Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Øyvassheia NR utvidelse (Nord) * Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Øyvassheia NR utvidelse (Nord), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Åmli Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: 804 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1512 I Dato feltreg.: , Sammendrag Øyvassheia er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. BioFokus har foretatt en naturfaglig vurdering av verneverdiene, på oppdrag for Miljødirektoratet. Avgrenset verneverdig areal ligger øst for Øyvassheia naturreservat og sørøst for Sinevatn på heia vest for Askland i Gjøvdal, i Åmli kommune. Arealet består av en veksling mellom skogkledde åser, åpne myrer og bratte nordvendte skrenter. Berggrunnen består i hovedsak av migmatitt, gjennomsatt av granittårer. Området tilhører mellomboreal sone. Kun en liten del av det samlete undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (804 dekar mot dekar). Det er kun østre polygon som er funnet verneverdig. Vestre del (området nord for Sinevatn) er i stor grad uthogd og består nå av ungskog. Det som gjenstår av gammelskog er i stor grad begrenset til høyereliggende strøk og naturgrunnlaget er generelt svært skrint. Verneverdig areal i øst er snevret noe inn i forhold til tilbudet grunnet høyere påvirkningsgrad i vest. Det er ikke avgrenset naturtypelokaliteter/kjerneområder innenfor verneverdig areal, dels grunnet tidsnød, men mest av alt fordi kjerneområdekvalitetene avviker lite fra matriksen. Vegetasjonen innenfor verneverdig areal er generelt fattig. Furudominert lyngskog veksler med fattig myr, og nordvendte hellinger og terrengforsenkninger med grandominert skog. Gran og furu dominerer skogbildet, og er omtrent like frekvente. Bjørk er også vanlig, mens osp opptrer mer lokalt men ganske frekvent i nordhellinger. Rogn forekommer spredt. Nesten hele arealet består av såkalt gammelskog, men med relativt lav snittalder; kun ca år. Furuskogen er stedvis noe eldre; til ca 150 år. Det meste av furuskogen er skrinn og ikke spesielt storvokst. Mye av granskogen er ganske (unaturlig) tett bestokket og svakt aldersspredd; typisk år. Gamle granlæger mangler og dødvedkontinuiteten er svak. Gamle tyri-stubber og høystubber av furu forekommer sparsomt. Noen svakt til moderat kontinuitetskrevende arter er påvist, både knyttet til gamle furu(høy)stubber, granlæger og osp. Mangfoldet og mengden av krevende arter er likevel relativt lavt. Kun 2 rødlistearter er påvist. Isolert sett scorer dette arealet lavt på de alle fleste parametere, og arealet er dessuten lite. Området mangler også klare kjerneområdekvaliteter. Likevel har området en bra arrondering og naturkvaliteter av mer generell karakter som gjør det velegnet som supplement til eksisterende Øyvassheia naturreservat. Kvaliteter som er verdt å fremheve er den relativt store forekomsten av osp, samt flere nordvendte lier og små bekkedaler med relativt høyproduktiv granskog som er i ferd med å produsere en del dødvedelement. Øyvassheia NR utvidelse (Nord) vurderes derfor som lokalt verneverdig (*). Dette området vil ikke kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i september Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet i støtte av høyoppløselige ortofoto. Derimot har det ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/prioriterte naturtyper av lavere verdi (C-verdi) er derfor muligens ikke fanget opp. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltarbeid var tilfredsstillende med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Øyvassheia NR utvidelse er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneierne. Tilbudt areal besto opprinnelig av tre polygoner; to nord for eksisterende Øyvassheia naturreservat, og ett stort sør for dette reservatet. I den påfølgende naturfaglige vurderingen og beskrivelsen av tilbudt areal er området hhv. sør og nord for eksisterende naturreservat behandlet separat. Her følger vurderingen av arealet nord for reservatet - kalt Øyvassheia NR utvidelse (Nord). Dette arealet besto av to separate polygon; ett stort nord for Sinevatn, og ett mindre sørøst for Sinevatn. De to polygonene behandlet her (undersøkelsesområdet) hadde et samlet areal på dekar.

2 Tidligere undersøkelser Øyvassheia naturreservat ble vernet i 2014 basert på kartlegging under ordningen frivillig vern i 2008 (Brandrud og Often 2009). Vurderingsområdet ble den gang kalt Sinevatn. Det ser ikke ut til å ha vært foretatt naturfaglige undersøkelser i det her gjeldene undersøkelsesområdet tidligere. Søk i Artskart og Naturbase gav ingen relevante treff. Beliggenhet Avgrenset verneverdig areal ligger øst for Øyvassheia naturreservat og sørøst for Sinevatn på heia vest for Askland i Gjøvdal, i Åmli kommune. Naturgrunnlag Topografi Verneverdig areal har en overveiende slakt nordvendt eksposisjon, og består av en veksling mellom skogkledde åser, åpne myrer og bratte nordvendte skrenter. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av migmatitt, gjennomsatt av granittårer og noe kvartsrik gneis. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen innenfor verneverdig areal er generelt fattig. Furudominert lyngskog veksler med fattig myr, og nordvendte hellinger og terrengforsenkninger med grandominert skog. Gran og furu dominerer skogbildet, og er omtrent like frekvente. Bjørk er også vanlig, mens osp opptrer mer lokalt men ganske frekvent i nordhellinger. Rogn forekommer spredt. Av NiN-grunntyper domineres fastmarksskogsmarken av blåbærskog og lyngskog. Kun små areal med ospeblandet granskog er av litt rikere småbregne-utforming (= svak lågurtskog). I blåbærskog inngår ofte stri kråkefot, bjørnekam, einstape og smyle. Blåtopp er vanlig på fuktmark. I småbregneskog inngår typisk hengeving og stedvis skogrøyrkvein. Suboseaniske moser som kystjamnemose er utbredt. Myrene er en veksling eller mosaikk av fattig minerotrof/geogen myr og ombrotrof/ombrogen myr, og omfatter både åpne myrflater, myrkanter og (litt) myrskog. I NiN-terminologi omfatter dette svært til litt kalkfattig jordvassmyr og -myrkant, samt nedbørmyrflate og nedbørmyrkant. Typisk dominerer bjørneskjegg, rome og evt blåtopp, og ellers inngår bl.a. klokkelyng, hvitmyrak og sivblom. I myrsig og kant av myrtjern finnes flaskestarr og trådstarr. Grandominert kalkfattig sumpskog opptrer også flekkvis. Der inngår bl.a. skogstjerne og stjernestarr. Skogstruktur og påvirkning Nesten hele arealet består av såkalt gammelskog, men med relativt lav snittalder; kun ca år. Furuskogen er stedvis noe eldre; til ca 150 år. Det meste av furuskogen er skrinn og ikke spesielt storvokst. Mye av granskogen er ganske (unaturlig) tett bestokket og svakt aldersspredd; typisk år. Granskogen er ofte blandet opp med omtrent likealdret osp. Dødvedelementer av gran og osp forekommer spredt til sparsomt. Gamle læger mangler og dødvedkontinuiteten er svak. Produktiviteten og dimensjonene varierer noe. Det mest produktive og storvokste bestandet med ospe-granskog ligger på nordsiden av topp 592, og der er grana opp mot cm dbh, og ospa inntil 50 cm dbh. I dette partiet er det også en god del rotvelt etter en nylig vindfelling. Også i andre nordhellinger er det ganske produktive bestander av gran og osp. På lavere høyde, i nord, finnes et parti helt aldershomogen ospeskog på ca 50 år (kommet opp etter småflatehogst). Gamle tyri-stubber og høystubber av furu forekommer spredt og sparsomt. Dimensjonene på slike stubber er dels grove og finnes gjerne i nå helt grandominert skog, noe som tydelig vitner om et annet skogbilde for vel 150 år siden. Stubbene har som regel sotmerker etter brann. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Øyvassheia NR utvidelse (Nord). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Vestfjellet S Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog BMVERDI: C Areal: 44,6daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2016) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Sinevatn og Vestfjellet, vest for Askland i Gjøvdal, i Åmli kommune. Avgrensingen gjelder et parti med eldre furuskog, og grenser til hogstflate/ungskog i sør og vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kartlagt som gammel furuskog grunnet rimelig god forekomst av gammel furu. Dominerende NiN-grunntyper er blåbærskog og bærlyngskog. Foruten lyng er blåtopp og smyle vanlig i feltsjiktet. Tresjiktet består av omtrent like deler

3 gran og furu, og mindre innslag bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt kompakt (sammenlignet med tilgrensende areal) flersjiktet og i aldersfase, med gran til ca 150 år og 40 cm dbh. Mye av furua har samme alder, men i tillegg inngår spredt furu på år, samt spredte/ et fåtall gamle gadd og høystubber med brannspor/sotmerker. Artsmangfold: Ikke potensial for mange krevende arter, men på brent høystubbe av furu er påvist lys- og mørk brannstubbelav (begge arter VU), samt Ramboldia elabens og druelav. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav-middels vekt på artsmangfold, størrelse og tilstand. Skogen er imidlertid ikke positivt avvikende nok til å gi mer enn C-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til eldre/gamle trær og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Noen svakt til moderat kontinuitetskrevende arter er påvist, både knyttet til gamle furu(høy)stubber, granlæger og osp. Mangfoldet og mengden av krevende arter er likevel relativt lavt. Kun 2 rødlistearter er påvist innenfor verneverdig areal. Nevneverdige vedboende sopp er bølgekjuke (NT) og sårkjuke (begge funnet på gran). Av lav forekommer ørlite Lobarion-samfunn med lungenever, stiftfiltlav og rosa alvelav (på osp), og på gamle furustubber er påvist lys brannstubbelav (VU), Micarea elachista, M. melaena og tyriskjell. Mørk brannstubbelav (VU) er kun funnet i kjerneområdet Vestfjellet S som ligger utenfor avgrenset verneverdig areal. Tabell: Artsfunn i Øyvassheia NR utvidelse (Nord). Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Carbonicola anthracophila lys brannstubbelav VU 1 Carbonicola myrmecina mørk brannstubbelav VU 1 Hertelidea botryosa druelav 1 Lobaria pulmonaria lungenever Micarea elachista Ramboldia elabens 1 Sopper Spongiporus undosus bølgekjuke NT Avgrensing og arrondering Kun en liten del av det samlete undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (804 dekar mot dekar). Det er kun østre polygon som er funnet verneverdig. Vestre del (området nord for Sinevatn) er i stor grad uthogd og består nå av ungskog. Det som gjenstår av gammelskog er i stor grad begrenset til høyereliggende strøk og naturgrunnlaget er generelt svært skrint, dvs. mye åpen lynghei, glissen furuskog, og bare små parti med mer produktiv barskog. Det er også langt mellom kontinuitetselementer i form av gamle trær og død ved. Også de nordøst-vendte brattskrentene på nordøstsiden av Vestfjellet er uthogd. Kun en smal stripe i svært bratt terreng øverst opp mot steile bergvegger gjenstår. Verneverdig areal i øst er snevret noe inn i forhold til tilbudet grunnet høyere påvirkningsgrad i vest (yngre skog, noe hogspåvirket i nyere tid), og lav naturverdi og dårlig restaureringspotensial. Verneverdig areal er ellers rimelig godt arrondert i forhold til terreng og kjente naturverdier, men får noe trekk på grunn av lite areal. Området utgjør trolig et verdifullt tilskudd til eksisterende Øyvassheia NR grunnet antatt mer produktive skogtyper og blant annet relativt god forekomst av osp. Små utvidelser av eksisterende Øyvassheia NR kunne også vært gjort andre steder, bl.a. ved Tverrfjell i nordvest for å få med et lite bestand med eldre osp. Men dette blir flisespikkeri som det her er valgt å ikke legge videre vekt på. Øyvassheia NR er for øvrig naturfaglig kritikkverdig avgrenset da det inngår temmelig store areal med nylig uthogd skog uten restaureringspotensial samt driftsveier og andre tekniske og kulturelle inngrep som ikke har noen verneverdi i denne sammenheng. Det er ikke avgrenset naturtypelokaliteter/kjerneområder innenfor verneverdig areal, dels grunnet tidsnød, men mest av alt fordi kjerneområdekvalitetene avviker lite fra matriksen og dessuten utviser gradvise og utydelige overganger til triviell skog. Vurdering og verdisetting Isolert sett scorer dette arealet lavt på de alle fleste parametere, og arealet er dessuten lite. Området mangler også klare kjerneområdekvaliteter. Likevel har området en bra arrondering og naturkvaliteter av mer generell karakter som gjør det velegnet som supplement til eksisterende Øyvassheia naturreservat. Kvaliteter som er verdt å fremheve er den relativt store forekomsten av osp, samt flere nordvendte lier og små bekkedaler med relativt høyproduktiv granskog som er i ferd

4 med å produsere en del dødvedelement. Øyvassheia NR utvidelse (Nord) vurderes derfor som lokalt verneverdig (*). Dette området vil ikke kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Øyvassheia NR utvidelse (Nord). Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Vestfjellet S *** * * ** 0 * * * 0 * - * Samlet verdi Samlet vurdering *** * * * * 0 ** ** * 0 * * ** * Referanser Brandrud T. E., Often A Naturverdier for lokalitet Sinevatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

5 Øyvassheia NR utvidelse (Nord) (Åmli, Aust-Agder). Areal 804daa, verdi * Hågestøyl Oppigard Stedjelva Stedjan 27 Prestenestjønn Lisletjønn Løkene Mjålands- Presteneset Mjågeneset 498 Storetjønn Grønliknuten Natten Nattetjønni Gjøvdal 291 myrane Lauvåsen Åsheia 646 Volletjønnane Vest fjellet Krokvassheia 09 Krokvatn 606 Tverrfjell Nonsnuten Nonsnuttjønn Lø sdalane Lisletjønn 737 Oslifjellet Osli 496 Grytåni Sinevatn Øyvatn Tjørnestøyl Skurvestøylknuten 22 orlitjønna 826 Hellertjønna 748 Hommetjønn Øy S 514 Hellarstjønna heia n Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte Lindeknuten Listøylheia Espestøylsnapen Listøyl øvre Skardsvatn mN mE mE

6 Bilder fra området Øyvassheia NR utvidelse (Nord) Myrområde sentralt-nord i verneverdig areal, sett mot sør. Foto: Jon T. Klepsland Eldre granskog med osp (og rotvelt) sørøst i verneverdig areal. Foto: Jon T. Klepsland Nordskråning med ospeblandet granskog. Foto: Jon T. Klepsland Eldre furuskog sentralt i verneverdig areal. Foto: Jon T. Klepsland