Bergen og Omland havnevesen Vurdering av støy fra Bergen Havn etter Forurensingsforskriften

Bergen og Omland havnevesen Vurdering av støy fra Bergen Havn etter Forurensingsforskriften Oppdragsnummer 98845001 Voss 5.4.2013 Sweco Norge AS Utarbeidet av Frode Atterås Kontrollert av Bernt Heggøy 1 (21) S w e co Tvildesvegen 16D NO-5700 Voss, Norge Telefonnummer +47 55 275000 Faks +47 55 275001 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Lysaker F r od e At ter å s Rådgjevar Akustikk Mobil +47 92407688 frode.atteras@sweco.no

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag 3 2 Innledning 3 3 Begreper 3 4 Støygrenser 3 4.1 Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy 4 4.2 Støyretningslinjer T-1442 4 4.3 Teknisk forskrift 5 4.4 Kommunehelsetjenesteloven 5 5 Forutsetninger og metode 6 5.1 Aktivitetsoversikt og støydata for Vågen. 6 5.2 Aktivitetsoversikt og støydata for Dokken. 8 5.2.1 Støy fra hjelpeaggregat på skip 8 5.2.2 Containerhåndtering 9 5.2.3 Andre støykilder 9 5.3 Oppsummering støydata 10 5.4 Støyømfintlig bebyggelse 11 5.5 Beregningsmetode 13 6 Støysonekart 13 6.1 L den Vågen 14 6.2 L night Vågen 15 6.3 L den Dokken 16 6.4 L night Dokken 17 7 Beregnet støy 18 7.1 Utendørs støy 18 7.2 Innendørs støynivå 18 8 Vurdering 18 9 Referanser 19 2 (21)

1 Sammendrag Sweco Norge AS har beregnet støy fra havneaktiviteter i Bergen sentrum, støyen er vurdert etter Forurensningsforskriften kapittel 5. En boligbygning (C. Sundts gate 57) med anslått ca. 40 personer ligger i støyintervallet L den = 55 59 db og L night = 50 54 db. Ingen andre boliger, skoler eller sykehus overskrider kartleggingsgrensene L den = 55 db og L night = 50 db ved mest støyutsatte fasade. 2 Innledning Sweco Norge har fått i oppdrag av Bergen og Omland havnevesen ved Linda Ask- Knutsen å beregne støy fra havneaktiviteter i Bergen sentrum. Rapporten dekker de krav som Bergen kommune har for strategisk støykartlegging etter Forurensningsforskriften kapittel 5. Støyen er beregnet for kartleggingsåret 2011. Det er gjennomført møte samt befaring i havn og omgivelser den 6.2.2013 med Bernt Heggøy og Frode Atterås fra Sweco Norge og Lasse Dale fra Bergen og Omland havnevesen. I tillegg er det gjort befaring og orienterende målinger 3.4.2013 og 4.4.2013. Kilde Akustikk (kjøpt opp av Sweco Norge AS i 2011) har utredet havnestøy fra Dokken i 1997 og 2001 1,2. Arbeidet fra den gang er i liten grad benyttet i denne rapporten, siden det er 12 og 16 år siden det arbeidet ble gjort. 3 Begreper I rapporten benyttes følgende sentrale faglige begreper for støy, se nedenfor. Ekvivalent lydnivå L Aekv : Gjennomsnittlig (energimidlet) A-veid lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Tidsveid/døgnveid ekvivalent lydnivå L den : Døgnekvivalent A-veid lydnivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Utendørs støy i L den er etter T-1442 3 angitt i en såkalt frittfelt-posisjon. L night : Ekvivalent lydnivå i 8 timer natt (23-07). Maksimalt lydnivå (L AFmax ): A-veid lydnivå målt med tidskonstant F (FAST). Lydeffekt (L WA ) er et A-veid mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Når lydeffekten er kjent, kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, for eksempel i nabobebyggelsen eller inne i et rom. 4 Støygrenser Støyen vil bli vurdert etter forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Andre regelverk for støy er det tatt med til informasjon. 3 (21)

4.1 Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy For eksisterende havnevirksomhet, slik som Bergen havn, gjelder forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy 4. Forskriften skal beskytte de som er aller mest støyutsatt. Innen 30. juni 2012 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående år. Kartleggingen i byområdene skal omfatte støy fra veier, jernbaner, fly og havner og deler av industrien. Kartleggingen skal omfatte støynivåer ned til L den = 55 db og L night = 50 db. Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år. Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre kartleggingen av støy fra sine anlegg. Innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille kartleggingen fra de ulike støykildene. Et strategisk støykart skal blant annet gi opplysninger om: anslått antall personer som bor i boliger som eksponeres for støy med verdier av L den i hvert av følgende intervaller, bestemt i 4 m over bakken på den mest eksponerte fasaden: 55-59, 60-64, 65-69, 70-74, > 75, separat for støy fra vei, jernbane og lufttrafikk samt fra industrikilder. anslått samlet antall personer som bor i boliger som eksponeres for støy med verdier av L night i hvert av følgende intervaller, bestemt i 4 m over bakken på den mest eksponerte fasaden: 50-54, 55-59, 60-64, 65-69, > 70, separat for støy fra vei, jernbane og lufttrafikk samt fra industrikilder. anslått antall boliger, skoler og sykehus i et bestemt område hvor støynivåene ligger over de spesifikke støyverdiene. 4.2 Støyretningslinjer T-1442 5 Planretningslinjene for støy (T-1442) gjelder ved etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk. Retningslinjene kommer også til anvendelse ved etablering av ny støyende virksomhet eller ved utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringen er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven. T-1442 anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Sonene skal være et signal til utbyggere om at støy må være tema i planer for ny støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager, mv) i området. Rød sone nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Tabell 1 viser kriterier for inndeling i gul og rød sone. 4 (21)

Tabell 2 viser anbefalte støygrenser som gjelder for eksisterende boligbebyggelse når nye industrianlegg planlegges og for ny boligbebyggelse nær slike eksisterende anlegg. Grensene er identiske med yttergrense for gul sone, jfr. tabell 1. Tabell 1. Kriterier for soneinndeling. Alle tall er frittfeltverdier. Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl. 23-07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl. 23-07 Havner og terminaler Uten impulslyd: Lden = 55 db Med impulslyd: Lden = 50 db Lnight = 45 db LAFmax = 60 db Uten impulslyd: Lden = 65 db Med impulslyd: Lden = 60 db Lnight = 55 db LAFmax= 80 db Tabell 2. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall er frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23-07 Havner og terminaler Uten impulslyd: Lden = 55 db Med impulslyd: Lden = 50 db Lnight = 45 db LAFmax = 60 db Aktivitetene ved Bergen Havn er vurdert til ikke å være impulsiv, og støygrensene blir dermed L den = 55 db og L night = 45 db. 4.3 Teknisk forskrift Lydkravene i teknisk forskrift 6 omfatter bl.a. boliger og andre støyfølsomme bygninger. Lydkravene kommer til anvendelse ved planlegging av nye støyfølsomme bygninger inkl. kontorer. Standarden NS 8175 7 inneholder lydkrav til nye bygninger. Grensene i støyregelverket T-1442 er innarbeidet i NS 8175. 4.4 Kommunehelsetjenesteloven Kommunen har mulighet for å benytte kommunehelsetjenestelovgivningen til å fastsette egne tilpassede grenser for støy fra eksisterende virksomhet. Kommunehelsetjenesteloven er ikke ment å avløse eller systematisk overstyre fungerende, innarbeidet praksis, men være et sikkerhetsnett ved særlige behov. 5 (21)

5 Forutsetninger og metode Utredningen dekker to geografiske havneområder i Bergen sentrum, heretter kalt Vågen i nord og Dokken i sør, se oversiktskart i figur 1. Figur 1. Oversiktskart. Kilde: www.gulesider.no. Vågen har kaier i fra Bontelabo i nord, sørover til Zacken og Torget innerst i Vågen, og nordover igjen på vestsiden av Vågen og opp til Tollbodkai i nordvest, se vedlegg 1 for kaioversikt. Dokken har kaier fra Hurtigrutekaien i nord til Møhlenpriskai i sør, se vedlegg 2 for kaioversikt. 5.1 Aktivitetsoversikt og støydata for Vågen. Kaiene ved Vågen er i hovedsak cruise kaier, ventekaier, opplagskaier og kaier for fritidsbåter. Det er få støyende aktiviteter inne på selve havneområdet. Dimensjonerende støykilde vil være støy fra hjelpeaggregat på skip. 6 (21)

Tabell 3 gir en oversikt over aktivitet for de ulike kaiene. Data for dette er tatt ut av excel ark mottatt fra Bergen og Omland havnevesen for 2012. 100 % aktivitetsandel betyr at det ligger en båt kontinuerlig ved havnen hele året. Inkludert i aktivitetsandelen er kun de båtene som går med hjelpeaggregat (uten landstrøm). De største båtene som for eksempel cruise har antatt kildestyrke L WA = 110 db, og andre båter som for eksempel offshore båter har L WA = 102 db. Mindre fartøy som for eksempel fiskefartøy har antatt L WA = 98 db. Kildestyrken representerer et antatt gjennomsnitt av et høyt antall båter og er basert på tidligere målinger og tall fra litteraturen 8,9. Tabell 3. Aktivitetsoversikt og støydata for de ulike kaiene for 2012. Kai Fartøy Andel uten landstrøm Aktivitetsandel for hele året 2011 (%) Kildestyrke ved 100 % drift (%) dag kveld natt (db) BONTELABO 1 offshore 100 45 45 45 102 BONTELABO 2 offshore/cruise 100 35/30 35/0 35/0 102/110 BONTELABO 3 offshore, passasjer (15 min liggetid) 100 20 20 20 102 SKOLTEN NORD 1 offshore/cruise 100 55/15 55/0 55/0 102/110 SKOLTEN NORD 2 offshore 100 45 45 45 102 SKOLTEN NORD 3 offshore, passasjer (15 min liggetid) 100 35 35 35 102 SKOLTEN SYD 1 offshore/cruise 100 55/10 55/0 55/0 102/110 SKOLTEN SYD 2 offshore 100 20 20 20 102 SKOLTEN SYD 3 offshore/passasjer-ro-roskip 100 35/12 35/0 35/0 102/110 FESTNINGSKAI 1 offshore 100 60 60 60 102 FESTNINGSKAI 2 offshore 100 65 65 65 102 FESTNINGSKAI 3 offshore 100 75 75 75 102 FESTNINGSKAI 4 mindre fartøy 80 25 25 25 98 BRADBENKEN 1 passasjer, yacht, krigs 60 25 25 25 98 BRADBENKEN 2 passasjer, yacht, fiske 60 15 15 15 98 BRADBENKEN 3 Statsraad Lehmkuhl, passasjer, fiske 30 15 15 15 98 BRYGGEN 1 passasjer, offshore, yacht, krigs 50 15 15 15 98 BRYGGEN 2 passasjer, offshore, yacht, krigs 50 8 8 8 98 BRYGGEN 3 passasjer, yacht, krigs 50 8 8 8 98 HOLBERGSKAI NORD veteranbåter 20 8 8 8 98 HOLBERGSKAI TVERRENDE veteranbåter 20 8 8 8 98 HOLBERGSKAI SØR veteranbåter 20 5 5 5 98 MUNKEBRYGGEN NORD passasjer 20 5 5 5 98 MUNKEBRYGGEN SYD offshore, fiske, passasjer 50 20 20 20 98 S. NYKIRKEKAI NORD Håkon Mosby, fiske 20 10 10 10 98 S. NYKIRKEKAI SØR offshore, fiske, statsfartøy 0 50 50 50 102 N. NYKIRKEKAI NORD offshore, fiske, statsfartøy 70 55 55 55 98 TOLLBODKAI 1 offshore 95 45 45 45 102 TOLLBODKAI 2 offshore, slepe, fiske 95 55 55 55 98 TOLLBODKAI 3 slepe 20 10 10 10 98 7 (21)

8 (21) Støy fra Dreggekai 1-3, Zachariasbryggen, Torget, Strandkaien, S. Nykirkekai Tverrende, N. Nykirkekai Sør og Tverrende er vurdert som underordnet som følge av at kaiene har landstrøm, har lite aktivitet og/eller blir brukt av fritidsbåter. 5.2 Aktivitetsoversikt og støydata for Dokken. Dimensjonerende støykilder er hjelpeaggregat på skip, containertrucker, kraner, vegtrafikk og støy fra lasting og lossing av diverse stykkgods. 5.2.1 Støy fra hjelpeaggregat på skip Tabell 4 gir en oversikt over aktivitet for de ulike kaiene for støy fra hjelpeaggregat på skip. Data for dette er tatt ut av excel ark mottatt fra Bergen og Omland havnevesen for 2012. 100 % aktivitetsandel betyr at det ligger en båt kontinuerlig ved havnen hele året. Inkludert i aktivitetsandelen er kun de båtene som går med hjelpemotor (har ikke landstrøm) tatt med. De største båtene som for eksempel hurtigruten har antatt kildestyrke L WA = 110 db, og andre båter som for eksempel offshore båter har L WA = 102 db. Mindre fartøy som for eksempel stykkgodsskip har antatt L WA = 98 db. Kildestyrken representerer et antatt gjennomsnitt av et høyt antall båter og er basert på tidligere målinger og tall fra litteraturen. Tabell 4. Aktivitetsoversikt og støydata for de ulike kaiene for 2012. Kai Fartøy Andel uten landstrøm Aktivitetsandel for hele året 2011 (%) Kildestyrke ved 100 % drift (%) dag kveld natt (db) HURTIGRUTEKAIEN offshore/hurtigruten 100 7/35 7/85 7/0 102/110 JEKTEVIKSTERMINALEN TVERRENDE offshore, container, ro-ro frakt 100 45 45 45 102 JEKTEVIKSTERMINALEN 1 offshore (litt cruise på dagtid) 100 55 55 55 102 JEKTEVIKSTERMINALEN 2 offshore 100 15 15 15 102 JEKTEVIKSTERMINALEN 3 container 100 15 15 15 102 JEKTEVIKSTERMINALEN 5 container, ro-ro frakt 100 30 30 30 102 DOKKESKJÆRSKAIEN ØST ro-ro frakt, offshore 100 40 40 40 102 DOKKESKJÆRSKAIEN TVERRENDE offshore 100 70 70 70 102 DOKKESKJÆRSKAIEN VEST 2 offshore (litt cruise på dagtid) 100 55 55 55 102 DOKKESKJÆRSKAIEN VEST 4 offshore, stykkgods, container 100 30 30 30 102 FRIELENESKAIEN 1 stykkgods, container 100 25 25 25 102 FRIELENESKAIEN 2 stykkgods, ro-ro frakt 100 10 10 10 102 MØHLENPRISKAI 1 stykkgods, 100 10 10 10 98 MØHLENPRISKAI 2 stykkgods 30 8 8 8 98 MØHLENPRISKAI 3 stykkgods 100 5 5 5 98 Støy fra Jekteviksterminalen 4 og Dokkeskjærskaien vest 3 er vurdert som underordnet som følge av at kaiene har lite aktivitet.

5.2.2 Containerhåndtering Containerterminalen omsatte 23.700 TEU 1 i år 2010, og samme tall er lagt til grunn for beregningsåret 2011. Det vil være støy fra lossing/lasting av containere med kraner og trucker. Håndteringen gir erfaringsmessig en del impulspreget støy (slagstøy). Slagstøyen inntreffer når trucker (og kraner) henter og setter i fra seg containerne. Støydata per håndtert container er hentet fra Ormsundterminalen 10, og gir L WAekv24t = 105 db ut fra antall containere ved Bergen havn. Ormsundterminalen er en mer effektiv havn med antatt mindre støyproduksjon per container, men samtidig har man bedre skjerming mot den nærmeste bebyggelsen rundt Bergen havn. Derfor er samme støydata lagt til grunn. Døgnfordelingen er antatt å være 100% / 30% / 10% for henholdsvis dag / kveld / natt. 5.2.3 Andre støykilder I tillegg til støy fra containerhåndtering og hjelpeaggregat på skip vil det blant annet være støy fra mindre trucker til lossing og lasting av stykkgods, biltrafikk fra store og små kjøretøy, tomgangskjøring og varsellyd fra kjøretøy. Det kjører hver dag ca. 300 lette og ca. 200 tunge kjøretøy inn på området. Det er innkjøring på havneområdet enten via Nøstegaten i nord eller O.j. Brochs gate i sør, se figur 2. Innkjøring via Nøstegaten Innkjøring via O.j. Brochs gate Figur 2. Innkjøring til havneområdet. Kilde: www.gulesider.no. 1 TEU er antall containere omregnet til 20 fots ekvivalente enheter. 9 (21)

Det er antatt et lydeffektnivå på 55 db/m 2 for andre støykilder. Forutsatt at støykildene dekker et 175 000 m 2 område, gir dette totalt L WA = 107 db ved 100 % drift. Døgnfordelingen er antatt 100% / 30% / 10% for henholdsvis dag / kveld / natt. 5.3 Oppsummering støydata Tabell 5 oppsummerer støydata for de ulike aktivitetene ved Vågen og Dokken. Det vil kunne forekomme døgn og netter med mer intens drift enn tabellen viser. Men det antas at slik drift gir mindre enn 3 db tillegg i forhold til årsmiddelsituasjonen. Støy fra annen næring er antatt skjønnsmessig basert på at denne aktiviteten ikke gir støybidrag som dominerer i forhold til havneaktivitet i kaiområdene. Tabell 5. Aktivitetsoversikt og støydata for 2011. Område Aktivitet Lydeffektnivå (db) Dag kl. 07-19 Kveld kl. 19-23 Natt kl. 23-07 Døgnekv. Døgnveid (Lden) Hjelpeaggregat skip 110 112 108 110 115 Dokken Container (trucker/kraner) 107 102 97 105 107 Andre støykilder 107 102 97 105 107 Sum Dokken 113 113 109 112 117 Vågen Hjelpeaggregat skip 113 111 111 112 117 10 (21)

5.4 Støyømfintlig bebyggelse Nærmeste støyømfintlige bebyggelse ved Vågen er vist i figur 3. Annen fiskeriog fangstbygn. garasje Figur 3. Støyømfintlig bebyggelse er vist som brune bygninger. Kilde: www.bergensregionkart.no. Nærmeste støyømfintlige bebyggelse ved Dokken nord og Dokken sør er vist i figur 4 og 5. 11 (21)

Figur 4. Støyømfintlig bebyggelse er vist som brune bygninger. Kilde: www.bergensregionkart.no. Figur 5. Støyømfintlig bebyggelse er vist som brune bygninger. Kilde: www.bergensregionkart.no. 12 (21)

5.5 Beregningsmetode Som digitalt kartunderlag er det brukt SOSI-kart levert av Bergen kommune 5.2.2013. Støyen er beregnet etter gjeldende nordiske metode for ekstern industristøy 11. Beregningsprogrammet CadnaA 4.2.143 er brukt med en regnemodelloppløsning på 5 m x 5 m. Støyen er beregnet 4 m over terreng. Støykildene er gruppert som såkalte arealkilder lokalisert til de delene av havna de hører inn under. Hver arealkilde består i praksis av en rekke enkeltkilder med tilhørende lydeffekt og driftstid fordelt over døgn og år. Arealkildene er lagt i følgende høyder over lokalt terreng: Hjelpeaggregat skip: Containerhåndtering: Andre støykilder: 10 m 5 m 2 m Støyskjerming som følger av vegetasjon inkluderes ikke i beregningene. Støysonekartet er å anse som et varslingskart for støy og må ikke benyttes til beregning/vurdering av støy i utvalgte punkt inne i sonene. Eventuell bygging av støysårbar bebyggelse inne i støysonene krever derfor detaljerte støyberegninger. Resultater fra slike beregninger vil kunne avvike fra støysonekartene, avhengig av beregningspunktets plassering og den lokale situasjonen. 6 Støysonekart Støyen er beregnet for kartleggingsåret 2011. Støyen fra aktivitetene ved Bergen Havn er vurdert til ikke å være impulsive. Støyen er beregnet i høyde 4 m over terreng. Havneområder som inngår som støykilder i beregningene er vist som skraverte arealer. For støysonekartene for L night harmonerer støysonene med grenseverdien for kartleggingsgrensen for forurensingsforskriften (L night = 50 db), og ikke med grenseverdien i T-1442 (L night = 45 db). 13 (21)

6.1 Lden Vågen 297300 297400 297300 297400 6702200 6702200 6702100 6702100 6702000 6702000 6701900 6701900 6701800 6701800 6701700 6701700 6701600 6701600 6701500 6701500 6701400 6701000 6701000 6701100 6701100 6701200 6701200 6701300 6701300 6701400 C. Sundts gate 57 296600 repo03.docx 2012-03-29 14 (21) VOSS 297500 6702300 6702300 296600 5.4.2013 55.0 <=... < 65.0 65.0 <=... 297500

6.2 Lnight Vågen 297300 297400 297300 297400 297500 6701500 6701500 6701600 6701600 6701700 6701700 6701800 6701800 6701900 6701900 6702000 6702000 6702100 6702100 6702200 6702200 6702300 6702300 296600 6701400 6701000 6701000 6701100 6701100 6701200 6701200 6701300 6701300 6701400 C. Sundts gate 57 296600 50.0 <=... < 60.0 60.0 <=... 297500 repo03.docx 2012-03-29 15 (21) VOSS 5.4.2013

Lden Dokken 296400 296500 296600 296400 296500 296600 65.0 <= 6699800 6699800 6699900 6699900 6700000 6700000 6700100 6700100 6700200 6700200 6700300 6700300 6700400 6700400 6700500 6700500 6700600 6700600 6700700 6700700 6700800 6700800 6700900 6700900 6.3 repo03.docx 2012-03-29 16 (21) VOSS 5.4.2013 55.0 <=... < 65.0...

Lnight Dokken 296400 296500 296600 296400 296500 296600 60.0 <= 6699800 6699800 6699900 6699900 6700000 6700000 6700100 6700100 6700200 6700200 6700300 6700300 6700400 6700400 6700500 6700500 6700600 6700600 6700700 6700700 6700800 6700800 6700900 6700900 6.4 50.0 <=... < 60.0... repo03.docx 2012-03-29 17 (21) VOSS 5.4.2013

7 Beregnet støy 7.1 Utendørs støy C. Sundts gate 57, se figur i kapittel 6.1, har støynivå L den = 57 db og L night = 51 db ved mest utsatte fasade i høyde 4 m over terreng for kartleggingsåret. Ingen andre boliger, skoler eller sykehus overskrider kartleggingsgrensene L den = 55 db og L night = 50 db i høyde 4 m over terreng ved mest støyutsatte fasade. 7.2 Innendørs støynivå Det skal kartlegges innendørs støynivå ned til 35 db L Aekv24t i bolig. Beregningene skal forutsette lukkede vinduer og ventiler. Innendørs støynivå settes 29 db lavere enn utendørs døgnekvivalent støynivå i et punkt ved fasaden (+3 db punkt). For situasjonen i Bergen havn er det beregnet slik sammenheng mellom L den og L Aekv 24t inne : L Aekv 24t inne = L den 28,9 db Kartleggingsgrensen på L Aekv 24t = 35 db vil dermed gjelde for alle boliger som har L den høyere enn: L den = 63,9 db Ingen boliger i området har så høye utendørs støynivåer. 8 Vurdering En boligbygning (C. Sundts gate 57) ligger i støyintervallet L den = 55 59 db og L night = 50 54 db ved fasade mot nordøst. Det er totalt 58 leiligheter i bygningen (www.bergenskart.no), og det er antatt at ca. 25 leiligheter av disse vender mot nordøst. Antatt gjennomsnitt på 1,6 personer i hver leilighet gir totalt 40 personer. Ingen andre boliger, skoler eller sykehus overskrider kartleggingsgrensene L den = 55 db og L night = 50 db ved mest støyutsatte fasade. Støyen er i henhold til Forurensingsforskriften beregnet i høyde 4 m over terreng. I større høyder kan støykildene være mindre skjermet, slik at støynivået opp etter etasjene kan være høyere enn det som vises i støysonekartene. I store deler av området vil støy fra vegtrafikk være dominerende støykilde. Her vises til egne støyutredninger fra Vegvesenet. 18 (21)

9 Referanser 1 Rapport 992. Reguleringsplan Dokken. Støy ved boliger. Kilde Akustikk AS, 22.8.1997. 2 Rapport 1303. Dokken/Nøstebukten. Støy fra gods- og containerterminal. Kilde Akustikk AS. 10.9.2001. 3 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, 26.1.05. 4 Forurensningsforskriften. Del 2, kap. 5. Støy kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet. 5 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442. Miljøverndepartementet, 2012 6 Kommunal- og Arbeidsdepartementet. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, 1997 7 Norsk standard 8175. Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper. 8 NoMeS 4.5 18.12.2011. Beregningsprogram utviklet av Kilde Akustikk (kjøpt opp av Sweco Norge 1.9.2011). Inneholder en database med støydata basert på egne målinger og litteratur. 9 Vedr.: Sydhavna. Støy fra båter i ankingsfelt vest for Ormøya. Notat 5544-1. KILDE Akustikk AS, 14.10.2010 10 Oslo Havn Støysonekart etter T-1442. Oppdrag 97830430. Sweco Norge AS, 30.1.2012. 11 Environmental noise from industrial plants. General prediction method. Lydtek. Lab, Rapport 32, Lyngby, 1982. 19 (21)

Vedlegg 1. Havneoversikt Vågen. 297300 297400 297500 6702000 6702000 6702100 6702100 6702200 6702200 BONTELABO 3 6701900 6701900 BONTELABO 2 BONTELABO 1 SKOLTEN NORD 3 SKOLTEN NORD SKOLTEN SYD 1 6701800 6701800 SKOLTEN NORD 2 SKOLTEN SYD 2 6701700 6701700 SKOLTEN SYD 3 FESTNINGSKAI 1 6701600 6701600 TOLLBODKAI 1 FESTNINGSKAI 2 6701500 FESTNINGSKAI 3 S. NYKIRKEKAI NORD FESTNINGSKAI 4 6701400 BRADBENKEN 1 6701300 HOLBERGSKAI TVERRENDE BRYGGEN 1 HOLBERGSKAI SØR BRYGGEN 2 6701200 HOLBERGSKAI NORD 6701200 BRADBENKEN 3 MUNKEBRYGGEN NORD S. NYKIRKEKAI SØR BRADBENKEN 2 6701300 6701400 N. NYKIRKEKAI NORD TOLLBODKAI 3 MUNKEBRYGGEN SYD 6701500 TOLLBODKAI 2 6700900 6700900 6701000 6701000 6701100 6701100 BRYGGEN 1 297300 297400 repo03.docx 2012-03-29 20 (21) VOSS 5.4.2013 55.0 <=... < 65.0 65.0 <=... 297500

Vedlegg 2. Havneoversikt Dokken. 296600 6700800 HURTIGRUTEKAIEN 6700700 JEKTEVIKSTERMINALEN TVERRENDE JEKTEVIKSTERMINALEN 1 6700600 6700600 6700700 6700800 296500 JEKTEVIKSTERMINALEN 2 6700500 DOKKESKJÆRSKAIEN TVERRE 6700400 6700400 6700500 JEKTEVIKSTERMINALEN 3 JEKTEVIKSTERMINALEN 5 6700300 6700200 DOKKESKJÆRSKAIEN VEST 2 6700200 6700300 DOKKESKJÆRSKAIEN ØST 6700000 6700000 6700100 6700100 DOKKESKJÆRSKAIEN VEST 4 6699900 6699900 FRIELENESKAIEN 1 6699800 6699800 FRIELENESKAIEN 2 MØHLENPRISKAI 1 MØHLENPRISKAI 3 296500 296600 6699700 6699700 MØHLENPRISKAI 2 55.0 <=... < 65.0 <=... 65.0 repo03.docx 2012-03-29 21 (21) VOSS 5.4.2013