1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse i mange år og spørreskjemaet som er benyttet er i stor grad fast fra år til år. Tidligere har alle studentene på års-, bachelor- og masterstudier blitt oppfordret til å delta i undersøkelsen. I årets undersøkelse ble utvalget redusert til kun 1. og 3. års studentene. Endringen kom som en følge av at HiL også deltar på den nasjonale studiekvalitetsundersøkelsen Studiebarometeret som går ut til alle 2. års studenter på bachelor- og masterstudier. Tanken bak å gjennomføre et slikt opplegg var å kunne bruke Studiebarometerets data og supplere med egne data fra studieprogramundersøkelsen. På den måten kan en både få bekreftet og ev. også få nyansert resultatene i de to undersøkelsene. Studieadministrasjonen har stått for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført fra 9. februar til 1. mars 2014. Det er forventet at resultatene fra evalueringen følges opp i studiemiljø, studieutvalg og i avdelingsstyre, og at resultatene fra undersøkelsen inngår som bakgrunn for studienes kvalitetsrapportering. Følgende studier var med i årets undersøkelse: Studium Totalt utsendt Svar (N) Svar % Bachelor i barnevern 170 42 25 Bachelor i sosialt arbeid 166 37 22 Bachelor i vernepleie, heltid 149 40 27 Bachelor i vernepleie, desentralisert - deltid 44 15 34 Årsstudium i reiseliv og turisme 22 3 14 Bachelor i reiselivsledelse 71 16 23 Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser 100 32 32 Bachelor i organisasjon og ledelse 136 38 28 Årsstudium i internasjonale studier med historie 29 6 21 Bachelor i internasjonale studier med historie 63 21 33 Årsstudium i film og fjernsynsvitenskap 31 8 26 Bachelor i film og fjernsynsvitenskap 41 8 20 Årsstudium i idrett 52 5 10 Bachelor i idrett 95 22 23 Bachelor i juss 231 63 27 Master i pedagogikk 22 8 36 Master i spesialpedagogikk (Begge spesialiseringer) 41 18 44 Totalt 1463 382 26 Svarprosenten i årets undersøkelse er totalt sett 26 prosent, og dette er noe lavt i forhold til det HiL normalt sett har på denne typen evalueringer. Til sammenligning var den på 49 prosent i fjor. Hva det skyldes at det ble så lavt i år er ikke analysert. Pga. den relativt lave svarprosenten må resultatene brukes med noe skjønn i studienes/avdelingenes videre arbeid/vurderinger. Oppsummeringene under er, som følger av dette, også noe mindre konkluderende enn man tidligere har forsøkt å være i studieprogramundersøkelsene.
2 Kjønn og fordeling på studieår I undersøkelsen er 3/4-deler kvinner og virker å være representativt for de studiene som er involvert i undersøkelsen. Utvalget er også nesten likt fordelt mellom 1. og 3. års studenter i undersøkelsen (147 1. års studenter og 143 3. års studenter). For masterstudiene betyr det at det kun er 1. års studenter som er tatt med i undersøkelsen. Er studentenes forventninger til studiet innfridd? De fleste studentene, dvs. 82,9 % (har svaralternativene 4-6) oppgir at studiet har innfridd i stor eller svært stor grad, om en ser på alle studiene totalt sett. Tilsvarende bilde har vi også sett i tidligere studieprogramundersøkelser. Har dine forventninger blitt innfridd så langt? 1 I svært liten grad 1,6% 2 3,9% 3 11,5% 4 35,3% 5 33,2% 6 I svært stor grad 14,4% Antall responser 382 Undersøkelsen avdekker samtidig at det er relativt store ulikheter studiene imellom. Tabellen under viser i rangert rekkefølge (Summert svaralternativ 4-6 Dvs Svært stor/stor grad fornøyd) Innfridd? (svaralternativ 4-6) Master i spes. ped spesialisering Språk, lesing skriving 100 Årsstudium i internasjonale studier med historie 100 Årsstudium i idrett 100 Bachelor i internasjonale studier med historie 95,2 Bachelor i barnevern 90,5 Bachelor i organisasjon og ledelse 89,5 Bachelor i reiselivsledelse 87,6 Bachelor i juss 87,3 Bachelor i sosialt arbeid 86,4 Bachelor i vernepleie (Heltid) 84,6 Bachelor i idrett 81,8 Bachelor i vernepleie (Desentralisert/deltid) 79,9 Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser 68,8 Årsstudium i reiseliv og turisme 66,7 Master i spes. ped spesialisering Rådgivning 66,6 Master i pedagogikk 62,5 Årsstudium i film og fjernsynsvitenskap 37,5 Bachelor i film og fjernsynsvitenskap 25 Gjennomsnitt 82,9 Uten å ville trekke de sterke konklusjonene på dette spørsmålet, så virker det imidlertid som enkelte
3 studier har større utfordringer enn andre. De studentene som oppga i mindre grad å være fornøyd i forhold til forventningene de hadde (dvs. svarte 1-3 i svaralternativene), fikk et oppfølgingsspørsmål. Et flertall svarer at dette skyldes at emnene ikke har innfridd innholdsmessig og at studentene hadde forventet andre undervisningsformer/annet læringsmiljø. Dataene er imidlertid mest egnet til bruk på studienivå. Tilfredshet med læringsutbytte Hvor tilfreds er du med ditt eget læringsutbytte så langt i studiet? 1 I svært liten grad 1,6% 2 2,6% 3 15,7% 4 35,9% 5 34,0% 6 I svært stor grad 10,7% Antall responser Totalt sett 80 prosent av studentene virker også å være godt/svært godt tilfreds med eget læringsutbytte så langt i studiet. Dette stemmer også veldig godt overens med resultatene fra fjorårets undersøkelse. Undersøkelsen avdekker samtidig, som på spørsmålet om forventninger til studiet, at det er relativt store ulikheter studiene imellom. Totalt sett kan det her også virke som om 3. års studenten er noe mer tilfreds med læringsutbyttet enn 1. års studenten (Summert svaralternativ 4-6 Svært stor/stor grad tilfreds). Isolert sett kanskje også en utvikling en kan forvente eller bør se? Dvs. at helheten i studiet kommer etter hvert. 382 Forhold på studiet Hvor fornøyd er studentene med følgende forhold på studiet? Det faglige innholdet på studiet (innhold i emner og pensum) 4,41 Yrkesrelevans av studiet så langt 4,20 Kvaliteten på forelesninger 4,02 Kvaliteten på organisert gruppearbeid og praktiske arbeidskrav 3,76 Kvaliteten på seminarer 4,07 Relevans av arbeidskrav for innholdet i emnene 4,49 Antall responser 381 Relevansen av arbeidskrav og det faglige innholdet i studiet er det som først og fremt blir trukket frem. Studentene er i mindre grad fornøyd med kvaliteten på organisert gruppearbeid, forelesninger og seminarer. Dette hovedmønsteret er ikke veldig ulikt tidligere undersøkelser. Studiene er veldig forskjellig lagt opp så detaljinformasjon omkring dette er mest aktuelt på studienivå. Her er det også en del relevante kommentarer som kan knyttes til det enkelte studium.
4 Balansen mellom ulike læringsformer på studiet Hvordan opplever du balansen mellom ulike læringsformer på studiet? Forelesninger 3,62 Arbeidskrav 3,73 Veiledning 2,73 Pensumlesing 3,90 Gruppearbeid 3,82 Antall responser 382 Studienes egenart styrer i stor grad andelen av de ulike læringsformene. Svar på mellom 3 og 4 kan tolkes som om studentene synes det er en god balanse. Svartendens i hver ende av skalaen gir en indikasjon på for lite eller for mye. I årets svargrunnlag så er det bare veiledning som vel kan sies å skille seg nevneverdig ut fra de andre læringsformene og som en også kan tolke dithen at studentene mener det er for lite veiledning. Flest studenter, som mener det er for lite veiledning, finner man på bachelorstudiene i organisasjon og ledelse, de to reiselivsstudiene, master i spes. ped og årsstudiene i reiseliv og årsstudiet i film- og fjernsynsvitenskap. Fronter som læringsplattform Fronterbruken er til dels ulik på studiene ved HiL. Svarmønsteret er likevel rimelig likt fra tidligere års undersøkelser, men gjennomsnittsnivået ligger gjennomgående noe høyere enn siste års undersøkelser. Dette kan indikere at det har skjedd en forbedring i bruken av Fronter, men studiene må selv gå inn i resultatene å vurdere om det er grunnlag for forbedringer. Påstanden som studentene er mest enige om er Det er enkelt å levere arbeidskrav i Fronter. Videre synes studentene også det er rimelig enkelt å finne både pensumlister, emnebeskrivelser og undervisningsplan. Det som skårer lavest er i hvilken grad faglærere er flinke til å benytte diskusjonsforum, videoer osv i Fronter og hvordan tilbakemeldinger på arbeidskrav blir gitt. Positive eller negative ting ved studiet Studentene blir spurt om å trekke frem et forhold som er henholdsvis spesielt positivt eller spesielt negativt ved studiet. Her er det mange studievise tilbakemeldinger som bør diskuteres i studieutvalg og fagmiljø. Eksamen I hvilken grad får studentene vist hva de kan gjennom eksamensformene som brukes på studiet? 2/3-av studentene svarer positivt på påstanden (Dvs. svarer 4-6 på spørsmålet). Dette er noe lavere enn fjorårets undersøkelse. Det virker imidlertid ikke å være forskjell mellom 1. og 3. års studenten. Omtrent like stor andel mener at eksamensformene egner seg godt til å måle studiets målsetninger/læringsutbytte. Studentene mener i noe mindre grad at eksamensformene er tilstrekkelig varierte, men her varierer svarene til dels mye mellom studiene. Bygger emnene i studiet logisk på hverandre? Drøyt 80 % av studentene mener at emnene bygger logisk på hverandre, men det finnes også mange studievise kommentarer og innspill fra studentene som bør diskuteres i studieutvalg og fagmiljø.
5 Mulighet for utenlandsopphold Hovedkommentaren er at nesten 2/3-del av studentene kjenner til de muligheter for utenlandsopphold som finnes. 35 % oppgir at de har blitt oppfordret til å studere utenlands. Begge tallene ligger noe høyere enn fjorårets resultater. Det er imidlertid fremdeles slik at det er flere (41 %) studenter som kunne ønske seg et utenlandsopphold enn de (20 %) som faktisk tenker å reise ut. Det er store studievise forskjeller i svargivingen (og det er også naturlig siden noen studier faktisk ikke har mulighet for utenlandsopphold). Ambisjoner for egne faglige prestasjoner dette studieåret Studentene er i stor grad ambisiøse på egne vegne. Nær 3/4 oppgir at de har ambisjoner om å være litt over gjennomsnittet eller blant de beste studentene. Dette er tall vi har sett tidligere også. Vurdering av egen faglige innsats Nesten 2/3 av studentene mener egen faglig innsats har vært god eller meget god. Bare 6 % svarer at innsatsen ikke har vært god nok. Realistisk å fullføre studiet på normert tid Nær 9 av 10 studenter svarer positivt på dette spørsmålet. Det er, kanskje ikke uventet, i hovedsak deltidsstudentene som er mer tilbøyelig til å svare negativt på dette. Hva vil studentene gjøre etter avsluttet studium Denne informasjonen er nok først og fremst nyttig til bruk i det enkelte studiemiljø. Det som imidlertid kanskje er verdt å merke seg er at en god del studenter ser for seg å studere videre ved HiL etter gjennomført studium. Har studentene hatt lønnet arbeid ved siden av studiene 62 prosent av studentene svarer bekreftende på dette. Dette er likt resultat med fjorårets undersøkelse. Igjen er det store studievise forskjeller.
6 Ulike påstander om studiet Studentene får hvert år en liste med ulike påstander om studiet. Studentene vurderer det enkelte spørsmål fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig). Oversikten under er sortert i synkende rekkefølge (dvs. starter der hvor studentene er mest enige med påstandene). Spørsmål Gjennomsnitt Gjestelærerne virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen 4,62 Lærerne på studiet virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen 4,52 Jeg har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret 4,51 Arbeidskravene er relevante og har et riktig omfang 4,33 Vi har fått god innføring i krav og forventninger som stilles til studiet og til meg som student 4,20 Jeg har blitt mer fortrolig med begrepet akademisk skriving og vet hva som forventes for å skrive oppgaver 4,17 Undervisnings- og arbeidsformene på studiet er tilpasset studiets målsetninger 4,17 Målsettingen med studiet har blitt formidlet på en god måte 4,09 Jeg har blitt flinkere til å jobbe selvstendig siden studiet startet 4,01 Høgskolen har gitt god informasjon og veiledning om kildehenvisninger/-kritikk, referanseteknikk 4,01 Undervisningsopplegget på studiet virker godt planlagt og organisert 3,94 Jeg opplever at fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter og at studentene har reell innflytelse på utviklingen av studiet 3,81 Forelesningene gir motivasjon til å arbeide med fagstoffet 3,78 Arbeidsbelastningen på studiet er generelt for stor 3,03 Studentene sier seg mest enige i at gjestelærerne og lærerne virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen. Studentene mener videre at de i stor grad har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret. Dette er gjenkjennbare observasjoner fra tidligere undersøkelser også. Det som kanskje er noe mer bekymringsfullt er at studentene i lav grad vurderer at fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter og at studentene har reell innflytelse på utviklingen av studiet. Slik har svarene også vært over flere år. Det kan derfor virke som det fremdeles er en del utfordringer knyttet til dette feltet - på det enkelte studium. Påstanden Arbeidsbelastningen på studiet er generelt for stor ligger «midt på treet» totalt sett (tallverdien 3,03). Her er det mer interessant å se hva studentene svarer på studienivå. Som eksempel kan nevnes at master i pedagogikk er studiet med lavest tallverdi (1,9). Underforstått at studentene mener det er for lav arbeidsbelastning. I motsatt ende av skalaen finner vi bachelor i juss der tallverdien er 3,6. Mao studentenes oppfatning tenderer mot at arbeidsbelastningen er noe for høy. Men, tallet er ikke veldig høyt. Burde flere studenter oppgi at arbeidsbelastningen er for høy? Dette bør diskuteres i studieutvalg og studiemiljø.
7 Er studentene tilfreds med læringsmiljøet ved HiL? Kan studentene anbefale studiet og HiL til andre? (Ja, svar i prosent) Læringsmiljø Anbefale studiet Anbefale HiL Bachelor i barnevern 91,9 95,2 97,6 Bachelor i sosialt arbeid 90,5 94,6 89,2 Bachelor i vernepleie, heltid 100 97,4 94,9 Bachelor i vernepleie, desentralisert - deltid 93,3 100 100 Årsstudium i reiseliv og turisme 33,3 66,7 100 Bachelor i reiselivsledelse 93,8 81,3 100 Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser 87,5 75,0 87,5 Bachelor i organisasjon og ledelse 84,2 92,1 86,8 Årsstudium i internasjonale studier med historie 100 100 100 Bachelor i internasjonale studier med historie 100 95,2 100 Årsstudium i film og fjernsynsvitenskap 87,5 50,0 87,5 Bachelor i film og fjernsynsvitenskap 62,5 75,0 100 Årsstudium i idrett 100 100 100 Bachelor i idrett 90,9 86,4 95,5 Bachelor i juss 95,2 96,8 96,8 Master i pedagogikk 87,5 100 100 Master i spesialpedagogikk (Begge spesialiseringer) 100 100 100 Totalt 91,9 91,6 94,8 Studentene er i stor grad fornøyd med læringsmiljøet ved HiL. Studentene anbefaler generelt sett også studiet videre til andre, selv om det er relativt store forskjeller mellom studiene. Studentene er i noen grad også mer tilbøyelig til å anbefale HiL, mer enn sitt eget studium. Dette er også gjenkjennbare funn fra tidligere undersøkelser. For videre sammenligning på disse spørsmålene over flere år/undersøkelser se vedlegg.
8 Vedlegg: Resultater fra tidligere års undersøkelser (2011, 2012, 2013, 2014) Kan studentene anbefale studiet og HiL til andre? Undersøkt når Studium Kan anbefale studiet til andre Kan anbefale HiL til andre 2010/2011 Års og bachelor Samtidshistorie og int. studier 83 94 Års- og bachelor økonomi og administrasjon 90 93 Års- og bachelor kulturprosjektledelse 100 95 Ba flerkamera 91 91 Ba dokumentar 96 100 Prosjektledelse for fjernsyn 100 100 Master i velferdsforvaltning og Master i helse- 93 97 og sosialfagligarbeid med barn og unge Gj.snitt 2010/2011 88 96 2011/2012 Årsstudium i reiseliv og turisme 100 100 Bachelor i reiselivsledelse 82,5 95,2 Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser 94,7 97,4 Bachelor i organisasjon og ledelse 93,8 90,7 Bachelor i juss 93,1 93,1 Årsstudium i idrett 100 100 Bachelor i idrett 96,3 98,1 Master i film- og fjernsynsvitenskap 91,7 91,7 Master i fjernsynsproduksjon 50 100 Gj. snitt 2011/2012 91,9 94 2012/2013 Årsstudium i ped, heltid 85,7 94,6 Årsstudium i ped, deltid 97,9 100 Bachelor i ped 91,1 94,4 Årsstudium i psykologi 88,9 91,7 Bachelor i psykologi 91,4 93,5 Master i innovasjon og næringsutvikling 33,3 84,8 MPA, bredde 95,5 100 MPA, dybde 85 90 Master i ped 87,1 93,5 Master i spes. ped 84,4 93,8 Gj. snitt 2012/2013 86,3 93,7 2013/2014 Årsstudium i økonomi og administrasjon 87,5 87,5 Bachelor i økonomi og administrasjon 95,8 100 Årsstudium i kulturprosjektledelse 76,5 92,3 Bachelor i kulturprosjektledelse 77,1 74,3 Bachelor i dokumentarfilm 82,6 100 Bachelor i flerkameraproduksjon 93,3 93,3 Bachelor i produksjons- og prosjektledelse 94,7 100 Master i innovasjon og næringsutvikling 81,1 100 Master i film og fjernsynsvitenskap 100 100 Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge 91,1 100 Master i sosial- og velferdsfag 96,4 100 Gj. snitt 2013/2014 89,8 96