Nr. 3 August 2014 38. Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Grovfôr 1-2-3...... side 3 Jordprøver 2014...... side 4 Brakking med Roundup... side 6 OPPDAL KOMMUNE, Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 8 Produksjonstilskudd...... side 8 Miljøtilskudd til jordbruket i Sør- trøndelag (RMP)... side 8 Organisert beitebruk- drift av beitelag, Avløsertilskudd, E-post... side 9 SMIL-midler...... side 9 Drenering...... side 10 Gjerdeplikt...... side 10 Agronomutdanning...... side 11 Fjellandbruket 2014-2016... side 11 TINE RÅDGIVNING OG MEDLEM Start generasjonskifte tidligere... side 14 Stategi og veivalg, TINE produksjonsplan ØRT, Driftsplan og Budsjett... side 15
OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: 955 57 932 Hjemmeside: http://oppdal.lr.no OBS fasttelefonen er snart ute av drift, ring mobilene våre Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. E-post: oppdal@lr.no Ansatte E-post Telefon Torhild Svisdal Mjøen, daglig leder torhild.mjoen@lr.no 955 57 932 Anne Karin E. Botnan, rådgiver anne.karin.botnan@lr.no 970 79 006 OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv. 7340 Oppdal Telefon: 72 40 10 00 Fax: : 72 40 10 01 E-post: post@oppdal.kommune.no Ansatte Telefon Kontordager Arild Hagen 72 40 18 20 Man, ons, hver 2.tors Gro Aalbu 72 40 18 11 Ikke tirsdager Eli Grete Nisja 72 40 18 24 Alle dager Ragnhild Eklid 72 40 18 19 Alle dager Jenny Kr. Heggvold 72 40 18 14 Ikke onsdager Per Odd Volden (permisjon) TINE MIDT-NORGE Rådgiving og Medlem, Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal. Kontor: Kvamsveien 6, 7336 Meldal Ansatte Heine Bakke, distriktssjef May Britt Størset, rådgiver mjølkekvalitet og teknikk Ingmund Halgunset, rådgiver teknikk Geir Roar Moseng, økonomirådgiver Frode Langeng, økonomirådgiver Kristoffer Skavhaug, fôringsrådgiver Sigmund Ness, fôringsrådgiver Kine-Marit Eines, rådgiver Jan Bjørn Heggem, rådgiver Berit Haarstad Foss, rådgiver E-post arild.hagen@oppdal.kommune.no gro.aalbu@oppdal.kommune.no eli.nisja@oppdal.kommune.no ragnhild.eklid@oppdal.kommune.no jenny.heggvold@oppdal.kommune.no per.volden@oppdal.kommune.no Telefon E-post 952 52 347 heine.bakke@tine.no 952 52 314 may.britt.storset@tine.no 952 52 323 Ingmund.halgunset@tine.no 952 52 319 geir.roar.moseng@tine.no 994 76 222 frode.langeng@tine.no 900 67 756 kristoffer.skavhaug@tine.no 912 46 545 sigmund.ness@tine.no 481 82 218 kine-marit.eines@tine.no 952 52 325 jan.bjorn.heggem@tine.no 917 19 914 berit.haarstad.foss@tine.no UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 8 dager før utgivelsesdato. Alle organisasjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2
Grovfôr 1-2-3 Anne Karin E. Botnan Grovfôr 1-2-3 er et treårig prosjekt gjennom Fjellandbrukprosjektet, med oppstart nå i høst og går ut 2016. Prosjektet dekker Oppdal og Rennebu kommune, og prosjekteier er Oppdal Landbruksrådgivning med samarbeidspartner Norsk Landbruksrådgiving Sør- Trøndelag. Målsetting Prosjektets målsetting er å bidra til økt kunnskaper for å kunne dyrke grovfôr av god kvalitet tilpasset produksjonen på den enkelte gård i høyereliggende strøk. Likeledes å bidra til økte grovfôravlinger, for å øke lønnsomheten på det enkelte gårdsbruk. Viktige delmål: Øke avlingsnivået God grovfôrkvalitet og et høyere grovfôropptak Bedre utnytting av husdyrgjødsla Bedre utnytting av beiter Bedre lønnsomhet i grovfôrproduksjonen Styrke fagmiljøet på grovfôr og skape økt interesse for grovfôrdyrking Nettverksbygging og gode møtearenaer for grovfôrdyrkere Dere har ulike mål for driftsopplegget på deres bruk, og hvilke rådgiving og kunnskap det er behov for, vil derfor variere fra bruk til bruk. Av den grunn er prosjektet er tredelt, og er opplagt med årlige: - fagmøter: vår og høst - markdag: vår/sommer - individuell rådgivning tilpasset den enkelte deltager I løpet av disse tre årene (2014-2016), er vi innom alt som har med grovfôrkvalitet og grovfôrproduksjon å gjøre, ifra jordkultur, jordbearbeiding, kalking, drenering, gjødsling, valg av såfrø, slåttetid, stell av beiter etc. Gjennom den individuelle rådgivningen har vi en grundig gjennomgang av grovfôrproduksjonen på gården, fôrprøveuttak, engvandring etc. Deltageravgift: kr 1 800,- Oppstart Prosjektet starter opp nå i høst, og høres dette interessant? Påmeldingsfrist: 10. September. Meld deg på til Torhild eller Anne Karin, på tlf 955 57 932 eller per e-post. 3
Jordprøver 2014 Solveig Sneve Heim Jan og May-Britt Sandblost Steingrim Viken Knut Håvard Bjørkås Odd Magne Mellemsæter Ingeborg Morken Erik R Nerhoel Odd Roald og Unni Uv Elisabeth og Hans Ole Uv Ola E og Eva Ishoel Olav Ishol og Ester Nilsen Ishol Marit Johanne Blokhus og Helge M Nyseter Steingrim Horvli Heidi Janne Grøseth Eli Johanne Jære Bjørn Arild Bonde Odd Arne Hoel Ottar Furunes Gerd Storli og Magnus Heggstad Jan Morten Simonsen Olav H Mjøen og Eva Løberg Svein Storli og Randi Buvarp Roar Ekle Dordi Aalbu og Mogens Juul Rasmussen Siren og Geir H Steinsheim Stein Stensheim Ola Thyve Erlend Skarsheim Ambjørg Håker Oddrun Dørum Arvid Røhjell Inge Detlie Terje Svisdal Ola K Gorseth og Gerd Dullum Olav og Randi Brattbakk Ingebrigt Røtvei Annebjørg og Helge Smeby Sæther Roar Myrhaug Tore Kleffelgård Elin og Simen Bretten Jostein og Grete Snorroeggen Olav og Olaug Gisnås Eivind Såstad Mjøen Erik Gissinger Else-Brit Mjøen og Tore Forbregd Ola Fjøsne Rune Snøve Geir Klevstuen John Idar Klevstuen Stein Forbregd Egil Dalslåen Dagrun og Stein Morten Forbregd Håvard Hårstad Martin og Emma Bjerkaas Jo og Gjertrud Mellem John Ola og Møyfrid Loe Bøe Holden Einar og Bodil Einar Sigstad og Arnhild Gorsetbakk Magne Hyttebakk 4
Torhild S.Mjøen 5
Brakking med «Roundup»- Glyfanova Pluss Torhild Svisdal Mjøen Problematisk ugras som kveke og tunrapp, men og vassarve, har vi sett meir av dei seinare åra. Det er alt for mykje «løe» nysådd åker å sjå, der kveka dekkjer store delar av arealet og konkurrerar ut graset som kjem under. Slik eng inneheld berre kveke etter 1 til 2 år! Kjenner du kveka? Alle bør lære å kjenne kveka i enga, for å kunne vurdere behovet for sprøyting før ein sett i gang med pløyinga. Registreringar som er gjort syner at for kvar plante så vert det minst 5 nye året etter. Brakking Brakking med glyfosat er einaste midlet for å ta kveka, samtidig som anna rotugras som høymole òg vert godt tynt ved litt større doser. Det er greit å nytte glyfosat på høsten, men da må kveka og rotugraset ha god gjennvekst. Kveka skal ha minst 3-4 nye blad. Det bør gå 3-4 veker frå høsting til sprøyting, og det bør gå omlag 14 dagar før ein så pløyer. Dette kan det vere vanskeleg å rekke før det vert for seint på høsten. Eit alternativ er å vente med pløyinga til våren. Om det kjem ei frostnatt rett før eller etter sprøytinga så vil ikkje det vere negativt for verknaden, berre det ikkje vert langvarig og plantene sluttar heilt å vekse. Kveke (Skjængras) 6
7
Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Produksjonstilskudd Det er nå ny søknadsrunde på produksjonstilskudd (PT), det kan søkes mellom 1.8. og 20.8. Alle oppfordres til å søke gjennom Altinn via hjemmesida til Statens Landbruksforvaltning (SLF); www.slf.dep.no. Du kan bruke BankID, MinID eller Buypass til innlogging, Det er ikke lenger mulig å bruke engangskoder fra Altinnbrev. På SLF sine hjemmesider finnes mye informasjon, bl.a. veiledningshefte som er lurt å bla gjennom, og du kan også skrive ut søknadsskjemaet herfra om du ikke får søkt gjennom Altinn. Det er antall dekar og antall dyr du disponerer pr 31.7. som skal føres opp. Det er bare foretak registrert i Enhetsregisteret med organisasjonsnummer som kan søke. Endringer denne søknadsomgangen: - Omsetningskravet er tatt bort bunnfradraget økt til kr 6000 - Mange endringer i satser, intervaller og maksimalavgrensninger - Ku, ammeku og bevaringsverdig storfe må ha kalvet de siste 15 mnd. - Miljøplan avvikles 1.1.2015, gjelder fortsatt denne søknadsomgangen. Veiledningsheftet og søknadsskjema blir ikke lenger sendt i posten, men er å finne på www.slf.dep.no under "Produksjon og marked". Du kan også få dette hos Oppdal kommune og veiledningsheftet er sendt ut på e-post til alle som vi har e-postadresse til (Vi har ei «Oppdalsbønder»-e-postliste). Miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag (RMP) RMP-midlene kan søkes elektronisk (Altinn), på samme måte som ved søknad om produksjonstilskudd, men på eget skjema. Se SLF sine hjemmesider for veiledning om hvordan du søker. De som har problemer med å søke elektronisk kan skrive ut papirskjema fra internett eller be kommunen om skjema. Du finner mye informasjon på hjemmesida www.fylkesmannen.no velg Sør-Trøndelag. Fylkesmannen sender også ut et skriv med informasjon om Miljøtilskudd til alle som mottok produksjonstilskudd pr 31.7.2013. De fleste tiltak som det søkes tilskudd på skal tegnes/plottes inn i kart, basert på Gardskart. Søker du elektronisk i år kan du gjenbruke karttegningene fra i fjor, uansett om du søkte på papir eller elektronisk. Det betyr at du ikke trenger å tegne på nytt de tiltak saksbehandler godkjente for deg i 2013. Det gjør det enklere å søke! Dersom du har andre tiltak i år kan du lett endre, slette eller tegne på nytt. 8
Søknadsfristen for tilskudd fra Regionalt Miljøprogram er 20. august med unntak av tilskudd til organisert beitebruk som er 1. november. Organisert beitebruk - drift av beitelag Søknadsfristen her er som vanlig 1.november. Det må søkes elektronisk og leder i beitelaget, eller den som har rettighet for beitelaget i Altinn, må søke. Avløsertilskudd Maksimalbeløpet er økt for 2014 fra 72000 til 73500. Dette søkes refundert i januar 2015. Du kan selv beregne avløsertilskuddet ved hjelp av side 35 i veiledningsheftet. Epost Om du ønsker å få tilsendt informasjon på epost fra landbrukskontoret gi oss beskjed om adressa di, så får du av og til en e-post fra oss når det er noe som kan gjelde mange. Det er også en del av dere som har full epostkasse som vi ikke får fram mail til. SMIL-midler Oppdal kommune har i år fått tildelt 850 000,- i SMIL-midler og disse pengene er brukt på søknader om tilskudd til beiterydding, tekniske miljøtiltak/forurensning, restaurering av bygninger og fellestiltak. Men det er mulig at vi får ytterligere midler, derfor oppfordrer vi dere som har slike prosjekter om å søke innen 31.8. Da foretar FM første omfordeling og kommuner med høy aktivitet og gode søknader får tildelt noe mer midler. Aktive landbrukseiendommer prioriteres, likedan søknader som går på hydrotekniske tiltak og ulike tiltak mot forurensning. Neste omfordeling hos FM er 1.11. Vi har allerede søknader liggende på vent for mer midler, men oppfordrer alle om å søke som har planer om tiltak som går inn under SMIL-ordninga. Søknader som ikke får finansiering i år, kan bli lagt på vent til neste år. Du får 3 års frist for å gjennomføre tiltaket. 9
Drenering Oppdal kommune har i år fått tildelt hele 950 000 kroner til dreneringstiltak. Her har vi mye tilskuddsmidler til gode enda. Det gis kr 1000,- pr daa drenert areal eller kr 15,- pr meter grøft ved enkeltgrøfter. Uansett tegner og skriver du på søknaden hvor stort areal som får effekt av tiltaket. Dreneringstilskudd søkes om på eget skjema som du kan finne på Oppdal kommune sin hjemmeside eller kontakt Servicetorget. Oppdal Landbruksrådgiving kan gi hjelp til å utarbeide dreneringsplan/søknad. Du får også her 3 års arbeidsfrist. Gjerdeplikt Husker du på gjerdeplikten din? Alle landbrukseiendommer i Oppdal har gjerdeplikt, og det er spesielt viktig å overholde gjerdeplikten mot utmark. Oppdal er Sør-Trøndelags største kommune, og samtidig er vi den kommunen i Sør-Trøndelag med mest jordbruksareal (dyrka jord og innmarksbeiter). Dette betyr kilometervis med gjerder som skal holdes vedlike! Vi er også den kommunen med flest husdyr på utmarksbeite. Nå når flere har sluttet med husdyr selv, blir det et tiltagende problem at gjerder ikke holdes i orden. For beitelaga som har en felles forvaltning av utmarksbeitet, blir dette fort et problem og en fare når husdyra tråkker over nedfalte gjerder og går videre inn på dyrka jord, inn i boligfelt, inn på E6/Rv70 og jernbanen. Det er du som eier av landbrukseiendom som har gjerdeplikt. Gjerdeplikten følger av gammel hevd og regelstyre, regulert første gang i Magnus Lagabøters landlov. Gjerdeplikten er uavhengig av om du har husdyr selv lenger eller ikke. Landbrukskontoret oppfordrer alle til å se over gjerdene sine mot utmarka og tette alle hull! Gjerdingen skal i utgangspunktet være utført i løpet av mai, men dersom du har dette til gode er det ikke for sent enda. Trykket på husdyr som kommer ned mot bygda og presser mot gjerdene blir større nå utover høsten etter hvert som beitene avtar i fjellet. 10
Agronomutdanning - det er ennå mulighet for å melde seg på. Det er nok søkere slik at det blir desentralisert agronomutdanning i Oppdal fra høsten. Dette er et kortkurs i landbruksfag med mulighet for å avlegge agronomeksamen som privatist. Tid og varighet Kurset går over 204 timer, og undervisningen vil gå på kveldstid ca 1 gang per uke (4 skoletimer) + noen lørdager. Kurset vil vare 3 halvår (semester) med oppstart i september 2014 og avslutning i november 2015. Nærmere plan foreløpig ikke fastsatt, men kurset omhandler fem moduler: - Plante og husdyrproduksjon - Gårdsdrift - Utmark og kulturlandskap - Økonomi og driftsledelse - Økologisk landbruk Kurset er i første rekke et teorikurs, men innenfor basisopplegget vil det være innlagt temaøkter eller praktiske øvelser/demonstrasjoner. Målgruppe: Personer som ønsker en formell landbruksopplæring, eller som ønsker et grunnlag for å drive gårdsbruk. Det er ikke formelle inntakskrav til kurset. Mer informasjon: www.oppdal.vgs.no/ressurser - kontakt Bodil Grønbech på tlf 72400015/ 99252938 eller bodil.gronbech@stfk.no Fjell-landbruket 2014-2016 I vår utfordret vi våre samarbeidspartnere innen landbruksrådgivning til å komme med gode prosjekter som passet til «fjellandbrukssatsingens» formål; Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Lønnsomme og robust bedrifter innen melk og kjøtt Økt fokus på kunnskap, samhandling og rekruttering Vi fikk inn mange gode prosjekter og skulle ønske at vi kunne bidra med finansiering til alle. I slutten av juni fikk vi tildelingsbrev fra Fylkesmannen der vi fikk vite at Oppdal og Rennebu kommuner har fått tildelt kr 250.000 i «Fjellandbruksmidler» for 2014, og signaler om at vi kan forvente tilsvarende tildeling for 2015 og 2016. Vi har tidligere fått tildelt kr 500.000 i skjønnsmidler fra Fylkesmannen som skal brukes i forbindelse med satsingen. For å skape forutsigbarhet har vi valgt å allerede nå signalisere hvordan midlene blir fordelt alle tre åra. I samarbeid med faglaga i Rennebu og Oppdal har vi prioritert fjellandbruksmidlene på følgende prosjekter: Grovfôrprosjekt (Oppdal landbruksrådgivning) kr 435.000 11
Beiteprosjekt (Oppdal landbruksrådgivning og Norsk landbruksrådgivning, Sør-Trøndelag) kr 75.000 Rekruttering, ung bonde (Faglaga i samarbeid med landbrukskontor) kr 200.000 Desentralisert agronomutdanning (Oppdal ressurs og Skjetlein grønt kompetansesenter) kr 195,000 Framtid i melk i Oppdal og Rennebu (Tine, landbruksrådgivning og regnskapskontor) kr 250.000 Administrasjon m.m. kr 95.000 Sum fjellandbruksmidler 2014-1616 og skjønnsmidler 2014: kr 1.250.000 Kulturlandskap. Foto: Oppdal Landbruksrådgivning 12
13
Start generasjonsskifte tidligere TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal Har du alt klinkende klart til neste generasjon skal ta over gården? Har du tenkt over hvordan du kan få en skattefri avvirkning, eller hvordan du skal forholde deg til åseteavslag, borettigheter, vederlag, fullverdi, odelssaken, søskens rettigheter, skatt på løsøre, takster, brutto- eller nettokår osv? Du har kanskje hørt at arveavgiften er fjernet, men det er mange andre regler å forholde seg til. Et generasjonsskifte starter ofte med en mental prosess hos bonden selv. Han/hun begynner å se for seg at en dag kommer de til å motta pensjon mens noen andre må gå i fjøset. Hvem skal ta over? Hva skal skje med gården og driften? Hva mener resten av familien? Det kan være snakk om overdragelse av store verdier, og det finnes dessverre mange eksempler på at eiendomssalg og arveoppgjør har revet familier i stykker. Med mange følelser i sving kan kyndige rådgivere ta seg av de kompliserte problemsstillingene med f.eks. jus, skatt, verdsetting, finansiering. Når det er fare for konflikter vil det også være hensiktsmessig med en nøytral part utenfra. Mange ganger er neste generasjon usikre på hva de skal gjøre i framtida. I en slik tidlig fase av et mulig generasjonsskifte kan det være lurt å få kartlagt hvilke ressurser og muligheter som fins, for å få en oversikt over hvilke veivalg og løsninger som er de mest fornuftige for personene som er involvert. Mange starter for sent med dette. Skal man bygge ut, gjøre store investeringer eller andre endringer kan det være på sin plass med å få utredet produksjonsplaner og driftsplaner for å få sjekket lønnsomheten i det hele. Skal man bygge før eller etter eierskiftet? Å fastsette verdien på gården er en ting, mens hva man skal ha i betaling er noe annet. Hva må selgeren sitte igjen med og hva vil være en akseptabel sum for kjøperen? Hvis gårdsdriften står foran nødvendige investeringer kan det være naturlig at man hensyntar dette når prisen skal settes. Er det søsken involvert kan disse finne dette urettferdig. Når det gjelder skatt, har vi i landbruket unntak fra skatteplikten hvis visse vilkår er oppfylt. En gevinst av salget vil derimot gjøre det skattepliktig. Gevinst oppstår når vederlaget er større enn de balanseførte verdiene i regnskapet hos selger. En overdragelse i familien består ofte av flere elementer, men minst tre: overdragelse av eiendom, bolig og sist men ikke minst driften. Det handler om å overta en bedrift. Disse overdragelsene må ikke skje samtidig. Selger og kjøper kan ha en periode hvor den ene trapper ned og den andre opp. Dette kalles delt overdragelse. else. Hvorvidt dette er aktuelt må vurderes ut fra bosituasjon, produksjonstype og omfang, men ikke minst ut fra menneskelige forhold. Med tanke på gårdens nettoøkonomi bør man starte prosessen med generasjonsskifte tidlig. 14
TINE har drevne rådgivere som kan bistå begge generasjonene med veivalg, planlegging av eierskifte og ny drift. Hvis du har alt klinkende klart, kan hele prosessen ta en uke dvs tiden det tar å få tinglyst et skjøte. Hvis ikke, er det viktig med å bruke tid for å få oversikten over hva som må gjøres, og for å få planlagt grundig, til beste for alle parter. Frode Langeng, Rådgiver, økonomi og strategi, TINE Rådgiving og Medlem 15
Avsender: Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn. 13, 7340 Oppdal Stort og smått fra Oppdal Landbruksrådgivning: Potetkaffe Tirsdag 19.september kl 12:00 arrangeres vekstsesongens siste potetkaffe. Vi starter i potetåkeren i Myrenget hos Jan Sandblost, før vi etter hvert beveger oss til åkeren hos Ola Fjøsne, med forbehold om endringer. Landbruksrådgivninga stiller med kaffe. Velkommen! Markdag i potet I uke 36 blir det markdag i potet. Mer informasjon om tid og sted kommer etter hvert. Gjødslingsplan 2015 Det er ingen grunn til å vente! Ta kontakt med oss nå, og få planen din i høst. 16