Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://odin.dep.no/kd/norsk/dep/utvalg/p30009294/bn.html 23 januar 2007 Referat fra utvalgsmøte 16. 17. januar 2007 Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00 Forfall: Utvalgsmedlemmene Anders Hornslien, Snorre S. Valen, Kamil Øzerk og Henriette Sinding Aasen. Utvalgsmedlem Akhtar Chaudhry forlot møtet kl. 10.15 onsdag 17. januar. Sakliste: 1. Godkjenning av dagsorden og referat, rapport fra ulike møter. 2. Presentasjon og drøfting av ulike forslag til formål 3. a. Møte med Foreldreutvalget for grunnskolen b. Møte med barn, unge, foreldre og lærere fra Lillehammer, Øyer og Gausdal, Maihaugen store sal. 4. Besøk ved barnehager og skoler i Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. Drøfting av forslag til formål Bostad innledet ved å peke på det ansvar utvalget har for å komme fram med forslag til nytt formål som alle eller det store flertall av utvalgets medlemmer kan slutte seg til. Dette innebærer også at alle må være villig til å gi avkall på egne babyer og fordommer. Sak 1. Godkjenning av dagsorden og referat, rapport fra ulike møter. Dagsorden og referat godkjent. Rapport fra møter: Bostad refererte fra møte med Islamsk Råd, Norge. Synspunkt som kom fram i møte: IRN ønsker et verdibasert formål. Verdier som er felles for flere religioner bør ikke ensidig forankres i kristendommen. Det er bedre å være eksplisitt på verdiene. Foreldre og skole må ha et felles ansvar for barnas oppdragelse. Bostad refererte fra drøftingsmøte med enkeltpersoner på Universitetet i Oslo. Synspunkt som kom fram i møtet: Side 1 av 5
Opplæringen må ha verdigrunnlag forankret i religiøs og livssynsmessig tradisjon. Betegnelsen kristen må brukes på en måte som er akseptabel i internasjonal sammenheng og ikke fungere ekskluderende i et samfunn med flere religioner og livssyn. Begrepet kristen og humanistisk er problematisk, men kan bidra til gjensidig begrensning. Kristne og humanistisk tradisjon er mindre problematisk enn kristne og humanistisk verdier. Forståelse for ble av enkelte sett på som bedre enn kjennskap/kunnskap til. Det er ikke ønskelig med et klart skille mellom opplæring og oppdragelse. (Leganger-Krogstad). Bostad refererte fra møte i Samarbeidsrådet for tros- og livsynssamfunn Synspunkt som kom fram i møtet: En verdibasert, livssynsnøytral bestemmelse er ønskelig. Religionens plass og betydning i samfunn og skole bør synliggjøres. Verdier som er felles for flere religioner og livssyn, bør synliggjøres i formålet. Formålet må være inkluderende, ikke ekskluderende. Felles verdier har en normerende funksjon, disse verdiene må opplæringen formidle. Bruk av kristen kan virke ekskluderende, tradisjoner som er en del av det norske samfunnet er bedre og vil også innbefatte den kristne tradisjon. Formålet bør være barnesentrert framfor tradisjonssentrert og ha et språk som barn forstår. Det må ryddes i foreldrenes ansvarsområde. Det er foreldrene som har ansvar for barnas livssynsopplæring. Sak 2. Presentasjon og drøfting av ulike forslag til formål. Jahr redegjorde innledningsvis for sekretariatets arbeid siden utvalgets møte i desember. Hun viste særlig til vedlegg 2, 3 og 4 til den utsendte dagsorden. Forslag fra Hornslien delt ut. Hovedproblemstillinger i første økt var antall forslag som skal legges ut til diskusjon i første runde og hvilke forslag det er ønskelig å bygge på. Sentrale stikkord: Side 2 av 5
Utkastene som legges ut, bør være representative for utvalgets medlemmer og dekke utvalgets bredde. Språket i utkastene som skal drøftes i denne omgang, bør være mest mulig likt språket i det endelige forslaget. Det ble ikke fattet noen beslutning om hvor mange forslag som bør legges ut til drøfting i denne omgang. Dette vil en komme tilbake til senere i møtet. Vedtak: De tre forslagene fra Sekretariatet samt forslagene fra Tove Bull og Henriette Sinding Aasen legges til grunn for det videre arbeidet. Drøftingen videre foregikk i grupper med følgende sammensetning: Gruppe 1: Baumann, Birkedal, Chaudhry, Renberg Gruppe 2: Bull, Byfuglien, Hareide, Hætta, Mile. Bostad deltok litt i begge gruppene, sekretariatets medlemmer var fordelt på de to gruppene. Sak 3. A Møte med foreldreutvalget for grunnskolen. Foreldreutvalgets leder innledet først kort om forholdet mellom majoriteten og minoriteten, mellom oss og dem. Hun understreket blant annet at formålet for barnehagen så vel som for opplæringen måtte være inkluderende. Diskusjonen mellom de to utvalgene var i første rekke konsentrert om samarbeidet mellom hjem og skole. Synspunkter som kom fram i diskusjonen: Foreldre er ikke en ensartet gruppe derfor er det også delte meninger om formålets forankring. Viktig å peke på foresattes ansvar for barnas oppdragelse, men også læring og særlig livssynsopplæringen. Møtet mellom hjem og skole må være preget av likeverd og respekt. Opplæringen skal støtte de foresatte i utviklingen av barnas sosiale kompetanse. FUG ønsker ikke å trekke et skarpt skille mellom oppdragelse og opplæring. Det er ønskelig å finne formuleringer som anerkjenner foreldrenes rolle. Det er ønskelig med et felles mål for barnehagen og opplæringen. Skolen må være forpliktet på et samarbeid med hjemmet. Side 3 av 5
Forslag fra FUG overlevert utvalget 17. januar: FUG understreker viktigheten av at foreldremandatet blir tydelig og sentralt formulert i formålsparagrafen. For å ivareta foreldremandatet slik det er nedfelt blant annet i menneskerettighetserklæringen, er et godt og likeverdig samarbeid mellom skole og hjem grunnleggende. Sak 3 B Møte med elever, foreldre og lærere på Maihaugen. Utvalgets medlem Dag Hareide og Nansenskolen i samarbeid med Lillehammer kommune inviterte til møte på Maihaugen. Programmet og mange forslag til formålsformuleringer var et resultat av arbeid i barnehager og skoler i Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner. Også enkelte klasser ved de videregående skolene i Lillehammer hadde deltatt i prosjektet samt Voksenopplæringen. I programmet deltok også studenter fra Nansenskolen og Høgskolen i Lillehammer. Den store salen var full og programmet imponerende med opplesning, korsang, film og flotte etniske innslag. Bostadutvalget ble presentert og utvalgets leder intervjuet. Arrangementet så vel som forberedelsene til det var omtalt i lokalpressen 13. og 17. januar. Det var innslag fra arrangementet i Østnytt ( NRK-Oppland) og i Norge i dag (NRK 1). I innslaget inngikk også et intervju med utvalgets leder. Etter forestillingen var det samling på Nansenskolen. Sak 4 Besøk ved barnehager og skoler i Lillehammer, Gausdal og Øyer. Utvalgets medlemmer og medlemmer av sekretariatet besøkte barnehager/skoler og hadde samtaler med elever, foresatte, skoleledere og lærere. Følgende fikk besøk: Kornhaug barnehage, Gausdal Solvang (barne)skole, Øyer Vargstad videregående skole, Lillehammer Lillehammer videregående skole, Lillehammer Smestad (ungdoms)skole, Lillehammer Søre Ål (barne)skole, Lillehammer Jørstadmoen (barne)skole, Lillehammer Lillehammer voksenopplæring, Lillehammer Side 4 av 5
Sak 5 Drøfting av forslag til formål Drøftingen foregikk i tre grupper. Gruppe 1: Bull, Mile, Renberg Gruppe 2: Baumann, Bostad Gruppe 3: Birkedal, Byfuglien, Hareide, Hætta Gruppe 1 la fram forslag til et formål for opplæringen og et for barnehagen. Innholdsmessig er disse langt på vei like, men enkelte ord er endret. Gruppe 2 la fram forslag om felles formål for barnehagen og opplæringen, men endret dette i diskusjonen til å gjelde bare opplæringen. Gruppe 3 la fram to forslag, et for opplæringen og et felles for barnehagen og opplæringen. Forslagene med de rettelser som fikk tilslutning i møtet, vedlegges protokollen. Vedtak: De fire forslagene, to bare for opplæringen og to felles for barnehage og opplæring, med rettelser foretatt i møtet, legges ut til drøfting 25. januar. Informasjon ved møtets slutt: Oversikter over drøftingsmøter 26. og 27. februar og opplysning om at medlemmene vil få dekket reise- og oppholdsutgifter for å delta i disse møtene. Artikkel i Vårt Land om utvalgets arbeid og Hareides artikkel i Dagbladet. Ny oversikt over de nordiske formålsparagrafene. Endret tekst i det brevet (sitat av deler av mandatet) som skal følge forslagene som legges ut til drøfting. *** Side 5 av 5