Kartblad: 1723 IV Dato feltreg.: H.o.h.: 0-300moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Hemnafjell statskog ** Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Hemnafjell statskog, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Namsos Inventør: JKL Kartblad: 1723 IV Dato feltreg.: H.o.h.: 0-300moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Areal: 684 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Verneforslaget for Hemnafjell statskog ligger på østsiden av Hemnafjellet og på vestsiden av fjordarmen Løgnin, i Namsos kommune. Området vender mot øst. Berggrunnen består av rød granittisk gneis (basefattig). dersøkelsesområdets skogdekte areal er ikke vurdert som verneverdig. Det presenterte verneforslaget er relativt godt arrondert ved at det omfatter hele gradienten fra fjord til fjell i områdets fulle lengde. Området scorer lavt på størrelse, ettersom arealet med funksjonelt skogdekt mark er mindre enn 0,5 kvadratkilometer. Det er imidlertid trolig betydelig utvidelsesmulighet sørover mot Stangaråa. regnskog (Fosen-type), og det inngår krevende arter tilhørende trøndelagselementet. Storparten av verneforslaget består imidlertid av trivielle og lavproduktive skogutforminger i form av lyngrik furu- og barblandingsskog. Verneforslaget består for det meste av såkalt gammelskog. I dalsenkningen ved Andvika (opp til ca moh) og på slakt terreng like nord for kjerneområdet er det likevel ung granskog etter hogst for ca år siden. Den eldre granskogen i området er i aldersfase til sen aldersfase. Rådende tregenereasjon er på ca år, men yngre generasjoner og undertrykte individer er rimelig eller brattlendt og lavproduktiv mark. I alt 6 rødlistearter (pr 2010-lista) er påvist, hvorav 3 i kategori sårbar. I samlet vurdering er det i kombinasjon med områdets beliggenhet og gode arrondering lagt høy vekt på kvalitetene knyttet til kjerneområdet, og på denne bakgrunn anses Hemnafjell statskog (stiplet omriss) som regionalt verneverdig (**). Området vil i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av de generelle manglene: 1) lavlandsskog (tangerer sørboreal sone) (liten grad), 2) urskog/naturskogsdynamikk (granskog) (liten grad), 3) viktig forekomst av RL-arter (liten grad). Av prioriterte skogtyper inngår (i meget liten grad): 1) boreal regnskog (kun tendens mot). Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en lang dag i starten av oktober Området ble angrepet i fra nord, og det ble gjort vendereis ved Storstein(vik)bekken i sør. Kun de nedre høydemetrene av undersøkelsesområdet er befart i denne omgang. Mer høytliggende parti ble generelt vurdert som mindre interessante mht biologisk mangfold. Mest tid ble det brukt i relativt høyproduktive parti med gammelskog på lavt høydenivå (som hovedsaklig forekommer innenfor kjerneområdet). Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Hemnafjell statskog (Namsos) er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern av skog, i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Undersøkelsesområdet begrenset seg til nordre halvdel av statskog sin eiendom her på vestsiden av Løgnin-fjorden. (over moh) er heller ikke ansett som verneverdig som naturreservat. Tidligere undersøkelser En nøkkelbiotopkartlegging er tidligere gjennomført på Hemnafjell statskog, og bekkedalen som drenerer Storsteinbekken ble den gang avgrenset som nøkkelbiotop (Hofton pers. medd.). Vi kjenner ikke til om det er gjort andre relevante naturfaglige undersøkelser i området. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger på østsiden av Hemnafjellet og på vestsiden av fjordarmen Løgnin, i Namsos kommune. Den vertikale utstrekningen var på 685 meter (fra havnivå til toppen av Hemnafjellet).

2 Naturgrunnlag På stor skala vender hele området mot øst. Spesielt den nordre delen har imidlertid stort innslag av bekker og sprekkedaler som gjør at også nord- og sørvendte eksposisjoner er ganske godt representert. Terrenget er generelt brattlendt. Unntak gjelder sjønære parti av kjerneområdet, samt ved Andvika. Geologi Berggrunnen består av rød granittisk gneis (NGU 2012a). Løsmassedekket er tynt til manglende (NGU 2012b). Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20%. Verneforslaget tilhører i hovedsak mellomboreal sone. Vegetasjon og treslagsfordeling ler og små dalgryter. Furudominert skog har større utbredelse og er generelt dominerende på større høydenivå, spesielt i grunnlendte og eksponerte parti. Barblandingsskog er vanlig i overgangsoner. Bjørk er vanlig følgetreslag i både furu og Området er helt dominert av fattige vegetasjonstyper. Mye av den furudominerte skogen er lyngrik knausskog, mens barblandingsskogen oftere er av røsslyng-blokkebær-utforming med bl.a mye blåtopp og einer. Stedvis inngår også bl.a hvitlyng eller bråtestarr (hhv fuktige og tørre steder). Blåbær-vegetasjon overtar i mer grandominerte parti. Litt rikere småbregne-vegetasjon med hengeving, sauetelg og skogburkne opptrer relativt sparsomt, og er tilknyttet de mest produktive Storsteinbekken. Innenfor kjerneområdet inngår også små areal med forsumpet mark, hvor det bla. inngår noe skogsnelle, blåknapp, tiriltunge og småengkall. Skogstruktur og påvirkning Verneforslaget består for det meste av såkalt gammelskog. I dalsenkningen ved Andvika (opp til ca moh) og på slakt terreng like nord for kjerneområdet er det likevel ung granskog etter hogst for ca år siden. Den eldre granskogen i området er i aldersfase til sen aldersfase. Rådende tregenereasjon er på ca år, men yngre generasjoner og under- ganske høytliggende parti eller brattlendt og lavproduktiv mark. Grantrær på år er ikke sjeldne på slik mark, men trær eldre enn dette er ikke påvist. Dødvedelementer av gran forekommer bare spredt og sparsomt på lavproduktiv mark. - forskjøvet mot yngre aldersklasser, dvs virkelig gamle og godt nedbrutte læger er mangelvare. fåtallig på knauser og i vanskelig tilgjengelig terreng. Muligens er tettheten av gammel furu høyere nærmere tregrensen, men dette er ikke undersøkt. Dødvedmengden av furu i området er lav, noe som henger sammen med generelt lavere omsetningshastigeht for furu kontra gran, og verneforslaget omfatter heller ikke høyproduktiv furuskogsmark. Rogn er et kvalitativt viktig tresalg i området som opptrer noenlunde frekvent i grandominert skog. En svært høy andel av rogna er imidlertid betydelig negativt berørt av gnag fra elg (og eventuelt andre hjortedyr), og mye av den eldre rogna er derfor død eller døende. Foryngelsen av rogn virket også dårlig. Osp opptrer i små spredte bestander og er i hovedsak halvstor/halvgammel (opp mot 40(-50) cm dbh), mens yngre trær og dødvedelementer av osp opptrer sparsomt. Andre rikbarkstrær som gråor og selje opptrer svært sparsomt og har liten biologisk betydning. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hemnafjell statskog. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storsteinbekken N Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 105daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i 2012 i forbindelse med ordningen frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av fjordarmen Løgnin, rett øst for og nedenfor Hemnafjellet. Nedre del av Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen gjelder en relativt høyproduktiv og storvokst granskog med østvendt eksposisjon. Blåbærskog dominerer, men det inngår også litt småbregneskog, og små felt med fattig forsumpet mark. Tyttebær, skrubbær,

3 strandengvegetasjon med bl.a. hundekvein, fuglevikke, blåknapp, tiriltunge og småengkall. Granskogen er i aldersfase og har rimelig god aldersspredning opp til ca 150 år. Dødvedelementer opptrer sparsomt i nordre del, men lokalt ganske frekvent i bekkedalen i sør. Død- 40-(50) cm dbh og forholdsvis mye rogn på cm dbh. Artsmangfold: På rikbarkstrær er det ganske velutviklete Lobarion-samfunn, og det inngår også enkelte arter tilhørende Trøndelags- Bruk, tilstand og påvirkning: En høy andel av rogna er sterkt beiteskadd av hjortedyr (fremst elg). Verdivurdering: Dette er et ganske stort og intakt areal med sjønær, lavtliggende og produktiv granskog i relativt langt fremskredet naturskogstilstand. Skogklimaet er fuktig og tenderer stedvis mot boreal regnskog (av Fosen-typen). Flere krevende arter med tyngdepunkt i kystnær barskog i Trøndelag er påvist. Lokaliteten vurderes på denne bakgrunn som klart viktig. Artsmangfold Tilknyttet produktiv granskog på lavere høydenivå inngår et relativt krevende element av kontiniutets- og fuktighetskre- strær (rogn og osp) er det innenfor kjerneområdet ganske velutviklete Lobarion-samfunn med bl.a. glattvrenge, kystvrenge, vist brun blæreglye og puteglye. Utenfor kjerneområdet er det derimot lite av både Lobarion og rikbarkstrær. Mangfoldet av vedboende sopp (vedfungaen) virket lavt, og det ble ikke påvist spesielle eller krevende arter. Området er imidlertid ikke godt undersøkt for dette elementet og det tas derfor forbehold om at det kan forekomme moderat krevende arter knyttet både til furu på større høydenivå (hvis det er mer død ved av furu der kontra de befarte lavereliggende deler) og til gran i noenlunde høyproduktive bestand. Grunnlaget for krevende jordboende sopp er vurdert som relativt dårlig grunnet basefattig berggrunn, men rød vokssopp, som er noe basekrevende, ble funnet innenfor kjerneområdet. Tabell: Artsfunn i Hemnafjell statskog. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 Puteglye 1 Brun blæreglye 1 Degelia plumbea 1 Fuscopannaria ignobilis NT 1 Lobaria pulmonaria Lungenever 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 Pannaria rubiginosa 1 Skorpelav Arthothelium norvegicum VU 1 Bactrospora corticola Granbendellav VU 1 1 Meldråpelav VU 1 Gyalecta friesii Huldrelav NT 1 Avgrensing og arrondering dersøkelsesområdets skogdekte areal er ikke vurdert som verneverdig, ettersom det meste av den lavereliggende skogen der er uthogd (mer produktive parti er plantet til med gran). Fjellområdene (ovenfor moh) er etter alt å dømme av triviell utforming, og vurderes som uinteressant i denne sammenheng. Det presenterte verneforslaget er relativt godt arrondert ved at det omfatter hele gradienten fra fjord til fjell i områdets fulle lengde. Derimot er arronderingen ugunstig og uheldig i sør ettersom undersøkelsesområdet (og dermed verneforslaget) ikke omfatter hele bekkedalen som drenerer Storsteinbekken. Samtidig gjøres det oppmerksom på at det trolig er gammelskog med tilsvarende naturverdier (som verneforslaget) videre

4 sørover mot Stangaråa. Stangaråa ble kartlagt som et regionalt viktig naturobjekt i forbindelse med den nasjonale kartleggingen av bekkekløfter (Hofton 2010). Muligheten for en sammenbinding av det foreliggende verneforslaget (Hemnafjell statskog) med områdeavgrensingen for Stangaråa bør vurderes, ettersom en slik utvidelse trolig i betydelig grad vil styrke områdets verdi for langsiktig bevaring av biologisk mangfold. Vurdering og verdisetting Verneforslaget for Hemnafjell statskog omfatter et ganske velarrondert og trolig representativt utsnitt av fjordnær eldre barblandingsskog i Namsos-distriktet. Verneforslaget utgjør nordre halvdel av et gammelskogsområde uten større inngrep høyproduktiv gammelskog over en såpass lang strekning. Det presenterte verneforslaget scorer middels høyt på mange delparametre, men lavt på rikhet, dødvedkontinuitet og forekomst av gamle trær. Området scorer også lavt på størrelse, ettersom arealt med funksjonelt skogdekt mark er mindre enn 0,5 kvadratkilometer. Det er imidlertid trolig betydelig utvidelsesmulighet mot sør (til Stangaråa), og siden deler av arealet tangerer sørboreal sone og visse parti har preg av boreal regnskog så vil en slik utvidelse medføre en oppjustering av størrelsesparameteren til to stjerner (**). Verneforslaget for Hemnafjell statskog inneholder relativt store naturverdier knyttet til lavtliggende (sjønær), produktiv og fuktig granskog, hvor et lokalt høyt innslag av rikbarkstrær (rogn, osp) er en viktig tilleggskvalitet. Dette utgjør imidlertid bare en liten andel av verneforslaget (ca 10-20%), mens resten av arealet i all vesentlighet består av ganske trivielle og lavproduktive skogutforminger. I samlet vurdering er det i kombinasjon med områdets beliggenhet og relativt gode arrondering lagt høy vekt på kvalitetene knyttet til kjerneområdet, og på denne bakgrunn anses Hemnafjell statskog som regionalt verneverdig (**). Området vil i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Området vil i noen grad kunne bidra på de generelle manglene: 1) lavlandsskog (tangerer sørboreal sone) (liten grad), 2) urskog/naturskogsdynamikk (granskog) (liten grad), 3) viktig forekomst av RL-arter (liten grad). Av prioriterte skogtyper inngår (i meget liten grad): 1) boreal regnskog (kun tendens mot). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hemnafjell statskog. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for Kjerneområde 1 Storsteinbekken N Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering *** ** * * * ** ** * 0 ** - ** ** ** * * * ** ** ** * ** * *** ** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Stangaråa, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart. Tilgjengelig fra: Norges Geologiske Undersøkelse Løsmassekart. Tilgjengelig fra:

5 Hemnafjell statskog (Namsos, Nord-Trøndelag). Areal 684daa, verdi ** Melkbekken 46 Skrovla Andvika 1 K 604 Kuklumpan mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2012 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Storsteinbekken mE mE

6 Bilder fra området Hemnafjell statskog Utsikt sørover verneforslaget fra ovenfor Andvika. Storsteinbekken ses i horisonten. Klepsland Storvokst granskog med løvinnslag, kjerneområdet. Klepsland Løvrik skogbrem og strandsone ved kjerneområdet. Klepsland Glissen og lavproduktiv furudominert skog rett nord for og ovenfor kjerneområdet. Klepsland