Karasjok kommune Lokal energiutredning Karasjok kommune 3.mai 214
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 3 INFORMASJON OM KOMMUNEN 4 3.1 FOLKETALL 6 3.2 FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDE 6 4 ENERGIAKTØRER 7 4.1 LUOSTEJOK KRAFTLAG SA 7 4.2 YMBER AS 7 4.3 HEXA BIOENGERGI 8 4.4 QMATEC ALTA AS 8 5 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM 9 5.1 LUOSTEJOK KRAFTLAG ELEKTRISITET - NETTBESKRIVELSE 9 5.1.1 ALDERSSAMMENSETNING LINJENETT LUOSTEJOK KRAFTLAG 1 5.2 LOKAL ENERGITILGANG 11 5.2.1 PRODUKSJON LUOSTEJOK KRAFTVERK 11 5.2.2 FJERNVARME - HEXA BIOENERGI 12 6 UTVIKLING AV ENERGI I KOMMUNEN 13 6.1 TOTALT ENERGIFORBRUK I KOMMUNEN 13 6.2 KARASJOK KOMMUNE UTVIKLING AV ELEKTRISK FORBRUK 14 6.3 FEIL OG AVBRUDDSDATA FOR LUOSTEJOK KRAFTLAG 15 7 POTENSIALET FOR NYE SMÅKRAFTVERK 16 8 VEDLEGG 17 8.1 OMRÅDEVIS UTVIKLING ENERGIFORBRUK, ELEKTRISITET 17 8.1.1 KARASJOK NORD 17 8.1.2 KARASJOK SYD 18 8.1.3 JERGUL 18 8.1.4 VALJOK 19 8.1.5 GRENSEN 19 8.1.6 SJUSJAVRRE 2 8.2 ULIKE ENERGILØSNINGER 21 8.3 DEFINISJONER 28 Side 2 av 28
1 INNLEDNING Luostejok Kraftlag SA er områdekonsesjonær i kommunen og er pålagt av olje- og energidepartementet å utarbeide kommunevise lokale energiutredninger. Kravet er nedfelt i forskrift om energiutredninger. Utredningen skal fungere som en informasjonskilde, og skal bidra til at ulike løsninger for en samfunnsmessig rasjonell energiforsyning blir vurdert i samarbeid med nettselskap, kommune og andre interesserte lokale energiaktører. Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN Arbeidet med utredningen har vært organisert i eget prosjekt. Prosjektleder hos Luostejok Kraftlag SA har vært Avdelingssjef for Nettservice, Karl Martin Stueng. Qmatec Alta AS ved Svein Ingvar Thomassen har vært leid inn som ekstern prosjektleder i forbindelse med utarbeidelse av utredningen. Arbeidet med utredningen ble avsluttet med offentlig møte den 19.juni 214. Tallgrunnlag er hentet fra NVE, Statistisk sentralbyrå, Hexa Bioenergi samt fra kraftlagets egen database. Side 3 av 28
3 INFORMASJON OM KOMMUNEN Dagens Karasjok har vokst frem fra å være den gamle vinterleiren Ávjovárri, ca. 4 mil fra Karasjok, til et moderne samfunn. I 1867 ble Karasjok en egen kommune og i 1872 et eget prestegjeld. Karasjok kommunes befolkningstall har ligget rundt 286-29 de seneste årene. Kommunen er å betrakte som flerkulturell med både finsk og norsk bosetting i tillegg til den samiske, som utgjør over 8 % av befolkningen. Viktige næringer er bl.a. reindrift og jordbruk med tillegg av utmarksnæringer som jakt og fiske. Reindriftsnæringen har stått sentralt som en videreutvikling fra oldtidens jakt- og fangstsamfunn. Jordbruket kan man spore tilbake til det 16.- 17. århundre, og opp gjennom nyere historie har også jordbruket fått sin spesielle betydning. Folket i Karasjok har til alle tider drevet næringsvirksomhet på tvers av riksgrenser. I dag er det kvartiærnæringen (offentlig forvaltning, tjenesteyting m.v.) som sysselsetter flest arbeidstakere i kommunen. Sentrale samiske institusjoner, som f.eks. Sametinget, NRK Sápmi, RiddoDuottar Museat - De Samiske Samlinger, Samisk spesialistlegesenter, Samisk kunstnersenter, Indre- Finnmark prosti, Samisk spesialbibliotek, Indre- Finnmark rettshjelpskontor og Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern er etablert i kommunen. Disse institusjonene representerer et bredt akademisk miljø, noe som gjør Karasjok til et spennende sted å bo og arbeide i. I Karasjok satses det også på vekst innen helse og sosialtjenester, hvor det tas sikte på å bygge opp en landsfunksjon for samiske pasienter med bl.a. et eget samisk rehabiliteringsteam. Samisk helseforskning er også lokalisert i kommunen. Side 4 av 28
Kommunen har et aktivt kulturliv, med tilbud innen idretts- og friluftsliv, kultur og historie, barne- og ungdomsaktiviteter, kunst, musikk m.m. Kommunen har et aktivt kunstnermiljø som i en årrekke har ivret for å få etablert en kunsthøgskole i kommunen. Karasjok kommunale kulturskole har tilbud innen musikk, tegning/maling/keramikk og duodji og dans/bevegelse. I kommunen er det også etablert et eget lydstudio. Kommunen er også etter hvert blitt kjent for sin årlige kulturfestival som finner sted i løpet av påskeuka med et allsidig og spennende program. Karasjok er et knutepunkt for reisende i Finnmark, og et naturlig utgangspunkt for besøk og opplevelser på Nordkalotten, deriblant Nordkapp. Kommunen har god infrastruktur for den som måtte ønske å besøke oss i reiselivssammenheng med varierte overnattingstilbud, fra hotell, høystandart campingplasser og flere fine fjellstuer. For den som måtte ønske å etablere seg i Karasjok, kan det nevnes at vi har byggeklare tomter og næringsetableringer av ulike slag. Vi har også et godt utbygd skoletilbud - og god barnehagedekning. Vår sentrale beliggenhet geografisk, har også sine fordeler. 1 Mer informasjon om kommunen finnes på www.karasjok.kommune.no 1 Kilde: www.karasjok.kommune.no Side 5 av 28
3.1 Folketall Diagrammet under viser at folketallet i 214 var 2698 noe som er en liten nedgang i forhold til 213. Befolkningsutvilking Karasjok 35 3 25 2 15 1 5 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Befolkningsutvilking Karasjok 2757 2786 2788 2789 2867 2857 2871 291 2877 2852 2844 2865 2876 2889 2873 2866 2786 2789 2768 2763 2721 2698 Diagram 1 Befolkningsutvikling Karasjok Kommune 3.2 Framskriving av folkemengde Diagrammet under viser framskrevet folkemengde i kommunen. 3 Framskrevet folkemengde Karasjok, middels nasjonal vekst 25 2 Personer 15 1 5 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 232 234 236 238 24 Diagram 2 Framskrevet folkemengde Karasjok Kommune fram mot 24 2 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 6 av 28
4 ENERGIAKTØRER 4.1 Luostejok Kraftlag SA Luostejok Kraftlag SA er et produksjons- og distribusjonsverk med forsyningsområde i Porsanger og Karasjok kommuner, samt Veidnesklubben i Lebesby kommune. Kraftlaget er organisert som etter samvirkemodellen og er dannet av Porsanger og Karasjok kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Kraftlaget har leveranse til ca 3 6 kunder, med et gjennomsnittlig energiforbruk de siste 1 årene på ca. 125 GWh. Eierandel i Kvænangen Kraftverk A/S på 3,4 %, hvilket medfører ytelse 1,3 MW og energiuttak 1 GWh. 4.2 Ymber AS Ymber AS har områdekonsesjon i Nordreisa, Kåfjord, Skjervøy og Kautokeino kommuner. Everket forsyner også noen eneboliger og ei fjellstue i Sjusjavrre i Karasjok kommune. Side 7 av 28
4.3 Hexa Bioengergi Hexa Bioenergi AS skal utvikles til en ledende leverandør av miljøvennlig bioenergi til private og offentlige forbrukere i Nordland, Troms og Finnmark. Selskapet skal tilby kundene skreddersydde og komplette varmeløsninger til lavere pris enn konkurrerende energileverandører. Hexa Bioenergi eier og drifter fjernvarmesentraler og nett i Alta, Lakselv og Karasjok. 4.4 Qmatec Alta AS Qmatec Alta er et konsulentselskap som leverer tjenester innen energi-, kraft- og byggebransjen. Qmatec har vært engasjert til oppdraget med å utarbeide lokale energiutredninger for Luostejok Kraftlag SA. Side 8 av 28
5 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM 5.1 Luostejok Kraftlag Elektrisitet - Nettbeskrivelse Spenningssystemer: 66 22 1,4,23 kv. Transformatorstasjoner: Karasjok Trafostasjon 16, MW ytelse. Luostejok Trafostasjon 7, MW ytelse Børselv Regulertrafo 2,5 MW ytelse Lakselv Trafostasjon 3, MW ytelse (leid uttak fra Statnett) Fordelingstransformatorer: Totalt 36 stk. fra 2 til 16 kva. Produksjon Luostejok Kraftstasjon: Ytelse 1,8 MW, årsproduksjon ca. 9-1 GWh. Figur 1 Høyspent fordelingsnett i Karasjok Side 9 av 28
5.1.1 Alderssammensetning linjenett Luostejok Kraftlag Linje Byggeår ca Merknad Børselv, 22 kv 196 Deler renovert i 211 og 212 Lakselv 1, 22 kv 1993 Lakselv 2, 22 kv 1993 Luostejok, 22 kv 1956 Karasjok, 22 kv 1956 Karasjok 1, 66 kv 1974 Karasjok 2, 66 kv 25 Grensen, 22kV 1958 Anarjok, 22 kv 1968 Valjok, 22 kv 1968 Figur 2 Alderssammensetning fordelingsnett Luostejok Kraftlag Side 1 av 28
5.2 Lokal energitilgang 5.2.1 Produksjon Luostejok Kraftverk Luostejok Kraftverk ligger ikke i Karasjok kommune men eies og driftes av Luostejok Kraftlag som kan levere kraft inn i kommunen via kraftverket. Kraftverket hadde i 213 en årsproduksjon på 8,1 GWh. Dette er noe lavere enn middelproduksjonen de siste ti årene på 8,7 GWh. Årsaken til den lave produksjonen i 28 og 29 var et havari på generatoren. Figur 3 Demninga til Luostejok Kraftverk ved Gaggavann Produksjon Luostejok Kraftverk 12 1 8 kwh 6 4 2 Luostejok Kraftverk Middelproduksjon 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9872 1228 9684 1322 4151 6734 913 9121 9878 8131 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 Diagram 3 Produksjon ved Luostejok Kraftverk Lokal energiutredning 214 Side 11 av 28
5.2.2 Fjernvarme - Hexa Bioenergi Hexa Bioenergi har i 212 overtatt Finnmark Miljøvarmes anlegg i Finnmark. Selskapet eier og drifter anleggene i Porsanger og Karasjok. Fjernvarmenettet i Lakselv har i dag 6 sluttkunder, mens ved anlegget i Karasjok er det tilknyttet 1 sluttkunder. Anlegget i Porsanger har et leveransepotensiale på ca 4,5 GWh mens anlegget i Karasjok har et potensiale på ca 5 GWh. 6 5 4 Fjernvarme Porsanger og Karasjok kwh 3 2 1 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Porsanger 3 5 3 6 3 55 4 4 5 4 3 5 3 2 246 Karasjok 3 6 4 2 4 3 5 4 8 4 3 5 3 3 23 Diagram 4 Oversikt over fjernvarmeleveranser i Porsanger og Karasjok kommune. Data fra 21 212 er stipulert. Figur 4 Kart over fjernvarmenett i Karasjok. Anlegget har en kapasitet på 3 MW, hvorav 1MW er en elkjele for reservebruk. I 213 hadde anlegget 1 sluttkunder. Side 12 av 28
6 UTVIKLING AV ENERGI I KOMMUNEN 6.1 Totalt energiforbruk i kommunen Total energibruk i kommunen var i 211 91,3 GWh. Forbruket var høyest i 27 med 15,5, mens det i var lavest i 211. Diagram 5 Viser energibruk for Karasjok kommune 3. Diagrammet inneholder kun data fram til 211 grunnet manglende statistikk. 3 Kilde: Lokal energiutredning Karasjok kommune - 212 Side 13 av 28
6.2 Karasjok kommune utvikling av elektrisk forbruk Største delen av Karasjok kommune ligger forsyningsmessig under Luostejok Kraftlag som er områdekonsesjonær. Hovedinnmating til kommunen skjer fra Statnett sin transformatorstasjon i Lakselv/Karalaks og videre via Luostejok Kraftlags sitt 22 kv og 66 kv nett fram til Karasjok. Nedtransformeringen skjer i Karasjok sekundærstasjon. Elektrisk kan også deler av Karasjok kommune forsynes via parallell 24 kv nett fra Lakselv via Luostejok kraftverk, samt en reserve på ca 1 MW fra Finland. Sjusjavrre forsynes av Ymber via en avgreining på 22 kv nettet mellom Kautokeino og Sautso. Figur 5 Luostejok Kraftlags forsyningsområde Karasjok kommune har totalt sett et forbruk på 45,5 GWh i 213. Dette er en nedgang fra året før på 1,9 GWh. Lavest var forbruket i 211 med 42,5 GWh mens det var høyest i 212 med 47,4 GWh. Elektrisk forbruk fordelt på enkeltområder innad i kommunen finnes i kapittel 8 Vedlegg. Karasjok Kommune 5 4 kwh 3 2 1 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Karasjok Kommune 45 26 868 43 818 131 42 839 579 44 97 536 44 668 253 46 167 24 46 617 467 42 522 782 47 4 27 45 495 588 Diagram 6 Elektrisk forbruk i området i perioden 24-213 Side 14 av 28
6.3 Feil og avbruddsdata for Luostejok Kraftlag,35 % Prosentvis Ikke Levert Energi (ILE) relatert til total mengde levert energi, ved avbrudd over 3 minutter,3 %,25 %,2 %,15 %,1 %,5 %, % Alta Kraftlag Hammerfest Energi Nett Luostejok Kraftlag Diagram 7 ILE i prosent av totalt levert energi pr Everk Ymber Nordkyn Kraftlag Repvåg Kraftlag Varanger Kraft Nett 29,1 %,12 %,63 %,4 %,9 %,31 %,23 % 21,8 %,37 %,87 %,83 %,94 %,35 %,22 % 211,15 %,45 %,71 %,119 %,134 %,43 %,19 % 212,4 %,23 %,62 %,115 %,84 %,14 %,11 % 213,1 %,56 %,6 %,87 %,318 %,49 %,18 % Diagrammet 4 viser en oversikt over prosentvis Ikke levert energi ILE av total mengde levert energi for Everk i Finnmark og Nord Troms. Landsgjennomsnittet var i 213,25 %. Her ligger Luostejok Kraftlag ligger over dette med sine,6 % for 213. 4 Kilde: NVE feil og avbruddstatistikk www.nve.no Side 15 av 28
7 POTENSIALET FOR NYE SMÅKRAFTVERK Diagrammet 5 under viser et minimalt potensiale for nye småkraftverk i kommunen. Her ser vi at Karasjok kommune teoretisk ligger inne med GWh potensiale for små kraftverk. GWh 3, 25, 2, 15, 9 98 46 Finnmark - Potensial for små kraftverk 1-9999 kw mellom 3-5 kr 5-999 kw mellom 3-5 kr 1-9999 kw under 3 kr 1, 5,, 1 1 31 4 1 18 66 73 46 11 18 27 8 14 16 1 32 5 2 4 7 4 42 35 2 1 13 6 26 9 38 1 34 23 6 15 13 4 2 1 5 5 18 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Diagram 8 Potensiale for småkraftverk i Finnmark Figur 6 Eksempel på kraftverk i Ytre Alsåker 6, Ullensvang 5 Kilde: www.nve.no 6 Kilde: www.smaakraft.no Side 16 av 28
8 VEDLEGG 8.1 Områdevis utvikling energiforbruk, elektrisitet 8.1.1 Karasjok Nord Forsynes fra Karasjok Trafostasjon med en 24 kv linje. Området består av ca 9 % kabelanlegg. Her er det ca 5 stk nettstasjoner med mulighet for ringkjøring. Omtrent 4 % av området kan forsynes via en 24 kv linje fra Luostejok Trafostasjon i nødsfall. Området består av forretningsbygg og husholdninger. Diagrammet viser noe variasjon i forbruket. Forbruket var lavest i 26 med 24,3 GWh mens det høyeste forbruket var i 212 med 28, GWh. 3 Karasjok nord 25 kwh 2 15 1 5 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Karasjok nord 27 93 393 25 179 495 24 373 425 25 56 236 25 894 375 26 811 79 27 38 979 24 75 729 28 7 444 26 733 638 Diagram 9 Elektrisk forbruk i området i perioden 24-213 Side 17 av 28
8.1.2 Karasjok Syd Området forsynes med en 24 kv luftlinje over elva. Området består av ca. 18 nettstasjoner. Stort sett kabelanlegg med mulighet for ringkjøring. Området består av forretningsbygg og husholdninger. Forbruket var lavest i 211 med 9,5 GWh og høyest i 212 med 1,6 GWh. 12 Karasjok syd 1 8 kwh 6 4 2 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Karasjok syd 9 742 23 1 546 57 1 19 671 9 784 696 9 957 762 1 263 213 1 225 197 9 516 235 1 646 529 1 26 479 Diagram 1 Elektrisk forbruk i området i perioden 24-213 8.1.3 Jergul Forsynes via Karasjok Sør, en 24 kv luftlinje. Området har ensidig innmating og har 1 % luftanlegg. I området er det ca 4 nettstasjoner som forsyner husholdninger, jordbruk og forsvarsanlegg. Forbruket her er stabilt og var lavest i 25 med 4,7 GWh og høyest i 29 med 5,2 GWh. 6 Jergul 5 4 kwh 3 2 1 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Jergul 4 778 694 4 774 824 4 934 289 5 32 738 5 6 544 5 247 32 5 224 315 4 816 996 5 223 733 5 123 96 Diagram 11 Elektrisk forbruk i området i perioden 24-213 Side 18 av 28
8.1.4 Valjok Området har ensidig innmating og forsynes via en 24 kv luftlinje. I området er det 18 nettstasjoner og det er 1 % luftanlegg. Består av husholdning og jordbruk. Forbruket var lavest i 211 med,5 GWh og høyest i 24 med,8 GWh. 1 9 8 7 6 Valjok kwh 5 4 3 2 1 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Valjok 778 59 767 867 726 967 672 393 618 66 611 88 642 21 525 937 583 65 662 994 Diagram 12 Elektrisk forbruk i området i perioden 24-213 8.1.5 Grensen Forsynes fra Karasjok Trafostasjon med en 24 kv luftlinje. Området har 1 % luftanlegg og består av ca 25 nettstasjoner. Alternativ forsyning kan skje fra Karegasniemi i Finland via en 24 kv linje ved behov. Området består av husholdninger og jordbruk. Forbruket var lavest i 25 med 2,5 GWh og høyest i 29 med 2,8 GWh. 3 5 Grensen 3 2 5 kwh 2 1 5 1 5 Grensen 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 2 446 946 2 15 17 2 43 616 2 726 232 2 751 443 2 852 182 2 835 974 2 577 93 2 495 76 2 387 724 Diagram 13 Elektrisk forbruk i området i perioden 24-213 Side 19 av 28
8.1.6 Sjusjavrre Områder forsynes fra Ymber AS sitt nett og består 24 anlegg, fordelt på 3 trafokretser. Anleggene er i hovedsak boliger i tillegg til fjellstua. Forbruket varierer lite i dette området. Sjusjavrre 5 45 4 35 3 kwh 25 2 15 1 5 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Sjusjavrre 421 123 399 718 381 611 375 241 385 523 38 792 38 792 38 792 38 792 38 792 Diagram 14 Elektrisk forbruk i området i perioden 24-213 Side 2 av 28
8.2 Ulike energiløsninger Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. Dette kapittelet skal omtale de energiløsningene som er tilgjengelige i dag. Dette for å klargjøre hvilke muligheter som eksisterer og hvilke fordeler og ulemper de ulike løsningene har. Ulike energiløsninger Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Elektrisk energi vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt populære de siste årene. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur God erfaring Kostnadseffektiv metode Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning Side 21 av 28
Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 2 Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 21 ble produsert ca 8 GWh. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Side 22 av 28
Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figuren viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 1 årene. Lave driftskostnader Miljømessig et godt alternativ Side 23 av 28
Ulemper: Høye investeringskostnader Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket Lave driftskostnader Ulemper: Gamle anlegg representerer en forurensning Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare,15 TWh kunne realiseres. Side 24 av 28
Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Side 25 av 28
Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWH, mens myndighetenes mål innen 21 er 3 TWH. Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning? Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Side 26 av 28
Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Side 27 av 28
8.3 Definisjoner Aggregat Avbrudd Avkastning Avkastningsgrunnlag Biogass CNG Distribusjonsnett Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator Tilstand karakterisert med uteblitt levering av elektrisk energi til en eller flere sluttbrukere, hvor forsyningsspenningen er under 1 % av kontraktsmessig avtalt spenning, jf. EN 516. Avbruddene klassifiseres i langvarige avbrudd (> 3 min) og kortvarige avbrudd (< 3 min). Driftsresultat sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Driftsresultatet er gitt ved årlig inntektsramme for eget nett fratrukket kostnader i eget nett. Gjennomsnitt et av inngående og ut gående saldo for invest ert nett kapital, t illagt 1 prosent for nett o arbeidskapital. Invest ert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad. Andel av felles driftsmidler er inkludert. Fornybar energigass som dannes når organisk materiale (biomasse, kloakk) brytes ned av bakterier i et anaerobt miljø (uten tilgang på oksygen). Kjemisk har bio- gass mange likheter med naturgass, men metaninnholdet er mindre (6-7 %). For øvrig inngår 3-4 % karbondioksid samt små mengder av H2S (hydrogensul- fid), klorider og ammoniakk. Compressed Natural Gas er en betegnelse på naturgass lagret under trykk i en tank. Gassen er komprimert til et trykk på over 15 bar. Overføringsnett med nominell spenning opp til og med 22 kv, med mindre annet er bestemt. Effekt Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet. Effekt angis i watt (W). 1 kw = 1W Effe k ti vi te tsk rav Årlig reduksjon i årlig inntektsramme for eget nett og for fellesnett basert på det enkelte nettselskaps effektivitet og et generelt effektivitetskrav. Elektris k s penning Et mål for den "kraft" som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt [V] eller kilovolt [kv] = 1 volt. Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer [kwh]. 1 kwh = 1 watt brukt Energi 1 time. En e rgi gass Samlebegrep for flere ulike brensler i gassform, for eksempel biogass, hydrogen og naturgass. En e rgi gradtal l Energigradtall (også kalt fyringsgraddager) er et mål på oppvarmingsbehovet. Energigradtallet (fyringsbehovet) for et døgn defineres som antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under 17 ºC. FordelingstransformatorElektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (23V). Generator Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Hestekraft Hestekraft Enhet for effekt [hk]. En hestekraft tilsvarer,736 kw. Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå 66-132 kv som binder sammen de lokale fordelingsnett innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnett Hovedfordelingsnett er bindeledd mellom det landsomfattende hovednettet og de lokale fordelingsnett. Hytan Blanding av naturgass og hydrogen, typisk i forholdet 85:15. Høyspenning Kogene re ring Konsesjon Konse sjonær Elektrisk energi med spenning høyere enn 1 V vekselstrøm og 15V likestrøm (i Norge). Samproduksjon av elektrisk kraft og varme, der begge deler nyttiggjøres. Også kalt kraftvarme og varmeintegrerte kraftverk. Tillatelse fra offentlig myndighet for eksempel til å bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, til å bygge og drive høyspenningsanlegg osv. Innehaver av omsetningskonsesjon. Liquified Natural Gas er en betegnelse for flytende, nedkjølt naturgass. Gassen må normalt kjøles ned til om lag -163 C for å holde LNG seg flytende ved normalt trykk. Liquified Petroleum Gases betegner gassene propan og butan, eller blandinger av disse, når de er i flytende form på grunn av LPG nedkjøling og/eller trykk. Magasinprosent Forholdet mellom magasinvolum og midlere års tilløp regnet i prosent. Positiv differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, av innbetalt Merinntekt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Negativ differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, innbetalt Mindreinntekt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Naturgass består hovedsakelig av metan (CH4). Naturgass er den mest anvendelige energibæreren som er tilgjengelig i dag, og kan Naturgass brukes til nær sagt alle tenkelige energiformål. Naturgass kan transporteres i rør, eller i tank som LNG (flytende naturgass) eller som CNG (komprimert naturgass). Normal kubikkmeter - gassmengder oppgis i Nm3, som refererer til 1 atmosfære trykk (113 mbar) og en temperatur på C. 1 Nm3 Nm3 naturgass inneholder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Sm3 naturgass, om lag 1 kwh. MNm3 = Millioner (Mega) Nm3, GNm3 = Milliarder (Giga) Nm3. Olje- Oljeekvivalenter brukes når ressursmengdene av olje, gass, NGL og kondensatekvivalenter skal summeres. En slik summering kan skje ved å anvende en felles egenskap, (forkortes o.e.) nemlig energiinnhold. Begrepet oljeekvivalenter er knyttet til den Olje- Oljeekvivalenter energimengden som blir frigjort ved forbrenning av de ulike petroleumstypene. Oljedirektoratet benytter følgende omregningsfaktorer basert på typiske brennverdier fra norsk kontinentalsokkel: Regionalnett Overføringsnett mellom sentralnett og distribusjonsnett Reguleringsperiode Rikgass Sentralnett Sm3 Småkraftverk Ti l gje n ge l i g vinte re ffe kt Tørrgass Våtgass Årlig inntektsramme for eget nett Periodisk gjennomgang av beregningsgrunnlaget for årlig inntektsramme for eget nett. Reguleringsperioden er minimum 5 år. Betegnelse på gassen som kommer fra Nordsjøen, og er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Anlegg i overføringsnettet på spenningsnivå 132 kv eller høyere og som er definert som anlegg i sentralnettet. St andard kubikkmet er - olje og gassmengder oppgis i Sm3, som refererer t il 1 at mosfære t rykk (113 mbar) og en t emperat ur på 15 C. 1 Sm3 naturgass inne- holder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Nm3 naturgass, om lag 1 kwh. MSm3 = Millioner (Mega) Sm3, GSm3 = Milliarder (Giga) Sm3. Mikrokraftverk Under 1 kw. Minikraftverk 1 kw - 1 kw. Småkraftverk fra 1 kw og oppover til rundt 5 kw. Høyeste effekt som kan produseres i en sammenhengende 6-timers periode under høyeste vinterforbruk ved normal vannføring for elvekraftverk og normalt magasinnivå for magasinverk, begge referert til uke 3. Det er denne gassen en i daglig tale kjenner som naturgass. Etter at rikgassen fra (Naturgass) Nordsjøen er behandlet er de tyngre komponentene som utgjør våtgassen tatt ut. Den tørre naturgassen består i all hovedsak av metan, og transporteres vanligvis gjennom gassrør. Våtgass best år i ut gangspunkt et av gassene etan, propan, but an, samt kondensat. (NGL) Disse gassene frakt es vanligvis t il kundene i tank. Den samlede årlige inntekten fra salg av nettjenester som NVE tillater et nettselskap å hente inn. Årlig inntektsramme for eget nett skal dekke kostnader i egen nettvirksomhet eksklusiv innbetalt eiendomsskatt og kjøp av nettjenester fra andre nett. Side 28 av 28