Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Grøneliane utvidelse * Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Grøneliane utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Birkenes Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 40% (ca 80daa) sørboreal 20% (ca 40daa) mellomboreal 40% (ca 80daa) Areal: 203 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1512 III Dato feltreg.: Sammendrag Grøneliane utvidelse er tilbudt gjennom ordn med frivillig vern. BioFokus har foretatt en naturfaglig vurdering av området på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger like sør for Grønebekkstedan og like øst for Stormyrknuten, i Birkenes kommune, og det grenser inntil Grøneliane naturreservat i nord. Berggrunnen består av båndgneis. Området ligger i overgangen mellom boreonemoral og mellomboreal vegetasjonssone. Det meste av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (203 dekar mot 276 dekar tilbudt). Sørøstre del har imidlertid (eller i meget grad) kvaliteter som tilsier vern, og er derfor ekskludert. Området er rimelig godt arrondert. Det er ikke avgrenset naturtypelokaliteter/kjerneområder, dels grunnet tidsnød, men mest av alt fordi bedre parti avviker lite fra matriksen og eventuelt ikke ville oppnådd mer enn C-verdi. Vegetasjonen er generelt fattig. Arealmessig dominerer lyngfuktskog (barblandingsskog) og grandominert bærlyng-, blåbær- og småbregneskog (= svak lågurtskog). Med hensyn til treslag så domineres li- og dalsidene av gran, mens furu dominerer ereliggende areal. Bjørk og einer opptrer frekvent. Osp opptrer flekkvis/ moderat frekvent. Rogn, eik og barlind kun sparsomt. Mye av den grandominerte skogen er relativt ung, nærmere bestemt ca år. På større delag (mot Stormyrknuten og i østvendt li lenger sør) er granskogen noe eldre, dvs ca år med maksalder rundt 120 år. Furuskogen ere opp er generelt noe eldre med dominerende aldersklasse på år. Men dette er helt typisk/gjennomsnittlig for regionen, og skogen er generelt skrinn og glissen. Sør i området, på ca 480 meters de, er det likevel et parti med innslag av furu på rundt 200(-250) år, og enkelte inntil ca 300 år. Ospa er til dels ganske storvokst (ofte cm dbh). Andre treslag (bjørk, rogn, eik) er generelt smådimensjonerte. Få krevende arter er påvist, og potensialet for slike er også relativt svakt. Kun to rødlistearter ble påvist (i hht. rødlista 2015); barlind (VU) og gubbeskjegg (NT). Området har isolert sett spesielle naturkvaliteter som er verdt å fremheve, men en eventuell utvidelse (som skissert) vil bedre arronder av eksisterende skogreservat noe, og bidra med marginalt økt naturvariasjon og økt robusthet. Isolert sett er Grøneliane utvidelse knapt lokalt verneverdig (*), men området må jo ses i sammenheng med eksisterende naturreservat som tidligere er vurdert å være regionalt verneverdig (**). Dette området vil ikke kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i september Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet i støtte av oppløselige ortofoto og økonomisk kartverk. Derimot har det ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/prioriterte naturtyper av lavere verdi (t.o.m. C-verdi) er derfor muligens ikke fanget opp. Tidspunkt og værets betydning Været var brukbart, og årstiden for feltarbeidet var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Grøneliane utvidelse er tilbudt gjennom ordn med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på 276 dekar, og grenset inntil sør-enden av Grøneliane naturreservat. Tidligere undersøkelser Grøneliane naturreservat ble opprettet i 2014, basert på naturfaglig kartlegging under ordn frivillig vern i 2007 (Heggland 2008). Kartlagte kjerneområder/naturtypelokaliteter fra denne undersøkelsen ligger fremdeles (2018) ikke ute i Naturbase. Det ser ikke ut til å ha vært foretatt naturfaglige undersøkelser i dette området tidligere. Søk i Artskart og Naturbase pr.

2 jan/feb gav relevante eller interessante treff. Det forelå heller ikke MiS-figurer innenfor undersøkelsesområdet (Nibio 2018). Beliggenhet Området ligger like sør for Grønebekkstedan og like øst for Stormyrknuten, i Birkenes kommune. Undersøkelsesområdet grenser inntil Grøneliane naturreservat i nord. Naturgrunnlag Topografi Utredningsområdet har en overveiende nord-nordøstlig eksposisjon, og omfatter en bekkedal samt tilgrensende skogkledde li- og dalsider. Geologi Berggrunnen består av båndgneis. Løsmassedekket er generelt tynt til manglende (tynn morene i nedre deler) (NGU 2018). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 40% (ca 80daa) sørboreal 20% (ca 40daa) mellomboreal 40% (ca 80daa). Området ligger i overgangen mellom boreonemoral og mellomboreal vegetasjonssone, med uklar affinitet til sørboreal sone. Området er derfor fordelt på flere soner tross lite areal. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er generelt fattig. Arealmessig dominerer lyngfuktskog (barblandingsskog) og grandominert bærlyng-, blåbær- og småbregneskog (= svak lågurtskog). Oppå dedragene i sør og vest er det en del lyng- og myrfuruskog (inkl litt knausskog). Flekker med åpen fattigmyr og små areal med fattig bjørkedominert sumpskog forekommer også. Med hensyn til treslag så domineres li- og dalsidene av gran, mens furu dominerer ereliggende areal. Bjørk opptrer frekvent i nesten hele området. Einer er utbredt på skrinn mark. Osp opptrer flekkvis ganske frekvent. Rogn og eik opptrer sparsomt, og barlind kun svært sparsomt (et fåtall individ lengst nord i området). Smyle opptrer som mengdeart i deler av blåbærskogen, mens det i småbregneskog typisk inngår noe hengeving, sauetelg, smørtelg og gjøksyre. Ellers inngår ofte tyttebær, røsslyng, stri kråkefot, bjørnekam, einstape, tepperot og/eller blåtopp. I bunnsjiktet inngår stedvis kystkransemose og kystjamnemose frekvent. Linnea, nikkevintergrønn, hårfrytle, finnskjegg m.fl. opptrer heller sparsomt. På berg i knausfuruskog inngår litt hundekvein, småsmelle, kornstarr og bråtestarr. Myrflekkene er dominert av rome, bjørneskjegg og blåtopp, med typisk innslag av bl.a. klokkelyng, hvitlyng, torvmyrull og rundsoldogg. Dvergbjørk og dusmyrkull forekommer i røsslyng-blokkebær-furuskog. Trådsiv inngår i partiet med sumpskog. Skogstruktur og påvirkning Mye av den grandominerte skogen er relativt ung, nærmere bestemt ca år. På større delag (mot Stormyrknuten og i østvendt li lenger sør) er granskogen noe eldre, dvs ca år med maksalder rundt 120 år. Den relativt unge granskogen er aldershomogen og unaturlig tett bestokket, og har i grad begynt å produsere dødvedelementer. Deler av denne skogen (på lavere de) har likevel relativt god tilvekst og har allerede oppnådd dimensjoner på 40(-55) cm dbh. Lengst nord, nær grensen til eksisterende naturreservat, står ett enkelt gammelt (nydødt) grantre på ca 80 cm dbh, som muligens er nærmere 200 år. Furuskogen ere opp er generelt noe eldre med dominerende aldersklasse på år. Dette er imidlertid helt typisk/ gjennomsnittlig for regionen, og skogen er generelt skrinn og glissen. Sør i området, på ca 480 meters de, er det likevel et parti med betydelig innslag av furu på rundt 200(-250) år, og enkelte inntil ca 300 år. Dødvedelementer av furu opptrer ellers kun sparsomt. Eldgamle stubber med brannspor finnes, men mengden er ubetydelig. Ospa er til dels ganske storvokst (ofte cm dbh), og stedvis ganske gammel (over 120 år), slik som på ryggen opp mot Stormyrknuten. Dødvedelementer forekommer likevel relativt sparsomt, med unntak av begrensete parti i nedre del av liene hvor bever har felt en del trær. Dimensjonene på andre treslag (bjørk, rogn, eik) er generelt beskjedne. Et fåtall (3-4 stk) eldre eiketrær (rundt 150 år) på cm dbh forekommer likevel. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Grøneliane utvidelse Artsmangfold Få krevende arter er påvist, og potensialet for slike er også relativt svakt. Lite areal spiller her en rolle, men også det at mye av skogen er relativt ung, fattig og dominert av bartrær.

3 Kun to rødlistearter ble påvist; barlind (VU) og gubbeskjegg (NT). Andre funn av signalarter på skoglig kontinuitet var bl.a. furustokkjuke, gammelgranlav, lungenever (sparsomt) og druelav. Tabell: Artsfunn i Grøneliane utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Taxus baccata barlind VU Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Hertelidea botryosa druelav Lobaria pulmonaria lungenever Sopper Phellinus pini furustokkjuke Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Det meste av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (203 dekar mot 276 dekar tilbudt). Sørøstre del har imidlertid (eller i meget grad) kvaliteter som tilsier vern, og er derfor ekskludert. Dette arealet består i hovedsak av svært skrinn lyng- og myr-furuskog, og dels også av hogstflate (lengst sørøst). Det er ikke avgrenset naturtypelokaliteter/kjerneområder innenfor verneverdig areal, dels grunnet tidsnød, men mest av alt fordi bedre parti avviker lite fra matriksen og eventuelt ikke ville oppnådd mer enn C-verdi. Verneverdig areal anses relativt godt arrondert i forhold til topografi, gradienter og inngrep. Det er også god tilknytning til eksisterende Grøneliane naturreservat. Vurdering og verdisetting Området scorer lavt til t på alle sentrale parametere. Parameteren urørthet er gitt full score grunnet mangel på tekniske inngrep eller nyere hogstinngrep. Det beskjedne arealet gjør denne parameteren uinteressant i dette tilfellet. Områdets fremste kvaliteter kan uttrykkes i ett punkt: 1) nærheten til eksisterende Grøneliane naturreservat. Utvidelsen som dette arealet kan representere vil bedre arronder av eksisterende skogreservat noe, og bidra med marginalt økt naturvariasjon og økt robusthet. Området har isolert sett spesielle naturkvaliteter som er verdt å fremheve, og arealet er dessuten lite. Men det er positivt at hele arealet består av «eldre» skog, har moderat stor naturvariasjon (i forhold til arealet), og er rimelig godt arrondert. Isolert sett er Grøneliane utvidelse knapt lokalt verneverdig (*), men området må jo ses i sammenheng med eksisterende naturreservat som tidligere er vurdert å være regionalt verneverdig (**). Dette området vil ikke (eller i grad) kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad m.fl. 2002, 2003, 2010; Blindheim et al. 2011). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Grøneliane utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * * * * ** ** ** 0 * * *** * Samlet verdi Mangeloppfyllelse Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Grøneliane utvidelse Naturtype - fylkesvis ansvar: Ingen Internasjonale ansvarstyper: Ikke aktuell Restaureringsarealer: Ikke aktuell Artsmangfold: Ingen Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Lav Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ikke aktuell Storområder: Ikke aktuell

4 Totalvurdering : Ingen Figur: Blå sirkel angir området Grøneliane utvidelse sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. ** ** ** ** * * * * * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Blindheim, T., Thingstad, PG. & Gaarder, G, (red.) Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport s. Heggland A Naturverdier for lokalitet Grøneliane, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Kilden. Nasjonal arealinformasjon.

5 Grøneliane utvidelse (Birkenes, Aust-Agder). Areal 203daa, verdi * Grønva 91 Grønbekkstedan Stormyrknuten åna Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Eksisterende verneområder mE Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert mE mN

6 Bilder fra området Grøneliane utvidelse Middelaldret og kulturpreget granskog langs bekk sentralt i området. Foto: Jon T. Klepsland Aldershomogen granskog i nordvendt li i nordøst. Foto: Jon T. Klepsland Parti med relativt gammel furuskog på ca 500 moh i sør. Foto: Jon T. Klepsland Ospelæger etter beverfelling nederst i lia (i nord). Foto: Jon T. Klepsland