HENGSVATN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN

HENGSVATN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN

Foto forside: skyting på bane 6

INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1. 1.1. OMRÅDEBESKRIVELSE... 1 GRUNNFORHOLD... 1 2. GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER... 2 3. ANDRE PROSESSER... 2 4. FORURENSNING I GRUNNEN... 3 4.1. DEPONIER OG FORURENSET GRUNN (REGISTRERTE AREAL)... 3 4.2. FORURENSNING FRA AMMUNISJON... 3 5. FORURENSNING I VANN... 6 5.1. FORURENSNING I BEKKER OG ELVER... 6 5.2 TILTAK BANE 6... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5.3 TILTAK BANE 5... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5.4 TILTAK BANE 14... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 6. AREALBRUKSKONFLIKTER... 6 7. REFERANSER... 7

1. INNLEDNING Formålet med denne rapporten er å gi oversikt over forurensningssituasjonen i Hengsvatn SØF. Rapporten inngår som en del av grunnlaget for å få utarbeidet og godkjent reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, for dette skyte- og øvingsfeltet. Innholdet kan også benyttes som del av underlaget for å søke om tillatelse etter forurensningslovens 11 når regulering av området er gjennomført. For en slik søknad vil det bli utarbeidet en mer grundig rapport som oppsummerer forurensningssituasjonen i skytefeltet og avrenningen derfra, samt vurderinger av økologisk effekter i bekker og elver. Ammunisjonsrester kan inneholde metaller, eksplosiver og andre kjemikalier som kan medføre at bakken i et skytefelt eller en skytebane er forurenset. Fra disse områdene kan forurensningene lekke ut til vannforekomster. Tidligere undersøkelser har vist at det er metallene bly, kobber, antimon og sink fra håndvåpenammunisjon som kan medføre forurensning til grunn og vann, og det er derfor fokus på disse arealene i denne rapporten. Rapporten viser arealer med mistanke om forurensning grunnet skyting (aktive og stengte baner for håndvåpenskyting). Forurensningssituasjonen i bekker/elver i skytefeltet er kort beskrevet. Informasjonen er basert på vannovervåkingsdata fra 1999 frem til i dag. 1.1. OMRÅDEBESKRIVELSE Hengsvatn SØF ligger i Kongsberg og Notodden kommune i Buskerud fylke. Feltet ble etablert i 1909 og har et areal på 36 km 2. Feltet benyttes i dag hovedsakelig av Heimevernet (HV 01, 02 og 03), samt Garden og Telemarksbataljonen med flere. Det er også sivile brukere som bl.a. Kongsberggruppen. Feltet brukes til feltskyting og manøverområde for lett infanteri. Det består av 19 aktive baner hvor det benyttes alt fra håndvåpen til trådstyrte raketter (TOW) inkludert 84 mm bombekaster. 1.1. GRUNNFORHOLD Området består mye av skog; furu, gran og bjørk, en god del røsslyng og blåbærlyng. Det finnes en god del myr innenfor feltet, og ph i vannmassene er dermed lav. Skytebanene ligger innenfor to ulike nedbørsfelt. Banene 1 til 6 ligger i den østre dalen og drenerer til Brånabekken som renner videre ut i Helgevassbekken. De resterende banene ligger i den vestre delen av feltet som har avrenning til Hengsvatn eller Hengselva. Begge elvesystemene ender ut i Storelva. Se Figur 1 side Feil! Bokmerke er ikke definert. for oversikt. Berggrunnen består hovedsakelig av øyegneis med innslag av gabbro/amfibolitt lengst vest i feltet. Øst for Hengsvann er det hovedsakelig diorittisk til granittisk gneis og migmatitt, samt granitt og granodioritt. Berggrunnen er stedvis dekket av tynt morenedekke og innslag av torv og myr, ellers er det mye bart fjell. 1

2. GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER Følgende undersøkelser er gjennomført i Hengsvatn SØF: Befaringav allebanene for vurderingav spredningsveierfor metaller,utlekkingspotensialsamt muligheter for tiltak.faggruppengrunn- og vannforurensningfra Forsvarsbyggfutura miljøgjennomførteen befaringpå alleskytebanene 28. 29. april 2014 i HengsvatnSØF sammen med Jan Solhaug,skytefeltforvalter. Prøvetakingoganalysering : - Metallinnholdi bekker og elverer overvåketsiden 1999(Programtungmetallovervåking ). Det er analysert for innhold avbly, kobber, antimon og sink, i tilleggtil vannkjemiskeparametere. - Det er utført målingerav metallinnholdi bekkerrundt Diplemyr,Brånabekkenog Helgevassbekken [7]som eranalysertfor innholdavbly,kobber, antimonogsink. - Det er tatt prøver av vann, sediment og fisk fra Hengsvannetmed analyseav metaller,hvitt fosfor og eksplosiver[9] Mengdeangivelser : Vurderingav hvilkeforurensninger som lekkerut fra skytefeltet med estimeringav mengder [2]. Vurderingavpåvirkningpånaturmangfoldet : Påvirkningerav arter i verneområder, gyte- oppvekst og leveområder for fisk mm. [8] Tiltaksvurdering er: Anbefalingerom og forslagtil avbøtende tiltak for å redusere spredning av forurensning [5]. Risikovurderinger : Identifiseringav hvor det er konfliktmellom forurensning og faktiskarealbruk[7] Vannovervåkingsrapportene fra de siste årene kan leses ellerlastes ned fra http://www.forsvarsbygg.no/nedlastningssenter/grunn -og-vatn/. 3. ANDRE PROSESSER Forsvarsbygghar et oppdrag fra Forsvarsdepartementetom å få på plass rammebetingelserfor bruk og forvaltning av prioriterte skyte- og øvingsfelt.i tilleggtil reguleringsplanskal det søkes om tillatelsetil virksomhet etter forurensningsloven. Søknaden vil inneholde konkrete forslagtil oppfølgingav blant annet grunn- og vannforurensningog støy. Det er planlagtå sende en søknad i løpet av 2015. Mer detaljertebeskrivelserav miljøtilstanden og oppfølgingsprogramvilfølge søknaden. 2

4. FORURENSNING I GRUNNEN I skyte- og øvingsfelt er grunnen på de aller fleste skytebaner som er benyttet til håndvåpenskyting, forurenset med metaller. Aktive, stengte og nedlagte skytebaner er vist i Figur 1. Figur 1: Oversikt over arealer med mistanke om forurenset grunn: aktive, stengte og nedlagte håndvåpenskytebaner er vist i skravur. 4.1. DEPONIER OG FORURENSET GRUNN (REGISTRERTE AREAL) Forurensede lokaliteter på Forsvarssektoren sine eiendommer er registrert i en egen portal i Miljødirektoratet sin database «Grunnforurensning». For tilgang til portalen må man kontakte Forsvarsbygg futura eller Miljødirektoratet. Forsvarsbygg har i tillegg registrert alle arealer med mistanke om grunnforurensning (skytebaner i tillegg til deponiene) i sin egen kartinnsynsløsning. Det er ingen registrerte lokaliteter i databasen på Hengsvatn SØF. 4.2. FORURENSNING FRA AMMUNISJON I forbindelse med sikring av rammebetingelser har Forsvarsbygg futura miljø gjennomført en befaring av alle skytebaner i Hengsvatn SØF skytefelt sammen med skytefeltforvalter. Resultater fra befaringen er sammenfattet i et eget dokument, men er ikke vedlagt denne rapporten. Resultatene vil bli presentert i større detalj i forbindelse med søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningslovens 11. En oversikt over nedlagte og aktive baner følger i de kommende avsnitt. Følgende baner er nedlagt og dermed ikke i bruk lenger: Bane 3 består av 3 feltskytebaner hvorav den ene er nedlagt 3

Skyting på basisskytebaner: Bruk av håndvåpen. Akkumulering av prosjektiler av mindre kaliber i kulefang. På disse banene har man som regel fast standplass og fast mål. Kulefanget bak målskivene består som regel av sand. Forurensningen er hovedsakelig konsentrert i kulefanget. Det kan forekomme høye konsentrasjoner av metallene bly og kobber, og forhøyede konsentrasjoner av sink og antimon i området bak målskivene, sannsynligvis over grense for «farlig avfall» for bly ift Miljødirektoratets veileder TA 2553. Konsentrasjoner av bly antas å være over normverdi i baneløpet. Ved skyting med frangible ammunisjon kan ammunisjon spres over et større areal i baneløpet og ev i kulefang. Ammunisjonen består av kobberpulver som er sammenpresset, og den skytes på harde målskiver. Målskivene plasseres i baneløpet. Når ammunisjonen treffer målskiven knuses den, og metallstøvet kan spres flere meter fra målskiven. Forurensingen vil hovedsakelig være kobber. Følgende baner er basisskytebaner med kulefang: Bane 1 200 m SIBO og 150 m kortholdsbane (bane 1A) Følgende baner brukes til frangible ammunisjon: Bane 01 sjeldent, ca. en gang i året Bane 03 sjeldent, ca. en gang i året Skyting på feltskytebaner, med håndvåpen: Akkumulering av prosjektiler av mindre kaliber (håndvåpen) i baneløp og målområder. På feltskytebaner for håndvåpenammunisjon skyter man fra ulike hold, og målskivene plasseres ut i hele baneløpet. Dermed blir forurensningen spredt over et større areal, men konsentrasjonene vil være lavere enn i et kulefang. Forurensningen av bly antas å være over normverdi i større deler av banen, og det kan finnes mindre arealer hvor grenseverdi for farlig avfall (bly) overskrides ift Miljødirektoratets veileder TA 2553. Følgende baner er innenfor denne kategorien: Bane 3 Stridsskyting geværlag i forsvar Bane 4 MG/Mitraljøse bane Bane 5 Feltskytebane Bane 6 Feltskytebane Bane 13 Angrepsbane feltskyting Bane 14 Diplemyr feltskyting Bane 18 12,7 mm 1200 meters bane Bane 19 MØR bane Målområder for håndgranater, sprengningsfelt, krumbaneskyts: Det finnes baner for håndgranater, sprengningsfelt, bombekastere og TOW(tube-launched, optically tracked wireguided missile). Disse arealene kan inneholde noe forurensning av eksplosiver samt metaller. Konsentrasjonene kan være over normverdi, men er generelt godt under grensen for farlig avfall. Disse er allikevel ikke markert som forurenset på kartet, da forurensningen er på et begrenset areal, og arealbrukskonflikter ift grunnforurensning, ved dagens arealbruk, antas å være minimal. Følgende baner er innenfor denne kategorien: Bane 7 BK stilling Tjuvtjern midtre Bane 8 BK stilling Tjuvtjern fremre Bane 9 BK stilling Barmen Bane 10 TOW Bane 11 BK stilling Båthuset 4

Bane 12 BK stillingrundkjøring Bane 15 Spregningsfelt Bane 16 Håndgranatbane Bane 17 BK felt Bane 20 Tilvenningsspregning Arealmedmulighet forhvittfosforforekomster. Når hvitt fosfor reagerermed luft dannes en tett, varm, ufarligrøyk som skjermer de militærestyrkene.hvitt fosfor som havner i våte områder kan bli liggendeuforbrent. Dersom hvitt fosfor påtreffesi større mengder, vilman sannsynligvisse røykensom dannes når fosforet reagerermed oksygen.da hvitt fosfor som ikke er omdannet kan væregiftigved inntak i relativtlave konsentrasjoner,har konsulenter på oppdrag fra Forsvarsbygggjennomført undersøkelseri de SØF der det er brukt mest hvitt fosfor (Mauken, Blåtind,Setermoen,Halkavarre,Hengsvatn) i perioden 2006-2008. Allerapporter er tilgjengeligepå (http://www.forsvarsbygg.no/nedlastningssenter/grunn -og-vatn/ ). Konklusjonen fra allerisikovurderingeneer at de forekomstene som ev finnes der ikke medfører ekstra risiko for mennesker, verken ift å oppholde seg i målområdene,ellerat vannene brukes til fiske og rekreasjon. Det er tidligerebenyttet granater med hvitt fosfor i Hengsvatn SØF. Hvitt fosfor kan finnes der det er skutt med bombekastere/artilleri altså i blindgjengerfelt.ved undersøkelserav hvitt fosfor i vann er det imidlertidikke funnet spor av stoffet [2]. Det ble derimot påvist hvitt fosfor i sediment i Hengsvannet,men i lave konsentrasjoner (0,1-850 µg/kg tørrvekt i sediment) [9]. Ved gravingog kjøringkan hvitt fosfor komme frem «idagen»og bli tilgjengeligfor fugl ellerdyr, og kan ved nedbør spres til bekker og vassdrag. Det må derfor normalt gjøres ekstra risikovurderingerog ev. søkes om graving i forurenset grunn i forhold til slikeaktiviteteri blindgjengerfeltet. Målområderhvor det kan finnes forekomster av hvitt fosfor er markert med skravuri kartet på figur 2, og befinner seg innenfor bane 17 målområde/blindgjengerfelt. Figur 2: Oversiktoverområderhvorhvittfosforkan finnesi grunnenervistmedskravurpåkartet. 5

5. FORURENSNING I VANN 5.1. FORURENSNING I BEKKER OG ELVER Overvåking av metallavrenning til bekker og elver har foregått siden 1999. Feltet var sist prøvetatt i 2013. For oversikt over prøvepunkt og resultater, se Bioforsk 2014 [1]. De siste års rapporter ligger på http://www.forsvarsbygg.no/nedlastningssenter/grunn-og-vatn/. Overvåkningen av Hengsvatn SØF har påvist relativt høye konsentrasjoner av bly, kobber, sink og antimon innad i feltet med en tendens til økning i kobber-, bly- og antimonkonsentrasjonen øverst i Brånebekken som drenerer bane 5 og bane 6, og en tendens til økning av bly- og kobberkonsentrasjoner i utløpet av Diplemyr (bane 14) fra 1999. Det ble derimot målt betydelig lavere konsentrasjoner lenger nedstrøms i Brånebekken, samt i Hengselva som drenerer Diplemyr. Forsvarsbygg futura gjennomførte detaljert kartlegging for å finne årsaken til den økte utlekkingen samt laget en miljøteknisk beskrivelse med forslag til tiltak mot utlekking [5]. Etter et forprosjekt utarbeidet av Forsvarsbygg utvikling ([6]) ble tiltaksløsninger skissert i 2013 og gjennomført i 2014. Arbeidene bestod av utsortering av stor stein for å hindre fragmentering av ammunisjon, samt tildekking med egnede masser i blenderinger og målområder på alle tre banene. Det ble i tillegg ledet bort vann fra målområder og blenderinger på bane 5 og 6. Ny blendering ble lagd på bane 5 for å hindre skyting direkte i bekken. Videre ble ny standplass anlagt for skyting på kortere hold på bane 14, samt oppskutt myr ble tildekket med ren torv. Forsvarsbygg gjennomførte i perioden 2006-2008 en utvidet overvåking der sprengstoff og hvitt fosfor ble analysert i alle prøvepunktene foruten referansene uten at disse stoffene ble påvist i vannprøvene [2]. I tillegg var den vanlige overvåkingen utvidet med analyse av metallene kadmium, nikkel, krom, arsen, aluminium, jern og mangan. Disse metallene lå i tilstandsklasse I (meget god) og II (god) i alle vannprøver [4]. 6. AREALBRUKSKONFLIKTER Mulige arealbrukskonflikter diskuteres når alle fagrapporter er utarbeidet og ses i sammenheng med bruken av feltet. Generelt gjelder følgende nødvendige aktsomhet ifm forurenset grunn: Ingen bør oppholde seg over tid på skytebaner og nedslagsområder utover ved skytetrening og prøvetaking. Dette gjelder både militære og sivile personer av hensyn til å redusere eksponeringen for forurensningene som kan finnes på området. Arealer med grunnforurensning er ikke egnet sted for barn. Ved graving eller andre inngrep i masser på skytebanene (spesielt håndvåpenbaner), skal arealet håndteres som antatt forurenset grunn. Innen skytefeltets grenser bør det vises generell aktsomhet ved tiltak i grunnen. Det kan forekomme uregistrerte arealer med forurenset grunn. Dersom en påtreffer forurensning i grunn skal tiltaket straks stanses. Hvitt fosfor kan frigjøres ved graving. Ved graving eller andre inngrep i baner eller områder hvor hvitt fosfor har vært brukt, må det gjennomføres en egen risikovurdering i forkant. Tiltak for å unngå spredning og tiltak for å unngå eksponering av mennesker og dyr, må iverksettes før gravingen starter. Arealet håndteres som antatt forurenset grunn. 6

7. REFERANSER [1] Bioforsk 2014. Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Program Tungmetallovervåkning 2013. MO-Viken. Futura rapport 2014/561. Bioforsk rapport 9(69) 2014 [2] Forsvarsbygg/Sweco. Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvings-felt. Sluttrapport. Program Grunnforurensning 2006-2008. Rapp.nr 152030-4. Des 2009 [3] Miljødirektoratet. Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn - veileder. TA 2553. 2009 [4] SFT 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT, Veiledning 97:04 [5] Forsvarsbygg futura 2013. Hengsvatn SØF miljøteknisk beskrivelse og forslag til tiltak mot utlekking. Futura rapport 2013/414 [6] Forsvarsbygg utvikling 2013. Forprosjekt Hengsvatn redusere utlekking av metaller. [7] Forsvarsbygg futura miljø 2006. Befaringsrapport for Hengsvatn skyte- og øvingsfelt, rapport etter befaring 3.7.2003 og 13.7.2006. [8] Forsvarsbygg, Asplan Viak og Miljøfaglig Utredning, 2003. Biologisk mangfold i Hengsvatn skyte- og øvingsfelt, Kongsberg (Bu) og Notodden (Te). BM-rapport nr. 30-2003. [9] Akvaplan-niva AS og Forsvarsbygg futura 2010. Kartlegging av hvitt fosfor, sprengstoff og metaller i fisk og sediment i Hengsvann skyte- og øvingsfelt, Kongsberg kommune 2009 [10] Forsvarets forskningsinstitutt 2011. Undersøkelse av ammunisjonsrelatert forurensing ved Hengsvann skyte- og øvingsfelt. FFi-rapport 2011/00758. 7

8