Skolen, mulighetenes eller begrensningenes marked 4 Forebyggingsstudiet 8 Dag Endal og Knut Storberget 10 Familiekurs på Dagali Hotell 11

NR. 2-15. DESEMBER 2008 Skolen, mulighetenes eller begrensningenes marked 4 Forebyggingsstudiet 8 Dag Endal og Knut Storberget 10 Familiekurs på Dagali Hotell 11

LITT AV HVERT FRA LANDSLAGET FOR RUSFRI OPPVEKST INNHOLD: Litt av hvert...3 Skolen, mulighetene eller begrensningenes marked, av Eivind Jahren...4 Verving...6 Fakta om rus...7 Forebyggingsstudiet...8 Mer enn forebygging......9 Dag Endal og Knut Storberget...10 Familekurs på Dagali Hotell...11 Julehilsen...12 RUSFRI OPPVEKST: DATO: 16. desember NR: 2 - ÅRGANG: 1 OPPLAG: 700 ANSVARLIG REDAKTØR: Marit Barene REDAKSJONEN: Marit Barene og Tone Teppen E-POST: post@rusfrioppvekst.no ADRESSE: Rusfri Oppvekst, Pb.12, 2101 Skarnes WEB: www.rusfrioppvekst.no LEDEREN HAR ORDET Snøen har allerede falt. Det er blitt desember og det nærmer seg jul. Tiden går, enten du vil det eller ikke. I IOGTs foreldreprogram Sterk&Klar hvor jeg jobber, legger vi vekt på at foreldre i en periode av livet bør sette sine egne behov til sides for å være til stede for tenåringen sin. Det er et ganske tungt budskap å selge! Det er jo fredagskveld for meg og! sier noen foreldre, og det har de jo rett i. Men for en investering det hadde vært om alle foreldre i vårt langstrakte land satt opp og ventet hver helg til ungdommen var vel i hus! Da tipper jeg det hadde kommet få ungdommer hjem om kvelden på gummibein med glassøyne og ånde av de voksnes drink. Hver uke kontakter foreldre i programmet meg med frustrerte skrik etter råd om hva de skal gjøre med ungdommen sin? Ungdommen står ovenfor et kontinuerlig press på mange kanter ikke bare når det gjelder drikkepress, men også motepress, kjøpepress, slankepress, karakterpress.. Det er veldig interessant å gå inn i diskusjon med foreldrene, og få dem mer bevisste på deres eget ansvar i forhold til det å være tydelige foreldre. Etter et vellykket landsmøte på Øyer i Gudbransdalen i august, står nå Landslaget for Rusfri Oppvekst overfor mange nye utfordringer: På landsmøtet vårt på Øyer i Gudbrandsdalen i august ble det gjort viktige vedtak; Vi fikk ansatt daglig leder i organisasjonen vår et vedtak jeg ønsker veldig velkommen, og ekstra positivt var det at vår nye daglige leder ble Tone Teppen som kjenner vår organisasjon og vårt arbeid bedre enn de fleste. Ny logo vedtok vi også, og med ny logo og profil sammen med vårt nye navn, tror jeg vi står godt rustet til å ta fatt på vårt videre arbeid. Dessuten tror jeg dette åpner for mange muligheter særlig i vårt utadrettede arbeid. Nå må vi fokusere framover! Verving vil bli en viktig sak for oss i tiden som kommer. Helsedirektoratet har lagt om tildelingsreglene for drifts- og prosjektmidler, og Landslaget for Rusfri Oppvekst trenger å satse på å få økt medlemsmassen. Noen få ildsjeler gjorde en kjempeinnsats før landsmøtet, og dette fortjener ikke annet enn ros, og nå er min store oppfordring til deg: Gå ut og verv! I høst var årets TV-aksjon til inntekt for Blå Kors arbeid. Rus ble satt på dagsorden, og dette må vi utnytte og holde varmt lenge. Vi som jobber med og for barn, må stille krav til andre vokse rundt oss når det nærmer seg jul! Samvær med barn krever alkovett! Svenske IOGT-NTO har hatt aksjonen Vit jul over flere år. I år skal IOGT i Norge i gang med aksjonen Hvit Jul, hvor målet er å få flest mulig voksne til å signere en personlig kontrakt om å gi barna en Hvit jul - tre juledager uten alkohol. La oss alle gjøre voksne rundt oss oppmerksomme på dette. La oss alle gjøre vårt for å gi alle barn en Hvit jul! Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god og hvit jul! Marit Barene Leder, LAY-OUT: Axxera ADRESSE: Torggata 1, 0181 Oslo E-POST: asgeir@axxera.no WEB: www.axxera.no TRYKK: Arkan Kopi & Digitaltrykk E-POST: pc@arkan.no FORSIDEFOTO: Magni Haaland Dyrøy Daglig leder på plass i Rusfri Oppvekst har ansatt Tone Teppen som daglig leder i 50 % stilling. Foreløpig er det et engasjement, og stillingen skal evalueres underveis av landsstyret. Landsmøtet i 2010 skal behandle saken på nytt. Tone Teppen har vært medlem i organisasjonen i en mannsalder, og har vært representert i styret de siste 10 årene, både som studieleder og kasserer. Hun er engasjert sosialt i flere organisasjoner på rusfeltet både på forebygging og ettervern. Litt tid blir det også til kommunepolitikk, og etter en periode som fast medlem er hun nå vara til kommunestyret i Sør-Odal kommune. Landsmøte 2008 gjennomførte sitt landsmøte i Øyer i Gudbrandsdalen 1. til 5. august med drøfting av mange viktige saker og gode kulturelle opplevelser. I år var landsmøtet lagt til Østlandet, nærmere bestemt Nermo hotell i Øyer litt nord for Lillehammer. Vel 40 medlemmer fant veien dit for hele eller deler av samlingen. Landsmøtet vedtok et ambisiøst arbeidsprogram, spesielt i forhold til verving. Målet er 1000 medlemmer innen 2011. Det skal arbeides videre med forebyggingskurset og vi fortsetter med familiekurs. Ny logo kom på plass, og flere markedsføringstiltak skal Inge Eidsvåg i samtale med Marit Barene og Hans Eirik Aarek Tone er opptatt av kultur og sosial rettferdighet, og kommer i sin administrative stilling til å ha hovedvekt på å utvikle gode rutiner, sikre organisasjonens økonomi og følge opp arbeidet med forebyggingsprosjektet vårt. Hovedkontoret er nå på Solbakken folkehøgskole på Skarnes, og den offisielle adressen er: Postboks 12, 2101 Skarnes. Men det er fortsatt en avtale med kontorfellesskapet i Torggata 1 i Oslo, slik at Rusfri Oppvekst kan bruke møterom og andre tjenester der. settes i gang. Mye mangler når det gjelder forebygging i barnehage og skole, både i forhold til foreldrene og i forhold til førskolelærere og lærere og de eldste skoleelevene. Som foredragsholder hadde vi fått Inge Eidsvåg. Han holdt et inspirerende og underholdende foredrag om den gode lærer. Også de som ikke lenger er aktive i skole eller barnehage fikk noe de kunne ta med videre. Han ga oss et lite historisk tilbakeblikk på hvilken posisjon og betydning læreren har hatt gjennom tidene. I våre dager har ikke læreren særlig høy status, men fortsatt er læreren en viktig person for de barna han eller hun møter. Det gjelder ikke bare faglige kvalifikasjoner, men like mye de menneskelige. Derfor må hver enkelt tenke over hvordan vi møter barna og foreldrene og bestrebe oss på å bli den gode læreren. Kulturaktiviteter har alltid vært viktig på våre samlinger, og en ekstra godbit denne gangen var Peer Gynt ved Gålå. Gode hjelpere i forberedelsen av landsmøtet var Margot og Iver Silli. De har vervet mange nye medlemmer de siste årene og har vært aktive deltakere på landsmøter og konferanser. De ga gode råd i forhold til en tur i Gudbrandsdalen som skulle ende ved Gålå. Vi fikk med oss både omvisning på Aulestad, tur ned i jettegrytene i Espedalen, besøk på kirkegården som ligger ute på Gravholmen ved Espedalsvatnet og rester etter nikkeldriften, og til slutt på fikk vi kål til middag på Dale-Gudbrands gard. Mange lurte på hva vi egentlig skulle spise, for men det viste seg å være en kraftig ertersuppe kokt på knoker. Peer Gynt var siste stopp. Regnet øste ned, men skuespillerne og musikerne løftes oss inn i Peer Gynts verden på en slik måte at uværet ble glemt. I tillegg til dette fikk vi kulturinnslag hver kveld. På åpningen spilte Kåre Silli for oss, og Iver Silli tok oss med på en muntlig rundtur i Gudbrandsdalen som en forberedelse til dagen etter. På landsmøtefesten hadde Harald Dyrkorn kåseri, og Leikaringen Dale-Gudbrand viste oss tradisjonelle musikk- og sangdanser med tilknytning til Gudbrandsdalen. Siste kveld underholdt Marie Skavnes og Lars Berg på fele og trekkspill. Det riktig gnistret under framføringen. 2 Tone Teppen

SKOLEN MULIGHETENES ELLER BEGRENSNINGENES MARKED? Tekst: Eivind Jahren Foto: Marie Jahren Fludal og Magne I. Teppen Som SLT-koordinator er det en selvfølge at jeg forsøker å forholde meg til skolen, først og fremst ungdomsskolen, men også videregående skole og i noen grad barneskolen. Allerede som ny i gamet oppdager en at det som ser ut til å være en forebyggingsarena med bare muligheter, også innebærer en del begrensninger. SLT-ordningen og skolen SLT er i dag den rådende modellen for tverrsektoriell forebygging av rus og kriminalitet i norske kommuner. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak er i bruk som et samarbeid mellom kommunale etater og politi i ca 180 kommuner. SLT fungerer ganske forskjellig fra sted til sted i noen kommuner er det nærmest som en utekontakt med forebyggende siktemål. I Karmøy kommune ligger vi mer i motsatt ende av skalaen og prøver i størst mulig grad å holde oss på systemnivå. Det innebærer at jeg som koordinator er lite ute i skolene som utøvende forebygger, men snarere bruker tida mi på å hjelpe skolene til å gjøre en så god jobb som mulig. Hjelpe er her ment i vid forstand, det vil si at noe av hjelpen nok blir skolene til del uten at de helt har bedt om det. Skolen som arena for rusforebygging Skolen blir ofte, gjerne litt ukritisk, betraktet som en hensiktsmessig arena for rusforebygging. De samme politikerne som presser på for at skolen skal presse mer faglig kunnskap inn i den oppvoksende slekt, går ikke av veien for å forvente at skolen også løser mange av de utfordringene et moderne samfunn fører med seg: overvekt, psykiske vansker, trafikkulykker, mobilmobbing, uheldige internettvaner og stillesitting. Skolen skal videre lære elevene godt kosthold og god tannhelse. Bare for å nevne noe. Og som en del av dette altså forebygge rusproblemer, selv om forskerne vil ha oss til å tro at sjansene for å lykkes med sistnevnte i skolen er heller marginal. Det skoleverket vi står overfor, kan altså på mange måter betraktes som en kamparena, der ulike krefter skolen selv, dens eiere, foreldre og mange andre, slåss om tid, kompetanse og oppmerksomhet for sine hjertesaker. Skolene selvstyrte enheter Skolene har lang tradisjon for å være forholdsvis selvstyrte enheter. I nyere tid er denne praksisen også forankret i mange kommuner i en ganske flat styringsmodell. For utenforstående er det lett å spørre seg: Hvorfor kan ikke noen (skolestyret) rett og slett bestemme at de skal slippe oss til?. Innenfor skolen oppfattes situasjonen stikk motsatt, noe i retning av: Når skal politikere og forvaltning slutte å tre stadig nye ting ned over hodet på oss som både de og vi vet at vi likevel ikke har sjanse til å realisere på en god måte?. Spørsmålet framstår som: Hva skal vi gjøre mindre av når vi skal gjøre mer av noe? Å prioritere noe opp betyr også at noe må prioriteres ned. Men det kan også hende at det av og til handler om å gjøre noe på en smartere måte enn en har gjort tidligere utnytte sammenhenger og synergier. Eksempelvis vet vi at vellykket intervensjon i forhold til klassemiljø og mobbing kan ha uvurderlig innvirkning på muligheten for å løse de didaktiske utfordringene i skolen. Og for så vidt også for å forebygge uheldig atferd. Rusforebygging i Kunnskapsløftet Av Kunnskapsløftet framgår det tydelig at rus er ett tema som skal behandles i skolen. Sterkest kommer det til uttrykk i læreplanene for naturfag og samfunnsfag. Der framgår det at både det personlige/individuelle og det kollektive/samfunnsmessige perspektivet skal ivaretas. Videre vil rus være et aktuelt tema i mange fag og i andre sammenhenger som er tatt opp i den generelle delen av planverket. Om dette skal behandles som ledd i ordinær undervisning eller gjennom program og prosjekter, er selvsagt opp til den enkelte skole og enkelte lærer. I Nordahl-utvalgets rapport om rusforebyggende innsatser i skolen er det lagt stor vekt på skolenes readiness for de endringene som implementering av nye programmer og ny virksomhet i skolen innebærer. Jeg velger å kalle det mottakelighet. Skolene må både ønske og være i stand til å gå inn i en endringsprosess når for eksempel et nytt rusforebyggende program skal iverksettes. Det er ofte at en av delene mangler. Jeg har brukt fem år på å få tilslutning til at kommune hvor jeg jobber skal ta i bruk et felles rusforebyggende program for alle de fem ungdomsskolene. Men da er det til gjengjeld enighet om det på skolene, i skoleadministrasjonen og på politisk nivå. Da skulle en tro at resten var plankekjøring. Faktum er imidlertid at det fortsatt er skjær i sjøen. Det er fristende å oppfatte kritiske enkeltlærere som uvillige. Den egentlige følelsen er nok snarere frustrasjon. De vil så gjerne, men mener at de ikke møter den rette forståelsen for sin situasjon hos ledelsen, hos skoleieren, hos politikerne, hos undervisningsdepartementet I noen få tilfeller må en dessverre også som utenforstående slå fast at det er lærere som nok gjerne vil, hvis de selv bare slipper forandring, det vil si slipper å endre seg og sin måte å utøve lærergjerningen på. Det generelle inntrykket er imidlertid at de aller fleste lærerne går på med krum hals og har forventninger om å lykkes. Med nok en utfordring. Rusforebygging og foreldrene Av ovenstående, er det lett å lese ut at tid er en knapphetsressurs i skolen. Det dreier seg ikke bare om undervisnings tid, men tid til å planlegge, tid til å samordne, tid til å få oversikten. Og vi kunne legge til: Tid til å kommunisere med foreldrene. De siste åra er vi i økende grad blitt klar over at mange forebyggingskroner er kastet ut av vinduet fordi vi ikke har greid å involvere foreldrene i det rusforebyggende arbeidet. Noen har tatt konsekvensene av dette og orienterer seg nå først og fremst mot foreldrene (eksempelvis Sterk&Klar). Andre innarbeider en foreldrekomponent i sitt program. Unge & rus, som vi i høst har startet implementeringen av, er et av programmene som har en tydelig foreldrekomponent, i form av to foreldremøter. Da oppstår spørsmålet: Hvor mange foreldremøter kan vi ha i 8. klasse i løpet av et år? Det er jo andre ting vi er nødt til å ta opp også. Eller er det det? Min erfaring med foreldremøter tilsier dessverre at mange av dem ser ut til å holdes like mye fordi det skal holdes foreldremøter. Bare unntaksvis føler jeg at jeg som far er tilstede på et foreldremøte fordi det er nødvendig å involvere meg i det som tas opp. Er det egentlig behov for at foreldre vet hvordan skolen vil lære barna våre å lese eller hvordan de bedre skal takle de nasjonale prøvene? Skaper det noe engasjement hos foreldrene å få greie på når gymnastikken skal foregå utendørs og når den skal skje i gymnastikksalen? Jeg tror det vil være nyttigere å bruke foreldremøtene til å fokusere på de utfordringene vi (skolen og foreldrene) sammen har som oppdragere i at vi har barn som vokser opp sammen. Da kan vi for eksempel gjøre som i flere forebyggingsprogrammer, å jobbe med klassekontrakter, der foreldrene blir enige om et sett kjøreregler som skal være like for de som har barn i samme klasse. Det kan dreie seg om innetider, leggetider, hva barna skal få se på tv og gjøre på internett. Og selvsagt hvordan vi skal forholde oss til rus melde fra når vi ser noen av de andres poder gjøre dumme ting, ikke sende med vin på fest og så videre. Men en slik bruk av foreldremøtene krever at læreren har vilje og kompetanse. Som en lærer sa til meg en gang: Klassekontrakter, nei, vet du hva jeg er da ingen familieterapeut. Hva skolen kan utrette Hva kan så skolen utrette? Framstående rusforskere har advart oss mot å satse på informasjon i skolen. Satt opp mot virkemidler som avgifter, aldersgrenser og begrenset tilgjengelighet, er jeg enig i at det er vanskelig å påvise stor effekt av rusforebygging i skolen. På den annen side er det rimelig å innvende at det er vanskelig å opprettholde en restriktiv rusmiddelpolitikk uten en informert opinion. Jeg deler også skepsisen til oppfatningen at bare de unge får nok kunnskap, så gjør de nok de riktige tinga. Men jeg har tro på at vi kan utrette en del ved å fokusere på ungdommenes eget liv, eget miljø, egne erfaringer og egne forventninger. Jeg tror vi for eksempel kan oppnå mye ved å fjerne mytene som alkohol og andre rusmidler er omspunnet med særlig majoritetsmisforståelsen. Og jeg tror det er mulig å bidra til et positivt gruppepress som gjør at flere utsetter sin alkoholdebut til fortrengsel for et drikkepress som framskynder debuten. Det er ikke så mange andre steder vi kan nå fram til folk med informasjon på en systematisk måte enn i skolen. Og nasjonale føringer gjennom blant annet læreplanverket gir da også helt klar beskjed om at skolen skal være en arena for rusforebygging. Skal vi lykkes, må vi imidlertid ta på alvor de begrensningene og utfordringene som ligger i skolen av strukturell, organisatorisk og ressursmessig art. 4 5

VERVING DRØMMER DU OM Å REISE TIL SVALBARD? I perioden mellom jubileet i Bergen høsten 2007 og årets landsmøte på Nermo Hotel i Øyer i sommer, fikk 130 nye medlemmer. Vervepremiene ble trukket på landsmøtefesten, og denne gangen gikk vervepremien for beste verver til et av våre eldste medlemmer, Osvald Nordhaug fra Langevåg. Osvald var en verdig vinner med hele 47 nye medlemmer. Og som om ikke det var nok, så har Osvald virkelig stått på for å verve videre: -Under landsmøtet bestemte jeg meg for å fortsette til jeg kom til 100. Og etter at Anna og jeg kom hjem fra Øyer har jeg ringt til flere gamle kjente som jeg kjente fra både jobb og organisasjonsliv. Jeg fikk mang en hyggelig prat med folk, og det var ikke mange som sa at de ikke ville bli medlem, for det er jo et viktig arbeid vi jobber med. Og nå har jeg vervet 102 medlemmer, men jeg gir meg ikke med det! Jeg skal få enda flere! VERVEPREMIE BLANT NYVERVEDE Det ble også trukket vervepremie blant de nyvervede medlemmene, og denne gang var det et av våre yngste medlemmer som stakk av med premien; Sondre Reinton som ble vervet av Marit Barene høsten 2007. Sondre er fra Bergen, og studerer ved Universitetet. På fritida er Sondre aktiv avholdsungdom med medlemskap i flere organisasjoner. Som kasserer i Hordaland distrikt av IOGTs Juniorforbund, leder for Juvente Bergen avd. Sotra og ungdomsrepresentant i Hordaland distrikt av DNT skulle Sondre ha nok å styre med i tillegg til studier. Vi gratulerer begge to og håper begge har fått glede av gavekortene. NY RUNDE ER I GANG Ny runde med vervekonkurranse er i gang, denne gangen for perioden fra landsmøtet 2008 til september 2009. Det trekkes da et gavekort blant de som verver minst tre nye medlemmer, og et gavekort blant de som blir vervet. I tillegg får de som verver minst 5 medlemmer i landsmøteperioden gratis opphold på et av arrangementene til Landslaget for Rusfri Oppvekst. KULTURREISE TIL SVALBARD I 2011 Det planlegges en kulturreise til Svalbard i mai 2011, og alle som verver minst 25 medlemmer i perioden 1.januar 2009 31.desember 2010 får både gratis reise og opphold under kulturreisen. Så drømmer du om en tur til Svalbard, kan dette være muligheten du har lengtet etter? Vi trenger stadig nye medlemmer. Utfordringene blir ikke mindre, og jo flere vi er, jo mer kan vi gjøre. Kanskje noen andre på arbeidsplassen din vil være med, eller kanskje noen i vennekretsen bare venter på å bli spurt? NYTT MEDLEM? Fyll ut slippen og send den til: Pb. 12, 2101 Skarnes, eller med de samme opplysningene til post@rusfrioppvekst.no Navn: Adresse: Sondre Reinton med vervepremien sin Ja, jeg ønsker å bli medlem av! Medlemskontingent: kr.100,- Studenter: kr. 50,- Hallingdal distriktslag gjenopprettet Hallingdal distriktslag ble høsten 2007 lagt ned. Nå har distriktslaget med Tore Arnegard i spissen tatt opp igjen aktiviteten. Vi ønsker lykke til med arbeidet i distriktslaget! Det nye landsstyret 2008-2010 LEDER: NESTLEDER: STYREMEDLEMMER VARAMEDLEMMER: FAKTA OM RUS Marit Barene Hans Eirik Aarek Jan Arnstein Liknes Møyfrid Ferking Birkeland Solveig Kolnes Inger Birgitte Torbjørnsen Harriet Garlid Tore Arnegard Kåre Narve Simenstad Elisabeth Krogtoft Minst 120 000 barn og unge i Norge lider under foreldres rusmisbruk. Folkehelseinstituttet Den gjennomsnittlige debutalder for bruk av alkohol er 14 ½ år, og debutalderen har vært stabil de siste ti årene. Skretting 2007 Debutalder betyr når man for første gang drikker en enhet øl, vin eller brennevin. Med en enhet menes et glass øl (33cl), et glass vin (14cl) eller en drink brennevin (4cl). Tidlig debut på alkohol, og høyt forbruk kan danne opptakt til alkoholproblemer seinere i livet. Beate Steinkjer, Seniorrådgiver NNK-Rus (2007) 10 % av jenter oppgir at de har opplevd seksuelle overgrep. Overgriperen var nesten aldri en ukjent mann, som regel var han en kjent jevnaldrene eller noe eldre mann, ofte en tidligere kjæreste eller venn. Overgriperen var gjerne beruset, og det samme gjaldt som regel offeret. Willy Pedersen; Bittersøtt - Ungdom, sosialisering, rusmidler. Oslo: Universitetsforlaget (2006) I perioden 1993-2000 økte alkoholforbruket i Norge med 20 prosent, det var økning i alle grupper i befolkningen. www.forebygging.no NLA-FORLAGETS FOND Fondsstyret oppfordrer foreninger, skoler, privatpersoner o.a. som driver med ANT-undervisning, holdningsskapende og rusforebyggende arbeid for barn og unge til å søke om støtte fra Fondet. Søknaden bør inneholde plan for bruk av midlene. Budsjettforslag bes vedlagt. Søknadsfrist 15. april 2009 Søknaden sendes til: NLA Forlagets Fond v/dagfinn Boge Ø. Seimsmark 1, 5260 Indre Arna VERVEBROSJYRER Dere får vervebrosjyrer om dere kontakter oss på: post@rusfrioppvekst.no eller Pb.12, 2101 Skarnes. Telefon: 95 15 52 15 (Tone Teppen). Postnr/-sted: Fødselsår: E-postadresse: Vervet av: Yrke: Menn og kvinner med høyest inntekt drikker mest alkohol. www.forebygging.no Fyll og vold henger sammen. 70 80 % av oppdagede voldsepisoder har skjedd i forbindelse med at enten voldsutøveren eller offeret eller begge har drukket. shdir.no 2007 6 7

FOREBYGGINGSSTUDIET Tekst: Tone Teppen Foto: Hans Eirik Aarek Denne høsten har Landslaget for Rusfri Oppvekst i samarbeid med Universitetet i Stavvanger gjennomført det første forebyggingsstudiet for førskolelærere og lærere. Vi har arbeidet lenge med dette emnet. Målet er å få dette inn som et tilbud for førskolelærer-og lærerutdanninga. Dette er første steg på veien. Yrkeserfaringen til deltakerene er også på mange måter en fordel, for da er det lettere å se om teorien vi har lagt til grunn, er den beste. Sverre Nesvåg har veiledning med noen av studentene Studiet har vært lagt opp med samlinger med forelesninger om sentrale emner, selvstudium ut fra ei ganske fyldig pensumliste, gjennomføring av prosjektemne og hjemmeeksamen som avslutning. Samlingene ble lagt til fredag ettermiddag og lørdag på dagtid. Tema for første samling var grunnleggende forebyggingsteorier og begreper og samfunnsfaglige basisemner og dessuten rusbrukens kulturelle og sosiale sammenhenger. Andre samling tok for seg forebygging av psyko-sosiale problemer for høyrisiko -barn, og siste samling hadde fokus på forebygging og forebyggingsprogrammer/-metoder. Over 20 studenter meldte seg på studiet, men av forskjellige grunner var det bare 13 som gjennomførte opplegget. En grunn til at studenter trakk seg, var dato for samlingene. Vi hadde lagt opp til bare tre samlinger, og når en eller to av de tre ikke passet, ville det bli vanskelig å få noe ut av studiet. Andre trakk seg på grunn av endring i jobbsituasjon. De tretten som har gjennomført studiet har gitt oss nyttige tilbakemeldinger underveis, så vi føler at vi neste år kan tilby et enda bedre kurs. De fleste av dem kom fra skole og barnehage, men vi hadde også med deltakere som arbeidet i barnevernet. Dessverre ble det lite tid til felles erfaringsutveksling, men samtaler i pausene og prosjektoppgavene som deltakerne leverte har vært grunnlag for forbedring av kvalitet på kurset. Sverre Nesvåg som har vært med på å lage studieplanen, sa seg villig til å være faglig ansvarlig denne første gangen. Dermed har vi fått med oss hans kunnskap og erfaring om forebygging videre. Det var også han som sammen med Nils Olav Østrem hadde forelesningene på den første dagen av første samling. Nils Olav tok for seg det historiske perspektivet og Sverre gikk videre med å se på dagens situasjon som en naturlig utvikling i forhold til dette. Neste dag hadde Sverre alene, og gikk da gjennom drikkekultur og forebyggingsteorier og begreper. Vi har hatt flere dyktige forelesere på kurset. Et viktig tema er barn i familier som har rusproblemer. Sissel Holmen og Marit Hølland Paulsen som begge har lang erfaring fra arbeid med unge rusmisbrukere og familie til rusmisbrukere, ga god innføring i dette. Dette ble fulgt opp på siste samling der Svein Helge Gundersen som har arbeidet med Regnbueprogrammet i Kristiansand også sa litt om bakgrunnen og målgruppa for programmet. Beate Steinkjer i samtale med Grethe Osland Tema for siste samling var forebygging som virker og presentasjon av gode forebyggingsprogrammer. I tillegg til Regnbueprogrammet fikk vi en presentasjon av Unge og Rus som flere ungdomsskoler etter hvert har begynt å bruke. Beate Steinkjer som er ansvarlig for skolesidene på forebygging.no, hadde en gjennomgang av gode forebyggingsstrategier for skolen. Det som de fleste studier peker på som viktig, er godt samarbeid med foreldre. Derfor var det fint at Arne Klyve fra Bergensklinikkene kunne si noe om hvordan man kan samarbeide med foreldrene, og noe om tema som er aktuelle å ta opp på foreldremøter. I arbeidet med prosjektoppgaven har studentene hatt behov for veiledning. Ettersom det har vært så få samlinger, har mye veiledning skjedd med e-post. På siste samling satte vi imidlertid av litt tid for en siste gjennomgang, og de fleste studentene benyttet seg av dette. Sverre Nesvåg har hatt hovedansvar for denne oppfølgingen. Forskerne fra IRIS forbereder intervju med studentene For å sikre kvalitet og videreutvikling er det greit å få utenforstående til å se litt nærmere på det vi gjør. Ettersom Sverre Nesvåg nå er knyttet til Stavanger Universitetssykehus, kan vi fortsatt bruke IRIS til evaluering. Terje Lie har ansvar for dette. Alle studentene har fylt ut et spørreskjema, og i tillegg ble studentene intervjuet. Evalueringsrapporten skal være ferdig i slutten av januar. De fleste direkte tilbakemeldingene fra studentene har vært positive. Men vi har måttet endre litt på det praktiske opplegget underveis, for der var det enkelte deler som ikke var godt nok gjennomtenkt på forhånd. Hans Eirik Aarek og jeg har vært til stede på alle samlingene. Vi har hørt alle forelesningene, snakket med studentene i pausene og fulgt opp de fleste e-postene. Vårt inntrykk er at dette er et kurs som vi må fortsette med og som vi håper at universitet og høgskoler etter hvert kan overta og gjennomføre selv. Vi har lært mye både av det som har gått bra, og det som har gått mindre bra. Vi har også fått god kontakt med de foreleserne vi har brukt nå og andre som det kan være aktuelt å bruke i tillegg. I presentasjon og innbydelse til neste kurs, vil vi kunne gi studentene mer informasjon helt fra begynnelsen. Dette vil sikre at flere av de som melder seg som interesserte, faktisk vil gjennomføre kurset. Artikkelsamlingen Mer enn forebygging Denne artikkelsamlingen er et forsøk på formidling av forskning, ideer, oppfatninger, og refleksjoner og utfordringer på rusfeltet knyttet til forebygging. Vi har prøvd å gjenspeile at forebygging stadig mer tar form av bygging eller oppbygging av sosial kompetanse, av selvrespekt og positiv selvfølelse, av godt miljø og av realisering av evner og interesser. Både erfarne forskere og praktikere har bidratt med artikler. Dette feltet er viktig både for barn og unge og for samfunnet som helhet. Innhold Sverre Nesvåg: Arne Klyve: Tone Teppen: Eivind Jahren: Helge Vreim: Karin Rørnes: Eivind Hasle: Jon Kåre Mork: BESTILLING Rusforebygging og tidlig intervensjon i barnehage og skole Risiko og beskyttende faktorer knyttet til rusbruk med særlig vekt på foreldrerollen Barn i familier med rusproblemer Om rusmiddelundervisning i skolen Tankar om førebygging i ei postmoderne tid Lærer i en skole i endring og utvikling Rusmiddelarbeid i vidaregåande opplæring Edruskapsundervisninga i skulen. Nokre utviklingstrekk Mer om forebygging... Artikkelsamlingen kan bestilles fra: Postboks 12, 2101 Skarnes E-post: post@rusfrioppvekst.no. Den koster 120 kr fritt tilsendt (i Norge). 8 9

Jeg vil gjerne gi ordførerne i kommunene flere politifolk men ikke før de har strammet inn skjenketiden i kommunen. John Petter Reinertsen/Samfoto FRA ACTIS LANDSMØTE DAG ENDAL OG KNUT STORBERGET Leder i Actis Dag Endal, ønsket justisminister Knut Storberget velkommen til Actis landsmøte i Oslo i oktober, og gav Storberget kreditt for sin holdning til rusfeltets arbeid. Videre trakk Dag Endal fram Storbergets fokus på barn som vokser opp i rusbelastede hjem og fokus på vold i nære relasjoner, justisministerens satsing på barnehus, for hans arbeid rettet mot politiet og avsluttet med å gi Storberget tittelen; Du er en forebyggingsminister! Da Knut Storberget entret talerstolen var han tydelig på at han ikke ønsker et ettermæle om at han var den som fikk på plass flere fengselsplasser. Han kunne heller tenke seg noe i gaten Knut Storberget bidro til å redusere kriminaliteten. Og med dette fortalte Storberget at Stortinget allerede i 2009 skal produsere en stortingsmelding og en strategi om forebygging hvor han selv skal ha ansvaret og var derfor takknemlig for å bli kalt Forebyggingsmi nisteren. Justisministeren holdt etter denne innledningen stort fokus på temaene vold og kriminalitet i det norske samfunnet. Han var svært bekymret for den økende veksten i tallene om vold i nære relasjoner hvor alkoholen ofte spiller en rolle. Videre gav Storberget Rusfeltet kreditt for arbeidet de gjør med å kjempe for tidligere stengte kraner på utesteder, og kunne bekrefte at den dyreste timen for politiet er timen mellom kl.2 3 om natta. Kjemp for at flere kommuner skal stramme inn på å stenge kranene kl.2! var Storbergets klare oppfordring til rusfeltet! Mye av volden i det norske samfunnet er knyttet til sene nattetimer, og det er tydelig sammenheng mellom skjenketid og voldsrelaterte handlinger. Du er en forebyggingsminister! Dag Endal i Actis roser Knut Storberget Kommunene skriker etter mer politi, og Justisministeren delte noen tanker han enn så lenge ikke har våget å si i offentlighet, men ofte har tenkt; Jeg vil gjerne gi ordførerne i kommunene flere politifolk men ikke før de har strammet inn skjenketiden i kommunen. Dermed gikk oppfordringen til rusfeltet om å kjempe videre for kortere skjenketider og færre skjenkesteder. Til tross for at Storberget ikke ønsker et ettermæle om at han var den som skaffet flere fengselsplassser, var mye av hans tale fokusert på livet til de innsatte i norske fengsel; Tallene for innsatte i fengsel som sliter med rusproblemer er høye. 60 70 % av de innsatte sliter med rusproblemer de fleste er unge gutter. Og når det til enhver tid sitter 3.500 personer inne i norske fengsel, forstår vi at rusproblemene i fengslene er store. Justisministeren la videre stor vekt på de innsattes sosiale liv. Når man låser inn en person med lite lys, lite lufting og lite sosial kontakt så tror man at det er der det skal skje. Men de innsatte føler de setter livet sitt på pause mens de sitter inne. Noe som er viktig å merke seg er at 30 % ikke har bolig når de settes inn i fengsel. Hele 60 % har ikke bolig når de frisettes. De innsatte må derfor få tilbud om bolig når de skal bli løslatt. Storberget vil også kjempe for å bedre undervisningstilbudene i norske fengsel. Stor prosent av de innsatte har ikke mer enn grunnskolen bak seg. Fagbrev er det det satses mest på hos de innsatte. Og det skal settes med fokus på rus i fengselet, og ikke minst skal det fokuseres mer på rusmestring! Oppfordringen til rusfeltet fra justisministeren var tydelig: Ta aktiv del i det forebyggingsarbeidet regjeringen nå setter i gang! MELD DEG PÅ FAMILIEKURS PÅ DAGALI HOTELL Sett av helga 27. februar - 1.mars 2009, for nå er alt klart for nytt vinterkurs for yngre medlemmer og barnefamilier i. I 2009 er kurset lagt til Dagali hotell som ligger ved foten av Hardangervidda på grensen mellom Numedal og Hallingdal, 25 km syd for Geilo. Flere opplysninger om hotellet og reiseruter får du på www.dagalihotel.no Det blir som alltid barnepass under foredragene, og god tid både lørdag og søndag til en skitur i løypene, fart og spenning i alpinbakkene eller noen aketurer i den nesten 2 km lange kjelkebakken. Påmelding innen 1.februar: I påmeldingen må det informeres om hvor mange dere er, alder på barn og om det er behov for vegetarmat, spesiell diett på grunn av allergi e.l. Husk å oppgi adresse, telefon/e-postadresse. Påmelding til: v/ Marit Barene, Hylkjeneset 114a, 5109 Hylkje. Tlf. 55 39 92 60 / 92 81 59 36. E-post: post@rusfrioppvekst.no Navn på voksne: Navn og alder på barn: Adresse: Evt. diett/allergi: E-post: Tlf: Denne gang byr vi på foredrag med bl.a. Eli Rygg som er kjent fra Barne-TV, og selvsagt mye kjekke aktiviteter både ute og inne. Kurset er gratis for medlemmer og deres familie, men reisen dekkes selv av den enkelte. 10 11

B-Post Returadresse: Postboks 12 2101 Skarnes KJÆRE MEDLEMMER! Landsstyret vil ønske dere alle sammen en fredelig adventstid og en riktig god jul! Foto: Jan Skogheim www.furutangen.no