IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen



Like dokumenter
9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100%

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Dyrking av tare i IMTA

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Patogener hos ville laksefisker

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Følgeskjema PCR analyser

The Cod Health Project

Vurdering av GellyFeed metoden som hygienisering ved bruk av akvakulturdyr i fôr til akvakulturdyr

HAVFORSKNINGS TEMA LOKALISERING. av oppdrettsanlegg HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi?

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

Vurdering av smitterisiko ved fôring av oppdrettsfisk med ubehandlet villfanget fisk

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

1 million tonn laks, - og hva så?

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Vintersår hos Atlantisk laks

FISKEHELSE - 7. årgang nr. 2, 2005 FISKEHELSE

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

«Marine ressurser i 2049»

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Hva er bærekraftig havbruk?

Helse- velferdsplan Dato

FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg. Natur, næring og friluftsliv

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning

Havbruksforskning

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

BÆREEVNE FOR SKJELLDYRKING

Kolmule i Barentshavet

Sats på Torsk Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Risikovurdering for spredning av pancreas disease virus (PD-virus) ved bruk av leppefisk i norsk laksefiskoppdrett

Frisk villfisk og syk oppdrettsfisk dobbel myte, gordisk knute

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Meldinger om blåskjell som er forsvunnet oppsummering for Nr

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Helse. Nye sjukdommer Fra fenomen til problem Virulensmekanismer Immunsystemet hos fisk

Transkript:

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen

Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende organismer som er eller kan være smittebærende er ikke lov (i henhold til Matloven) Flyttinger og utsettinger krever dispensasjon fisk og skalldyr skal da fortrinnsvis være stedegne. (Hva er stedegen?) I prinsippet monokulturer (altså ikke flere arter i ett og samme anlegg).

Bakgrunnen for reguleringene Bioproduksjon skal være bærekraftig... Ikke varige endringer mhp genetikk og sykdom Artsskiller og avstand skal forhindre smittespredning Patogener kan endre egenskaper Noen agens (som IPNV, herpesvirus, enkelte grupper av bakterier finnes hos en rekke arter tilpasser de seg?)

Skjell er sentrale i IMTA Effektive i opptak av næringspartikler Også opptak av sykdomsfremkallende mikrober Overlever de - er skjellene reservoarer eller renseanlegg? Mekanismene Utskilling risikovurdering Løsninger redusere risiko

Prinsippet: Skjellene befinner seg i en suppe av de mikrobene som til en hver tid finnes i det vannet de lever i

Hva skjer med sykdomsfremkallende organismer? Vi ser på prinsippene for opptak, fordøyelse og utskilling

Filtrering

Direkte opptak av partikler Klassisk fagocytose Celler i ulike overflater

Fordøyelsesprosesser ekstracellulært intracellulært

Utskillelse 1 2 3

Altså - flere alternative veier for prosessering av partikler (også smittebærende) Via hemocytter (med en rekke intracellulære fordøyelsesprosesser) I faeces (passerer hele fordøyelsessystemet og tarmen) Via pseudofaeces (passerer ikke tarmen!)

Resultater fra våre studier - kunnskapsstatus IPNV - Svært robust, overlever lenge etter opptak i skjell. Virulent. ILAV brytes raskt ned og inaktiveres (både i vann og i skjell) Nodavirus en viss overlevelse i skjellene, virulent etter en uke. materialet ikke publisert Aeromonas salmonicida Vist opptak og prosessering. Ikke ferdigstilt ikke publisert

Nedbrytning / overlevelsestid er avhengig av hvor robust agens er Hva skjer med agens som ikke er nedbrutt? Faeces (passerer tarmen) Pseudofaeces (passerer ikke tarmen!)

Fersk artikkel relatert til IMTA: Potential role of Mytilus edulis in modulating the infectious pressure of Vibrio anguillarum 02β on an integrated multi-trophic aquaculture farm. Michael R. Pietrak, Sally D. Molloy, Deborah A. Bouchard, John T. Singer, Ian Bricknell. Aquaculture 326-329 (2012) 36 39. Blåskjell konsentrerer Vibrio anguillarum fra vannet. Høye konsentrasjoner av V. anguillarum i faeces/pseudofaeses Bakteriene er virulente (testet på torsk) Borte etter ca tre døgn?

Og en artikkel til... Fate of Francisella noatunensis, an Atlantic cod (Gadus morhua) pathogen, in blue mussels (Mytilus edulis). Ingvild H. Wangen, Egil Karlsbakk, Ann Cathrine B. Einen, Karl F. Ottem, Are Nylund, Stein Mortensen. Diseases of Aquatic Organisms, in press. Blåskjell tar opp Francisella noatunensis fra vannet Vi beskriver prosesseringen av bakterien i skjellets fordøyelsessystem Påvisninger av bakterien i faeces/pseudofaeses Bakteriene er virulente (testet på torsk) Virulente bakterier i minst 11 døgn etter opptak

Reell risiko? - Går agens inn i næringskjeden som en smittebærende partikkel (direkte eller via plankton)? Marin snø under blåskjellanlegg Føde for plankton og småfisk Sedimentering av smittebærende materiale? Mye er fremdeles ukjent...

Løsningene Etablere regionale modeller - oppdretts- clustere minimere risiko for smitteintroduksjon god kontroll i forhold til sykdomssituasjonen lokalt Overvåking Kontroll (diagnostikk) når det er påkrevd Risikovurdering - bruke den informasjonen som finnes Agens robusthet - tidsskala Mottakelighet hos ulike arter Skaffe mer informasjon gjennom eksperimentelle studier og felt

Stopp langdistanseflyttingene av levende materiale! Foto Rolf Sørensen