STEINBERG BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Nedre Eiker kommune
INNHOLD Innledning s. 2 Hva er mobbing s. 3 Mål s. 5 Hvordan forebygge mobbing s. 6 Hvordan avdekke mobbing s. 7 Prosedyrer når mobbing oppstår s. 8 Litteraturliste s. 12 1
INNLEDNING Det første Manifest mot mobbing ble signert i 2002 av KS, Utdanningsforbundet, FUG, Barneombudet og regjeringen Bondevik. Manifestet hadde et felles mål: nulltoleranse mot mobbing og partene rettet særlig oppmerksomhet mot de voksnes ansvar i barnehage, skole, hjem og fritidsmiljø. Arbeidet har blitt ført videre, og det siste manifestet ble underskrevet i 2011. I 2004 ble det utgitt av Barne- og familiedepartementet et veiledningshefte; Mobbing i barnehagen, beregnet på de som jobber i barnehage. Formålet med heftet var å inspirere til diskusjoner, refleksjoner og økt fokus på sosial kompetanse og mobbing. I 2012 ga utdanningsdirektoratet ut veilederen «Barns trivsel voksnes ansvar», med undertittelen: «Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen». Det har etter hvert blitt stadig mer fokus på mobbing i barnehagen og at mobbing faktisk også forekommer blant små barn. Vi har derfor laget en handlingsplan mot mobbing for Steinberg barnehage. LOVGRUNNLAGET FNs barnekonvensjon omhandler blant annet barnets rett til utvikling, medvirkning, ikkediskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Barnehageloven 1 sier at barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehageloven 3 gir barn rett til medvirkning. Rammeplanen utdyper personalets ansvar for barns omsorgs- og læringsmiljø og for å fremme positive handlinger som motvirker avvising, mobbing og vold. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. har som formål å bidra til at miljøet i barnehagen fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. 2
HVA ER MOBBING? Det finnes ulike definisjoner på mobbing, men felles for dem er at de beskriver en negativ handling som rettes mot en, at handlingen gjentas over tid og at det er ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. En mobbesituasjon kan ikke beskrives eller håndteres som en konflikt, men som et overgrep. Det er ubalansen i maktforholdet mellom partene som er det avgjørende som skiller mobbing fra å være en konflikt. Vi kan skille mellom direkte(fysisk) og indirekte(psykisk) mobbing. Direkte mobbing: Indirekte mobbing: Er forholdsvis synlige og åpne angrep mot mobbeofferet. Er mer skjult og innebærer ofte at mobbeofferet blir sosialt ekskludert og utestengt fra gruppen. Vår definisjon på mobbing: Mobbing er når det er ubalanse i et maktforhold og et barn gjentatte ganger/over tid blir fysisk eller psykisk utestengt fra lek eller samvær, og selv opplever dette som trist, vanskelig, ubehagelig, vondt. 3
Eksempler på fysisk og psykisk utestenging: Slå, dytte, knuffe, klore Aggresjon mot offeret Verbal mobbing Lukke døren rett foran noen Springe vekk fra Ikke hilse Gjemme seg for noen Mimikk og kroppsspråk (vende ryggen til, steinansikt osv) Ignorere, overse Bruke ord/kallenavn si stygge ting, sårende kommentarer Ikke spørre om å være med, ikke inkludere Manglende anerkjennelse Alle kan oppleve noe av dette fra tid til annen, enten ved å utsette andre for det eller bli utsatt for det selv, men det er når et barn opplever at disse eller lignende handlinger vedvarer og gjentar seg over tid at det handler om mobbing. Når styrkeforholdet mellom den som mobber og den som blir mobbet konstant er i ubalanse og et barn opplever det som trist, vondt og vanskelig, er det mobbing. Ofte handler det å bli mobbet om å føle seg utenfor. 4
MÅL Rammeplanen sier at barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Personalet må medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor fellesskapets normer og regler. I et arbeid som dette, må man sette seg klare mål og det er viktig å ha en tiltaksplan for hvordan en skal håndtere mobbing når det forekommer. Minst like viktig er det å ha et stort fokus på den forebyggende faktoren. Ved at personalet har kompetanse på forebygging klarer vi å fange opp mobbing på et tidlig tidspunkt. Personalet i barnehagen skal bidra til at barna blir i stand til å ta andre menneskers perspektiv. Vi skal bidra til å lære dem å forstå andres følelser og til å vise omsorg og empati. Hovedmål: Steinberg Barnehage skal ha nulltoleranse for mobbing. Mål for barna: - Barna skal oppleve trygghet, glede og mestring i barnehagen. - Barna skal føle seg sett, hørt og verdsatt i barnehagen. - Barna skal oppleve at de har venner i barnehagen. - Barna skal oppleve at de får hjelp og støtte av voksne når de har behov for det. Mål for personalet: - Personalet skal være bevisst sin rolle i samspillet med barn. - Personalet skal ha kompetanse om hvordan de skal forebygge mobbing. - Personalet skal ha kompetanse om hvordan de kan avdekke og sette i gang tiltak ved mobbing i barnehagen. - Personalet er kjent med innholdet i denne planen. - Personalet skal ha et tett og godt samarbeid med foreldre/foresatte. 5
HVORDAN FOREBYGGE MOBBING Personalet skal jobbe målbevisst med sosial kompetanse i barnehagen. ( selvhevdelse, empati, rolletaking, prososial adferd, selvkontroll, lek, glede, humor etc.) Vi skal bruke det pedagogiske programmet «Steg for steg»/«start» i dette arbeidet. Anvende anerkjennende kommunikasjons- og relasjonskompetanse. Vektlegge voksenrollen. De voksne må se og høre barna. En aktiv og tydelig voksenrolle er avgjørende. Ta ansvar for å skape et godt foreldresamarbeid vedrørende mobbing. Observere samspillet mellom: barn-barn, voksen-voksen, og barn voksen. Se egen sjekkliste og skjema på side Ha samtaler med barna i små grupper om hvordan de har det i barnehagen. Jevnlige diskusjoner vedr. mobbing på avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager. 6
HVORDAN AVDEKKE MOBBING Mobbing kan være vanskelig å oppdage og man skal være observante på endringer av barns adferd. Dette kan ofte være et tegn på at noe er galt. Ved at både hjem og barnehage har et tett samarbeid og en god dialog vil det være lettere å fange opp endringer hos barnet tidlig. Foreldrene/foresatte ser barna sine i andre settinger enn ansatte i barnehagen og partene kan på den måten utfylle hverandre. Tegn på endringer i adferd kan være: Barnet vil ikke gå i barnehagen. Barnet begynner å tisse på seg etter å ha vært tørr. Endrer spise- og sovevaner. Blir engstelig og redd. Blir oppfarende og fort sint. Får dårlig selvbilde/selvtillit. Nekter å fortelle hva som er galt. Plager yngre barn eller søsken. Blir klengete og søker mer voksenkontakt enn før. Blir veldig stille og usynlig. Observasjon For å avdekke mobbing er observasjon et viktig virkemiddel. Observasjon betyr å holde øye med eller undersøke. Observasjon vil være med på å øke vår bevissthet om hva som foregår. Det finnes ulike observasjonsmetoder og man skiller mellom usystematiske og systematiske observasjoner. Usystematiske observasjoner er de observasjonene som du gjør hver dag uten å planlegge at du skal observere, og som ikke har noe fast mønster eller bestemt fremgangsmåte. Systematiske observasjoner er de observasjonene som må planlegges, og som krever stor grad av nøyaktighet. Observasjonene gjøres da ofte etter en mal i et skjema. De systematiske observasjonene er nedskrevet og kan dokumenteres og forklares. Barnehagen kan også søke hjelp fra andre instanser, blant annet Familiehuset, PPT og M3. 7
PROSEDYRER NÅR MOBBING OPPSTÅR Personalet på avdelingene, sammen med pedagogisk leder, har ansvar for å utføre følgende tiltak ved mobbing: I forhold til barna: Oppfølgingssamtaler med involverte barn. Vurdere å informere hele barnegruppen. (samling) Vurdere å opprette et sosialt nettverk rundt offeret. (fadder) Vurdere å ta saken opp i tverrfaglig team (M3). De ansatte informeres, og får beskjed om å observere samspillet mellom de barna det gjelder. Observasjoner gjennomgås ukentlig. De ansatte skal bli enige om/utarbeide en felles strategi for å stanse mobbingen umiddelbart. I forhold til foreldre: Pedagogisk leder har ansvar for å informere foreldre når mobbing er blitt konstatert. Foreldre til både mobber og offer skal informeres umiddelbart. Ha samtale med involverte foreldre hver for seg eller sammen avhengig av sak. Vurder i hvert enkelt tilfelle. Bli enige med foreldre om tiltak som skal settes inn for å stoppe mobbingen. Hva kan foreldre bidra med? I forhold til barnehagens oppvekstmiljø: Barnehagens / avdelingens miljø skal jevnlig kontrolleres ved å bruke sjekkliste på side 9. Pedagogisk leder har ansvar for å utarbeide og gjennomføre videre tiltak. Resultat skal videreformidles til barnehagens styrer. 8
Rutinebeskrivelse når mobbing skjer: Tiltak Ansvar Dato/signatur 1. Den som oppdager mobbing skal med en gang informere pedagogisk leder. Personalet på avdelingen(e) drøfter saken i møte. Konkret beskrivelse av hva som har skjedd. Hva har barnet/barna gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enige om tiltak videre. Alle i personalet. Alle som har befatning med barna som er involvert. Styrer skal informeres. 2. Snakk med barna om det som har skjedd. La dem komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt personalets og barnas forslag til løsninger og lag en tiltaksplan. Den i personalet som står barnet/barna nærmest (pedagogisk leder, evt. primærkontakt) 3. Foreldre/foresatte til barna det gjelder, blir informert og tatt med på råd. 4. Personalet evaluerer hvordan det går etter 1 2 uker Nye samtaler med barna ved behov. 5. Ny informasjon/samtale med foreldre/foresatte ved behov. 6. Evaluer kontinuerlig til saken er løst. Pedagogisk leder Pedagogisk leder Den i personalet som står barnet/barna nærmest (pedagogisk leder, evt. primærkontakt) Pedagogisk leder Pedagogisk leder 9
Tiltaksplan i mobbesaker Referat fra møte vedrørende mobbing i barnehagen Merk: Skjemaet skal ligge i barnets mappe. Kopi til foreldre/foresatte. Møtedato: Til stede på møtet: Sak Tiltak Ansvar Dato oppfølgingsmøte Underskrift foreldre/foresatte: Underskrift pedagogisk leder: 10
Sjekkliste Barnehagens oppvekstmiljø Spørsmål: Ja alltid Ja ofte Nei - sjelden Nei aldri Er vi i vår barnehage anerkjennende og støttende i forhold til barns initiativ? Blir alle barna lagt merke til i like stor grad, uavhengig av personlighetstype? Aktiv/rolig, utadvendt/innadvendt osv. Får noen barn stadig mer positiv oppmerksomhet fra oss voksne enn andre barn? Får noen barn oftere negativ oppmerksomhet fra oss voksne enn andre barn? Kan en se at det har blitt et mønster i at vi voksne har lettere for å tro på noen barns forklaring på konflikter enn andre i gruppa? Er det barn vi oftere tar kontakt med, eller setter i gang aktiviteter med enn andre? Er det noen barn i gruppa som vi tar lite kontakt med og sjelden tar initiativ til aktiviteter med? Klarer vi å involvere alle barna i fellesskapet f.eks. i samtalen ved måltid, i samlinger og gruppeaktiviteter? Har vi større tålmodighet med enkelte barn i gruppa enn andre, når det gjelder å følge dem opp og hjelpe dem? Blir noen barn raskere avbrutt eller avvist av oss enn andre når de tar kontakt med oss? Er alle bevisst på at barn ikke alltid klarer å skille spøk og ironi? 11
LITTERATURLISTE For personalet: Utdanningsdirektoratetet: Barns trivsel voksnes ansvar Barne og fam.dept. 2002: Mobbing i barnehagen Kari Lamer: Sosial Kompetanse. Teoribok, håndbok. Myrna B. Shure: JEEP (Jeg er en problemløser) Berit Bae: Det interessante i det alminnelige Reidar Pettersen: Mobbing i barnehagen Jesper Juul: Det kompetente barn Jesper Juul: Fra lydighet til ansvarlighet Kari Pape: Fra ord til handling fra handling til ord For barna: Tor Åge Bringsværd: Karsten liker å danse Tor Åge Bringsværd: Ruffen sjøormen som ikke kunne svømme Tone Lie Bøttinger: Min storebror apen Paul Leer Salvesen: Fy Fabian Ann De Bode: Det er alltid meg de skal ta Lena Klefeldt: Otto og Joppa Mats Wànblad: Lilleving Ulf Nilsson: Den lille gutten og løven Per Christian Jersild: Hymir Kari Saanum: Herr Alkabars nese Gunn-Britt Sundstrøm: Gutten i supermanndrakten Else Færden: Den stygge drageungen Birgitta Stenberg: Billy og sinte Lotta Birgitta Stenberg: Bjørn drar på landet Gunder Andersson: Martins sommer Trond Brænne: Petter og månen Eva Eriksson: Stures nya jacka Gunilla Bergstrøm: Albert og udyret Gunilla Bergstrøm: Hvem kan redde Albert Åberg? Gunilla Bergstrøm: Albert Åberg og militærpappaen. Ursula Kirchberg: Selim og Susanne Egon Mathiesen: Katten med de blå øynene Mette Cecilie Newth: Lille Skrekk Guido van Genechten: Rikki Guido van Genechten: Rikki og vennene hans HC Andersen: Den stygge andungen Snøhvit Askepott 12