Bruk av historiske data og nedskalerte klimamodeller i planlegging og drift av urbane vannsystemer for fremtiden

Like dokumenter
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Tone Merete Muthanna, NTNU

Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt

Kommuneplankonferansen 19

Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

BINGO Bringing INnovation to ongoing water management a better future under climate change

ERFARINGER MED KLIMATILPASNING I BERGEN KOMMUNE. Klimatilpasningsverksted i Haugesund Per Vikse klimaseksjonen

Overvasshandtering - viktig del av arealplanlegginga

Péter Bakonyi VITUKI

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra

Hva mener folk om vindkraft? Resultat fra tre forskningsprosjekt

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

Flomnivåer er beregnet for forskjellige gjentaksintervaller og er presentert i tabellen nedenfor:

Norges vassdrags- og energidirektorat

Model Description. Portfolio Performance

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Velkommen til fagdag på Svartediket

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Forslag til. KMB-prosjekt vedr. miljøvennlig nettregulering

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

Downscaling for impact studies

Avslutning og vegen videre

TriCOM XL / L. Energy. Endurance. Performance.

NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA

KUNNSKAPSBYGGING, ERFARINGSOVERFØRING OG LÆRING. NÆRING FOR LÆRING 27. November 2013 Bodil Sophia Krohn

The effects of change in climate and irrigation practice on the water resources in Kizilirmak River Basin, Turkey.

Modelldrevet risikoanalyse med CORAS

Satellite Stereo Imagery. Synthetic Aperture Radar. Johnson et al., Geosphere (2014)

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Status august Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin

Q2 Results July 17, Hans Stråberg President and CEO. Fredrik Rystedt CFO

The Research Council of Norway, grants and levels of research

Dok.dato: IPCC Special Report on "Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation" (SREX

Marin Prosjektering. IMT linjevalg 2012

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Engaging Stakeholders in Sediment Management Examples from the United States

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år

IPCC, From emissions to climate change

Jørn Kristiansen MET Norway.

Kartlegging av stikkrenner hos Jernbaneverket

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Katla Field Metocean Design Basis TNE MTO PTM MGE RA 55

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

SRP s 4th Nordic Awards Methodology 2018

Fremtidens overvannsløsninger forskning og realisering i Klima 2050

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Gaute Langeland September 2016

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

EFPIA Disclosure Code - Kort introduksjon og spørsmål til implementering

Astro Calendar '99 v 1.08 by Yasuji Yamanaka

Cyberspace og implikasjoner for sikkerhet

Innovasjon gjennom Horizon 2020

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

Ny metode for estimering av ekstrem arealnedbør i Norge

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation

Flom Fare og Aktsomhet. Ivar Olaf Peereboom, NVE Section Geoinformation

HVILKE ENDRINGER KAN BRANSJEN FORVENTE SEG FREMOVER SETT FRA ET BRUKERPERSPEKTIV CHRISTIAN HEIBERG, EXECUTIVE DIRECTOR CBRE AS NORSK EIENDOM

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Astro Calendar 2001 v 1.03 by Yasuji Yamanaka

Method validation for NO (10 ppm to 1000 ppm) in nitrogen using the Fischer Rosemount chemiluminescence analyser NOMPUMELELO LESHABANE

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

ESTABLISHING A EUROPEAN HIGH POWER CHARGING NETWORK JAN HAUGEN IHLE, REGIONSDIREKTØR NORTHERN EUROPE, IONITY. IONITY Präsentation October 2018

Emneevaluering GEOV272 V17

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Csilla Farkas Johannes Deelstra Per Stålnacke

Vannforvaltning og klimatilpasning

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Naturdata Nordområdene

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Dok.dato: Dok.dato: Dok.dato:

Eksamensoppgave i GEOG Befolkning, miljø og ressurser

Transkript:

Bruk av historiske data og nedskalerte klimamodeller i planlegging og drift av urbane vannsystemer for fremtiden Metoder og eksempler fra EU-prosjektet BINGO Erle Kristvik Stipendiat Institutt for vann- og miljøteknikk NTNU

Bringing INnovation to ongoing Water Management Funded by Horizon 2020 Coordinated by LNEC - Portugal www.projectbingo.eu WP1 Coordination Providing practical knowledge and tools to end users, water managers and decisionmakers to better cope with all climate projections, including droughts and floods. WP3 Analysis of the water cycle WP2 Climate predictions and downscaling WP4 Impacts of extreme weather events Germany Wupper River Basin The Netherlands The Veluwe Norway Bergen BINGO Research Sites WP5 Risk treatment and adaptation strategies WP7 Dissemination and exploitation WP6 Excellence and actionable research Portugal Tagus Spain Badalona Cyprus Troodos Mountains The BINGO project has received funding from the European Union's Horizon 2020 Research and Innovation programme, under the Grant Agreement number 641739.

3

Overvannshåndtering for fremtiden 20% 10% (Lindholm, 2012) 4

Dimensjonering av rør Hva gjør vi i dag: Norsk klimaservicesenter: 40% påslag nedbørshendelser < 3t NOU anbefaler gjentaksintervall på 5,10,20 eller 50 avhengig av konsekvenser (20 i vanlig sentrumsbebyggelse) Hva skal vi gjøre i fremtiden? Ingen fasit på det, dessverre, men noen eksempler som peker ut en prioritering Vi har mye data som vi kan lære mye av med bedre analyse 5

Data Analysis Risvollan Station Stationary vs. Non-stationary FFA

Is Anthropogenic climate change significant enough to abandon stationary models for non-stationary flood frequency analysis models?

1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 DATA Analysis Minute Daily Monthly Annual Methods Applied Mann-Kendall Test F- Test T- Test Gurbbs Test 60 50 40 30 20 10 0 Feb.01 Feb. 02 Feb.03 Feb.04 Feb. 05 Feb. 06 Feb. 07 Feb. 08 Feb. 09 Feb. 10 Feb. 11 Feb.12 Feb.13 Feb. 14 Feb. 15 Feb.16 Feb. 17 Feb. 18 Feb. 19 Feb. 20 Feb. 21 Feb. 22 Feb. 23 Feb. 24 Feb. 25 Feb. 26 Feb. 27 Feb.28 Feb. 29 8

Precp. Data 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Annual Data Year Findings Coefficient of Variation (COV) 0.17 Mann-Kendall Statistics (S) 0 Confidence Factor (CF) 49.2% Status of Trend Stable

Month COV S CF Status of Trend January 0.74-25 68.1% NSS February 0.58-2 50.8% Stable March 0.67 34 74.1% NSS April 0.71 32 72.8% NSS May 0.36-82 94.5% Presumably Decreasing June 0.38 37 76.0% NSS July 0.50 30 71.5% NSS August 0.52 30 71.5% NSS September 0.70 65 89.6% NSS October 0.42-3 51.6% Stable November 0.78-6 53.9% Stable December 0.60-42 78.9% NSS NSS = Not statistical significant

1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 30,00 20,00 10,00 0,00 Maximum Precipitation for Different Durations 1 min 2 min 3 min 5 min 60,00 40,00 20,00 0,00 10 min 15 min 20 min 30 min 100,00 50,00 0,00 400,00 300,00 200,00 100,00 0,00 45 min 60 min 90 min 120 min 180 min 360 min 720 min 1440 min

Duration (min) COV S CF Status of Trend 1 0.44 26 68.8 % NNS 2 0.51 63 88.9 % NNS 3 0.55 77 93.3 % Presumably Increasing 5 0.52 79 93.8 % Presumably Increasing 10 0.47 74 92.5 % Presumably Increasing 15 0.44 64 89.2 % NNS 20 0.42 60 87.7 % NNS 30 0.41 56 86.0 % NNS 45 0.39 63 88.9 % NNS 60 0.39 81 94.3 % Presumably Increasing 90 0.34 80 94.0 % Presumably Increasing 120 0.3 72 91.9 % Presumably Increasing 180 0.27 92 96.4 % Increasing 360 0.26 109 98.4 % Increasing 720 0.35 80 94.0 % Presumably Increasing 1440 0.52 86 95.3 % Increasing NSS = Not statistical significant

Data Analysis Risvollan Station Stationary vs. Non-stationary FFA

15

16

Reconstruction of the Alna River flows Data Discharge (stations) Alna (2010 2015; Oslo VAV) Vestli (1984 2015; NVE) Precipitation (stations) 12 stations (inside Alna catchment) Mostly new (2014 2015) Vestli (1974 2014; met.no) High spatial variability Annual precipitation (09.2014 08.2015) 18

19

Reconstruction of the Alna River flows Hydrologic modelling (method) Inductive data-based mechanistic models a) Rainfall Runoff Q c P P P e e A t t 1 t 1 p t p 1 t 1 q t q b) Runoff Runoff Q A c Q V Q V Q V eˆ eˆ e t t 1 t 1 p p 1 t 1 q t q t where: t - time, P - precipitation, & - coefficients, q & p - orders (autoregressive & moving average components), & e - error terms, Q A - flow (Alna), Q V - flow (Vestli), Catchments Area (km 2 ) Elevation (m) Alna 64.29 30 438 Vestli 2.80 154 340 20

Reconstruction of the Alna River flows Hydrologic modelling (results) Overall evaluation a) Rainfall Runoff: 4182 models (Nash-Sutcliffe efficiency, NSE > 0.75) b) Runoff Runoff: Calibration (NSE > 0.832) Validation (NSE > 0.858) Flows of 2 nd Sept. 2015 21

22

Drivers in the system Hvordan kan en nedbørshendelse med mindre enn 20års gjentaksintervall resultere i en så stor flom? Ikke stasjonær tidsserie i flomserien Urbanisering! I slike tilfeller er flomveier viktige Exflood gresskledde swales, 23

Assessment of the capacity of the Culvert-Tunnel System The Kværnerbyen culvert-tunnel system Diverts Alna River from its natural course Length ~ 2331 m Steel lined tunnel (145 m) Buried culvert (446 m) Unlined blasted tunnel (1740 m) 24

B1 LT B2 C1 C2 C3 C4 C5 C6 C7 C8 C9 C10 C11 Assessment of the capacity of the Culvert-Tunnel System Modelling the culvert-tunnel system (results) Flow magnitudes that pressurize the culvert sections Culvert sections with limited capacity to carry the peak flow of 2 nd Sept. 2015 Runoff (m3/s) 40 45 50 65 82.2 92.9 101.5 25

Drivere i systemet Hvordan kan en nedbørshendelse med mindre enn 20års gjentaksintervall resultere i en så stor flom? Ikke stasjonær tidsserie i flomserien Urbanisering! I slike tilfeller er trygge flomveier viktige 26

Ekstreme hendelser trygge flomveier Hvilken informasjon trenger vi får å planlegge trygge flomveier? Nedskalerte klimamodeller? 27

Usikkerhet Type 1 Type 2 Type 3 Forklaring Usikkerhet knyttet til fremtidige utslipp Usikkerhet knyttet til utslippenes påvirkning på klimasystemet Usikkerhet knyttet til naturlig variasjon i klima Årsak Menneskelig atferd og beslutninger Epistemisk Epistemisk Løsning Bruk av scenarioer Modell ensemble: ulike modeller med ulike parameterinnstillinger Eksperiment ensemble: Ulike startbetingelser for modellen Ekström et al. 2015: An apppraisal of downscaling methods used in climate change research 28

Usikkerhet Fra utslipp til konsekvens: Lokalt klima 29

Usikkerhet (Wilby and Dessai, 2010) 30

Usikkerhet Usikkerhet GCM Nedskalering Konsekvens Økt usikkerhet Maurun, D. (2015). Uncertainty [Power Point Presentation]. http://indico.ictp.it/event/7585/session/2/contribution/10/material/slides/ 31

Usikkerhet Usikkerhet Antakelser GCM Nedskalering Konsekvens Økt usikkerhet Redusert usikkerhet Maurun, D. (2015). Uncertainty [Power Point Presentation]. http://indico.ictp.it/event/7585/session/2/contribution/10/material/slides/ 32

Ekstreme hendelser trygge flomveier Følger av ekstreme nedbørshendelser: - Helse, miljø, sikkerhet, kontinuitet i VA-tjenester, omdømme, økonomi for kommune og privatpersoner (forsikringer) Arbeid med risiko og beredskap Risiko = sannsynlighet «X» konsekvens 33

34 Risk management process (IS0 3100:2009)

Hvordan bruke klimaprojeksjoner Predict then act Robust decions Climate informed decisions Select strategies based on climate change impact studies Fully dependent on senarios Top-down approach Select strategies based on vulnerability assessment A robust adaptation functions acceptably well under all future scenarios and risks Bottom-up approach Link bottom-up vulnerability analyses with climate projections Use climate information for risk prioritaztion, rather than risk identification 35

Oppsummering Dimensjonering av flomveier for ekstremhendelser Dimensjonere rør for den daglige driften Risikoanayse (sansynlighet og konsekvens) viktig i valg av dimensjoneringsgrunnlag Sammenhengende flomveier, ikke bare ut av egen tomt/prosjekt 36

Tusen takk for oppmerksomheten! Spørsmål / innspill? Ta gjerne kontakt erle.kristvik@ntnu.com www.projectbingo.eu