BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Saksnr.: 201600221/373 Saksbeh.: IHSU Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 01.12.2016 Innspill til høring av forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Vi har mottatt innspill til forslag til ny TEK 17 fra jus- og tilsynsavdelingen og byggesaksavdelingen. 1. Juridisk seksjon har følgende kommentarer: INNSPILL TIL HØRINGSFORSLAG TIL NY TEK17 Kommentarer til ny TEK17 12-10. Bod og oppbevaring; Forslaget innebærer å fjerne krav til innvendig bod i alle boliger. I stede settes det krav om «tilstrekkelig» og «nødvendig» oppbevaring, som er et verdiløst krav da det ikke er knyttet til kvantitative eller målbare krav. Det vil derfor være umulig å håndheve en slik bestemmelse. En slik uklar forskriftshjemmel vil dessuten vanskelig kunne hjemle et avslag på søknad begrunnet med at det ikke foreligger tilstrekkelig og nødvendig oppbevaring. Legalitetsprinsippet krever klar hjemmel for å kunne gripe inn ovenfor borgerne. Plan- og bygningsloven er i utgangspunktet en ja-lov og hvis det skal gis avslag må hjemmelen være tydelig. Ulempene med å fjerne kravet til innvendig bod er; - Komfort gjenspeiles ikke i kjøpsøyeblikket, men ved boopplevelsen over tid. - Det er ikke samfunnsøkonomisk å måtte skifte bolig fordi de ulike livssyklusene endrer behovet for bod og dermed hindrer at samme bolig kan benyttes over lengre tid. - Manglende bod vil også vanskeliggjøre muligheten for gjenbruk av klær og utstyr som ikke kan oppbevares mellom de ulike årstidene eller livssyklusene og er til hinder for en samfunnsøkonomisk levemåte. Miljøhensyn taler for gode oppbevaringsmuligheter for å motvirke bruk- og kast samfunnet. - I strid med formålsbestemmelsen til plan- og bygningsloven da det motvirker en bærekraftig utvikling samt ikke ivaretar hensynet til barn og unges oppvekst vilkår. Grunnen til det er at manglende bod vil føre til hyppigere flytting og redusere mulighet for gjenbruk. Konklusjonen er at dagens bod krav videreføres. Eventuelt må de preaksepterte ytelsene inneholde kvantitative og målbare størrelser som gjør det mulig å etterprøve om kravet er oppfylt.
Når det gjelder redusering av sporsbod for boliger inntil 50m 2 vil det være en ulempe da disse boligene i utgangspunktet har et lite areal og behovet for bod er like stort for denne brukergruppen. Hensynet til utbyggers økonomi er tillagt for stor vekt kontra bokvalitet. Gjeldende krav til sportsbod bør videreføres. Kommentarer til ny TEK17 13-7; Bruken av «areal tiltenkt som oppholdssone» er en unøyaktig formulering som ytterligere kompliserer vurderingen og har motsatt virkning enn ønsket mål om å forenkle og tydeliggjøre regelverket. Kommentarer til ny TEK17 13-8; Forslaget innebærer å fjerne kravet til vindu for utsyn i soverom, noe som vil ha følgende ulemper; - Hindre effektiv rømning. - Hindre utluftning. - Reduserer trivsel. - Begrenser den tradisjonelle bruken av soverommet til lek, fritid, lekser, kontorplass m.m. samtidig som bruken av andre rom i boligen til disse formålene vil være begrenset. - I strid med formålsbestemmelsen til plan- og bygningsloven om å fremme bærekraftig utvikling da manglende vindu på soverom vil vanskeliggjøre endret bruk av soverom til annet rom for varig opphold da vindu mangler. Gjeldende krav til utsyn i soverom bør videreføres. 2
2. Byggesaksavdelingen har følgende kommentarer: Innspill til Høring TEK 17 gruppe midt og gruppe nord TEK 17 8-3. Uteoppholdsareal Forskriftskravet i gjeldende fjerde ledd om tilstrekkelig uteoppholdsareal foreslås fjernet. Kravet mangler konkrete ytelser og er derfor vanskelig å dokumentere. Det vurderes som mer hensiktsmessig at behovet for uteoppholdsareal til byggverk vurderes og ivaretas i plan. Det er viktig at det stilles krav til uteoppholdsareal om dette fjernes fra loven, vil det kunne gi en effekt ved at kommunenes plangrunnlag heller ikke tar det inn planene kan ikke sette strengere krav enn loven. - smart å dele opp krav til uteoppholdsareal i flere kategorier - skille mellom krav til enebolig, rekkehus leiligheter etc. Det bør defineres et minimumskrav. Behovet for uteoppholdsareal er tilstede i alle tenkelige situasjoner. Eventuelt kan det løses ved fellesareal, men dette bør være et definert minimumskrav for bolig, skoler, barnehager og institusjoner. De forskjellige formål bør ha forskjellige krav. For bolig kan det deles opp i enebolig/tomannsbolig og flerleilighetsbygg, lavblokk og høyblokk. Dette bør være klart definert. Gjeldende kommuneplan for Bergen stiller bare krav til uteoppholdskrav for bolig, ikke for skoler, barnehager eller institusjoner, herunder asylmottak. Eventuelt må det være et absolutt krav til at dette skal bli bestemt i plan. TEK17 12-2 Krav om tilgjengelig boenhet Fjerne begrensningen på ett eller to rom for varig opphold for andel tilgjengelige boliger inntil 50 m², reduserer andelen av tilgjengelige boenheter fra 50 % til 20 %. Det er vanskelig å se hvor stor virkningen av å fjerne begrensningen blir - vi anser det som negativt å fjerne begrensninger som sikrer boenheter generelle romslige planløsninger som er viktige ut fra et livsløpsperspektiv som et eksempel kan nevnes at i Oslo kommune er over 50 % en-personshusholdninger i Oslo. Disse beboernes interesse er også viktige å ivareta i et samfunnsperspektiv. Det påpekes at en ulempe ved forslaget er at utvalget av små boliger med tilgjengelighet for brukere med elektriske rullestoler vil få lavere tilvekst. Det er viktig at forslagene til endring ikke fører til ytterligere forverring av tilgjengelighet for elektriske rullestolbrukere, noe som i så fall vil være å legge opp til brudd på antidiskrimineringsloven. TEK17 12-7 Krav til utforming av rom og annet oppholdsareal Til TEK17 12-7 (3) vedrørende romhøyde «ved bruksendring i boenhet fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt, kan romhøyden være lavere enn 2,4 m». Det bør være et krav til minimum høyde her. (4) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Følgende skal være oppfylt: a) Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal for rullestol. 3
I fjerde ledd bokstav a og femte ledd bokstav b er krav om snuareal endret til et funksjonskrav. Endring til funksjonskrav gir økt fleksibilitet og muligheter til å oppfylle kravet på ulike måter. Samtidig foreslås preaksepterte ytelser der snusirkel med diameter på minimum 1,50 meter og snurektangel på minimum 1,30 meter x 1,80 meter angis som alternativer for boenhet med krav om tilgjengelighet, jf. nedenfor. For byggverk med krav om universell utforming foreslås preakseptert ytelse med snusirkel med diameter på minimum 1,50 meter, tilsvarende dagens forskriftskrav. Vi anbefaler ikke en endring av krav om snuareal til et funksjonskrav. Vi anbefaler heller ikke et snurektangel på 1,3x1,8 meter, da dette kan føre til større behov for manøvrering av rullestol. Forskriftskravet kan lett føre til en ytterligere diskriminering av bevegelseshemmede stadig flere tar i bruk motoriserte rullestoler som krever mer plass enn de manuelle. Endringen går mot intensjonen om at flest mulig skal kunne klare seg hjemme før man må flytte på institusjon. TEK17 12-10. Bod og oppbevaringsplass og TEK17 1-2 (1) Boenhet skal ha tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av klær og mat. Direktoratet foreslår å fjerne krav i 12-10 om innvendig bod i alle boliger og redusere krav til sportsbod for boliger inntil 50 kvadratmeter. For studentboliger foreslås å fjerne både krav om innvendig bod og krav om sportsbod, jf. 1-2. Direktoratet mener at reduksjon av størrelse på bod for små leiligheter vil gjøre kravet bedre tilpasset behovet, uten at det går vesentlig på bekostning av boligkvalitet. For studentboliger foreslås at krav om bod etter 12-10 annet ledd ikke skal gjelde, jf. 1-2. Ut fra husholdningens behov for oppbevaring er det en fordel å opprettholde dagens krav til innvendig bod En fjerning av dette kravet er uheldig ut fra flere hensyn: -miljøhensyn - mindre lagringsplass, mer må kastes - konsekvenser for inneklima, flere ting på liten plass, vanskeliggjør rengjøring. - plassering av støvsuger, vaskebøtte - redusert bokvalitet når boligen blir mindre er det større behov for oppbevaring og lagring av sesongklær og ting som ikke er i daglig bruk Ut fra husholdningens stadig økende mengde av sport- og fritidsutstyr og behov for oppbevaring er det en klar nødvendighet å opprettholde dagens krav til innvendig bod - unngå at rømningsveier blir blokkerte av løsøre man ikke ellers har lagringsplass til i boenheten - småbarnsfamilier har mye sportsutstyr, ski, barnevogner etc. - Etter vår erfaring blir det ofte valgt minimumsløsninger der blant annet bodplass og oppbevaring nedprioriteres og søkes unntak fra. Vi stiller oss spørrende til om dette hensynet blir ivaretatt av utbygger Krav til bod er en enkel og klar bestemmelse som er lett og forstå og dokumentere i byggesaker. Å overlate det til andre å vurdere behovet for den enkelte student er ikke i tråd med ønske om å klargjøre regelverket. Det bør være klare krav som dekker behovet for oppbevaring. Om det er 3 eller 1,5 m² som kreves, eventuelt 2-3 løpemeter med skap. Det bør være et tydelig minimumskrav. Hva er konsekvensene om det blir tatt en feil vurdering/behovet endres? Det kan være vanskelig og kostbart og endre dette i ettertid. 4
Krav til sportsbod skal ivareta behovet for oppbevaring av sykler, sportsutstyr, barnevogn og annet utstyr. Fjerning av dette krav er uheldig. Det er svært upraktisk å måtte finne andre og egne løsninger i hver sak. Det vil også hindre studenter i å være aktive ved at det ikke er plass til sportsutstyr. Det kan være økonomisk gunstig for en student å kunne bruke sykkel. Det forutsetter tilstrekkelig sykkelparkering eller bodplass. Det kan eventuelt settes krav til fellesanlegg/fellesboder. Det sendes inn en god del søknader om utvendige boder, og dette viser tydelig at det er behov for bod. Det er sjelden en bedre løsning å ta i bruk utvendig areal til boder. Dette bør løses innvendig. Nok plass til oppbevaring kan bedre bokvaliteten i står grad. Dårlig bokvalitet kan resultere i hyppig utskiftning av bolig. Stor utskiftning er ikke kostnadseffektivt for den enkelte og uheldig i et bomiljø. TEK17 13-7 Lys (1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys. (2) Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys. (3) Annet ledd gjelder ikke for rom i arbeidsbygning og byggverk for publikum der forutsatt bruk tilsier noe annet. Dagens annet ledd foreslås delt i to for å tydeliggjøre kravene og deres virkeområde. Kravet i TEK10 om at rom for varig opphold skal ha vindu foreslås fjernet. Dette betyr at tilfredsstillende dagslys ikke nødvendigvis må komme fra vindu, men kan også være dagslys fra glassvegg, glassfasade, glassbyggesten og lignende. Dagslyskravet i annet ledd gjelder rom for varig opphold. Dette er tilsvarende formulering som i dagens bestemmelse. Forslag til ny 1-3 omfatter en ny definisjon av rom for varig opphold. Som følge av denne definisjonen vil dagslyskravet til enkelte rom i arbeidsbygning og byggverk for publikum bli berørt. Enkelte rom der det forutsettes kortvarig opphold vil ikke ha krav om dagslys. Konsekvensene av ny definisjon er omtalt mer utførlig i forslaget til 1-3. Forslag til nye og endrede preaksepterte ytelser til annet ledd: o Krav til dagslys kan oppfylles slik: a. Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet må være minimum 2,0 %. Samsvar dokumenteres med beregninger av mest kritiske rom i forhold til dagslysforhold. Beregninger utføres med simuleringsverktøy validert etter CIE 171:2006 og forutsetninger gitt i NS-EN 12464-1:2011 kapittel 4.4. b. I rom der ikke hele arealet er tiltenkt som oppholdssone, er det tilstrekkelig at oppholdssonen(e) har en beregnet gjennomsnittlig dagslysfaktor på minimum 2,0 %. Det er negativt å fjerne kravet til vindu i rom for varig opphold. Et vindu skal ikke kun oppfylle kravet il dagslys, men også til utsyn, som er et grunnleggende menneskelig behov i en bolig. Dette er forhold som har stor betydning i et trivsels- og folkehelseperspektiv. Det er negativt ut fra et folkehelseperspektiv å fjerne krav om utsyn fra soverom. Soverom er også et oppholdsrom der barn leker og gjør lekser. Det er bedre å se ut på et grøntområde enn inn i en lysgrav. Man kan begrense kravet til utsyn, men det må være en forutsetning at vindu er over bakkeplan Vi anbefaler ikke denne lempningen den vil gi redusert bokvalitet i oppholdsrom Søknader om dispensasjon fra dagslyskrav i kontorbygninger med åpne kontorlandskap er ikke en aktuell problemstilling. Vi viser til Veiledning til TEK10 13-12 Lys annet ledd et rom skal ha tilfredsstillende dagslys i forhold til oppholds- og arbeidssituasjon Foreslåtte endring er negativ ut fra et folkehelseperspektiv. Vi har dagslyskrav på 2 % i Norge, mens i Storbritannia er dagslyskravet satt til 5 %. 5
Fjerning av krav til vindu vil også vanskeliggjøre muligheten til utluftning av et rom. TEK17 13-7 Utsyn Krav til tilfredsstillende utsyn gjelder ikke for soverom eller arbeidsbygning. «Utsyn er en viktig og etterspurt kvalitet med stor betydning for hvordan innemiljøet oppleves», jfr. veileder til TEK10 12-13. Fjerning av krav til utsyn er en uheldig og lite fleksibel løsning. Det er ikke i tråd med formålsbestemmelsen i pbl. 1-1 fjerde ledd annet punktum som sier at «det skal legges vekt på langsiktige løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives». Lemping av krav til vindu/utsyn kan slå uheldig ut estetisk, det vises til pbl. 29-1 Utforming av tiltak og 29-2 visuelle kvaliteter som sier at tiltak skal utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming, og det er krav til gode visuelle kvaliteter både i forhold til seg selv, dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Dette er en skjønnsmessig/uklar bestemmelse som kan være vanskelig å forstå både for tiltakshaver/ansvarlig søker og kommunen. TEK 13-6. Lyd og vibrasjoner (2) For studentboliger som omfattes av 1-2 sjette og syvende ledd, er det mellom rom for varig opphold i boenhet og fellesareal eller kommunikasjonsvei tilstrekkelig luftlydisolasjon dersom veid feltmålt lydreduksjonstall R w er minimum 45 desibel. Det foreslås en lemping for studentboliger i nytt annet ledd. Endringen gjelder kun studentboliger som omfattes av 1-2 sjette og syvende ledd. Forslaget innebærer redusert krav til luftlydisolasjon fra 55 desibel til 45 desibel mellom rom for varig opphold i boenhet og fellesareal eller kommunikasjonsvei, som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp og lignende. I de fleste tilfeller innebærer krav om 55 desibel en lukket entré eller inn- og utadslående dører. En reduksjon fra 55dB til 45dB er betydelig reduksjon i krav, da desibelskalen er eksponentiell. Hensynet til et godt bomiljø bør også gjelde studenter. Utilstrekkelig lydisolasjon kan medføre redusert søvnkvalitet. Konklusjon Vi viser til formålsparagrafen i plan- og bygningsloven der hensynet til hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår, estetisk utforming av omgivelsene samt prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Vi opplever de foreslåtte endringene ikke tar hensyn til formålet i plan- og bygningsloven. Begrunnelsene for endringene er økonomisk begrunnet, noe som ikke samsvarer med intensjonen bak loven. Generelt vil de foreslåtte endringene ikke lenger sikre en offentlig ivaretagelse av grunnleggende kvaliteter i boligstandarden ved at ansvaret legges over på markedet. 6
PLAN- OG BYGNINGSETATEN Mette Svanes Etatsdirektør, Plan- og bygningsetaten Sylvi Søvik Wathne Avdelingsleder, Byggesaksavdelingen 7