Sak nr. 62/2015 Uttalelse av 14. september 2016 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Arve Martin Bjørnvik Anne Lise Rønneberg 1
Saken gjelder Klage fra A over Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse av 9. juni 2015. Saken gjelder spørsmål om B handlet i strid med arbeidsgivers opplysningsplikt overfor A i ansettelsesprosessen knyttet til ledig stilling som rådgiver høsten 2014, jf. likestillingsloven 19 (lov nr. 59/2013). Sakens bakgrunn B er en partipolitisk uavhengig humanitær solidaritetsorganisasjon som jobber med internasjonalt utviklingsarbeid, humanitær minerydding, sanitet og redningstjeneste, integrering og asyl. Høsten 2014 utlyste B en ledig vikarstilling som rådgiver for Midtøsten/Nord-Afrika (stillingsnummer 190/14) i enhet for program utland. Søknadsfristen var satt til 22. oktober 2014. Det fremgikk blant annet av stillingsutlysningen at: «Vennligst søk elektronisk i henhold til instruksjonene ovenfor og merk søknaden med stillingsnummer». I e-post til B av 17. oktober 2014 ga A uttrykk for at han kunne tenke seg å søke på stillingen. Han spurte samtidig om stillingen var tiltenkt noen på forhånd. A fikk i e-post svar fra B samme dag om at utlysningen var reell. A ba i en ny e-post 17. oktober 2014 om å få søkerlisten etter at søknadsfristen var gått ut. B svarte i e-post av 24. oktober 2014 at B ikke er «en offentlig institusjon og at vi sikrer våre søkere konfidensialitet.» A er statsviter. Han har opplyst at han hadde problemer med å sende søknaden via rekrutteringsportalen og derfor søkte på stillingen ved å sende en e-post 21. oktober 2014 kl. 13:26 til npaid@npaid.org. A ble aldri registrert som søker til stillingen. Ifølge B har ikke organisasjonen mottatt noen e- post til npaid@npaid.org på det tidspunktet A hevder å ha søkt. B har bekreftet at e- postadressen npaid@npaid.org var den oppgitte kontaktadresse på den engelske versjonen av organisasjonens hjemmeside på det aktuelle tidspunktet. E-postadressen npaid@npaid.org var ikke den oppgitte e-postadressen som var knyttet til stillingsutlysningen. I e-post av 22. januar 2015 til B ba A om opplysninger om hvem som ble ansatt. B avviste hans anmodning i e-post av 30. januar 2015 under henvisning til at organisasjonen ikke ga ut den type opplysninger. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) ved e-post av 9. april 2015. Ombudet ga en uttalelse i saken 9. juni 2015. Ombudet konkluderte med at: «B handlet ikke i strid med likestillingsloven 19 da de ikke ga ut opplysninger om den som ble ansatt i den utlyste stillingen til A.» 2
A klaget på ombudets uttalelse ved e-post av 22. juni 2015. Ombudet vurderte saken på nytt, men fant ikke grunn til å endre sin uttalelse. Saken ble sendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) ved ombudets brev av 24. august 2015. Nemnda fant at vilkårene for å behandle saken skriftlig var til stede. Med samtykke fra partene ble saken derfor behandlet i nemndas møte 23. august 2016 uten at partene deltok i møtet. I behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar Danielsen (møteleder), Usman Ivar Shakar, Astrid Merethe Svele, Arve Martin Bjørnvik og Anne Lise Rønneberg. Nemndas sekretariat var representert ved Else Anette Grannes, Ingeborg Aas, Helena Jokila og Anette Klem Funderud. Partenes anførsler A har i hovedsak anført: B brøt likestillingsloven 19 da han ikke fikk opplysninger om hvem som ble ansatt. Han syntes stillingen var veldig interessant og søkte derfor på denne. Han sendte sin søknad til Bs e-postadresse npaid@npaid.org 21. oktober 2014 kl. 13:26. Søknaden ble sendt innen fristen. Søknaden ble sendt til npaid@npaid.org fordi søknadsportalen «Monster» ikke fungerte tilfredsstillende dagen før søknadsfristen gikk ut. Han prøvde gjentatte ganger fra flere datamaskiner, men fikk samme feilmelding. E-postadressen npaid@npaid.org var oppgitt på B sine nettsider. Søknaden var tydelig merket «Søknad på stilling som Rådgiver for Nord- Afrika og Midtøsten». Det må kunne forventes at en e-post som sendt til et sentralbord videresender denne til rette vedkommende. Han fikk følgelig heller ikke logget seg inn og registrert søknaden på den måten B ønsket. Det fremstår som en underlig fremgangsmåte at B benekter å ha mottatt hans søknad. Dersom en arbeidsgiver favoriserer en bestemt kandidat kan det være beleilig å benekte at man har mottatt en søknad. Etter at han fikk avslag på jobben, spurte han høflig om hvem som ble ansatt. B nektet imidlertid å opplyse om dette. B er, i likhet med lignende humanitære organisasjoner, sterkt kvinnedominert. Basert på det ubegrunnede hemmeligholdet mistenker han at diskriminering på grunn av kjønn kan ha skjedd i ansettelsesprosessen. Han krever at B skriftlig opplyser om hvem som ble ansatt og at organisasjonen endrer sin praksis i henhold til loven, slik at det gis slike opplysninger til søkere i fremtidige rekrutteringsprosesser. Fordelene ved at han gis opplysninger om navnet på den som ble ansatt i stillingen er større enn ulempene. B vil ikke bli påført administrative kostnader eller andre ulemper ved å opplyse om dette i denne forbindelse. 3
B har i hovedsak anført: A ble ikke registrert som søker til den aktuelle stillingen. Man var overhodet ikke kjent med noen søknad fra ham. Han har derfor ikke krav på opplysninger etter likestillingsloven 19. I oktober 2014 var det standardtekst ved alle utlysninger at «Vennligst søk elektronisk i henhold til instruksjonene ovenfor og merk søknaden med stillingsnummer.» Denne informasjonen fremkom da i umiddelbar tilknytning til starten på søkeprosessen. A sendte ikke søknaden gjennom rekrutteringsverktøyet Monster TMS som opplyst i utlysningsteksten. Det er påkrevd å sende søknad gjennom nevnte rekrutteringsverktøy for å sikre tilgjengelighet for alle i innstillingsgruppen, for å kunne loggføre mottak og for behandling av hver enkelt søknad. Det var ingen kjente driftsproblemer med rekrutteringsportalen Monster TMS den 21. eller 22. oktober 2014. B mottok en rekke søknader i dette tidsrommet, både fra nasjonale og internasjonale søkere. I e-post av 5. mai 2015 fra kundeservice ved rekrutteringsportalen Monster TMS fikk organisasjonen bekreftet at det ikke var mulig å slette en bruker eller spor etter en innsendt søknad. Kundeservice fant ingen elektroniske spor fra A i rekrutteringsportalen. A hevder å ha sendt sin søknad til npaid@npaid.org. B kan ikke se å ha mottatt noen e-post til denne adressen på det tidspunkt A hevder å ha søkt. Denne e-postadressen følges opp av sentralbordet og arkivet. E-postadressen npaid@npaid.org ble ikke på noe tidspunkt opplyst i forbindelse med eller tilknyttet den aktuelle rekrutteringsprosessen. E-postadressen har heller ikke på noen annen måte generell tilknytning til enhet utland eller HR-avdelingen. Det stilles spørsmål til bevisverdien av en utskrift av en e-post som hevdes sendt til en e- postadresse. Det kan være tekniske årsaker til at en e-post verken er sendt eller mottatt, selv om en utskrift foreligger. Det har ikke vært noen uregelmessigheter i denne rekrutteringsprosessen knyttet til Bs interne rutiner, eller norsk lov. Av totalt 101 søkere til stillingen ble seks kandidater invitert til et intervju, og alle seks var eksternesøkere. Det ble gjennomført tre intervjurunder. En mannlig kandidat ble innstilt som nr. 1, med kvinnelige kandidater som nr. 2 og 3. Diskriminering har ikke funnet sted. Det har heller ikke vært noe ubegrunnet hemmelighold fra Bs side. Organisasjonen er ikke underlagt offentlighetsloven og oppgir derfor ikke søkerlister i sammenheng med ansettelser. Navn på den/de som ansettes oppgis derfor ikke, verken uoppfordret eller på oppfordring. I alle As henvendelser til B i etterkant av denne ansettelsen ønsker han å få opplyst hvem som ble ansatt, altså ikke hvilke kvalifikasjoner eller andre klart konstaterbare egenskaper denne personen har. Det opplyses ikke om personalia tilhørende personer som ansettes i B. Det er derimot praksis at det ved forespørsel opplyses om kvalifikasjoner og egenskaper som ligger til grunn for utvelgelse og ansettelse. 4
Rettslig grunnlag Arbeidsgivers opplysningsplikt overfor en arbeidssøker fremgår av likestillingsloven 19: «En arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med denne loven, kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig gir opplysninger om den som ble ansatt. Arbeidsgiver skal opplyse om utdanning, praksis og andre formelle kvalifikasjoner.» Både private og offentlige arbeidsgivere er omfattet av opplysningsplikten. Begrepet arbeidssøker omfatter personer som søker utlyste stillinger, det vil si både personer som er i stilling og personer som ikke er i stilling på søknadstidspunktet. Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at B ikke handlet i strid med arbeidsgivers opplysningsplikt overfor A i ansettelsesprosessen til ledig stilling som rådgiver høsten 2014. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har kompetanse til å håndheve likestillingsloven 19, jf. likestillingsloven 26. Partene er uenige om A har søkt på stillingen eller ikke. Det er A som har bevisbyrden og må bevise at han har søkt stillingen. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, jf. likestillingsloven 27 og 19. Det vil si at det må være mer enn 50 % sannsynlighet for at han søkte på stillingen. Ombudet kom frem til A ikke kan regnes som arbeidssøker i lovens forstand. I ombudets uttalelse av 9. juni 2015 la ombudet til grunn at B ikke vurderte As søknad fordi søknaden ikke ble registrert. Ombudet viste til at: «..[..]..det fremgår både av stillingsutlysningen til den aktuelle stillingen og av hovedsiden på rekrutteringsportalen Monster TNS at B ikke vurderer søknader som ikke er sendt gjennom portalen. A var derfor informert om at en søknad som ble sendt utenom portalen ikke ville bli vurdert.» Nemnda er enig i ombudets vurdering. I tillegg vil nemnda bemerke at As søknad heller ikke i ettertid har latt seg oppspore til tross for forsøk på dette fra Bs side. Videre viser nemnda til at det fremkom av utlysningsteksten med uthevet tekst at «Vennligst søk elektronisk i henhold til instruksjonene ovenfor og merk søknaden med stillingsnummer». At A oppfattet at han skulle sende sin søknad via rekrutteringsportalen fremkommer av As egne anførsler, jf. hans e-post til ombudet av 13. mai 2015. As søknad, som han angivelig sendte til npaid@npaid.org, ble ikke registrert som mottatt av B. A opplyste ikke i søknaden om sine problemer med å benytte rekrutteringsportalen. Han anmodet heller ikke om få en bekreftelse på mottatt søknad. Under saksforberedelsen til nemnda har nemndas sekretariat bedt A om å opplyse om årsaken til at han sendte sin søknad med e-post til npaid@npaid.org når han allerede hadde opprettet en e-postkontakt med rette vedkommende i oktober 2014. A har ikke svart på dette. 5
Formålet med likestillingsloven 19 er å gi arbeidssøkere som mener seg forbigått et grunnlag for å vurdere om det foreligger diskriminering i strid med loven. En person som ikke har søkt en stilling, vil ikke ha «grunn til å tro» at han ble forbigått i en ansettelsesprosess fordi vedkommendes kvalifikasjoner ikke har blitt holdt opp mot den personen som ble ansatt. Nemnda har i likhet med ombudet kommet frem til at A ikke har klart å sannsynliggjøre at han har søkt på stillingen. Han omfattes derfor ikke av arbeidsgivers opplysningsplikt overfor en arbeidssøker. A har således ikke krav på å få opplysninger om den som fikk stillingen, jf. likestillingsloven 19. Nemndas konklusjon er at B ikke har handlet i strid med arbeidsgivers opplysningsplikt overfor A. Klagen fra A har ikke ført frem. Uttalelsen er enstemmig. 6
Sak 62/2015 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: B handlet ikke i strid med arbeidsgivers opplysningsplikt overfor A i ansettelsesprosessen til ledig stilling som rådgiver høsten 2014, jf. likestillingsloven 19 (lov nr. 59/2013). Ivar Danielsen (sign.) møteleder Astrid Merethe Svele (sign.) Usman Ivar Shakar (sign.) Anne Lise Rønneberg (sign.) Arve Martin Bjørvik (sign.) 7