Programrapport 2016 Stort program for petroleumsforskning /PETROMAKS 2

Programrapport 2016 Stort program for petroleumsforskning /PETROMAKS 2 Programmets overordnede mål og formål Programmet skal ved hjelp av kunnskaps- og næringsutvikling bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes optimalt innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Gjennom grunnleggende og anvendt forskning skal programmet bidra til ny kompetanse og innovasjoner som vil føre til: økt utvinning fra eksisterende og nye felt flere funn av olje og gass reduksjon av miljøpåvirkning og risikonivå tilknyttet petroleumsaktiviteter på norsk sokkel mer miljøvennlig og kostnadseffektiv boring og brønnteknologi kostnads- og energieffektive produksjonsløsninger for norsk sokkel bedre løsninger for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet styrket petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt kompetanseutvikling og rekruttering tilpasset samfunnets og næringslivets behov PETROMAKS 2 er et sentralt verktøy i realiseringen av Norges nasjonale teknologistrategi for petroleumsnæringen, Olje og gass i det 21. århundre (OG21). Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover I 2016 var de samlede bevilgningene til programmet 299 mill. kroner fra OED, KD og ASD. Forbruket i 2016 var på 282 mill. kroner, og programmet finansierte 127 prosjekter i 2016. Underveisevalueringen av PETROMAKS 2 i 2016 viser at programmet bidrar til både kompetanseheving hos sine brukere og til styrking av petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt. Evalueringen peker også på at programmet i stor grad er utløsende for mer forskning og innovasjon innen sin sektor, noe som underbygges av at den offentlige støtten fra PETROMAKS 2 utløser betydelige investeringer i FoU fra næringslivet. Prosjektporteføljen er hensiktsmessig innrettet i henhold til programmets tematiske områder og antall søknader innen hver av disse. Programmet overoppfyller føringene i tildelingsbrevene fra Oljeog energidepartementet som sier at minst 25 mill. kroner av de årlige tildelingene til PETROMAKS 2 og DEMO 2000 skal gå til prosjekter med relevans for Klimaforliket. De tematiske prioriteringene hos programmet oppfattes som relevante av forsknings- og næringsaktørene innen sektoren. Programmet har også deltatt i fellesutlysninger med programmer innen andre sektorer for å stimulere bedrifter til tverrsektorielt samarbeid. 1

Det er høy konkurranse om midlene hos PETROMAKS 2 og mange gode søknader får avslag. Bevilgningsprosenten har de siste årene ligget på rundt 20 prosent, og varierer noe ut fra hvilken søknadstype det er snakk om. Bevilgningsprosenten til for eksempel Forskerprosjekt ligger så langt på rundt 18 prosent. I 2016 hadde de bevilgede Kompetanseprosjektene for næringslivet og Forskerprosjektene en gjennomsnittlig score på over 6 (hvor 7 er best) på kriteriet "vitenskapelig kvalitet". De bevilgede Innovasjonsprosjektene i næringslivet hadde en gjennomsnittlig score på 5,9 på kriteriet "innovasjonsgrad". Det internasjonale samarbeidet i programmets prosjekter er på et tilfredsstillende nivå, og programmet har i 2016 arbeidet målrettet for å øke samarbeidet med Brasil og Russland. Arbeidet omfattet henholdsvis den årlige Novemberkonferansen i Rio de Janeiro, en fellesutlysning rettet mot næringslivet i Norge og Brasil, og et seminar i St. Petersburg for prosjektene som har fått bevilgning gjennom tidligere bilaterale fellesutlysninger med Russland. Underveisevalueringen antyder at samarbeidskonstellasjonene innen sektoren nasjonalt er robuste og fleksible. Litt over to tredjedeler av prosjektene til programmet i 2016 ble gjennomført av aktører innen FoU-sektoren, mens resten gjennomføres av bedrifter. Dette anses som hensiktsmessig for å sikre en god balanse mellom grunn- og anvendt forskning og teknologiutvikling. Programmet gjennomførte i 2016 en rekke aktiviteter for å sikre informasjon til sine brukere og andre interessenter. Underveisevalueringen peker på at programmet spiller en viktig rolle i å formidle resultater fra prosjektene, men samtidig kan programmet gjøre enda mer for å legge til rette for at dette skjer. Profilering på Innovation Park under ONS2016, av bedrifter som har mottatt støtte fra blant annet PETROMAKS 2 var et tiltak for å stimulere til formidling av prosjektresultater. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Oxford Research gjennomførte i 2016 en underveisevaluering av PETROMAKS 2. Rapporten viser til høy måloppnåelse når det gjelder kompetanseheving som følge av prosjektene 1, selv om betydningen av kompetanseheving er litt ulik avhengig av søknadstype. Når det gjelder resultater i næringen tyder svarene på at programmet bidrar til å styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt, blant annet ved å bidra til en "bevisstgjøring av viktigheten av forskning i næringen" 1. En av bedriftene som satser på forskning som verktøy i teknologiutviklingen, Ecotone AS, og som har fått støtte av både PETROMAKS 2 (prosjektnr. 235440) og DEMO 2000 (prosjektnr. 259014), ble i 2016 nominert til TU Tech Awards for sin kamerateknologi som kan brukes til overvåkning og monitorering av bl. a. sjøbunnhabitater og rørledninger. Teknologien har også et potensiale for bruk innen havbruksnæringen. Underveisevalueringen sier at programmet i stor grad er utløsende for mer forskning og innovasjon innen sin sektor. De tre mest brukte søknadstypene i programmet er Forskerprosjekt (FP), Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) og Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN). Av forbruket ved disse tre søknadstypene i 2016 dekket PETROMAKS 2 nesten 60 prosent av de totale kostnadene. De resterende kostnadene ble i hovedsak dekket av næringslivsaktører. Dette viser at programmet utløser investeringer fra næringslivet i forskning og teknologiutvikling. 1 Oxford Research, Underveisevaluering av PETROMAKS2 Sekretariatets rapport til ekspertgruppen (2016): http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2fpdf&blobheader name1=content- Disposition&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22PETROMAKS2rapportfraOxfordResearch..p df%22&blobkey=id&blobtable=mungoblobs&blobwhere=1274509321475&ssbinary=true 2

Nøkkeltallene for programmet (se siste side) tyder på at det var en svak nedgang i antall formidlingstiltak generelt, men en betydelig økning i antall vitenskapelige publikasjoner. Det var en betydelig nedgang i 2015 sammenliknet med året før, men tallene for 2016 indikerer at vitenskapelige publikasjoner fra prosjektene nå er tilbake på et tilfredsstillende nivå. Et av prosjektene som bidro til en vitenskapelig publikasjon av høy kvalitet i 2016 var et prosjekt hos NTNU som fikk midler av PETROMAKS 2 til å fokusere på nettverksbygging og samarbeid med FoU-aktører i Brasil (prosjektnr. 234125). Støtten fra programmet bidro til at samarbeidet førte til en publikasjon i en "online, open access" tidsskrift fra utgiverne av Nature 2. Tema-, fag, sektor- og næringsområder PETROMAKS 2 har fem tematiske satsningsområder som til sammen bygger opp under programmets overordnede mål: 24 % 11 % 24 % 16 % 25 % Tema 1:Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi Tema 2: Leting og økt utvinning Tema 3: Kostnadseffektiv boring og intervensjon Tema 4: Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport Tema 5: Forebygging av storulykker, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleumsvirksomheten Figur 1 Andel av antall prosjekter per temaområde så langt i programperioden til PETROMAKS 2 Temaområdene 2, 3 og 4 er nå omtrent jevnstore i porteføljen, og omfatter nesten tre fjerdedeler av de bevilgede prosjektene. Dette er i stor grad i tråd med det totale antallet søknader innen hvert av temaområdene. Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp er blant de tverrgående målene for programmet. Dette adresseres særlig i tema 1, men er også ivaretatt av prosjekter i hele bredden av programmets portefølje. I tildelingen fra OED til programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 har det siden 2010 vært en årlig øremerking på 25 mill. kroner som oppfølging av Klimaforliket. I 2016 brukte PETROMAKS 2 alene 81 mill. kroner på prosjekter med relevans til Klimaforliket, sammenlignet med 94 og 95 mill. kroner i henholdsvis 2015 og 2014. Et godt eksempel på et prosjekt med høy relevans for Klimaforliket er et IPN-prosjekt der SINTEF Energi, Siemens AS og Statoil Petroleum AS ser på mulighetene til å benytte offshore vindturbiner til kraftforsyning for olje- og gassinstallasjoner til havs (prosjektnr. 256425). Tema 5 er en satsing på Helse, Miljø og Sikkerhet i petroleumssektoren med øremerkede midler fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), og vil fra 2017 integreres enda tettere med øvrig forskning og innovasjon i programmet. Til tross for at HMS-satsingen har vært tematisk bred, er det ikke avdekket temaområder som ikke er dekket i prosjektporteføljen. Porteføljen er noe tyngre på risikohåndtering og storulykker enn på de øvrige prioriteringene. Det har over tid vært en dreining i retning av økt næringsrelevans i prosjektene, hvor KPN-prosjekter har fått en større andel av tildelingene, noe som sikrer et forpliktende samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringslivet. I rapporten fra Oxford Research kommer det frem at "programmets målsetninger og tematiske utlysninger i stor grad er relevante for forskningsmiljøene og næringen" 1. Dette kan tale for at 2 Gholamipour-Shirazi, A. et al. Transition from glass- to gel-like states in clay at a liquid interface. Sci. Rep. 6, 37239; doi: 10.1038/srep37239 (2016) 3

programmets utlysninger og prioriteringsområder bygger godt oppunder samfunnsutfordringene som programmet adresserer. Som del av Forskningsrådets Havteknologisatsing, deltok programmet i en fellesutlysning med ENERGIX og MAROFF om IPN-prosjekter. PETROMAKS 2 og ENERGIX gjennomførte i 2015 en liknende fellesutlysning med tilsvarende formål. Havteknologi som satsing får mye politisk synlighet og har grenseflater til andre initiativer innen OECD og EU. Ambisjonen med utlysningene har vært å stimulere bedrifter til tverrsektorielt samarbeid, og selv om de igangsatte prosjektene har vært av høy kvalitet vil programmene arbeide for å mobilisere enda flere bedrifter til deltakelse. Forskningskapasitet FoU-bevilgningene til universitets-/høgskolesektoren samt til næringslivet har ligget ganske stabilt de siste par årene. Bevilgningene til instituttsektoren har i samme periode hatt en jevn økning. Vi kan se i prosjektporteføljen at instituttsektoren konkurrerer godt om midlene til både FP og KPN. Om lag 67 prosent av bevilgningene fra programmet, om lag 900 mill. kroner, har gått til KPN- og FP-prosjekter så langt. I disse søknadstypene vektlegges vitenskapelig kvalitet, og prosjektene omfatter normalt forskerutdanning. Prosjektporteføljen bidrar derfor betydelig til forskningskapasitet og til kunnskapsfronten samt å stimulere til kompetanse-/kunnskapsoverføring fra FoU-sektoren til næringslivet. Andelen kvinnelige prosjektledere i søknader har ligget ganske stabilt de siste par årene. Andelen er imidlertid litt høyere blant prosjekter som startet opp i 2016 sammenlignet med 2015. Sektoren har tradisjonelt sett vært mannsdominert, og således kan det sies at kvinneandelen blant prosjektlederne i programmet er god. Forskningsrådet har uttrykt et måltall for andelen kvinnelige prosjektledere i prosjekter på 40 prosent, og programmet vil fortsette å ha fokus på hvordan andelen innenfor sektoren kan styrkes. For blant annet å sikre forutsigbarhet i PETROMAKS 2 sine utlysninger vil det normalt årlig være åpent for søknader innenfor alle tema og søknadstyper programmet bruker. Forbruket gjennom søknadstypene FP, KPN og IPN har ligget nokså jevnt de siste årene. Programmet har hatt høy grad av måloppnåelse med tanke på å få iverksatt de tilgjengelige midlene, og har dermed hatt lave overføringer. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad PETROMAKS 2 har så langt i programperioden mottatt og behandlet 621 søknader til de ordinære utlysningene ved programmet. Søknader til satsinger som f.eks. fellesutlysninger er dermed ekskludert. Figur 2 viser at det er mange søknader med hovedkarakter 5 eller bedre som har fått avslag. Bare ved høstens KPN-, FP- og IPN-utlysning fikk nesten 75 prosent av søknadene med hovedkarakter 5 eller bedre avslag. Av de 24 bevilgete prosjektene fikk 20 av dem hovedkarakter 6 eller bedre. Når det besluttes om en søknad skal innvilges eller ikke, tas det hensyn til føringer i utlysningsteksten og eksisterende portefølje, i tillegg til hovedkarakter. Det er derfor kun de søknadene som oppnår meget gode resultater i søknadsevalueringen, samtidig med å svare på programmets prioriteringer i utlysningen og programplanen som når opp i konkurransen om tildeling av midler. Det er tydelig at de bevilgete prosjektene har hatt meget høy kvalitet og svart svært godt på føringer og krav i utlysningene og programplanen. KPN- og FP-prosjektene som mottok bevilgning i 2016 hadde gjennomsnittlig karakter på kriteriet "vitenskapelig kvalitet" på over 6 (der 7 er beste resultat). 4

200 100 0 1 2 3 4 5 6 7 Avslått Bevilget Figur 2 Antall KPN-, FP-, IPN- og ISP-søknader fordelt på hovedkarakter så langt i programperioden (inkludert søknadene i 2016). 134 av 621 søknader har mottatt bevilgning. De bevilgete IPN-prosjektene i 2016 hadde hovedkarakter 6 eller 5. Disse prosjektene hadde gjennomsnittlig karakter på kriteriet innovasjonsgrad på oppunder 6. Det eksisterer flere barrierer for at ny teknologi kan implementeres, men det antas at prosjektene vil bidra til at norsk petroleumsnæring vil ha tilgang til verdensledende produkter og tjenester. Internasjonalt samarbeid PETROMAKS 2 vurderes å ha en tilfredsstillende andel av prosjekter med internasjonalt samarbeid. Dette anses som svært positivt både for å få tilgang til internasjonal kompetanse og testfasiliteter, men også for fremtidig eksport av teknologi og kunnskap innen petroleumssektoren. De landene som oftest opptrer i prosjektporteføljen er USA og Storbritannia, selv om en rekke andre land også er til stede. Om lag 45 prosent av alle de aktive prosjektene i 2016 inkluderte konkret samarbeid med aktører fra utlandet. Over halvparten av disse prosjektene omfattet samarbeid med 2 eller flere utenlandske aktører. Det er ikke alltid at utenlandske aktører føres opp som formelle samarbeidspartnere i søknadsskjemaet. Det er derfor grunn til å tro at graden av internasjonalt samarbeid er høyere enn de rapporterte 45 prosent. Underveisevalueringen av programmet peker på at internasjonalt samarbeid hovedsakelig retter seg mot akademisk samarbeid, og dette bidrar til Forskningsrådets målsetning om "å stimulere og støtte opp om forskernes internasjonale samarbeid" 3. Selv om internasjonalt samarbeid foregår i tilfredsstillende grad i programmets prosjekter har programmet likevel gjennomført målrettede tiltak for å øke internasjonalt samarbeid. Dette har blitt gjort både bilateralt mot land som Russland og Brasil, og gjennom å stimulere til deltagelse i Horisont 2020. Utlysningene i Horisont 2020 har ikke typisk et tematisk overlapp med PETROMAKS 2, men ved deltagelse i prosjekter ved Horisont 2020 vil aktører som tradisjonelt har henvendt seg til petroleumssektoren kunne utvikle kompetanse og teknologi for andre markeder. I 2016 gjennomførte programmet en fellesutlysning med det brasilianske forskningsrådet Finep. Dette var første gang Finep deltok i en fellesutlysning med en utenlandsk aktør hvor de kunne tilby bevilgninger, istedenfor låne- eller kredittordninger til bedrifter. Denne fellesutlysningen åpnet for søknader fra bedrifter, og midlene i Norge ble lyst ut gjennom søknadstypen IPN. 16 søknader gjennomgikk fullstendig søknadsbehandling i begge land hvor 4 av prosjektene ble bevilget. De fire prosjektene retter seg mot utfordringer innen undervannsteknologier, økt utvinning av petroleum, samt miljørelevant teknologi for offshore petroleumsindustri. Brasil er et av de åtte prioriterte samarbeidslandene i Forskningsrådet, og en fellesutlysning med Brasil støtter derfor opp under Forskningsrådets mål for internasjonalt samarbeid om "å samarbeide med forskningsfinansierende organisasjoner i samarbeidslandene om samordnede eller felles utlysninger" 3. 3 Forskningsrådets strategi (2010-2020) "Internasjonalt samarbeid" 5

Forskningssystemet En målsetning for programmet er å bidra til nasjonalt samarbeid. Selv om noen aktører har høy grad av tilstedeværelse i prosjektporteføljen til programmet, peker underveisevalueringen på at landskapet ikke domineres av enkeltaktører. I rapportens nettverksanalyse sies det at: "det er høy grad av samarbeid mellom aktørene, uten at alt samarbeid kanaliseres gjennom de største aktørene" 1. Det sies videre at "nasjonalt er det mye samarbeid mellom UoH-sektoren, oljenæringen og forskningsinstituttene". Det er derfor nærliggende å anta at samarbeidskonstellasjonene innen sektoren nasjonalt er robuste og fleksible. Midlene i programmet som forbrukes gjennom søknadstypen FP har økt noe de siste årene. Programmet har satt som en egen føring at minst halvparten av kostnadene i slike prosjekter skal øremerkes forskerutdanning, i form av tilsetting av enten doktorgrads- og/eller postdoktorstipendiater. Slike prosjekter gjennomføres av aktører fra både universitets-/høgskole- og instituttsektor. Disse prosjektene sto for om lag 25 prosent av porteføljen i 2016, sammenlignet med 22 prosent i 2015. Disse prosjektene er viktige for å sikre rekruttering til relevante fagmiljøer for næringen. Forbruket gjennom søknadstypen KPN har imidlertid ligget ganske stabilt de siste årene. Slike prosjekter gjennomføres av aktører fra universitets-/høgskole- eller instituttsektor, men det er krav om at partnere fra næringslivet kontantfinansierer minst 20 prosent av kostnadene. Dette sikrer godt samspill mellom akademia og næringsliv, samtidig som næringsrelevante FoU-aktiviteter gjennomføres. Slike prosjekter stod for om lag 42 prosent av porteføljen i 2016, og denne andelen var omtrent den samme i 2015. Disse prosjektene utløser betydelige FoU-midler fra næringslivet, og bidrar til kunnskapsoverføring fra FoU-sektoren til næringslivet. Om lag 70 prosent av aktive prosjekter i 2016 ble gjennomført av aktører innen FoU-sektoren. Av disse gjennomføres litt under to tredjedeler med kontantfinansiering hovedsakelig fra oljeselskaper, men også fra leverandørselskaper. Dette vitner om at programmet stimulerer til en hensiktsmessig andel FoU med høy relevans for petroleumssektoren, samt at prosjektene utløser mye FoU-midler fra oljeselskaper. Resten av de aktive prosjektene i programmet i 2016 ble gjennomført av bedrifter, både med og uten samarbeid med FoU-aktører. Programmets mest brukte søknadstyper omfatter alt fra grunn- og anvendt forskning til teknologiutvikling. Støtte til demonstrasjon og pilotering av teknologi støttes ikke av PETROMAKS 2, men av programmet DEMO 2000 i Forskningsrådet. Kommunikasjon og rådgivning Underveisevalueringen av PETROMAKS 2 viser at programmet er velfungerende både strategisk, operativt og når det gjelder kommunikasjon med brukere og andre interessenter. Evalueringen viser at programmet spiller en viktig rolle i å formidle resultater fra prosjektene, men at programmet kan gjøre enda mer for å legge til rette for at dette skjer. I 2016 gjennomførte programmet følgende aktiviteter for å sikre god informasjonsflyt mellom programmet og aktører innen sektoren. Oppstartsmøter For å sikre at prosjektansvarlige bedrifter/institusjoner er kjent med kravene og rammevilkår for prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet, har PETROMAKS 2 de siste årene arrangert oppstartsmøter for nye prosjekter - både alene og i samarbeid med andre programmer. I februar 2016 arrangerte programmet oppstartsmøter for nye prosjekter hos akademiske institusjoner, samt for bedrifter. Sistnevnte ble arrangert sammen med programmet DEMO 2000. 6

ONS2016 Programmet tok del i samarbeidet med Innovasjon Norge om standen "Innovation Park" under årets Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger. Standen var godt besøkt og de 18 bedriftene som stod på stand (9 prosjekter fra Forskningsrådet og 9 fra Innovasjon Norge) var svært godt fornøyde med eksponeringen de fikk. PETROMAKS 2 arrangerte også et eget seminar innen satsingen på helse, miljø og sikkerhet innen offshore petroleumssektor, der blant annet nytt kunnskapsgrunnlag for den langsiktige FoU-innsatsen innen området ble presentert. Mobilisering for Brasilsamarbeid For å sikre at potensielle søkere til fellesutlysningen mellom PETROMAKS 2 og Finep var godt informert om rammevilkårene og stimulere til god deltagelse i utlysningen, bidro programmet til planleggingen av en workshop i Rio de Janeiro i mars 2016. Informasjon om resultater fra fellesutlysningen, i tillegg til planer for videre samarbeid mellom PETROMAKS 2 og Finep ble presentert under Novemberkonferansen 2016 i Rio de Janeiro. OG21 OG21-strategien er et viktig dokument for PETROMAKS 2 og ble revidert i 2016. Administrasjonen i PETROMAKS 2 deltok i arbeidet med revisjonen. Den nye OG21-strategien ble publisert i november 2016 og er et meget viktig kunnskapsgrunnlag for revisjon av programplanen til PETROMAKS 2 i 2017. Russlandsamarbeid Programmet har tidligere gjennomført 4 fellesutlysninger i samarbeid med bl.a. programmet NORRUSS i Forskningsrådet og det Russiske grunnforskningsfondet, RFBR. Høsten 2016 ble det arrangert felles norsk-russisk konferanse hos Arctic and Antarctic Research Institute i St. Petersburg, der resultatene fra de felles finansierte prosjektene ble presentert 4. Konferansen samlet mer enn 70 deltagere fra de to landene. Andre kommunikasjons- og formidlingstiltak Nyhetssaker på programnettsidene Stand på SkatteFUNNs Åpen dag på Lysaker HMS-stand på Norsk olje og gass konferanse i Stavanger Stand i samarbeid med DEMO 2000 og SkatteFUNN på konferansen Subsea Valley på Telenor Arena, Fornebu Presentasjon av nytt kunnskapsgrunnlag for HMS i Sikkerhetsforum Presentasjon av programmets miljøportefølje for KLD Stand på OG21-forum i Oslo Inntekter og ressurser Programmets tildeling fra ASD og KD har ligget på et jevnt nivå de siste årene, mens tildelingen fra OED økte noe fra 2015 til 2016. For å nå målene har programmet tatt i bruk en rekke virkemidler, i tillegg til de ordinære utlysningene av midler gjennom søknadstypene KPN, FP og IPN. Programmet ser imidlertid at størrelsen på de søkte midlene gjennom disse søknadstypene har økt de siste årene, samtidig med at de tilgjengelige midlene til disse søknadstypene har minket. Tildelingsprosenten ved programmet var i 2014, 2015 og 2016 på henholdsvis 22,2 prosent, 20,5 prosent og 18,6 prosent. Skal programmet makte å opprettholde den store bredden i aktiviteter som er nødvendig for å nå målene, og samtidig holde tildelingsprosenten på et stabilt nivå, vil vekst være nødvendig. 4 http://www.forskningsradet.no/prognettpetromaks2/nyheter/stor_deltakelse_pa_norskrussisk_forskningskonferanse/1254022696916 7

NØKKELTALL FOR PETROMAKS 2 2015 2016 mill. kroner 2015 2016 Medlemmer i progra mstyret 31.12 FoU-inntekter 264 299 Per Gerha rd Grini / Statoil ASA Olje- og energidepartementet 192 227 Anne Dalager Dyrli / Resman AS Kunnskapsdepartementet 51 51 Gunn Mangerud / Universitetet i Bergen Arbeids - og sosialdepartementet 21 21 Arne Holhjem / Oljedirektoratet Salve Dahle / Akvaplan-niva AS Hildegunn T. Blindheim / Norsk olje og gass Disponibelt budsjett 313 305 Ole Gunnar Kaldor Austvik / Høgskolen i Lilleha mmer Forbruk 305 282 Jorunn Elise Tharaldsen / Petroleumstilsynet Overføringer 7 23 Rolando di Primio / Lundin Norway AS Charlotte Skourup / ABB AS Torgeir Knuts en / Olje- og energidepartementet Intern administras jon - bidrag 11 11 Ekstern administrasjon 3 3 Antall programstyremøter 5 5 Drift, søknadsbeha ndling 2 2 Kunnskapsgrunnlag og utredning 1 1 Totalt antall aktive prosjekter 137 127 Kommunikasjon og formidling 0 0 Antall utlysninger 4 3 herav fellesutlysninger 3 2 Pros jektbevilgninger 275 263 Antall søknader 130 150 Antall søknader med karakter 6 & 7 46 41 Temamerkinger Antall nye prosjekter 42 29 Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi 50 52 Antall avsluttende prosjekter 43 33 Leting og økt utvinning 66 58 Innvilgelsesprosent Kostnadseffektiv boring og intervensjon 66 68 Utlysning av KPN/FP-pros jekt 18,1 % 19,1 % Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport 71 73 Utlysning av IPN-pros jekt 19,6 % 19,4 % Forebygging av storulykker, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleums virksomheten 28 17 Antall prosjektledere 137 127 Antall nye prosjektledere 42 29 Søknadstype Andel kvinnelige nye prosjektledere 10 24 Annen støtte 10 11 Andel kvinnelige prosjektledere 18 18 Forprosjekt 2 0 Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere 21 20 Forskerprosjekt 62 63 Doktorgradsstipend (årsverk/antall) 65,4/99 67,1/94 Innovasjonsprosjekt i næringslivet 82 75 Menn 45,7/69 50,1/63 Institusjonsforankret strategisk prosjekt 3 2 Kvinner 19,7/30 17/31 Kompetanseprosjekt for næringslivet 116 111 Postdoktor (årsverk/antall) 32,3/48 23,7/42 Menn 18,6/30 12,6/22 Kvinner 13,7/18 11,1/20 Fagområde Humaniora 0 0 Avlagte doktorgrader 18 17 Landbruks- og fiskerifag 0 0 Menn 15 11 Mat.nat. 2 1 Kvinner 3 6 Samfunnsvitens kap 0 0 Medisin og helsefag 0 0 Antall prog. konferanser og a rra ngementer 8 4 Teknologi 275 263 Faglig publisering Forskningsart Publisert artikkel i periodika og serier 125 215 Grunnforskning 98 101 Publisert artikkel i antologi 20 18 Anvendt forskning 168 158 Publiserte monografier 6 16 Utviklingsarbeid 0 0 Formidling, s amfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konf. 547 581 FoU-sektor Populærvitenskapelige publikasjoner 47 36 Universitet- og høgskolesektor 70 62 Oppslag i massemedia 43 44 Instituttsektor 121 124 Næringsliv 84 78 Innovasjonsresultater Øvrige institusjoner 0 0 Nye/forbedr. metoder/modeller/prototyper 68 49 Nye/forbedrete produkter 15 8 Internasjonalt samarbeid Nye/forbedrete prosesser 8 5 Prosjektsamarbeid 77 72 Nye/forbedrete tjenester 6 2 Inngående/utgående mobilitet 3 2 Søkte patenter 12 6 Stimuleringsmidler 0 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 1 Vertskap 0 0 Nye foretak som følge av prosjektet 1 2 Samarbeid om utlysninger 1 1 Nye forretningsomr. i eksister. bedrifter 5 3 Bedr. i prosj.med nye/forb. metoder/tekn. 10 26 Bedr. utenfor pros j. m nye/forb. met/mod/ tek 4 2 Landsdel Bedr. i prosj. m nye/forb. a rb.pros/ forret.omr 2 2 Agder og Rogaland 54 51 Vestla ndet 37 35 Prosjekter med samarbeidspartnere Oslo og Akershus 50 47 Antall UoH-sektor 69 61 Sørøstlandet 8 16 Antall Institituttsektor 64 58 Hedmark og Oppland 2 2 Antall Næringsliv 86 81 Trøndelag 114 106 Antall Helseforetak 0 0 Nord-Norge 5 4 Antall Utland 59 57 Svalbard og Jan Mayen 0 0 8