28.05.2017 Jan Petter Åsvold Fløenbakken 21A, 5009 Bergen Bergen kommune Plan- og bygningsetaten Bybanen BT 4 Sentrum Fyllingsdalen Reg. plan saksnummer 201423440 Kommentarer til SWECO sitt notat revisjon datert 17.3.2017 «Bybanen BT 4,Vurdering av skredfare i Fløenbakken/Årstadgeilen» Innledning Den første skredrapporten SWECO laget foreligger i et notat datert 16.2.2017, dvs. etter at beboere i Fløenbakken i november/desember i fjor sendte bekymringsmelding om skred i Årstadgeilen - Fløenbakken basert på bl. a. en tidligere skredhendelse. Jeg mottok revisjonen datert 17.3 2017 av dette notat etter at jeg laget en rapport om skredfare i brevs form datert 20.2 2017 hvor jeg la ved fem håndtegnede terrengprofiler tilnærmet vinkelrett på kotene i skrentene fra Årstadgeilen 23 i nord til og med Årstadgeilen 35 i sør. 1. Utenfor Årstadgeilen 23 i retning mot boden i parsellen er helningsvinkelen i skråningen ca. 22. 2. Utenfor Årstadgeilen 25B i retning mot nordvestre hjørnet av Fløenbk. 50B er helningsvinkelen i det bratteste partiet i øvre del av skråningen ca. 38. 3. Lenger sør utenfor Årstadgeilen 25B i retning mot Fløenbk. 50 B er helningsvinkelen i skråningen ca. 34. 4. Utenfor Årstadgeilen 31 i retning mot Fløenbk. 50/50A er helningsvinkelen i skråningen ca. 37. 5. Utenfor Årstadgeilen 35 i retning mot Fløenbk. 52 er helningsvinkelen i skråningen ca. 30. Kommentarer Det ser ut som om SWECO i utgangspunktet ikke har oppfattet den potensielle skredfaren i graveskråningen i det tidligere grus- og sandtaket mellom Årstadgeilen og Fløenbakken før beboerne selv informerte bybanekontoret om dette. Det ser heller ikke ut til at SWECO har kjennskap til resultatene fra de kulturhistoriske registreringene som ble foretatt nov. 2016 og som viser til flere rashendelser i området.
Videre står det i revisjon 01 av notatet fra SWECO følgende, sitat: «Statens vegvesen Håndbok (221) anbefaler at sand og grusmasser legges ut med en største skråningsfront på 1:2, tilsvarende 34.»sitat slutt. Denne setningen inneholder en grov feil og mangler i forhold til det som står i håndboken: For å ta den direkte feilen først; en skråningsfront på 1:2 tilsvarer 26,6, ikke 34 slik SWECO hevder. Det vil si at SWEO påstår at skråninger i sand/grus er stabile med helning på inn til 34. Vegvesenets håndbok 221 sier imidlertid at skråninger i sand/grus er stabile inn til 26,6. For det andre er løsmassene i sandtaket et delta fra en breelvavsetning fra den siste istida. Den marine grensa er på toppen av deltaet og omtrent på platået langs Årstadveien og fortsetter videre bak Haukeland skole og foran Haraldsplass sykehus og vider et stykke opp langs Møllendalselva. I slike delta avsettes massene, som ut fra kornstørrelsen inndeles i fraksjonene grus, sand og silt, generelt vekselvis i separate og skrå lag. Disse fraksjonene inndeles i underfraksjoner som f. eks. grov-, middelskorning- og finsand. Sandtaket i Fløen er kjent for sine store mengder pussesand, dvs. finsand av god kvalitet. Boligblokkene i Fløenbakken er hovedsakelig bygget på peler som er slått ned i finsandavsetningene. En kjede er som kjent ikke sterkere enn det svakeste leddet. Det gjelder også i slike deltaavsetninger hvor i dette tilfellet lag med finsand eller også silt, dersom det finnes i skråningen, som representerer det svakeste laget. Silt, som består av mindre korn enn finsand, avsettes hovedsakelig lenger ut i deltaet. Leire, som er det mest finkornige materialet, sedimenteres lengst ut. Skråningsstabilteten av finsand og silt er lavere enn middels- og grovkornet sand og grus. Det går også fram av vegvesenets håndbok 221 hvor finsand/silt representerer en egen gruppe med skråningsstabilitet på maksimalt 1:3 som tilsvarer ca. 18,4. Dvs. at i følge håndbok 221 vil skråninger i finsand ikke være stabile ved skråningshelning 26,6, men ved en lavere helning. Dersom det finnes siltholdige lag i skråningen kan i følge håndbok 221 skråningene være ustabile ned til en helning på 18,4. I rapporten fra de kulturhistoriske registreringene utført av Hordaland fylkeskommune i 2016 vises profiler som inneholder lag med silt og finsand i flere av de utgravde sjaktene. SWECO omtaler ikke finsand en eneste gang i notatet. De skriver at grunnundersøkelsene deres viser at det ikke finnes finkornige avsetninger i massene. De fleste grunnboringene er gjort i og på vestsiden av parsellhagen langs de alternative traséene og for det meste i god avstand fra skråningen nedenfor Årstadgeilen. For det tredje er det som regel, og spesielt i tilfeller som dette, vesentlig og avgjørende at man foretar sikteanalyser av prøver fra stedet i godkjent geoteknisk laboratorium og fremstiller resultatene i korngraderingskurver som kategoriserer løsmassene i fraksjoner ut fra kornstørrelsene og viser fordelingen av de forskjellige fraksjonene. Videre kan det være til stor nytte 2 av 5
om man også registrerer grunnvannsspeilet over tid. Først når dette foreligger kan man gjøre en rimelig kompetent vurdering av skredfaren. Det foreligger imidlertid ingen korngraderingskurver eller dokumentasjon på at det er tatt prøver som er undersøkt og siktet. Det går heller ikke fram at nivået av grunnvannsspeilet er registrert. For det fjerde hevder SWECO at vegetasjonen i skråningen bidrar til å stabilisere massen. Det er korrekt. Vegetasjon kan som kjent imidlertid brenne og hogges/ryddes vekk. Eksempelvis var sannsynligvis dette en sterk medvirkende årsak til at de fatale skredene i Hatlestad terrasse og Breistein ble utløst i forbindelse med ekstreme nedbørsmengder for 11-12 år siden. SWECO informerer imidlertid ikke om at man av slike grunner ikke skal ta hensyn til vegetasjonens betydning for stabiliteten av skråninger der Planog bygningslovens TEK 10 ligger til grunn. Vurdering av feilene og manglene i SWECOS notat om skredfare De foreliggende feilene og manglene betyr at sikkerheten mot skred som følge av det aktuelle tiltaket, ikke ivaretas av SWECOs prosjektering. Feilene og manglene er av slik karakter at det er uforståelig at dette har gått gjennom både SWECOS internkontroll og en uavhengig kontroll, dersom det har vært utført. Etter min oppfatning er de påviste feil og mangler grove. Feilene og manglene favoriserer sterkt SWECO sine prosjekterte alternativer som inkluderer fagetatens anbefalte alternativ (søndre alternativ). Sett under ett undergraver SWECO både nytteverdien og troverdigheten av sitt eget notat. Andre forhold av betydning Bybanen inviterte til et nytt informasjonsmøte om planene for denne bybanestrekningen i rådhuset den 9/5-17, hvor jeg var forhindret fra å møte. Derfor sendte jeg en e-post der jeg informerte om feilene i rapporten fra SWECO til bl. a Jorun Karin Egge i Fløenbakken. Jeg ba Jorun om å formidle dette videre til bybane-kontorets representanter på møtet. Det gjorde hun og hun fikk tilbakemelding om de skulle formidle dette videre til rette vedkommende. Jeg kjenner imidlertid ikke til at det er kommet noen ny revisjon av notatet. På møtet ble det også opplyst om at alle pålagte rutiner i prosjekteringen er fulgt og er utført slik at sikkerheten i Fløenbakken/Årstadgeilen er ivaretatt. Hun informerte også om at Hordaland fylkeskommune i 2016 utførte kulturhistoriske registeringer med arkeologiske utgravinger i Fløen/Alrekstad-området i sammenheng med reguleringsplanen for bybane fra sentrum til Fyllingsdalen. I forbindelse med dette arbeidet er det registrert flere tykke gruslag over dyrkingsjord som i følge arkeologene tyder på at det kan har gått skred i Fløenområdet fra skråningen mot Alrekstad i historisk tid. 3 av 5
I tillegg skal det være påvist lag av silt og finsand i flere av de utgravde sjaktene. Konklusjon Etter min oppfatning har SWECO i utgangspunktet vært inhabil i vurderingen av skredfaren i graveskråningene mellom Årstadgeilen og Fløenbakken og de skulle i så fall ikke ha vært satt til å gjøre vurderingen. På grunnlag av de påpekte feil og mangler må SWECOs notat med vurdering av skredfaren i Fløenbakken/Årstadgeilen etter min oppfatning forkastes og erstattes av en ny vurdering fra et uavhengig, uhildet og kompetent firma som ikke har vært involvert i prosjekteringen av denne delstrekningen av bybanen. Usikkerheter/spørsmål vedrørende saksbehandlingen og beslutningsprosessene Siden notatet for dette fagområdet fra SWECO inneholder feil og mangler som sterkt favoriserer SWECOs prosjekterte alternativer som inkluderer fagetatens anbefalte alternativ, anser jeg det som relevant å stille følgende spørsmål: o Hvor mange feil og mangler det er i rapporter for de andre fagområdene? o I hvor stor grad har feil og mangler i prosjekteringen påvirket beslutningsprosessen? o På hvilket grunnlag vedtok byrådet fagetatens anbefalte alternativ? Kommentarer til dokumentasjonen av gjennomførbarheten av nordre og søndre alternativ Under presentasjonen av det valgte alternativet på det førte møtet vi ble innkalt til, ble det vist noen lengdesnitt for det forkastede nordre alternativet hvor både målestokk og fjelloverflaten manglet. Dette spurte vi etter på møtet. I dokumentasjonen vi fikk tilsendt etter møtet var dette tatt til følge og lagt inn for det nordre alternativet. Så vidt jeg kan se mangler fremdeles tilsvarende dokumentasjon av gjennomførbarheten av det søndre alternativet som fagetaten har anbefalt. Selv etter flere purringer har vi ikke sett eller mottatt lengdesnitt eller tverrsnitt som viser fjelloverflaten langs planlagt kulvert og tunnelpåhugg i underkant av løsmasseskråningen mellom Fløen og Årstadgeilen. Dette er av stor interesse og betydning for gjennomføringen av forankringen av spuntene langs kulverten og etableringen av spunten over og ved tunnelpåhugget. 4 av 5
Mvh Jan Petter Åsvold Siv. ing. Geo/bergteknikk Fløenbakken 21A, 5009 Bergen 5 av 5