Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger energieffektivitetsforskriften Norges vassdrags- og energidirektorat 2009
Dokument nr 11 Forskrift om energieffektivitet i bygninger Utgitt av: Redaktør: Norges vassdrags- og energidirektorat Olav Karstad Isachsen og Anne Cecilie L. Bondy Forfatter: Trykk: Opplag: Forsidefoto: NVEs hustrykkeri Sammendrag: Emneord: Energimerking, bygninger, tekniske anlegg, energibruk Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Juni 2009
Innhold Forord... 5 1 Innledning... 7 1.1 Bakgrunn...7 2 Høringsinstansene... 7 3 Forslag til forskriftstekst og begrunnelse... 11 3.1 Kapittel 1. Innledende bestemmelser...11 3.1.1 1 Forskriftens formål...11 3.1.1.1 Bakgrunn...11 3.1.1.2 Forslag til 1...12 3.1.2 2 Forskriftens virkeområde...12 3.1.2.1 Bakgrunn...12 3.1.2.2 Forslag til 2...12 3.1.3 3 Definisjoner...12 3.1.3.1 Bakgrunn...12 3.1.3.2 Forslag 3...13 3.2 Kapittel 2. Energimerking av bygninger...14 3.2.1 4 Plikt til å ha energiattest...14 3.2.1.1 Bakgrunn...14 3.2.1.2 Forslag til 4...14 3.2.2 5 Energiattest ved salg av boliger eller bygninger...15 3.2.2.1 Bakgrunn...15 3.2.2.2 Forslag til 5...15 3.2.3 6 Energiattest ved utleie av boliger eller bygning...15 3.2.3.1 Bakgrunn...15 3.2.3.2 Forslag til 6...16 3.2.4 7 Oppføring av nye bygninger...16 3.2.4.1 Bakgrunn...16 3.2.4.2 Forslag til 7...16 3.2.5 8 Krav til yrkesbygg over 1000 m 2...17 3.2.5.1 Bakgrunn...17 3.2.5.2 Forslag til 8...17 3.2.6 9 Boliger og bygninger som er unntatt fra plikt til å ha energiattest...17 3.2.6.1 Bakgrunn...17 3.2.6.2 Forslag til 9...18 3.2.7 10 Beregningsmåter for energiattesten...18 3.2.7.1 Bakgrunn...18 3.2.7.2 Forslag til 10...20 3.2.8 11 Innholdet i energiattesten...20 3.2.8.1 Bakgrunn...20 3.2.8.2 Forslag til 11...21 3.2.9 12 Registrering...22 3.2.9.1 Bakgrunn...22
3.2.9.2 Forslag til 12... 22 3.3 Kapittel 3. Energivurdering av tekniske anlegg... 22 3.3.1 13 Energivurdering av tekniske anlegg... 22 3.3.1.1 Bakgrunn... 22 3.3.1.2 Forslag til 13... 24 3.3.2 14 Utarbeidelse av rapport... 24 3.3.2.1 Bakgrunn... 24 3.3.2.2 Forslag til 14... 24 3.3.3 15 Krav til gjennomføringen av energivurderingen... 25 3.3.3.1 Bakgrunn... 25 3.3.3.2 Forslag til 15... 25 3.3.4 16 Engangsvurdering av eldre varmeanlegg... 25 3.3.4.1 Bakgrunn... 25 3.3.4.2 Forslag til 16... 26 3.3.5 17 Registrering... 26 3.3.5.1 Bakgrunn... 26 3.3.5.2 Forslag til 17... 26 3.4 Kapittel 4. Kompetansekrav... 26 3.4.1 18 Kompetansekrav til å utføre energimerking... 26 3.4.1.1 Bakgrunn... 26 3.4.1.2 Forslag til 18... 27 3.4.2 19 Kompetansekrav til å utføre energivurdering... 27 3.4.2.1 Bakgrunn... 27 3.4.2.2 Forslag til 19... 28 3.5 Kapittel 5. Øvrige bestemmelser... 29 3.5.1 20 Register... 29 3.5.1.1 Bakgrunn... 29 3.5.1.2 Forslag til 20... 29 3.5.2 21 Overtredelsesgebyr... 30 3.5.2.1 Bakgrunn... 30 3.5.2.2 Forslag til 21... 30 3.5.3 22 Ikrafttredelse... 30 3.5.3.1 Bakgrunn... 30 3.5.3.2 Forsalg til bestemmelse... 30 4 Økonomiske og administrative konsekvenser...30 5 Forslag til forskriftstekst...32 6 Vedlegg...38 6.1 Tekniske anlegg, oversikt over ordning, skjemaer og henvisning til maler... 38
Forord Norges vassdrags- og energidirektorat inviterer med dette til høring om forskriftene som regulerer den kommende energimerkeordningen for boliger og bygninger og de tilhørende ordningene for energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Denne saken har vært et langt lerret å bleke, og vi er derfor glad for å kunne beskrive den foreslåtte ordningen i detalj. Vårt utgangspunkt er at energimerking vil gi et viktig insentiv til aktørene i markedet for eiendom, varer og tjenester til å planlegge og investere for høyere energieffektivitet. NVE vil videreutvikle denne tjenesten slik at det blir lettere å få informasjon om hva som kan gjøres for energieffektivitet i boliger og bygninger. Forskriftene baserer seg på endringene i energiloven, vedtatt 24.april 2009, på grunnlag av Ot.prp. nr. 24 (2008-2009) Om lov om endringer i lov 29.juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). Lovforslaget var til høring i 2007. De samme instanser inviteres nå til å si sin mening om forskriftene. Parallelt med forskriftsarbeidet har NVE tatt i bruk Energimerkesystemet i pilotfase, slik at det har vært mulig for boligeiere å gjennomføre energimerking fra mars d.å.. I pilotfasen er det boligeiere i Trondheim og Elverum som utgjør målgruppen. Utover året vil dette systemet tas i bruk med større funksjonalitet og bredere målgrupper, dog hele tiden som en frivillig ordning. Erfaringene fra dette året vil, sammen med synspunkter fra høringen om forskriftene, i størst mulig grad brukes til å forbedre systemet frem til lov og forskrift trer i kraft. Vi ber om at kommentarer til dette forslaget sendes NVE innen 1.oktober 2009. NVE vil etter høringsfristens utløp vurdere de innkomne høringsuttalelsene og vedta forskriften med eventuelle endringer. Det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft 1.januar 2010. 5
6
1 Innledning I høringsdokumentet fremmes forslag til forskrift om energimerking av bygninger og regelmessig energivurdering av kjeler og klimaanlegg. Ordningen som innføres skal bidra til norsk gjennomføring av direktiv 2002/91/EF om energieffektivitet i bygninger (bygningsenergidirektivet). 1.1 Bakgrunn Forskriftsforslaget har hjemmel i energiloven 8-1 og 8-5, vedtatt 24.4.2009, med ikrafttredelse 1.1.2010. Denne lovendringen er en del av den norske gjennomføringen av EUs bygningsenergidirektiv (2002/91/EF). Stortinget vedtok i 2003 at direktivet skulle gjennomføres i Norge (Innst. S. nr. 45(2004-2005). Ansvaret for gjennomføringen er delt mellom Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Endringen i energiloven og denne forskriften omhandler den del av direktivet som er Olje- og energidepartementets ansvar. Siden høsten 2004 har NVE, på oppdrag for Olje- og energidepartementet, utredet ulike alternativer for gjennomføringen og forberedt løsningen som er beskrevet i Ot. prp. nr. 24. Fra sommeren 2007 har en stor del av arbeidet vært å definere og beskrive ITløsningen med web-verktøy som er en forutsetning for at ordningen skal kunne etableres. En del av IT-løsningen er i mars 2009 tatt i bruk i pilotfase. Resten av dette året vil være en gradvis utvikling og lansering av løsningen, med tanke på at plikten til energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av tekniske anlegg skal kunne tre i kraft fra 01.01.2010. Forslaget til forskrift er en konkretisering av lovens kapittel 8 om energitilstand i bygninger og skal gi de rammer som er nødvendige for at plikten til energimerking og energivurdering skal kunne oppfylles på en rasjonell måte og slik at resultatet er til nytte for både eiere og samfunnet som helhet. 2 Høringsinstansene Adapt consulting Adax Anticimex Arkitektbedriftene i Norge Arkitektbedriftene i Norge Asplan Viak Astma- og Allergiforbund 7
Avantor Backegruppen AS Boligprodusentenes Forening Byggekostnadsprogrammet Byggemiljø Byggenæringens Landsforening (BNL) Byggevareindustriens Forening Byggmesterforbundet Choice Hotels Civitas AS Datatilsynet Det norske Veritas Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Ecobox NAL ECON Analyse AS Elverum kommune Energibedriftenes Landsforening Energibrukerne Enova SF Ensi AS Entra Eiendom AS Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) Erichsen og Horgen AS Feiemesternes landsforening Forbrukerrådet Foreningen Næringseiendom Foreningen Næringseiendom Forsvarsbygg Geelmuyden Kiese Glava AS GRIP senter 8
Grønn Byggallianse Grønn hverdag Gunnar Karlsen AS Helsedirektoratet Husbanken Huseiernes Landsforbund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Oslo Innovasjon Norge KanEnergi AS Kommunenes Sentralforbund Krogsveen AS Kulde- og Varmepumpeentreprenørenes Landsforening (KELF) Lyskultur Mesterhus Norge Meteorologisk institutt Miljøstiftelsen Bellona MMI Multiconsult AS Natur og Ungdom Norges Norconsult AS Norges bygg- og eiendomsforening Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) Norges Eiendomsmeglerforbund Norges Forskningsråd Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) Norges Naturvernforbund Norges Takseringsforbund Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Norsk Akkreditering Norsk Bioenergiforening (NOBIO) Norsk eiendomsinformasjon 9
Norsk elvarmeforening Norsk Energi Norsk Fjernvarme Norsk innemiljøorganisasjon Norsk kommunalteknisk forening Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Solenergiforening Norsk Teknologi Norsk varmepumpeforening Norsk varmteknisk forening Norsk VVS Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening (NVEF) Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Norske arkitekters landsforbund Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS Norske Trevarefabrikkers Landsforbund NTL Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Olav Thon gruppen Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) PBL 2000 Rambøll Norge AS Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) Samtlige departementer Samtlige fylkeskommuner Samtlige fylkesmenn Selvaagbygg Siemens ASA SINTEF Byggforsk SINTEF Energiforskning Siste Skrik AS Software innovation 10
Standard Norge Statens bygningstekniske etat (BE) Statens forurensningstilsyn (SFT) Statens kartverk Statistisk sentralbyrå Statsbygg Stiftelsen byggsertifisering Stiftelsen miljømerking Stiftelsen returgass Stiftelsen Vekst Takentreprenørenes Forening (TEF) Teknisk Ukeblad Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO) Teknisk-Naturvitenskaplig Forening (TEKNA) Treindustrien Trondheim kommune Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund YIT ZERO 3 Forslag til forskriftstekst og begrunnelse 3.1 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 3.1.1 1 Forskriftens formål 3.1.1.1 Bakgrunn Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg skal bidra til mer kunnskap og oppmerksomhet om energibruken i bygningsmassen, noe som igjen vil kunne føre til større interesse for å gjennomføre konkrete effektiviseringstiltak, og gi en riktigere verdsetting av bygninger når disse selges eller leies ut. Bygningseiere, leietakere og andre aktører i eiendomsmarkedet skal sikres grunnleggende informasjon om energitilstanden i bygningen. Energivurdering av kjeler og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer energieffektivt og dermed redusere anleggets miljøbelasting. 11
3.1.1.2 Forslag til 1 Formålet med denne forskriften er å gi informasjon til markedet om bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring, for derigjennom å skape større interesse for konkrete effektiviseringstiltak, og gi en riktigere verdsetting av bygninger når disse selges eller leies ut. Energivurdering av kjeler og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer effektivt og med minimal miljøbelastning. 3.1.2 2 Forskriftens virkeområde 3.1.2.1 Bakgrunn Energimerking skal gjelde alle boliger og bygninger. Det betyr at for eksempel yrkesbygninger, eneboliger, leiligheter og rekkehus faller inn under ordningen. Virkeområdet blir negativt avgrenset ved unntakene, jf. forskriftsutkastet 9. Bygningseiere som ikke har plikt til å foreta energimerking kan likevel legge inn dokumentasjon fra egen bygning og få en energiattest hvis de ønsker det. For noen bygningskategorier vil likevel energimerkesystemet ikke være godt egnet. For eksempel er det gitt unntak fra merkeplikten for visse industribygninger og driftsbygninger i landbruket. Energibruk i slike bygninger vil være svært avhengig av hvilken virksomhet som drives i bygningen, og rangeringen av energitilstanden kan dermed bli tilfeldig. Energivurdering av tekniske anlegg i bygninger har som formål å stimulere til energieffektiv installasjon, drift og vedlikehold. Plikten til energivurdering er begrenset til anlegg av en viss størrelse i bygninger og boliger som måtte ha slike anlegg. Forskriften kan ikke fravikes ved avtale. En selger og en kjøper kan for eksempel ikke avtale seg i mellom at det ikke skal fremlegges energiattest ved salg. 3.1.2.2 Forslag til 2 Denne forskrift regulerer energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av tekniske anlegg i boliger og bygninger, hvis ikke noe annet er fastsatt. Denne forskriften kan ikke fravikes ved avtale. 3.1.3 3 Definisjoner 3.1.3.1 Bakgrunn Med bygning menes en konstruksjon med tak og vegger som er varig forbundet med grunnen, der det brukes energi for å påvirke inneklimaet. Som bygning regnes også del av slik konstruksjon som er utformet eller endret for separat bruk. Kravet om at bygningen skal være varig forbundet med grunnen, tilsvarer vilkåret i avhendingsloven 1-1 første ledd, annet punktum. I vilkåret ligger det et krav både til styrken og til faktisk forbindelse. Kravet til faktisk forbindelse innebærer at bygninger og innretninger som lett kan tas bort, uten at det innebærer stort verditap, faller utenfor loven. Konstruksjoner som ikke oppfyller lovens krav vil for eksempel være mobile innretninger som vanlige campingvogner. Også mer permanent plasserte innretninger, som for eksempel brakker og bobilhjem, faller utenfor. 12
Bygninger som ikke har noen form for oppvarming, som for eksempel uisolerte garasjer, boder av forskjellige slag og lekestuer, faller utenfor lovens virkeområde. Yrkesbygg omfatter både private og offentlige bygg. Alle bygninger, uavhengig av eierform er ment omfattet av forskriften, så sant de ikke er spesifikt unntatt i forskriftsutkastet 9. Med bolig menes en bygning eller del av en bygning som utgjør en egen boenhet, for eksempel leiligheter. Med teknisk anlegg menes kjeler som oppvarmes med fossilt brensel, varmeanlegg og klimaanlegg i bygninger. Med kjel menes en kombinasjon av kjelbeholder, brenner, pumpe og automatikk som er konstruert for å overføre forbrenningsvarme til et vann- eller luftbasert oppvarmingssystem. Et eksempel er en kjel i forbindelse med oljefyringsanlegg. Med varmeanlegg tilknyttet en kjel, menes kjelanlegget sammen med varmedistribusjonsanlegget. Med klimaanlegg menes en kombinasjon av alle komponenter som er nødvendige for en form for luftbehandling, hvor temperaturen kontrolleres eller senkes, samt anlegg med regulering av ventilasjon, fukt og luftrensing. Klimaanlegg omfatter både kjøleanlegg og rene ventilasjonsanlegg. Kravet om å legge fram energiattest før avtale om salg blir inngått er i utgangspunktet pålagt eieren av bygningen. Hvem som er eier vil normalt gå frem av grunnboken. Det kan likevel tenkes at det er en annen som reelt eier bygningen enn det som fremgår av grunnboken. Den reelle eieren vil da være ansvarlig. Dette må løses ut fra alminnelige privatrettslige regler. Det er likevel presisert i forskriftsutkastet at det med eier av bolig menes alle private og juridiske personer som har rett til å disponere over eneboliger, leiligheter og rekkehus til boligformål, med unntak av disposisjonsrett som følger av leieavtale. 3.1.3.2 Forslag 3 Med bygning menes i denne forskrift: en konstruksjon med tak og vegger som er varig forbundet med grunnen, der det brukes energi for å påvirke inneklimaet. Som bygning regnes også del av slik konstruksjon som er utformet eller endret for separat bruk. Med bolig menes en bygning eller del av en bygning som utgjør en egen boenhet. Med tekniske anlegg menes i denne forskrift: kjeler som oppvarmes med fossilt brensel, varmeanlegg med kjeler og klimaanlegg i bygninger. Med kjeler menes en kombinasjon av kjelbeholder, brenner, pumpe og automatikk som er konstruert for å overføre forbrenningsvarme til et vann- eller luftbasert oppvarmingssystem. Med varmeanlegg tilknyttet en kjel, menes kjelanlegget sammen med varmedistribusjonsanlegget. 13
Med klimaanlegg menes en kombinasjon av alle komponenter som er nødvendige for en form for luftbehandling, hvor temperaturen kontrolleres eller senkes, samt anlegg med regulering av ventilasjon, fukt og luftrensing. Med eier av bolig menes alle private og juridiske personer som har rett til å disponere over eneboliger, leiligheter og rekkehus til boligformål, med unntak av disposisjonsrett som følger av leieavtale. Som eier av bolig regnes blant annet: - den som har grunnbokshjemmel som eier av boligen, jf. lov om tinglysing av 7. juni 1935 nr. 2 14 - eier av sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen, jf. lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 1-1 - andelseier, jf. lov om burettslag av 6. juni 2003 nr. 39 1-1, - andelseier, jf. lov om bustadbyggjelag av 6. juni 2003 nr. 38 4-1, - eier av aksje med tilknyttet borett, jf. lov om borettslag av 6. juni 2003 nr. 39 1-4. 3.2 Kapittel 2. Energimerking av bygninger 3.2.1 4 Plikt til å ha energiattest 3.2.1.1 Bakgrunn Eieren skal sørge for at en bolig eller bygning har en energiattest i tilfeller som nevnt i forskriftsutkastet 5-9. For vurdering av hvem som er eier vises til punkt 2.1.3.1. Dersom en eiendom består av flere enkeltbygninger, må hver enkelt bygning energimerkes. Der en enkeltbygning består av flere enheter, er det boligene enkeltvis som er objektet, dvs. hver leilighet i en boligblokk. Energiattesten er gyldig i 10 år forutsatt at det ikke er tatt ut en ny attest til erstatning. Ved salg eller utleie av bygninger flere ganger i løpet av en 10-årsperiode, kan dermed den samme energiattesten benyttes. For at energiattesten skal være mest mulig dekkende for boligens eller bygningens stand, bør likevel energiattesten være så oppdatert som mulig. Dersom det er gjennomført bygningsmessige endringer, så vil det kunne påvirke energitilstanden. Likeså kan det være endringer i byggeforskriftenes energikrav som innebærer at karakterskalaen blir justert. Energiattesten skal representere bygningen slik den står. 3.2.1.2 Forslag til 4 Eieren skal sørge for at en bolig eller bygning har en energiattest i tilfeller som nevnt i 5-9. Energiattesten skal bestå av et energimerke, en tiltaksliste for energisparetiltak, et oppvarmingsmerke og dokumentasjon av de faktiske opplysningene utregningen bygger på. Energiattesten er gyldig i 10 år fra dato for utstedelse, eller inntil ny energiattest er utstedt. 14
3.2.2 5 Energiattest ved salg av boliger eller bygninger 3.2.2.1 Bakgrunn Kravet etter første ledd om å legge frem energiattest før avtale om salg blir inngått, er pålagt eieren av boligen eller bygningen. Eieren av en bolig eller bygning kan likevel når som helst utferdige en energiattest og plikten inntrer først ved salg av boligen eller bygningen. Formålet med bestemmelsen er å sikre at informasjonen i energiattesten er tilgjengelig for kjøper før kjøper fatter en beslutning. Med en slik bestemmelse vil man stimulere til at energiattesten blir en ordinær del av det materialet som legges frem i forbindelse med salg av boliger og bygninger. I de tilfeller selger ikke legger frem en energiattest før avtale inngås, vil dette kunne være en mangel som kan gi kjøper grunnlag for misligholdsbeføyelser etter privatrettslige regler. Dersom salget blir markedsført, skal energimerket være en del av markedsføringen. Typisk kan energimerket gjengis i prospekter og annen informasjon som utarbeides for salget. Kravet til å fremlegge energiattest gjelder bare ved overdragelser med grunnlag i frivillig salg. Reglene har dermed et snevrere anvendelsesområde enn avhendingsloven som gjelder for overdragelse som følge av frivillig salg, bytte eller gave, jf. avhendingsloven 1-1. Det foreligger heller ikke krav til å fremlegge energiattest ved eiendomsoverføring ved for eksempel tvangssalg, arv eller odel. Kravet gjelder også for salg av hytter og fritidsboliger. 3.2.2.2 Forslag til 5 Eieren av boligen eller bygningen skal legge frem energiattest for kjøper, før avtale om salg av boligen eller bygningen blir inngått. Dersom salget av bygningen markedsføres, skal energimerket være en del av denne markedsføringen. Bestemmelsen gjelder kun ved frivillig salg. 3.2.3 6 Energiattest ved utleie av boliger eller bygning 3.2.3.1 Bakgrunn Plikten til å fremlegge energiattest ved utleie gjelder i utgangspunktet for avtaler om utleie av boliger og bygninger som er omfattet av husleieloven. Husleieloven gjelder leieavtaler om bruksrett til husrom mot vederlag, jf. husleieloven 1-1 første ledd. Begrepet husrom i husleieloven 1-1 er videre enn begrepet bygning slik det er definert i bygningsenergidirektivet artikkel 2 nr. 1, og kravet vil derfor ikke gjelde for alle avtaler om leie av husrom etter husleieloven, jf. unntakene i forskriftsutkastet 9. Plikten til å fremlegge energiattest ved utleie går derimot lengre enn husleielovens 1-1 bestemmelse om hvem husleieloven gjelder for. Direktivet åpner for at boliger som benyttes i høyden fire måneder i året kan unntas kravet om å legge frem energiattest. Utleie av boliger i en kortere periode enn fire måneder er dermed unntatt kravet om å fremlegge energiattest. Dersom utleie, eventuelt inkludert egen bruk av boligen strekker seg utover fire måneder vil boligen derimot omfattes av plikten. Utleier kan uansett på frivillig basis benytte energimerking i sin markedsføring. Ettersom alle yrkesbygg over 15
1000 m 2 skal energimerkes, vil for eksempel de fleste hotell hvor rom er midlertidig til utleie være energimerket, jf. 8. Dersom utleie blir markedsført, skal energimerket være en del av markedsføringen. Typisk skal energimerket gjengis i prospekter og annen informasjon som utarbeides for leieforholdet. 3.2.3.2 Forslag til 6 Eier skal legge frem energiattest for leietaker før avtale om utleie av boligen eller bygningen blir inngått. Dersom utleie av boligen eller bygningen markedsføres, skal energimerket være en del av denne markedsføringen. Bestemmelsen gjelder ikke for utleie av bolig og fritidsbolig som blir benyttet mindre enn fire måneder i året. 3.2.4 7 Oppføring av nye bygninger 3.2.4.1 Bakgrunn Eieren av en bolig eller bygning skal sørge for at boligen eller bygningen har en energiattest ved salg eller ferdigstillelse. Dersom en eksisterende bolig eller bygning er ombygget etter plan- og bygningsloven 31-2 om hovedombygging, vil denne boligen eller bygningen likestilles med en ny bolig eller bygning. Mange nye boliger og bygninger selges fra utbygger til den som skal bruke boligen eller bygningen. Slikt salg utløser merkeplikten etter forskriftsutkastet 5. I de tilfellene hvor en bolig eller bygning ikke er gjenstand for salg, gjelder etter denne paragraf merkeplikten før ferdigstillelse. Plikten innebærer at utbygger gjennomfører energimerking og at energiattesten oversendes byggesaksmyndigheten senest i forbindelse med søknad om ferdigstillelse. Merking av nye boliger og bygninger kan i mange tilfelle være aktuelt før boligen eller bygningen er ferdig, for eksempel på bakgrunn av et prosjekt under utvikling. Energiattesten forutsettes da laget på bakgrunn av den prosjekterte eller planlagte boligen eller bygningen. Dersom prosjektet endres frem til ferdigstillelse plikter utbygger å utferdige en endelig energiattest som representerer boligen eller bygningen slik den er ved ferdigstillelsen. I og med at det for nybygg finnes detaljerte opplysninger om byggemåte og materialer, er det naturlig at slike bygg merkes på et detaljert nivå og i sammenheng med at byggeprosjektet blir energiberegnet i forhold til byggeforskriftenes krav. Bestemmelsen medfører ingen krav i forhold til plan- og bygningsloven. Brudd på bestemmelsen vil medføre sanksjonsmuligheter etter denne loven. 3.2.4.2 Forslag til 7 Eieren skal legge frem gyldig energiattest for nyoppført bolig eller bygning før ferdigattest etter lov av 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov (pbl) er utferdiget. Likestilt med nyoppført bolig eller bygning er hovedombygning av eksisterende bolig eller bygning, jf. pbl 87 nr 2 bokstav a. 16
3.2.5 8 Krav til yrkesbygg over 1000 m 2 3.2.5.1 Bakgrunn Det stilles spesielle krav til yrkesbygninger over 1000 m 2. Slike bygninger skal alltid ha en gyldig energiattest. Det vil si at de må energimerkes minimum hvert tiende år. Det stilles ikke krav til energimerking av yrkesbygninger under 1000 m 2 med mindre disse på ordinære markedsvilkår selges, leies ut eller er nye, jf. 5-7. For yrkesbygninger med et samlet bruksareal på mer enn 1000 m 2 skal eieren sørge for at et sammendrag av gyldig energiattest for bygningen plasseres synlig for brukerne av bygningen. Typisk betyr dette at energimerket skal henges synlig i resepsjonen eller hovedinngangen for bygningen. Dersom bygningen har flere innganger skal energimerket plasseres der det er størst trafikk. Dersom en bygning brukes for mange ulike formål, skal energimerket som et minimum plasseres der annen offentlig informasjon om bygningen, er plassert. Kravet om å ha et synlig energimerke gjelder likevel ikke enkeltforretninger i større forretningsbygg. For yrkesbygg som er sammensatt av deler som tilhører ulike bygningskategorier, skal hver del merkes for seg. For eksempel skal en bygning med forretninger i første etasje og kontorer i etasjene over ha en energiattest for forretningsdelen og en for kontordelen. Arealgrensen gjelder for bygningen som helhet. Arealgrensen på 1000 m 2 referer seg til oppvarmet bruksareal. Bruksareal er det areal som ligger innenfor bygningens yttervegger. Sjakter, kanaler, skillevegger osv. inngår i bruksarealet. Areal som ikke er varmet opp, skal ikke regnes med i vurderingen av om en bygning ligger over arealgrensen. 3.2.5.2 Forslag til 8 Yrkesbygg over 1000 m 2 skal ha en energiattest. Energimerkingen skal være gjennomført innen to år etter at forskriften trer i kraft. Energimerket er gyldig i ti år fra dato for utstedelse, eller inntil ny energiattest er utstedt. Yrkesbygning over 1000 m 2 skal ha en energiattest eller et sammendrag av denne, synlig oppslått for brukerne av bygningen. 3.2.6 9 Boliger og bygninger som er unntatt fra plikt til å ha energiattest 3.2.6.1 Bakgrunn For kravet om energimerking av bolig har det vært behov for en nedre grense mot garasjer, skur og lignende. Forskriftsutkastets 9 fastsetter at frittstående bygninger eller boliger mindre enn 50 m 2 ikke skal energimerkes. Plikten til å energimerke inntrer således ved samme arealgrense som er innført for energikrav etter forskrift om krav til byggverk og produkter i byggverk 22. januar 1997 nr. 33 (TEK). Eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål unntas fra merkeplikten. Dette kan for eksempel være eldre kirkebygninger. Slike bygninger vil være krevende å energimerke fordi det er store forskjeller med hensyn til byggekonstruksjoner og utforming. Det kan dessuten være vanskelig å gjennomføre energibesparende tiltak i for eksempel eldre kirker fordi det kulturhistorisk vil være av 17
stor interesse å holde på bygningens opprinnelige karakter og unike utforming. Tilsvarende vil kunne gjelde for museumsbygninger og andre bygninger av kulturhistorisk verdi. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om bygningen er egnet for energimerking. En arbeidskirke og menighetshus vil for eksempel i de fleste tilfeller kunne energimerkes. Bygninger som er offisielt vernet unntas fra merkeplikten. Energibesparende tiltak for slike bygninger ville kunne medføre at verneverdiene reduseres. Frivillig energimerking kan likevel være et bidrag til bevissthet om energibruk også i bygninger som er unntatt fra merkeplikten. Driftsbygninger i landbruket, industrianlegg og verksteder i noen tilfeller unntas fra merkeplikten. Energibruken kan være stor i industribygninger og enkelte landbruksbygninger. Bygningene er imidlertid svært ulike både i utforming og funksjon og energibruken avgjøres i hovedsak av den virksomhet eller prosess som foregår i bygningen. Merkeplikten gjelder likevel for lette industribygninger hvor energibruk ikke i vesentlig grad er styrt av den aktuelle prosessen. Dersom over halvparten av det samlede areal i en bygning brukes til formål som nevnt i forskriftsutkastet 9, er bygningen som helhet unntatt fra kravet om energimerking. Dersom overdragelse av bygning eller bolig skjer med henblikk på nedrivning, vil det ikke være hensiktsmessig å kreve at bygningen eller boligen energimerkes. 3.2.6.2 Forslag til 9 Dersom forskriften her ikke sier noe annet, gjelder ikke forskriften for: a) frittstående bygninger, boliger eller selvstendig enhet i bolig,, med bruksareal mindre enn 50m 2 b) selvstendig enhet i yrkesbygg hvor flere enheter har felles varmeanlegg c) eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål d) vernede bygninger, jf lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner og plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 25 nr. 6 e) museumsbygninger og andre bygninger av kulturhistorisk verdi f) driftsbygninger i landbruket g) industrianlegg og verksteder der energibruken er avhengig av den aktuelle prosessen h) bygning eller bolig som etter avtale selges for nedrivning 3.2.7 10 Beregningsmåter for energiattesten 3.2.7.1 Bakgrunn Beregningen av bygningens energitilstand vil i hovedsak skje i tråd med NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data, og på den måten sikre at de 18
for energimengde som ligger nærmest det som en etter et standardisert bruksmønster må påregne å kjøpe. De sentrale forutsetningene og grenseverdiene for beregningen skal offentliggjøres, slik at man i hovedsak kan vite hva som blir lagt til grunn for utregningene. I første rekke vil disse forutsetningene og grenseverdiene bli publisert på www.energimerking.no. NVE vil kunne revidere disse forutsetningene på bakgrunn av utvikling i markedet eller andre forhold som skaper behov for revisjon. Endringene skal ta hensyn til behovet for kontinuitet i ordningen og forutsetninger for beregningene. NVE skal videre ha kontroll med hvilke forutsetninger som til enhver tid har vært gjeldende, slik at beregninger for historiske energiattester kan gjenskapes. Bruken av NVEs energimerkesystem vil sikre at utstedelsen av energiattesten skjer fra ett sted og at attestene lagres i en felles database. NVEs energimerkesystem vil gi brukerne mulighet til å registrere data på forskjellig nivå. De enkleste nivåene for registrering av data vil være forbeholdt boliger og enkle bygninger. For mer kompliserte bygninger, f.eks. der ventilasjonskjøling er aktuelt, vil det være krav til betydelig mer detaljerte data. For slike bygninger vil brukere ha valget mellom å rapportere de data som energimerkesystemet krever for en detaljert beregning, eller å bruke egne beregningsverktøy som også kan godtgjøres å beregne i henhold til NS 3031. I det siste tilfellet vil det være resultatet av beregningen som rapporteres til energimerkesystemet, som i sin tur beregner karakter og utsteder energiattest. 3.2.7.2 Forslag til 10 Energiattesten skal beregnes i samsvar med NS 3031. Vurderingsgrunnlaget for bygningens energitilstand er levert energi. Ytterligere sentrale forutsetninger og grenseverdier for beregningen fastsettes av NVE. Sentrale forutsetningene og grenseverdier for beregningen skal offentliggjøres. Utstedelse av energiattesten skjer med NVEs energimerkesystem. Andre beregningssystemer kan benyttes til registrering av informasjon og beregning, så fremt disse kan beregne energitilstanden i samsvar med NS 3031, er validert i henhold til denne standarden og kan overføre de nødvendige data til NVEs energimerkesystem. Ved bruk av eksterne systemer skal eier kunne legge frem dokumentasjon av grunnlaget for beregningen på forespørsel fra tilsynsmyndigheten eller i forbindelse med markedsføring. 3.2.8 11 Innholdet i energiattesten 3.2.8.1 Bakgrunn Energiattesten gir en samlet fremstilling av de egenskaper ved bygningen, oppvarmingsløsningen og ventilasjonssystemet som har størst betydning for bygningens behov for levert energi ved et standardisert bruksmønster. Energimerket skal være en visuell fremstilling av bygningens energitilstand tilsvarende den som gjelder for merking av hvitevarer, og gir en indikasjon på om den aktuelle bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre bygninger. Pilens lengde og farge, sammen med bokstavkarakteren, indikerer karakteren. Bygninger som oppfyller gjeldende byggeforskrifters energikrav vil normalt få karakteren C eller D. 20
Karakterene A og B er dermed forbeholdt bygninger med en bedre energitilstand. Karakteren A kan ikke gis uten at det kan dokumenteres at det er gjennomført tetthetskontroll i henhold til NS-EN 13829. Denne standarden er det også vist til i NS 3031. Som et supplement til energimerket vil et oppvarmingsmerke gi en indikasjon på oppvarmingssystemets mulighet til å bidra til myndighetenes energiomlegging. Boligen eller bygningen vil rangeres på en skala med fem trinn etter en beregning i NVEs energimerkesystem og med vektingsfaktorer tilpasset formålet med oppvarmingsmerket. Godt oppvarmingsmerke gis til boliger eller bygninger som er energieffektivt bygget og med et system for rom- og tappevannoppvarming som er basert på fornybar energi. Oppvarming basert på fossilt brensel eller elektrisitet vil normalt gi et dårligere merke. Tiltakslisten skal gi en oversikt over energieffektiviseringstiltak som kan bidra til en mer energieffektiv drift og bedret energitilstand i bygningen. Tiltakene skal være mest mulig konkrete. Der en ekspert har gjennomført energimerkingen, vil tiltakslisten være basert på dennes skjønn. Ved selvangivelse uten ekspert, vil tiltakslisten bli generert i Energimerkesystemet ut fra de data som er registrert. Formålet med tiltakslisten er å gi eieren indikasjon på hva som synes å være aktuelle tiltak, disse må imidlertid vurderes helt konkret i det enkelte tilfelle for å fastslå kostnad, energieffekt og konsekvenser for fukt, inneklima m.m. Sammendraget av data som er registrert om boligen eller bygningen er en viktig dokumentasjon av grunnlaget for energimerket. I energiattesten vil et utvalg av grunnlagsdata være skrevet inn. Eier av bolig eller bygning vil kunne gå gjennom alle data som er registrert i NVEs database ved å hente opp den aktuelle energiattesten i Energimerkesystemet. Eieren er ansvarlig for at opplysningene er riktige. En kjøper eller leietaker som finner åpenbart uriktige opplysninger vil kunne stille selger eller utleier ansvarlig for dette. 3.2.8.2 Forslag til 11 Energiattesten skal inneholde: a) Et energimerke som skal gjengi resultatet av beregningen etter 10 i form av en skala fra A til G, hvor A er beste karakter. Karakteren gir en indikasjon på om boligen eller bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre boliger og bygninger innen samme bygningskategori. Karakter A kan ikke gis uten at det er gjennomført tetthetskontroll av bygningen. b) En tiltaksliste som skal gi oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak c) Et oppvarmingsmerke, som skal gi informasjon om i hvilken grad det vil være mulig å dekke varmebehovet i bygg med andre energikilder enn strøm, olje og gass. d) Dokumentasjon av de mest sentrale faktiske opplysninger utregningen bygger på. 21
3.2.9 12 Registrering 3.2.9.1 Bakgrunn Eieren av boligen eller bygningen er ansvarlig for at nødvendig og korrekt informasjon blir registrert i energimerkesystemet slik at energiattest kan utstedes av NVE. Eieren kan utpeke en annen til å foreta registreringen, men eieren vil stå ansvarlig for at registreringen er foretatt. Slik delegering kan gjøres ved å la en annen person eller virksomhet få tilgang til boligen eller bygningen i energimerkesystemet. Det er likevel eieren som står ansvarlig for at opplysningene som er registrert om boligen eller bygningen er riktig. Ved at plikten også omfatter et ansvar for at informasjonen er korrekt, vil bevisst feilregistrering fra eiers side kunne utløse overtredelsesgebyr (se forslag til tilføyelse i 21) i tillegg til ordinære sivile reaksjoner som utløses ifbm eiendomsoverdragelser. Gyldig energiattest kan kun utstedes av NVEs energimerkesystem. Hva som er nødvendig informasjon er derfor bestemt av kravene som stilles i dette systemet. For boliger vil det være mulig å gjennomføre en svært enkel dataregistrering, men det er også mulig å gå lenger i å oppgi detaljer. For nye boliger er det naturlig at detaljerte data fra prosjekteringen blir benyttet, enten i eksternt beregningsprogram eller i energimerkesystemet. Dette vil gi en mer presis energiberegning og vil være en forutsetning for å oppnå de beste karakterene på skalaen. For yrkesbygg vil det stilles krav om kompetanse og en mer detaljert angivelse av data. Ekspertene vil ha valget mellom å registrere data som grunnlag for beregning i energimerkesystemet, eller å gjennomføre energiberegning i et eksternt beregningsverktøy for så å avgi resultatet av beregningen til energimerkesystemet. Energimerkesystemet fastsetter så karakter og utsteder energiattesten. Kompetansekravet refererer seg til den som eieren utpeker eller eieren selv, dersom eieren selv skal foreta registreringen. 3.2.9.2 Forslag til 12 Eieren av en bolig eller bygning plikter å sørge for at nødvendig og korrekt informasjon blir registrert i energimerkesystemet slik at energiattest kan utstedes av NVE, jf. 17. Registreringen gjøres av eieren selv eller den eieren gir fullmakt. Den som gjennomfører registreringen av yrkesbygg, skal tilfredsstille de kompetansekrav som stilles i 18. 3.3 Kapittel 3. Energivurdering av tekniske anlegg 3.3.1 13 Energivurdering av tekniske anlegg 3.3.1.1 Bakgrunn Energivurdering av tekniske anlegg er ordninger som er supplerende til energimerkeordningen. Energivurdering av tekniske anlegg har som hovedformål å stimulere til større energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold. 22
Kravet til energivurdering av tekniske anlegg er begrenset til anlegg over en viss størrelse. Bygninger som er unntatt fra plikten til energimerking er også unntatt fra plikten til energivurdering, jf. forskriftsutkastet 9. Energivurdering av tekniske anlegg omfatter tre ulike ordninger: 1. Energivurdering av kjelanlegg omfatter kjelanlegg som varmes opp med fossilt brensel. 2. Engangs energivurdering av varmeanlegg omfatter både kjeler og tilhørende varmedistribusjonssystem der kjelen er eldre enn 15 år og fyres med fossilt brensel. 3. Energivurdering av klimaanlegg omfatter kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg og kombinasjoner av disse. De fleste kjeler og klimaanlegg er gjenstand for vurdering og vedlikehold også i dag. Energivurderingen vil ta opp i seg elementer fra eksisterende ordninger som f.eks. Effektiv Oljefyring, men ordningen vil medføre at en rekke anlegg som ikke har vært tilfredsstillende kontrollert nå vil bli det. Målet er at energivurderingen skal inngå i et normalt ettersyn- og vedlikeholdsprogram for disse anleggene. Normalt vil det være ønskelig med hyppigere kontroll av anleggene enn det som denne forskriften medfører. Rapporten fra energivurdering av anleggene er primært et dokument for eieren av anleggene og hans eventuelle dokumentasjon overfor tredjepart. Rapporten skal likevel registreres i NVEs energimerkesystem som en oppfyllelse av plikten. Dette gjør også rapporten tilgjengelig for eieren, eller senere eiere, i ettertid. Eieren har ansvar for at energivurderingen blir gjennomført, men kan gi tredjepart i oppdrag å utføre energivurderingen. Forskriftsutkastet 14 beskriver det minimum som skal inngå i rapporten. NVE vil gjøre tilgjengelig en mal for hvordan data bør registreres, jf. vedlegg 1-5. Malen vil være i form av et regneark som fritt kan brukes for formålet. NVE vil i tillegg gi skriftlig veiledning for utfylling av dette. Energivurdering av kjeler og engangs energivurdering av varmeanlegg er delvis overlappende. Det vil derfor være hensiktsmessig å utføre disse samtidig. Videre er det et betydelig sammenfall mellom vurderingene av et teknisk anleggs tilpasning og dimensjonering for en bygning og de vurderingene som er nødvendig for å gjennomføre energimerking av bygningen. Det vil derfor også her være rasjonelt å legge opp til samordning av disse oppgavene. Gjennom energimerkesystemets database vil man ha tilgang til historiske rapporter fra energivurdering når energimerking gjennomføres og vise versa. Energivurderingen krever at det er installert og tatt i bruk måleutstyr på noen anlegg. Slikt måleutstyr er vanlig for nye anlegg, men kan være nødvendig å installere for eldre anlegg. For nærmere informasjon om bakgrunnen for behov for kontroll av tekniske anlegg vises til Ot.prp. nr. 24 punkt 3.2. 23
3.3.1.2 Forslag til 13 Eieren plikter å gjennomføre en regelmessig energivurdering av tekniske anlegg når det i bygninger er: a) en kjel med fossilt brensel har en nominell nytteeffekt på over 20 kw, eller b) et klimaanlegg med en nominell effekt på over 12 kw. Energivurderingen (a og b) skal gjennomføres hvert fjerde år for bygninger med nevnte anlegg. For kjeler med effekt over 100 kw og som fyres med olje skal energivurderingen gjennomføres hvert andre år. Eier av kjeler med effekt over 100 kw må ha installert brenselsmengdemåler og varmemåler på anlegget. Eieren av klimaanlegg med effekt over 100 kw må ha installert energimåler på anlegget. 3.3.2 14 Utarbeidelse av rapport 3.3.2.1 Bakgrunn Energivurderingen skal dokumenteres i en rapport som inngår i eierens dokumentasjon av sitt anlegg. Rapporten skal også registreres i NVEs energimerkesystem. Rapporten skal blant annet bestå av rapport om anleggets tilstand og en tiltaksliste over hva som er aktuelle forbedringstiltak. NVE vil på sine nettsider gjøre tilgjengelig en mal for gjennomføring av energivurdering etter de tre aktuelle ordningene. Malen vil bestå av et regneark som kan lastes ned og brukes fritt på lokale datamaskiner, og en veiledning for bruken av dette, jf. vedlegg 1-5. Bruken av denne malen vil sikre at plikten etter denne forskriften er oppfylt og vil gjøre det enkelt å sammenligne data fra ulike anlegg. Dersom eieren har, og ønsker å bruke, andre verktøy for samme formål, er det adgang til det såfremt dette sikrer en registrering av data i henhold til forskriftskravet, og vurdering av disse. Også med andre formater for rapportering, skal data og vurderinger gis på sammenlignbart nivå med NVEs mal. Når det er vunnet mer erfaring med ordningene, vil NVE vurdere å gjøre de aktuelle skjemaene obligatoriske ved energivurderingen 3.3.2.2 Forslag til 14 Eieren skal utarbeide en rapport etter energivurderingen av tekniske anlegg. Eieren plikter på forespørsel fra NVE og interesserte kjøpere eller leietakere å vise frem rapporten. Rapporten fra energivurderingen skal minimum ha følgende innhold: a) bygningsidentifikasjon, herunder navn på eier b) anleggsbeskrivelse c) sammendrag av energivurderingen med angivelse av avvik fra normalsituasjonen. Energivurderingen skal omfatte tekniske data, dokumentasjon av anlegget og dets driftsopplegg, anleggets funksjon og dimensjonering d) dokumentasjon av registrert data 24
e) tiltaksliste med anbefalinger om forbedringer f) underskrift og opplysninger om den som er ansvarlig for vurderingen g) generell informasjon om energivurderingsrapporten 3.3.3 15 Krav til gjennomføringen av energivurderingen 3.3.3.1 Bakgrunn Formålet med energivurdering av de tekniske anlegg i bygningene er å stimulere til gode rutiner for ettersyn, service og vedlikehold for derved å sikre mest mulig energieffektiv drift. Gode driftsrutiner vil også bidra til lavere miljøbelastning. For å sikre rasjonelle rutiner for anleggseiere, er det lagt opp til at energivurderingene kan utføres av det samme personell som allerede er engasjert i ettersyn, drift og vedlikehold forutsatt at de har den nødvendige kompetanse, jf. forskriftsutkastet 19. Den som gjennomfører energivurderingen kan dermed trekke på erfaring med anlegget over tid, samtidig som det ikke er tvil om at vedkommende kan gjennomføre utbedrende tiltak mens han er på befaringen. Befaring av anlegget hvert femte år, som forskriftsutkastet legger opp til, kan ikke oppfattes som et tilstrekkelig nivå for faglig oppfølgning. Gode driftsrutiner krever hyppige besøk. Ved at energivurderingen inngår i disse rutinene, kan rapportene fra energivurderingene være et sentralt dokument som grunnlag for oppfølgingen. Forskriftsutkastet 14 angir det minimum som energivurderingen skal omfatte. Det er også krav til at det skal være gjennomført en befaring av anlegget som grunnlag for energivurderingen. I forskriftsutkastet 13 er det videre fastsatt hva slags fast måleutstyr som alle kjelanlegg og klimaanlegg skal ha montert for avlesning under energivurderingen. Videre kreves det at den eksperten som skal gjennomføre energivurderingen må ha og kunne bruke relevant og nødvendig måleutstyr for å gjennomføre energivurderingen. For energivurdering av kjelanlegg vurderes det som nødvendig å ha måleutstyr for å kunne fastslå fyrteknisk virkningsgrad, dvs. måleutstyr for O 2, CO og røykgasstemperatur. For klimaanlegg vurderes det som nødvendig å ha utstyr for å kunne måle lufthastigheter og temperatur. 3.3.3.2 Forslag til 15 Energivurderingen skal gjennomføres ved en fysisk befaring av anlegget og gjennomgang av foreliggende dokumentasjon. Registreringen av data kan skje med datautstyr og dataprogram som brukeren ønsker. Den som gjennomfører energivurderingen plikter å bruke nødvendig måleutstyr. 3.3.4 16 Engangsvurdering av eldre varmeanlegg 3.3.4.1 Bakgrunn Engangsvurdering av varmeanlegg er etablert spesielt med tanke på eldre varmeanlegg, og hvor det kan være behov for på nytt å vurdere om anlegget er tilpasset det behov det skal dekke. Over tid vil det ofte være slik at varmebehovet endres i forhold til da anlegget ble installert, med den følge at anlegget kanskje ikke lenger kan drives optimalt. Med 25
engangsvurderingen gis en anledning til å vurdere anleggets samlede funksjon og egnethet. Engangsvurderingen av varmeanlegg er i noen grad overlappende både med energivurdering av kjelanlegg og energimerking av bygninger. For det første vil det være behov for de samme data og de samme vurderinger som ordinær kjelvurdering krever og for det andre vil det være behov for meget god oversikt over bygningens samlede energibehov for å kunne vurdere anleggets dimensjonering. Gjennom energimerkesystemets database vil rapporter fra de ulike ordningene være tilgjengelig. I tillegg vil det for mange anleggseiere være rasjonelt om disse energivurderingene og energimerkingen kan gjennomføres samtidig og med noe av det samme personell. 3.3.4.2 Forslag til 16 Eieren plikter å gjennomføre engangsvurdering av et varmeanlegg når dette har en kjel, basert på fossilt brensel, som er eldre enn 15 år, og som har en nominell nytteeffekt på over 20 kw. Engangsvurderingen skal omfatte både kjelens effektivitet, varmedistribusjonsanleggets funksjon og anleggets dimensjonering i forhold til varmebehovet. Vurderingen skal gjennomføres innen ett år etter at kjelen når en alder på 15 år. Det skal utarbeides en rapport fra engangsvurderingen. 3.3.5 17 Registrering 3.3.5.1 Bakgrunn Rapporten fra energivurderingen vil være tilgjengelig for bygningseier og eventuelt den som bygningseier har gitt tilgang i NVEs energimerkesystem. Informasjonen vil dermed kunne benyttes neste gang bygningen skal merkes eller anlegget energivurderes. Den som er ansvarlig for energivurderingen må tilfredsstille kompetansekravene, angitt i forskriftsutkastet 19. Det er mulig å gjennomføre energivurderingen med et team av medarbeidere, så lenge den ansvarlige har den aktuelle kompetansen. 3.3.5.2 Forslag til 17 Rapporten fra energivurderingen og fra engangsvurderingen skal lagres i NVEs Energimerkesystem. Registreringen kan skje av eieren selv eller den som eieren utpeker. Registreringen må skje av en person som tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i 19. 3.4 Kapittel 4. Kompetansekrav 3.4.1 18 Kompetansekrav til å utføre energimerking 3.4.1.1 Bakgrunn Regjeringen har prioritert å lage en ordning som skal gjøre det enkelt og billig å få en energiattest for boliger. Det er derfor lagt opp til at boliger skal kunne energimerkes ved at eieren selv oppgir data over internett. Med en slik ordning vil det ikke kunne stilles kompetansekrav til den som gjennomfører merkingen, men det er intet i veien for at boligeier kan engasjere en ekspert. 26
For energimerking av yrkesbygninger er det nødvendig med faglig innsikt og erfaring for å kunne finne de relevante data og for å kunne anbefale tiltak for forbedring. Bare det å bruke energimerkesystemets system for merking av kompliserte bygninger vil kreve betydelig kunnskap. Kompetansebehovet vil naturlig variere med bygningens størrelse og kompleksitet. Det angitte kompetansekravet er derfor et minimumsnivå som neppe vil være tilstrekkelig for å utføre energimerking av de mest kompliserte bygningene. Kompetansekravet omfatter både utdanning og relevant yrkespraksis hos den som er ansvarlig for gjennomføringen av energimerkingen. Dette utelukker ikke at andre personer, f.eks. i samme foretak, kan utføre deler av oppdraget. Kravet til utdanning er sammenlignbart med det som kreves i Godkjenningsordningen for foretak i byggesaker (GOF) for Ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 2. Kravet til relevant yrkespraksis er lavere, og satt til tre år. Det er ikke lagt opp til at kompetansen skal godkjennes eller dokumenteres i det enkelte tilfelle. Det påligger imidlertid den som gjennomfører energimerking av slike bygninger å kunne dokumentere slik kompetanse overfor NVE som tilsynsmyndighet eller på forespørsel fra eier av bygningen. 3.4.1.2 Forslag til 18 For energimerking av yrkesbygninger kreves det bygningsteknisk- og energifaglig kompetanse på ingeniørnivå og minimum tre års praksis med energivurdering av bygninger med tekniske anlegg. 3.4.2 19 Kompetansekrav til å utføre energivurdering 3.4.2.1 Bakgrunn For å sikre rasjonelle rutiner for anleggseiere, er det lagt opp til at energivurderingene kan utføres av det samme personell som allerede er engasjert i ettersyn, drift og vedlikehold forutsatt at de har den nødvendige kompetanse. Den som gjennomfører energivurderingen kan dermed trekke på erfaring med anlegget over tid, samtidig som det ikke er tvil om at vedkommende kan gjennomføre utbedrende tiltak mens han er på befaringen. Kompetansebehovet vil naturlig variere med anleggets alder og type, og det er ulike kompetansekrav for de ulike energivurderingsordningene. De angitte kompetansekravene er derfor et minimumsnivå. Kompetansekravet omfatter både utdanning og relevant yrkespraksis hos den som er ansvarlig for gjennomføringen av energivurderingen. Dette utelukker ikke at andre personer, f.eks. i samme foretak, kan utføre deler av oppdraget. De ulike kompetansekrav: a. For energivurdering av mellomstore kjelanlegg (mellom 20 og 100 kw) kreves det fyringsteknisk kompetanse og minst to års relevant yrkeserfaring. Med fyringsteknisk kompetanse menes kunnskap for ettersyn og vedlikehold av forbrenningsanlegg. Fyringsteknikere fra den frivillige ordningen effektiv oljefyring (EO) med relevant erfaring anses å være godt kvalifisert for slike oppdrag. 27