KNIPETJENNÅSEN ** Referansedata Fylke: Buskerud Vegetasjonssone: Sør- og mellomboreal Kommune: Krødsherad Vegetasjonsseksjon: O1 svak oseanisk seksjon Kartblad (M711): 1715 II Krøderen Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM (sentralt): NM 53800/667200 Inventør/firma: Rein Midteng /Asplan Viak H.o.h. 240-663 Dato feltregistrering: 26.10.09, 03.11.09, 01/19.07.10 Areal Om lag 4370 Verdi: ** Sammendrag Knipetjennåsen er et middels stort område som ligger i de mellomboreale åstraktene øst for Noresund i Krødsherad kommune. Det tilbudte området består av et toppområde, sørvendte bratthellinger og deler av et østvendt liavsnitt. Den østvendte lisiden har et stort antall mindre østvendte skår og forsenkninger delvis med mindre bekker. Dette er med på å skape stor lokal topografisk variasjon noe som skaper fuktige lysåpne forhold som er ideelt for den sårbare (VU) lavarten mjuktjafs som i området har rike forekomster. Berggrunnen består av fattige bergarter. Løsmassene er stedvis fraværende med bart fjell i dagen, ellers er det kun et tynt løsmassedekke. Området er økologisk sett nokså homogent og dette samme kan delvis også sies om den topografiske variasjonen. Fattige vegetasjonstyper dominerer totalt, men i nederst i de sørvendte lisidene kommer det inn litt lågurtvegetasjon. Området ligger fra om lag 250-633 m.o.h., mens hoveddelen ligger over 500 m.o.h. Furu og gran dominerer overalt, men positivt er et spredt innslag av osp i sør og nordøst. Området består både av skog i hogstklasse III som har kommet opp etter flatehogst, sterkt plukkhogd skog og mindre partier med skog som i hovedsak er nokså gammel. Den høye andelen med myr og fuktige skogtyper har vært medvirkende til en lav brannfrekvens. Det er avgrenset 7 kjerneområder. Sette i forhold til mengden med eldre skog, er nokså store deler av området avgrenset som kjerneområder, selv om kjerneområdene gjennomgående er verdisatt lavt. Områdets beliggenhet i hovedsak mellomboreal sone og med fattig berggrunn og lite løsmasser gjør at karplantefloraen ikke er rik. Kun i de bratte sørvendte lisidene forekommer det noe lågurtgranskog bl.a. med litt blåveis. Fungaen (floraen av sopp) av vedboende arter kan karakteriseres som relativt fattig grunnet lite liggende død ved. Stedvis forekommer det enkelte signalarter og også enkelte rødlistearter, men det er i svært lave antall og kun unntaksvis. Kun rødlistearter i kategorien nær truet på rødlista er funnet. Lavfloraen er mer interessant og sprikeskjegg (NT) og gubbeskjegg (NT) har livskraftige forekomster i området. Ulvelav (VU) ble funnet to steder. Områdets klart største naturverdier ligger i de store forekomstene av den sårbare arten mjuktjafs (VU) som så langt er funnet på om lag 120-150 trær. Forekomsten er blant de rikere forekomstene som er kjent fra Buskerud. Buskerud er sammen med Valdres kjerneområde for arten i Norge. Endelig tilbudt areal grenser i alle retninger foruten lengst i nordøst og i sør mot trolig interessant eldre skog og mot eldre biologisk interessant skog. Arronderingen er derfor svært uheldig da den utelater viktige naturverdier inklusive kjerneområder med mye mjuktjafs som ville ha styrket områdets verdier. Området har få og ikke spesielt store naturverdier, og mangler viktige hot-spot miljøer som sørboreal blandingsskog og kløftemiljøer som midtre Buskerud har et særlig nasjonalt forvaltningsansvar for. Områdets naturverdier er temmelig isolert knyttet til gammel barblandingskog med mjuktjafs. M.h.t. prioriterte mangler ved skogvernet i Norge oppfyller området den generelle mangelen viktige forekomster av rødlistearter, om enn i middels grad. Foruten dette er verdiene lave og ingen andre mangler kan sies å være oppfylt, foruten at midtre Buskerud har et nasjonalt ansvar for vern av livskraftige forekomster av mjuktjafs. Samlet sett anses måloppnåelsen for området isolert sett som liten. Det undersøkte området skårer lavt på de fleste verdikriteriene, mens størrelse, topografisk variasjon, artsmangfold og gamle bartrær gir middels score. Området vurderes med bakgrunn i parameterscorene å være lokalt til regionalt verdifullt (*-**). Pga at de potensielt interessante sørvendte delene ikke ble registrert, kan det hende at områdets totale naturverdier er noe undervurdert. Dette sammen med at området har en temmelig rik forekomst av den regionale ansvarsarten mjuktjafs og de potensielt gode mulighetene for utvidelse av et verneområde som vil øke verdien til et verneområde, medfører at det vurderes at Knipetjennåsen er regionalt verdifullt **.
Feltarbeid Området ble først undersøkt 26.10.09 hvor de nordre deler ble befart, dvs. arealet rundt de større myrene samt de nordre deler av de østvendte lisidene og videre sydover til et mindre tjern, og så videre sydvestover tilbake til enden av skogsbilveg ved hytten. 03.11.09. ble et mindre område enn først tiltenkt befart pga kraftig snøfall natten før. Arealet befart denne dagen var areal med utgangspunkt fra enden av skogsbilveg sør for Svartåskollen og til Lågbekk. 01.07.10 startet befaringen fra Svartåskollen i nordøst, det ble gått rett sørøstover i de nedre deler av liavsnittet til de bratte lisidene nord for nedre deler av Lågbekken, så skrått sørvestover oppover lisidene og til de bratte sørvendte lisidene sørvest for toppunktet 556 m.o.h. Videre vest til daldraget sør for Hukedamman og nord til Hukedamman og Knipetjern, videre svakt nordøst til Lågebekken under punkt 443 m.o.h., så Lågebekken ned til skogsbilveg. 19.07.10 ble det gått fra hytta i nordvest via Tutjenna og rett sør til det nest vestre daldraget, så ble kanten mot henget fulgt rett vest til bekkedraget vest for bekkedraget fra Hukedamman, så rett nord til lite tjern, så nordover mot hytta. Grunnen til at det ble lagt ned såpass store ressurser i feltarbeidet skyldes flere årsaker. i) For det første er registrering av naturverdier i slike skogområder krevende. Normalt vil man vha avstandsvurderinger nokså lett kunne plukke ut de mest interessante delene som for eksempel skog i søkk og ekskludere fattig homogen furudominert skog. I dette området var det særlig i sistnevnte områder (men også i søkk) de største naturverdiene fantes i form av forekomster av den sårbare (VU) lavarten mjuktjafs. Den har en rekke mindre og halvstore forekomster spredt utover store deler av det registrerte området. En rekke mindre søkk i øst/vestlig retning samt mange myrkanter gjorde at man i stor grad måtte gå rundt og myse for å fange opp forekomstene. Selv om mange trær hadde rike forekomster, var det på de fleste trær kun ett eller et fåtall thallus (lavforekomster) iblandet andre lyse lavarter. Dernest ii) ble det løpet av prosessen registrert et langt større areal enn det som endelig ble tilbudsområdet. Dette da det i løpet av prosessen ble først tilbudt et større areal enn det som tilslutt ble tilbudet, og til sist iii) snøfallet på registreringsdag to gjorde at framkommeligheten ble sterkt redusert. Tidspunkt, værets betydning og begrensninger Tre av fire dager ble gjennomført i godt vær med god sikt, dvs. under oppholdsvær. En av dagene var det om lag 20 cm med snø, noe som begrenset framkomsten og også noe på observasjonsevnen for lav, men da det tøet på registreringstidspunktet opp gav dette nokså lite problemer for observasjonsevnen for lav. Karplantefloraen var stort sett visnet bort på registreringstidspunktet i 2009, men da ble det ble befart fattige områder denne sesongen har dette liten betydning. Deler av disse områdene ble også befart i karplantesesongen i 2010. De rikeste områdene ble registrert i karplantesesongen slik at tidspunktet anses som tilfredsstillende for denne artsgruppen. Skogen var gjennomgående tørr på registreringstidspunktene og det var generelt lite bakkelevende sopp å se. Det samme kan sies om ettårige vedboende sopp (for sent på året i 2009 og for tidlig på året i 2010). Tidspunktet for sopp var derfor noe ugunstig. Visse interessante trekkfuglearter hadde eventuelt forlatt området i 2009, men disse var eventuelt tilstede i 2010. De fleste indikatorarter for arealkrevende gammelskogsarter er likevel standfugler slik at faunaen av slike i all hovedsak var til stede ved registreringstidspunktene. Som konklusjon anses tidspunktene som egnet til korrekt å verdisette området.
Utvelgelse av undersøkelsesområde og begrensninger Et areal på ca 2200 daa ble først tilbudt til vern, så utvidet til om lag 5500, for så redusert til om lag 2500. Arealet ligger i hovedsak på én eiendom, men et mindre areal ligger på tilgrensende eiendom i øst. De bratte sørvendte lisidene er ikke undersøkt foruten de aller øverste deler. Disse er likevel delvis befart av Erlend Rolstad som opplyser om stedvis lågurtvegetasjon bl.a. med noe blåveis. De sørvestre deler ble kun sett på avstand vha kikkert, og domineres av både eldre granskog og en del halvgammel kanskje planta gran med et innslag av hengebjørk og osp. Selv om det der ikke ser ut til at det er større konsentrasjoner av osp, kan det kanskje likevel være grunnlag for avgrensning av et kjerneområde i sørvest om det er innslag av en rik lågurtvegetasjon og eventuelt også død ved. Da disse potensielt interessante sørvendte delene av tidsmessige grunner ikke ble registrert kan det hende at områdets totale naturverdier er litt undervurdert. Eksisterende kunnskap Artskart hos www.artsdatabanken.no som viser offentlig kjent og stedfestet informasjon om forekomster av arter i Norge ble sist sjekket 02.08.10. Denne viser ikke funn av interessante arter fra området, men det er bl.a. funnet interessante arter deriblant mjuktjafs i området rundt Trytetjenn som ligger om lag 300 meter vest for området. Dette er registreringer gjort i forbindelse med nøkkelbiotopregistreringer på prestegårdeiendommen. Det foreligger MIS-registreringer i fra området. Det er avgrenset enkelte MISbiotoper, men ingen av disse fanger opp de store og viktige forekomstene med mjuktjafs, ei heller de små. Naturbase.no ble undersøkt, men det er ikke gjennomført naturtyperegistreringer innenfor området. Beliggenhet Det undersøkte området består av et toppområde, sørvendte bratthellinger og deler av et østvendt liavsnitt. Området ligger om lag 1.5 km vest for Noresund i Krødsherad kommune. Naturgrunnlag Landskap og topografi Området består i hovedsak av et svakt bølgende topplatå med liten intern topografi samt sørvendte lisider som lengst i sør er svært bratte, samt deler av de østvendte lisidene som faller ned fra platået. Nedenfor liavsnittet er det en del større og mindre myrer. De nordre deler av disse østvendte lisidene ligger innenfor tilbudt areal. Den østvendte lisiden har et stort antall mindre østvendte mindre skår og forsenkninger, delvis med mindre bekker. Dette er med på å skape stor lokal topografisk variasjon, noe som skaper fuktige lysåpne forhold som er ideelt for mjuktjafs. Geologi Berggrunnen består av fattige bergarter. I følge www.ngu.no er dette Mangerittsynenitt. Løsmassene er stedvis fraværende med bart fjell i dagen, ellers er det kun et tynt løsmassedekke, foruten løsmasser i form av torv i tilknytning til myrer og sumpskoger. Nederst i sørhellingen kommer inn et tynt lag med morene nederst i sørhellingen. De bratte skjæringene har trolig lokalt blottet noe rikere berggrunn, noe som forklarer at blåveis er funnet. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området vurderes å være liten-middels da variasjonen i topografi, treslag, skogstruktur er liten. Området er økologisk sett nokså homogent. De bratte sørvendte lisidene og delvis også de østvendte lisidene bedrer noe på den økologiske variasjonen. Fattige vegetasjonstyper dominerer totalt, men nederst i de sørvendte lisidene kommer det inn litt lågurtvegetasjon. Området ligger fra om lag 250-633 m.o.h. mens hoveddelen ligger over 500 m.o.h. Furu og gran dominerer nærmest totalt, men positivt er et spredt innslag av osp i sør og nordøst.
Figur 1. Den økologiske variasjonen i området er liten. Knipetjenn sett fra sør og med den noe eldre furuskogen i kjerneområde 3 øst for vannet. Vegetasjonsgeografi Området ligger i sør- og mellomboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). I følge vegetasjonskartet til Moen (Moen 1998), ligger området i boreonemoral og sørboreal sone, men dette stemmer ikke i forhold til områdets vegetasjonsutforming. Dette er også diskutert med Tom H. Hofton som kjenner regionen godt. Vegetasjonstyper og flora Fattige vegetasjonstyper dominerer nærmest totalt. Storparten av området, dvs. platåområdene og deler av lisidene mot øst, domineres av barblandingskog av røsslyngblokkebær- og bærlyngtypen samt med et jevnt innslag av blåbærgranskog hvor det blir mer helling på terrenget. Sumpgranskog finns spredt særlig i tilknytning til enkelte myrer. I de sørvendte søkkene er skogen før brekket også dominert av fattige vegetasjonstyper som blåbær- og fattig sumpgranskog. I bratthengene virker det som knausskog dominerer de bratteste flogene, mens der jordsmonnet blir noe tykkere (i nedkant av bratthellingen), forekommer det noe lågurtgranskog. Myrene er uten unntak fattige foruten en intermediær myr i sør, og heller ikke langs bekkene eller tjernene er det observert spesielt mer krevende vegetasjon. Ingen truede vegetasjonstyper er påvist i området (se Aarrestad m.fl. (2001). Treslag Gran- og furuskog er dominerende treslag, og er trolig nokså jevn utbredt i mengde. Bjørk vokser spredt, og i deler av de yngre hogstsuksesjonene er det nokså mye bjørk. Rogn og selje ble knapt sett, mens det i øst og sør finns spredt enkelte eldre ospetrær. Mens yngre osp ble knapt sett. I sørhellinga vokser noe hengebjørk. Trærne er gjennomgående småvokste og få er grove. I sørhellinga øker høyden og trærne blir også noe grovere. Edelløvtrær ble ikke observert.
Figur 2. Fattig bakkemyr med ung barblandingskog i de øvre deler av de sørvendte lisidene sør for Tutjenna. Figur 3. Gammel blåbærgranskog i de bratte østvendte lisidene øst for Knipetjenn. Her ble det funnet mye mjuktafs.
Skogstruktur og påvirkning Påvirkning, skoghistorikk og skogstruktur Området består både av skog i hogstklasse III som har kommet opp etter flatehogst, sterkt plukkhogd skog og mindre partier med skog som i hovedsak er nokså gammel. Eldre sterkt nedbrutt død ved er fraværende både for furu og gran, og området har utvilsomt vært utsatt for langvarig plukkhogst i flere omganger. Det ble ikke observert mange brannspor, ei heller i partier hvor det er mange gamle trær, og brann har i alle fall i de siste hundre årene trolig hatt liten påvirkning på skogens struktur og utseende. Det høye andelen med myr og fuktige skogtyper har vært medvirkende til en lav brannfrekvens. I de følgende avsnitt er arealet delt inn i og beskrevet i fem delområder da disse områdene har lik skogstruktur. i) I de flate partiene nord for hytta (foruten helt i nord) samt i området sør for hytta til ei øst/vest grense som går litt sør for Tutjenna til Knipetjenn/Hukedamman, dominerer skog i hogstklasse III. Dette området består av fattig furudominert barblandingskog. I nord hvor det blir litt mer helling kommer det inn noe mer bjørk og gran. Trær fra tidligere tregenerasjoner er helt fraværende, og det samme er død ved. T.o.m. skogen i myrkanter er ung. Øst for Knipetjern er skogen klart eldre og her forekommer eldre furuskog, inkl. med en del innslag av eldre gadd. Det er her avgrenset to kjerneområder. I nordenden av Knipetjenn ble det funnet mjuktjafs på et fåtall eldre sturende graner, og øst for Knipetjenn er det avgrenset et kjerneområde med gammel furuskog. Figur 4. Ung tidligere flatehogd skog hvor det i hovedsak trolig ikke har vært plantet i ettertid, dominerer de flate områdene nord for hytta. Det samme skogsbildet dominerer større arealer sør for hytta (bildet).
Figur 5. Saktevoksende sturende gran- og furuskog i myrhøl har stedvis unngått de omfattende hogstene, og her forekommer mjuktjafs nokså rikelig, og den ses bl.a. på grana i forgrunnen. ii) Fra overnevnte linje og sørover består området av skog i hogstklasse V, men skogen er sterkt preget av tidligere plukkhogst. Skogen er fortsatt i god vekst og består av skog i optimalfase, dvs. at trærne er temmelig énsaldret, de er fortsatt livskraftige med spisse topper og i praksis uten død ved. Furutrær over 150 år finns kun helt unntaksvis og svært sporadisk, men i de bratte flogene øker innslaget en del. Skogen er overveidende godt flersjiktet pga de fattige forholdene som medfører at skogen er glissen og dermed skapes liten konkurranse mellom trærne. Osp kommer først inn når det brekker mot sør. Det nest vestre søkket er nokså nylig flatehogd og plantet til med gran, noe som er uheldig. Området er meget instruktivt for å demonstrere de negative følger for artsmangfoldet et brudd i trekontinuitet medfører. På tross av at meget gode topografiske, lys- og terrengforhold, er mjuktjafs stort sett helt fraværende på grunn av at stort sett alle eldre trær er hogd, og dermed er livsmiljøet for arten fjernet samtidig som den ikke har kunnet spre seg til nye oppvoksende trær. Mjuktafs ble kun funnet på en håndfull trær, og da på de virkelig få gamle saktevokste trærne som har overlevd de omfattende plukkhogstene. Det er avgrenset tre kjerneområder i dette delområdet, ett med gammel furu, to med eldre granskog. Figur 6. Skogen i området består av hardt plukkhogd hogstklasse V skog som er i optimalfase, dvs. yngre eldre skog som er énsaldret som fortsatt vokser i høyden. Den er i tillegg nesten uten død ved og gamle trær. Brekket med Krøderen ses i bakkant.
Figur 7. I de sørligste deler av delområde ii, kommer det inn noe mer eldre skog. Furutrær på trolig rundt 200 år til venstre med begynnende panserpark. Figur 8. I det samme området forekommer det spredt noe eldre halvgrov osp, samt noe død ospeved. iii) Skogen i og under bratthenget i sør består av tørr berglendt furudominert skog i de øvre deler, med et vist innslag av gran, bjørk og osp, og under de bratteste hengene hvor jordsmonnet er tykkere dominerer granskog med et nokså høyt innslag av hengebjørk sammen med noe osp. Hoveddelen av skogen i hogstklasse V er inkludert i det tilbudte arealet. Området er ikke befart, foruten at området er betraktet på avstand.
Figur 9. Skogen under de sørvestre bratthengene er produktive og har et nokså høyt innslag av løvtrær. Men det forekommer også noe trolig plantet granskog. Figur 10. Skogen virker å være dominert av gran i optimalfase uten stående død ved, hengebjørk og litt spredt osp og furu.
iv) De østre lisidene har i hovedsak gammel småvokst barblandingskog hvor særlig de øvre delene har et høyt innslag av gamle trær, og stedvis med en del eldre furu- og grangadd men med lite læger. Her virker det som at den siste hogsten kun var rettet mot gran mens furu ble spart. Krokete og kvistrikt furuvirke kan være forklaring på dette. Den mer produktive skogen nederst i lisidene er klart mer plukkhogstpåvirket. Skogen i bratthenget har nok både vært noe tungt tilgjengelig samtidig som den er nokså småvokst, noe som har gjort den mindre interessant for hogst. Det finns enkelte spredte nokså grove ospetrær i området. Området virker å være lite påvirket av brann, noe det høye innslaget av myr kanskje er med på å forklare. Figur 11. I bakgrunnen ses deler av de østvendte lisidene ovenfor nordre tilførselsbekk til Lågebekk. De vestre delene av lisidene ligger utenfor tilbudt areal. Figur 12. De nordre deler av tilbudsområdets lisider ses, og med eldre skog utenfor tilbudt areal mot nord.
V) Nedenfor de bratte østvendte lisidene er det større og mindre arealer med myrskog-og sumpskog i veksling med mer tett skog, i tillegg til berglendte partier. Skogen er nokså gammel, og tidligere plukkhogster har ikke på langt nær vært like harde som i delområde ii, slik at det finns mange nokså gamle saktevoksende gran- og furutrær og dermed er kontinuiteten i tresjiktet bevart. Skogen er flersjiktet. Spredt finns noe stående gadd av gran og furu men som ellers i det tilbudte området lite liggende død ved. Et fåtall gamle merker etter skogbrann ble sett, men trolig er området lite preget av brann, og det høye innslaget av myr og sumpskog har nok medvirket til å begrense slike. Samtidig har området et høyt innslag av mjuktjafs som er en brannskyende arter (jf. undersøkelser gjort i Begna NR i Oppland), noe som også peker mot en lav brannfrekvens. Figur 13. De mange og raske skiftningene mellom forsenkninger og rygger preger både lisidene og det flate myrlendte partiet nedenfor. Dette skaper lysåpne saktevoksende fuktige og flersjiktete skoger, noe som sammen med gammel skog er viktigste årsaker til de store forekomstene av mjuktafs (laven på bildet).
Figur 14. Også på flate nokså tørre lysåpne moer var det stedvis rike forekomster av mjuktjafs. Det høye innholdet av myr og bekker medfører også at disse tørrere områdene får tilført nødvendig fuktighet for å huse arten. Kjerneområder Det er avgrenset 7 kjerneområder. Sett i forhold til mengden med eldre skog er nokså store deler av området avgrenset som kjerneområder selv om kjerneområdene gjennomgående er verdisatt lavt. Dette fordi om det først var innslag av eldre skog så var mye av disse områdene egnet leveområde for mjuktjafs. Verdiene i kjerneområdene er i hovedsak knyttet til eldre barblandingskog med mjuktjafs, men det forekommer også områder med eldre noe død ved rik granskog, samt et par områder med innslag av eldre furuskog. Tabell 1: Kjerneområder i Knipetjennåsen, fakta og kortfattet beskrivelse. Ant. rød: Antall rødlistearter. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1. Sollihytta Gammel Om Omlag Kjerneområdet/naturtypelokaliteten ligger i 3 B barskog, utforming gammel granskog lag 20 540 tilknytning til ei større myr med tilhørende sumpskog rett nord for enden av skogsbilvegen til Sollihytta. Her er det et område med eldre barblandingskog. Skogen er ikke grovvokst i det forsumpede, men mange av trærne er gamle. Flere mindre bekker går gjennom området og samler seg i en hovedbekk som renner østover hvor den får navnet Grenseløken. Skogen avgrenses mot myr og ungskog og eldre skog utenfor tilbudt område. Lokalklimaet er fuktig og lysåpent. Mjuktjafs (VU) ble registrert på om lag 20-30 trær, i tillegg til litt gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT). Furustokkjuke ble observert på ei gammel furu.
Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 2. Jammerdal- Grenseløken- Lågebekk Gammel barskog, utforming gammel granskog Om lag 1190 Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi rød Det forekommer litt spredt gadd. I et parti med gammelt brannspor i furu ble ikke mjuktjafs observert noe som bekrefter artens sårbarhet i forhold til brann og problem med sakte vegetativ spredning. Det vurderes at området er en viktig-b naturtypelokalitet/kjerneområde da lokaliteten har en nokså stor forekomst av den sårbare lavarten mjuktjafs. 550- Kjerneområdet/naturtypelokaliteten utgjør et stort 5 A 360 område med gammel barblandingskog og gammel granskog, som i nord starter ved en liten putt, for så å følge bunnen av lisiden sørover hvor den tar opp i seg flere østvendte partier. Den fortsetter videre til Lågebekk hvor den omfatter nordre tilførselsbekk til Lågebekk samt bratt deler av bratt østvendt kolle nord for denne. Videre skjærer den om lag rett vestover og går utenom ferske hogster langs Lågebekken. Den går så nokså rett sørover hvor den i øst grenser til ei større myr. Den omfatter tilførselsbekkene til denne myra. Den går så rett sørover for siden å gå rett vestover for å unngå skog i hogstklasse III. Den går så nordover litt på nedsiden av brekket. Den gjør et lite innhakk ved bekk øst for Sollihytta pga en liten forekomst med mjuktjafs. Den følger brekket og midtre deler videre nordover. Avgrensningen i nedkant følger hele veien forekomst av mjuktjafs som i hovedsak er sammenhengende eller det er mindre enn 100 m mellom forekomstene. To steder er avgrensningen noe usikker pga manglende registreringer. Dette er areal i gryta nord for punktet 556 m.o.h. til den markerte ryggen som går fra øst for Knipetjenn og østover ned lia mot Lågebekk. Men det er viktig å merke seg at det er mjuktjafs i nedkant, sørkant og nordkant av denne gryta. Samtidig er det funnet mjuktjafs ved alle småbekker som er befart. I denne gryta som ikke er befart er den en rekke bekker, så det svært sannsynlig at det også finns mjuktjafs her, og trolig større forekomster. Det andre delområdet som ikke er befart og dermed noe usikkert, er de midtre og sørlige deler av den østvendte lisiden fra Sollihytta i sør til den nordre myra i nord. Det er dårligere potensial for mjuktjafs her da arten ikke ble funnet aller lengst i nord og at lia er noe slakere og har mindre bekker enn i gryta beskrevet over. Selv om potensialet er dårligere, er det også her overveiende sannsynlig for at arten finns i området. Begge disse nevnte areal tas med i kjerneområdet/naturtypen basert på overnevnte argumentasjon. Ikke undersøkt eldre skog fortsetter videre nordover. Tilbudt areal for vern omfatter om lag halvparten av kjerneområdet. Naturverdiene i området er i hovedsak knyttet til den eldre barblandingskogen, men også til eldre granskog. Begge skogtypene har forekomster av mjuktjafs. I tillegg forekommer det to områder med konsentrasjoner av død ved av gran samt noe
Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 3. Hukedamman Gammel barskog, utforming gammel furuskog 4. Knipetjenn Gammel barskog, utforming gammel furuskog 5. Sørøst for Tutjenna Gammel barskog, utforming gammel granskog Om lag 8 Om lag 17 Om lag 103 Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi rød osp hvis naturverdier er knyttet til død ved rike miljøer, og ikke til mjuktjafs. I området er det funnet en rekke større og mindre forekomster av mjuktjafs som står på rødlista som sårbar (VU). Til sammen er arten funnet på rundt 120-150 trær, og den finns opplagt også på andre trær. Arten finns jevnt og spredt både i lavereliggende deler og i høyereliggende deler. I de mellomliggende deler finns det også mye av arten, særlig i tilknytning til forsenkninger og høyder i terrenget. I tillegg er det funnet temmelig mye av rødlistearten sprikeskjegg samt en del av rødlistearten gubbeskjegg. I tillegg er det funnet to områder med konsentrasjoner av liggende død ved av gran- og osp. Området er ikke undersøkt på det mest ideelle tidspunktet for vedboende arter men likevel er det funnet enkelte rødliste-og signalarter knyttet til eldre granskog. Dette er rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), granrustkjuke, stor ospeildkjuke, lungenever, stiftfiltlav og vrenger sp. I bratt østvendt parti nord for Lågebekk dominerer stedvis fattig lågurtvegetasjon med arter som liljekonvall, bitterkonvall og nattfiol, ellers dominerer fattige vegetasjonstyper. Det vurderes at området er en svært viktig-a naturtypelokalitet/kjerneområde da lokaliteten har en svært stor forekomst av den sårbare lavarten mjuktjafs, eldre barblandingskog og konsentrasjoner av død ved av gran og osp hvor det også er registrert rødlistearter. 585 Lite område i tilknytning til myr med gammel C 1 furuskog inkl. en del gammel furugadd. Mange av trærne har flat krone og er tydeligvis gamle. På en av gaddene ble det funnet litt ulvelav som står som sårbar (VU) på rødlista. Det vurderes at området er en lokal viktig-c naturtypelokalitet/kjerneområde da lokaliteten har en liten forekomst av den sårbare lavarten ulvelav. Pga noe gammel furuskog på lokaliteten som etter hvert vil produsere død stående ved, har arten en rimelig god sjanse til å overleve en kommende flaskehalsperiode når gadden den vokser på etter hvert råtner. 602- Mindre område øst for Knipetjenn med gammel C 1 610 furuskog. Området er mindre berørt av tidligere plukkhogster enn ellers på platået, og det er en del gadd av furu. Flere av trærne har flat krone, noe som tyder på nokså gamle trær. Området er kun sett fra avstand. På min. to av trærne ble det sett ulvelav. Det vurderes at området er en lokalt viktig-c naturtypelokalitet/kjerneområde, da lokaliteten har en del biologisk gammel furuskog 500-600 og med forekomst av en sårbar art. Kjerneområdet/naturtypelokaliteten består av et middels stort område med eldre granskog beliggende i et mindre daldrag/søkk grensende til bratt terreng i øst og barblandingskog i flatt terreng i vest. I tillegg består det av mer åpen barblandingskog nord for dette søkket. I øvre deler av søkket finns det litt spredt stående og liggende 5 B
Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 6. Sør for Tutjenna 7. Knipetjenn nord Gammel barskog, utforming gammel granskog Gammel barskog, utforming gammel granskog Om lag 12 Om lag 4 Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi rød død ved av gran og osp. I lokaliteten renner et lite bekkedrag. Blåbær- og sumpgranskog dominerer på lokaliteten. Øverst var det innslag av litt rikere vegetasjon med arter som tyrihjelm, sumphaukeskjegg, legevintergrønn, mjødurt, skogsstjerne, hengeving og bitterkonvall. Mjuktjafs (VU) ble funnet sparsomt på ei gran i sør, sparsomt på ei gran midt i lokaliteten og på tre trær nord i lokaliteten, hvorav arten vokste rikelig på to graner inntil liten bekk. Lokaliteten viser meget instruktivt hvordan brudd i kontinuitet i tresjikt har ført til at mjuktjafs omtrent er fraværende på lokaliteten på tross av at det særlig i nord er optimale lys og fuktighetsforhold for arten. Det vokser spredt med gubbeskjegg (NT) på lokaliteten. Rynkeskinn (NT) og duftskinn (NT) ble hver funnet på ett læger og rosenkjuke (NT) vokste på tre læger. Granrustkjuke ble sett på ett læger. På ett ospelæger ble enten hvitkjuke eller ospehvitkjuke (NT) funnet. Da det var et fjorårseksemplar, var det i felt vanskelig å bestemme arten. Området ligger på grensen til å være en lokalt viktig C naturtypelokalitet/kjerneområde, men det vurderes under tvil at området er en viktig-b naturtypelokalitet/kjerneområde, da lokaliteten består av et middels stort område med eldre granog barblandingskog og med forekomst av 5 rødlistearter hvor en liten forekomst av den sårbare (VU) arten mjuktjafs. 490 Kjerneområdet/naturtypelokaliteten består av et 2 C lite område med eldre granskog liggende i tilknytning til ei lita starr- og grasdominert intermediærrik myr med omkringliggende blåbærog sumpgranskog. Gran dominerer men det finns litt bjørk og furu og et par ospetrær. I nordenden er det litt spredt liggende død ved av gran i ferske og mildere nedbrytningsstadier. Den sårbare arten mjuktjafs (VU) ble funnet på tre grantrær. Gubbeskjegg (NT) vokser spredt. Det vurderes at området er en lokalt viktig-c naturtypelokalitet/kjerneområde, da lokaliteten har en eldre granskog og ei intermediær rik myr og med en liten forekomst av en sårbar art. 600 Et område på om lag 4 dekar med et fåtall eldre 1 C grantrær grensende mot myr og skog i hogstklasse 3 med funn av mjuktjafs (VU) på 2 trær. Det vurderes at området er en lokalt viktig-c naturtypelokalitet/kjerneområde, da lokaliteten har en liten forekomst av en sårbar art. Verdiene er ikke store og ligger på grensen til ikke å kvalifisere som naturtypelokalitet. Bilder fra kjerneområdene Fra noen av kjerneområdene er det her ikke vist bilder da de enten er vist i de generelle kapitelene, eller det mangler bilder (kjerneområde 4).
Figur 15. Gammel barblandingskog fra kjerneområde 1 og gammel furuskog med en del gammel furugadd fra kjerneområde 3 (til høyre). Figur 16. Grov osp finns enkelte steder innenfor kjerneområde 2. Vanlig nattfiol ble observert i den halvrike skogen nær ospen som er avbildet øverst til høyre. Figur 17. Rosenkjuke finns på et fåtall granlæger innenfor lokaliteten.
Figur 18. Rik forekomst på ei gammel gran inntil bekk i lokaliteten 5 sine øvre deler. Figur 19. Fra de østre deler av kjerneområde 6. Blåbærgranskog dominerer vekk fra myra som ses i bakgrunnen.
Artsmangfold Karplanter Områdets beliggenhet i hovedsak i mellomboreal sone og med fattig berggrunn og lite løsmasser gjør at karplantefloraen ikke er rik. Nøysomme arter dominerer. Kun ett sted (kjerneområde 6) sør kommer det inn litt høgstaudevegetasjon og kun i de bratte sørvendte lisidene forekommer det noe lågurtgranskog bl.a. med litt blåveis. Sopp Fungaen (floraen av sopp) av vedboende arter kan karakteriseres som relativt fattig grunnet lite liggende død ved. Stedvis forekommer det enkelte signalarter og også enkelte rødlistearter, men det er i svært lave antall og kun unntaksvis. Kun rødlistearter i kategorien nær truet på rødlista er funnet. Selv om registreringstidspunktet ikke var helt optimalt er nok mesteparten av områdets interessante funga av vedboende arter fanget opp. Om det i de sørvendte lisidene som ligger i sørboreal sone finns noe liggende død ved, har dette området et potensial for arter som ikke er funnet i de mer tørre mellomboreale delene av området. Potensial for funn av interessante bakkelevende sopparter anses som lavt pga lite næringsrik berggrunn og løsmasser, men de sørlige bratte delene har et visst potensial. Figur 20. Rosenkjuke og rynkeskinn voksende på stamme granlæger. Fra kjerneområde 5. Lav og moser Det ble lett litt etter grønnsko som er en krevende mosearter uten at denne ble funnet. Ellers ble det ikke lett etter moser og potensialet anses som lavt pga mangel på kalkrike områder, død ved og kløfter. Mht lav, ble et par vanlige og vidt utbredte signalarter i lungeneversamfunnet påvist i små antall. Dette er lungenever, stiftfiltlav og et par vrengearter. Kanskje noe overraskende ble ikke skrubbenever funnet. Sprikeskjegg (NT) og gubbeskjegg (NT) vokser en rekke steder og har livskraftige forekomster i området. Særlig sprikeskjegg er vanlig i de lysåpne men fuktige skogene og vokser ofte sammen med mjuktjafs. På de fåtallige større bergveggene som finns i området ble det forgjeves lett etter randkvistlav og kort trollskjegg. Ulvelav (VU) ble funnet to steder. Arten er tidligere i kommunen kjent fra én lokalitet i vest, helt på grensen til Sigdal kommune. Områdets klart største naturverdier ligger i de store forekomstene av den sårbare arten mjuktjafs (VU) som er funnet på om lag 120-150 trær. De klart viktigste habitatene og rikeste forekomstene med arten er i tilknytning til de bratte østvendte lisidene og i de flate delene nedenfor denne samt i tilknytning til bekker og myrkanter ellers i området. Forekomsten er blant de rikere
forekomstene som er kjent fra Buskerud. Buskerud er sammen med Valdres kjerneområde for arten i Norge. Figur 21. Ulvelav ble funnet sparsomt på to lokaliteter. Arten forekommer spredt i fylket, men er fåtallig såpass langt mot sørøst. Mjuktjafs på ei gammel saktevoksende gran i kjerneområde 7 (til høyre). Fugl Overraskende ble det kun sett ett tre med de karakteristiske ringmerkene etter tretåspett (NT). Men området er sannsynlig leveområde for arten på tross av at dette var eneste observasjon. Storfugl ble skremt opp en rekke steder og området er utvilsomt meget viktig i alle fall for arten sommerstid. Kun et fåtall beitefuruer ble sett. Typiske gammelskogsarter som toppmeis og granmeis ble sett. Konklusjon, artsmangfold Området har i dag liten - middels verdi for artsmangfoldet og spesielt for arter knyttet til eldre lysåpen barblandingskog og i mindre grad for arter knyttet til eldre granskog. Tabell 2: Interessante arter funnet i Knipetjennåsen. *=signalarter Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Vedb. sopp Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT 6 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 2 Cystostereum murraii Duftskinn NT 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke * 4 Phellinus viticola Hyllekjuke * 3 Antrodia albida Hvitkjuke 1 Lav, makro Lobaria pulmonaria Lungenever * 7-8 Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Spredt i fuktig skog Evernia divaricata Mjuktjafs VU 120-150 trær Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Vanlig en rekke steder Letharia vulpina Ulvelav VU 2 steder (3 trær) Nephroma Sp. Vrengearter * 5-6 Fugl Picoides tridactylus Tretåspett NT Ringmerker sett ett sted
Avgrensning og arrondering Endelig tilbudt areal grenser i alle retninger foruten lengst i nordøst og i sør mot trolig interessant eldre skog og mot eldre biologisk interessant skog. Arronderingen er derfor svært uheldig da den utelater viktige naturverdier inklusive kjerneområder som klart ville ha styrket områdets verdier. På det sentrale platået er området delt i to av større partier med yngre skog. Naturverdiene i dette området har i dag små naturverdier og restaureringstiden for å gjenskape verdier her er lang. Isolert i dette området og isolert fra annen eldre skog innenfor tilbudt areal ligger kjerneområde 1 og 7. Man har enten mulighet til å forvalte disse to kjerneområdene som nøkkelbiotoper eller inkludere de i et verneområde. Biologisk sett er begge disse løsningene likeverdig. Man tilfører ikke noe ekstra i verneområdet ved å inkludere disse arealene med ungskog. På den annen side kan det være et poeng med eventuell tanke på en utvidelse av reservatet mot nord og vest. Da vil disse områdene være viktige å inkludere for å bufre tilgrensende verdifull eldre skog samt for å bedre arronderingen ved at man slipper uheldige hull i et verneområde. Vurdering og verdsetting Knipetjennåsen er et middels stort område som hovedsakelig er dominert av mye barblandings- og blåbærgranskog som både har innslag av nokså gammel skog, kraftig plukkhogd skog og ungskog. Området ligger i mellomboreal sone, på fattig berggrunn og med lite løsmasser. Området er nokså representativt for høyereliggende åstrakter i regionen. Området har få og ikke spesielt store naturverdier og mangler viktige hot-spot miljøer som sørboreal blandingsskog og kløftemiljøer som midtre Buskerud har et særlig nasjonalt forvaltningsansvar for. Områdets naturverdier er temmelig isolert knyttet til gammel barblandingskog og mjuktjafs som området har temmelige rike forekomster av. I tillegg forekommer enkelte andre interessante arter men i lave antall og i bortsett fra ulvelav, arter i lave kategorier på rødlista. Prioriterte mangler ved skogvernet i Norge M.h.t. prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002; Framstad m. fl. 2003) oppfyller området den generelle mangelen viktige forekomster av rødlistearter, om enn i middels grad. Området har en rik forekomst av den sårbare arten mjuktjafs og bestanden er livskraftig. Foruten dette er verdiene lave. Deler av den østvendte lisiden vil om ikke så lenge begynne å produsere mer død ved mens mesteparten av området vil bruke lang tid på å restaurere elementer og strukturer som er viktig for det biologiske mangfoldet. Den generelle mangelen Større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk kan ikke sies å være oppfylt. Kun på mindre areal er det skog under naturlig dynamikk da de store områdene med ungskog omfatter en forholdsmessig stor del av området samtidig som mye av resterende areal er sterkt plukkhogst påvirket. Kun i de østre deler er det områder under naturlig dynamikk, men dette er ikke større forekomster. Samlet sett anses måloppfyllelsen for området isolert sett som liten.
Sammenlikning med andre områder I denne delen av Buskerud er det vernet nokså få naturreservat med skog men området ligger i en viktig region med mange viktige områder knyttet til særlig sørboreal blandingsskog og fuktig granskog, særlig i bekkekløfter. Området har derfor lavere naturverdier og lavere prioritert enn disse reservatkandidatene, og særlig med dagens uheldige avgrensning. Som særlig viktige områder kan nevnes Gampedalen og Nattjernåsen i Sigdal og Høgtidsåsen og Mastedalen i Modum. Området har ikke innslag av slike hotspotmiljøer, men midtre Buskerud har sammen med Valdres et nasjonalt ansvar for bevaring av gammel barblandingskog med mjuktjafs. Området er i så måte nokså viktig, særlig når man tar i betraktning tilgrensende områder som også har rike forekomster av arten (Artskart, egne obs.). Området kan sammenlignes med naturreservatene Storås som ligger om lag 5 km lenger nord. Storås har rikere forekomster av mjuktjafs enn Knipetjennåsen, og har i tillegg en av fylkets største forekomster av huldrestry. Storås er derfor mer verdifullt. Ramfoss naturreservat i Modum ligger noe lenger sør og har også en rik forekomst av mjuktjafs. Området ligger på tykke morenemasser og er vegetasjonsmessig annerledes enn Storås. Det er også der registrert andre interessante lavarter samt også død ved rike miljøer. Knipetjennåsen har en del likverdige kvaliteter med Ramfoss som også er regionalt verdifullt. Grønknuten og Haverstingen naturreservat er i motsetning til Knipetjennåsen dominert av rike og halvrike vegetasjonstyper og skiller seg markant fra Knipetjennåsen. Konklusjon, verdivurdering Det undersøkte området skårer lavt på de fleste verdikriteriene, men størrelse, topografisk variasjon, artsmangfold, gamle bartrær gir middels score. Området vurderes med bakgrunn i parameterscorene å være lokalt til regionalt verdifullt (*-**). Da de potensielt interessante sørvendte delene ikke ble registrert, kan det hende at områdets totale naturverdier er noe undervurdert. Dette sammen med at området har en temmelig rik forekomst av den regionale ansvarsarten mjuktjafs og de potensielt gode mulighetene for utvidelse av et verneområde som vil øke verdien, medfører at det vurderes at Knipetjennåsen er regionalt verdifullt. **. Kjerneområdekvaliteter og verdier for området totalt sett. Tabell 3: Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi for Knipetjennsåsen. - betyr ikke relevant. Felt som er grået ut skal ikke fylles ut for kjerneområder. OMR U ST TV VV AR AM RV DVM DVK TF GB GL Samlet verdi 1. ** - * * *(*) * * ** * ** * ** 2. *** - * ** **(*) * * ** * **(*) * *** 3. *** - * * * * * * * ** 0 * 4. *** - * * * * * * * ** 0 * 5. *** - *(*) *(*) *(*) (*) * * *(*) * * ** 6. *** - * * * * * * * * * * 7. * - * * * * * * * * 0 * Totalt * ** ** * * ** * * *(*) * ** * *(*) Forkortelser: OMR=kjerneområde, U=urørthet, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær.
KART OVER KNIPETJENNÅSEN Figur 22. Rødt viser registrert og verneverdig areal og oransje viser kjerneområder med tilhørende nummerering.