Naturrestaurering er det aktuelt hos oss? ved Per Gustav Thingstad Vitenskapsmuseet Restaureringsøkologi Kan vi reparere noen av de skadene på økosystemer og biodiversitet som vi mennesker har forvoldt? Økologisk restaurering forsøker å gjøre nettopp dette, og restaureringsøkologien er vitenskapsgreinen som understøtter dette.
Naturrestaurering har lenge vært et aktuelt tema i store deler av Europa og Nord-Amerika. Nå møtes restaurering av naturverdier med stadig økende interesse også i Norge.
Utvalgte naturtyper: Slåttemark Slåttemyr
Kalking av vann og vassdrag Forsuring av vann og vassdrag er et av de mest alvorlige miljøproblemene i Norge, og sur nedbør truer naturmangfoldet i norske ferskvann. Over 15 000 bestander av fisk har dødd ut eller er påvirket av forsuringen. Kalking er et viktig tiltak for å redusere skadene. Foto: Ukjent
Reintroduksjon av ulv i Yellowstone
Prioritert art: Fjellrev
Norgeshistoriens største naturrestaurering på Hjerkinn Prosjektet sørger for at 165 km² i et 85 år gammelt skytefelt omgjøres til verneområde.
Prosjektet vil styrke det rike og sårbare dyre- og plantelivet i området, blant annet økt sikring av et av Nord- Europas største økosystem med villrein.
Rusasetvatnet, Ørlandet 1974 Foto: Otto Frengen
Foto: Eli Fremstad 26.09.2007
Måsdammen på Tautra, Frosta. Foto: Nils-Jarle Ytreberg midt på 1950-tallet
2002
Foto: Erlend Skutberg, høsten 2011
Ramsarområdet Tautra og Svaet Etter en lang prosess ble en 350 m lang bru bygd i 2003; - veimoloen fikk en åpning som reetablerte en strøm gjennom Svaet
Ornitologiske studier siden 1950- tallet 1973: Miljøverndepartementet foreslår Tautra som et viktig våtmarksområde til Nordisk Råd 1976/78: En 2,5 km lang steinfylling (veimolo) blir bygd tvers over Svaet 1984: To naturreservater, to dyrelivsfredningområder og et fuglefredningsområde blir opprettet 14.12. 1985: Verneområdet Tautra - Svaet Nature Reserve får Ramsarstatus den 24.7. 2003: Øksningen får naturreservatstatus (19.12.) Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Tautra og Svaets betydning for vannfugl: Overvintring Trekket (vår og høst) Myting (andefugl) Hekking
Områdets vannfugler: Lommer Gulnebblom (maks 20) Smålom (maks 119) Dykkere Gråstrupedykker (maks 50) Horndykker (maks 143) Toppdykker (maks 19) Storskarv Vadere Teist Måker Hettemåke (maks 2600 par) Fiskemåke (maks ca 2000 par) Gjess Grasender Dykkender Ærfugl (maks 5 200) Sjøorre (maks 2 300) Havelle (maks 1 090)
Ærfuglen «nøkkelarten» på Tautra
Konsekvenser av veimoloen:
Videre konsekvenser: Store endringer i bunndyrfaunaen - fra en epi- til en infauna Foto: Otto Frengen Rovpattedyr fikk tilgang til Tautra Langt flere besøkende Økte forstyrrelse og tap av egg og unger i hekkekoloniene
Muslinger i Svaet; før (1974*) og etter veimoloen (1999) * Fra Lande 1974
Registrert fellinger av rovpattedyr ute på Tautra 1991 til 2001
Predasjonspresset førte til en skjev kjønnsfordeling i den lokale hekkebestanden av ærfugl (jf. forholdstallene mellom antall registrerte reir og antall voksne hanner utenfor hekkekoloniene) 1800 1600 1400 1200 1000 800 1 : 1:1? 1? 1 : 4 1 : 5 1 : 7 1 : 7 1 : 6 Dette innebar en langt mer dramatisk nedgang i hekkebestanden enn det en kunne få inntrykk av 600 400 1 : 4! 200 0 19 77 19 8 5 19 8 6 19 8 9 19 9 1 19 9 3 19 9 4 19 9 5 19 9 8 19 9 9 2001 2002 2003 2004 2005
De påviste negative effektene fikk følger Tautra-Svaet sto i fare for å bli Montreux Record (som et vannskjøttet internasjonalt vernet våtmarksområde) Et restaureringsprosjekt måtte initieres
2003: På bakgrunn av SINTEF-modelleringene ble en 350 m lang bru endelig bygd med en rovviltsperre. Foto: Otto Frengen
Gastropoda 1200 1000 800 600 400 200 0 Nettsnegler Kjeglesnegler Tectura spp. 1999 2004 Situasjonen for noen Gastropoder, en viktig næringskilde for bl.a. dykkender, før og etter bruåpningen (data fra Sylling 2006)
og for blåskjell antall innenfor ulike størrelsesklasser (fra Sylling 2006). 2004: Tallrik forekomst, men få innenfor midlere størrelsesklasser (en predasjonseffekt?) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0-5 6-10 11-15 16-20 21-30 31-40 41-50 > 50 1999 2004
Kart tegnet av: Marc Daverdin De16 tellesonene for sjøfugl i Svaet, opptalt før bruåpningen (1999-2003) og etter bruåpningen
Vinterbestand til ærfugl; gjennomsnittsantall + et standardavvik (øvre graf) før (svarte søyler) og etter (hvite søyler) bruåpningen
Antall ærfugl opptalt fra de foreliggende vintertellingene i Svaet under tre ulike perioder. Periode 1 refererer seg til situasjonen før Svaet ble avstengt (1971-76, n = 6), periode 2 refererer seg til situasjonen etter at steinmoloen var etablert (1978-2003, n = 20) og periode 3 refererer seg til situasjonen etter bruåpningen i veimoloen (2004-12, n = 8).
Mytebestand til ærfugl; gjennomsnittsantall + et standardavvik (øvre graf) før (svarte søyler) og etter (hvite søyler) bruåpningen
Ærfuglens lokale hekkebestand 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1977 1985 1986 1989 1991 1993 1994 1995 1998 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2014 Totalt antall adulte hanner ( + ungfugl, angitt som gule tillegg enkelte år) utenfor hekkekoloniene medio mai.
Hvor stor er forstyrrelseseffekten fra besøkende? Ferdselsrestriksjoner i hekketiden kun innenfor naturreservatet (A-områdene)
E6 Trondheim Stjørdal, parsell Værnes - Kvithammer Umiddelbare effekter på vannfugl av flytting av Halsøens strandsone
14.11.2008
For å redusere skadevirkningene på fuglelivet mest mulig, skal det gjennomføres kompenserende/avbøtende tiltak.
Sone 2: grovere masse, grus Sone1: finsediment, slam og mudder Sone 3: Humusholdig masse med strandeng.
Før: 20.04.2009 Etter: 28.09.2010
28.09.2010
Nord Utløp E6 øst E6 vest
Fordelingen av grasender fra Husby & Thingstad (2011) Etter (2010): Før (1996): E6 Ø E6 V Nord Utløp
Fordeling av måkefugler fra Husby & Thingstad (2011) Etter (2010): Før (1996): E6 Ø E6 V Nord Utløp
Etter: 14.09.2010
Antall gressender i Halsøen før anleggsarbeidet med ny E6 startet (rød, median verdi for 1994-2000), og etter at anleggsarbeidet startet (blå, 2010). Førsteaksen angir ukenummer, og andreaksen antall individ. 900 Gressender 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 2010 Median 1994-2000
Antall vadere i Halsøen før anleggsarbeidet med ny E6 startet (rød, median verdi for 1994-2000), og etter at anleggsarbeidet startet (blå, 2010). Førsteaksen angir ukenummer, og andreaksen antall individ. 300 Vadere 250 200 150 100 50 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 2010 Median 1994-2000
Antall måkefugler i Halsøen før anleggsarbeidet med ny E6 startet (rød, median verdi for 1994-2000), og etter at anleggsarbeidet startet (blå, 2010). Førsteaksen angir ukenummer, og andreaksen antall individ. 450 Måkefugler 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 2010 Median 1994-2000
Oversikt over rødlistede fuglearter tilhørende vannfugler observert under feltarbeidet i 2010 (under anleggsarbeidet) og i 1994-2000 (før anleggsstart)i Halsøen. Kategori angir plassering i rødlista for 2010 (Kålås m. fl. 2010) og antall individ totalt er summen av alle individ observert i uke 15-41 for sammenlignbarheten mellom årene. For 2010 er noen observasjoner av rødlistearter utenfor ukene 15-41 notert nedenfor tabellen. Latinsk navn Norsk navn Kategori Antall individ totalt 2010 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Actitis hypoleucos Strandsnipe NT 20 13 18 14 9 7 15 Anas acuta Stjertand NT 2 3 3 2 0 1 4 Anas clypeata Skjeand NT 0 * 3 2 0 1 0 12 0 Anas strepera Snadderand NT 1 0 0 0 0 0 0 Anas querquedula Knekkand EN 0 0 0 0 0 0 0 Anser fabalis Sædgås VU 0 0 2 0 0 0 0 Aythya marila Bergand VU 1 4 0 2 3 0 0 Chroicocephalus ridibundus Hettemåke NT 1220 472 725 593 444 585 751 Larus canus Fiskemåke NT 841 633 645 690 636 598 720 Limicola falcinellus Fjellmyrløper NT 1 0 0 0 0 0 0 Limosa limosa Svarthalespove EN 0 0 0 3 0 1 0 Numenius arquata Storspove NT 50 10 35 8 16 25 10 Pandion haliaetus Fiskeørn NT 1 0 0 0 0 0 0 Philomachus pugnax Brushane VU 10 95 29 16 23 124 0 Podiceps cristatus Toppdykker NT 0 2 0 0 1 0 0 Sterna hirundo Makrellterne VU 4 24 17 91 7* 1 13 21 Tachybaptus ruficollis Dvergdykker NT 0* 2 0 0 0 1 0 2 Vanellus vanellus Vipe NT 3 1448 2097 1148 1274 1473 1244 Antall rødlistede vannfugl 12 11 9 11 10 10 8 * 1 Hekking, med unge * 2 1 ind. av dvergdykker observert i uke 42 og i uke 44 i 2010. * 3 1 ind. av skjeand i uke 42 i 2010
NB! Kortvarig forstyrrelseseffekt eller redusert egnet areal?? Kanskje får vi svar ved de oppfølgende registreringene i 2014