that in roundwood removed. In 1956-57, 27 per cent of the man-days were worked by forest owners and members of their families and 73 per cent by hired labour. In 1966-67, a total of 0.51 man-days were worked per cu. m of roundwood removed, as against 0.79 man-days in 1956-57. Seventy-three thousand properties reported that their outlying land was used for game hunting ; this represents 54 per cent of the properties included in the 1967 census. The area of outlying land belonging to properties on which game hunting was carried out was 161 000 Sq. km, which is 79 per cent of the outlying land included in the census. Seventy-three thousand seven hundred properties, with a total of 176 000 Sq. km outlying land, reported that this land was used for small game shooting ; this land represents 86 per cent of the outlying land included in the census. Forty per cent of properties on which game hunting was carried out leased out all or some of the hunting rights ; 32 per cent of properties on which small game shooting was carried out leased out all or some of the shooting rights. Freshwater fishing was carried out on 42 000, or 31 per cent, of the properties; 10 200, or 25 per cent, of these leased out the whole or part of the fishing rights.

163 Vedlegg 1 Appendix 1 Tidligere utkommet Previously issued Skogbrukstelling for Norge Recensement de sylviculture NOS VIII 34 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 Census of Forestry September1,1957, forste hefte tabeller, first volume tables NOS XII 6, annet hefte oversikt, second volume general survey NOS XII 21 Skogbrukstelling 1. september 1967 Census of Forestry 1 September 1967, hefte I Eiendommer, areal, eierforhold m.v. Volume I Properties, Area, Ownership etc. NOS XII 255, hefte II Driftsutstyr, framdrevet skogsvirke, dagsverk m.v. Volume II Means of Production, Removals of Roundwood, Man-Days etc. NOS XII 260

165 Vedlegg 2 Appendix 2 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1970 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1970 I serien Norges offisielle statistikk (NOS) Rekke XII Boktrykk 1970 Nr. 262 Fiskeristatistikk 1967 Fishery Statistics Sidetall 96 Pris kr. 8,00-263 Statistisk årbok 1970 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 436 Pris kr. 15,00-264 Utenrikshandel 1969 II External Trade II Sidetall 311 Pris kr. 11,00 Rekke A Offsettrykk 1970 Nr. 350 Lønnsstatistikk 1969 Wage Statistics Sidetall 89 Pris kr. 5,00-351 Undervisningsstatistikk Folke- og framhaldsskoler 1. oktober 1969 Educational Statistics Primary and Continuation Schools Sidetall 61 Pris kr. 5,00-352 Sosialhjelpstatistikk 1968 Social Care Statistics Sidetall 81 Pris kr. 5,00-353 Veitrafikkulykker 1969 Road Traffic Accidents Sidetall 61 Pris kr. 5,00-354 Stortingsvalget 1969 III Storting Elections III Sidetall 49 Pris kr. 5,00-355 Folkemengden etter alder 31. desember 1969 Population by Age Sidetall 65 Pris kr. 5,00-356 Flyttestatistikk 1969 Migration Statistics Sidetall 65 Pris kr. 5,00-357 Undervisningsstatistikk Fag- og yrkesskoler 1. oktober 1969 Educational Statistics Vocational Schools Sidetall 77 Pris kr. 5,00-358 Regnskapsstatistikk 1968 Accounting Statistics Sidetall 67 Pris kr. 4,50-359 Skattestatistikk 1968 Kommuner og handelsdistrikter Tax Statistics Municipalities and Trade Districts Sidetall 119 Pris kr. 6,00-360 Alkoholstatistikk 1969 Alcohol Statistics Sidetall 35 Pris kr. 4,50-361 Undervisningsstatistikk Gymnaseksamen 1968 Educational Statistics Matriculation Examinations Sidetall 51 Pris kr. 5,00-362 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1970 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport Sidetall 29 Pris kr. 3,50-363 Skattestatistikk 1968 Tax Statistics Sidetall 101 Pris kr. 5,00-364 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1969 Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police Sidetall 57 Pris kr. 5,00-365 Rutebilstatistikk 1969 Scheduled Road Transport Sidetall 35 Pris kr. 3,50-366 Skogstatistikk 1969 Forestry Statistics Sidetall 107 Pris kr. 6,00-367 Finansinstitusjoner 1969 Financial Institutions Sidetall 105 Pris kr. 6,00-368 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1970 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 25 Pris kr. 4,50-369 Kredittmarkedstatistikk 1968 Credit Market Statistics Sidetall 223 Pris kr. 7,00-370 Elektrisitetsstatistikk 1969 Electricity Statistics Sidetall 51 Pris kr. 4,50-371 Laks- og sjøaurefiske 1969 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 47 Pris kr. 5,00-372 Barneomsorg 1969 Child Welfare Statistics Sidetall 51 Pris kr. 4,50-373 Kriminalstatistikk Domfelte, botlagte og påtalefritatte 1969 Criminal Statistics Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Sidetall 47 Pris kr. 4,50-374 Bygge- og anleggsstatistikk 1969 Construction Statistics Sidetall 27 Pris kr. 3,50-375 Jordbruksstatistikk 1969 Agricultural Statistics Sidetall 107 Pris kr. 6,00-376 Regionalt nasjonalregnskap 1965 Regional National Accounts Sidetall 117 Pris kr. 6,00-377 Folkemengdens bevegelse 1969 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 55 Pris kr. 5,00-378 Sykehusstatistikk 1969 Hospital Statistics Sidetall 31 Pris kr. 4,50-379 Sosial hjemmehjelp 1969 Social Home-Help Services Sidetall 35 Pris kr. 4,50-380 Lastebiltransport Utvalgsundersøkelse 1968 Road Goods Transport Sample Survey Sidetall 127 Pris kr. 6,00

166 Rekke XII Boktrykk 1971 Nr. 265 Økonomisk utsyn over året 1970 Economic Survey Sidetall 179 Pris kr. 15,00-266 Syketrygden 1969 National Health Insurance Sidetall 120 Pris kr. 9,00 267 Fiskeristatistikk 1968 Fishery Statistics Sidetall 103 Pris kr. 8,00 268 Yrkesskadetrygden 1963-1965 Occupational Injuries Insurance Sidetall 208 Pris kr. 9,00-269 Statistisk årbok 1971 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 448 Pris kr. 15,00-270 Skogbrukstelling 1. september 1967 III Census of Forestry III Sidetall 169 Pris kr. 9,00 Rekke A Offsettrykk 1971 Nr. 381 Undervisningsstatistikk Folkehøgskolar 1. oktober 1970 Educational Statistics Folk High Schools Sidetall 29 Pris kr. 3,50-382 Byggearealstatistikk 1969 Building Statistics Sidetall 63 Pris kr. 5,00-383 Veterinærstatistikk 1969 Veterinary Statistics Sidetall 65 Pris kr. 5,00-384 Bøndenes formue, gjeld og inntekt 1968 The Holders' Property, Debt and Income Sidetall 87 Pris kr. 5,00-385 Industristatistikk 1969 Industrial Statistics Sidetall 163 Pris kr. 6,00-386 Regnskapsstatistikk 1969 Statistics of Accounts Sidetall 69 Pris kr. 4,50-387 Varehandelsstatistikk 1969 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 87 Pris kr. 5,00-388 Psykiatriske sykehus 1969 Mental Hospitals Sidetall 51 Pris kr. 5,00-389 Under-visningsstatistikk Høgre allmennskoler 1. oktober 1970 Educational Statistics Secondary General Schools Sidetall 49 Pris kr. 4,50 390 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruket September 1970 Wage Statistics for Wage- Earning and Salaried Employees in Agriculture Sidetall 29 Pris kr. 3,50 391 Inntektsstatistikk 1967 Income Statistics Sidetall 95 Pris kr. 5,00 392 Kriminalstatistikk Fanger 1969 Criminal Statistics Prisoners Sidetall 51 Pris kr. 5,00-393 Nasjonalregnskap 1953-1969 National Accounts Sidetall 55 Pris kr. 5,00-394 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 1970 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 29 Pris kr. 3,50 395 Satnferdselsstatistikk 1969 Transport and Communication Statistics Sidetall 167 Pris kr. 6,00-396 Formuesstatistikk 1967 Property Statistics Sidetall 71 Pris kr. 5,00-397 Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1970 Wage Statistics for Workers in Mining and Manufacturing Sidetall 31 Pris kr. 4,50-398 Hotellstatistikk 1970 Hotel Statistics Sidetall 43 Pris kr. 3,50-399 Arbeidsmarkedstatistikk 1970 Labour Market Statistics Sidetall 71 Pris kr. 5,00 400 Undervisningsstatistikk VaksenopPlæring og folkeopplysning 1969 Educational Statistics Adult Education and Popular Education Sidetall 47 Pris kr. 4,50 401 Dødsårsaker 1969 Causes of Death Sidetall 95 Pris kr. 5,00-402 Kriminalstatistikk Tilbakefall 1966-1969 blant siktede i 1965-1966 Criminal Statistics Recidivism among Persons Charged with Crimes Sidetall 33 Pris kr. 4,50-403 Utenrikshandel 1970 I External Trade I Sidetall 223 Pris kr. 11,00-404 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Østfold Census of Agriculture Østfold Sidetall 43 Pris kr. 5,00 405 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Akershus og Oslo Census of Agriculture Akershus and Oslo Sidetall 41 Pris kr. 5,00-406 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Hedmark Census of Agriculture Hedmark Sidetall 41 Pris kr. 5,00-407 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Oppland Census of Agriculture Oppland Sidetall 43 Pris kr. 5,00 408 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Buskerud Census of Agriculture Buskerud Sidetall 35 Pris kr. 5,00 409 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Vestfold Census of Agriculture Vestfold Sidetall 37 Pris kr. 5,00 410 Undervisningsstatistikk Gymnaseksamen 1969 Educational Statistics Matriculation Examinations Sidetall 63 Pris kr. 5,00-411 Helsestatistikk 1969 Health Statistics Sidetall 71 Pris kr. 5,00 412 Folketallet i kommunene 1970-1971 Population in Municipalities Sidetall 39 Pris kr. 4,50 413 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 I Talet på bruk, eige- og leigeforhold og brukarane etter kjenneteikn Census of Agriculture I Number of Holdings, Ownership and Tenancy Holders according to Different Characteristics Sidetall 175 Pris kr. 7,00

167 Rekke A Offsettrykk 1971 (forts.) Nr. 414 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Rogaland Census of Agriculture Rogaland Sidetall 41 Pris kr. 5,00-415 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Vest-Agder Census of Agriculture Vest-Agder Sidetall 25 Pris kr. 5,00 416 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Aust-Agder Census of Agriculture Aust-Agder Sidetall 33 Pris kr. 5,00 417 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Telemark Census of Agriculture Telemark Sidetall 33 Pris kr. 5,00-418 Jaktstatistikk 1970 Hunting Statistics Sidetall 45 Pris kr. 4,50 419 Skogavvirking til salg og industriell produksjon 1969-70 Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 37 Pris kr. 4,50 420 Sivilrettsstatistikk 1970 Civil Judicial Statistics Sidetall 31 Pris kr. 4,50 421 Skattestatistikk 1969 Tax Statistics Sidetall 121 Pris kr. 5,00 422 Lønnsstatistikk 1970 Wage Statistics Sidetall 71 Pris kr. 5,00 423 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Hordaland og Bergen Census of Agriculture Hordaland and Bergen Sidetall 49 Pris kr. 5,00-424 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Møre og Romsdal Census of Agriculture Møre and Romsdal Sidetall 49 Pris kr. 5,00 425 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Sogn og Fjordane Census of Agriculture Sogn and Fjordane Sidetall 41 Pris kr. 5,00 426 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Sør-Trøndelag Census of Agriculture Sør-Trøndelag Sidetall 41 Pris kr. 5,00 427 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 II Areal, frukttre og bærbuskar, veksthus og -benker bruk som dyrkar ymse vekstar Census of Agriculture II Area, Fruit Trees, Bacciferous Shrubs and Nurseries Holdings Cultivating Various Crops Sidetall ca. 175 Pris kr. 7,00 428 Jordbruksstatistikk 1970 Agricultural Statistics Sidetall 107 Pris kr. 6,00 429 Utenrikshandel 1970 II External Trade II Sidetall 241 Pris kr. 11,00 430 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. januar 1971 Wage Statistics for Local Government Employees Sidetall 83 Pris kr. 5,00 431 Alkoholstatistikk 1970 Alcohol Statistics Sidetall 37 Pris kr. 4,50 432 Flyttestatistikk 1970 Migration Statistics Sidetall 67 Pris kr. 5,00 433 Legestatistikk 1970 Statistics on Physicians Sidetall 49 Pris kr. 5,00-434 Sosialhjelpstatistikk 1969 Social Care Statistics Sidetall 83 Pris kr. 5,00-435 Veitrafikkulykker 1970 Road Traffic Accidents Sidetall 63 Pris kr. 5,00 436 Undervisningsstatistikk Fag- og yrkesskoler 1. oktober 1970 Educational Statistics Vocational Schools Sidetall 95 Pris kr. 5,00-437 Undervisningsstatistikk Folke- og framhaldsskoler 1. oktober 1970 Educational Statistics Primary and Continuation Schools Sidetall 75 Pris kr. 5,00-438 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Nord-Trøndelag Census of Agriculture Nord-Trøndelag Sidetall 41 Pris kr. 5,00-439 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Nordland Census of Agriculture Nordland Sidetall 57 Pris kr. 5,00 440 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Troms Census of Agriculture Troms Sidetall 41 Pris kr. 5,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS) Nr. 21 Estimating Production Functions and Technical Change from Micro Data An Exploratory Study of Individual Establishment Time-Series from Norwegian Mining and Manufacturing 1959-1967 Estimering av produktfunksjoner og tekniske endringer fra mikro data Analyser på grunnlag av tidsrekker for individuelle bedrifter fra norsk bergverk og industri Sidetall 226 Pris kr. 9,00

168 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART) Nr. 35 PRIM I A Model of the Price and Income Distribution Mechanism of an Open Economy PRIM I En modell av pris- og inntektsfordelingsmekanismen i en åpen økonomi Sidetall 61 Pris kr. 7,00-36 Konsumets og sparingens langsiktige utvikling Consumption and Saving in the Process of Long-Term Growth Sidetall 18 Pris kr. 5,00 37 Om bruk av stikkprøver ved kontoret for intervjuundersøkelser, Statistisk Sentralbyrå On the Use of Sampling Surveys by the Central Bureau of Statistics, Norway Sidetall 46 Pris kr. 7,00-38 Personmodeller, personregnskapssystemer og persondataarkiver Population Models, Population Accounting Systems and Individual Data Banks Sidetall 28 Pris kr. 7,00-39 Variasjoner i utviklingen hos nyfødte barn Variations in the Maturity Level of New Born Infants Sidetall 36 Pris kr. 7,00 40 Two Articles on Statistical Data Files and their Utilization in Socio-Demographic Model Building To artikler om statistiske dataarkiver og deres bruk i sosio-demografisk modellbygging Sidetall 30 Pris kr. 7,00 41 Data Sources and User Operations of MODIS, a Macro-Economic Model for Short Term Planning Datagrunnlag og brukermedvirkning ved MODIS, en makro-økonomisk modell for planlegging på kort sikt Sidetall 31 Pris kr. 7,00-42 Fordelingsvirkninger av indirekte skatter op; subsidier Distributive Effects of Indirect Taxes and Subsidies Sidetall 42 Pris kr. 5,00 43 Aktuelle skattetall 1970 Current Tax Data Sidetall 53 Pris 1,r. 7,00

169 Vedlegg 3 Appendix 3 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrfis Håndbøker (SSH) Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Hdndbøker (SSH) Nr. 4 Innføring i maskinregning. Hefte 1. Addisjonsmaskiner 5 Innføring i maskinregning. Hefte 2. Kalkulasjonsmaskiner 8 Framlegg til nordisk statistisk terminologi 9 Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk 12 Adresseliste for folkeregistrene 13 Standard for handelsområder 19 Varenomenklatur for industristatistikken 22 Statistisk testing av hypoteser ved regresjonsberegninger 23 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk 24 Standard for gruppering av sykdommer skader dødsårsaker i offentlig norsk statistikk 26 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 27 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk. Fra Forbruksundersøkelsen 1958 28 Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk 29 Norsk Engelsk ordliste 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering

Pris kr. 9,00 Publikasjonen utgls i kommision hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere