Erfaringer med bruk av NS 8176 Arild Brekke, Brekke & Strand akustikk as www.brekkestrand.no
Luftlyd, strukturlyd, vibrasjoner Vibrasjoner overføres til bygninger gjennom bakken og fundamentene følbare lavfrekvente helkroppsvibrasjoner hørbar strukturlyd Slide: 2
Vibrasjoner fra samferdsel kan gi betydelig sjenanse Slide: 3
Måleposisjoner Vertikalt: Midt på spenn i rom med lengst bjelkespenn Horisontalt: Vanligvis høyest i øverste etasje. På tvers av spor. Slide: 4
Måleinstrumenter Akselerometer Geofon Vi anser akselerometre og geofoner å være likeverdige for målinger etter NS 8176 Standard Norge. Høringsmøte NS 8176 31. Mai 2017 Slide: 5
Enkel instrumentering med akselerometer koblet til lydmåler Slide: 6
Utvalg av kildepasseringer Vegtrafikk. Tunge kjøretøyer 7,5 tonn eller høyere måles fortløpende. Målenøyaktighet bedres med antallet passeringer som registreres. Raske målinger. T-bane. Like tog. Målinger gjøres fortløpende. Målenøyaktighet bedres med antallet passeringer som registreres. Raske målinger Jernbane. 30 % av togtype som gir mest vibrasjoner, vanligvis godstog. Tidkrevende. Muligheter for å forenkle ved å la måling av godstog telle flere ganger i utvalget. Reduserer nøyaktigheten. Bør ha minst 3 godstog. Slide: 7
Spesielle situasjoner Nytt i standarden: Spesielle tog som gir spesielt høye vibrasjoner skal inngå i utvalget hvis det forekommer mer enn en gang i uken. For eksempel lange bensin- eller tømmertog. Hull i veien, fartsdumper, sluk i vegbanen. Vibrasjoner fra tunge kjøretøyer som gir slag måles fortløpende. Automatisk registrering kan benyttes, men kildene må dokumenteres Slide: 8
Utvalg betydning av spesielle godstog Beregning av statistisk maksverdi Godstog 10.44 0,29 Godstog 12.16 0,24 Godstog 10.44 0,29 Godstog 12.16 0,24 Godstog 13.47 0,28 Fjerntog 10.13 0,25 Fjerntog 13.30 0,20 Lokaltog 11.14 0,13 Lokaltog 11.28 0,13 Lolaktog 12.16 0,12 Lokaltog 12.32 0,20 Lokaltog 13.14 0,14 Lokaltog 13.25 0,19 Lokaltog 14.13 0,23 Lokaltog 14.31 0,26 Middel 0,21 St.avvik 0,06 Stat.maksverdi 0,32 Beregning av statistisk maksverdi Godstog 10.44 0,29 Godstog 03.22 0,40 Godstog 10.44 0,29 Godstog 12.16 0,24 Godstog 13.47 0,28 Fjerntog 10.13 0,25 Fjerntog 13.30 0,20 Lokaltog 11.14 0,13 Lokaltog 11.28 0,13 Lolaktog 12.16 0,12 Lokaltog 12.32 0,20 Lokaltog 13.14 0,14 Lokaltog 13.25 0,19 Lokaltog 14.13 0,23 Lokaltog 14.31 0,26 Middel 0,22 St.avvik 0,08 Stat.maksverdi 0,36 Beregning av statistisk maksverdi Godstog 10.44 0,29 Godstog 03.22 0,50 Godstog 10.44 0,29 Godstog 12.16 0,24 Godstog 13.47 0,28 Fjerntog 10.13 0,25 Fjerntog 13.30 0,20 Lokaltog 11.14 0,13 Lokaltog 11.28 0,13 Lolaktog 12.16 0,12 Lokaltog 12.32 0,20 Lokaltog 13.14 0,14 Lokaltog 13.25 0,19 Lokaltog 14.13 0,23 Lokaltog 14.31 0,26 Middel 0,23 St.avvik 0,10 Stat.maksverdi 0,40 Slide: 9
Ringtest av standarden Totalt 12 måleteam, fra rådgivere og institusjoner, deltok Målt i to hus, et ved jernbane og et ved E18 Kun adresser ble gitt, ingen tegninger Målepunkter ble valgt av teamene Slide: 10
Resultater ringtest. Vibrasjoner fra vegtrafikk Rekkehus Eilif Dues vei, Stabekk. 25 meter fra E18 Slide: 11
Resultater ringtest. Vibrasjoner fra jernbane Enebolig i tre Markaleen, Høvik. 25 meter fra nærmeste spor Slide: 12
Konklusjon etter ringtesten Slide: 13
Skinnetilstand kan ha betydning for vibrasjonene kan måles som dokumentasjon Slide: 14
Vibrasjoner måles på bakken der det skal bygges hus. Hva blir vibrasjoner i bygningen? Slide: 15
Prinsippiell dynamisk modell av bygning Slide: 16
Bølgeutbredelsen i grunnen avhenger av mange forhold Figur: M. Bahrekazemi Slide: 17
Målt forsterkning fra bakke til bygning T-bane. Slide: 18
Formuleringer i reguleringsplaner Bygging av ny bane inntil eksisterende bolig: Bærum kommune, dobbeltsporet Skøyen Asker: «Grenseverdien for vibrasjoner settes til vw,95 =0,3-0,6 mm/s. Den laveste grenseverdien legges til grunn som en målsetting». Bygging av ny bolig inntil eksisterende bane: «Grenseverdien i NS 8176 klasse C skal tilfredsstilles». Slide: 19