Trøndelag - mer økologisk.

Trøndelag - mer økologisk. Handlingsplan 2017-2021. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2.juni 2017 Handlingsplan 2017-2021 Side 1

Innledning I stortingsmeldingen (Meld. St. 11, 2016-2017) «Endringer og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon.» legges nye føringer for norsk jordbruksproduksjon. Økt forbrukermakt. Meldingen viser til at forbrukerne velger økologisk mat ut fra overbevisning om at økologisk matproduksjon gir bedre dyrevelferd, er mer miljøvennlig og at maten har færre kunstige tilsetningsstoffer med positive helseeffekter. I meldingen framheves at satsing på økologisk landbruk er viktig bidrag til at hele jordbrukspolitikken legges i en mer klima- og miljøvennlig retning uten økning i subsidier. Produksjonsmålet tones ned. Utviklingen av økologisk produksjon og forbruk skal være etterspørselsdrevet, men samtidig sikre nødvendig forutsigbarhet for de som driver økologisk gjennom en rekke tiltak og støtteordninger som skal sikre effektivitet og lønnsomhet innenfor det markedet etterspør. Utfordringer. Den økologiske matproduksjonen avtar i Norge og i Trøndelag. Samtidig øker interessen for, og omsetningen av, økologisk mat. Mye av dette volumet er importerte varer. Trøndelag er fremdeles ledende med en økologisk arealandel på 7,2 % og en andel av landets økoareal på vel 25 %. Det er grunn til å anta at vi får økt import av økologiske matvarer med bortfall av den økologiske målsettingen. Prosessen. I arbeidet med planen har det vært fokus på en bedre felles forståelse av varestrømmen fra produsent til butikk og på en større involvering av aktører i alle ledd i varestrømmen. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant de 440 økoprodusentene i Trøndelag (2015), og et strategiseminar for bedre markedsadgang i regi av Landbruk 21 Trøndelag (april 2016). Seminaret satte fokus på mekanismene for å få større leveranser til dagligvarehandelen, og 37 deltakere fra næring, forskning, grossister og offentlig sektor utgjorde til sammen en bred interessentgruppe. Hovedstrategier framover vil være å utvikle omfang og driftsform i takt med økende etterspørselen, og at økologisk landbruk tar sin del av den nasjonale målsetningen om økt matproduksjon. Formålet må være å sikre at etterspørselen etter økologisk mat dekkes mest mulig av norsk produsert mat. Trøndelag skal ta en stor del av den økte produksjonen. Handlingsplan 2017-2021 Side 2

Innhold Innledning... 2 DEL I: Bakgrunn... 4 1. Nasjonale, regionale og lokale føringer... 4 2. Fortrinn og status... 6 Tabell 1. Økologisk produksjon i Trøndelag i et nasjonalt perspektiv.... 7 Tabell 2. Antall økologisk produsenter i Trøndelag,... 7 3. Trender, utfordringer og muligheter... 8 4. Referanser:... 9 DEL II. Visjon, mål, strategier og tiltak.... 10 DEL III. Tiltaksplan veien videre... 11 TILTAKOMRÅDER:... 12 Kompetanse/ produksjon... 12 Omdømme og forbruk... 12 Mobilisering og rekruttering... 13 Forskning... 13 VEDLEGG: Statistikk og kart... 14 Figur 1. Antall økologiske ammekyr i Trøndelag 2002-2016... 14 Figur 2. Antall økologiske mjølkekyr i Trøndelag 2002-2016... 14 Figur 3. Andel økologisk areal i Trøndelag, innkl karens 2002-2016... 15 Figur 4. Økologisk areal og karens, utvikling 2002-2016... 15 Figur 5. Andel økologisk areal i Trøndelag sammenlignet med hele landet... 16 Figur 6. Utvikling av økologisk areal i Trøndelag... 16 Figur 7. Kart. Prosent økologisk areal av totalt dyrka areal i kommunene i Trøndelag i 2016... 17 Figur 8.. Kart. Prosent økologiske melkekyr av totalt antall melkekyr i kommunene i Trøndelag i 2016... 18 Tabell 3. Jordbruksareal og foretak i Trøndelag i 2016... 19 Tabell 4. Melkeproduksjon i Trøndelag i 2016... 20 Tabell 5. Ammekuproduksjon i Trøndelag i 2016... 21 Tabell 6. Produksjon ab voksne/vinterfôra sauer i Trøndelag i 2016... 22 Tabell 7. Kornproduksjon i Trøndelag i 2016... 23 Handlingsplan 2017-2021 Side 3

DEL I: Bakgrunn 1. Nasjonale, regionale og lokale føringer Stortingets vedtak om ny jordbruksmelding bekrefter at det ikke lenger er konkrete mål for økologisk produksjon og forbruk, men slår fast at det skal legges til rette for utvikling av økologisk jordbruksproduksjon. Denne skal altså være etterspørselsdrevet. Nasjonalt har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom tildelingsbrev og økonomiinstruks gitt Fylkesmannen to oppdrag knyttet til økologisk landbruk (revideres årlig): 1) Videreutvikle økologisk landbruk som en del av næringsutviklingsarbeidet i fylket. 2) Ivareta særskilte satsinger gjennom økologiske foregangsfylker. I den nye landbruksmeldingen har regjeringen sagt at de vil utarbeide en ny strategi for økologisk jordbruk i samarbeid med relevante aktører. Det har vært tre hovedstrategier i den offentlige satsingen: 1. Legge grunnlag for at størst mulig andel av forbruket av økologiske varer kan fylles med norsk produksjon. 2. Bidra til markedsutvikling og økt forbruk av økologiske matvarer i privat og offentlig sektor. 3. Bidra til at arbeidet med å utvikle økologisk matproduksjon og forbruk forankres i flere sektorer enn i landbruksektoren. Nord-Trøndelag Fylkesting vedtok 11.06.2015: «Nord-Trøndelag fylkeskommune skal etablere en overordnet reisepolicy, innkjøpspolitikk og innkjøpsstrategi, der klima- og miljøpåvirkning er et viktig målområde. Innkjøp av matvarer skal være i samsvar med målsettingene om 20 % økologisk mat i egen virksomhet. Implementering av dette legges til arbeidet med kantinenettverk for kantinene i fylkeskommunen». Trondheim kommune vedtok allerede i oktober 2007at deres produksjonskjøkken skulle ha 30 % økologisk andel innen 2011 og at 20 % flere barnehager, skolefritidsordninger og skoler i Trondheim i samme periode skulle tilby økologisk frukt og grønnsaker. Målsettingene er enda ikke nådd, men det er godt håp om det grunnet stor interesse og etterspørsel etter sunne matalternativer for både oppvekstsektoren og for institusjonene som Trondheim produksjonskjøkken forsyner. Bakklandet barnehage i Trondheim har siden 2004 vært en pionér blant barnehagene med et sunt og økologisk kosthold med mat laget fra grunnen av. Overhalla kommune har økologiske mål fastsatt i klima- og miljøplan 2014-2019. For 2016 har Overhalla storkjøkken nådd målet om 40 % av maten skal være økologisk. Målet i 2017 er å oppnå Debio serveringsmerke i sølv (50% økologisk). Barnas Moa Levanger ble i 2013 Debio sertifisert som første barnehage i Norge med Debios valørmerke i Gull. Det vil si at over 90 % av maten som kjøpes inn er økologisk. «Vår satsning har gitt oss nasjonal anerkjennelse med nominasjon til MATPRISEN 2014», uttalte ledelsen. Handlingsplan 2017-2021 Side 4

Den økologiske jordbruksproduksjonen i Trøndelag har et betydelig potensiale ved å erstatte størst mulig av den økologiske matimporten til landsdelen, samt å kunne eksportere produkter ut av landsdelen. Politiske program og næringsplaner skal medvirke til dette. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag 2013-2017 er overordnet handlingsplan for oppfølging av landbruksmeldingen for Trøndelag. Et av målene er utvikling av et miljø og klimavennlig landbruk og skal Trøndelag være en foregangsregion for økologisk produksjon. Dette programmet skal revideres innen 2019. *** Regionalt næringsprogram for hvert av Trøndelagsfylkene med følgende prioriteringer: Regionalt næringsprogram for landbruket i Nord-Trøndelag 2013-2017 : «Økologisk grovfôrbaserte husdyrproduksjoner og økologiske produksjoner innenfor potet-, bær og grøntsektoren i hele fylket» (kap 4.3) Regionalt næringsprogram for landbruket i Sør-Trøndelag 2013-2017: «Styrke og utvikle økologisk matproduksjon på hovedgruppene melk, kjøtt, potet og grønt basert på optimal ressursutnyttelse og verdiskaping.» «Styrke og utvikle matspesialiteter, lokal mat og landbruksrelaterte næringer ellers for å utnytte det store markedet i Trondheimsregionen. Naturbruksskolene har opplæring innen økologisk produksjon som en del av læreplanen. Fokus og vektlegging varierer fra skole til skole. Skjetlein videregående skole la om hele gårdsbruket på 700 daa (både jord og dyr) til økologisk drift allerede i 2003. Økologi er et viktig fokus i agronomiopplæringen. Mære landbruksskole har i dag konvensjonell husdyrproduksjon, bortsatt fra sau som er økologisk. 21 % av arealet på skolen er økologisk (262 daa). Øya videregående skole driver konvensjonell melkeproduksjon og økologisk saueproduksjon. 30 % av dyrket areal drives økologisk (150 daa). Val videregående skole har pr i dag ingen økologisk produksjon. Andelslandbruk og Urbant landbruk er to nye former for samarbeid mellom forbrukere og bønder. I Andelslandbruket kjøper enten forbrukere en andel av gårdens produksjon eller andelshavere leier areal i felleskap for å dyrke egne grønnsaker. Det var 10 registrerte andelslandbruk i Trøndelag i 2016. (www.andelslandbruk.no). Trondheim kommune har prioritet urban matdyrking. Målet er å stimulere til at det dyrkes mat på balkonger, i hageparseller, parkanlegg, på tak og i bydelshager. I 2016 blei det etablert demonstrasjonshage på Voll gård. Trondheim kommune inviterer lag og foreninger til å søke tilskudd på tiltak som fremmer dyrking av mat i byen, les mer her. (www.trondheim2030.no) Handlingsplan 2017-2021 Side 5

2. Fortrinn og status Forutsetningene for økologisk produksjon i Trøndelag er gode. Her finnes en relativt stor andel gammel kulturjord i god hevd som har potensial til å gi gode avlinger. Husdyrproduksjonen er spredd godt ut over fylkene, og det betyr at tilgangen til husdyrgjødsel er god i regionen. I tillegg gir den allsidige produksjonen som i dag drives i Trøndelag mulighet for et godt vekstskifte. Over flere år er et godt samarbeidende og samhandlende nettverk bygd opp, noe som også er med på å gi gode forutsetninger for videreutvikling av økologisk landbruk. Trøndelag er den region i landet med størst økologisk areal, på ca 135 000 da i 2016 (117 900 i 2015). Det totale økologiske arealet i Norge var i 2016 på 444 800 da (i 2015 på 433 000 dekar). De trønderske økoprodusentene driver i første rekke med økologisk grovforproduksjon deretter kommer kornproduksjon. Økologiske poteter og grønnsaker produseres også, mens det er få som driver med frukt og bær. Den trønderske andelen av den økologiske melk- og ammekuproduksjonen utgjør samlet sett om lag 1/3 av den totale norske økologiske produksjonen. Trøndelagsfylkene har siden 2010 vært foregangsfylker for økologisk melk og i 2015 ble også kjøtt innlemmet i prosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom mange aktører og har jobbet aktivt for økt kunnskap om produksjonen, også til nytte for hele landet. Det er også jobbet aktivt ut mot forbrukerne gjennom aktiviteter i Økouka, Trøndersk matfestival og Bondens marked. Steinkjer kommune har i sin Handlingsplan for folkehelse 2016-2019, vedtatt 26.05.2016. Tiltak 6b-6: Sunn, økologisk, lokal, vegetarisk og rettferdig handlet mat Det skal lages og serveres mer sunn, økologisk, lokal, vegetarisk og rettferdig handlet mat i offentlige kjøkken og kantiner. Målgruppe: Alle som benytter seg av offentlige kjøkken og kantiner Ansvarlig: Enhetsleder sentralkjøkken Debio har ansvar for godkjenning og kontroll av økologiske foretak. Oversikt over godkjente økologiske foredlingsbedrifter/produsenter finner du på www.debio.no/ressurser/ Videre er det utarbeidet et hefte over lokale tilbydere av økologiske produkt i Trøndelag, se under økologisk på www.fylkesmannen.no/nordtrondelag/landbruk- og mat/okologisklandbruk. Handlingsplan 2017-2021 Side 6

Tabell 1. Økologisk produksjon i Trøndelag i et nasjonalt perspektiv. Tallene i tabellen er hentet fra PT-tilskudd 2011 og 2016. Antall/ andel i % Økologisk antall Total antall Andel økologisk Trøndelag % Andel økologisk Norge % år Ammekyr ant. dyr Melkekyr - ant. dyr Sau vinterfôra - ant. dyr Grovfôr ant. daa. Potet, grønnsaker, frukt og bær ant. daa. Korn ant. daa. Økoareal inkl karens ant. daa. 2016 983 3 038 9 496 78 172 499 18 230 112 355 2011 948 3 315 7 242 83 730 573 27 615 128 429 2016 13 549 47 716 83 749 1 105 601 23 879 468 967 1 599 860 2011 11 265 50 154 73 929 1 097 363 22 897 484 741 1 606 894 2016 7,3 % 6,4 % 11,3 % 7,1 % 2,1 % 3,9 % 7,0 % 2011 8,4 % 6,6 % 9,8 % 7,6 % 2,5 % 5,7 % 8,0 % 2016 5,1 % 3,7 % 5,1 % 4,2 % 2,7 % 2,4 % 4,5 % 2011 5,8 % 3,8 % 5,1 % 4,5 % 2,3 % 2,6 % 5,3 % Kommentar: I 2011 var den økologiske produksjonen på topp i Trøndelag med 591 debiogodkjente økologiske foretak mens det i 2016 var redusert til 417 foretak. Tabell 2. Antall økologisk produsenter i Trøndelag, Tallene i tabellen er hentet fra PT-tilskudd 2011 og 2016. Produksjon Antall foretak 2011 Antall foretak 2016 Ammekyr 68 58 Melkekyr 111 92 Øvrig storfe 176 131 Sau 124 131 Potet 42 36 Grønnsaker frukt og bær 27 34 Korn 205 129 Grovfôr 499 388 Handlingsplan 2017-2021 Side 7

3. Trender, utfordringer og muligheter Muligheter for økt økologisk produksjon: 1. Generelt: Økt etterspørsel etter økologiske varer 2. Rom for betydelig økt produksjon av økologisk grønt 3. Økt omsetning av meieriprodukter 4. Underdekning på økologisk korn 5. Mer økologisk kjøtt må omsettes som økologisk. Økt etterspørsel: Veksten i etterspørselen etter økologiske matvarer var i 2016 på nesten 22% sammenlignet med 2015. Økningen skyldes både økt omsatt mengde, og høyere pris på varene. Omsetningen økte for alle matvarekategoriene, men de største varekategoriene er grønnsaker, meieriprodukter og barnemat. Omsatt mengde økologisk mat var 1. halvår 2016 på 1,17 mrd kroner. Forutsigbarhet og leveringsdyktighet er viktig for å opprettholde hylleplass og promotering av økologiske varer i dagligvaresektoren. Rom for betydelig økning av økologisk grønt: Det er økende etterspørsel etter økologiske varer fra grøntsektoren, i dagligvaresektoren, i serveringsbransjen og hos industribedrifter. Dette gir rom for betydelig økt innenlands produksjon både av poteter, frukt, bær og grønnsaker. Etterspørselen er jevnt over større enn norsk produksjon, og både for lagringsgrønnsaker og veksthusgrønnsaker er vi avhengig av import deler av året. En forlenget sesong er av betydning for økt tilgjengelighet og omsetning av norske produkter. Økt omsetning av meieriprodukt: Omsetning av meieriprodukter økte med 14,7 % i 1. halvår 2016 fra samme periode året før og det tilbys et stadig bredere produktsortiment. Tine har i 2016 også åpnet for nye kvoter for leveranse av økologisk melk. Det kan søkes om økologisk melkekvote i sørdelen av Nord-Trøndelag, i midtre deler og Sør-Trøndelag og i Rørosregionen. Men dersom det er flere interesserte i et område som ikke er definert, så vil det kunne bli vurdert for mulig avtale. Underdekning på økologisk korn: Når det gjelder korn er det stor underdekning, spesielt for å dekke behovet for fôrkorn til melk- og kjøttproduksjon. Import av korn som råvare til økologiske kraftfôrblandinger er svært høyt på grunn av lav innenlands økologisk kornproduksjon. Dette utgjør en legitimitetsutfordring for økologisk melk- og kjøttproduksjon. I tillegg er det også markedsmessig rom for økologisk matkorn. Interessen for økologisk mjøl og mjølmiks er økende, og en ser en økende interesse for gamle kornsorter. Mer økologisk kjøtt må omsettes som økologisk: Selv om det produseres betydelig økologisk volum av lammekjøtt og storfekjøtt, er det et begrenset tilbud tilgjengelig i dagligvare og begrenset tilbud tilgjengelig for serveringsbedrifter. I 2015 ble 49 % av den totale mengden økologisk slakt omsatt som økologisk vare. For industrien er mangel på økologisk svinespekk en utfordring, noe som begrenser produksjon av bearbeidede økologiske kjøttprodukter. Tilbudet av økologisk kylling er bedret, blant annet gjennom en satsningen REMA 1000 har på Stangekylling. Handlingsplan 2017-2021 Side 8

Hvorfor er produksjonen redusert? Hovedårsakene: 1. Omleggingstilskuddet er tatt bort 2. Mindre arealtilskudd mer til ammeku/melkeku 3. Dårlig lønnsomhet 4. For lite tilgang på husdyrgjødsel 5. Ugrasproblematikken den største utfordringen For å få fram produsentenes synspunkt og erfaringen med økologisk produksjon, ble det høsten 2015 gjennomført en spørreundersøkelse til alle økologiske produsenter i Trøndelag (440 stk). Oppsummeringen av den gir klare tilbakemeldinger. Det pekes på at hovedårsak til manglende rekruttering er at omleggingstilskuddet er fjernet. Økoprodusentene mener også at det burde tas ut en høyere pris i markedet, noe som direkte ville bedret lønnsomheten. De fleste økoprodusentene ønsker å opprettholde eller øke produksjonen, men blant kornprodusentene er det en større andel som tror de vil redusere heller enn å øke produksjonen. Blant årsakene til redusert produksjon framover i tid, er det spesielt dårlig lønnsomhet og dårlig tilgang på gjødsel som vektlegges. Spørreundersøkelsen viser også at ugrasproblematikk rangeres som den største utfordringen for de fleste produksjoner. Regelendring på parallellproduksjoner: Tilpasning til EU-regelverket gjør at det ikke lengre tillatt med parallellproduksjon av konvensjonell og økologisk innen samme produksjon, dersom det ikke er et tydelig skille i visuell utseende av sorten. Det kan være årsak til at flere kornprodusenter nå slutter med økologisk produksjon fordi de driver i områder som vurderes ikke egent å ha annen type kornproduksjon. Økologisk produksjon er en kompetanseproduksjon og er meningsfylt. Økoprodusentene ble spurt etter årsakene til at de har valgt å satse på en økologisk produksjon. Svarene viser at de i stor grad vektlegger helse- og miljøforhold og at de vurderer det som en mer interessant produksjonsform. Klynger gir mulighet for kunnskapsutveksling og nettverk: Et nytt initiativ i 2016 ble tatt gjennom innovasjonsprogrammet Landbruk 21 Trøndelag. I et delprosjekt skal det jobbes for å få til et vekstskifte samarbeid mellom grôvfor- og kornprodusenter inkludert økologisk, i geografisk hensiktsmessige områder (klynger). Formålet med dette er å teste ut om tetthet av produsenter gir muligheter for bedre faglig og økonomisk utvikling gjennom fordeler med bedre logistikk, bedre effektivitet, økt markedsforståelse og forbedring i kommunikasjon i hele verdikjeden. Lignende tiltak er gjort i Økomelkprosjektet med godt resultat. 4. Referanser: *Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2015, rapport nr.12/2016 (Landbruksdirektoratet) *Handlingsplan for økologisk landbruk; Økonomisk, agronomisk økologisk! (LMD 2009) *Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Utvikling 1. halvår 2016 (Landbruksdirektoratet) *Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker. Rapport nr.10/2016 (Landbruksdirektoratet) *Økobønder i Trøndelag. TFoU-rapport 2015:18 *Landbruk21Trøndelag, strategi dokument (prosjektreferat mai 2016) Handlingsplan 2017-2021 Side 9

DEL II. Visjon, mål, strategier og tiltak. VISJON: Trøndelag mer økologisk! HOVEDMÅL: Trøndelag skal ha 15 % økologisk produksjon innen 2020 DELMÅL: Melk: 17 % av melkekyrne i Trøndelag skal være økologisk. Kjøtt: 20 % av storfekjøttet og 20 % av sauekjøttet i Trøndelag skal være økologisk. Grønt: 7% av grøntarealet i Trøndelag skal være økologisk. Korn: 25% av kornarealet i Trøndelag skal være økologisk. Strategier: Kompetanse/produksjon K1. Fortsatt fokus på kompetanse i næringa. Få anvendt kompetansen for å få gode og årssikre avlinger av god kvalitet. K2. Økologisk produksjon skal inngå som en del av klimasatsingen og være tilpasset ressurstilgang og trønderske fortrinn. K3. Bedre samhandling mellom rådgivingsaktører, produsenter og varemottakere. Omdømme og forbruk O1. Økologisk satsing skal ha et forbrukerfokus på de arenaer der det offentlige har en rolle. O2. Det skal være økt aksept for økologisk produksjon i landbruksnæringa, undervisning, forvaltning og rådgiving. O3. Nettverk og samhandling i hele verdikjeden. O4. Nettverk og samhandling for markedsadgang Rekruttering R1. Flere produsenter til å drive økologisk. R2. Økologisk skal ha økt fokus i utdanninga av bønder. Forskning F1 Trøndelag skal være attraktiv for forskningssamarbeid på økologisk for å få mer produksjonskunnskap og for å øke produktomfanget. F2. Mer kunnskap om suksessfaktorer. Handlingsplan 2017-2021 Side 10

DEL III. Tiltaksplan veien videre Hensikten med tiltaksplaner å få fram omforente og strategiske tiltak som kan bidra til økt produksjonen av økologiske råvarer. Gjennom prosessen har det vært fokus på utfordringer og muligheter og de tiltaksområdene som er presentert på neste side løfter fram de mest relevante tiltaksområdene. Ut fra det utfordres de ulike aktørene til å ta initiativ og presentere sin forslag til konkrete tiltak for å nå målsetningen. Oppfølging av handlingsplanen: Fylkesmannen vil følge opp handlingsplanen gjennom å invitere viktige samarbeidspartnere til årlige møter for en statusgjennomgang og videre konkretisering av strategiene framover. I det økologiske utviklingsarbeidet er det meste organisert via prosjekt. Pågående større prosjekt er: Foregangsfylket Økologisk melk og kjøtt (2012-2018) Prosjekteier: Fylkesmannen i Nord- og Sør- Trøndelag Grønn Vekst Trøndelag (2015-2018) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag Landbruk 21 Trøndelag (2016-2019) Prosjekteier: Midt Norsk samarbeidsråd Landbruk Landbrukets økoløft (2016-2017) Prosjekteier: Faglaga i landbruket, Debio og Debio Info, NLR og OIKOS Norge Økonomiske virkemiddel for å stimulere til utvikling og økt produksjon omtales ikke nærmere her, les mer på www.landbruksdirektoratet.no Viktige aktører i utviklingsarbeidet i økologisk landbruk: Trøndelag har hatt erfaring for et nært samarbeid mellom ulike aktører i hele verdikjeden. Det er et samarbeid som man ønsker å stimulere videre. De viktigste aktørene er (uprioritert): *Bønder *Tine *Nortura *Felleskjøpet *Rørosmeieriet *Norsk landbruksrådgiving Trøndelag SA *Faglagene i landbruket *Landbruksfaglige utdanningsinstitusjoner; Skjetlein videregående skole, Øya videregående skole, Mære landbruksskole og Val videregående skole, Nord universitet *Debio og Debio Info *NORSØK *NIBIO *Landbruksdepartementet *Landbruksdirektoratet *Fylkesmannen i Nord- og Sør- Trøndelag *Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune *Oi! Trøndersk mat og drikke *Matnavet på Mære *Netthandel og spesialbutikker *Grossistene *Matkjedene/detaljistene *Bondens marked *HANEN Trøndelag *OIKOS *Andelslandbrukene Handlingsplan 2017-2021 Side 11

TILTAKOMRÅDER: Foreslått tiltaksområder er ment som et grunnlag for å planlegge årlige aktiviteter og rapportere på faktiske utførte aktiviteter Område Strategi Tiltaksområder -revidert. K1. Fortsatt hovedfokus på kompetanse i næringa. Få KT1. Tilbud om rådgivning mot enkeltprodusent og i grupper(økonomisk, faglig); Kompetanse/ utviklet og anvendt kompetansen for å få gode og økologisk førsteråd, fagmøter, mentorordning, erfaringsgrupper, fagkonferanser, produksjon årssikre avlinger av god kvalitet studieturer, fagartikler KT2. Ta del i kunnskap opparbeidet av foregangsfylkene, bl.a. ved å distribuere utarbeidede temaark, hente inn fagkompetanse mv., formidle erfaringer gjennom fagdager, seminarer. Omdømme og forbruk K2. Økologisk produksjon skal inngå som en del av klimasatsingen og være tilpasset ressurstilgang og trønderske fortrinn. O1. Økologisk satsing skal ha et forbrukerfokus på de arenaer der det offentlige har en rolle. KT3. Ta tak i vekstskifteutfordringer. Koble ulike råvareproduksjoner for å stimulere til samarbeid og vekstskifte. Utvikle egnethetskart for utvalgte områder (bl.a. del av prosjekt Grønn vekst) KT4. Utvikle og prøve ut avtalebasert/geografisk samarbeid mellom korn- og husdyrprodusenter basert på klyngefordeler. Utviklet som LA21 prosjekt KT5. Bedre lagringsforhold for økologiske grønnsaker; gjennom prioritering ved tildeling av investeringsmidler KT6. Skaffe til veie og formidle kunnskap for økt sjølforsyning av fôr; grovfôr, hjemmemaling, krossing, tilskuddsfôr mv. KT7. Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel, reduksjon av lystgassutslipp; fokus på spredetidspunkt, agronomi, pakking av jord, vekstskifte og jordliv, grøntdekke; fagdager, forsøksfelt, rådgiving OT1. Økologisk skal settes i fokus gjennom ulike temasatsinger bl.a. Økouka, Trøndersk matfestival, Matmanifestdagen, 15% økologisk mat i offentlig storhusholdning og på arrangement i regi det offentlige. OT2. Utvikle mer økologisk lokalmat. Spre informasjon om lokale økologiske produkt til forbruker Handlingsplan 2017-2021 Side 12

Område Strategi Tiltaksområder -revidert. O2. Det skal være økt aksept for økologisk produksjon i landbruksnæringa, undervisning, forvaltning og rådgiving. OT3. Løfte fram gode økoprodusenter. Årlig utdeling av økoprodusentpris (Trøndelag). Formidling av best case. Opplæring av rådgivere /undervisning for «knekompetanse». Avlingskamp økologisk (nasjonal) O3. Nettverk og samhandling i hele verdikjeden OT4. Faste møtearenaer i de ulike næringer. Nettverksbygging. Mobilisering og rekruttering O4. Nettverks og samhandling for markedsadgang OT5. Følge opp Landbruk 21 sitt seminar med tema markedsadgang for økokjøtt med nye samlinger for å finne gode mekanismer/samhandlinger i takt med etterspørsel og krav til forutsigbarhet. Andre produktgrupper aktuelle(grønt) M1. Flere produsenter til å drive økologisk MT1. Rekruttering og kunnskapsformidling ("best case") i samarbeid med kommuner og næringsaktører M2. Økologisk mer inn i utdanninga av bønder MT2. Utvikle mer samarbeid med utdanningsinstitusjoner Forskning F1. Trøndelag skal være attraktiv for forskningssamarbeid på økologisk for å få mer produksjonskunnskap og for å øke produktomfanget FT1. Forankre forskningsbehov i næringen. Utvikle mer kunnskap om forhold for økt avling; næringsforsyning, ugras, avling, beitebruk. Utprøving av sorter og driftsopplegg for økologiske produksjoner F2. Mer kunnskap om suksessfaktorer FT2. "Best case studier" hvorfor gjør noen økobønder det så mye bedre enn andre? Avlingskamp økologisk Handlingsplan 2017-2021 Side 13

926 antall kyr 1 552 1 564 1 662 1 673 1 884 2 110 2 778 3 160 3 315 3 309 3 358 3 216 3 063 3 038 antall k yr VEDLEGG: Statistikk og kart Figur 1. Antall økologiske ammekyr i Trøndelag 2002-2016 Antall økologiske ammekyr Trøndelag 2002-2016 1 200 1 000 800 600 400 200-2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 2. Antall økologiske mjølkekyr i Trøndelag 2002-2016 4 000 Antall økologiske mjølkekyr Trøndelag 2002-2016 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500-2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Handlingsplan 2017-2021 Side 14

dekar 3,8 % 5,1 % 5,6 % 5,9 % 6,2 % 7,1 % 7,8 % 9,0 % 9,2 % 9,3 % 9,0 % 8,7 % 8,0 % 7,4 % 7,2 % Figur 3. Andel økologisk areal i Trøndelag, innkl karens 2002-2016 Andel økologisk areal i Trøndelag - inkl. karens 2002-2016 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 4. Økologisk areal og karens, utvikling 2002-2016 Økologisk areal - Karensareal 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000-2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Økologisk areal Trøndelag Økologisk karensareal Trøndelag Handlingsplan 2017-2021 Side 15

Figur 5. Andel økologisk areal i Trøndelag sammenlignet med hele landet Andel økoareal av totalareal 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Trøndelag hele landet Figur 6. Utvikling av økologisk areal i Trøndelag 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Utvikling av økoareal. (2003 = 100 %) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Trøndelag hele landet Handlingsplan 2017-2021 Side 16

Figur 7. Kart. Prosent økologisk areal av totalt dyrka areal i kommunene i Trøndelag i 2016 Handlingsplan 2017-2021 Side 17

Figur 8.. Kart. Prosent økologiske melkekyr av totalt antall melkekyr i kommunene i Trøndelag i 2016 Handlingsplan 2017-2021 Side 18

Tabell 3. Jordbruksareal og foretak i Trøndelag i 2016 Jordbruksareal i daa Antall foretak Gjsnitt størr. foretak daa kommune Alt jordbruksareal Økologisk areal Andel økologisk areal % Alle foretak Antall øko foretak Andel øko foretak % Gjsnitt alle foretak Gjsnitt økobruk Differense alle/ øko daa Steinkjer 160 423 10 176 6 % 475 32 7 % 338 318-20 Melhus 68 564 9 558 14 % 242 26 11 % 283 368 84 Namdalseid 33 359 9 286 28 % 91 16 18 % 367 580 214 Levanger 133 194 7 783 6 % 418 30 7 % 319 259-59 Rissa 54 632 7 186 13 % 205 29 14 % 266 248-19 Snåsa 37 746 4 953 13 % 130 18 14 % 290 275-15 Høylandet 19 497 4 233 22 % 70 12 17 % 279 353 74 Midtre Gauldal 53 547 4 159 8 % 262 21 8 % 204 198-6 Holtålen 16 096 3 851 24 % 71 14 20 % 227 275 48 Verdal 83 337 3 686 4 % 306 16 5 % 272 230-42 Overhalla 44 762 3 629 8 % 134 9 7 % 334 403 69 Inderøy 62 070 3 465 6 % 220 15 7 % 282 231-51 Skaun 28 776 3 217 11 % 134 12 9 % 215 268 53 Nærøy 36 798 3 076 8 % 132 14 11 % 279 220-59 Leksvik 22 916 2 855 12 % 96 9 9 % 239 317 79 Agdenes 16 915 2 812 17 % 65 8 12 % 260 352 91 Bjugn 31 766 2 511 8 % 113 7 6 % 281 359 78 Grong 20 116 2 428 12 % 59 7 12 % 341 347 6 Trondheim 55 393 2 410 4 % 213 10 5 % 260 241-19 Stjørdal 85 466 2 221 3 % 317 15 5 % 270 148-122 Åfjord 26 930 2 162 8 % 96 7 7 % 281 309 28 Frøya 7 377 1 885 26 % 48 14 29 % 154 135-19 Orkdal 38 909 1 663 4 % 136 6 4 % 286 277-9 Ørland 39 140 1 556 4 % 116 6 5 % 337 259-78 Oppdal 74 399 1 413 2 % 212 6 3 % 351 236-115 Røros 23 153 932 4 % 70 3 4 % 331 311-20 Flatanger 8 644 854 10 % 42 3 7 % 206 285 79 Fosnes 8 528 801 9 % 27 4 15 % 316 200-116 Selbu 33 500 788 2 % 130 5 4 % 258 158-100 Lierne 14 447 776 5 % 62 6 10 % 233 129-104 Rennebu 37 827 770 2 % 135 4 3 % 280 193-88 Hitra 12 467 746 6 % 59 5 8 % 211 149-62 Tydal 8 571 595 7 % 35 3 9 % 245 198-47 Verran 10 497 554 5 % 52 4 8 % 202 139-63 Meldal 31 460 528 2 % 97 2 2 % 324 264-60 Vikna 14 495 521 4 % 52 2 4 % 279 261-18 Leka 9 703 501 5 % 43 3 7 % 226 167-59 Røyrvik 4 185 432 10 % 21 3 14 % 199 144-55 Hemne 20 699 398 2 % 95 3 3 % 218 133-85 Namsos 16 305 293 2 % 60 2 3 % 272 147-125 Malvik 13 890 209 2 % 68 1 1 % 204 209 5 Frosta 23 369 173 1 % 96 1 1 % 243 173-70 Meråker 9 640 98 1 % 43 1 2 % 224 98-126 Osen 7 922 94 1 % 27 1 4 % 293 94-199 Namsskogan 7 459 86 1 % 27 1 4 % 276 86-190 Snillfjord 12 412 32 0 % 52 1 2 % 239 32-207 Roan 9 847 - - 37 - - 266 - - Klæbu 8 712 - - 40 - - 218 - - Totalsum 1 599 860 112 355 6 % 5731 417 7 % 279 269-10 Handlingsplan 2017-2021 Side 19

Tabell 4. Melkeproduksjon i Trøndelag i 2016 kommune Alle melkekyr Antall melkekyr Antall melkeforetak Gj.snitt melkekubesetning Øko melkekyr Andel økologisk % Alle melkeforetak Øko melkeforetak Andel økologisk % Alle melkebeset ninger Gjsnitt øko besetning Differense alle/ øko ant. Levanger 3 425 376 11,0 % 92 8 8,7 % 37,2 47,0 10 Namdalseid 1 520 263 17,3 % 52 8 15,4 % 29,2 32,9 4 Melhus 1 233 246 20,0 % 47 8 17,0 % 26,2 30,8 5 Steinkjer 4 457 184 4,1 % 126 5 4,0 % 35,4 36,8 1 Rissa 1 742 164 9,4 % 50 4 8,0 % 34,8 41,0 6 Overhalla 1 658 163 9,8 % 52 3 5,8 % 31,9 54,3 22 Grong 749 153 20,4 % 17 4 23,5 % 44,1 38,3-6 Høylandet 864 149 17,2 % 33 3 9,1 % 26,2 49,7 23 Snåsa 1 196 130 10,9 % 48 5 10,4 % 24,9 26,0 1 Agdenes 860 122 14,2 % 30 4 13,3 % 28,7 30,5 2 Midtre Gauldal 1 905 121 6,4 % 93 5 5,4 % 20,5 24,2 4 Trondheim 645 116 18,0 % 25 3 12,0 % 25,8 38,7 13 Nærøy 1 863 112 6,0 % 59 4 6,8 % 31,6 28,0-4 Åfjord 1 620 101 6,2 % 49 1 2,0 % 33,1 101,0 68 Skaun 437 68 15,6 % 16 1 6,3 % 27,3 68,0 41 Holtålen 380 65 17,1 % 21 3 14,3 % 18,1 21,7 4 Inderøy 1 709 63 3,7 % 58 3 5,2 % 29,5 21,0-8 Røros 903 62 6,9 % 38 4 10,5 % 23,8 15,5-8 Leksvik 842 61 7,2 % 37 2 5,4 % 22,8 30,5 8 Ørland 1 089 49 4,5 % 31 1 3,2 % 35,1 49,0 14 Flatanger 314 36 11,5 % 8 1 12,5 % 39,3 36,0-3 Stjørdal 1 024 34 3,3 % 47 2 4,3 % 21,8 17,0-5 Fosnes 496 31 6,3 % 16 1 6,3 % 31,0 31,0 0 Hitra 270 30 11,1 % 13 1 7,7 % 20,8 30,0 9 Bjugn 1 134 30 2,6 % 35 1 2,9 % 32,4 30,0-2 Verdal 1 882 30 1,6 % 62 1 1,6 % 30,4 30,0-0 Verran 419 29 6,9 % 18 2 11,1 % 23,3 14,5-9 Frosta 257 20 7,8 % 10 1 10,0 % 25,7 20,0-6 Rennebu 1 169 13 1,1 % 52 1 1,9 % 22,5 13,0-9 Leka 540 10 1,9 % 23 1 4,3 % 23,5 10,0-13 Orkdal 1 187 7 0,6 % 42 1 2,4 % 28,3 7,0-21 Hemne 965-0,0 % 32-0,0 % 30,2 - - Snillfjord 590-0,0 % 23-0,0 % 25,7 - - Frøya 95-0,0 % 3-0,0 % 31,7 - - Roan 481-0,0 % 16-0,0 % 30,1 - - Osen 504-0,0 % 16-0,0 % 31,5 - - Oppdal 1 295-0,0 % 54-0,0 % 24,0 - - Meldal 1 638-0,0 % 51-0,0 % 32,1 - - Klæbu 192-0,0 % 7-0,0 % 27,4 - - Malvik 268-0,0 % 10-0,0 % 26,8 - - Selbu 1 224-0,0 % 40-0,0 % 30,6 - - Tydal 348-0,0 % 15-0,0 % 23,2 - - Namsos 577-0,0 % 20-0,0 % 28,9 - - Meråker 81-0,0 % 2-0,0 % 40,5 - - Lierne 504-0,0 % 18-0,0 % 28,0 - - Røyrvik 76-0,0 % 6-0,0 % 12,7 - - Namsskogan 271-0,0 % 9-0,0 % 30,1 - - Vikna 818-0,0 % 23-0,0 % 35,6 - - Trøndelag 47 716 3 038 1 645 92 29 33-8 Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter kolonnen økologiske melkekyr Handlingsplan 2017-2021 Side 20

Tabell 5. Ammekuproduksjon i Trøndelag i 2016 kommune Antall ammekyr Alle ammekyr Øko ammekyr Antall ammekuforetak Gj.snitt ammekubesetning Andel økologisk % Alle foretak ammeky r Øko ammeku foretak Andel økologisk % Alle ammeku besetning ant. Øko ammeku besetning ant. Differense alle/ økologisk ant. Melhus 651 179 27,5 % 33 7 21,2 % 19,7 25,6 6 Steinkjer 1 640 157 9,6 % 72 7 9,7 % 22,8 22,4-0 Namdalseid 224 84 37,5 % 9 2 22,2 % 24,9 42,0 17 Verdal 1 042 72 6,9 % 43 4 9,3 % 24,2 18,0-6 Levanger 1 437 62 4,3 % 59 4 6,8 % 24,4 15,5-9 Agdenes 188 57 30,3 % 12 3 25,0 % 15,7 19,0 3 Leksvik 373 50 13,4 % 20 2 10,0 % 18,7 25,0 6 Skaun 126 49 38,9 % 9 1 11,1 % 14,0 49,0 35 Holtålen 101 43 42,6 % 8 2 25,0 % 12,6 21,5 9 Rissa 675 39 5,8 % 44 4 9,1 % 15,3 9,8-6 Bjugn 374 35 9,4 % 20 2 10,0 % 18,7 17,5-1 Nærøy 342 31 9,1 % 27 3 11,1 % 12,7 10,3-2 Midtre Gaulda 716 18 2,5 % 53 2 3,8 % 13,5 9,0-5 Stjørdal 1 302 16 1,2 % 55 3 5,5 % 23,7 5,3-18 Grong 101 13 12,9 % 6 1 16,7 % 16,8 13,0-4 Inderøy 658 13 2,0 % 38 2 5,3 % 17,3 6,5-11 Snåsa 377 11 2,9 % 25 1 4,0 % 15,1 11,0-4 Trondheim 126 10 7,9 % 7 2 28,6 % 18,0 5,0-13 Meldal 54 10 18,5 % 4 1 25,0 % 13,5 10,0-4 Hemne 90 9 10,0 % 7 1 14,3 % 12,9 9,0-4 Fosnes 9 9 100,0 % 2 2 100,0 % 4,5 4,5 0 Åfjord 62 8 12,9 % 7 1 14,3 % 8,9 8,0-1 Oppdal 356 8 2,2 % 22 1 4,5 % 16,2 8,0-8 Snillfjord 99 - - 6 - - 16,5 - - Hitra 86 - - 8 - - 10,8 - - Frøya 14 - - 2 - - 7,0 - - Ørland 196 - - 14 - - 14,0 - - Roan 83 - - 4 - - 20,8 - - Osen 42 - - 2 - - 21,0 - - Rennebu 215 - - 13 - - 16,5 - - Orkdal 198 - - 15 - - 13,2 - - Røros 70 - - 5 - - 14,0 - - Klæbu 22 - - 1 - - 22,0 - - Malvik 114 - - 8 - - 14,3 - - Selbu 205 - - 18 - - 11,4 - - Tydal 28 - - 3 - - 9,3 - - Namsos 103 - - 6 - - 17,2 - - Meråker 222 - - 10 - - 22,2 - - Frosta 249 - - 11 - - 22,6 - - Verran 53 - - 4 - - 13,3 - - Lierne 76 - - 8 - - 9,5 - - Namsskogan 75 - - 8 - - 9,4 - - Høylandet 109 - - 9 - - 12,1 - - Overhalla 197 - - 9 - - 21,9 - - Flatanger 35 - - 4 - - 8,8 - - Vikna 21 - - 3 - - 7,0 - - Leka 13 - - 1 - - 13,0 - - Trøndelag 13 549 983 7 % 754 58 8 % 18,0 16,9-1 Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter kolonnen økologiske ammekyr Handlingsplan 2017-2021 Side 21

Tabell 6. Produksjon ab voksne/vinterfôra sauer i Trøndelag i 2016 Antall voksne/ vinterfôra sauer Antall saueforetak Gjennomsnittlig sauebesetning kommune Alle voksne sauer Øko voksne sauer Andel økosau % Alle saueforeta k Ant øko foretak Andel øko foretak % Gj.snitt. alle sauer Gjsn økobesetning er Differanse alle/ øko ant. Frøya 3 373 1 980 58,7 % 42 14 33,3 % 80 141 61 Levanger 3 269 758 23,2 % 61 7 11,5 % 54 108 55 Namdalseid 1 409 729 51,7 % 18 7 38,9 % 78 104 26 Bjugn 2 240 579 25,8 % 31 5 16,1 % 72 116 44 Verran 2 031 549 27,0 % 30 6 20,0 % 68 92 24 Rissa 2 473 530 21,4 % 43 7 16,3 % 58 76 18 Åfjord 1 813 487 26,9 % 24 2 8,3 % 76 244 168 Leksvik 1 330 481 36,2 % 24 8 33,3 % 55 60 5 Røros 1 078 470 43,6 % 12 6 50,0 % 90 78-12 Holtålen 2 543 316 12,4 % 41 4 9,8 % 62 79 17 Meråker 1 719 291 16,9 % 22 8 36,4 % 78 36-42 Osen 1 242 274 22,1 % 14 4 28,6 % 89 69-20 Grong 707 273 38,6 % 11 3 27,3 % 64 91 27 Klæbu 344 233 67,7 % 7 3 42,9 % 49 78 29 Selbu 2 122 201 9,5 % 32 8 25,0 % 66 25-41 Nærøy 1 185 174 14,7 % 27 3 11,1 % 44 58 14 Frosta 264 160 60,6 % 10 3 30,0 % 26 53 27 Hitra 1 930 152 7,9 % 38 4 10,5 % 51 38-13 Overhalla 664 138 20,8 % 5 2 40,0 % 133 69-64 Snåsa 1 629 123 7,6 % 29 2 6,9 % 56 62 5 Vikna 1 230 121 9,8 % 20 4 20,0 % 62 30-31 Midtre Gauldal 5 798 93 1,6 % 89 2 2,2 % 65 47-19 Trondheim 433 74 17,1 % 20 3 15,0 % 22 25 3 Fosnes 311 67 21,5 % 7 1 14,3 % 44 67 23 Verdal 4 960 47 0,9 % 64 3 4,7 % 78 16-62 Roan 1 067 45 4,2 % 14 1 7,1 % 76 45-31 Malvik 771 27 3,5 % 20 1 5,0 % 39 27-12 Røyrvik 101 24 23,8 % 2 1 50,0 % 51 24-27 Oppdal 15 337 23 0,1 % 126 1 0,8 % 122 23-99 Skaun 512 20 3,9 % 13 1 7,7 % 39 20-19 Orkdal 803 15 1,9 % 23 1 4,3 % 35 15-20 Flatanger 1 695 14 0,8 % 22 1 4,5 % 77 14-63 Namsskogan 427 10 2,3 % 6 1 16,7 % 71 10-61 Ørland 582 7 1,2 % 11 1 9,1 % 53 7-46 Rennebu 5 676 5 0,1 % 65 1 1,5 % 87 5-82 Meldal 679 3 0,4 % 13 1 7,7 % 52 3-49 Leka 456 3 0,7 % 9 1 11,1 % 51 3-48 Hemne 952-0,0 % 24-0,0 % 40 - - Snillfjord 536-0,0 % 15-0,0 % 36 - - Agdenes 352-0,0 % 7-0,0 % 50 - - Melhus 1 430-0,0 % 29-0,0 % 49 - - Steinkjer 2 628-0,0 % 61-0,0 % 43 - - Namsos 540-0,0 % 11-0,0 % 49 - - Stjørdal 1 539-0,0 % 40-0,0 % 38 - - Lierne 595-0,0 % 11-0,0 % 54 - - Høylandet 974-0,0 % 11-0,0 % 89 - - Trøndelag 83 749 9 496 11,3 % 1254 131 10,4 % 67 72 6 Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter kolonnen øko voksne sauer Handlingsplan 2017-2021 Side 22

Tabell 7. Kornproduksjon i Trøndelag i 2016 kommune Alt kornareal Kornareal i daa Antall kornforetak Gj.nitt. kornareal daa Økologisk kornareal Andel økologisk kornareal % Alle kornforetak Antall økoforetak korn Andel økoforetak korn % Gj.snitt kornareal Gj.snitt øko kornareal Differnse alle/ øko daa Steinkjer 77 006 3 290 4,3 % 326 20 6,1 % 236 165-72 Namdalseid 6 697 2 729 40,7 % 34 8 23,5 % 197 341 144 Levanger 62 523 2 178 3,5 % 265 17 6,4 % 236 128-108 Melhus 34 203 1 873 5,5 % 159 14 8,8 % 215 134-81 Inderøy 27 089 1 293 4,8 % 121 12 9,9 % 224 108-116 Høylandet 2 879 977 33,9 % 14 6 42,9 % 206 163-43 Rissa 14 154 950 6,7 % 90 8 8,9 % 157 119-39 Snåsa 9 846 686 7,0 % 56 3 5,4 % 176 229 53 Overhalla 14 709 638 4,3 % 66 5 7,6 % 223 128-95 Verdal 37 283 636 1,7 % 171 6 3,5 % 218 106-112 Trondheim 38 749 490 1,3 % 165 3 1,8 % 235 163-72 Ørland 20 545 471 2,3 % 85 1 1,2 % 242 471 229 Skaun 14 287 452 3,2 % 87 7 8,0 % 164 65-100 Vikna 458 335 73,1 % 3 2 66,7 % 153 168 15 Nærøy 1 662 242 14,6 % 13 3 23,1 % 128 81-47 Midtre Gauldal 1 015 237 23,3 % 10 2 20,0 % 102 119 17 Åfjord 1 950 142 7,3 % 14 1 7,1 % 139 142 3 Stjørdal 45 601 131 0,3 % 216 4 1,9 % 211 33-178 Agdenes 1 000 114 11,4 % 9 2 22,2 % 111 57-54 Leksvik 976 108 11,1 % 5 1 20,0 % 195 108-87 Meldal 6 226 102 1,6 % 43 1 2,3 % 145 102-43 Fosnes 638 86 13,5 % 4 1 25,0 % 160 86-74 Flatanger 578 55 9,5 % 6 1 16,7 % 96 55-41 Oppdal 99 15 15,2 % 7 1 14,3 % 14 15 1 Frosta 9 265 - - 66 - - 140 - -140 Orkdal 8 008 - - 47 - - 170 - -170 Selbu 6 938 - - 48 - - 145 - -145 Malvik 5 784 - - 32 - - 181 - -181 Bjugn 5 015 - - 28 - - 179 - -179 Grong 4 383 - - 21 - - 209 - -209 Klæbu 3 830 - - 27 - - 142 - -142 Namsos 2 180 - - 11 - - 198 - -198 Rennebu 1 448 - - 24 - - 60 - -60 Meråker 840 - - 7 - - 120 - -120 Roan 645 - - 5 - - 129 - -129 Verran 284 - - 3 - - 95 - -95 Hemne 104 - - 2 - - 52 - -52 Leka 70 - - 1 - - 70 - -70 Snillfjord - - - - - - - - - Hitra - - - - - - - - - Frøya - - - - - - - - - Osen - - - - - - - - - Røros - - - - - - - - - Holtålen - - - - - - - - - Tydal - - - - - - - - - Lierne - - - - - - - - - Røyrvik - - - - - - - - - Namsskogan - - - - - - - - - Totalsum 468 967 18 230 3,9 % 2291 129 5,6 % 205 141-63 Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter økologisk kornareal Handlingsplan 2017-2021 Side 23

GLIMT FRA ARRANGEMENT I Foto: Eva Pauline Hedegart (3 bilder framside, s 2 og s 6) og Gunhild Halvorsen (framside). Foto bakside: Toril Skogaker, Kari Kolle, Eva Pauline Hedegart, Sissel Thorsen, Erik Brenna Handlingsplan 2017-2021 Side 24