MOSKVA Astrid Christine Johnsen FØR AVREISE:

MOSKVA Astrid Christine Johnsen FØR AVREISE: Etter å ha vært 1,5 år på utveksling kom jeg tilbake til Trondheim med et ønske om å se flere steder av verden. Jeg søkte på sommerjobber gjennom IAESTE fordi jeg så på det som en ypperlig mulighet for å kombinere fag med reise og fikk det anbefalt av venner som har jobbet med de tidligere. Når jeg søkte hadde IAESTE tre jobber for arkitektstudenter, jeg søkte på de to der det ikke var nødvendig å sende inn portfolio (noe jeg ikke hadde). Jeg søkte meg til Moskva og Russland rett og slett fordi jeg aldri hadde vært der før og fordi jeg ikke visste noe som helst om kulturen og landet. Etter jeg ble nominert til jobben i Moskva viste det seg at arbeidsgiver ønsket portfolio allikevel og jeg måtte lage denne i løpet av tre dager, noe som ble litt i trangeste laget, men det gikk. Det kan være greit å være forberedt på at man må levere portfolio uansett. Etter at portfolioen ble godkjent og jeg hadde fått jobben begynte jeg raskt forberedelsene til visumsøknaden, siden jeg hadde hørt at denne kunne ta en stund. Hjemmesiden til den russiske ambassaden i Oslo hadde masse informasjon om visumsøknader. Reglene var strengere for søknad om arbeidsvisum enn for vanlig turistvisum. Etter at jeg hadde skaffet alt jeg trengte til søknaden dro jeg til Oslo og Russisk Visumsenter i Norge. Jeg var nødt til å søke om hastevisum og kunne komme tilbake å hente visumet mitt tre dager senere. Det jeg trengte til visumsøknaden: - utfylt søknadsskjema: skjemaet finnes på ambassaden sine hjemmesider - pass som er gyldig i minst 1,5 år etter visumets utløpsdato - passbilde - dokument på betalt reiseforsikring: fikk jeg tak i ved å kontakte forsikringsselskapet. For å reise til Russland må denne vare i 90 dager, og jeg var derfor nødt til å utvide fra den vanlige perioden på 60 dager. Jeg hadde kun vanlig reiseforsikring og fikk beskjed fra forsikringsselskapet at det ikke var nødvendig med frivillig medlemsskap i folketrygden. - offisiell innbydelse i original fra Russland: dette var det som var vanskeligst å skaffe i tide til visumsøknaden. I mitt tilfelle var det stor usikkerhet rundt når dette faktisk skulle ankomme og hvilken adresse det ble sendt til. Det ankom sent, noe som gjorde at jeg ikke fikk tid til å søke om visum på normalt vis, men måtte søke om hastevisum med behandlingstid på tre dager. - en negativ HIV-test i original: denne kan skaffes gratis på Hud- og venerisk poliklinikk på St. Olav. Før avreise fra Norge hadde jeg mottatt litt informasjon fra IAESTE-kontoret i Russland. Jeg hadde fått informasjon om hvor jeg skulle bo, veibeskrivelser til der jeg skulle bo, jobb og IAESTE-kontoret. Jeg hadde en russisk kontaktperson i studentbyen der jeg skulle bo, så jeg kontaktet henne før avreise slik at hun visste når jeg kom. Jeg hadde egentlig ikke gjort meg opp så veldig mange tanker på forhånd, og hadde heller ikke hatt tid til å undersøke noe særlig om verken Moskva eller Russland. Det var heller ingen informasjon å få om det var andre fra IAESTE

som skulle jobbe i Moskva samme periode som meg. Så det var ikke så mye informasjon å få på forhånd. De eneste forberedelsene jeg gjorde var å kjøpe meg en guidebok til Moskva, printe ut veibeskrivelsene jeg hadde fått og kjøpe en russisk ordbok. Om man har tid kan det være greit å lære seg det russiske alfabetet på forhånd, for på metroen og andre steder i Moskva står ingen skilt eller liknende på engelsk. Det kan også være greit å lære seg noen enkle fraser på russisk og skrive ned ord du kan trenge for å komme deg fra flyplassen til studentboligen. REISEN: Jeg reiste direkte Oslo - Moskva med Aeroflot. Var en veldig grei flytur og helt greit selskap å reise med. Når jeg kom på flyplassen tok jeg flytoget Aeroexpress fra Sheremetyevo til togstasjonen Belorussky. Her kan man skifte til metroen og ta den videre. Jeg tok metroen til Yugo-Zapadnaya og ble møtt av en av de russiske kontaktpersonene der. Hun viste meg veien til studentboligen, hjalp med å "sjekke inn", få dynetrekk, nøkler osv. Etter jeg hadde blitt vist veien til rommet mitt og fått litt grunnleggende informasjon viste hun meg rundt i nabolaget, veien til butikken og sånne ting. Hun ga meg også telefonnummerne til de to andre IAESTE studentene som bodde der og som jeg også skulle jobbe med. De var ikke hjemme når jeg kom, men jeg møtte de senere på kvelden. Førsteinntrykket mitt av Moskva var nok ikke det beste siden jeg egentlig ikke så noe av Moskva, men kom rett til studentboligen. BOSTED: Under oppholdet mitt i Moskva fikk jeg tildelt bolig gratis. Man kunne også velge å skaffe seg bolig på egenhånd, men jeg valgte å få tildelt bolig både fordi dette var gratis og fordi jeg ikke hadde noen ide om hvordan jeg skulle gå frem for å skaffe meg egen bolig. Det jeg fikk vite på forhånd var at det var en studentbolig der man delte kjøkken og bad. Vi fikk tildelt sengetøy og et lite håndkle, men dersom man ønsket å lage mat måtte man skaffe utsyr selv eller eventuelt låne av noen man bodde med. Annet informasjon enn dette fikk man ikke. Jeg hadde prøvd å google stedet på forhånd og lese om hvor tidligere studenter hadde bodd, men det var ikke lett å finne ut av noe. Jeg forberedte meg på at jeg måtte dele soverom med andre, noe som viste seg å være sant. Jeg bodde på en studentby utenfor sentrum av Moskva, like ved metro stasjonen Yugo-Zapadnaya. Her var det jeg og 2 andre IAESTE-studenter som bodde. Andre IAESTE-studenter bodde på andre studentboliger andre steder i byen. Jeg skulle gjerne ha bodd mer sentralt i byen slik at jeg kunne gå flere steder og ikke var avhengig av metroen hele tiden. Men avstandene i Moskva er så store og det er så vanskelig å bevege seg til fots rundt i byen, så man bruker som oftest metroen. Da er det veldig greit at det ikke var lange avstanden fra studentboligen og til stoppet. Studentboligen er opprinnelig bygget som boliger for OL-deltakere på åttitallet. Det er strenge regler på studentboligen og ID blir sjekket hver gang man skal inn. Andre regler det er verdt å vite om er at dørene stenger mellom 01-06 og det er ikke lov å drikke alkohol på rommet. Det er greit å forberede seg på en veldig lav standard. Det første rommet jeg hadde hadde verken en dør det gikk an å lukke ordentlig, knust vindu og det var ikke kjøleskap. Badet og do hadde veldig lav standard. Dette varierte fra rom til rom og de

andre studentene fra IAESTE som bodde samme sted hadde vært heldigere med sine rom enn det jeg var. Jeg delte rom med en russisk jente som ikke var forberedt på at jeg skulle bo der eller snakket noe som helst engelsk, bad delte jeg også med 4 andre studenter. På rommet var det to senger, to hyller og et klesskap. Men inventaret kan varierer siden det ofte er studentene selv som kjøper det. Kjøkkenet lå utenfor leiligheten og ble delt av alle på gangen. Jeg tok det aldri i bruk fordi jeg endte opp med å ikke kjøpe meg kjøkkenutstyr. Internett betaler man for månedsvis på en maskin nede i resepsjonen, dette hjalp min russiske kontaktperson meg med. Man kobler seg på internett via kabel, så dette kan være greit å ha med seg. Jeg fikk etter hvert byttet til et annet rom pga problemer med hun jeg bodde med. Da endte jeg opp på et firemannsrom, men det var kun en jente igjen der fordi de andre hadde dratt på ferie. De var veldig imøtekommende på kontoret dersom det oppstår problemer og de hjelper deg så godt de kan. Jeg fikk byttet så fort det var mulig, men måtte vente en stund på at de skulle få ferie på universitet og at folk begynte å dra hjem for sommeren. JOBBEN: Jeg jobbet 6 uker på arkitektkontoret Manipulazione Internazionale. Jeg klarte ikke å finne mye informasjon om kontoret på forhånd siden det meste står på russisk og hadde derfor ikke gjort meg opp noe særlig inntrykk. Det var for det meste kun to arkitekter på kontoret, det var noen andre som tittet innom av og til. I tillegg var det en russisk praktikant der for sommeren og til sammen tre andre IAESTE-praktikanter i løpet av mitt opphold. De første ukene jobbet jeg med en jente fra Tyskland og en gutt fra Skottland, og når disse dro kom det en fra Hellas. Det var veldig greit å kunne ha andre i samme situasjon, både fordi vi kunne hjelpe hverandre og samarbeide litt og fordi det var lettere å holde kontakten med de andre fra IAESTE og finne på ting rett etter jobb. Vi jobbet normalt fra 10-18, eller lenger om vi ønsket det. Den tyske praktikanten hadde fått beskjed at vi kun trengte å jobbe 6 timer om dagen og at vi derfor kunne spare om timer og ta fridager. Dette gjorde vi noen ganger sånn at vi kunne ta en langhelg i St. Petersburg eller være med på en workshop i regi av en arkitektskole i byen. Kontoret lå inne på et universitet sentralt i byen og var veldig lett å komme seg til med metro. De hadde noen dataer (praktikantene hadde med egne), et stort arbeidsbord, lunsjkrok, arkiv og ping pong bord. Arbeidsoppgavene mine var ikke så veldig avanserte. Det virket som om kontoret ikke hadde nok arbeid til alle praktikantene og vi måtte gjøre litt unødvendige ting kun for å ha noe å drive med. De første tre ukene jobbet jeg med to ulike leiligheter der planløsningen skulle forandres. Dette var veldig greit arbeid der jeg fikk øvd meg litt i AutoCad og bygget modeller. Men det var likevel lite oppfølging fra arkitektene på kontoret. De to første ukene dro i tillegg han som snakket engelsk på kontoret på ferie, så når vi lurte på noe måtte den russiske praktikanten fungere som tolk. Det kunne være litt slitsom til tider og gjorde ikke at arkitekten hadde lyst til å oppsøke oss. Etter disse tre ukene ble jeg tildelt en oppgave som var å designe en lampe. Dette skulle være et forslag til en konkurranse. Problemet for meg med dette var at det er en oppgave som arkitekter vanligvis ikke har og jeg ikke ante hvordan jeg skulle løse. Det var heller ikke noen særlig hjelp eller veiledning å få fra arbeidsgiver, og det virket som om hele oppgaven var et påskudd for at jeg skulle ha

noe å gjøre. Det føltes veldig meningsløst å jobbe med det i tre uker og aldri få noen spørsmål om hvordan det gikk eller veiledning underveis. Jeg tror man er nødt til å være veldig aktiv for å få noe særlig ut av jobben på et sånt sted, men det var veldig lett å bli passiv når det virket som om ikke arbeidsgiver var interessert i det du holdt på med. LIVET I MOSKVA: Det at vi kunne jobbe oss opp fridager gjorde det veldig greit for oss å komme oss ut på tur eller ta en dag til å være på sightseeing i byen. Som regel fikk vi også tid til å gjøre noe etter vi hadde vært på jobb. Og om det var noe spesielt vi ville se som stengte tidligere var ikke det noe problem å få gå litt tidligere fra jobb. I Moskva er det masse å se, så jeg hadde nok å ta meg til de 6 ukene jeg var der. Vi var også så heldige og få vært en del på Strelka Institute, som hadde workshopper, forelesninger, filmer og andre arrangementer gjennom sommeren. Her var det et litt mer internasjonalt miljø som snakket engelsk. Bortsett fra her ble man ikke kjent med så veldig mange i Moskva, det var vanskelig å bli kjent med russere fordi de ikke snakker så godt engelsk og heller ikke nødvendigvis er så åpne og sosiale. Arrangementene fra IAESTE sin side var dessverre ikke så godt arrangert. Ofte fikk vi informasjon om en utflukt dagen før, og de som var med i IAESTE i Russland ble ofte ikke med. Så det endte opp med at folk møttes, men ikke helt visste hva vi skulle ta oss til fordi vi ikke hadde fått noe info eller program. Når vi arrangerte ting på egenhånd var det også veldig vanskelig å kommunisere med alle de andre fordi vi bodde på mange ulike steder i byen, og jeg endte ofte opp med å gjøre ting på egenhånd eller med en annen fordi det ble så mye venting og misforståelser. Så etter at en del av de andre som var der med IAESTE dro hjem gikk jeg for det meste rundt alene på sightseeing. Jeg traff også de som jobbet på ambassaden noen ganger. KONKLUSJON: Jeg er glad for at jeg dro til Moskva, jeg føler jeg har blitt litt mer kjent med Russland og fått et lite innblikk i hvordan kulturen deres er. For meg hadde det vært nok å være der i 4-5 uker, ikke fordi Moskva ikke hadde masse å by på, men fordi jeg på slutten for det meste kun var for meg selv og da ble det litt kjedelig. Moskva overrasket meg som en veldig vakker by, noe jeg ikke var forberedt på i det hele tatt. Og byen er såpass stor at det alltid skjer noe, man kan alltid finne noe nytt å se eller oppleve. Jeg synes også at de sosiale arrangementene fra IAESTE Russland ble for dårlig og det endte ofte opp med å bli avlyst eller folk møtte rett og slett ikke opp. Om det er noe man har lyst til å se eller gjøre kan man like gjerne gjøre det på egenhånd. Arbeidsmessig fikk jeg ikke stort ut av oppholdet, jeg fikk verken noe særlig utfordringer eller oppfølging i det arbeidet jeg gjorde. Hadde jeg hatt muligheten ville jeg nok undersøkt kontoret bedre på forhånd, sett hvor mange de var som jobbet der, prøvd å finne ut av hva de hadde gjort tidligere osv. Det var det mest skuffende med oppholdet. I boligen vente jeg meg til standarden, og så dyrt som boligmarkedet i Moskva er så er det forståelig at vi måtte ta til takke med ett så rimelig alternativ. Oppholdet svarte kanskje ikke til forventningene jeg hadde, men alt i alt ville jeg ikke vært det foruten. Men det er mest fordi jeg er såpass glad i å reise og se nye steder. Det var det som gjorde det verdt turen, men det er kanskje ofte det IAESTE

handler om også. Er man heldig får man masse ut av jobben man har der, men jeg har uansett lært masse de seks ukene jeg har vært borte og jeg har blitt kjent med mennesker jeg kommer til å holde kontakten livet ut. Jeg ville gjort det igjen og anbefaler et opphold til alle som vurderer det!