Lødding ** Referanse: Klepsland J. T. 2013. Naturverdier for lokalitet Lødding, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3845) Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Namsos Inventør: JKL Kartblad: 1724 III, 1724 II Dato feltreg.: 30.09.2012-02.10.2012 H.o.h.: 0-470moh Vegetasjonsone: mellomboreal 40% nordboreal 50% alpin 10% Areal: 7243 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelseområdet ligger øst for Lødding og sør for Vetterhus og Vetterhusbotnet i Namsos kommune. Verneverdig areal begrenser seg til vestre del av undersøkelsesområdet, nærmere bestemt indre del av Skakkanovdalen med overgang sørover til Fuglliåsen, og nordover via Bjørkaklumpan og Vetterhusdalen til Bjørkavatnet og Vannanubben. Berggrunnen er todelt langs en øst-vest-gående akse med glimmerskifer sør for Flintsteinfjellet og grunnfjellsgneis på nordsiden. Verneforslaget er på ca 7 kvadratkilometer, men kun ca halve dette arealet er funksjonelt skogdekt mark. Det er avgrenset tre viktige naturtypelokaliteter (B-verdi), alle er bekkedaler/bekkekløfter med eldre og ganske storvokst granskog. Kun to av disse er innenfor det presenterte verneforslaget, den siste (Leiråelva) ligger såpass isolert av impediment og ungskog at det ikke er funnet hensiktsmessig å inkludere dette kjerneområdet i verneforslaget. Leiråelva kan imidlertid danne grunnlag for et selvstendig verneområde med lokal verneverdi (*). Verneforslaget preges av hovednaturtypene myr, fjell/lynghei og barskog. Det inngår også noen oligotrofe småvann og dystrofe myrtjern. Fattige vegetasjonstyper preger store deler av området, men sør for Flintsteinfjellet består berggrunnen av glimmerskifer som gir seg utslag i høyere dekning av intermediære til rike vegetasjonstyper. Gran, furu og bjørk er de kvantitativt viktigste treslagene i området. Grandominert skog opptrer i bekkedaler og i lier med en viss tykkelse på jordsmonnet, mens furudominert skog preger skrinne og grunnlendte parti samt områder med høy dekning myr. Furudominert skog er spesielt utbredt i Skakkanovdalen. Rikere utforminger i form av høystaudevegetasjon eller rik småbregneskog med mineralkrevende urter er stort sett begrenset til bunnen av enkelte bekkedaler. Det meste av skogen innenfor verneforslaget er såkalt gammelskog uten nyere hogstinngrep av vesentlig karakter. Noenlunde (høy)produktiv og kompakt granskog er begrenset til dypere bekkedaler, samt enkelte nord- til østvendte lier sentralt i området (ved Vetterhusvatnet). De viktigste granskogslokalitetene er innenfor de tre avgrensete kjerneområdene. Moderat krevende gammelskogsarter ble funnet både på gran, furu og diverse boreale løvtrær, men antallet og mengden av slike arter er ikke høyt tatt i betraktning det relativt store arealet verneforslaget og ikke minst undersøkelsesområdet representerer. Noen rødlistearter er påvist, men ikke truete arter. Verneforslagets viktigste kvalitet ligger i at det er et ganske stort og akseptabelt arrondert gammelskogsområde med villmarkspreg og spredte forekomster av noenlunde storvokst og produktiv granskog i noenlunde langt fremskredet naturskogstilstand, spesielt tilknyttet bekkedaler. Lødding er på dette grunnlag vurdert som regionalt verneverdig (**). Området vil i noen grad kunne bidra til inndekking av den generelle skogvernmangelen 1) urskog/naturskogsdynamikk (granskog) (middels grad). Av prioriterte skogtyper inngår: 1) bekkekløfter (i liten grad). Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av tre dager i månedsskiftet september-oktober 2012. Undersøkelsesområdets størrelse skogkledde delene av området, spesielt bekkedaler. Høytliggende areal uten eller med kun glissen tresetting ble kun besøkt i forbindelse med lengre transportetapper. Store deler av den lavereliggende mest produktive skogen i området består av ungskog etter hogst, og slike areal ble generelt vurdert som uinteressante og er derfor i liten grad befart. Visse deler av storområdet hvor det står gammelskog er ikke befart grunnet tidspress. Dette gjelder bl.a Vannanubben og de nordvendte skråningene derfra ned til Vetterhusbotn. Skakkanovdalens vestre del ble heller ikke befart i denne omgang, men store deler av dalføret er uthogd og anses derfor uinteressant i vernesammenheng. Tidspunkt og værets betydning Været var vekslende med både regn, opphold og sol. Været virket ikke negativt inn på kartleggingskvaliteten. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lødding (Namsos) er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern av skog, i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Undersøkelsesområdet var meget stort (ca 30 kvadratkilometer), og strakk seg fra havnivå ved Vannanubben-Vetrhusbotn til 650 meters høyde i fjellområdene mellom Flintsteinfjellet og Vetterhushatten. Storparten av undersøkelsesområdet består av høytliggende glissen impedimentskog, myr og fjell. Mer produktiv skog er begrenset til bekkedaler og slakere lier på lavere høydenivå (under 250 moh). Arealet som er vurdert som verneverdig er betydelig mindre enn undersøkelseområdet.
Beliggenhet Undersøkelseområdet ligger øst for Lødding og sør for Vetterhus og Vetterhusbotnet i Namsos kommune. Verneverdig areal begrenser seg til vestre del av undersøkelsesområdet, nærmere bestemt indre del av Skakkanovdalen med overgang sørover til Fuglliåsen, og nordover via Bjørkaklumpan og Vetterhusdalen til Bjørkavatnet og Vannanubben. Naturgrunnlag Undersøkelsesområdet drenerer i hovedsak mot nord og vest. Østre del består av fjellområder med grunne dalsenkninger åsrygger, langslake åssider, samt småvann og tjern. Geologi Berggrunnen er todelt langs en øst-vest-gående akse. Storparten av området ligger på basefattig granittisk til diorittisk gneis og øyegneis, men sør for Flintsteinfjellet og Liakarnvatna er det mer baserik glimmerskifer (NGU 2012a). Løsmassedekket er for det meste tynt til manglende. I daler og slake åssider på lavere høydenivå er det ofte et lag med tynn morene (NGU 2012b). Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 40% nordboreal 50% alpin 10%. Verneverdig areal ligger i mellomboreal og nordboreal sone, mens alpin sone i stor grad er anbefalt utelatt fra avgrensingen. Vegetasjon og treslagsfordeling Verneforslaget preges av hovednaturtypene myr, fjell/lynghei og barskog. Det inngår også noen oligotrofe småvann og dystrofe myrtjern. Fattige vegetasjonstyper preger store deler av området, men sør for Flintsteinfjellet består berggrunnen av glimmerskifer som gir seg utslag i høyere dekning av intermediære til rike vegetasjonstyper. Gran, furu og bjørk er de kvantitativt viktigste treslagene i området. Grandominert skog opptrer i bekkedaler og i lier med en viss tykkelse på jordsmonnet, mens furudominert skog preger skrinne og grunnlendte parti samt områder med høy dekning myr. Furudominert skog er spesielt utbredt i Skakkanovdalen og mellom Vetterhusvatnet og Bjørkasetran. Barblandingsskog er utbredt og vanlig mellom hhv. gran- og furudominert skog. Bjørk er vanlig i gran- og barblandingsskog og øker i frekvens med høyden. Gråor inngår sparsomt langs bekker og fuktsig, og danner større bestand kun i sørvendt li ved Gjartrudlitjørna (hvor noe av arealet kan betraktes som gråor-heggeskog). Rogn og selje forekommer spredt og sparsomt i grandominert skog, og lokalt mer frekvent i enkelte brattlendte løvdominerte lier, slik som på nordsiden av Skakkanovaksla. Osp forekommer enda sjeldnere, som enkelttrær og små bestand i barblandingsskog, eksempelvis rett nord for Vetterhusvatnet og ved Bjørkavatnet. Ovenfor tregrensen er det mye bart fjell, som veksler med fattig myr- og lynghei-vegetasjon. Øvre del av nordboreal sone består dels av krattformet fjellbjørkeskog, og dels av mer grandominert krattskog. Vegtasjonen er overveiende fattig og dominert av blåbær-krekling vegetasjon og myrlendt mark. Furudominert skog og barblandingsskog i området er stort sett enten myrlendt eller av røsslyng-blokkebær-utforming. Det er også ganske store areal med grunnlendt knausskog (humid utforming). Grandominert skog er oftest av blåbær- og småbregne-utforming. Typisk inngår blåbær, krekling, tyttebær, smyle, stri kråkefot, bjørnekam, fugletelg, hengeving og skrubbær. Rikere utforminger i form av høystaudevegetasjon eller rik småbregneskog med mineralkrevende urter er stort sett begrenset til bunnen av enkelte bekkedaler. Slike steder inngår gjerne skogburkne, smørtelg, sauetelg, hengeving, teiebær, liljekonvall, skogstorkenebb, turt og skogrøyrkvein. I fuktigere sig og langs bekker også enghumleblom, mjødurt, hvitbladtistel og sølvbunke. Sjeldnere inngår tyrihjelm, vendelrot, sumphaukeskjegg, markjordbær og kranskonvall. Den Myrene i området er normalt fattige og dominert av rome, tepperot, bjørneskjegg og blåtopp. Myrlendte overgangsformer steder. Skogstruktur og påvirkning Det meste av skogen innenfor verneforslaget er såkalt gammelskog uten nyere hogstinngrep av vesentlig karakter. Litt større felt med ungskog etter hogst opptrer likevel innenfor verneforslaget i ytre del av Skakkanovdalen, samt i dalføret mellom Bjørkasetran og Bjørkavatnet. Mye av barskogen i området er preget av den fjellnære beliggenheten og er ofte både glissen, kortvokst og tynnstammet. Noenlunde (høy)produktiv og kompakt granskog er begrenset til dypere bekkedaler, samt enkelte nord- til østvendte lier sentralt i området (ved Vetterhusvatnet). De største og viktigste forekomstene av slik noenlunde storvokst og kompakt granskog er innenfor de tre avgrensete kjerneområdene, samt langs sørsiden av Vetterhusvatnet, indre del av Skakkanovdalen, og rett sør og øst for Bjørkavatnet. Granskogen i disse partier er i aldersfase til sen aldersfase med en dominerende generasjon på 120-150 år. Visse parti har en noe bedre aldersspredning med også godt innslag av gran i aldersklassen
150-200 år. Bare unntaksvis, og da fortrinnsvis i de mest avsidesliggende og høytliggende partier inngår gran på 200-300(- 350) år. Dødvedelementer i form av grøvre læger forekommer sparsomt til spredt, mens høyere konsentrasjoner av død ved er begrenset til et fåtall lokale tilfeller av vindfall eller suksesjonsbetinget sammenbrudd. Yngre læger i lave til midlere nedbrytningsstadier dominerer sterkt over eldre og godt nedrutte. Virkelig gamle læger forekommer ytterst sparsomt, og disse er nesten uten unntak gjenliggende tømmerstokker etter et tidlig hogstuttak (trolig 70-100 år siden). Stubbetettheten er generelt høy. Urskogsnær granskog (uten tegn på tidligere hogst) er nedenfor den krattformete fjellskogen kun påtruffet to steder i undersøkelsesområdet. Det var tett opp mot fjellskogen (300 moh) mellom Vetterhusdalen og Skakkanovdalen, samt 260 moh i nordvendt li sør for Bjørnheielva (utenfor verneforslaget). Begge steder var det kun snakk om svært små areal på omkring ett dekar. Barblandingsskog og furudominert skog i området er generelt lavproduktiv, og mye av den furudominerte skogen er svært glissen og impedimentpreget. Skogen på slik lavproduktiv mark er seintvoksende og relativt smådimensjonert. Omløpstiden er lang og dødvedproduksjonen er derfor lav. Den lavproduktive skogen er historisk sett like hardt utnyttet som den mer produktive skogen, og er derfor generelt fattigere på dødvedelement og storvokste trær enn de mer produktive partiene. Furudominerte parti har gjerne god aldersspredning på furu opp til ca 200-250 år, men trær over ca 300(-350) år mangler helt. Dødvedelementer av furu forekommer bare sparsomt, og da fremst som ganske nydannet gadd, sjelden som læger. nordsiden av Skakkanovaksla. De grøvste bjørkene er inntil 35-(40) cm dbh. Stor rogn viser lignende forekomstmønster, men er sjelden over 20 cm dbh. Mye av rogna er betydelig gnagskadd av elg. Gråor opptrer kun som småtrær og busker i området (under 20 cm dbh). Enkelte seljer er 20-30 cm dbh, mens ospa oppnår dimensjoner på 40-50 cm dbh ved Bjørkavatnet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lødding. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Leiråelva Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Areal: 135daa Hoh: 70-200 moh Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i 2012 i forbindelse med ordningen frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Vetterhus ved Vetterhusbotnet i Namsos kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter en nordvendt bekkedal med eldre granskog. Bekkedalen er ikke spesielt dyp, men er stedvis ganske trang, og det inngår et par-tre mindre fossefall. Fosserøyksoner av betydning opptrer likevel ikke. Vegetasjonen består i stor grad av blåbærskog i ulike utforminger; i parti med ganske tett og produktiv granskog er det moserik utforming med lite lyng, og i mer åpne parti er det lyngrik utforming med dominans av blåbær, krekling, tyttebær, smyle og bjørnkam. Det inngår også slake parti med blåtoppdominert myrvegetasjon og relativt glissen barblandingsskog. Unntaksvis inngår rikere kildesig med bl.a. langs rolig parti av bekken. Skogen er overveiende i aldersfase med hovedgenerasjon på ca 100-150 år. Øvre trealder for gran anslås til ca 200 år. Dødvedelementer i form av yngre granlæger forekommer spredt til sparsomt. Lokalt er det større konsentrasjon av læger grunnet utrasing eller vindfall. Eldre avgrensingen inngår et lite parti med yngre granskog i optimalfase (50-60 år gammel). Artsmangfold: Et knippe moderat krevende gammelskogsarter typiske for regionen er påvist. På rikbarkstrær inngår vanlige Lobarion-arter granslav er lokalt vanlig, mens kattefotlav og groplav er sjeldnere. Av mer krevende arter er påvist huldrelav. Svartsonekjuke er funnet på gammel granlåg. Verdivurdering: Større bekkedal med ganske storvokst og gammel granskog som skiller seg positivt ut fra omgivelsene ved høyere produktivitet, mer stabilt skogklima og høyere artsmangfold. Flere moderat krevende gammelskogsarter er påvist, og lokaliteten vurderes derfor som viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet, og lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep. 2 Kløyvsetran Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 41daa Hoh: 260-330 moh Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i 2012 i forbindelse med ordningen frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for Kløyvsetran (øst for Lødding) og sør for Flintsteinfjellet i Namsos kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter en ganske dyp, men kort bekkedal med vestlig dreneringsretning. Gran dominerer tresjiktet, men i øvre del blandes granskogen opp med bjørk. Litt selje og gråor inngår. Blåbær- og småbregnevegetasjon dominerer, og det er også ganske stor dekning av myrlendt mark med bl.a. blåtopp, sølvbunke og evt rome. Rikere høystaudevegetasjon opptrer i midtpartiet, hvor det bl.a inngår skogburkne, smørtelg, teiebær, mjødurt, enghumleblom, vendelrot og tyrihjelm, samt lågurtartene markjordbær, skogsvinerot, rød jonsokblom og myske. Granskogen er i aldersfase og er relativt storvokst og produktiv. Øvre trealder er anslagsvis 150 år, og største stammediameter ved brysthøyde er ca 50 cm. Granlæger i lave til midlere nedbrytningsstadier inngår spredt til ganske frekvent. Eldre læger er fraværende. Artsmangfold: Et fåtall moderat krevende gammelskogsarter typiske for regionen er påvist, slik som duftskinn og gubbeskjegg. Gammelgranslav, brun korallav og hengestry er vanlig på gran og indikerer høy luftfuktighet.
Verdivurdering: Lokaliteten skiller seg positivt ut fra omgivelsene ved høyere produktivitet, høyere artsmangfold og høy og stabil luftfuktighet. En positiv tilleggsegenskap er forekomst av rik staudevegetasjon med innslag av litt uvanlige og varmekjære arter som myske. Moderat krevende gammelskogsarter er også påvist og lokaliteten vurderes derfor som viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er fremst knyttet til skoglig kontinuitet, og lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep. 3 Fuglliåsen SV Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 71daa Hoh: 210-340 moh Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i 2012 i forbindelse med ordningen frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Fuglliåsen (øst for Lødding) i Namsos kommune. Lokaliteten grenser mot ungskog/granplantefelt i vest og sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter en ganske dyp bekkedal med vestlig dreneringsretning. Gran dominerer tresjiktet, men i høyereliggende deler blandes granskogen opp med bjørk. Rogn inngår spredt. Blåbær- og småbregnevegetasjon dominerer. Stedvis inngår litt mer mineralkrevende urter som teiebær og liljekonvall. Nær bekken i dalbunnen inngår stedvis noe smørtelg, skogburkne, skogstorkenebb, skogrøyrkvein, mjødurt, tyrihjelm og kranskonvall. Granskogen er i aldersfase og er relativt høyproduktiv. Dominerende aldersklasse varierer litt gjennom lokaliteten; visse parti er dominert av trær i alderen 100-150 år, mens større parti er dominert av en litt yngre generasjon på 80-100 år. Øvre trealder ligger normalt på ca 150 år, men det inngår også enkelte på inntil 250(-300) år. Største stammediameter ved brysthøyde er ca 50 cm. Granlæger i lave til midlere Artsmangfold: Et knippe moderat krevende gammelskogsarter typiske for regionen er påvist. På rikbarkstrær inngår vanlige Lobarion-arter arter er påvist huldrelav og kystdoggnål. Duftskinn er funnet på gran. Verdivurdering: Lokaliteten skiller seg positivt ut fra omgivelsene ved høyere produktivitet, høyere artsmangfold og høy og stabil luftfuktighet. Flere moderat krevende gammelskogsarter er påvist, og lokaliteten vurderes derfor som viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er fremst knyttet til skoglig kontinuitet, og lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Moderat krevende gammelskogsarter ble funnet både på gran, furu og diverse boreale løvtrær i området. Antallet og mengden av slike arter er imidlertid ikke høyt tatt i betraktning det relativt store arealet både verneforslaget og undersøkelsesområdet dekker, og alle de påviste artene er typiske og utbredte til ganske vanlige i høyereliggende eldre barskog i Trøndelag. Potensialet for at det forekommer mer krevende arter enn de som er påvist vurderes som svakt. Mht organismegruppen lav så er Lobarion-samfunnet sparsomt til stede på rikbarkstrær som rogn og selje i grandominert skog. Sølvnever, som er en noe mer krevende representant for dette samfunnet, er påvist ett sted. På gammel bjørk er vanlig på gran, mens bedre signalarter som huldrelav og kattefotlav forekommer spredt til sjeldent. Av moderat kontinuitetskrevende vedlevende sopp er påvist svartsonekjuke og duftskinn på gran et par steder hver, mens furuplett forble eneste tilsvarende krevende art på furu. Tabell: Artsfunn i Lødding. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Maurefamilien Galium odoratum Myske 2 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 2 3 Degelia plumbea 1 3 Lobaria amplissima Sølvnever 1 Lobaria pulmonaria Lungenever 1 3 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 Pannaria rubiginosa Skorpelav Arthonia leucopellaea Kattefotlav Blanknål NT Gyalecta friesii Huldrelav NT 1 3 Sclerophora peronella Kystdoggnål NT 3 Sopp vedboende Duftskinn NT 2 3 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 Barksopp Furuplett NT
Avgrensing og arrondering Kun vestre del av undersøkelseområdet vurderes i denne sammenheng som verneverdig. Denne delen av området har betydelig høyere dekning av produktivt skogareal (enn den østre), og det gjenstår en del gammelskog i de indre dalførene. Verneverdig areal omfatter indre del av Skakkanovdalen med overgang sørover til Fuglliåsen, og nordover via Bjørkaklumpan og Vetterhusdalen til Bjørkavatnet og Vannanubben. Avgrensingen virker litt uryddig på kartet, men i realiteten Yttergrensene følger i stor grad naturlige skillelinjer i terrenget slik som vannskiller, høydedrag/høydepunkt, dalrygger og vannspeil, men samtidig er det valgt å skjære vekk storparten av det trivielle alpine terrenget som grenser til det lavereliggende verneverdige arealet. Alternativt (stiplet linje) går det an å inkludere deler av den tilbudte furuskogen på nordvest siden av Bjørkafjellet. Dette er positivt mht økt tilfang av funksjonelt skogkledd areal, men påvirker ikke områdets totalverdi. Det er positivt at hele gradienten fra fjord til fjell inngår, men siden dette bare gjelder en smal sone i nord så virker ikke dette vesentlig positivt inn på arronderingskriteriet. Verneforslaget er på ca 7 kvadratkilometer, men kun ca halve dette arealet er funksjonelt skogdekt mark. Innenfor det presenterte verneforslaget er det avgrenset to kjerneområder/naturtypelokaliteter med B-verdi. Dette er re- lavere produktivitet og vurderes derfor som litt mindre verdifulle enkeltobjekt. Flere av disse kunne likevel vært avgrenset Et kjerneområde er også avgrenset for dalføret/bekkekløften som drenerer Leiråelva (øst for verneforslaget). Det anses ikke hensiktsmessig å knytte dette kjerneområdet sammen med det presenterte verneforslaget på grunn av store mellomliggende areal med fjell og impediement. Det som inngår av mer produktiv skog i dette mellomliggende arealet består dessuten i stor grad av ungskog etter hogst, og restaureringspotensialet er dårlig. Kjerneområdet for Leiråelva kan imidlertid danne grunnlag for et selvstendig verneområde, og i den sammenheng kan man gjerne utvide østover for også å inkludere arealet omkring Bjørnheielva samt nabodalføret på vestsiden av Bjørnheiklumpen. Et slikt verneforslag vurderes som lokalt verneverdig (*). En isolert verdivurdering av Leiråelva etter bekkekløftmetodikken (se Evju et al. 2011) vil gi lokal til regional naturverdi, tilsvarende 2 poeng. Vurdering og verdisetting Verneforslaget for Lødding rammer inn et ganske typisk utsnitt av høyereliggende barskog i regionen. Verneforslaget strekker seg helt ned til fjorden ved Vannanubben i nord, men nordvendt eksposisjon og bratt terreng med bergvegger gjør at det i liten grad inngår mer varmekjære (sørboreale) skogtyper. Rike skogtyper, og vegetasjonstyper generelt, har også re- er moderate, noe som skyldes en kombinasjon av den historiske hogstpåvirkningen (som er normalt høy for regionen) og den relativt lave dekningen (høy)produktiv skog. Kystgranskog (boreal regnskog) forekommer ikke. Deler av undersøkelsesområdet er altså vurdert som verneverdig ettersom det inngår noen viktige kjerneområder, og det går an å presentere et relativt velarrondert verneforslag uten å inkludere større areal med ungskog etter nyere hogstinngrep. Selv om kanskje bare halve verneforslaget består av funksjonelt skogdekt mark så er totalarealet såpass stort at arealet med gammelskog blir betydelig, og dermed har bedre forutsetning for å kunne ivareta og utvikle naturkvalitetene på sikt, samt også ha funksjon for mer arealkrevende arter. Mye av verneforslaget ligger 1-3 kilometer fra tyngre inngrep, og har slik sett også preg av villmark. Området har altså ingen helt spesielle naturkvaliteter, og har foreløpig trolig liten verdi for truete arter. Områdets kvalitet ligger i at det er et ganske stort og akseptabelt arrondert gammelskogsområde med villmarkspreg og spredte forekomster av noenlunde storvokst og produktiv granskog i noenlunde langt fremskredet naturskogstilstand. Verneforslaget scorer middels høyt på mange verdiparametre, men lavt på dødvedkontinuitet, gamle løvtrær og rikhet. I samlet verdivurdering noe høy beliggenhet og liten dekning rike vegetasjonstyper), samt den relativt hyppige forekomsten av smådaler med forholdsvis gammel og storvokst granskog. Lødding vurderes på dette grunnlag som i nedre sjikt av regionalt verneverdig (**). Området vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). I noen grad vil det kunne bidra på den generelle mangelen 1) urskog/naturskogsdynamikk (granskog). Av prioriterte skogtyper inngår: 1) bekkekløfter (i liten grad). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lødding. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Leiråelva ** * * ** * * ** * * * - ** Samlet verdi 2 Kløyvsetran Ø 3 Fuglliåsen SV Samlet vurdering *** ** * * * * ** ** ** * - ** ** * * * * * ** * * * - ** ** * ** ** * ** ** ** * ** ** ** **
Referanser Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blumentrath, S. 2011. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene 2007-2010. - NINA Rapport 738. 231 s. Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Norges Geologiske Undersøkelse 2012. Berggrunnskart. Tilgjengelig fra: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Norges Geologiske Undersøkelse 2012. Løsmassekart. Tilgjengelig fra: http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
Stålholmen Lykkjmoen Heimdalsseterfjellet 251 Ternholmen Rypneset Olavika Bjørkan Litlbjørnvika Bjørkabekken Heimdalsetran Skakkanovelva SkakkanovdalenØysterbotnet Brannfjellet Løddingsvatnet Vassdalselva Rypnesvatnet Svartåsen Rypneskammen Vetterhusstraumen Øltappen Langmyråsen Vassdalen klumpan Bakkabukta Vassdalsseterfjellet Syningomvatnet Bjørkasetran Bjørkavatnet åsen Saltbu- Bjørnvikkammen Bjørkafjellet Bjørka- Kløyvsetran Kvernmoen Lauvåsen Toskardtjønna Strandamarka Hølbekkmoen Vetterhusvatnet Skakkanovaksla Vesterbotnet Fugllisetran Fuglliåsen stigen Svart- Vetterhusdalen Skakkanovsetran Skakkanovtjønna Seteråsen Vassdalssetran Heiasetran Alhusholet Kløyva Løddingsetran Godveiterdalen Stakkengdalen Bjørkaseterdalen Knuttjønna Møssmørverket Gjartrudlitjønna Vetterhuselva Leiråelva Lomtjønna Liakammen Novabekken Liakamvatna Bjørnheielva Storfjellet Grønlia Vestre bjørnheia Ekorndalselva Lødding (Namsos, Nord-Trøndelag). Areal 7.243daa, verdi ** 94 310 189 136 257 Hestvika 225 333 154 284 306 248 196 Raudbergvika 205 359 317 169 289 Vetterhusbotnet 247 53 Aunaåsen 300 2 Finntjønna 166 214 Setervika 486 358 Trekorsbekken 169 Aunasetran 209 36 Knutengsvartåsen Skagaheia Holsetran Lomtjønna Brattengåsen Storlia Vetterhus Storlifjellet Larssetran 542 225 450 Skagatjønna Jartrudlisetran Larsseterfjellet Tverråa Sømmelbekken Langbakkan 560 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2012 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer 3 Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Eksisterende verneområder 418 275 336 333 479 326 Målestokk 1:45 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 450 170 Liavatna 372 378 vatnet Tostenlifjellet 366 236 76 1 Kartgrunnlag N50 Produsert 01.03.2013 419 Liasetran Masåa 320 Nordskåla Skiljåssetran 571 Koltjønna 244 506 Sørskåla 337 220 289 Taklia Trøengåsen Hammersetran 153 Kvitura Vannanubben Kristianstranda Flintsteinfjellet Prikkstaven Heiafjellet Værnbu- 597 Storfjelldomma 196 Lomtjønna 214 383 Øystre bjørnheia Pinnsylan 496 452 430 260 Jorpetjahke Bjørnheiklumpen Finn- Vetterhushatten 648 349 376 416 472 372 Værnbusetran Åengelva 195 321 248 Litlfjellet Flybekken 256 Svartholdalen 320 451 Nordmyrhaugen Værnbua 534 Urddalen Rugla 326 Storflyhatten 398 Haklisetran 250 Bjørnaberga 625000mE 26 27 28 29 630 31 32 33 34 35 636000mE Nordelva Langvatnet Litlflyhatten Flytjønnin 210 364 64 63 62 61 7160 59 58 7157 000mN 355
Bilder fra området Lødding Smal stripe gammel granskog i bekkedal langs sørsiden av Flintsteinsfjellet. Foto: Jon T. Klepsland Bekkedal med eldre granskog (kjerneområde 3). Foto: Jon T. Klepsland Utsikt mot vest over Skakkanovdalen. Foto: Jon T. Klepsland Høyereliggende furuskog med få dødvedelement i Skakkanovdalen. Foto: Jon T. Klepsland